Mens den skandaleombruste kongefamilien over kongefamilier, – altså den britiske, nå har overgått seg selv med klar margin ved Andrew Mountbatten-Winsors (som inntil nylig altså var titulert prins Andrew hertug av York) vennskap med den famøse Jeremy Epstein og deres åpenbart delte interesse i hht misbruk av ungjenter, kan vår egen rojale familie skilte med en hakkende gal sjaman, en ‘bonussønn’ totalt ute av kontroll og et kronprinspar som har tilrettelagt for faenskapen.. 

At våre konglige har klart å komme seg helt opp på siden av sine britiske slektninger på skandalefronten i løpet av et par skarve år, tvinger frem spørsmålet om tiden er inne for å starte prosessen med å skippe monarkiet inn i historien.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Abortaktivisten fra helvete 

– Og listen over skandaliserte kongelige stopper vitterlig ikke der. Av eksempler kan nevnes spanske kong Juan Carlos sin notoriske utroskap, hvilket ender opp med at han abdiserer og dermed overlater tronen til landets nåværende kong Filipe, og hans kone dronning Letisia, danskenes prins Joakim sin mangeårige strid med sin bror, kong Fredrik, og hans mor, den nå abdiserte dronning Margrethe, mens fyrstefamilien i Monaco har holdt koken med sexskandaler, skildsmisser og hittil ukjente avkom som popper opp left, right & center siden før jeg så dagens lys.

Så galt er det blitt i så mange kongehus at de blåblodige svenskene brått fremstår som klassens engler, -hvilket de vitterlig ikke er: Svenskekongen har jo i alle år vært kjent for å være dum som en brødskalk, hvorav det vitterlig ikke er mange år siden hans utenomekteskapelige eskapader skapte massiv furore både nasjonalt og internasjonalt. Forøvrig kan også nevnes at de blå-gule har fått svi for den innavl som er blitt bedrevet i de rojale kretser i hundrevis av år gjennom alt fra ord- og tallblindhet til at de er praktisk talt ute av stand til å gjenkjenne ansikter, sånn for å nevne noe.

Av ‘dishonorable mentions’ man så nevnes at den daværende nederlandske kronprins, nå kong Willhelm-Alexander, i sin tid giftet seg med datteren til en argentinsk eks-minister hvis regjering strakk seg riktig så langt i å bistå nazistenes krigsforbrytere ved å kunne tilby et trygt eksil etter krigen var tapt. Ikke sånn å forstå at hun som nå går under tittelen dronning Maxima av Nederland har gjort noe galt i så måte, men ekteskap knytter jo familier sammen, så selv jeg kan jo forstå at en slik union blir ansett for å være svært så kontroversiell.

Jeg kunne vel strengt tatt fortsatt i det uendelige, men jeg regner med at dette er mer enn nok for at alle og enhver er inneforstått med hvor jeg vil: Det finnes knapt et kongehus som ikke vanærer sine kongeriker.

I vår tid, er de kongliges fremste oppgaver å være samlende for folket, samt å være ærbare representanter for sine respektive nasjoner på den globale scene.  Ut i fra dagens situasjon, er de snarere ‘anything but’ på begge fronter.

Ei heller kommer vi utenom det faktum at de fødes til sine posisjoner. Dette er jo, når alt kommer til alt, ikke forenlig med en demokratisk styreform. Regjerende monarker har riktignok ikke lenger noen formell/politisk makt i vår del av verden, men hva som eventuelt vil bli utkommet den dagen en konge/dronning i et av Europas monarkier finner det for godt å rasle med sablene i så måte, er det imidlertid ingen som vet.

Uansett står monarkiet stikk i strid med det norske grunnprinsippet om et klasseløst samfunn. Landets prinser og prinsesser fødes vitterlig ikke ‘bare’ med den berømmelige sølvskjeen stappet inn i gapet. Her snakker vi nemlig rent gull, og rikelig besatt med edelsteiner.

‘Kongehuset skal ikke være kommersielt’, hyles det i kritikken mot prinsesse Martha Louise. Men selv om også jeg anser kongsdatteren og hennes ektemann hakkende gale i sitt virke, stiller jeg meg faktisk uforstående på akkurat den biten som går på bruken av prinsessetittelen i kommersielt øyemed. Jeg mener.. Når man lever i sus og dus som hhv. kongepar, kronprinspar, arveprinsesse og gud-vet-hva, med eierskap til x-antall herskapelige gods, en smykke- og juvelsamling ut av denne verden, garderober fylt til randen av designerklær med hinsidige prislapper, samt bøttevis av millioner til eget forbruk årlig, så er det så kommersielt som det lar seg gjøre å få blitt, spør du meg.

Og hva får vi, folket, som faktisk betaler for gildet, igjen for pengene??

Kong Harald har gjort en så til de grader god jobb som landets yppersterepresentant at jeg har lagt mine grunnleggende prinsipper i hht det gale i medfødt status, rikdom og posisjon til side. Men det siste året har det jo vitterlig kommet for en dag hva slags mennesker som er hans arvtagere, og brått kan iallefall jeg føye meg inn i rekken av ihugede antirojalister!

Nå har jeg hatt et rimelig anstrengt forhold (for å si det mildt) til Kristlig folkepartis politikk siden ungdommen, men jeg hadde faktisk aldri sett for meg at det skulle komme en dag der det skulle vise seg at ungdommen i KrFU skulle gå pietistene i moderpartiet en høy gang!.. 

Den muslimske dobbeltmoral 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

KrFUs Ingrid Oline Hovland har altså, som jeg går ut i fra at samtlige har fått med seg, gått ut og tatt til orde mot abort ved graviditet som følge av voldtekt. Og sånt gjør en, gudsjelov, må det være lov å si, ikke i vår del av verden uten å møte massiv motstand. Såpass oppstandelse at det ikke en gang gikk en dag før det oppsto spinn-off diskusjoner angående hvorvidt hun burde fratre sine politiske verv, så vel som hvorvidt den massive motstanden hun har møtt er for mobbing å regne.

Sistnevnte burde være en ‘no-brainer’ så langt jeg evner å se; Så lenge folk går til motangrep på i form av argumenter, er det helt innenfor. En må faktisk belage seg på en storm når en velger å gå ut med et så kontroversielt utspill. Ren, skjær hets og personangerep bør en holde seg for god til.

