Altså.. Nå tok vi opp dette med absurde rasismeanklager så sent som i går i forbindelse med den nye annonsekampanjen til jeansprodusenten ‘American eagle’. Men så skulle det jaggu vise seg at galskapen har blitt tatt til et helt nytt nivå i løpet av det snaue døgnet som er gått siden den gang. På disse skarve 24 timene, har nemlig også Mumidalen rukket å bli rammet av rasismesensuren!..

Sent i går kveld ble det nemlig forkynt for verden at også ‘Mumidalen’ har sin angivelige rasistiske krenkelse i sin midte; Nemlig ‘Stinky’. Og dermed gikk det selvsagt etter oppskriften i det en eller annen forkvaklet tulling får vridd en rasismekrenkelse ut av ett eller annet; Den angivelige krenkelsen fjernes, no questions asked, hvilket igjen etterlater meg i harnisk.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I tilfellet ‘Stinky’ vil dette i praksis si at denne figuren, som opphavskvinnen Tove Jansson bragte til liv allerede i 1954, og dermed er hennes aller første karakter, er fjernet fra en pågående mumiutstilling i New-York. Direktøren i selskapet «Moomin Characters», Roleff Kråkstrøm, forklarer sensuren med at karakteren ble fjernet pga at en av bidragsyterne til det som må være utstillingsokalet altså fikk for seg at figuren er rasistisk. Kråkstrøms personlige mening i sakens anledning fremgår vel i grunnen klart som dagen med følgende kommentar;

« – Så vidt vi vet er det første gang noen har oppfattet «Stinky» som rasistisk i løpet av Mummiseriens 80 års lange leve tid.»

Pressetalsmann for det respektive utstillingslokalet, som visstnok er et svært så fornemt bibliotek, Fritzi Bodenheimer, videreformidler så begrunnelsen for å fjerne ‘Stinky’ med følgende uttalelse;

«– Dette var en kuratorisk(!) avgjørelse for å skape et miljø der alle besøkende føler seg velkomne og lyttet til.» 

At det så skal vise seg at det faktisk finnes en mumiforsker, som selvsagt kommer på banen i forbindelse med dette her, syntes bare å komplettere galskapen. Vedkommende, som bærer navnet Sirke Happonen, kan så meddele at de faktisk har vært urolige for at ‘Stinky’ skulle rammes av rasismegalskapen. Men nå må det i all beskjedenhet sies at en trenger vel strengt tatt ingen doktorgrad i Mumiedalen for å skjønne hvor skoen trykker i dette anliggendet. Jeg, som ikke engang var nevneverdig begeistret for denne mumie-greia som barn, kunne faktisk gitt den nøyaktig samme begrunnelsen, helt gratis..

For i motsetning til meg, som ble nødt til å google ‘Stinky’, går jeg ut i fra at de fleste av dere kjenner til at det dreier seg om ‘skurken’ i Mumiedalen, og at denne er sort av farge. En trenger jo ikke noen kvantefysiker for å få dette forrykte regnestykket til å gå opp, for å si det sånn! De fleste av oss har jo sett såpass av denne typen idioti nå at vi umiddelbart værer lusa på gangen.

Og nettopp det at vi umiddelbart kan årsaksfeste noe så hinsides absurd, mener jeg sier mer enn noe annet at vi er pokka nødt til å få satt en stopper for galskapen. Å si at det nå har gått for vidt blir imidlertid feil, for det er hinsides å ha gått for vidt for lenge siden. Personlig vil jeg si det gikk for vidt allerede da det, inntil da, utelukkende utseendebeskrivende ordet ‘neger’ brått ble erklært tabu og underlagt et uskrevent lovforbud av strengeste sort, for så at Pippi Langstrømpes far sin negerkung-tittel ble rasisme-erklært og endret. I mellomtiden har vi jo opplevd at alt fra kjøttboller og lakrisfigurer til vinterkledde barn i iskremlogoer har falt for rasismesensuren, for ikke snakke om at det er blitt strengt forbudt å lage komedie med karakterer av andre etnisiteter enn den nord-europeiske.

Enhver fiktiv karakter- eller parodi hvis etnisitet med så mye som et minstemål av melanin i huden, er m.a.o strengt forbudt å skape. -Og her er det ikke bare de uskrevne lover som gjelder, for hva parodiske karakterer angår, blir selv det minste overtramp umiddelbart tilintetgjort av en sensur som ville fått selveste Vladimir Putin til å måpe. – Å spøke med fargede- og forsåvidt også asiater er tilsvarende den ‘forbrytelse’ som begås ved å plassere en vest-europeisk etnisitet i en flatterende setting.

Til denne ‘Stinky’ -krenkede og hans/hennes likemenn tar jeg meg så friheten til å poengtere følgende;

Skurkene i det aller største av tegneserieuniverset for barn, nemlig B-gjengen fra Disneys Andeby (må ikke forveksles med gjengen av samme navn som i sin tid herjet i den reelle byen, Oslo), er faktisk etnisk hvite, uten at verken jeg- eller noen annen av den respektive etnisitet på planeten noen sinne har blitt hørt ‘bitching about it’!

At fargede har blitt utsatt for urettmessigheter opp igjennom historien er greit nok, men det unnskylder på ingen måte det idiotiet som bedrives nå. For dette har ingen verdens ting med rasismebekjempelse å gjøre; Dette her har heller til hensikt at fargede selv skal få leve ut sin rasisme mot hvite under påskudd av antirasisme. For enhver forskjellsbehandling grunnet etnisitet er jo faktisk rasistisk. Når det så hyles opp med en gang en etnisk hvit fletter håret, eller hva det nå ellers er som kan dras tilbake til et påstått ‘sort’ opphav under flagget ‘cultural appropriation’, samtidig som deres egne problemfritt kan endre hår og utseende etter hva som i utgangspunktet har ‘hvitt’ opphav, så er dette alt annet enn anti-rasisme. Absolutt alt av skrevne- så vel som uskrevne regler der folk ikke er gitt å skulle operere under de samme spilleregler, øker kløften mellom ‘de’ og ‘oss’. For mitt vedkommende, er denne forskjellsbehandlingen, liksom disse oppdiktede krenkelsene såpass provoserende at det trigger en regelrett barnslig trass. Følgelig har det f.eks har vært anledninger der jeg har vært like ved å få håret flettet i hundrevis av fletter av pur trass, selv om jeg ikke syntes det er det minste flatterende for min nordiske hårtype.

