Tidligere denne uken kunne NRK underrette oss om at en “kvinne” i 20 -årene er dømt for besittelse av flerfoldige tusen bilder og videoer med overgrep mot barn i Midtre Hålogaland tingrett. Dette later til å være ‘grei skuring’, ikke sant? – Hun idømmes sin fengselsstraff under samme vilkår som om det var en mann som sto tiltalt.
Men det kan en vel trygt slå fast at hun ikke ble, – til tross for at HUN i realiteten var en HAN!
So hold your horses, Ladies & Gents, and prepare for a shitstorm at a whole other level..
I utgangspunktet er jo et overgrep like forbannet et overgrep, og en pedo en pedo om det så dreier seg om en mann, en kvinne, eller en av de øvrige +/- 100 kjønnstilhørigheter som strengt tatt ikke har rot i virkeligheten. Men den gang ei, -iallefall ut i fra tingretten i Midtre Hålogaland. Tro det eller ei, men det har seg nemlig så at den angivelige “kvinnen” ikke ble idømt så mye som en dag i fengsel! Å inneha godt over 10.000 barnepornofilmer og 3 – 4000 bilder i samme kategori, samt vært en særdeles ivrig pådriver i hht å få andre til å forgripe seg på mindreårige, -bla.a sin egen søster(!) med ham selv som tilskuer, hvilket han også skal ha lykkes med i noen av tilfellene, ble altså utmålt til 420 timers samfunnstjeneste!! – Og bedre blir det vitterlig ikke når det også kan legges til at vedkommende skal ha skvaldret rundt om ønske om en dag å få egne unger å forgripe seg på!!!
Jeg mener..
WAF!??
Videre står det skrevet i domsavsigelsen at retten i utgangspunktet anså en fengselsstraff pålydende 4 år og 8 måneder som den rettmessige straffen for disse forholdene (hvilket i seg selv er horribelt, spør du meg) «dersom en ikke tok hensyn til omstendighetene».
‘Hva faen for omstendigheter??’ tenkte så jeg. Men det spørsmålet ble imidlertid ikke besvart. Istedet ble det opplyst at den passende straffen MED hensynet til disse ‘omstendighetene’, ble satt til 2½ år. At han så ender opp med en regelrett tragikomisk samfunnsstraff, forklares så med (hold dere fast, folkens!) «store, personlige utfordringer».
– HVA FAEN ER DETTE HER FOR SURREALISTISK HELVETE AV EN RETTERGANG??
Om ikke disse ‘personlige forholdene’ var ensbetydende med de ‘omstendigheter’ som fikk straffen tett innpå halvvert i første omgang, hva pokker er det da for ‘forhold’ som praktisk talt fritar dette freak-showet av et utyske for straffeansvar!?
– At den kvinnelige hannen var under 18 år en del av den perioden de respektive ugjerninger pågikk holder bare ikke. Så lenge han var over 15, eller hva det nå er som er den kriminelle- liksom den seksuelle lavalder vil det si han har passert grensen som er satt for når en ungdoms utvikling har nådd dithen at h*n er moden nok til å innta en voksen persons frihet under ansvar hva angår egen kropp- og de handlinger en velger å foreta seg. Så lenge en er inneforstått med forskjellen på rett og galt, samt konsekvensene av å forårsake skade og ødeleggelse, er dette i mine øyne synonymt med at vedkommende bør behandles som en voksen i strafferettslig øyenmed.
Hva det resterende av ‘personlige forhold’ og ‘omstendigheter’ det dreier seg om, står det iallefall intet om i den artikkelen jeg leste, men jeg kunne satt en god chunk penger på at en betydelig del av denne straffeelimineringen er grunnet i at vedkommende er en transperson. – Altså en ‘hann-hunn’, som det het på godt norsk før dette her ble påtvunget en allmen aksept med en ditto forfining av benevnelsene som et naturlig utkomme. Siden dette ikke er annet enn kalkulert gjetning fra min side, er det selvsagt ikke å anse for en faktaopplysning i så måte. Samtidig kan jeg ikke for mitt bare liv se for meg at en mannlig overgriper som benevnes med ‘han’ som hadde gjort seg skyldig i en tilsvarende liste over horrible forhold komme unna med noen skarve timer samfunnsstraff. – Og takke faen for det, for all del! Greia er imidlertid at INGEN som utgjør en så til de grader trussel for samfunnet som dette utysket burde slippes løs i samfunnet i det hele tatt, uansett hva de måtte være- og hva de måtte identifisere seg som av kjønn eller annet.