Selv støtter jeg selvsagt helhjertet opp om å overlate avgjørelsen i hht å fullføre graviditet til kvinnen. Men det er imidlertid en faktor som er like interessant som den er tabubelagt som følger abortmotstand generelt, hvis berøringsangst blir ekstra påfallende i forbindelse med Ingrid Oline Hovlands uttalelser:

Saken er nemlig så at dersom en ser abortspørsmålet ut i fra motstandernes perspektiv, hvis oppfatning begrunnes med at livet starter ved unnfangelsen, så innebærer dette faktisk at de er nødt til å innkludere graviditet som følge av overgrep for at argumentasjonen deres skal kunne holde vann. Altså: Går en ut og argumenterer for at livet starter ved unnfangelsen, med den følge av svangerskapsavbrudd derav sidestilles med drap, ramler dette faktisk sammen som et korthus dersom dette ikke skal gjelde like fullt uansett hvordan det respektive livet er skapt. Om ikke annet, så skal Ingrid O. Hovland i det minste ha kred for å unngå å ende opp i det sedvanlige paradokset der det gjøres unntak for de svangersap som måtte avstedkomme voldtekt.

Det er nå i det minste noe..

Unge frk. Hovland går nemlig på den samme smellen som praktisk talt alt som kan krype og gå av trosfeller når det kommer til det å synkronisere ens liv og lære med det som faktisk står nedfelt, sort på hvitt, i den hellige blekka. Her burde de også skamme seg så langt inn i helvete i det det viser seg at jeg, en religionsmotstander på min hals, faktisk HAR peiling på hva DERES helligdom har å si i abortspørsmålet:

* Da jeg har lest meg opp på verdens religioner på engelske nettutgaver, vet jeg kun de engelske navn/titler på en betydelig andel av de bibelske bøker. Følgelig blir så kildehenvisningene referert til med sine engelske titler. Av samme årsak, er de gjengitte sitater egne oversettelser og dermed ikke ordrette gjengivelser fra norske bibelutgaver, men ikke desto mindre vil betydningen være den eksakt samme.

• Som et fundament for de øvrige bibelske berøringer av forhold ang. svangerskap og fødsel, kan vi starte med Mark 5:25, hvor det presiseres at kvinner, i samme grad som menn, tar sine egne valg.
• I 1.mosebok 2:7 der det står svart på hvitt at ‘Livet starter ved første åndedrag’, hvilket gjentas i Genesis 2:7
• Exodus 21:22 skal så sette spikeren i kista for den unge KrF -pietisten og hennes like. Her får nemlig de kristenkonservative rene ord for pengene, da det her står skrevet, svart på hvitt, at morens liv skal prioriteres over fosterets.

Jeg mener.. Det er jo mer enn forrykt nok at de får vedkjenne seg dette religiøse virkelighetsbildet uimotsagt i den opplyste delen av verden når vi er godt inne i det 21.århundre, om de ikke på toppen av det hele viser seg å måtte få en innføring i den mytologiske blekka de sverger til fra meg, -av alle mennesker. Det er jo intet mindre enn absurd!

Når vi først er inne på denne saken, har jeg også bitt meg merke i at det faktisk syntes å være en overvekt av menn som både går ut med sterke meninger i abortspørsmålet generelt, liksom i dette anliggendet spesielt..

For all del.. Alle har selvsagt rett til å ytre seg, også i dette anliggendet. Samtidig kommer jeg bare ikke utenom at menn faktisk burde kunne utvise en såpass grad av forståelse for egne begrensninger slik at de av ren anstendighet avstår fra å mene så himla mye angående et saksområde de aldri vil kunne sette seg inn i. Menn som mener seg berettiget til å gå ut mot svangerskapsavbrudd er jo like forkvaklet som at jeg skulle stått for en offentlig gradering avsmerten ved ‘ballespreng’, -eller avfeid slikt som peniskompleks, håravfall og ‘man-boobs’ som fjas vi ikke kan tillate at helsevesnet bryr seg med, for den saks skyld.

Til tross for at døren står på vid vegg i hht loven- liksom at jeg er den jeg er m.h.t å mene noe om det meste, har jeg såpass selvinnsikt og anstendighet at jeg holder kjeft i ethvert spørsmål ang. menns fysikk og psyke av den enkle grunn at det er et område jeg, som kvinne, aldri vil kunne relatere til. Ut i fra det jeg har fått med meg gjennom livet, later det til at kvinner gjengs over instinktivt følger den eksakt samme policy. Da burde det jo, i anstendighetens navn, ikke være for mye forlangt at også menn kan utvise såpass mental kapasitet at de innser sin tilkkortkommenhet i hht emneområder som svangerskap og abort.

Arbeiderpartiet har bevisst løyet for å sanke stemmer i årets valgkamp. 

Og ‘løgn’ i denne sammenhengen innehar en helt annen betydning enn valgløfter som ikke innfris. Da dreier det seg kun om ikke å ha fått gjennomslag, -det være seg innad i en flerpartiregjering eller i Stortinget, for saker som står oppført i partiets program. Å feilinnformere i hht hva som er nedfelt i partiprogrammet, derimot, er reinspikket, bevisst løgn i den hensikt å vinne velgere. 

Å bevisst feilinnformere i saker av betydning for de respektive velgergrupper, er valgfusk. – Og valgfusk i et demokrati kan kun håndteres på et vis: Omvalg.

Et noe overraskende valg 

(foto: Jørn H. Moen / Dagbladet)

Jeg skal ærlig innrømme at min umiddelbare reaksjon da nyheten om Arbeiderpartiets valgkampløgner kom for en dag, var ‘hvem bryr seg vel om noen jævla ferger!??’. Heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg evnet å få hodet skviset såpass ut av egen bakende at jeg fikk tilstrekkelig perspektiv til å kunne innse at det etter alt å dømme er ganske så mange i et land som Norge.

Vi snakker m.a.o noe ganske annet enn sånt som feiloppføring av adresser i studietiden for å få karet til seg noen vekslepenger som ellers ville gått til staten, og den slags tåpeligheter jeg ikke kan begripe hvordan det kan lages noe nummer ut av. Ei heller snakker vi det som i dagligtalen omtales som brutte valgløfter, hvilke uinnfridde poster i partiprogrammet simpelthen er grunnet i manglende gjennomslag; Det være seg innad i regjeringen, eller i Stortinget. Hva som her har kommet for en dag, er ren, skjær feilinformasjon i hht hva som partiet har oppført i sitt program i hva de respektive saksområder angår.

