TV2 har i dag utkommet med en reportasje om 26 år gamle Kristimaria Rontti som fikk avslag på søknaden om en stilling som barnehagepedagog fordi hun var gravid. Sånt er vi jo godt programmert til å ta avstand fra, no questions asked, da dette er diskriminering pr. def. både i folks oppfatning og i hht loven. 

Selv har jeg imidlertid vært langt mindre begeistret for dette vernet av gravide i lovs form siden det ble innført. Fra mitt stpsted, er det nemlig noe som skurrer ved at en bare kan søke i vei på jobber uten at det tillates å ta det minste hensyn til at vedkommende praktisk talt går rett ut i svangerskapspermisjon fra ansettelsesdagen..

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Flyselskap veier passasjerer sammen med bagasjen

Anliggendet blir (selvsagt) klaget inn til diskrimineringsnemden (via fagforbundet), hvorav hun tilkjennes en erstatning på hele 60.000 kr. med hjemmel i Likestillingsloven §6, som lyder som følger:

 «Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt.»

Og dermed er altså scenen satt for at bannskapen nok en gang vil jalle i veggene i den metaforiske kirken, for jeg evner bare ikke å se det å søke en stilling i den hensikt å gå rett ut i lønnet permisjon som annet enn ren. skjær utnyttelse..

Altså.. La oss først sørge for at vi har forholdene på det rene her:

For dette gjelder overhodet ikke de som blir gravide under et arbeidsforhold, men KUN de som søker en stilling under en graviditet, med den følge at dato for tiltredelse er like før vedkommende har termin.

Nå skal i det minste unge frk. Rontti ha kred for å ha ‘baller nok’ til å være ærlig om sine hensikter, da hun uttaler følgende i forbindelse med de utfordringer som fulgte at hun anså denne jobben- og derav lønnen, som ‘bankers;

«– Jeg ble veldig stressa for at jeg kom til å bli stående uten jobb og ikke opparbeide meg nok lønn til jeg skulle ut i permisjon.»

Altså; Bedrifter/foretak luser ut stillinger fordi de har behov for flere ansatte i hht å levere sine eespektive varer/tjenester. Dette vil altså si at denne barnehagen søkte etter en pedagog fordi de hadde behov for det fra tidspunktet ansettelsen tredde i kraft. – Ikke 9-10 mnd. etter! Ved å ansette den gravide, ville de jo ikke oppnådd noe mer enn en ekstra person på lønningslisten sin, mens de like forbannet står uten en person til å utføre det arbeidet de trengte hjelp til! Nå har ikke jeg tatt meg brydderiet med å finne ut av hvor lang tid arbeidsgiveransvaret strekker seg i forhold til permisjon i forbindelse med gravid og fødsel, men om det så ikke dreier seg om mer enn et par uker, er det like forbannet to uker bedriften må betale for dagsverk den ikke får. – Hvilket, for å si det brutalt, er penger rett i dass.

Jeg har nemlig rimelig lang erfaring som selvstendig næringsdrivende selv, og kan derfor selvsagt relatere til arbeidsgiversiden på et vis det vanskelig skal la seg gjøre uten denne erfaringen. Et av kjernepunktetne her, er også at det er et grandiost skille mellom små enkeltmannsforetak, familiebedrifterm o.l og store konsern. Ergo er de utgifter som vil følge en graviditet/fødsel en uten sammenligning større belastning for en småbedrift enn for et multikonsern, uten at loven tar det minste hensyn til dette.

Kort fortalt, ville det vært avholdt snøballkrig i helvete før jeg ansatte en gravid. Eneste forskjellen mellom meg- og ledelsen i den barnehagen Kristimaria Rontti søkte på den utlyste stillingen som vbarnehagepedagog, er at jeg ikke ville vært dum nok til å være ærlig på at avslaget var grunnet i graviditeten. Men når det er sagt, har jeg jo friskt i minne hvordan nettopp denne muligheten for å kunne få en graviditet i fleisen, med alt det som følger, kort tid etter ansettelsen. Loven er jo like bombastisk i hht å forby alt av spørsmål som dreier seg om dette anliggendet under ansettelsesintervju, så jeg kan med hånden på hjertet si at for mitt vedkommende ble størstedelen av forberedelsene i forkant av disse intervjuene viet hvordan jeg kunne få lurt ut så mange- og så presise opplysninger som mulig ang. eventuell familieplanlegging uten å kunne tas for noe. Herav burde det jo heller ikke komme som noen bombe at den gangen jeg fikk en kandidat som uoppfordret proklamerte at unger var uaktuelt, solgte seg rett inn.

I og med jeg er fullt klar over at mulighet for graviditet blir evaluert i ansettelsesprosessen, har jeg selv også gjort rutine av og uoppfordret formidle at de ikke vil få den belastningen med meg.

Om det er aldri så politisk ukorrekt å ‘diskriminere’ gravide jobbsøkere, liksom å foreta sannsynlighetsberegninger for at så vil kunne skje innen forutsigbar fremtid under utvelgelsen, så er det å drive mindre foretak en kamp for tilværelsen. Det dreier seg tross alt om livsverket til folk, og da syntes jeg rett og slett det er for jævlig at loven skal gi carte blank for å gjøre regelrett krav på en stilling utelukkende for å tappe det respektive foretaket for penger i +/- et år til ende uten at de får en dritt tilbake. Det er ikke snakk om at bedriften diskriminerer ved å velge bort gravide søkere, men snarere at disse søkerne gis fritt leide til å utnytte disse med loven i hånd.

Her har Norge altså blitt vanstyrt av en fullstendig tafatt Støre-regjering i 3 ½ år til ende, for så at Ap brått finner det for godt å kvitte seg med Sp-bøndene, og lanserer dernest den nylig avgåtte generalsekretæren i NATO som sin nye finansminister.

Altså.. Vi snakker politikkens svar på et scenario tilsvarende noe sånt som at Manchester City -stjernen Erling Braut Haaland brått hadde meldt overgang til et norsk eliteserielag her! Ergo får jeg det bare ikke til å adde opp..

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Er ondskap en betingelse for å bli statsleder?_

Jeg kan da ikke være den eneste som lurer på hva faen som egentlig ligger bak denne finansministerposten!

Jeg mener.. Her har vi altså Jens Stoltenberg..

– Jens Stoltenberg!! 

