I det jeg klikker inn på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine nettsider mer eller mindre på måfå, går jeg så videre til å sjekke kriminalstatistikken. Siden jeg allikevel var der, tenkte jeg det kunne være greit å få med meg tallenes klare tale i hht hvor stor overvekt det er av unge menn med fremmedkulturell bakgrunn. Og jaggu fikk jeg svar på tiltale, for å si det sånn, for dette var verre enn som så. – Mye verre!
Innvandrerkriminaliteten er på god vei til å vokse over hodet på oss også her til lands. Og den gruppen som leder soleklart an i denne elendigheten, er tenåringsgutter og unge menn. Blant disse igjen, er det somalierne som har den mest gårreisende statistikken av de alle. Så hakkende galt er det faktisk at det i aldersgruppen 15-24 år, at det er svimlende 2100 lovbrudd pr. 1000!
Nå vil jeg tro mange av dere sitter som levende spørsmålstegn slik jeg gjorde da jeg leste det. – For her er de vel strengt tatt nødt til å ha kommet i skade for å slenge på en null for mye. 2100 lovbrudd per tusende innbygger innenfor den respektive gruppen, -det lar seg jo simpelthen ikke gjøre!
– Trodde jeg..
For visst faen lar det seg gjøre!! Unge menn med somalisk bakgrunn, begår altså i gjennomsnitt over to lovbrudd hver! Og her snakker vi vitterlig ikke om å knabbe med seg en japp og en halvlitersflaske med cola fra den lokale Kiwi -sjappa. Dette dreier seg i bunn og grunn om hard-core volds- og vinningskriminalitet. Og de øvrige opprinnelsesland i Midt-østen og nord i Afrika følger etter på løpende bånd.
– Og dette mener altså den sittende regjering er relatert til kjedsomhet grunnet manglende fritidstilbud!
Jeg mener..
– HÆ!?
Mener de virkelig, i fullt alvor, at man skal kunne løse ved å opprette rusfrie fritidsklubber med foosball-spill, dart/biljardturneringer og fredagsdisco, sammen med redusert medlemskontigent på de lokale idrettslag??
Ut i fra det som er fremkommet så langt fra den kanten, er jeg stygt redd for at svaret på det spørsmålet er et rungende ‘Ja’, hvilket for meg er ensbetydende med at de faktisk ikke er skikket til å lede dette landet ‘by a long shot’. For å kunne lede et land, er første bud at en har et noenlunde realistisk virkelighetsbilde, og det skorter det jo vitterlig på her. Tallenes tale er tross alt klar som dagen.
Mitt forhold til monarkiet som styreform har vært temmelig ambivalent, -eller motstridende, om du vil. Rent prinsippielt, er jeg nemlig motstander av at man skal fødes til en opphøyet posisjon med alt dette innebærer av privilegier, samtidig som Harald V har vært så til de grader god i den kongejobben han fremdeles innehar at jeg har vurdert verdien av den han representerer for landet høyere enn det respektive rettferdighetsprinsippet. Det siste årets kongelige adferd har imidlertid gitt pipen en annen lyd. Dette pga at det som har fremkommet om kronprinsfamilien de siste 10 månedene peker i retning av at den fabelaktige representasjon for kongeriket vil utgå med den aldrende monarkens sorti
Hele kronprinsfamilien på et brett. (foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)
Nå er det imidlertid ikke bare så at kongen nærmer seg 90 med stormskritt (om jeg ikke husker feil, fylte han vel 89 i januar/februar en gang), men vi har også fått se sider ved det påtroppende kongeparet, altså kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, som er alt annet enn verneverdig, for å si det sånn. For om så den, om ikke så alt for lenge, påtroppende kongens bonussønn, som han betrakter som sin egen, Marius Borg Høyby, selv er ansvarlig for sine ugjerninger, har like forbannet norges kronprinspar, ved hjelp av sine posisjoner, muliggjort at han har fått ture frem med vold, voldtekter og gud-vet-hva i gudene-vet-hvor mange år til ende. – Jeg vil faktisk gå så langt som til å hevde de har tilrettelagt for den nå 28 år gamle mannens vold- og voldtekt-spree, da de vel vitende om det meste har foret på ham med penger, for ikke snakke om at den eneste måten den fyren har kunnet få et diplomatpass på, er via hans rojale bonuspappa.
Videre, er det blitt skrevet talløse spaltemetre om hvordan prinsesse Martha Louise, sammen med sin kvakksalver av en ektemann, bruker sin prinsessetittel kommersielt. Selv kan jeg imidlertid ikke skjønne annet enn at kongehuset som sådan, i tillegg til de øvrige prinser og prinsesser i denne familien, er en tvers igjennom kommersiell institusjon. For like lite som Martha ville ha kunnet håve inn penger på sitt temmelig kontroversielle virke, ville vel f.eks hennes bror ha sittet på et gjeldsfritt Skaugum gods, gull og glitter, i tillegg til en årlig fortjeneste som de fleste av oss bare kan drømme om dersom han ikke var født arveprins. – Og slik fortsetter det..
Etter endt militærtjeneste, ble nummer to i den respektive arverekken, prinsesse Ingrid Alexandra, forært nok en skreddersydd bunad fra stedet hun tjenestegjorde som hun kan føye til den etterhvert temmelig rikholdige samlingen sin av folkedrakter fra forskjellige steder av landet. Hver enkelt verdsatt til flerfoldige titalls tusen kr. for oss vanlig dødelige som pent må betale for klærne våre selv.