Her snakker vi m.a.o ren, skjær, og ikke minst bevisst løgn i den hensikt å høste velgere i valgkampens siste innspurt. Partiledelsen valgte altså å si fergene skulle forbli gratis under oppmøte på områder av landet hvor det er all grunn til å gå ut i fra at deres beslutning om det motsatte ville falle uheldig ut for oppslutningen i de respektive fylker.

Jeg er nok neppe den eneste her på det sentrale østlandet som aldri har ofret denne fergetrafikken som foregår i de mer grisgrendte strøk så mye som en tanke. Greia er imidlertid at det blant kongeriket Norges skarve 5.5 mill. innbyggere er x-antall mindreårige, som dermed ikke har stemmerett, slik at det samlede antall som skal avgjøre hvilken politikk landet skal styres etter i den kommende perioden er oppsiktsvekkende få. Når en så i tillegg får lagt den rådende fordelingen av fylkesrepresentanter til i regningen, så ender det hele opp med at de norske stemmesedler generelt, og de hvis lokalitet har lav befolkningstetthet spesielt, får en relevans som må sies å være helt unik sett fra et globalt perspektiv. I praksis vil dette si at noe slikt som ‘et par-tre tusen skarve stemmer fra typ Rogaland eller Møre og Romsdal faktisk har betydning for hvordan partifordelingen i det kommende storting vil bli! Følgelig er det all grunn til å gå ut i fra at Det Norske Arbeiderpartiets løgnaktige besvaerelse på spørsmål om hvorvidt denne fergetrafikken som frakter bygdefolket mellom øyer og fastland skal forbli kostnadsfri gav de et betydelig antall stemmer fra de respektive fergebrukere de ellers ikke ville fått.

Som den ihgugede motstander av flisespikkeri og tillafgning av strormer i vannglass, hadde dette anliggendet også fritt fått passere fra min side dersom det kun hadde dreid seg om en enkelt feilbesvarelse fra statsministeren.

Under den respektive seansen der han altså løy journalisten fra avisen Øyposten rett opp i ansiktet, var han imidlertid i selskap med selveste Jens Stotenberg. Dermed har vi altså de to fremste representanter for det ledende regjeringspartiet på plass da feilinformasjonen ble avsagt, hvilket jeg ikke evner å se på noe annet vis enn at Stoltenbergs tystnad gjør ham like ansvarlig for den løgnen som Støre. At en enkeltperson kan slumpe til å huske feil, om så aldri så mye statsminister, er menneskelig. -At selveste Jens Stoltenberg, AP’s wonderboy med historiske røtter i partiet, og  norsk- så vel som internasjonal politikks superstjerne, heller ikke skal huske hva partiet har kommet frem til i anliggendet slik at han får korrigert partikollegaen, blir noe ganske annet.

Videre har en også det faktum at også klimaminister Andreas Bjelland Eriksen deltok på denne valgkampreisen, hvorav han er avbildet i nettopp Øyposten sammen med de to partitoppene med fergen som går fra Stavangerfjorden til Haugesund via Boknafjord. Dermed har vi ikke ‘bare’ to, men TRE ministere som har latt de respektive velgerne tro at de har stemt for en fortsatt gratis fergetrafikk ved å legge Arbeiderpartiet sin stemmeseddel i valgurnen.

Dermed feies de siste smuler som måtte restere av tvil om forsett kjepprett åt skogen; Dette er og blir valgfusk. Og da blir dette fergeanliggendet brått så alvorlig det kan få blitt. I et fungerende demokrati, kan det overhodet ikke være det minste rom for noe som i det hele tatt kan minne om valgfusk. På bakgrunn av dette, blir det dermed kun en eneste akseptabel løsning på dette anliggendet, og det er omvalg.

Den muslimske delen av befolkningen går fullstendig bananas i form av demonstrasjoner, opprop  om at samfunnet i rettferdighetens navn reagerer sporenstreks- og slår ned på den/de respektive ugjerninger med jernhånd når ofre for hatkriminalitet har sin tilhørighet i deres egne gemakker. Desverre er det ikke til å komme utenom at disse, i utgangspunktet høyst legitime krav krav om justis og likeverd/likebehandling i det norske samfunnet for stadig fler av oss faller på steingrunn når de samme befolkningsgruppene ikke utviser så mye som en antydning til reaksjon når en eller annen islamist/islamistgruppe (nok en gang) har bombet, skutt, voldtatt eller knivdrept en eller flere av oss såkalte vantro i Allahs tjeneste..

Er det slik vi vil ha det??

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når det i det hele tatt skjer noe fra norsk/nord-europeisk side som følge av den kulturkollisjonen fra helvete som brer seg som en farsott over vårt kontinents vestlige gemakker, ‘pælmer’ våre tilkomne muslimske horder alt fra kvinneforrakt og sin forkvaklede ‘ære’ til sunni vs. shia kjepprett ‘åt skogen’ for så å samles i et unisont hylekor. Da fyller de gatene i full forbrødring over sine (særs høylytt) uttrykte forrakt og krav om at samfunnet bøyer- og føyer seg etter deres pipe. Ved minste motstands vei i så måte, så kjøres det på med rasismekortet med full kraft.

En urovekkende andel av de med sine kulturelle opphavssted i de fundamentalistiske områdene i Midt-Østen og de nordre deler av Afrika går åpent ut med udelt hat og forrakt mot det land og den kultur de i sin tid flyktet til med uttrykte ønsker om å bli en del av. Felles for de alle, er at opprinnelseslandet erklæres for ubeboelig, fortrinnsvis som følge av kriger og den faenskap som avstedkommer (religiøse) diktaturregimer. Når hver eneste av de tilpasninger de så, av for meg ubegripelige grunner, mener seg berettiget til å få gjennomslag for er ensbetydende med å føre det frie og trygge samfunnet de fikk innpass i et steg nærmere det angivelige helvetet de flyttet fra, så tas det menneskelige idiotiet og selvdestruktiviteten virkelig til nye høyder.