Mannen som er den by far lengstsittende generalsekretæren i NATO noensinne, og dette på toppen av det hele i den mest utfordrende situasjonen i Europa siden krigen, hvor en var nødt til å foreta ballansegangen mellom ikke å la seg kue av Putin på den ene siden, samtidig som en skulle unngå 3. verdenskrig på den andre. – Hvis oppgave han mestret med bravur. Videre er det verdt å ta med at han ble regelrett headhuntet til stillingen av daværende president Barak Obama og Tysklands reichkansler Angela Merkel. Dernest klarte han altså å holde Donald Trump i ørene i fire samfulle år, for så at han blir bønnfalt av de øvrige medlemslandene om å bli sittende i stillingen et par år utover annonsert avgang grunnet de utfordringer som avstedkom Ukrainakrigen. Og innimellom alt det andre, klarte han kunststykket å få skviset Sverige inn i alliansen på tross av et i utgangspunktet steilt Tyrkia ++.

Vi snakker altså om en internasjonal toppolitiker som er en like stor stjerne på sitt felt som nevnte Haaland er på fotballfronten. – Og selv en som aldri har sett en fotballkamp i sitt liv går jeg ut i fra har skjønt såpass at norsk seriefotball er like utenkelig for Haaland som kvantefysikk er for fluen som ørkesløst stanger mot vinduet.

Like utenkelig må det i utgangspunktet sies å skulle være at Stoltenberg tar en underordnet ministerpost i Norge etter den ovenfor nevnte merittlisten.

Når så den godeste statsministeren vekker samtliges oppmerksomhet ved at ansiktet hans plutselig dukker opp med en annen mine enn det sorgens kapittelet han har frontet offentlig fra han ble innsatt i stillingen, for så å dra Stoltenberg opp av hatten, just like that, er jo dette like surrealistisk som synet av en flokk bevingede villsvin flygende over taket. Det første som slår en når en etterhvert har fått igjen munn og mæle, er dermed hvordan i granskauen dette her har gått til.

Som om dette her ikke var hinsides surrealistisk med det det var, legger så en smilende(!) Støre ut om en skitur hvor han brått skulle møte på sin gamle boss der ute i løypa. Følgelig legges det hele frem som at denne ministerposten tilfeldigvis kommer opp der de to står og pludrer mellom bartrærne der ute i bushen, ikledd nikkers, toppluer og busserull, og at det hele avtales der og da. Og når en ser på tidsaspektet her, kan det iallefall ikke ha vært langt unna, om vi legger til grunn at historien er autentisk.

For mange fremstår sikkert dette her riktig så koselig, men fra mitt ståsted, fremstår det, om mulig, bare enda mer absurd..

Greit nok.. Stoltenberg har sitt hjerte i Arbeiderpartiet, der han nærmest har bltt flasket opp. Og den misserien som har utspilt seg på regjeringsfronten når det kun er et snaut halvår igjen av perioden er jo nødt til å ha ført til at dette Ap-hjertet har gremmet seg til spasmeanfall. Kan det så være at han har gremmet seg så til de grader at han rett og slett bare benyttet sin posisjon til å brase inn for å redde stumpene før det kommende valget? – Ikke vet jeg.

At han har tatt denne ministerposten, er jo så avgjort surrealistisk nok, men at denne globale maktpersonen skal være underordnet Jonas Gahr Støre, – i praksis!??

No fucking way. Jeg vil gå så langt som å påstå at et slikt scenarie er klin hakke umulig. En går bare ikke fra en setting der en rangerer minst like høyt som den amerikanske presidenten, -og innad i NATO-alliansen enda høyere- til å underordne seg denne tafatte, hjelpesløse og generelt ubrukelige fjotten som altså bekler statsministerstillingen per d.d. En trenger ingen ekspertise innen politikk, ledelse, samfunn og/eller whatever for å skjønne såpass; Dette skjer bare ikke!

Jeg ville m.a.o satt gode penger på at det er mer til denne historien enn det som er blitt servert offentligheten. Ikke sånn å forstå at det dermed er noe negativt- og eller shady som antydes med dette. Men NOE må det jo være, om så dette noe er av positiv eller negativ karakter..

Flyselskapet Finnair hadde frivillig innveiing av passasjerene sine i april og mai 2024. Begrunnelsen var å finne frem til gjennomsnittsvekten for passasjerer og baggasje av sikkerhetsgrunner. Og slikt passerer jo selvsagt ikke uten at det avstedkommer et krenkelsesbombardement på steroider hvorav det hyles om ‘body-shaming’ og diskriminering. At veiingen var frivillig har minimal betydning, for hva om dette blir obligatorisk, må vite! 

Jeg syntes imidlertid det er grunn til å se på om ikke dette BURDE bli obligatorisk?..

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Noe er fundamentalt galt her..

For all del.. Jeg skjønner jo at det å ta til orde for noe i denne retning er særs kontroversielt, og spesielt i i disse body positivity -tider. Likeså er jeg fullt inneforstått med at dette vil oppleves diskriminerende for mange mennesker. Men like forbannet er en kilo like forbannet en kilo ombord i et fly som ellers, uten hensyn til om denne er ilagt bagasjen eller passasjeren, for å si det sånn.

Og dette ubestridelige faktum innebærer faktisk at dette i det minste bør være åpent for diskusjon.

Nå har ikke jeg på langt nær tilstrekkelig kunnskap innen luftfartøy og flyging til å komme med noen konklusjon i dette anliggendet, -for all del. Men på bakgrunn av den ensidige fordømmelsen som har avstedkommet samtlige steder det har vært omtalt, syntes det bare på sin plass å bestrebe meg på å se saken fra den andre siden.

For det jeg VET, er jo det åpenbare; Det er begrenset hvor mange kilo et fly kan bære før det går på sikkerheten løs. -Eller i det hele tatt lette fra bakken, for den saks skyld. Likeså kan jeg med sikkerhet slå fast at gravitasjonen gir flatt faen i om den respektive overvekt befinner seg i bagasjen- eller hos passasjerene. Er det for mange kilo i det respektive fartøyet, reduseres flysikkerheten. – Så enkelt er det.

Dersom så skulle bli aktuelt, så kan en vel trygt si det ikke vil være snakk om noen tilleggspris bare en er en storvokst person med en viss pondus. I så tilfelle, vil det etter alt å dømme dreie seg om størrelser som går betydelig utenfor norm. – Og da må det jo i det minste være lov å spørre om ikke flysikkerhet bør gå forran krenkelser..