Og det verste er at denne antatte trans-greia forhåpentligvis er korrekt! For alternativet vil jo være at overgrep i realiteten kun er straffbart for menn, -og så langt jeg evner å se, vil dette være typ sharia på steroider..
I det vi nå er på vei inn i sluttmåneden av 2024, har det endelig begynt å komme noen ærlige gjennomganger av det som ble foretatt av tiltak under koronaperioden. Fra mitt ståsted, er dette særdeles interessant, da jeg hele veien stilte spørsmålstegn rundt hvorvidt de smittevernstiltakene som ble foretatt var verdt prisen verdens befolkning måtte betale ved å gjennomføre de..
At lockdowns, 1-2 metersregler, munnbind og det som ellers måtte være, iallefall samlet sett, begrenset spredningen ac COVID-19, er hevet over all tvil. Dermed er det heller ingen tvil om at disse tiltakene førte til færre tilfeller av alvorlig sykdom og død. Denne biden er m.a.o klar som dagen.
Spørsmålet er imidlertid hvorvidt det antall som ansees å ha blitt reddet fra de respektive tiltakene overgår den prisen, i form av forringet helse, økonomisk ruin og ikke minst død, som vi har måttet betale ved å gjennomføre disse tiltakene. -Og det er her min skepsis i så måte har vært rettet siden dag en.
Det som skurret for mitt vedkommende, var at jeg ikke fikk de tallene over alvorlig sykdom og død ut i fra tallet over registrerte smittetilfeller som ble oppdatert daglig, til å stemme overens med gjennomføringen av såpass graverende tiltak. For om en så bort fra kriseformuleringene og dommedagsoverskriftene, og kun trakk ut den informasjonen som faktisk ble formidlet, satt jeg igjen med en andel av alvorlige sykdomstilfeller på snaue 2% ut i fra antallet registrerte tilfeller. Om en så også tok de x-antall uregistrerte smittetilfellene med i betraktningen, blir dermed den respektive prosentandelen enda lavere.
Det store issuet her, er jo at disse inngripende tiltakene som ble gjennomført har hatt sin pris. En pris som jeg i sin tid altså antok at mest sannsynlig ville bli for høy i forhold til de goder en oppnådde ved å gjennomføre de. – Og det er altså svaret på dette spørsmålet (fra troverdige hold) jeg nå har registrert så smått har begynt å dukke opp hist og her. Om jeg skal være helt ærlig, må jeg vel si meg litt positivt overrasket, da jeg trodde baksiden ved de tiltakene ville bli lagt lokk over, og derav at innsats ville bli lagt ned i å forhindre at dette ville komme ut.
Dessverre peker de rapporter jeg har klart å grave frem i anledning dette innlegget på at jeg i det store og hele hadde rett i mine mistanker om at prisen vi måtte betale ville bli for høy vs. de goder som ble oppnådd..
En ting er nå den prisen vi har måttet betale her i Norge- og andre velstående velferdsland. Den har unektelig vært mer enn høy nok. Men dette her var jo, som kjent, en global pandemi, slik at det hele dermed må sees på fra et globalt perspektiv. For da det fremdeles er en betydelig andel av befolkningen i vår del av verden som stiller seg bak de tiltakene som ble gjennomført, hvorav et sentralt argument som blir benyttet er at det var riktignok kjipt- og en psykisk belastning, men vi fikk da dekket de nødvendige utgifter i hht mat, medisiner og husvære for å holde hodet over vannet. Dette har de jo forsåvidt helt rett i, -men dog kun ut i fra vår egen situasjon.