Om så den respektive innvandringspolitikken har vært- og er aldri så gal, sett med norske øyne, har vi nå, i motsetning til store deler av Europa forøvrig, i det minste hatt en viss grensekontroll her på berget. Følgelig, har vi m.a.o enda muligheten til å få skuten noenlunde på rett kjøl igjen før det går så langt som det har gjort i land somf.eks Sverige, Storbritania og Tyskland. Men for at så skal kunne skje, er kongeriket Norge, som en helhet, helt avhengig av en erkjennelse av de faktiske forhold. I utgangspunktet burde jo dette vært en ‘no-brainer’, da det hele utspiller seg rett forran øynene våre, for så at konsekvensen av det vi ser foregå, er de tilstander som råder hhv over Svinesundsbroen på den ene siden- og over ‘dammen’ på den andre.

Videre burde det vittelig ringe i allverdens bjeller i takt med at røde flagg popper opp på løpende bånd når de samme menneskene som på den ene siden fyller gatene til randen med krav om justis for den urett/ugjerning som begås mot en av sine egne, (i beste fall) gir flatt faen i den urett/ugjerning som begås av sine egne.

Jeg har sagt det (talløse ganger) før, og sier det igjen: Roten til faenskapen er selvsagt religion. Vi har tilfeldigvis slumpet til å få vår jordiske tilværelse tidfestet til en periode der islam er den domminerende i hht å gi spillerom til praktisering av religiøst basert faenskap, men både kristendom og jødedom har, gjennom de siste 2000 år, vist at etablert religion er same shit, different names. At dette gjelder like forbannet i dag som i middelalderen, trenger en kun å høre en tale fra en MAGA-supporter eller en nasjonal likemann for å bekreftet. Av eksempler kan nevnes den nylig avdøde kristenkonservative amerikaneren Charlie Kirk sine tordentaler hvis innhold gikk ut på slikt som at kvinnens verdi står og faller på rugekapasitet og evne til å tekkes sin eie..  *ehh* ektemann, at enkelte etnisiteter er de andre overlegne, med den følge at vi er skapt til å innta rollen som hhv slave og hersker (jepp, det ER faktisk så drøyt), og i det hele tatt. Denne ideologien, som Charlie Kirk i det minste skal ha kred for å være åpen om, er den som per i dag frontes av den såkalte ‘lederen av den frie verden’, USAs president, Donald J. Trump.

Det burde jo vitterlig ikke kreve noen kvantefysiker for å fange opp paralellene til både den muslimsk fundamentalismen (kvinnesynet burde være det springende punktet her) og den ideologien som ved forrige korsvei på 30- og 40-tallet falt særdeles uheldig ut (for å si det mildt).

Om menneskenaturen i sin helhet hadde vært noenlunde ved sans og samling, så er jo løsningen på det meste av verdens ondskap og urett en ren ‘no-brainer’; Fjern religionen, og man fjerner grunnlaget for organisert  menneskelig faenskap. Men nå er jo, som kjent, menneskenaturen ikke engang i nærheten av i det hele tatt å kunne oppvise noe der en kunne ane konturene av å være ved sans og samling, med den følge at vi selv ikke i et så opplyst samfunn som det norske har klart å få en offentlig avsanning av det våset av en virkelighet som serveres gjennom disse gjenlevende mytologiene. Og ut fra denne erkjennelsen, har jeg så kunnet konstantere at det eneste som som kunne fått rokket ved de religiøse virkelighetsoppfatninger på verdensbasis er at det deiser noe hinsides ned ‘i hodet’ på oss som avstedkommer med en oppklaring det simpelthen ikke lar seg gjøre å benekte. Sjansene for at så skal skje innen en noenlunde overskuelig fremtid, kan vi vel trygt erklære ligger i området ‘slim to non’. Følgelig er selv den mest iherdige religionsbekjempelsen hensatt til å sette alle kluter til for å få dratt det nasjonale samfunnet med ‘baby-steps’ i ønsket retning. Av dette, sier det vel seg selv at det SISTE vi trenger i så måte, er innføringen av en NY religion når målet må være å få kicket den vi allerede er belemret med inn i historien der den hører hjemme.

Men selv om den velsignede dagen engang skulle opprinne der det offisielle Norge kutter den siste tråden av religiøs forbindelse, så vil kristendommen selvsagt etterlate seg varige følger på det kulturelle plan. Eksempelvis har vi høytidene, da f.eks julen har vært årets ultimate høydare i min familie om så fullstendig blottet for religiøst bakteppe.Videre har vi jo utviklet våre verdier og levesett med denne religionen som bakteppe. Følgen av dette, er at selv uten noen religiøs tilhørighet så er jeg og mine likemenn del av en kultur hvis verdier og mind-set har vist seg fullstendig uforenlig med det som har vokst frem i de muslimske deler av verden. Dessuten har vi det urokkelige faktum at etablerte samfunn ikke er underlagt noen krav til å foreta endringer av hensyn til nyankomne. Jeg vil gå så langt som til å hevde det er en regelrett naturlov at det å ankomme et samfunn forplikter en til å tilpasse seg dette samfunnet. I praksis innebærer dette slikt som at julen skal markeres offentlig i Norge som en betydelig del av vår kulturarv, mens Eid og den slags ikke har noe å gjøre i den norske offentligheten, ost og skinke skal være blant påleggsalternativene i kantinen på enhver offentlig norsk skole og norskregistrert bedrift, at det ikke skal utvises noen forståelse for kulturell forvirring ved muslimske gutter/menns overgrep på etnisk norske kvinner, og at religiøse gevanter som skjuler hele- eller deler av ansiktet/hodet ikke har noe å gjøre i vårt samfunn.

Her skal det også presiseres at dette også er grunnet i den rett de som faktisk har kommet hit i den hensikt å la seg integrere, og derav bidra positivt til de samfunn de har blitt del av har til å slippe å bli assosiert med det respektive utysket. Som borgere av Norge er det ingen ting som forsvarer at disse skal tillates å komme hit og derav trekke ærbare medborgere ned i ‘dritten’ med den følge at de skal måtte ‘bevise’ sin uskyld i så måte! – For det har seg nemlig slik at disse faktisk har full forståelse for at de er gjenstand for denne galskapen, og det sier vel i grunnen det som trrengs å sies i den anledning. Så om en mener det er rasistisk å ville stenge grensene for innvandring fra de respektive områder, så er det faktisk en merkelapp jeg vil bære med stolthet når en gjennom denne ‘rasismen’ tar til orde for den innvandrergruppen som faktisk fortjener denne beskyttelsen.