Men om vi drar dette helt ut, kan det jo faktisk også diskuteres hvorvidt det er rettmessig en passasjer som selv ikke veier mer enn 40-50 kilo skal underlegges de samme grensene for baggasjevekt som en person som veier typ tre ganger så mye. Uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så er det jo unektelig et argument at priser i hht overvekt og den slags burde sees i forhold til det samlede antall kilo den respektive passasjeren har med seg om bord. Hvorvidt det BURDE være så, har jeg, som sagt, ikke noe svar på, men om en så aldri så mye mener at så vil være regelrett uhørt, så er det jo like forbannet et argument å ta stilling til! – Eller??

Sannsynligheten for at så skal skje innen forutsigbar fremtid, anser jeg vel uansett for bort i mot ikke-eksisterende. Per i dag, er jo bare det å erkjenne at dette er et argument for kontroversielt for at noen har bragt det på bane. Her har jo de overvektige gått i bresjen for å få to seter til prisen for en grunnet behovet for større plass, også kommer man her og forlanger at de betaler for overvekt istedet..

Med tanke på den tsunamien av kritikk som har slått inn over Finnair bare for å sette igang en frivillig innveiing av den hensikt å kunne kartlegge gjennomsnittet på hhv passasjerer og bagasje, så sier det seg vel i grunnen selv at verden ikke er moden for å handle ut i fra de respektive data som måtte fremkomme per d.d.

Vladimir Putin, Kim Jong-un, Xi Jinping, Donald Trump, osv, osv.. 

Det er en ting som går igjen over hele verden, uavhengig av kultur og styreform; Nemlig giftige statsledere. Av en eller annen grunn, har en betydelig andel av verdens land og riker til alle tider vært ledet av de dårligst skikket som tenkes kan, det være seg om det er diktatur, demokrati, religiøst- eller militært styre. Ingen ønsker slike ledere, men allikevel popper de opp som paddehatter.. 

Hvorfor??

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Et sannhetsdepartement vil være begynnelsen på slutten for ytringsfriheten!

Her i Norge har det vokst frem en naivitet i hht at vi tror vi er immune mot den dritten som rammer verdens øvrige nasjoner. Det skal nå riktignok mer til for at en fullblods psykopat skal kunne kuppe makten i et såpass gjennomsiktig samfunn med den grunnlovsgitte beskyttelse vi tross alt har, men noe ‘frikort’ har vi vitterlig ikke. Mange lever i den tro at demokratiet beskytter oss mot det meste av maktmisbruk fra styresmaktene, hvilket for meg er helt ubegripelig med tanke på at det tross alt lever mennesker i dag som var født den gang den demokratisk valgte Adolf Hitler gjorde diktator av seg i Tyskland. Og om dette ikke skulle være overbevisende nok, har altså det amerikanske folk klart å gjeninnsette en president som avsluttet forrige periode med forsøk på statskupp, i tillegg til å uttrykke beundring ovenfor de verste av diktatorer verden har å by på per i dag.

Dessuten har vi også i Norge fått påvist at en særs høy andel av de som besitter topplederstillinger scorer skyhøyt på det psykopatiske spekteret.

For å si det rett ut, later det til at en personlighetsforstyrrelse innen den såkalte mørke triaden (The dark triad) er i ferd med å bli en ren betingelse for å kunne nå til toppens ypperste tinde karriæremessig. Dette her var jeg rett og slett nødt til å komme til bunns i. Om ikke annet, så i det minste for å finne forklaringen på hva som ligger til grunn for at det er så.

Nå har det seg slik at folk flest er vel kjent med at det finnes en gruppe personlighetsforstyrrelser som går under betegnelsen ‘the dark triad’. Samtidig er de færreste klar over hvilke tilstander det er snakk om. For mens alle er gjennomgående kjent med psykopati og narsissisme, for så at de lever i den tro at den siste er sosiopati, så er imudlertid ikke dette tilfelle. Sosiopati er nemlig ikke en personlighetsforstyrrelse, men en psykisk diagnose (- altså en sykdom pr. def). Den siste forstyrrelsen i den nevnte triaden, er nemlig en som kalles machiavellisme, og det første som slo meg da jeg begynte å lese meg opp om den, var hvor vannvittig merkelig det er at denne ikke er minst like kjent som de øvrige to. Ikke minst fordi det er her vi i bunn og grunn finner de fleste av de nevnte samfunnstopper av det kyniske slaget.

Som kjent, består narsissisme av at en ser på seg selv som verdens midtpunkt som på den ene siden er en egoistisk faen, mens den på den andre er fullstendig opphengt i omverdens beundring og anerkjennelse. Machavellisme, derimot, kjennetegnes av at en skal opp og frem for enhver pris, med det som følger av manipulasjon, løgn, svindel og bedrag for å nå toppen. Denne personlighetsforstyrrelsen skiller seg så fra narsissismen ved at en machiavellist gir flatt faen i hva andre måtte synes og mede om de. For disse er det makten som er kjernepunktet- og ikke beundringen som er greia for narsissisten.

På toppen av den respektive triaden, har vi så psykopatien. For å klassifisere som fullblods psykopat, innebærer dette at en både er narsissist og machiavellist, i tillegg til at en er blottet for empati, samt har lite til ingen frykt. Machiavellisme og narsissisme opererer imidlertid også som isolerte personlighetsforstyrrelser, men samtidig er det i realiteten gitt at de som befinner seg innenfor disse to grupperingene scorer gpdt over gjennomsnittet på det psykopatiske spekteret, uten at det går så langt opp at de faller inn under betegnelsen psykopat.

Dermed så gir jo svaret på hvordan disse umenneskene til statighet klarer å grabbe til seg verdens lederstillinger. Grunnet sin lave til ikke-eksisterende empati og frykt- kombinert med det altoverskyggende behovet for å nå toppen- og evnen og viljen til å gå over lik for å nå dit, har de rett og slett et talent uten sidestykke. Dagens samfunn er dessverre slik at en i realiteten er avhengig av en betydelig grad av kynisme for å få karet seg til topps på den berømmelige karriærestigen.

Problemet er imidlertid at dette talentet kun består av evnen til å oppnå toppstillingen, for når det kommer til å utføre det respektive lederskapet, er de til gjengjeld så elendige det kan få blitt. Ingen er tjent med slike ledere, og som statsledere utgjør de så den ultimate katastrofen.