– Og dette gjelder like forbannet disse ordene som fargede fritt kan kaste rundt seg left, right & center, mens de for oss med lysere fargetoner er pålagt referert til som ‘n-ordet’ og tilsvarende tåpligheter som er hjemmehørende i Harry Potter. Ikke sånn å forstå at det på noe som helst vis- eller i noen som helst sammenheng er OK med ‘name-calling’, for all del! Poenget er bare at det blir veldig splittende når den ene gruppen også i kreative sammenhenger, som f.eks sangtekster benytter ordet i annenhver setning, mens den andre så skal puttes i en gapestokk når de synger med.

Jeg er nemlig rimelig sikker på at den etnisk lysfargede befolkningen generelt ville vært langt lettere å engasjere i hht å bekjempe såkaldt white surpremacy dersom den etnisk relaterte forskjellsbehandlingen hadde blitt tilsvarende slått ned på fra begge sider.  Å vri ting til å bli rasistisk som i utgangspunktet ikke har noe med etnisitet å gjøre i det hele tatt er iallefall ingen tjent med, og nå er det vitterlig på tide å få satt ned foten, og ikke gi etter for slikt idioti.

Som de fleste sikkert har fått med seg, har den nylig lanserte reklamekampanjen for jeansmerket American-Eagle ført til en global eksplosjon av rasismebeskyldninger. Ordspillet som er gjort i hht at den engelske uttalen av ‘genes’ er den samme som ‘jeans’ blir til og med sammenlignet med nazi-propaganda, da modellens ‘genes’ ligger til grunn for at øyenfargen hennes- liksom olastoffet er blå.

Jeg mener.. 

Hæ!??..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Redaktørstyrte medier vs. meg og mine likemenn

For all del.. Den respektive reklamekampanjen, hvilket innkluderer filmen så vel som plakater, er så idiotisk som det er menneskelig mulig å oppdrive (-og det sier jo vitterlig sitt). Men like forbannet er ikke tåpelig synonymt med verken rasisme, nazisme eller facisme, for den saks skyld.

At rasisme, facisme, og alt hva som måtte føye seg inn i den kategorien av begreper er blant menneskehetens mest graverende idioti kan selvsagt på ingen som helst måte dras dithen at alt av menneskelig idioti og tåpeligheter dermed er typ rasistisk nazi-prioaganda.

Eller.. Ved nærmere ettertanke, så er det vel snarere så at det ikke kan dras dit med mindre man tilhører det berømmelige ‘krenkelsespolitiet’, som jo er kapable til å dra absolutt alt ut av alle proposjoner.

Jeg mener.. Når de f.eks klarte å få hermetiske kjøttboller, lakrishoder og en godt kledd tegneseriefigur som var logo til en iskremprodusent til å bli rasistisk, så finnes det ikke lenger noen grenser for hva de får vridd til noe rasistisk. Når det dernest renner på med folk som opptrer som om de har et negativt IQ-tall i form av at de fordømmer fremheving av ‘tradisjonelt hvitt skjønnhetsideal’ for så å lovprise ‘black beauty’ i avsnittet under, er galskapen atter igjen komplettert.

Følgelig føyer nok en episode av menneskelig dumhet seg inn i rekken av de som er så til de grader pinlig at man vil oppleve det fysisk smertefullt hver hang de dukker opp i minnet..

I det jeg er i ferd med å fullføre en artikkel i Dagbladet omhandlende presseetikk og forholdet mellom de såkalte redaktørstyrte og frie medier, slår det meg at utviklingen per i dag går i retning av at sistnevnte er i ferd med å ta over pressens ansvar i hht fritt å kunne granske, rapportere og stille spørsmålstegn ved styresmakter og maktelite. 

For mens utviklingen hva de redaktørstyrte medier angår går i retning av at de pålegges en stadig større grad av aktsomhet i hht sakene som omtales, er den gruppen jeg og mine likemenn blant Norges bloggere har vår tilhørighet i (fremdeles) ubundet av ‘vær varsom’ -plakater og meningsmonopol.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Prinsesse Pengesluk

I en ideell verden, ville en ha kunnet lest en avisartikkel eller sett en nyhetsreportasje i trygg forvissning om at den var saklig og nøytral/objektiv i sin utforming. Men, ironisk nok, må det vel være lov å si i en tid der alskens årsaker til å dekke saker og identifisering av personer skal gjøres rede for, så finnes det borderline nada slike opplysningspålegg i hht ilagte føringer i formuleringene som benyttes.

I utgangspunktet, leser en jo avisen og/eller klikker inn på nyhetsoverskriftene på nett uten å tenke noe over hvordan den respektive informasjonen er formulert.  Som regel er det ikke noe i teksten som gjør at en snapper opp de respektive føringer som er ilagt, da formålet er at mottakeren (altså deg og meg) sin oppfatning skal styres i en bestemt retning uten av de selv er klar over det. Man skal m.a.o forledes til å tro en har inntatt den respektive holdning/standpunkt på egen hånd ut i fra et nøytralt utgangspunkt.

Slike føringer står dermed i sterk kontrast til hvordan jeg og de andre som formidler i bloggformatet, hvor det iallefall burde fremkomme klart og tydelig hva som er objektiv redegjørelse av fakta- og hva som er utgivers oppfatninger, holdninger eller hypoteser, for den saks skyld. Vi ‘frie’ formidlere kjører m.a.o med full åpenhet i hht at vi har til hensikt å styre vårt publikum i en bestemt retning.