Mens vi, via direktesendte overføringer på TV og i sosiale medier, bevitner muslimske fundamentalister fyller gatene til randen med krav om innføring av Sharialov i Europas storbyer som hhv Stockholm, London og Berlin, fester Norges politikere skylappene, for så å la oss nærmest passivt seile av gårde i samme retning. 

Når årsaken til den økende voldskriminaliteten er så åpenbar, liksom vi med egne øyne ser det katastrofale utkommet av den politikken som råder, er den eneste logiske reaksjonen å gå all in for å stanse denne utviklingen med alle midler en har til rådighet.

Så hvorfor gjøres ikke dette?? 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Apartheid vs. Afghanistan 

Det er vitterlig ikke mange livsmotto jeg følger, men de jeg har følger jeg til gjengjeld tilnærmet slavisk. – Og ett av disse er ‘Never to change a winning team’. Ved siden av den bokstavelige fortolkningen, at det er idiotisk å foreta endringer av en suksessoppskrift, har det også den logiske følge at der ting har gått fra å være høyst vellykket- til å forringes, er det all grunn til å gå ut i fra at den negative utviklingen er grunnet i de endringer som er blitt foretatt ut i fra det velfungerende utgangspunktet.

Fritt oversatt til det norske samfunn anno 2025, innebærer dette rent logisk at det vi ser fra i vest-Europa generelt og Sverige og Storbritania spesielt, hvor det er blitt ført en særs liberal politikk i hht å ta inn innvandrere med kulturell tilhørighet i islam, burde igangsatt alt av alarmklokker hos styresmaktene her på berget. Når vi så kan legge til at tryggheten/sikkerheten også her til lands reduseres proposjonalt med en økende innvandringstetthet med bakgrunn i de nevnte områder, burde det vitterlig bli en ‘no-brainer; Man setter alle kluter til for å snu den rådende utviklingen.

Og svaret på hvordan dette så skal kunne gjennomføres i praksis, burde også vært såre enkelt, spør du meg;

1) Stans/minimering av tilflytting fra de respektive landeområder i Midt-østen og Afrika,

2)  Øke kravene for statsborgerskap- så vel som til lengre oppholdstillatelser

3) Kutte ut den rådende utvisningsvegringen. Respekteres ikke norske lover, så er det rett ut.

Er ikke dette litt vel brutalt, vil sikkert noen spørre, -og de har jo rett i at det er brutalt, men like forbannet syntes det å være en nødvendighet for å unngå at scener som i filmsnutten under utspiller seg i London også blir en del av den norske hverdagen:

Forøvrig, må det også sies at det selvsagt ikke er så at ALLE tilflyttere av muslimsk herkomst er uheldig for samfunnet. Problemet er at verdens anliggende aldri kommer i sort-hvitt. Uansett hvilke valg vi foretar, vil noe måtte ofres. Og i dette tilfellet, må det beklageligvis bli de som er/ville blitt en berikelse for samfunnet. Begrunnelsen er helt enkelt at islam, slik den praktiseres i de nevnte områder, er og blir uforenelig med vår vestlige kultur, våre verdier og vårt levesett.

Vi ser det samme utkommet av muslimsk fundamentalisme i vestlige land gjenta seg i den ene nasjonen etter den andre: Faenskapen øker i takt med innvandringstettheten. Og ut av dette igjen, ser vi at så snart antallet blir høyt nok, opprettes samfunn i samfunnet der nasjonens lover erstattes av sharia. Paradoksalt nok, ser vi at disse innvandrerne til syvende og sist går inn for å omforme sine nye hjemland- til de land de i sin tid flyttet fra, forstå det den som kan..

Det hele koker rett og slett ned til at vi er nødt til å redde oss selv her. Selv om den negative utviklingen går saktere her til lands enn i land som f.eks Sverige, av den enkle grunn at vår innvandringspolitikk tross alt ikke er SÅ hakkende gal som den som har blitt ført hos våre naboer i øst, så beveger vi oss like forbannet i den retningen. Og det være seg om en kjører den respektive veien i nitro-speed eller går i sneglefart, så vil en jo uansett ende opp på samme endestasjon til slutt!

Ei heller kommer en utenom det som følger at vi i utgangspunktet er en lite folkeferd. Følgelig vil det dermed kreve et lavere antall fremmedkulturelle for å utgjøre en reell andel av befolkningen enn andre steder. Når vi så kan legge til at folk av de gitte kulturelle opphav formerer seg med en rent vannvittig rate kontra hva som normalt er blant den etnisk norske befolkningen, innebærer jo dette at det reelle antallet innvandrere også øker innenfra. Et gitt antall årlig tilkomst innebærer m.a.o et tillegg bestående av de unger de måtte få etter ankomst.

Det som er faen med livets realiteter, er at de er som de er. En realitet er en realitet om så den aldri så mye bryter med de rådende politisk korrekte kutymer, for ikke snakke om hvordan en måtte ØNSKE det var. M.a.o har en liberal og ukritisk innvandringspolitikk uten unntak vist seg å ende i et fundamentalistisk sharia-helvete, og da sitter vi faktisk igjen med spørsmålet Er det slik vi vil ha det??

En hel verden tok i sin tid grep mot apartheidregime i Sør-Afrika i form av en handelsboikott som rett og slett tvang det grusomme regime i kne. Følgelig, blir Nelson Mandela løslatt, for så å innsettes som president. Rom var riktignok ikke bygget på en dag i dette tilfellet heller, men ikke desto mindre fikk verden erfare at det nytter å stå sammen mot urett. 

I Afghanistan er kvinneundertrykkelsen nå så gjennomført jævlig at de ikke engang får benytte begge øynene til å se igjennom gitteret i bhurkaen. Å være kvinne i dette Talibanstyrte helvetet, er faktisk enda verre enn det var å være farget i Sør-Afrika da den globale boykotten ble iverksatt, men ikke desto mindre får Talibanerne fritt leide.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når grådigheten ikke lenger gir noen mening

Nå mener jeg for all del ikke å sette ofre for ulike terrorregimer opp i mot hverandre her. Boikotten mot det Sør-Afrikanske apartheidregimet var like udiskutabelt i sin rettmessighet som den krigen de allierte i sin tid førte mot det tyske naziregimet. Det er m.a.o overhodet ikke her, -altså ved det som er blitt gjort, at skoen trykker, men snarere hva som ikke blir gjort for å stanse den vannvittige undertrykkelsen som finner sted her og nå.