Da har vi m.a.o kommet til bunns i årsaken til at historien er fyllt til randen av kyniske despoter av noen statsledere. Men denne innsikten har jo nada verdi når vi åpenbart ikke har klart å komme opp med noe som stanser denne mennesketypen. Sånn ‘from the top of my head’, burde en kanskje innføre en pliktig gjennomgående psykologisk evaluering for å få politiske verv?

– Jeg vet (dessverre) ikke. Men NOE må jo kunne gjøres! For knekker en denne koden, vil verden bli et forbannet mye bedre sted..

Sent onsdag kveld, ble den kjente irakiske islamkritikeren Salwan Momika skutt og drept i Sverige. Å gå ut mot denne religionen og dens praksis er praktisk talt synonymt med å underskrive sin egen dødsdom. Spesielt om man på toppen av det hele er født i et land som styres etter koranen. 

Når en som søker til vår del av verden som religiøs og/eller politisk flyktning, for så at vi lar noe slikt skje, er det like utilgivelig som skaden er uopprettelig..

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Veldedighet = Grådighet

Salwan Momika har altså måttet bøte med livet for å ytre sin mening ang. islam i et, -iallefall på papiret, vestlig land som er bygget opp på demokrati og ytringsfrihet.

Her ble det m.a.o feilet grovt i hht å beskytte Momikas rett til å ytre sin mening. – Og Sverige var vitterlig ikke alene om å feile i hht å gi den irakiske aktivisten den nødvendige beskyttelse. Salvan Momika søkte nemlig asyl i Norge fordi sutuasjonen hadde tilspisset seg i Sverige, -og fikk avslag!!

Her er det noe som skurrer noe så til de grader hos meg..

En asylsøknad fra en mann hvis liv beviselig er i fare pga kritikk av islam i offentligheten, -altså en religiøs flyktning, får altså avslag på sin bønn om beskyttelse av den Norske stat. Samtidig er det ikke måte på hvilke ressurser som benyttes til å beskytte reinspikkede terrorister, i tillegg til at nye ‘landsmenn’ uten annet enn forrakt for det land og folk som tar de i mot slippes inn over en lav sko.

Det kreves jo vitterlig ikke noe geni for å skjønne at det respektive avslaget var grunnet i ren, skjær feighet. I Støre-regjeringens ånd, så ga man helt enkelt faen i å gi Momika den livsnødvendige beskyttelse ved å la mannen slippe inn i landet simpelthen fordi man ikke ville befatte seg med de kontroversene som følger dette med koranbrenning. Istedet for å måtte stå for de verdier som utgjør selve fundamentet for nasjonen, så lar en terroristene få viljen sin, fordi de da vil holde fred.

Følgelig, opererer de fullstendig på tvers av deres plikt bestående i å ivareta landet og dets demokratiske verdier ved å hindre folk å ytre seg for å tekkes voldsutøvere men null. niks og nada respekt for liv.

– Hvor lang tid tok det å få ut Mullah Krekar igjen? Jeg kom ut av tellingen flerfoldige år før Italia mangt om møye fikk mast seg til en utlevering; Terroristens rettigheter måtte ivaretas, må vite!..

Hva dette med koran-brenning, kan jeg ikke fatte og begripe at eventuelle forbud i det hele tatt diskuteres i vestlige land. Det er- og blir en samling papirark, -som en hvilken som helst bok, avis eller magasin. Jeg vil vel til og med tilskrive religiøse skrifter en lavere verdi enn de øvrige nevnte former for sammenheftede papirark, da disse i det minste opplyser om ting som skjer i virkelighetens verden.

I utgangspunktet, var mitt bilde av den typiske islamkritiker med koranbrenning på programmet en etnisk Vest-europeer. Men i den senere tid har det blitt meg bevisst at så ikke er tilfelle, da staig fler med bakgrunn i nettopp denne religionen synliggjøres i media. Og når de som har fått kjenne følgene av å leve under et islamistisk regime på kroppen brenner den hellige blekka, får det hele lagt til enda en dimensjon, spør du meg. En dimensjon som fører til at de som har erklært seg motstandere av slike virkemidler burde revurdere sitt syn på saken der de utføres av religiøse flyktninger.

En av disse, -Lilly Bandehy, brenner riktignok ikke koranen, men ikke desto mindre er jeg blåst av banen over motet hun utviser ved å brenne hijaben i dag, liksom hun gjør hvert eneste år på den internasjonale hijab-dagen, den 1. februar.

Det er DISSE menneskene som er reelle asylsøkere/flyktninger som både fortjener å få opphold her- for ikke snakke om er ønsket velkommen av det norske folk. Ikke terrorister som Mullah Krekar, Arfan Bhatti, Saniar Matapour, osv, osv.

Sviket som ble begått ovenfor Salwan Momika kan aldri rettes opp. Salwan er drept, hvilket er den ultimate skade. Siden vi ikke kan skru tilbake tiden, har verden blitt hakket fattigere på permanent basis. Noen burde m.a.o stilles til ansvar for å ha nektet mannen den livsnødvendige beskyttelse, hvilket selvsagt aldri vil skje. Istedet vil de ansvarlige bare fortsette ufortrødent i sine mektige stillinger på stortinget og regjering, hvor det lengste de vil kunne strekke seg i hht å ta ansvar er om de lirer av seg noen floskler i forbindelse med begravelsen. Selv holder jeg ikke pusten i troen på at det skal skje en gang..

Det norske folk donerer hundretalls millioner til veldedighet hvert eneste år. Eksempelvis, har NRKs TV-aksjonen alene samlet inn 12,6 milliarder kroner siden oppstarten midt på 70 -tallet. 

Dersom folk hadde tatt seg brydderiet med å gå de respektive organisasjonene nærmere etter i sømmene, spørs det vel imidlertid om ikke denne givergleden hadde fått seg en knekk.. 