Dette er imidlertid bare for en bagatell å regne i forhold til at hun nå skal få dra på studietur til utlandet, nærmere bestemt til Australia på statens regning, med tak på svimlende 500 000 norske kroner. At hun kunne fått en fullverdig samfunnsfakelig utdannelse her i Norge, – på universitetet i Bergen, for å være presis, syntes det, i allefall så langt jeg evner å se, ikke å ha blitt tatt høyde for. Nå er denne halve millionen riktignok bare for lommerusk å regne i hht den ufattelig rike nasjonen Norge. Men med en regjering som ikke har vist tegn til å ta noe som helst av de rikdommer som fosser inn over kongeriket 24/7 til verken å opprettholde landets sykehus, fikse på forfallende skolebygninger, sikre velferden til våre eldste og sykeste, for ikke snakke om å ta regningen for den ‘dyr-tiden’ som har blitt en realitet grunnet den krigen AS Norge profitterer big-time på, så blir den allerede i overmåte godt bemidlede arveprinsessens studiereise på statens regning satt i et helt annet- og langt grellere lys, spør du meg.
Ære være Sonja og Harald som de fremdragende representanter for Norge de har vært- og fremdeles er. Dessverre har ikke etterkommerne deres gitt inntrykk av å kunne leve opp til deres standard. (foto: Lise Åserud / NTB)
Dersom de kommende generasjoner kongelige, med kronprinsparet i spissen, hadde gitt inntrykk av å kunne føre den fabelaktige kongearven videre, kan det godt være at jeg hadde kunnet se mellom fingrene på slikt som denne halve milionen som dedikeres til datterens Australiatur. Men med alt det som har kommet frem i anledning Marius Borg Høibys psykopatiske eskapader, blir jeg rett og slett kvalm av absolutt alt som sies- og/eller skrives som minner meg på den enorme rikdommen- med de ditto enorme privilegier som kommer medlemmene av denne familien til del fra fødselen av. – Og i bakgrunnen lurer altså kongsdatterens utnyttelse av sine privilegier, hvilke ene og alene er henne blitt til del pga den prinsessetittelen hun innehar som datter av Norges regjerende monark.
Videre hjelper det vitterlig ikke på en oppfatning av kongefamilien i fritt fall at de dann og vann kommer med uttalelser som peker i retning av at de ikke har snøring på hvor priviligerte de respektive prins- og prinsessetitler gjør de i forhold til oss andre. Eksempelvis, kan nevnes prinsesse Martha Louises forsvar av sin kommersielle virksomhet som gikk ut på at det var umulig å kunne leve på hennes daværende årlige apanasje (altså den hun mottok før hun frasa seg sin posisjon som ‘kongelige høyhet’, og jobbet som representant for kongehuset) pålydende kr. 160.000,-. I utgangspunktet lyder jo dette både rett og rimelig, da det faktisk vanskelig skal kunne la seg gjøre å leve på 160.000,- i året før skatt. Men det hun imidlertid ‘glemte’ å ta med i det respektive resonementet, var jo at hun besitter massive verdier som hun mottok som arv etter sin bestefar, Kong Olav V. I arveoppgjøret etter ‘gamlekongens’ død da hun var i 18-19 årsalderen, ble både enorme godseiendommer og annet høyst berikende ‘snax’ hennes til odel, eie, og frie disposisjon. Et salg eller to her, og dama er sikret for livet etter den standard som råder hos ethvert annet menneske med vett og forstand noenlunde på stell.
Monarkiet har m.a.o rast fra å bli assosiert med Harald V som fantastisk representant for landet til en institusjon av giftig opphøydhet i løpet av et skarve år. Derfor er det noe tilnærmet en tragedie at det neppe lar seg gjøre å avskaffe styreformen i praksis før prinsesse Ingrid Alexandra, som den foreløpig yngste i arverekken, tar kvelden en gang i fremtiden, grunnet kombinasjonen av tid det tar for å få endret grunnlovsbestemmelser- og dens paragrav mot at vedtatte lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Når den var sterk nok til å få Martha Louise ‘pælmet’ ut sidelinjen i hht arveretten til tronen som monarkens førstefødte, vil den også være nødt til å beskytte den arveretten Ingrid Alexandra besitter pr. i dag.
Når sant skal sies, tror jeg den også vil strekke minst en generasjon etter henne også, da det så langt i fra er det 2/3 stortingsflertall som kreves for å få avsatt noe kongehus pr. d.d. Samtidig ville en sådan grunnlovsendring uansett vært et altoverskyggende statement i forhold til at nasjonen Norge er klar for å få parkert opphøyd adlighet i historien, der den hører hjemme. Følgelig, kunne det jo også være vi hadde flaks, ved at den/de som måtte være beskyttet av forbudet mot tilbakevirkende kraft hadde såpass skam at de frasa seg retten til den respektive konge/dronningtronen..
Noe må iallefall gjøres i dette anliggendet, da jeg er drittlei av å være med på å betale for det som nå syntes å være redusert til en adlet giftighet.
Psykologer har i flerfoldige årtier hatt en etisk regel som går ut på ikke å diagnostisere personer de ikke har hatt til behandling. Nå mener imidlertid mange at denne regelen er utdatert, og at det dermed er fullt mulig å foreta en kvalifisert evaluering av en fremtredende person, som f.eks en nasjonal- og eller gjobal lederskikkelse, sin mentale tilstand basert på vedkommendes taler og offentlige uttalelser, umiddelbare reaksjoner, utgitte artikler og ikke minst handlinger og beslutninger. På bakgrunn av dette, ble en rekke psykologer med på å foreta en studie av dagens globale lederskikkelser, og resultatet må vel sies å være like hårreisende horribelt som det var høyst forventet..
USA og Russland besitter verdens to største atomparker, og er styrt av to presidenter med alvorlige personlighetsforstyrrelser. (foto: Michail Klimentyev/AFP/Getty Images)
Dette behovet for evaluering av dagens globale lederskikkelser, koker jo ikke overraskende ned til hva som av mange ansees som et presserende behov for en klargjøring av hva vi faktisk har med å gjøre når det kommer til Donald Trump og Vladimir Putin; Altså de to som bestyrer planetens to største atomparker.