Når en så kan legge til de talløse uttalte meninger og holdninger hvis grad av kvinneundertrykkelse iallefall tilsier et møte med Afghanerne å halvveien, som har kommet til overflaten i forbindelse med drapet på Charlie Kirk, får passere som politiske ytringer, begynner det å tegne seg opp et mønster. For å si det rett ut: Det kvinnesynet Donald Trump, Charlie Kirk & co representerer, og som det nå tydelig fremkommer også har blitt importert hit til Norge, ville vært selveste lærebokeksemplet på det som fanges opp av loven mot diskriminering og å fremme hatefulle holdninger om de var rettet mot enhver annen gruppe i samfunnet.

Nå mener jeg overhodet IKKE å ta til orde for noe sensur mot disse meningene/holdningene. Poenget jeg forsøker å få frem er imidlertid at jeg begynner å ane et mønster der ting først blir så ugreit at verden ser seg nødt til å ta grep når den respektive uretten også rettes mot menn..

Forhåpentligvis er det bare jeg som er begynt å se spøkelser på høylys dag her. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så er det jo uansett en skjevhet som begynner å krystallisere seg her som tilsier at en bør være på vakt i hht at det også her på berget begynner en snikende utvikling bakover i tid og samfunnsutvikling.

Som det vel er umulig ikke å ha fått med seg, er altså ligningen for de næringsdrivende blitt ferdigstilt, med den følge at enhver nyhetsformidler/kanal har sine førstesider regelrett tapesert av overskrifter om hvem av landets rikeste som tjener hva. I den forbindelse, kommer en selvsagt ikke utenom at de tall som fremgår av disse listene har en tendens til å bli mindre sannferdige proposjonalt med hvor rik vedkommende i realiteten er. Å benytte seg av de ulike smutthull og avskrivninger loven tillater, og gjerne i en mer eller mindre vidstrukket fortolkning er nå en ting. Når de aller rikeste, hvis formuer er pålydende så til de grader mange milliarder at det ikke engang er menneskelig mulig å få gjort nevneverdig innhugg i løpet av et helt liv, går mann av huse, bokstavelig talt, i kampen for å unngå å bidra til fellesskapet, blir for meg noe ganske annet.. 

Prinsessen & shamanen

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For all del.. Jeg unner virkelig folk både å tjene penger- og ikke minst kunne unne seg å bruke disse pengene uten å måtte forsvare det å nyte godt av egne, selvtjente midler.

Videre vil jeg så gjøre det klinkende klart at det å kunne opprette- og drifte småbedrifter for norske statsborgere med det skatte- og avgiftstrykket som er i dag, faktisk er klin avhengig av å kunne unndra en viss andel av omsetningen.. Jeg har jo selv vært selvstendig næringsdrivende i en årrekke med en avkastning tilsvarende en helt grei årslønn etter norske forhold. – Hvilket jeg hadde kunnet se langt etter dersom jeg ikke hadde hatt selvoppholdelsesdrift nok til å gå all in for å lære meg hvor de aktuelle smutthullene fantes, for ikke snakke om hvilke regler som rett og slett kunne brytes- og hvordan uten å kunne tas for noe. (- Hvilket jeg ærlig kan innrømme nå, ettersom tidsfristen for bokettersyn er utløpt).

Og om jeg i dag holder meg innenfor reglene, er jeg selvsagt ikke dummere enn at jeg benytter enkeltmannsforetaket for bloggen til å skrive av det som avskrives kan (PC-kjøp, programvare, telefoner, kamera, osv, som jeg altså benytter meg av i dette virket). – Noe annet ville jo vært idiotisk, -jeg ‘driter’ jo vitterlig ikke penger!

Det gjør jo forsåvidt ikke en mangemilliardær heller, men ikke desto mindre er det en vesensforskjell på det jeg og mine likemenn faktisk er pokka nødt til å gjøre for å kunne leve av våre virksomheter- og de at folk som f.eks skipsreder John Fredriksen, som står oppført med en formue på svimlende 18 milliarder US dollar, -hvilket vil si ca 180 milliarder NKR flytter både adresse og penger til såkalte skatteparadis for å unngå å bidra til det norske fellesskapet.

Som nevnt innledningsvis, har jeg overhodet ingen problem med å unne Fredriksen og hans likemenn suksessen- og rikdommen som følger. I tillegg er jo disse grunderne ubetalelige for samfunnet i hht at de skaper både verdier og arbeidsplasser. Så om den godeste herr Fredriksen kjøper seg en stillehavsøy eller to, i tillegg til et riktig så luksuriøst flyfartøy for å frakte ham både hit og dit og overalt en fyr av hans kalliber måtte ønske, så har han min fulle velsignelse, for å si det sånn. Det er m.a.o ikke HER skoen trykker, sett fra mitt ståsted..

Der det strander for mitt vedkommende, er når grådigheten bikker over dit hvor jeg ikke lenger evner å se det kan ha et reelt formål: Altså der hvor det dreier seg om så til de grader enorme formuer at det faktisk ikke vil være menneskelig mulig for innehaveren å gjøre nevneverdig innhugg i løpet av et helt liv, og man allikevel går ‘all in’ for å unngå at en brøkdel av denne formuen går til det norske fellesskapet. Da klarer jeg bare ikke lenger å se på det som sånt som ivaretagelse av egne midler og den slags. Da bikker det rett og slett over i den reinspikkede psykopati i form av at de faktisk går til enorme anstrengelser for å tviholde på penger som vil bli liggende brakk på hhv bankkontoer og investeringsfond av den hensikt å unngå at de kommer mindre heldigstilte til gode. Og enda verre må det vel sies å være at de ei heller føler noen moralsk forpliktelse i hht å gi så mye som en dråpe i det enorme pengehavet tilbake til det samfunnet som faktisk har muliggjort- og derav tilrettelagt for den enorme suksessen de har oppnådd.