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Endelig et oppgjør med krenkelseskulturen 

At de veldedige organisasjonene får holde det gående uten å underlegges de granskninger som logisk sett burde vært gjort av enheter vi gir såpass mye av pengene våre til, skyldes i vesentlig grad at det er regelrett tabu å ‘sverte’ dem. Barnekreftforeningen, Røde kors, Rosa sløyfeaksjonen.. – You name it, er rett og slett helligere enn vårherre selv. Å sverte sånt som Barnekreftforeningen, er jo rett og slett synonymt med å banne i kirken. Ikke desto mindre gikk en million kroner av de innsamlede midler fra den siste TV-aksjonen til lederen av denne organisasjonen. Og det var vel strengt tatt ikke å øke tykkelsen på lommebøkene til organisasjonsledelsen folk hadde i tankene da de donerte sine pengegaver!

Videre kan jeg berette at de fem største veldedighetsorganisasjonene her til lands innehar et sted mellom 12 og 13 MILLIARDER kroner på bok. Det er vitterlig ikke mye av de blødende hjertene for de trengende når de uten omsvøp han sitte på slike formuer.

Men gud forby at en retter kritiske blikk mot disse pengemaskinene..

Og det stopper heller ikke med den nevnte grådigheten. Den intense tiggingen, for ikke snakke om triksene de bruker for å spille på samvittigheten vår er også i aller høyeste grad kritikkverdig, spør du meg. Telefonsalget deres lar seg f.eks så langt i fra stanse av en innsendt vegring mot sådan. Dette er noe jeg i aller høyeste grad får merke selv, og spesielt under de perioder som trykket er størst. I førjulstiden blir jeg jo regelrett nedringt av all verdens godhetens apostler, så den blokkeringen av telefonsalg er knapt nok for en formalitet å regne. Førøvrig, stanser de en på gaten og/eller de dukker opp på døren, preppet til fingerspissene med bilder av alt fra døende barn til lidende dyr til lemlestede fra de pågående kriger. En er jo pokka nødt til å være en fullblods psykopat om en skal kunne unngå å la seg påvirke av dette her.

Dernest er det så at de stopper ikke i det de har klart å vri det respektive beløp det spørres etter ut av deg! Da er det snarere som at de får blod på tann, og peiser på med info og manipulative overtalelser for å få en til å bli fast giver med et gitt beløp som trekkees fra kontoen hver måned.

Hva de største innsamlingsaksjonene angår, er det også en regelrett sosial norm å donere. Selv er jeg oppvokst i et hjem der donering til veldedighet var tilgodesett med en rimelig lav prioritet, for å si det sånn. Omkvedet fra mutter’n i forbindelse med TV-aksjonen, var at vi gir dersom vi har noe mynter liggende, og jeg husker den dag i dag hvordan fatter’n besvarte spørsmålet om hvorfor ikke også vi gav sedler, slik som familiene til vennene mine, med at han donerte penger hver måned ved at det ble trukket penger fra lønningen hans. Til alt hell, skjønte mine jevnaldrende like lite som meg at det var snakk om skattetrekket i det jeg med hovmodig stolthet kunne proklamere at vi gav penger hver eneste måned via jobben til fatter’n, da det brått kunne litt i overmåte pinlig..

Selv om jeg greide å få landet utvekslingen av donerte beløp med ungene i ata til 20 i stil, er det like forbannet et giverpress her som neppe er blitt noe mindre med årene. Satt opp i mot jamringen om at unger er for nødlidende å være om de kommer fra hjem uten midler til å finansiere alt fra svindyrt sportsutstyr til min. en utenlandsferie i året (utenfor Skandinavia), blir jo dette giverpresset et regelrett paradoks. Når en så kan legge til at en god posjon av de utskvisede pengegavene går til hhv opprettholdelse av ledelsens skyhøye lønnsnivå, og til økning av organisasjonens allerede svimlende formue, blir det en ‘no brainer’, spør du meg. – Jeg sier ‘nei’, og donerer heller til de som bretter opp ermene, drar avsted og gjør jobben selv, for så at det villig vekk publiseres bilder av at vedkommende overleverer donasjonen til det respektive formål. Dessuten får en jo en helt annen nærhet til det respektive formålet i det en f.eks ser et bilde der et av plaggene-, en leke, eller innkjøpet fra pengegaven en har donert overleveres.

* kilder: brønnøysundregistrene, skattelistene, inyheter, nrk, dark-web.

Som om ikke regjeringen Støre har gjort mer enn nok skade igjennom de snaue tre og et halvt årene den har sittet, hintes det nå om planer om opprettelse av et ‘sannhetsdepartement’ med ansvar for å sørge for at den informasjonen som sendes ut til folket er reell, og ikke såkalt ‘fake news’ og konspirasjonsteorier uten rot i virkeligheten. 

Umiddelbart så klinger jo dette rent vakkert! Dessverre er denne flotte klangen kun en illusjon som er tilnærmet like holdbar som et sandslott i en tsunami.. 

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Pinlig berøringsvegring 

Som kjent, har nå Meta, -altså selskapet som drifter Facebook og Instagram, besluttet å fjerne den faktasjekkingen de har har bedrevet over en lav sko de siste årene, og kutte kraftig ned på modereringen av hva som tillates av ytringer på deres plattformer. En beslutning som fra mitt ståsted er ubetalelig m.h.t bevaring av ytringsfriheten i praksis.

Norges kulturminister, Lubna Jaffery, hvis ministerpost innkluderer ansvaret for kongerikets mediapolitikk, deler imidlertid ikke mitt syn i dette anliggendet.

I et nylig avgitt intervju i avisen Klassekampen, kommer Jaffery nemlig med følgende uttalelse:

«Jeg mener dette er veldig alvorlig. Foreløpig gjelder dette i USA og ikke her. Men det vil være alvorlig for den offentlige samtalen der og hos oss hvis det skulle komme hit. Resultatet vil være at desinformasjon og falske nyheter får spre seg i enda større grad. Å legge til rette for spredning av falske nyheter, desinformasjon og hets har ingenting å gjøre med å fremme ytringsfrihet. Det gjør det motsatte.» 

«Min opplevelse er at vi i mediene og store deler av den offentlige samtalen, i økende grad er prisgitt nykkene til umodne tek-moguler og mannebabyer i utlandet. Det gjør meg voldsomt frustrert.»

Hva faen er dette for noe å komme med av en minister i et demokratisk land med ytringsfriheten fastsatt i Grunnloven?? Det er riktignok pakket pent inn, men det hun sitter og sier her, er like forbannet at hun mener det bør være et overordnet sensureringsorgan som handler ut i fra SIN sannhet og hva som er innenfor det politisk korrekte til enhver tid.