Jeg husker godt hvordan land som India, Sierra Leone, og flere andre lut fattige nasjoner ble skrytt opp i skyende over hvor godt gjennomførte tiltak som ble gjennomført. Spesielt India, som tross sin status som verdens mest folkerike land med sine 1,3 milliarder innbyggere greide å nærmest hermitisere hele forbannede landet. Problemet var bare at staten India ikke eier nåla i veggen, og en gedigen andel av den gastronomiske populasjonen lever fra hånd til munn, og dermed er avhengig av å få jobbet for føden hver eneste dag.
Herregud, dette er jo nødt til å gå kjepprett til helvete! tenkte jeg, for her finnes verken en smule i reserve- eller en stat som kan bistå med så mye som en krone! Her er jo en dag i lockdown synonymt med en dag uten mat, hvilket igjen innebærer at x-antall dager, uker, og/eller måneder i lockdown blir tilsvarende det samme tidsrom uten verken mat, medisiner eller å få betalt det som kreves for å kunne ha tak over hodet.
Og det som er fremkommet, peker altså i retning av at dette ikke bare gikk som det måtte gå, men at det sannsynligvis har gått verre enn som så; For med sulten, kommer desperasjonen, og med den, valfartet horder til de mer rurale strøk for å finne ett og annet det gikk an å spise. Dette igjen er antatt å ha forårsaket såpass med smitte at det meget vel kan vise seg å matche- eller til og med overgå det antall smittetilfeller som ble spart i form av tiltakene. Ut i fra de respektive gjennomganger jeg har kommet over, har det altså begynt å tegne seg opp et klart bilde her, til tross for at det så vidt meg bekjent enda ikke har blitt oppgitt noe konkret i hht antallet døde som følge av tiltakene (direkte eller indirekte) vs. anslått antall liv spart som følge av gjennomføringen. Om noe slikt vil fremkomme i løpet av min levetid, er jeg stygt redd det vil føre til en rimelig stor oppstandelse, for å si det sånn..
Selv om vi ikke er i nærheten av å ha måttet betale de priser de har måttet betale for gjennomføringen av lockdown i verdens mer fattigslige områder, syntes det for meg åpenbart at det også her på berget er all grunn til å gå igjennom det som ble foretatt i forbindelse med pandemien med et kritisk blikk, etterfulgt av en ditto diskusjon. Den skurringen jeg opplever i forhold til dette her, blir jo heller ikke noe mindre av at en atter igjen får regelmessige påminnelser om hvor forbannet lite et liv syntes å være verdt under normale omstendigheter. For det ligger jo unektelig et paradox i at vi levde med lockdowns og munnbind i over to år til ende, med alt hva det innebar av herpet mental helse, økonomisk ruin og uoppdagede/sent oppdagede sykdomstilstander for å redde oldemor fra COVID-smitte, for så at det gis flatt faen i om oldemor stryker med som følge av at hun ikke får betalt den høye strømprisen. – Eller tilsvarende i hht den med kronisk kreftsykdom e.l, for så at en skarve million blir ansett for dyrt i hht livsforlengende behandling, -eller i ytterste konsekvens en mulig kur med begrunnelsen at det ikke kan ansees som sikkert at den vil virke.
Det skal iallefall bli særdeles interessant å følge med på det som vil fremkomme fremover angående dette her; Vil det fortsette i samme retning som den som har fremkommet til nå, så må de som har iverksatt dette her stilles til ansvar, det er iallefall helt sikkert!
Da regjeringen proklamerte at retten til kontantbetaling skulle lovfestes for et sted mellom halvannet til to år siden, ble dette mottatt med glede og takknemlighet av de fleste, -meg selv innkludert.
Men lover som ikke håndheves er imidlertid ikke engang verdt papiret de står skrevet på. For hva gjør en lov om retten til å foreta ens betalinger kontant fra eller til når det som skjer i praksis er at stadig flere nekter å ta i mot kontant betaling uten at noen griper inn!?