Den respektive ekspertisen foretok selvstendige evalueringer basert på en 12 punkts skala for mental funksjonalitet der de respektive lederne ble rangert fra 1-5 på hvert av disse punktene, der 1 var den dårligste karakteren (hvilket dermed er ensbetydende med elendig mental funksjonalitet), mens 5, som den beste karakteren ble gitt der de ble gitt å fungere ditto upåklagelig, Karakterene 2, 3 og 4 ble dermed gitt i hht funksjonalitet imellom topp og bunn.
Studien avstedkom med følgende resultat for planetens to mektigste personer:.
De har begge utpreget dårlige evner i hht: Selvkontroll, fokus/oppmerksomhet-span, læring (både generelt og læring fra erfaring), tilstedeværelse og behandling av informasjon.
De har begge et svært begrenset følelsesregister og dårlige kommunikasjonsevner, både i hht å gjøre seg forstått- og til å forstå andre.
De har begge dårlige evner hva angår refleksjon og mental fordypning, liksom de begge har svært begrensede evner til å vurdere både egen og andres mentale tilstand, – der evnen til å se saker fra andres perspektiv er innkludert
De har begge dårlige evner til å skille seg selv og sine behov fra andres, til å skille mellom fantasi og virkelighet- hvilket innkluderer det å kunne skille indre forestillinger fra reelle ting, til å skille mellom fortid, nåtid og fremtid og til å å kunne skape- og opprettholde en stabil/konsekvent persona (altså en egen identitet).
De er begge dårlige på å utvise intimitet.
De er begge dårlige til regulere eget selvbilde (hvilket i deres tilfelle innebærer at dette er uforholdsmessig grandiost).
De har begge dårlig impuldkontroll.
Begge har dårlige evner i hht håndtering av defensive situasjoner, da de ikke evner å foreta reelle vurderinger av kritikk, og ei heller evner å regulere engstelse og uro. Negative tilbakemeldinger, kritikk og den slags går rett på selvfølelsen deres, hvorpå de responderer med slikt som å blånekte uansett bevis, projisere (overføre) egen skyld over på andre, gå inn for å skape splittelse hvorav de idealiserer og devaluerer alt etter som..
De har begge dårlig tilpasningsevne, de er lite motstandsdyktige, liksom de ei heller evner å holde hodet kaldt i stressede situasjoner, hvilket gir seg utslag i at de ikke takler slikt som uventede begivenheter og endrede omstendigheter.
De har begge dårlig selvinnsikt, liksom de har svært begrensede evner i hht å foreta den selvransakelse og til å utvise den objektivitet som kreves for å kunne opparbeide seg en sådan innsikt..
Begge har dårlig evne til å opprettholde og benytte seg av idealer, etikk og moral i hht å foreta konsekvente standpunkt og avgjørelser.
Begge har dårlig evne til å verdsette liv, samt varetagelse av interesser for fremtidige generasjoner.
Personer som scorer under 70 poeng på denne evalueringen, er ansett for å være uskikkede til lederstillinger. Dermed er det jo i utgangspunktet særdeles bekymringsverdig at Russlands president, Vladimir Putin ender på den nette sum av 41 poeng, mens Donald J. Trump, president of the United States og derav tilsynelatende lederen av den frie verden faktisk tok uskikkethet til et helt nytt nivå i det han endte opp med sjokkerende 25(!) skarve poeng..
Til sammenligning, endte den tredje lederen som ble evaluert, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj med en samlet score pålydende 91 poeng!
Både Trump og Putins score i denne undersøkelsen er innenfor det som klassifiseres som intet mindre enn «alvorlig mentalt forstyrret»
Mange vil sikkert syntes det er påfallende at Trump faktisk er enda mer dysfunksjonell enn Putin, -og det med en ganske så klar margin. Selv syntes jeg også det var oppsiktsvekkende med det samme jeg hadde lest resultatene. Men ved nærmere ettertanke er det faktisk intet ved denne testen som ikke er helt i tråd med det de respektive lederne sier og gjør. For det første, er det jo hevet over all tvil at Putin er langt mer intelligent enn Trump, og for det andre, har Putin selvsagt rukket langt mer faenskap i løpet av sine 25 år i embetet enn Trump har i løpet av sine til sammen 4½ år i det hvite hus.
Dessuten gjorde de manglende demokratiske tradisjoner i Russland det langt lettere for Putin å ta makten på permanent basis enn for Trump, som tross alt har et eviglangt demokrati å knuse før han (eventuelt) kan smykke seg selv- eller sin utpekte etterkommer med en diktatortittel.
For best å kunne fatte Trumps løp i så måte, drar vi heller sammenligningen til hans tyske idol ved navn Adolf Hitler, som i sin tid klarte å knuse det tyske demokratiet på 6 måneder. Så langt har faktisk Trump en ganske solid ledelse i hht den tid det har tatt ham å komme dit han er i dag. Ergo gjenstår det dermed å se hvorvidt Donald J. Trump vil klare å holde strak kurs mot målet, og derav knuse det amerikanske demokratiet raskere enn det halvåret Adolf Hitler brukte på å ta over makten i 30-tallets Tyskland..
Den franske etterretningstjenesten har offentliggjort en rapport angående organisasjonen Det muslimske brorskaps angivelige ambisjoner om å ta over Europa..
Når det er så galt at Saudi-Arabia har gått ut med at Det muslimske brorskap er en terrororganisasjon, bør en vitterlig ta de på alvor. (foto: Majdi Fathi / TPS)
I denne raporten hevdes det at Det muslimske brorskapet har jobbet med det mål for øyet å ta over Europa i flerfoldige tiår allerede. Den siste tiden later det imidlertid til at konflikten mellom Hamas og Israel har ført til at de har fått skikkelig blod på tann, godt hjulpet av Europas påståtte islamofobi. Den respektive rapporten skal ha blitt bestilt av den franske regjeringen, og karakteriseres (og det med rette, må det vel være lov å si), for sjokkerende. Ikke bare for Frankrike, men for vest-Europa i sin helhet. På den annen side, må en imidlertid spørre seg hva man egentlig kunne forvente, når man har praktisert en berøringsvegring uten sidestykke i hht den faenskap IS og tilsvarende organisasjoner ikke engang har forsøkt å skjule, liksom de ambisjoner om verdensherredømme de regelrett flagger. Istedet for å ta de røde flaggene som har poppet opp left, right & center fra den islamske fundamentalismen, har man dratt rasisme- og islamofobkortet ovenfor ethvert tilløp til kritikk av den rådende innvandringspolitikk. Følgelig har man kneblet de fleste som har forsøkt å ta til orde for hva som meget vel kan bli et helvete av et problem om et par tiår eller så. .