Greit nok.. Intet i denne verden kommer som kjent i sort-hvitt. Noe ‘dritt’ følger bestandig med uansett hvilke valg en foretar, og hvor opplagte disse i utgangspunktet måtte være. Selv ikke ‘no-brainers’ som demokrati og ytringsfrihet er fullstendig renset for negativer. Og i dette tilfellet, består den respektive negativen i at det vil slippe ut rene løgnhistorier uten rot i virkeligheten som ellers ville bli fanget opp av faktasjekkfunksjonen. Men selv om vi alle erkjenner eksistensen av reinspikkede ‘oppkok’, der ren løgn legges ut som om det er en seriøs nyhetssak, så er dette faktisk et nødvendig onde om vi skal unngå et overformynderi som avgjør hvilke ‘sannheter’ det er lov å formidle.

Saken er nemlig den at det meste av det vi får presentert som en sannhet, er en sannhet med modifikasjoner og/eller beror på at visse betingelser må være oppfyldt. F.eks betinger en god regjering på at det ikke bedrives snusk i kulissene, og en formidlet fares realitet avhenger av at fremstillingen av denne er objektiv, og ikke lagt frem så det gis inntrykk av å være større- eller mindre risiko knyttet til denne enn det i realiteten er, osv.

Et graverende eksempel på hva vår kulturminister altså mener er av det gode, er den massive sensureringen som ble foretatt i anledning pandemien. Her sensurerte man konsekvent alt av uttalelser som gikk på tvers av myndighetene- og FHIs policy i alt fra smittevernstiltak til virusbekjempelse til virusets opprinnelse/opphav. Følgelig var det ikke bare vi ‘vanlige folk’ som ble avskåret fra å stille kritiske spørsmål ang. myndighetenes håndtering, for ikke snakke om å mene noe i så måte. Også ledende eksperter innen medisin- og virusbekjempelse som var av en annen oppfatning i hht hvordan vi burde forholde oss til utbruddet- og hvordan vi best kunne bekjempe viruset ble kneblet på eksakt samme måte. Forøvrig ble jo det som fremkom om at viruset stammet fra Wuhan Institute of Virology konsekvent stemplet for ‘fake news’ og derav konsekvent sensurert. – Noe som i ettertiden har vist seg å stemme allikevel. Ut i fra kulturministerens uttalelse, anser hun oss tydeligvis best tjent med at sannheter som dette aldri kom for en dag.

Jeg er vel så langt i fra enig som det er menneskelig mulig å komme.

Altså.. Som om dette ikke er mer enn galt nok med det det er i utgangspunktet, vil det også bli en sakte men sikker innstramming i hht hva som tillates av uttalelser. Hver gang en barriære brytes hva unntak fra grunnleggende rettigheter angår, så har denne rettigheten blitt ‘spist’ sakte men sikkert inn på, til det i realiteten ikke står igjen mer enn en papirbestemmelse. Grunnlovsvernet mot statlig overvåkning står jo som et gyselig skrekkeksempel på hvor galt det går når en først åpner for unntak fra disse rettighetene. Når en så står ovenfor de konsekvenser som avstedkommer den sensuren kulturminister Lubna Jaffery ønsker, burde det være åpenbart for enhver at et scenario der folk blir nødt til å lese det de får fremlagt med en hakket større skepsis enn i dag knapt for et ‘offer’ å regne satt opp i mot bevaring av ytringsfriheten.

Etter å ha ventet i fire dager på en erkjennelse av det åpenbare, er den respektive berøringsvegringen langt forbi punktet for irritasjon. Musks hilsen i forbindelse med presidentinnsettelsen, er og blir en nazihilsen, liksom det er en større sannsynlighet for at det finnes flygende enhjørninger enn det er for at han ikke var bevisst på hva han gjorde..

Make America fucked again

Som kjent, dro altså Elon Musk til med en blåkopi av nazi-hilsnen i forbindelse med Donald Trumps innsettelse på mandag, og verdens medier gikk rett i kollektiv panikkmodus. Nå har de spint rundt sin egen akse i fire dager til ende, fullstendig ute av stand til å forholde seg til den realiteten som akkurat utspant seg forran deres egne- så vel som resten av verdens øyne. Mens NRKs reporter kanne slå fast at «Dette var jo en merkelig hilsen», har Aftenposten først i dag klart å stable seg såpass opp på beina etter sjokket at de evner å få stotret ut et spørsmål om de kan tillate seg å referere til den umiskjennelige armbevegelsen som en nazi-hilsen. Og de medier fra land og utland som jeg har fått med meg stiller med den eksakt samme berøringsvegringen.

Det er lite som frustrerer meg mer enn det for enhver pris å unngå å kalle en spade for en spade. Det er nettopp slike tilfeller som vi nå er vitne til at også jeg bikker fullstendig over i det irrasjonelle i det jeg brøler svaret på det ovenfor nevnte spørsmålet inn i PC-skjermen; «Du ser vel det [at det er en nazi-hilsen], jævla idiot!!!»

Fra mitt ståsted, avstedkommer ikke det opplagte oppfølgingsspørsmålet, -altså hvorvidt Musk var bevisst hva han gjorde, alternativt hvorvidt han «gjorde det med vilje» med noe mindre frustrasjon.

I all rettferdighet, er vi nødt til å ta det med i betraktningen at Elon Musk er del av en nasjon der den rådende uvitenheten er så til de grader monumental at flertallet av valgstemmene deres gis til mannen som snaue fire år tidligere gikk i bresjen for intet mindre enn et forsøk på statskupp. Uansett økonomisk og sosial status har de fleste av oss sett mer enn nok fra USA til å skjønne at vi ikke kan forlange en tilsvarende viten av en amerikaner som den som råder her på berget. At en tilfeldig person på gaten ‘over there’ meget vel kunne blitt svar skyldig hva betydningen av den respektive armposisjonen angår, er nå én ting. Elon Musk, derimot, var imidlertid fullstendig inneforstått med betydningen av denne rettarmede hilsnen. Greit nok at også mr. Musk har blottet noen temmelig graverende kunnskapshull fra tid til annen, men med bakgrunn fra en rimelig velstående familie der penger til utdannelse er et ikke-eksisterende issue, så kan vi nok trygt slå fast at Elon Musk ikke bare var vel vitende om betydningen av den armbevegelsen han foretok. Som melkehvit overklassegutt med begge beina solid forankret på den kristenkonservative høyresiden vil jeg si det er like opplagt at han også var seg handlingen fullstendig bevisst.