Fra mitt ståsted, var denne innføringen av en lovbestemt rett til å kunne betale kontant det første (og fremdeles det eneste) av gode som har avstedkommet fra den sittende regjering. Men selv ikke i dette ene anliggendet, later det altså til at de evner å få satt noe av det gode for folket ut i livet. For hva pokker gjør vel et lovvedtak fra eller til dersom det respektive lovverket ikke håndheves på noe vis?
– Ingen verdens ting!!
Det blir like dumt som å ha 30 og 50 -soner i trafikken uten at det avstedkommer med det minste av følger om det kjøres i både 80 og 100 i disse. – Eller at man har et forbud mot å begå tyveri av annenmanns eiendom, etc, etc uten at et brudd på dette fører til noe som helst, for den saks skyld. En lov er og blir fullstendig fåfengt dersom den ikke iverksettes i praksis.
I den tiden som har gått etter at regjeringen, på sine egne nettsider, gikk ut med denne lovbestemte retten til å få betale med ‘rene penger’, har nemlig, ironisk nok, stadig flere bedrifter og foretak satt ned foten for kontantbetaling. I første rekke er jo dette hårreisende behandling av de som av ulike grunner ikke har den nødvendige innsikten i den digitale verden til å forholde seg til elektronisk pengeoverføring. Videre krever det da ikke noe finansgeni for å skjønne såpass at et elektronisk betalingssystem, der absolutt alt av overføringer må gå via bankene er et særdeles sårbart system. Slik verden har blitt nå, burde det vel strengt tatt vært åpenbart for alle og enhver at en kun trenger å få kuttet strøm/nettforbindelsen i et system der praktisk talt alt av overføringer skjer digitalt, og hele forbannede samfunnet vil ramle sammen som et korthus!
Om alvoret er enklere å ta inn over seg ved å ta det fra hele samfunn- og ned til den enkelte av oss, vil dette si at et kutt i den elektroniske/digitale forbindelsen med banken din er synonymt med at du er fucked. Da brytes tilgangen til alt du eier og har, og dermed står du følgelig på en så til de grader bar bakke at du skal ha forbannet flaks om du i det hele tatt klarer å sope sammen de 20 kronene eller hva nå det koster for et brød fra First Price, Extra eller det tilsvarende merket til Rema 1000 jeg ikke kommer på hva heter, og ikke syntes relevant nok for å gidde å slå opp. Dernest blir det å leve på det av spiselige røtter, blader, rotter og annet knask som en måtte få fatt i inntil systemet atter igjen er oppe og går, -om det da ikke er herpet ‘beyond repair’..
Videre, gir dette påtvungne digitale betalingssystemet bankene både så alt for stor makt- og en alt for stor rikdom.
Altså.. For å begynne med makten..
Dere husker sikkert da våre emminente styresmakter finner det for godt at vi pliktes å re-legitimere oss i banken midt under den verste lock-down -perioden i 2020? – Hvorav dette her så blir krinkastet ut til det norske folk i form av en regelrett ufin trusselmelding om frysing av kontoer, og det som verre var..
Jeg var da en av de mange hvis pass hadde utgått, men hvor jeg hadde alle intensjoner om å vente til pandemien var over med å fornye det, da jeg ikke ville få brykt for det under de rådende omstendigheter uansett. Dessuten var jo køene for å få utført en fornyelse av pass hinsides. Det var jo måneders ventetid for oss som sogner til Follo politidistrikt, i tillegg til at tog og bussavganger var tett innpå ikke-eksisterende. Jeg, -og tydeligvis forbannet mange med meg, tror da at det holder å melde i fra at passet er utløpt, og at det var praktisk talt umulig å få fornyet under de rådende omstendigheter. Men den gang ei. Brått var tilgangen til mine egne, opparbeidede midler, ervervet ved eget arbeid, avstengt.. Etter uforholdsmessig mye ringing og kjefting, ordnet det seg da til slutt, men der og da var jeg faktisk nødt til å låne penger av foreldrene mine til livets opphold som da ble tilgjengelig via en tredjepersons konto. Det var da jeg for alvor innså at myndighetene via bankene- eller bankene alene faktisk kan sulte deg ihjel, om en tar det til ytterste konsekvens. Etter den dagen, har jeg inntatt mind-set’et til en 100 -åring i hht penger. Her tas det ut penger for å betale så mye som mulig i cash kontant, for jeg stoler ikke en tøddel på et system som faktisk står fritt til å nekte meg tilgang til mine egne midler etter eget forgodtbefinnende.