Videre er jo de redaktørstyrte mediene, som nevnt, bundet av denne såkalte ‘vær varsom -plakaten’, mens vi i ‘det fri’ kun har det generelle lovverket å forholde oss til i hht hva som kan publiseres. Og hva den ‘plakaten’ angår, er det sterke faktorer som drar i begge retninger:

Først må det påpekes at det er all grunn til å gå ut fra de beste hensikter ligger til grunn for opprettelsen av disse retningslinjene. Når alt av medier får ture frem akkurat som de vil, blir det fort til at de skriver hva som helst som vil føre til at de selger mer. Om en tar for seg pressen i land som Tyskland, Storbritania og USA, er det ikke grenser for hvor langt de kan gå, både i hht forstyrrelser av privatlivets fred, og hvilke løgnhistorier som kan serveres. Og dette har også blitt et problem på sosiale medier, -hvilke også har tilhørighet blant oss frie medier. Om så de redaktørstyrte mediene bedriver skjulte føringer i storstilt skala, kan vi i Norge i det minste stole på at det som formidles ikke er oppspinn fra ende til annen. Følgelig ville en historie typ “Kronprins Haakon fersket på kokainparty med Marius, og mister arveretten til tronen” passert med flying colors i Tyskland, mens det ikke hadde hatt en snøballs sjanse i helvete til å nå ut i bladhyllene her til lands. – Men like forbannet er det altså tilnærmet fritt frem på SoMe.

Sett fra denne siden, lyder et kontrollorgan for å hindre fake news å nå ut til publikum som en storartet ide.

MEN..

Så er det nå en gang slik at rene referater av hendelser i det store og hele utgjør en begrenset del av nyhetsformidlingen. Etter å ha fått vite hva som har skjedd, føler så spørsmålet om hvordan en skal forholde seg til dette her, hvilket bringer oss tilbake til dette med føringer som vi var inne på tidligere. Problemet i dette anliggendet, er nemlig at man har en lei tendens til å blande kortene i hht hva som er ren faktaformidling- og hva som er ens sterke oppfatning, slik at også denne blir fremlagt som en objektiv sannhet. Dermed vil et slikt sensurorgan fort få en særs ufyselig tilleggsfunksjon som meningsmonopol.

Dette problemet blir svært så tydelig om vi går tilbake til pandemien. Uansett hvor man står i hht det som ble formidlet- og ikke minst i forbindelse med hvordan dette utbruddet best skulle håndteres, så ble konseptet sannhets/meningsmonopol tatt til et helt nytt nivå. – Nå snakker jeg selvsagt ikke om alternative sannheter a-la at det ikke fantes noe virus, og den slags, men kun det som ble ytret med de oppgitte fakta som utgangspunkt. – Hvilket i praksis vil si prosentandelen alvorlig syke og døde ut i fra det totale antall registrerte smittetilfeller.

I motsetning til hva majoriteten hadde fått det fore, var ikke nødvendigheten av å gjennomføre de mest inngripende tiltak siden krigen en udiskutabel sannhet. De var ene og alene basert på en formening om at den andelen som ble alvorlig syke var høy nok til at de respektive tiltakene var en absolutt nødvendighet. Dermed ble det å trekke motsatt slutning ut i fra de eksakt samme dataopplysningene sablet ned som konspirasjonsteorier, feilinnformasjon og svada fra Facebook-leger.

Knapt noen evnet å holde hodet såpass kaldt at de evnet å se at en vitterlig ikke behøver noen medisinsk ekspertise for å sette to tall opp imot hverandre; Antall registrerte smittetilfeller totalt vs. antall alvorlig syke/døde, for så å finne ut hva det respektive forholdet tilsier i prosent, hvorav en så har de kalde fakta i hht risikoen for å bli alvorlig syk ved smitte. Tilsvarende opererte man med de samme fakta som dro i motsatt retning; Altså de økonomiske og helserelaterte skadene som kom som følge av lock-down. Dermed er det en ren katastrofe at de som tok til orde for oppfatningen at den respektive andelen med alvorlig sykdom IKKE var tilstrekkelig til at smittevernstiltakene ble gjennomført ikke ble respektert, og derav sensurert over en lav sko i et fritt demokrati.

Det som gjør nettopp pandemiårene interessante i denne sammenhengen, var at her ble samme policy også gjennomført i vaskeekte diktatur-stil også på sosiale medier. Dermed har vi så et konkret eksempel på at et kontrollorgan for å sikre korrektheten i de opplysninger som legges ut, i gitte tilfeller vil bli et organ som utfører meningsmonopol i praksis.

Så hvem skal i såfall få avgjøre hvilke meninger og oppfatninger som skal tillates i hht de respektive anliggende??

Hva så om det som avstedkommer det respektive meningsmonopol viser seg å være gal måte å gripe an saken? – Hvilket scenario med et slikt organ vil øke i sannsynlighet, da de opplysninger som drar i den andre retningen vil bli sensurert! I etterkant av pandemien, fremkommer det jo til stadighet nye faktorer som peker i retning av at man tapte mer på gjennomføringen av koronatiltakene enn man vant. Ergo kan man også trygt trekke den konklusjonen at så også vil skje i fremtiden..

Prinsesse Ingrid Alexandra har offisielt føyd seg inn i rekken av kongefamiliens medlemmer som irriterer- og provoserer meg til spasmeanfall gjennom det Australiaoppholdet hun nå har tatt fatt på. Og systemet som tillater den ekstreme forfordelingen som en blir til del ved å fødes inn i denne spesifikke familien irriterer og provoserer meg enda mer. 