Vi snakker tross alt om Donald Trumps BFF her, noe som rett og slett ikke lar seg forene med en generøs og empatisk fyr som tar mål av seg å kunne gjøre verden til et litt bedre sted ved bla.a å la seg engasjere i de fargedes rettigheter, etc. Trump på sin side, har ved gjentatte anledninger uttrykt beundring ovenfor verdens mektigste diktatorer, hvilket han så har toppet ved å gå ut med et ønske om selv å kunne bli enerådende. Hvorfor verden så ikke tror ham på hans ord er beyond me, og tilsvarende fatter jeg ikke problemet med å ta inn over seg at den styrtrike forretningsmannen jeg er stygt redd kan bistå Trump 2.0 med den hjernekapasiteten den orange presidenten og seksualforbryteren vitterlig mangler..

I anledning innsettelsen av president Donald J. Trump 2.0, må jeg bare få gratulere alle dere som i form av alt fra å være en del av administrasjonen til å bistå med valgstemmer med kunststykket å få den dømte seksualforbryteren og organisatoren av January 6th tilbake i embetet. 

Dere vil nemlig etter alt å dømme oppnå det som både Putin, Jin Xinping og Kim Jong-un bare har kunnet drømme om; Nemlig å legge USA i ruiner.. 

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

En fredens mann

Samtidig må jeg også få gitt mine dypeste kondolanser til det mentalt oppegående mindretallet blant borgerne i dette såkalte ‘forjettede land’. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan jeg ville ha reagert dersom det kommende stortingsvalget brått skulle bli avgjort av en hærskare ‘flat-earth’ere og QAnon -medlemmer. Kjenner jeg meg selv rett ville nok iallefall den umiddelbare reaksjonen vært å gå fullstendig av hengslene m.h.t å få avdekket valgfusket hans. Men hva som ville ha avstedkommet med erkjennelsen av en sådan avsløring etter alt å dømme ikke vil føre til noe som helst, slik tilfellet var i anledning oppdagelsen av russernes innblanding i 2016 -valget, aner jeg ikke..

Som folk, har dere altså klart det jeg aldri ville trodd var mulig; Nemlig å gjeninnsette mannen som etter en sammenhengende rekke skandaler og hårreisende blundere i fire samfulle år, avslutter sin periode med intet mindre enn et forsøk på statskupp. Når sant skal sies, var det ikke engang i mine tanker at Trump kunne tillates å gå for et politisk come-back etter at han da forbrøt seg mot selve konstitusjonen i forbindelse med forrige presidentskifte.

Fra mitt- liksom jeg vil tro ethvert annet tenkende individ på denne planetens ståsted, er jo bare det å la den mannen trå inn på den politiske arena etter noe sånt regelrett absurd. At så de fleste som avga sine stemmer viser seg å ha en eller annen totalt forskrudd idé om at denne vandrende katastrofen er rett mann i hht å få USA tilbake på høyden, sier jo alt om den gjennomgående uvitenheten som råder ‘over there’. Én ting er nå at Trumps uttalte rasisme har en sterk appell hos hvite, desillusjonerte menn, da de tross alt styres av et behov for å kunne anse seg overlegne andre for å demme opp for egen mislykkethet. Om det er aldri så idiotisk, er det i det minste noe jeg kan mane frem en viss forståelse for hvor kommer fra. Det smerter meg inn i sjelen å si det, men like forbannet er dette langt (- og lengre en langt) mer enn hva jeg kan si angående nasjonens kvinner og samtlige av hhv afrikansk- og mellom- og sør-amerikansk herkomst..

Jeg mener.. Hva i hakke helvete er det som foregår i toppetasjen hos en kvinne når hun stemmer for et regime som har programfestet å frata henne de rettigheter de som var før henne har ofret alt for at hun selv- liksom nasjonens øvrige kvinner har kunnet nyte godt av!??

Det nærmeste jeg har kommet et svar på dette spørsmålet, er fra den i overmåte konservative fargede influenceren Candice Owens.

Jeg ble først kjent med hennes YouTube -kanal der hun holder politiske appeller for den høyreorienterte ‘Anti-woke’ .-bevegelsen. Førsteinntrykket var faktisk at hun var et riktig så friskt pust i det hun tok til orde mot den rådende anti-rasismen på steroider og absurditeten i de nylig oppståtte talløse kjønnsidentiteter. Det skulle imidlertid ikke gå lange tiden før det fremkom med all tydelighet at motstykket til den allerede erklært latterlige woke-bevegelsen innehar akkurat den samme graden av sprik og motsetninger mellom befriende sannheter på den ene siden, og hårreisende vås på den andre. Og for anti-woke -bevegelsen innebar dette hårreisende våset i praksis bla.a å kjempe for at samfunnet vender tilbake til de gamle kjønnsroller. Jeg har vel sjelden blitt så til de grader blåst av banen som da denne kjærkomne fornuftens stemme i hht at samtlige etnisiteter bør operere under de samme normer og sosiale spilleregler brått foretok en 180° tverrvending inn i det absurde ved å male frem et bilde av de tidligere tiders kvinneliv som det mest bedagelige som tenkes kan. Bla.a smeller hun til ved å klassifisere kvinnenes kamp for å kunne gjøre karriære på lik linje med mannen som selvdestruktiv, da hun presenterte dette her som om de respektive rettighetsforkjemperne hadde fratatt kvinnen denne problemfrie og sorgløse prinsessetilværelsen hun levde til ‘fordel’ for å måtte jobbe og slite på lik linge med mannen. Owens går så langt som til å påstå at ingen kvinne kan genuint erklære seg lykkeligere i sin delte rolle som -bread-winners’ enn hun ville vært av å bare kunne stulle rundt hjemme mens mannen tok ansvar for alt fra å forsørge familien til å løse de problemer som måtte oppstå.

Nå skal det i sannhetens navn sies at heller ikke jeg ville hatt noe i mot å slippe å deale med livets problemer, i det jeg bare kunne lesset disse over på noen andre. Men det er jo ikke slik verden fungerer, -og enda mindre slik den fungerte i praksis for fortidens hjemmeværende kvinner!