Videre, har vi altså dette med at bankene tjener seg uforholdsmessig rike på dette her. Dette lyder kanskje ikke så skrekkinngytende i utgangspunktet, men det vil nok endres så snart følgende får sunket inn;
Tenk deg at vi skrur tiden tilbake noen år, og betalinger fremdeles foregikk via kontanter.
Du har da en tusenlapp som du gir den lokale kjøpmannen i betaling. Denne overføringen skjer ikke bare umiddelbart, men verdien av denne tusenlappen har forblitt den eksagt samme. Dernest benytter så den respektive kjøpmannen denne tusenlappen til å betale meieriet for melkeforsyningen til butikken, -hvilke igjen betaler den til bonden for den råmelken som disse så formidler videre etter å ha blitt pasteurisert, homogenisert, og gudene vet hva. Dernest tar så den respektive bonden med seg denne tusenlappen til klesbutikken der du er ansatt, for så at den gis i lønn til deg, -og ringen er sluttet. Gjennom alle de leddene denne tusenlappen har vært igjennom, er verdien av den altså like forbannet kr. 1000,-
MEN.. Når vi så fyker tilbake til vår egen digitale tidsalder, vil det hele istedet begynne med at du betaler dagligvarene med kort, for så at butikkeieren betaler meieriet via nettbank, osv. For hver eneste av disse transaksjonene, vil banken ‘spise’ bittelitt av den tusenlappen som betaling for disse tjenestene vi altså mer eller mindre er tvunget til å benytte oss av. Følgelig, vil den tusenlappen vi hadde i utgangspunktet så visst ikke lenger inneha verdien av kr.1000,- når den har vært igjenom de respektive transaksjoner! – Og den andelen som har forsvunnet på veien, går altså uavkortet i bankenes lomme.
Det begredelige ved dette her, er at de nasjonale økonomiske forhold i bunn og grunn innehar de samme elementer som de vi har i privatøkonomien, bare med større summer: En har m.a.o de hvis formue som går i pluss, de som er nedtynget i gjeld- og derav går i minus, og de hvis inntekt og forbruk går opp i opp. Disse midlene som ethvert land altså innehar- og dermed har til sin disposisjon, regnes så ut i fra en felles verdimålestokk, slik at denne blir stående uendret uavhengig av hvor mye penger som produseres av den respektive nasjonalbank. Produseres det for mye penger i forhold til de fastsatte midler, synker så pengeverdien deretter, mens den stiger tilsvarende om det produseres lite. Midlene til nasjonens rådighet forblir altså status squaw.
Videre, er en gitt andel av disse midlene penger som er i omløp. Dvs. den samlede sum som benyttes til kjøp og salg av stort og smått.
I det en for stor andel av den summen som altså er i omløp samler seg hos for få eiere, -hvilket altså vil si at de blir steinrike, blir de ‘parkert’, da disse rett og slett vil få inn mer penger enn hva de klarer å forbruke! Og som kjent, avler penger mer penger i form av renter, aksjeutbytter, osv. Ergo blir en stadig større andel av den potten som altså blir værende i sirkulasjon redusert i takt med de som blir stående fast på en eller annen overfylt konto. – Og desto mindre penger som faktisk er i sirkulasjon, dess mindre blir det jo å fordele på oss andre..
Dette f.eks er årsaken til at den amerikanske økonomien gikk kjepprett til helvete som følge av regjeringen Bush i sin tid. Alt for mye endte opp hos så alt for få, med den følge at det ble for lite igjen i sirkulasjon for å dekke de øvrige behov. Og dette her er vitterlig ikke forbeholdt USA som følge av presidenter hvis økonomiske politikk så til de grader har tjent de ytterst få som allerede sitter på en så alt for stor andel av nasjonens samlede midler som er i sirkulasjon. Det vil like forbannet skje i gode, gamle Norge som følge av at et sett alt for lite konkurranseutsatte banker med en alt for stor makt gis ‘carte blank’ for å hove inn penger på hver eneste forbannede transaksjon som blir foretatt over hele jævla landet.