Når bare sikkerhetsoppbudet er anslått å koste rundt 18,7 millioner kr. fordi hun på død og liv skal til Australia for å foreta et studie som hun kunne foretatt i eget kongerike, så gir det en særs ekkel følelse i munnen når en ser det i lys av en rekke andre samfunnsfaktorer..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I hvilken grad skal den dama tillates å forgifte samfunnet?

Dette Australiaoppholdet koker rett og slett ned til at jeg ikke skjønner hvordan disse pengene bare kan innvilges sånn helt uten videre, mens alt annet (les; hva som gjelder liv og helse for alle oss andre) må holdes innenfor oppsatt budsjett. At prinsessen får foreta dette treårige studiet, som hun like gjerne kunne foretatt her til lands, på motsatt side av kloden, med alt hva dette innebærer i millioner av kroner, mens ‘vanlige’ borgere glatt nektes sånt som f.eks muligheten til å redde livet gjennom kreftbehandling i utlandet fordi en kostnad på typ en mill. ansees for mye forlangt for en mulighet som ikke er fastslått 100% sikker, gjør meg rett og slett kvalm.

Forøvrig, er det jo, som nevnt, ei heller snakk om å kunne overskride noe budsjett for å unngå sykehusnedleggelser, utdanne flere sykepleiere, gi våre eldste det siste kapitlet i livet de vitterlig fortjener, eller forhindre at gamle skolebygninger ramler sammen i hodet på både elever og lærere, for den saks skyld. Men for de som måtte slumpe til å fødes inn i denne ene familien, er det tydeligvis svært lite- til overhodet ingen begrensninger i hht overskridelser av budsjetterte midler og den slags.

Når det så gjøres et poeng ut av at slottet vil stå for de utgifter som overgår kr. 500.000,- blir det vitterlig ikke noe bedre av den grunn. Først og fremst fordi dette etter alle solemerker ikke innkluderer sikkerhetskostnadene som avstedkommer dette her. – Sikkerhetskostnader som selvsagt tas til et helt nytt nivå ved at disse her selvsagt ikke bare kan dra hjem fra jobb etter endt skift når de må runde halve planeten for å komme seg til de respektive hjem.

Dessuten er kongehuset allerede i utgangspunktet budsjettert til 316,8 millioner kroner. Følgelig innebærer dette en durabelig årslønn til disse menneskene på toppen av alt av nedarvede verdier og kongelige privilegier. Ikke sånn å forstå at jeg har satt meg inn i sånt som reisekostnader og hva en må ut med for å holde et standsmessig middagsselskap på slottet i disse dager, men det anser jeg heller ikke nødvendig for å kunne slå fast at det blir forbannet mye mat bare en legger en 4-5 mill på bordet, liksom en får fartet en hel del, -og det på første klasse, for 50 mill. – Og ihvertfall når vertskapet står for kost og losji! Uansett hvordan jeg vrir og vrenger på dette her, burde den så alt for høye summen som allerede er budsjettert til å holde den familien i drift fint kunne dekke både rubb, rake og mere til i hht arvingens samfunnsfagstudie ‘down under’.

Dernest kan en jo trygt si at jeg så langt i fra ble noe mildere stemt ved at denne kongelige snørrungen opptrer så ‘entitled’, -eller berettiget, som er det beste jeg kommer opp med på norsk, at hun ikke gidder å svare på et eneste spørsmål fra den norske rikspressen. At de hadde tatt turen ens ærend for å dekke arveprinsessens ankomst for det folk som faktisk betaler både dette Australiaoppholdet og den generelle luksustilværelsen hun nyter, var henne tydeligvis knekende likegyldig. Hun kunne da virkelig ikke ta seg tid til å besvare et par spørsmål under innlosjeringen, for undervisningen starter jo opp allerede i august, må vite!..

Paralellt med bestrebelsene med å få fjernet trusselen fra de famøse Epstein-filene, holder USAs katastrofe av en president, Donald Trump, det gående med disse tollsatsene som har ligget som et bakteppe over presidentskapet så langt. Etter x-antsll utsettelser, skal de angivelig tre i kraft fra 1. august, hvorav det dermed forhandles for fullt med verdens nasjoner. 

I den anledning er det kjent at EU har inngått en avtale på 15%, mot at det ikke ilegges noe som helst andre veien. Hva Norge angår, pågår forhandlingene i skrivende stund, -og jeg håper for guds skyld at de benytter den muligheten vår økonomi kombinert med lite eksport til USA gir oss til å sette hardt mot hardt.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vil hun redde Trump for å redde seg selv?

Mens næringsminister Cecilie Myrseth mener det er for tidlig å si hva utkommet av de respektive samtalene som nå foregår mellom Norge og USA vil bli, tror sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets vi vil ende opp med noe tilsvarende den som er inngått med EU. En avtale Andreassen anser positiv for verdensøkonomien.

Hvilke følger ditt og datt måtte ha for den globale økonomien, vet jeg borderline ingenting om, så den ballen gjør jeg best i bare å legge død, og gå ut i fra at den nevnte økonomen treffer greit med sine antagelser. Samtidig kommer vi heller ikke utenom at jeg allikevel er cocky nok til å ha gjort meg opp en formening om hva Norge bør gjøre i dette anliggendet:

AS Norge går så det dundrer. I tillegg til de gjengse trilliarder som flommer inn i statskassen, er det ikke til å benekte at vi også er blant de nasjoner som profitterer aller mest på de pågående kriger i hhv Ukraina og Midtøsten. Når vi samtidig kan legge til at vi eksporterer minimalt til USA i forhold til andre nasjoner rundt om i verden, vil en eventuell handelsblokkering med landet ha fint lite å si her på berget.