Candice Owens er utvilsomt blant de heldigstilte blant USAs befolkning, hvilket hun så har dratt med seg inn i voksentilværelsen i form av å ha fått giftet seg inn i den hvite økonomiske eliten, og hatt ren, skjær flaks i hht at hennes konservative make etter alle solemerker er av den beskyttende typen og ikke den undertrykkende. Problemet er bare at uvitenheten også gjennomsyrer de materielt vellykkede i dette landet. De tar riktignok fine utdannelser, men utover den kunnskap som kreves i jobben, er det igså her oppsiktsvekkende blåst. For Owens sin del, innebærer dette at hun lever i den tro at alle menn er som hennes egen! Av det jeg har hørt, har hun ikke engang streifet innom at de gamle kjønnsroller tilrettelegger for undertrykkelse og mishandling i form av at kvinnen i slike settinger ikke har egne midler, og dermed er økonomisk avhengig av mannen.

For Owens er vitterlig ikke den eneste med et slikt forkvaklet virkelighetsbilde. De evner ikke engang å se det faktum at de plattformer de har opparbeidet seg, hvor de både utøver stor innflydelse og formelig håver inn penger på, faktisk vil bli en saga blått dersom deres politiske agenda blir ved makten et par-tre perioder fremover.

Men det er ikke bare de heldigstilte kvinnene som Candice Owens som må bære skylden for at landet nå har gravd sin egen grav. For den gruppen som vel må bære det aller meste av skylden, spør du meg, er de horder av hjemmesittende fargede kvinner, som ved å avstå fra å gi sin stemme til siden som vil verne om deres rettigheter, utgjør årsaken til at galskapen får flertall, og Trump atter igjen får presidentembetet.

Selv takker jeg de høyere makter for at jeg ikke er amerikaner, og tvinger meg selv til å beskue det hele fra den komiske siden, da det å ta realiteten over de potensielle følger av fire nye år med Trump kan få for hele planeten rett og slett blir for mye. På bakgrunn av dette, skal det dermed bli veldig interessant å se hva som skjer når en hærskare av ‘flat-earth’ere og ekspertise innen fenomenet reptile humans med sjefsidiot Donald Trump i spissen går i gang med prosjekt ‘Make America great again..

Ukens beste nyhet fra mitt ståsted, må være at den tidligere håndballstjernen Kjersti Grini gav uttrykk for at hun angret beklagelsene hun fremla etter at hun pådro seg et skred av krenkelser for å ha kalt ei sort ku ‘negerku’ på Farmen kjendis i 2022. ENDELIG er det altså en profilert person som har ‘baller nok’ til å ta et oppgjør med den rådende krenkelseskulturen, uten å la seg begrense av de stigmatiserende heesketeknikker som benyttes for å få kneblet ytringer ‘krenkelsespolitiet’ ikke liker.. 

Tallenes tale lar seg ikke lenger skjule.. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Grini, som altså deltok i Farmen kjendis i 2022, er altså i år med som en av de tre som utgjør original-casten på Torpet. Og det er her hun skal gå ut med at hun angrer på at hun la seg flat og beklaget fleipen bestående av å kalle en brunsort ku for ‘negerku’ under sitt opphold på hovedgården for tre år siden.

Jeg husker meget godt den respektive episoden, da det virkelig irriterte meg at hun gav etter for kravet om beklagelse som i kjølvannet av replikken ble fremlagt av gårdens politisk korrekte ‘krenkelsespoliti’. Om det hadde vært en hvilken som helst annen som hadde gitt etter, og lagt seg flat, ville det vært som forventet. Men når selv ei dame som Kjersti Grini gav etter for dette våset, var det som om alt håp om at verden igjen skulle ta fornuften fangen rant ut i sanden der og da.

Nettopp av den grunn, ble denne uttrykte angeren over den respektive beklagelsen så til de grader godt mottatt her på berget.

Nå var imidlertid ikke Grini alene om å ‘peake’ nyhetsuken min igjennom dette her, da hun må finne seg i å dele æren med nykommeren på Torpet, nemlig den utstemte Farmen-deltageren, rapperen Simon Tedros Negash, aka ‘Rambow’. Det var nemlig den fargede 20 -åringen som startet det hele da han siterte omkvedet som ble benyttet etter at negerku-replikken falt; «Sånn snakker vi ikke, Kjersti» i forbindelse med en fleip. For at nettopp HAN skulle gi uttrykk for sitt syn hva slikt som ‘forbudet’ mot bruk av ordet ‘neger’ og den slags i samme setting som Grini ‘trakk’ beklagelsen, addet en ekstra tyngde til det hele som rett og slett ikke lar seg ignorere, for ikke snakke om å ikke ta på alvor. Budskapet til den unge rapperen, var klart som dagen; Hvilke ord som ble benyttet om fargede personer anser han fullstendig irrelevant, da det eneste som har betydning, er HVORDAN de blir brukt. Dette ble så understreket ved at han opplevde det ensidig positivt å bli referert til som ‘neger’ når dette ble gjort  i vennskapelig og kjærlig kontekst. Nagash avslutter så tiraden med å gi uttrykk for irritasjon over at folk vegrer seg for å synge med på tekstene hans pga dette her, hvorpå han presiserer at han opphever alt av slike restriksjoner hva ham selv og hans arbeid angår.

Følgen av dette oppgjøret mot krenkelseskoret for Grini sin midlertidige tilværelse i år 1925, later til å være at hun knapt kan åpne ‘nebbet’ uten at de andre deltagerne svarer henne med at «Sånn snakker vi ikke, Kjersti». Følgen av dette oppgjøret for det norske samfunnet 2025 er imidlertid ubetalelig. Det er nettopp slike fornuftens stemmer som kan redde oss fra den kollektive kollaps som vil være uungåelig om idiotiet og galskapen som råder gis fritt spillerom. Dessverre er rekkevidden for oss uten innpass i kjendisverdenen langt snevrere. Men ikke desto mindre vil jeg bidra så godt jeg overhodet kan i hht å få dratt utviklingen tilbake i riktig retning. Om jeg ikke har en kjendis’ gehør, er jeg nå mer frittalende, uredd og ikke minst standhaftig enn de fleste, så litt skal jeg nå klare å få bitt fra meg, jeg også. -Også får vi bare gå for at så mange som mulig henger seg på etterhvert, for med det at vi faktisk har en reell mulighet til å kunne få bukt med den rådende galskapen etterhvert.