Rapporten forteller ikke bare hva dette brorskapet bestående av islamske fundamentalister angivelig sikter seg inn mot, men også hvordan dette forløper seg i praksis. Taktikken som føres er, i følge den franske etterretningstjenesten, å infiltrere de respektive nasjonene ved å engasjere seg i politikken, tilsynelatende spredt utover hele det politiske landskapet, for så å samles i et parti så snart de i samlet antall blir i flertall på Stortinget. Og så snart de kommer hit, vil demokratiet avvikles til fordel for full sharia. Forøvrig, tar de sikte på å ta grep om skoleundervisningen- i tillegg til generelt ‘misjonsarbeid’ for å få samlet det som måtte være av islamske ekstremister for et felles mål. M.a.o er dette muslimske brorskapet med sine langtidsplaner ansett for å utgjøre en langt større trussel enn den faenskap som utføres av jihadister rundt om i vesten.
Som nevnt, er altså ikke denne rapporten utarbeidet på vegne av Frankrike alene, men på vegne av vesten generelt- og deres allierte i NATO spesielt. Ergo kan jeg ikke skjønne annet enn at den like gjerne kunne ha vært utarbeidet her i Norge. Hvorvidt det skrekkscenarioet som blir oss presentert er reelt- eller overdrevet, kan jeg selvsagt ikke uttale meg om. Men at det er all grunn til å ta den på alvor, bør vel være hevet over all tvil for alle og enhver. For mitt vedkommende, gikk tankene direkte til den vedtatte byggingen av hva som så idyllisk, fint og flott blir referert til som en «åpen moské for alle i Norge, som rett og slett vil fungere som et litteraturhus» til den angivelige sum av kr. 300 000 000,- Altså 300 millioner norske kroner, en sum som i hovedsak er bestående av våre skattepenger. Det ville jo vært interessant å se hvor langt den ‘åpenheten for alle’ strakk seg om jeg, en etnisk nordboer uten dekke av verken hår eller ansikt, kom valsende inn der for å delta i en fredagsbønn e.l.. – Tror nok disse her bør takke Allah for at jeg har etablert religion såpass langt oppe i halsen at jeg ikke setter så mye som et bein innenfor noen form for gudshus.
Sveits fulgte Danmarks eksempel ved å forby plagg som dekker ansiktet fra 1.januar i år, Frankrike forbyr all bruk av religiøse plagg og symboler i grunnskolen, mens Norge forbyr bruk av religiøse plagg og symboler til politiuniform, samt ansiktsdekkende plagg i landets utdanningsinstitusjoner (barnehage, skole og universitet).
Spørsmålet er om vi ikke burde følge Danmark og Sveits’ eksempel og forby heldekkende religiøse gevanter i sin helhet..
Hvorvidt også Norge bør følge Danskenes eksempel fra 2018 i hht å forby plagg som helt eller delvis skjuler ansiktet, er et svært kinkig spørsmål. Norge er jo et fritt land! Friheten til å kunne bestemme over eget liv utgjør, sammen med demokrati og ytringsfrihet, selve fundamentet dette landet er bygget på. Ut i fra dette grunnprinsippet, skulle jo dette spørsmålet vært en ‘no-brainer; Den dagen vi begynner å forby folk å ikle seg visse gevanter simpelthen fordi majoriteten ikke liker de- og/eller hva de symboliserer, opphører også det herredømmet over eget liv og legeme som har stått som en av grunnpilarene i vårt samfunn siden innføringen av Grunnloven.
Hva du og jeg måtte syntes og mene om hvordan man burde te seg og kle seg i det man velger å flytte til et annet land som har en helt annen kultur enn den man er født inn i, er faktisk fullstendig irrelevant i forhold til loven som sådan. På bakgrunn av dette, vil jeg først og fremst angripe denne problemstillingen fra et rent juridisk perspektiv.
Herav kan vi m.a.o erklære hijaben, som kun består av et skaut som dekker håret, off limit, og den heldekkende drakten chador, der ansiktet er åpent, må også tillates. Problemet i så måte, oppstår først når det er snakk om de plaggene der også ansiktet dekkes. – Altså de plaggene som forbys i Danmark og Sveits.
For i tillegg til den grunnleggende norske friheten til å råde over eget liv og legeme, har det med tiden også vokst frem et tilsvarende prinsipp om åpenhet. (En åpenhet jeg, personlig, mener har gått for langt i form av slikt som fritt innsyn i hverandres inntekts- og formuesforhold, bostedsadresser (om ikke denne er skjult av sikkerhetsgrunner), osv, men non the less, altså..) – Og en del av denne åpenheten, består av at vi er gjenkjenbare for hverandre, hvilket i praksis innebærer synlige ansikter.
Altså.. Ingen med vett og forstand noenlunde på stell ville støttet ubegrenset bruk av finlandshetter og den slags. Og et lovverk som setter betydelige begrensninger for bruk av finlandshetter i offentligheten er nødt til å være like konsekvent som enhver annen lov; Forbyr man å dekke ansiktet, så forbyr man å dekke ansiktet, uavhengig av om det er ved hjelp av en finlandshette eller en nikab, så enkelt er det.
Følgelig, mener jeg det rett og slett ikke lar seg gjøre å sette begrensninger som borderline forbyr all bruk av slikt som finlandshetter uten at det samme gjelder bruk av nikab (og burka), og at dette derfor burde spesifiseres i lovs form.