På bakgrunn av dette, mener jeg vi har en gylden mulighet til å markere oss ved å sette hardt mot hardt: Enten kjører vi like tollsatser begge veier, eller så stanser vi bare eksporten. – Enkelt og greit. Om Trump og co så skulle velge å svare med samme mynt, så kan vi importere de respektive varer annetstedsfra, med den følge at USA vil tape alt av salgsinntekter fra Norge. Ergo skulle all logikk tilsi at vi vil gå seirende ut av den bruduljen med flying colors. Ikke sånn å forstå at det ikke vil ha det minste negative utkomme for Norge, for all del! Poenget mitt er imidlertid at den negativen er verdt det vi vil få ut av å få markert oss skikkelig ovenfor Trump og hans administrasjon.

Dessuten vil det hele etter alle solemerker kun vare i de snaue 3 ½ år som gjenstår til de forhåpentligvis får innsatt en reell president ‘over there’. Og dersom det verste skulle skje, altså at Trump-administrasjonen skulle motsette seg å gi fra seg makten, vil USA uansett være en så gjennomført herpet nasjon at det i realiteten ikke kan være stort å hente derfra uansett.

Men for all del.. Min økonomiske ‘ekspertise’ strekker seg som sagt ikke lenger enn til et par år med sos.øk på videregående, så det kan selvsagt meget vel være faktorer involvert som jeg ikke er klar over. Jeg har m.a.o kun reflektert over dette her med utgangspunkt i de opplysninger som er gjort kjent gjennom nyhetene, hvorav jeg har trukket mine hypotetiske konklusjoner basert på ren, skjær logikk. Like forbannet mener jeg dog at vi eventuelt bør benytte eventuelle muligheter som måtte by seg til å stå i mot den mannen og hans destruktivitet, for med det å markere at vi ikke gidder å bøye av for ‘crappet’ hans.

En del av dere fikk sikkert med dere at det ble reflektert rundt USAs president Donald Trump og de berømmelige Epstein-filene han nekter å få åpnet for offentlighetens innsyn. 

Som i enhver sammenheng den nå avdøde seksualforbryteren, Jeffrey Epstein, blir bragt på bane, følger hans trofaste støttespiller, Ghislaine Maxwell, med i samme åndedrag. I går ble hun imidlertid viet sin plass pga at hun har tilbudt seg å vitne i Senatet, hvilket virkelig vil bli en brannfakkel dersom hun virkelig går for å legge alle kort på bordet. Maxwell kan m.a.o felle Trump. Det jeg imidlertid ikke tok med i beregningen, var at hun også kan bli den som redder ham.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det viser seg nemlig at Trump-administrasjonen får besøke den trafficing-dømte kvinnen i fengsel!

I gårsdagens innlegg, ble det tatt opp hvordan Maxwell nå bør våkes over med argusøyne pga at de opplysninger hun sitter inne med er så til de grader graverende. Det er derfor en betydelig sannsynlighet for at hun vil bli forsøkt tatt av dage dersom hun tenker å gå ut med alt. – Og den som etter alle solemerker både har mest å tape OG er mektig nok til å få gjennomført noe slikt, er jo nettopp Donald Trump. Etter alle de hårreisende stunt den mannen har foretatt seg i løpet av hans tid i politikken, anser jeg det også trygt å kunne slå fast at han vil ha det minste skrupler for å gjøre det som gjøres må for å redde seg selv. – Selv drap.

MEN..

Oppe i dette her, er vi faktisk nødt til å ta med i beregningen at Ghislaine Maxwell så langt i fra er noen stakkars pike som ble lurt og manipulert inn i elendigheten av en kynisk, manipulerende og domminerende mann. Ghislaine Maxwell var snarere skipperen på skuta. I følge de overlevende som har gått ut å vitnet mot de to, var Maxwell den de fryktet mest. Nå har det vel aldri blitt helt klarlagt hvorfor hun drev og ‘vervet’ inn de respektive ungjentene, men slik jeg ser det, har ikke dette motivet nevneverdig relevans. Det en vet, er at hun lot til å ha siste ord i relasjonen med Epstein, og at hun derav er en kynisk faen i vel så stor grad som sin partner in crime.

UT i fra dette, anser jeg det trygt å kunne slå fast at Ghislaine Maxwell verken vil si eller gjøre en dritt uten at det er noe å tjene på det. Og per i dag, vil den fortjenesten dreie seg om å få avkortet mest mulig av den 20 år lange fengselsstraffen hun soner.

Herav blir det dermed et spørsmål hvem som kommer med det beste tilbudet; De som ønsker å få stilt Trump til ansvar, -eller presidenten selv..

For dersom Trump får muligheten, enten selv- eller via noe sånt som justisministeren, e.l til å komme på tomannshånd med Maxwell, er det nemlig overveiende sannsynlig at hun vil få følgende tilbud;

Benekt alt av injurierende påstander og mistanker om Trump, for så at hun blir belønnet med en benådning i det presidentperioden går mot slutten. Får Maxwell dette tilbudet av Trump uten at myndighetene faktisk legger frem noe enda bedre, så tilsier alt fra hennes ‘merittliste’ at hun tar det imot med begge hender.

Dermed har vi et plausibelt scenario der man altså står ovenfor valget mellom pest og kolera i hht hvem en skal frigi fra de mest gyslige av forbrytelser..

Den viden kjente giftsprederen Sophie-Elise Isachsen slår til igjen.. 

Denne gang er det klesmerket hun lanserte som et miljøvennlig og bærekraftig alternativ med brask og bram tidligere i sommer som viser seg å inneholde de så langt i fra miljøvennlige matrialene polyester og polyamid, som formelig spyr ut mikroplast ved vask. Mikroplast som, selvsagt, ender opp i havet. 

Det eneste spørsmålet i den anledning, er hva som blir det neste.. 

Ivaretar barns digitale rettigheter faktisk sikkerheten deres?

Gullbarbier, flashing av kokain, fronting av alt som finnes av kosmetiske operasjoner og inngrep, nakenbading, røyking og drikking i avstengt svømmehall, bare sånn for å nevne noe. Og nå altså ren, skjær løgn ang. materialene som benyttes i det nylanserte klesmerket..