Nå sjekket jeg riktignok ikke oppføringene på en mann som den kjente hotellkongen Petter Stordalen. Men det anser jeg vel heller ikke for nødvendig i hht å kunne konstantere at også han er mer enn godt nok bemidlet til å kunne enhver ting som kjøpes kan, selv om han faktisk har et godt stykke igjen til Fredriksens 180 milliarder (altså kr. 180 000 000 000,-). Selv om Stordalen ville ha kunnet tatt godt innpå ved å følge i Fredriksens spor raka vegen til hhv Sveits og Monaco, så har Stordalen i mine øyne noe som faktisk gjør ham til en langt større- og ikke minst mer verdifull som forretningsmann; Nemlig anstendighet, kombinert med det overordnede målet å skape noe hvis verdi går utover ham selv. Stordalen har aldri latt grådigheten ta overhånd, og har dermed også beholdt forståelsen av både verdien og viktigheten av det å bidra til en opprettholdelse av det norske samfunnet og dets goder. Dette betyr jo ikke at Petter Stordalen ikke vet å nyte godt av sin rikdom! Men selv han har nå til syvende og sist mer penger enn det lar seg gjøre å få svidd av, hvilket har ført til at han dermed kan si med hånden på hjertet at han betaler sin skatt med glede. – Hvilket er en posisjon jeg skulle likt svært så godt å vært i selv!

Mannen som, under hakket mer normale omstendigheter, kunne blitt en slags virkelighetens Espen Askeladd, har vist seg alt for gal til å vinne nevneverdig av kongeriket. Men prinsessen vant han nå iallefall, og i dag har den mye omtalte skandaledokumentaren om paret blitt sluppet på Nettflix.. 

Sperr ham inne og kast nøkkelen! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som så mange andre over det ganske land, var jeg selvsagt nødt til å få med meg dette programmet etter å ha sett traileren der det første som vises er paret som sitter å ‘laller’, for så at de dundrer på med et par, mildt sagt, kontroversielle Durek-utsagn med prinsessen sittende ved siden av og nikke bifallende.

‘Dette blir juicy!!’, tenkte jeg, forventninsfull som et barn, i det jeg klikket inn på den respektive streaming-kanalen.

Men sett opp i mot den hasardiøse, hårreisende galskapen jeg, -godt hjulpet av en samlet norsk presse hadde hypet det opp til, kan jeg vel ikke si annet enn at det ikke nådde opp til den forventede sjokkfaktoren:

– Ja, Durek Verret var jo seg selv lik han, men bortsett fra underholdningsverdien av den åndssvake ‘lallingen’ nevnt innledningsvis, var det vel intet nytt under solen, for å si det sånn. For det meste fremsto de vel som et relativt normalt par med tre tenåringsdøtre, så langt jeg evnet å se. – Bortsett fra én ting..

Verrets ærlige berettelse om mottakelsen han fikk av kongen og dronningen. I følge tidligere uttalelser, har jo dette forholdet blitt omtalt som tett innpå utelukkende rosenrødt, med Harald og Sonja som milde rettledere som med kjærlig hånd har støttet og hjulpet den ‘stakkars’ intetanende amerikaneren på rett royalt korrekt spor etter hver skandale. Fra mitt ståsted, har jeg derfor lurt litt på hva disse to er laget av, da det i mine øyne syntes klin umulig å bevare fatningen og ‘a straight face’ i det den nye svigersønnen tropper opp til det første møtet iført en særs fargerik kimono..

At Shaman Durek kunne gli knirkefritt inn i noen familie er jo borderline umulig å kunne se for seg, -for ikke snakke om i den kongelige. Så her etterlot den sjokkerende betroelsen om at innlemmelsen i den kongelige herd i realiteten syntes å ha gått langt i fra så knirkefritt som det ble gitt uttrykk for tidligere en nærmest absurd følelse av en 180 graders snuoperasjon av realiteten der kongeparet brått ble røsket tilbake til norm.

Forøvrig, har vi jo merksnodigheten ingen, av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, har nevnt med et ord; Maud Angelica. Altså prinsessens eldste datter, som drar konseptet ‘kunstner-freak’ så til de grader langt med de mest latterlige opptegninger i ansiktet og villeste hårfarger, at det får selveste familien Nerdrum til å fremstå som den reneste A4-flokken til sammenligning.

Selv syntes jo jeg sånn glad-galskap er artig.

Og glad-galskap er vel et gjennomgående god betegnelse på hele denne prinsessefamilien. For om Dureks shamanisme er aldri så hjemmehørende langt ute i ‘la-la-lamd’, og prinsessens englegreie følger hakk i hel, så er disse folka iallefall IKKE kjedelig!!

Da har jeg atter en gang utført min borgerlige plikt ved å ta turen til angitt stemmelokale for så å få den valgte stemmeseddel registrert før jeg egenhendig sendte den inn gjennom postkasseåpningen i den boksen som refereres til som stemmeurnen. Atter en gang har jeg travet ens ærend til det angitte lokalet for å utøve demokratiet i praksis uten at det i det hele tatt streifet meg som en mulighet at denne stemmegivingen kunne innebære den minste risiko for verken liv eller helse. Som alle de andre valgene som er blitt avholdt siden jeg ble stemmeberettiget som 18 åring, var det utelukkende vennlighet, smil og imøtekommenhet å se, både hos stab og medborgere på stedet. Det var da det slo meg; Dette er faktisk ingen selvfølge i det hele tatt!..  

Fredens president, my ass! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Verdien av dette slo ned i meg som et lynnedslag i det jeg entret lokalet med den følge at dette faktisk ble utslagsgivende for hvilken stemmeseddel jeg endte med å ta med meg ut av avlukket under stortingsvalget 2025..

Jeg dro faktisk hjemmenfra med alle intensjoner om å stemme blankt, da de partiene jeg er enig med i klart flest saker, også er de partiene som står for de absolutte ‘deal-breaker’ne for mitt vedkommende. Men i det denne erkjennelsen av at den 100% tryggheten vi norske velgere har til fritt å kunne foreta våre valg som jeg i all min tid har tatt for å være den mest selvsagte ting i verden, faktisk er alt annet enn en selvfølge om en ser på verden i sin helhet slo ned ‘like a ton of bricks’, så kom jo denne selvsagt sammen med et tilsvarende ønske om å gjøre mitt for at vi også i fremtidens Norge vil kunne ta slike stemmeavgivninger som en selvfølge.