Men så kommer vi altså til konsekvensene for brudd på en sådan bestemmelse..
I Sveits syntes det iallefall å være brukeren som blir bøtelagt, og jeg vil tro det samme gjelder i Danmark. Problemet, slik jeg ser det, er at det ikke er de kvinnelige brukerne som kan klandres, men de mennene som tvinger de til det! Fra mitt ståsted, blir det dermed en fullstendig feilplassering av skyld om en lar brukerne bære skylden for dette her. – Slik jeg ser det, vil det å bare innføre en lov mot disse plaggene medføre en betydelig risiko for at disse kvinnene ikke tillates å gå ut i det hele tatt når de ikke får dekket seg til på dette viset. Da spiller man m.a.o kortene rett i det allerede giftige patriarkiets hender!
For at en slik lov skal funke etter hensikten, er man m.a.o nødt til å komme opp med en måte å få tatt det onde med roten, for å si det sånn; Man må m.a.o gå hardt og direkte på den mannlige befolkningen innad i denne kulturen.
Forøvrig er jeg av den oppfatning at religiøse plagg ikke har noe i yrkesuniformer å gjøre. I Norge har vi vår kultur, ergo er det de nyankomne som skal tilpasse seg oss og vårt levesett, og ikke vi som skal rette oss inn etter dem. Om vi så tar steget ut fra det rent lovregulerte og over i ren, skjær respekt for land og folk, mener jeg en burde kunne forvente at de som får innpass i dette landet utviser den samme respekt i hht dette folket at man bestreber seg på å kle seg- og te seg på et vis som matcher den rådende kultur og levesett. – På samme vis som jeg ville passet på å kledd- og tedd meg i tråd med befolkningen om jeg kom på besøk til deres land.
I forbindelse med høstens valg, har brått dette nye partiet for Fred og rettferdighet (FOR) kommet feiende inn fra venstre. I utgangspunktet er jo nye, reelle alternativ som musikk i ørene for mitt vedkommende.
Etter å ha lest igjennom partiprogrammet er det vitterlig ikke hvorvidt partiet skal få min stemme som er spørsmålet jeg satt igjen med, men om partiprogrammet er utarbeidet av barn alderen 9-13..
Dette partiprogrammet er faktisk så ufatterlig naivt at dersom det var blitt lagt fremfor meg uten at jeg på forhånd visste det var reelt, ville jeg virkelig tatt det for gitt at det var utkommet av et skoleprosjekt for et klassetrinn innenfor det innledningsvis nevnte aldersspenn. – En alder der man har modnet såpass at en har begynt å snappe opp en del av det som skjer rundt om i verden, samtidig som man fremdeles har et stykke igjen før en i det hele tatt begynner å ane noe av kompleksiteten.
Av eksempler kan nevnes slikt som (jeg siterer):
«Militærstøtten til Ukraina burde stanses, og krigen bør bli avsluttet gjennom forhandlinger.»
WAF!???
Om denne konflikten lot seg løse gjennom fredsommelige forhandlinger, ville hele greia vært løst i 2014 en gang. Men det lar seg ikke gjøre å løse en konflikt bestående av at en diktator beordrer hele sitt krigsmaskineri til å brase inn over en stats landegrenser gjennom forhandlinger! Ut i fra denne logikken, burde m.a.o Norge tatt i mot Hitlers utstrakte hånd om typ æresmedlemskap i det tredje riket mot at de lot landets jøder slippe med livet i behold, eller noe i den duren.
Eksemplet de så trekker frem for å backe opp dette her, er faktisk ‘right up this ally’ hva naiv idioti angår. (Jeg siterer):
« At en krig ender med at en stat oppgir territorium, er ikke nytt. I Sudan var Norge blant de som presset på for å få en avtale som innebar at Sudan oppga den sørlige landsdelen, som ble til landet Sør-Sudan i 2011.»
Seriøst!??
For det første var krigen i Sudan en borgerkrig, og for det andre ble den avtalen Norge var med på å presse frem ensbetydende med å gå fra asken til ilden! Konfliktene som rådet mellom de ulike grupperingene i dette tidligere landet var nemlig alt for dype og alt for kompliserte til å løses ved å kutte av den nedre delen av landet og erklære det for den nye staten Sør-Sudan.
Videre er de bla.a imot NATO, og mener seriøst vi istedet burde legge penger og ressurser i FNs fredsarbeid. Av dette følger selvsagt at vi bør ruste ned alt av våpenlagre, stoppe våpenproduksjonen, og heller legge pengene i økt velferd.
Dette med å gjenopprette/øke velferden er jeg jo i utgangspunktet enig i, men dog ikke på bekostning av ivaretagelsen av landets sikkerhet! Vi har nemlig mer enn nok penger til beggge deler og mere til, så det vi burde prioritere i dette valget, er jo å få et styre som er villig til å bruke penger til folkets beste og etter folkets vilje.
Og slik fortsetter det altså, fra begynnelse til slutt. Etter å ha lest igjennom, evner jeg bare ikke å kvitte meg med dette indre bildet av en utvalgt 12 åring av det fremmelige slaget som leser opp dette her forran x-antall av landets ministere og partiledere med en sånn der irriterende besser-wisser stemme som får selveste Greta Tunberg som tenåring til å fremstå med ydmykhet og perspektiv..
Det hele er i det hele tatt så pinlig naivt at det er fysisk smertefullt å bevitne.
Godt under fire måneder igjen til neste stortingsvalg, er valgkampen i gang for fullt, og blant kjernesakene denne gang, er selvsagt den økende barne- og gjengkriminaliteten. I utgangspunktet lyder jo dette både fint og flott, -for ikke snakke om ansvarsbevisst!
Men realiteten er desverre at det som fremkommer i debatten snarere peker i stikk motsatt retning. For brorparten av partiene kan ikke vedkjenne seg hvilke befolkningsgrupper det dreier seg om, og de forslagene som er knyttet opp mot det eneste aspektet i anliggendet som ansees som sikker grunn, -altså rustiltak, har feilet like massivt i Sverige og dets likeland som innvandrings- og intergreringspolitikken deres..