Dama er kort fortalt helt oppe og nikker med Andrew og Tristan Tate hva giftige influencere angår. Allikevel får hun egne TV-programmer, podcaster og en tilnærmet ubegrenset PR og pressedekning. Hva faen er greia? Hvorfor i himmelens navn gir samfunnet folk som dette her den berømmelsen som muliggjør den negative innvirkningen de har på samfunnet!?

Det må da finnes andre, som ikke minst er langt mer kvalifiserte, som TV2 kan caste i TV-produksjoner som Bloggerne, Girls of Oslo, etc? Greit nok at det dreier seg om TV for dummies, men allikevel..

– Og hva med pressen!? Her kjører de denne ‘vær varsom’-plakaten sin hinsides all fornuft, hvor det knapt utgis en artikkel der mennesker omtales hvor det ikke er vedlagt detaljerte forklaringer på hvorfor de velger å navngi den og den; Hvorfor har Se og hør valgt å identifisere Marius? – Hvorfor velger TV2 å navngi Jakob og Gjert Ingebrigtsen? Jeg var faktisk overrasket over at en samlet norsk presse ikke kom ut med tilsvarende utredninger om hvorfor de valgte å navngi Jan Helge Andersen i Baneheiasaken, men hva det å fremme folk som er regelrett skadelige for publikum, har de tydeligvis ingen skrupler i forhold til.

Jeg er altså så dritt lei dette ufolignende oppsynet til Sophie-Elise.. Under normale omstendigheter er jeg en svoren tilhenger av å unngå irritasjon ved å slå av- eller bla over. Problemet er bare at det er klin, fette umulig å ‘slå av’ dette kvinnemennesket da hun dukker opp overalt! Hvorfor i helvete løftes slike regelrette giftbomber frem når enhver noenlunde oppegående borger får brekningsfornemmelser av absolutt alt hun og hennes like står for? Når sant skal sies, burde hun heller vært innlosjert i forsvaret som det masseødeleggelsesvåpnet hun er! Send henne inn bak fiendens linjer, så vil hun ha forgiftet hele forbannede okupasjonsmakten innen måneden var omme!

I forbindelse med etterforskningen av den nå avdøde finansmannen og seksualforbryteren, Jeffery Epstein, ble det satt opp en liste over omgangskretsen hans. Hvilket vil si den omgangskretsen som frekventerte eiendommene hvor det foregikk et systematisk seksuelt misbruk av mindreårige. USAs president, Donald Trump, som beviselig kjente Epstein godt, kjemper i skrivende stund med nebb og klør for at denne listen og annet materiale fra den respektive etterforskningen åpnes for offentlighetens innsyn. 

Vi har imidlertid nådd det punkt hvor det ikke lenger er et spørsmål OM Trump er innkludert i dette materialet, men snarere hvorvidt han også vil kunne klare å ri av denne stormen..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Intet mindre enn avskyelig 

Hadde dette anliggendet med USAs president, Donald Trumps relasjon til den (mildt sagt) skandaliserte finansmannen, Jeffrey Epstein, blitt bragt på bane et drøyt halvår ut i hans første presidentskap i 2017, ville jeg vært skråsikker på at det ville bli hans bane. Den gang hvor jeg, som det naive fjols jeg var, fremdeles dro mine slutninger ut i fra ren logikk, sunn fornuft og de regler som gjelder for demokratiske nasjoner, ville jeg ansett det umulig for ham å kunne bli sittende selv om de respektive filene forble avskåret fra offentlig innsyn. 2017-versjonen av ‘selv’ ville simpelthen gått ut i fra det faktum at en strengt tatt ikke trenger noen frigjøring av disse filene for å være på det rene med at den godeste mr.President, liksom en viss britisk prins jeg antar er viden kjent for samtlige, frekventerte disse godsene fra helvete mer enn ofte nok til at han MÅ ha vært klar over hva som foregikk.

I tillegg har jo avsløringene angående nevnte prins Andrew uomtvistelig bevist at Epstein delte villig vekk sine purunge fanger med sine trofaste venner. Her kan det jo forsåvidt argumenteres at det ikke er dermed sagt at Trump takket ‘ja’ til eventuelle tilbud om en ‘fjortis’ å forbryte seg på, men så langt jeg evner å se, avhenger det å kunne ha et vennskap til et creep som Jeffrey Epstein rett og slett av at en er et tilsvarende creep selv.

2025 -versjonen av ‘selv’ er derimot så langt i fra sikker på at dette vennskapet med et av de mest kjente pedo’er på planeten er nok til å få dette sittende utysket av en president avsatt. I løpet av de åtte årene som er gått siden det nevnte referansepunkt, har vi jo vært vitne til den ene skandalen jeg har vært skråsikker på ville bli hans bane etter den andre. Når han så til og med klarte å reise seg fra å orkestrere et forsøk på statskupp, var det den siste spikeren i kisten i hht at alt av logiske følgeregler kollapset. M.a.o kan ikke en gang et scenario der alt av Epstein-filer åpnes på vid vegg, og all den gørr jeg glatt kunne veddet en årslønn på at presidenten har gjort seg skyldig i formelig velter ut, garantere at den mannen ikke vil forbli ved makten. – Ikke etter gjentatte eksempler på hvordan disse tilretteleggerne hans innad i det republikanske partiet stemmer imot tiltalen når han stilles for riksrett.

På den annen side, kan det, iallefall ut i fra de opplysninger som kommer offentligheten for øre, se ut til at grensen overskrides av stadig fler av disse edsvorne støttespillere i hht hva som kan tollereres. Iallefall gir stadig fler uttrykk for at de støtter opp om å få frigitt de respektive Epstein-filene. Om ikke annet, kan det i det minste se ut som om det vanskelig kan la seg gjøre å forhindre at så vil skje innen forutsigbar fremtid, og så snart så skjer, vil det iallefall bli et helvete ‘over there’. Ikke minst fordi selveste dronningen av Epstein-helvetet, Ghislaine Maxwell, ikke bare har sagt seg villig til til å vitne, men til å fortelle ALT i hht den faenskap som har foregått i ‘casa Epstein’ opp igjennom årene.