Fortrinnet med å være teoretisk- fremfor praktisk anlagt har jo, i bunn og grunn vist seg å være begrenset til skoleårene, men nå skulle det brått vise seg ubetalelig. Toppetasjen tok, i denne halvpaniske velgers plutselige åpenbaring, form av en ren, skjær scanner som raste igjennom alle de partiprogram jeg har lest, huket av med blått for enig og rødt for uenig, for så å forkaste igjennom de siste halvannen til to månedene for å rekke å spa frem partiet som jeg anså best skikket til å kunne ivareta et fritt og demokratisk Norge i løpet av den tiden det ville ta å gå fra inngangen til anvist avlukke.

Da jeg så fulgte de anviste piler ut av lokalet etter å ha funnet min fanesak i grevens tid, var det med en enda sterkere følelse av denne nasjonalromantiske erbødigheten som hører valgdagen til enn tidligere.

At jeg har foretatt mitt valg ut i fra mine verdier og prinsipper er nå en ting. Hva som faktisk er av reell betydning er at så mange som mulig av oss har foretatt tilsvarende subjektive valg basert på hvilke verdier som veier tyngst for den respektive velgeren i det valgseddelen slippes ned i boksen etter å ha fått sitt stempel. Det er DETTE som er demokratiet i praksis, med den følge at det å delta ved valg er en absolutt forutsetning for at denne styreformen lar seg gjennomføre. På bakgrunn av dette, er det lite som provoserer meg mer enn disse som avstår fra å delta med begrunnelser som at ‘deres stemme ikke gjør noe fra eller til uansett’, eller at de ikke holder med noen av partiene, for ikke snakke om den med ‘at det går til helvete uansett’.

– Dette til tross for at de, paradoksalt nok, faktisk har rett, for den innstillingen innebærer en 100% garanti for at det faktisk VIL gå til helvete! Har man ikke klart å finne frem til et parti en anser verdig ens stemme, neivel, så stemmer man blankt. Og dersom du lever i den villfarelse at en blank stemme er synonymt med ingen stemme, så kunne du ikke vært mer på ‘bærtur’. Det er nemlig ingen stemmealternativ som krever så få som den blanke i hht å kreve en generell endring i den rådende politiske policyen landet styres etter.

Om noen få timer får vi altså vite hva som blir utkommet i det vårt folk nå har talt, og med det vil jeg ønske samtlige valgdeltagere lykke til.

I fjor sommer ble Zaniar Matapour idømt en sikringsdom pålydende 30 år (med et minimum på 20 års fengsel) for masseskytingen utenfor London pub i Oslo natt til 25. juni 2022. Dette er den strengeste dommen som er avsagt av en norsk domstol noen sinne. Med den dommen i boks, er det Arfan Bhatti som står for tur. – Matapours edsvorne BFF som aktoratet mener var bakmannen til terrorhandlingen står i tillegg tiltalt for forsøk på å inngå avtale med IS om ytterligere terrorhandlinger. 

Spørsmålet blir da om ikke Bhatti bør ilegges en tilsvarende sikringsdom som den som ble Matapour til del, til tross for at han rent fysisk ikke har begått noen drap i denne sammenhengen.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Blir Marius mannen som felte monarkiet? 

Til tross for at den viden kjente islamisten, Arfan Bhatti, befant seg i Pakistan da bestekompisen Zaniar Matapour gikk bersjerk med et automatvåpen i Oslo sentrum i forbindelse med Pride-arrangementet som var ment å skulle gå av stabelen den påfølgende dagen, tok det ikke lange tiden før han ble koblet til saken, mistenkt for medvirkning. Kort oppsummert får man så, etter mye om- og men, fyren utlevert i tide for å vitne i saken mot Matapour, som altså ble avsluttet i begynnelsen av juli i fjor.

I utgangspunktet, var Bhattis tilknytning til saken “kun” presentert som en av ‘gjengen’ av islamister som man mente (-og fremdeles mener) hadde bistått og støttet Zaniar Matapour i planleggingen/forberedelsene til terrorhandlingen. Ut i fra den tiltalen som nå ble presentert for retten, kan iallefall ikke jeg forstå det som ble fremlagt på noe annet vis enn at han antas å ha hatt en langt mer sentral rolle i det hele enn som så. For selv om tiltalepunktet som gjelder 25 juni-skytingen fremdeles står som ‘medvirkning’, så ble det hele satt i et langt mer graverende lys i det aktoratet mener å kunne bevise at Bhatti faktisk var bakmann og tilrettelegger for handlingen. Dette ansees i bunn og grunn å kunne bevises ved at det var Bhatti som sørget for våpen og utstyr, i tillegg til at de to skal ha hatt tett kontakt også etter at Bhatti dro til Pakistan, hvorav en god del av denne kommunikasjonen skal ha foregått via krypterte meldingstjenester og den slags.

Dette er jo mer enn galt nok for å falle inn under rammene for ‘fare for rikets sikkerhet’, spør du meg. Men Bhatti stopper vitterlig ikke der. I tillegg til tiltalen om medvirkning til masseskytingen, skal han nemlig ha gått ‘all in’ for å få en avtale med den famøse terrorprganisasjonen IS (Islamic State) om ytterligere terrorhandlinger på beina. Til alt hell, skulle det imidlertid vise seg at kontakten hans i dette anliggendet var en ‘under cover’ -agent, slik at det i stedet for ytterligere død og fordervelse istedet endte med at utysket ble sperret inne bak lås og slå.

Men ikke desto mindre kan iallefall ikke jeg verken fatte eller forstå annet enn at Arfan Bhatti utgjør den regelrette definisjonen av hva som faller inn under begrepet ‘fare rikets sikkerhet’. Så langt jeg evner å se, utgjør en Arfan Bhatti på frifot en minst like stor fare i hht å begå terrorhandlinger på norsk jord som Zaniar Matapour, selv om han befant seg aldri så langt unna åstedet for masseskytingen natt til 25. juni 2022. Følgelig, blir altså den eneste rettmessige dommen hva som på godt norsk heter seg å sperre ham inne, for så å ‘pælme’ nøkkelen herfra til helvete.