Som vi har vært inne på ved flerfoldige anledninger, skorter det vitterlig ikke på berøringsvegring ang. innvandringskriminaliteten blant våre politikere. Og når det kommer til fortielsen av de problemer den økende andelen fremmedkulturelle innvandrere har ført- og fører til, har det berømmelige rasismekortet vært riktig så effektivt i hht å stagge befolkningen- så vel som å lede flertallsoppfatningen også her.
Men det vi har opplevd- og opplever her, er allikevel for peanuts å regne i forhold til hvordan det har vært i Sverige, Tyskland, og de øvrige lendene som fremdeles ligger et godt stykke forran oss i løypa når det kommer til ødeleggelse av samfunnet. I Sverige og Tyskland spesielt, har man vært totalt avskåret fra å kunne ta til orde mot følgene av de tett opptil åpne grensene som har rådet siden langt tilbake på 90 -tallet, for politikere så vel som for privatpersoner. Gjorde man det, fikk det påfølgende rasismestemplet gjerne betydelige konsekvenser for alt fra jobb- og karriæremuligheter til den sosiale aksept og anseelse. Etterhvert som problemene økte, samtidig som at den totale fortielsen i hht hvem som sto bak den hurtig eskallerende volds- og vinningskriminaliteten, måtte de jo tilslutt pinne det til noe. – Og dette ‘noe’ kunne dermed ikke bli annet enn rusen.
Sverige er en nasjon av fjotter hvis søknad om NATO -medlemskap for et par år siden faktisk var første og eneste gangen de har tatt stilling til noe som helst av de konflikter som til enhver tid har foregått rundt om i verden siden napoleonskrigen. De har konsekvent latt seg føre med vinden.
Da nazistene vendte nesen nordover på begynnelsen av 2.verdenskrig, og alt pekte i retning av en snarlig tysk seier, og Norge befestet sin stilling med et brak da kokkens velplasserte kanonkule senket Blucher, jobbet de svenske styresmakter på spreng for å tilrettelegge for den tyske ankomsten (som altså aldri kom). Når så vinden snudde i kjølvannet av D-dagen, snudde svenskene i takt med den, hvorav angiveriet av allierte opphørte i takt med dette ‘vindomslaget’. Jeg mener.. Selv Vidkun Quisling, Henry Rinnan og Knut Hamsund, for den saks skyld, klarte nå i det minste å ta stilling under den krigen!
Den samme mentaliteten ser vi altså igjen i forbindelse med at muslimske fundamentalister strømmer inn i landet og tar for seg etter alle kunstens regler. Når de så blir nødt til å adressere problemene de besørget, hadde se selvsagt ikke baller til å ta tyren ved de politisk ukorrekte hornene, og går da selvsagt for den globalt feirede og feterte kampen mot rusmidlene. Alt fra simelt gress til afghansk heroin er allerede vel etablert i den samme fy-fy -boksen som har fått sekkebetegnelsen ‘narkotika’, der det selvsagt ikke er en kjeft som slår på tankebryteren i eget hode og stiller spørsmål ved noe som helst. Narkotika er det mest politisk korrekte å erklære samfunnsfiende nummer en, så svenskene har faktisk gått all in for den intensiveringen i ‘kampen mot rusen’ som syntes å bli flagget fra alle hold i denne valgkampen.
Altså; Svenskene har m.a.o bedrevet denne klappjakten på rusmidler, og det med tett innpå ubegrensede ressurser i all den tid problemene med den gjengkriminaliteten som er i ferd med å herpe landet fullstendig har eskallert i et stadig økende tempo. Og med det trenger en da vitterlig ingen universitetsgrad innen kriminologi og den slags for å være helt på det rene med at den flaggede klappjakten overhodet ikke fungerer, og dermed ikke er veien å gå om vi skal kunne unngå å stupe ned i samme avgrunn som våre naboer i øst. Her skal jo også nevnes at all den erfaring vi selv har gjort i denne ‘kampen mot narkotikaen’ har feilet like massivt som den har gjort i verden forøvrig.
[foto: Politiet]
Hva faen er det så som får politikerne til å tro at det å pøse ressurser inn i politirazziaer med hunder, pisse- og spyttprøver brått skal være tiltaket som stanser den negative utviklingen her når det, uten unntak what so ever, har feilet massivt i samtlige av verdens nasjoner til nå??
Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva som er mest urovekkende av de to alternativene som så foreligger:
A) At de faktisk ikke har et grann videre perspektiv på dette her enn at de selv tror på den politikken de fremmer i dette anliggendet, eller
B) At de, med alle sine tilgjengelige fagressurser og ekspertise selvsagt har det hele og fulle virkelighetsbildet, men av en eller annen grunn velger å avstå å handle ut i fra dette.
For det hele bildet består, kort oppsummert, av at disse det her er snakk om ikke begår sine ugjerninger på grunn av at de er rusede, men at de ruser seg for å oppnå den ønskede fryktløshet og kompromissløshet når de skal utføre den brutaliteten de har satt seg fore. Det er to vidt forskjellige utgangspunkt!
Jeg mener for all del ikke å si at det er noe positivt ved at folk ruser seg fra sans og samling, men ikke desto mindre er det en kjennsgjerning at det ikke er rusen som er roten til ondet, men mind-settet! Ergo er det dette mind-settet som må til livs! Setter man ressursene inn på en klappjakt på rusmidler, vil det bare føre til at blodet får sprute i en eskallerende volds-spree mens politiet løper beina av seg i jakten på grammere av mariuana på den ene siden- og for å ta dagsdosene til heroinistene på den andre. Sluttproduktet vil da kun bli en økt politiforrakt og frykt, som igjen vil føre til at de skremmer bort sentrale vitner til de voldsepisodene som det da vil bli nærmest fritt frem for. Så forbannet enkelt er det, og derfor blir det enda mer skremmende at våre kandidater til det kommende storting syntes unisont enige om å unngå å ta problemet med roten.