– Og med en Ghislaine Maxwell som har absolutt alt å vinne, og absolutt ingenting å tape på å åpne denne døren på vid vegg, er selvsagt en hinsides eksplosiv som etter alt å dømme vil felle mektige menn verden over som fluer. Forhåpentligvis ivaretas damas sikkerhet etter alle kunstens regler, da det garantert er særs sterke krefter som nå vil henne til livs.

Hvorvidt Trump så vil kunne ri av også denne shit-stormen, får eventuelt tiden vise, men OM den mannen fremdeles er president når jeg sitter her etter at planeten har foretatt nok en runde rundt solen, er det neppe noe som kan forhindre USAs undergang. Et slikt scenario vil være ensbetydende med at Trump har et fullstendig fritt leide til å foreta seg hva faen han vil, hvilket igjen vil si at han iallefall ikke kommer til å gi fra seg makten før han ‘legges i penalet’. Og herfra igjen, ville det da ikke forundret meg en dritt om makten så ble overført til en tilsvarende idiot, hvilket i praksis vil si Don Jr. – I beste fall visepresident JD Vance..

På nåværende tidspunkt, kan vi altså ikke annet gjøre enn å krysse alt av fingre for at disse ‘rævslikkerne’ i senatet endelig evner å se realiteten i øynene og sørge for at verden endelig befris fra Donald J. Trump. For disse kristenkonservative middelaldermenn burde jo strengt tatt den utviste ikke-eksisterende seksualmoral være den ultimate forbrytelse! – Dersom den respektive moral da ikke kun gjelder for kvinner, vel og merke.

Regelverket som skal besørge ungers sikkerhet på nett, øker i omfang ‘as we speak’. Nå er det blitt forbud mot all reklame rettet mot barn, i tillegg til alt det andre av verdens uhumskheter de skal skjermes for. I utgangspunktet lyder dette så fornuftig og ansvarsfullt det kan få blitt, men når vi tar med i betraktningen at barndommen, fra naturens side, er ment å være den nødvendige opptreningsperioden som kreves for at de en dag skal kunne klare seg i verden på egen hånd, blir jeg imidlertid langt mer usikker.. 

Fra drap til grådighet  

Hva angår barns nettsikkerhet, kommer det utelukkende vinklet i vendinger som dette:

En 12 år gammel jente som sitter og spiller typ Virtual family på nett, for så at det popper opp en annonse for ett eller annet slankeprodukt med svært så unge aktører.  Eller en 14 år gammel guttunge som lar seg påvirke av influencere a-la brødrene Andrew og Tristan Tate. Eller det kan være en liten tass i barneskole- eller barnehagealder som bestiller varer, boostere i ett eller annet spill, etc for en formue, da det bare er å trykke en tast. – Eller det kan rett og slett være utrygge nettsamfunn der de kan la seg lure av pedofile og den slags.

Det er jo ingen tvil om at det er mange farer og feller unger meget lett kan utsettes for på nett, og derfor er det også et udiskutabelt faktum at de ikke kan få fritt leide. Unger må m.a.o beskyttes for ikke å utsette seg selv eller familieøkonomien for skade. Greia er bare at jeg ikke skjønner hvordan det å plassere de i en beskyttet boble der de totalskjermes for alt av verdens uggenskap i tråd med dagens policy kan være formålstjenelig på sikt!

For mitt vedkommende, ville tileldighetene det slik at internettet ble allemannseie i det jeg nådde den alderen hvor de respektive farer er størst. Jeg tilhører m.a.o den aller første nettgenerasjonen; Altså den som gjorde de erfaringer som viste at det å møte nettbekjentskaper sånn uten videre brått kunne koste en livet, og den slags. Greia er imidlertid at alt som behøvdes for å banke nettvett inn i de purunge hodene våre, var å bli fortalt hva vi ikke skulle gjøre- og hvorfor. Og det argumentet med kroppspress holder heller ikke, da idealet faktisk var langt snevrere den gang, samt at vi også var de første som fikk dette med kosmetiske inngrep i fleisen. Jeg skal ikke si at kropps- og utseendekomplekser ikke finnes hos generasjon X, men vi var nå i det minste gitt et såpass fundament fra småbarnsalderen av at vi klarte å ta til oss dette med at det perfekte en ser på TV og reklame ikke gjenspeiler virkeligheten i en såpass grad at vi ikke falt fullstendig i staver slik som unge i dag.

Kort oppsummert, ble vi introdusert for faenskapen, for så å beskyttes ved at de voksne rundt oss lærte oss hvordan vi skulle hanskes med det, liksom hvordan vi skulle beskytte oss selv. Når foreldre flest heller ikke brukte lange tiden på å forstå nødvendigheten av å følge med på nettaktiviteten vår, og derav at vi faktisk gjorde som vi var blitt instruert til, så var vi også på dette området så godt rustet et ungt sinn kan få blitt i det vi inntok voksentilværelsen.

Og det er her vi kommer til selve kjernen i dette anliggendet. For dagens unge inntar jo også voksentilværelsen på ett eller annet tidspunkt, hvor så all den gørra de har blitt skjermet for etter alle kunstens regler gjennom de 18-20 første årene av deres levetid vil åpenbare seg i all sin gru. Mitt spørsmål blir da hvordan i granskauen disse skal kunne klare å navigere seg trygt imellom denne tsunamien av farer som slår imot de fra det øyeblikk de forlater foreldreheimen når de ikke stiller vel  forberedt!?

Det verste er jo at det første møtet med voksenilværelsen for en betydelig andel av de skjer i forbindelse med at de drar til en av landets største byer for å studere! Hvordan det går når en som har levd i en forbannet kongkong fylt av pastellfargede bomullsskyer og ferrie-dust, hvor alle er snille- og kriminelle er meislet inn i Kasper, Jesper og Jonatans bilde, i tillegg til en og annen superversting av en gjengkriminell o.l a-la kaptein Sortebill facer virkeligheten på østkanten, har vi allerede begynt å få opptegnet; Det går selvsagt som det er nødt til å gå, med sovevoldtekter, ran og speed i pilleform for å komme seg igjennom eksamen. Av de unge jeg kjenner, tror jeg samtlige på ett eller annet tidspunkt har fortalt om folk som strømmer hjem igjen innen et år er gått fordi de har blitt utsatt for noe- eller rett og slett bare ikke er i stand til å greie seg på egen hånd. Når sant skal sies, er det et fuckings mirakel at det er noen som klarer seg i det hele tatt, da det å kunne klare seg her i livet som et selvstendig individ, krever årelang trening, og når den treningen i stadig økende grad tas fra de, så går det jo bare som det er nødt til å gå; Kjepprett til helvete.

Den avskyen og den skammen jeg føler ovenfor den omdiskuterte bestemmelsen om at dyr ikke gis adgang til tilfluktsrom er ubeskrivelig. Men selv om dette er det følelsesmessig vanskeligste emnet jeg noensinne har tatt opp, gjør den rollen jeg har påtatt meg som meningsytrer det til en absolutt nødvendighet at det ikke får passere uadressert.. 

Fredsprisvinner Donald Trump!?

I anledning denne problemstillingen, kan jeg like godt meddele at sannsynligheten for at jeg vil gå fra ‘the pels’ angels’ dersom det skulle oppstå en situasjon der denne bestemmelsen gjør seg gjeldende i praksis, er tilsvarende den som råder for at en forelder/besteforelder skulle etterlatt sitt/sine barn. M.a.o er det ikke engang en sjanse i helvete for at så skulle skje. Hva andre måtte syntes, tro, tenke og mene, er min sannhet like forbannet den at dette er de individene på planeten jeg kunne ofret livet for. Det hele koker ned til noe så såre enkelt som at det har fint lite å si om en eventuelt skulle berge livet dersom prisen en må betale for dette ikke er til å leve med..

Men mine følelser og mine valg er forsåvidt ikke relevant for andre enn meg selv. Saken som sådan, angår imidlertid oss alle, som mennesker.

Altså..

I erstatningsretten, har vi et fenomen som går under betegnelsen ‘objektivt ansvar’. I motsetning til det felles ansvaret som en lett kan forledes til å tro faller inn under her grunnet ordlyden, så innebærer dette at en i gitte situasjoner stilles til ansvar for en hendelse en faktisk ikke er grunnet i uoppmerksomhet- eller på annet vis kan klandres for. Årsaken til at en allikevel sitter igjen med ‘smellen’ for det intrufne, er simpelthen at den som stilles til et slikt ansvar er den som er nærmest til å bære risikoen.

Om vi f.eks tenker oss et hus som er sikret og vedlikeholdt etter alle kunstens regler, men allikevel, -mot alle odds, så faller allikevel en takstein ned i hodet på en tilfeldig forbipasserende. Da er altså huseieren den som ansees nærmest til å bære ansvaret for den påførte skaden, selv om h*n overhodet ikke kan klandres. På samme vis er en ansvarlig for alt av skade som forårsakes av ens bil, og ikke minst ens barn og ens dyr.

Så hvor vil jeg med dette her??

Dersom (gud forby) Norge skulle angripes av en fremmed makt og alarmen uler i hht at tiden er inne for områdets befolkning å søke tilflukt grunnet bombeflyene som er på full fart inn mot området, så er jo dette vitterlig utenfor din og min kontroll. Ingen av oss kan dermed klandres for den skaden dette angrepet forvolder på noen som helst måte.

MEN..

På bakgrunn av dette her, så er da vi, rett og slett i kraft av å være mennesker, i det minste nærmere å bære ansvaret for det faenskapet det tross alt er menneskeheten som forvolder! Allikevel har altså våre ’emminente’ styresmakter hva som er best uttrykt med det engelske ordet impudence (hvis betydning er en blanding av arroganse, respektløshet, frekkhet og selvopphøydet i begrepenes mest ufyselige betydning) til å devaluere deres liv så til de grader at de ikke engang får innpass i beskyttelsesrommet for en livsfare det tross alt er mennesker som står bak!?

Det er så forbannet skammelig å forholde seg til at det er fysisk smertefullt. Og det blir vitterlig ikke noe bedre av at det ikke engang syntes å være i tråd med flertallsviljen!

Og her kommer garantert argumentet som går på de ‘stakkars’ allergikerne..

Her må jeg bare beklage til de som er like ved å tråkkes på tærne, -og det med høyhelte sko i tillegg; Tåler man ikke dyr, er man faktisk, når alt kommer til stykket, allergisk mot livet på planeten, da dette tross alt i stor grad består av pelsdyr. Om så er, er det allergikeren som er nærmest til å ta den smellen, og iallefall ikke den/de vedkommende er allergisk mot. Jeg er fullt klar over at dette er kontroversielt, men like fullt er det den sannheten som fremkommer i det en evner å få skviset hodet såpass ut av egen bakdel at en iallefall evner å få et minstemål av perspektiv i hht verden som en helhet.

Dersom det så er plassen det står på, sendes i såfall ‘the pels’ angels’ inn i mitt sted. Uansett er det iallefall ikke snakk om at jeg etterlater de for selv å søke tilflukt i et bomberom. Og om så en ikke har ansvar for dyr selv,  så bør man i det minste kunne oppvise et såpass minstemål av verdighet. Ærlig talt..