Overlagt justismord?? vil jeg tro var reaksjonen på overskriften til dette innlegget hos de fleste. – ‘Det er det vel ikke noe som heter, eller hva?’
Og det vil dere eventuelt ha helt rett i. Dessverre, må en vel kunne si, for ut i fra det som er fremkommet i kjølvannet av den innvilgede gjennopptagelsesbegjæringen til Viggo Kristiansen, så var den rettergangen hvor han ble idømt en sikringsdom på 21 år fikset og fingert fra ende til annen. Følgelig har folk i betrodde stillinger som lovens håndhevere med vitende og vilje gått sammen om å stjele 21 samfulle år av en persons liv. Hvordan kan det da ha seg at ingen er blitt stilt til ansvar??
Viggo Kristiansen er ikke den eneste som har vært offer for justismord her til lands. Av de mest kjente, har vi (f.v) Per Liland, Fredrik Fasting Torgersen og Fritz Moen. [foto: NTB]
Viggo Kristiansen er langt i fra den eneste som er blitt offer for justismord her til lands, men det som førte til hans sikringsdom for Baneheiadrapene i 2000 er det groveste av de som har fått sine saker gjenopptatt. Dette fordi politiet bevisst sørget for at rettssaken var rigget fra ende til annen. Ikke bare ved å utelate sentrale vitner og kraftig underminere bevis som f.eks dette med at Kristiansens mobil beviselig befant seg utenfor Baneheiaområdet på drapstidspunktet, og vri et DNA-spor som ikke gav mer enn at det utelukket 50% av den mannlige befolkning til et bevis mot Kristiansen. Det aller mest graverende må jeg vel si er at de egenhendig konstruerte Jan-Helge Andersens forklaring for å få hektet denne ugjerningen på kammeraten. – Altså den forklaringen vi i forbindelse med den utvidede etterforskningen som ledet opp til den pågående rettssaken mot Andersen har vist seg å ha mer huller en en forbannet kjøkkensil! Og dette ble altså gjort ene og alene i den hensikt å få Viggo Kristiansen dømt.
Ut i fra det som ble presentert den gangen, for ikke snakke om måten det ble presentert på, var jo ikke Kristiansen levnet så mye som en snømanns sjanse i helvete. At de var overbevist om hans skyld er i mine øyne fullstendig irrelevant i hht at de har robbet en uskyldig mann for 21 samfulle år av sitt liv. – År som ikke all verdens pengesum kan veie opp for..
Hva en måtte tro og mene i en sak har ingen betydning så lenge det ikke finnes bevis, -eller som i dette tilfellet, at bevisene sa noe helt annet.
Når de så, med vitende og vilje misbruker sine stillinger så til de grader at de fikser en rettergang for å få en skyldig dom, er jo dette en handling så forsettelig den kan få blitt. Hvorfor er det da ingen verdens ting som peker i retning av at de ansvarlige for det som ble gjort den gangen blir stilt til ansvar!?
Dette skjærer seg iallefall fullstendig i hht min rettsfølelse.
Ankesaken mot Baneheiadømte Jan-Helge Andersen er nå sluttført, da kun forsvarerne- og bistandsadvokatenes sluttprosedyrer gjenstår. Aktoratet har dermed gjort sitt, og avrundet så det hele med å legge ned påstand om 2 års fengsel i tillegg til de 19 årene han allerede har sonet i hht det første rettsoppgjøret i 2001.
I utgangspunktet er jo disse to årene det maksimale han kan idømmes, i og med maxstraffen er på 21 år. Der det imidlertid skorter for meg, er at jeg ikke evner å se hvordan noen skal kunne sies å oppfylle kravene til en sikringsdom om ikke dette utysket her..
Jan Helge Andersen i avhørsrommet i forbindelse med den utvidede etterforskningen av drapene i Baneheia i kjølvannet av frifinnelsen av Viggo Kristiansen. (foto: Politiet)
Altså.. Her har vi en fyr som har voldtatt og drept to jentunger på hhv 8 og 10 år, som så, særdeles godt hjulpet av politi og påtalemakt, klarer å vri det hele til at han ble tvunget til å ta del i denne bestialske handlingen av sin halvannet år eldre kammerat. Dette fører så til at han, i tillegg til å frarøve de to drapsofrene livet, også frarøver mannen som hadde vært hans bestevenn siden tidlig barndom 21 samfulle år av hans liv i det han, i følge den opprinnelige dommen altså var gitt å være hovedmannen bak drapene.
Og dette er vitterlig ikke en mann som kan sies å plages av slike trivialiteter som en samvittighet, da han står like forbannet standfast i den påståtte offerrollen i dag, 25 år- og to rettssaker, hvor absolutt alt av bevis utelukkende peker i hans retning, senere. At man ved hjelp av nyere og bedre teknologi har påvist hans DNA, og hans DNA alene ‘all over the place’ på begge de to jentene, hvilket selvsagt innkluderer hun han hele veien har påstått aldri å ha rørt. Andersen perfirerer så den allerede gjennomhullede forklaringen sin ytterligere ved å si han må ha tatt feil i hht hvem av jentene han drepte. Som om det skulle utgjøre noen forskjell når også denne jenta har hans DNA overralt på kroppen hvor DNA’et til en uskyldig umulig kan eksistere.
Allerede her, så skriker jo dette sikringsdom grunnet stor gjentagelsesfare, spør du meg! – Hvilket også var det juryen i den opprinnelige rettssaken idømte Viggo Kristiansen, og det ‘bare’ pga handlingen som sådan. Jan Helge Andersen har så i tillegg sendt sin kammerat bak lås og slå uten å mukke, og mukke gjør han vitterlig heller ikke m.h.t å kjøre på den samme løgnen i forsøket på å så nok tvil i hht hvorvidt han var alene om ugjerningen i dag.
Viggo Kristiansen på vei inn for å vitne i saken mot den tidligere kammeraten. (foto: Terje Pedersen / NTB)
– Og det stopper jo pokker ikke her heller! For ikke bare har rettens sakkyndige, etter å ha foretatt grundige undersøkelser av dette forkvaklede sinnet, konkludert med at det foreligger enbetydelig gjentagelsesfare. På toppen av alt, ble det jo funnet barneporno på PC’en hans under en ransakelse som ble foretatt i forbindelse med den utvidede etterforskningen! – Jeg mener.. Hva mer kan man kreve i hht en sikringsdom!?? Man trenger vitterlig ingen juridisk embedseksamen for å være helt på det rene med at dette utysket av en psykopat er et like klokkeklart sikringsdomtilfelle som Anders Behring Breivik, Samiar Matapour og Stig Millehaugen!!
Den fremste ekspertise på feltet har erklært ham pedofil i tillegg til de grusomheter han har begått! Nå skal en jo visstnok ikke kunne stemple folk etter forbrytelser som ble begått mens de fremdeles er barn, men jeg vil alikevel påstå den voldtekten han begikk som mindreårig adder til alt det andre nå som det har gått som det har gått.
Kort oppsummert, vil jeg si det er et regelrett hån mot alt fra rettspraksis til ofrene, til ofrenes pårørende til Viggo Kristiansen, til samfunnet som sådan som atter igjen vil utsettes for denne tidsinnstilte bomben om kort tid. At Jan-Helge Andersen vil slippes løs blant folk mens han fremdeles er kapabel til å gjøre betydelig skade, er rett og slett hinsides min fatteevne. Uansett utfall av denne rettssaken, vil det altså ha lønt seg å lyve..
Tradisjonen tro, må det vel være lov å si, betyr 17.mai vel overstått at bunadkranglingen erstattes av de tilsvarende irriterende idiotiske pridediskusjonene. Som om det ikke var mer enn nok med det årlige oppblusset av de sedvanlge kranglene om det skal flagges eller ei her og der, akkopagnert av de som har strandet i en fjern fortid i hht at homofili burde forblitt forbudt, og legningen pålagt ‘behandlet’. Når vi så først fikk disse +/- 100 kjønnsidentitetene kastet på oss med krav om at hele samfunnet skulle endres etter vannviddets pipe, var det eneste som kunne gjøre det enda et hakk verre at den still motsatte ytterkant også kom på banen; Altså disse Trump wannabes som regelrett vil de som mener å falle utenfor de naturlige kjønnstilhørigheter til livs..
Jeg er jo blant de som har gått beinhardt ut mot dette kravet om at samfunnet skulle tilpasse seg dette oppkommet av kjønnsidentiteter som dukket opp i kjølvannet av gjenåpningen etter pandemien. – Og alt hva jeg har gått ut med i dette anliggendet, står jeg 100% inne for. Tilsvarende står jeg også like fullt inne for hva jeg aldri har tatt til orde for; Nemlig at de det gjelder, -altså de som mener de faller utemom våre biologiske kjønnsinndelinger i form av mann og kvinne, ikke skal få lov til å leve sine liv etter eget forgodtbefinnende.
Det er nemlig en vesensforskjell mellom slikt som selv å anse seg- og sine likemenn (i betydningen å ha tilhørighet i denne gruppen) hjemmehørende under pronomenet ‘de/they’, og derav benytte disse selvvalgte pronomen i sin omtale av hverandre, og det å kreve at vi andre skal gjøre det samme. Tilsvarende er det et rimelig stort gap mellom det å lære barn i barnehage og skole at det såvisst ikke er to kjønn, men hundre, å kreve at man later som om menn både kan føde og amme, osv, osv, og det å ønske de som faktisk lever så uten å påtvinge andre disse merkverdighetene til livs!
Greia er at vi i løpet av få år har gått fra det giftige null, niks og nada av aksept, spesielt hva transpersoner angår, men også i betydelig grad i hht legning, og rakt ut i motsatt ytterlighet med den nevnte eksplosjonen i oppkomme av både kjønnstilhørigheter og legninger, for så at vi nå etter alt å dømme er på full fart tilbake til utgangspunktet. Dette er jo en galskap som faktisk ikke står tilbake for kjønnsidentitetseksplosjonen på sitt verste!
Fra mitt ståsted, kan jeg ikke begripe hvorfor alle og enhver ikke kan få leve sine liv fullstendig etter eget forgodtbefinnende om dette gjøres uten å skade- eller påtvinge andre å rette seg inn etter deres levesett. Om mulig enda mer ufattbart er det at de som genuint er ‘født i feil kropp’ skal tape all troverdighet i så måte, og dermed risikerer å måtte vente med å starte behandling i retning det respektive skiftet til de har oppnådd en viss alder. – En alder som da vil være for høy til at dette skiftet kan bli så komplett som det blir dersom de ikke blir nødt til å gjennomgå sitt biologiske kjønns pubertet. De av oss som f.eks så programmet ‘født i feil kropp’, hvor bla.a Emma Ellingsen i sin tid medvirket, kunne jo ikke bli levnet særlig tvil om at det her var en total skjæring i hht biologisk kjønn og der de var hjemmehørende som personer. Her kunne en jo trygt slå fast at det så langt i fra var snakk om noen fase, om så Ellingsen & co var aldri så unge.
Jeg mener.. Den gyldne middelvei, bestående av aksept uten krav om at ens medmennesker og samfunnet som sådan skal innrette seg kan da ikke være så forbannet vanskelig å oppnå!? Om så noen skulle stappe klærte fulle av vatt og bomull, ikle seg hårbøyle med rosa dyreører og vagger av gårde fordi de identifiserer seg som en forbannet teddybjørn, må da være ett fett så fremt de ikke inntar landets barnehager, skremmer livskiten av ungene, og forlanger samfunnets aksept av deres respektive artstilhørighet!