Og hvem er det nå dette til syvende og sist vil ramme??
Jo, det er selvsagt de som allerede har minst; Altså de som den sittende regjeringen gikk til valg på å skulle tjene- og beskytte..
Følgelig, later det altså til at de vil ende opp med å komplettere det sviket ovenfor velgerne sine som de har holdt gående perioden igjennom ved at de gir blaffen i å håndheve den vedtatte beskyttelsen- og gudegitte retten folket har til å inneha en viss beholdning av kontanter, – liksom å benytte seg av kontant betaling for enhver som måtte ønske det.
På iNyheters nettside, ble det for noen dager siden reist et svært så interessant spørsmål; Nemlig hvorvidt påtroppende president Donald Trump brått kan ende opp med Nobels fredspris i 2025 eller 2026?
I utgangspunktet et fullstendig absurd/surrealistisk scenario for de fleste av oss, -også for meg. Men etter å ha lest igjennom, er det bare ikke til å komme utenom at dersom Trump vil bete seg slik jeg egengendig argumenterte for at han sannsynligvis vil så sent som i går, kan det brått bli at vi får en Fredsprisutnevnelse fra helvete så snart som til neste år..
Som sagt, lyder et scenario der Donald Trump utnevnes til vinner av Nobels Fredspris fullstendig absurd. Samtidig så jeg hverken muligheten for at han kunne vinne presidentvalget i 2016, at han kunne tillates noe politisk come-back etter å ha orkistrert January 6th pluss noen-og-tredve andre graverende forhold han er (-eller VAR, blir det vel nå når han kan benåde seg selv) tiltalt for, og ikke minst at han kunne bli gjenvalgt etter all den faenskapen han begikk i løpet av de fire årene han innehadde embetet. M.a.o kan han ei heller utelukkes i fredsprissammenheng..
Her vil nok de fleste tenke som meg; At fredsprisen tross alt er en norsk utnevnelse, og ikke en avgjørelse som er lagt i hendene på et folk der over halvparten er så til de grader uvitende at de knapt vet hvor på kroppen hodet sitter. I opplyste Norge, vil da ingen ved sine fulle fem vurdere Donald Trump som årets mest fremtredende fredsforkjemper!
Men hva om Trumps kandidatur rett og slett ikke blir til å komme utenom?? Til min regelrett sjokkartede overraskelse, kan dette nemlig meget vel skje..
I gårsdagens innlegg som er linket innledningsvis, tok jeg bla.a opp dette med at Trump etter alt å dømme vil bestrebe seg på å unngå krig nesten for enhver pris. Dette er grunnet i uttalelser fra hans niese- og argeste motstander, Mary Trump. Hun, som jo grunnet slektskapet, kjenner Trump bedre enn de fleste, påpekte nemlig dette med at krig er uheldig m.h.t muligheten for å kunne hove inn penger i det respektive landet, -og Trump er en grisk faen..
Hans forrige presidentskap peker jo også i den retning, da han ikke bare gjorde seg til venns med både Putin og Kim Jong-un, men også fant det for godt å trekke landets militære styrker ut av Afghanistan, og dermed gi Talibanerne makten tilbake på et sølvfat, i det perioden gikk mot slutten, og han skulle vende tilbake til sine forretninger. Han solgte seg jo bla.a inn som selveste fredens president under denne valgkampen, hvorav en faktisk ikke kan ta ham for noe, da de færreste innbyggerne av dette forjettede landet evner å dra tankegangen så langt som til å skjønne hvordan krig tidvis er et nødvendig onde for å kunne oppnå fred. Stemningen er m.a.o «Yay Hurray for the orange man, no more war in Afghanistan!» -og ikke at dette er synonymt med å skru tiden tilbake til sutuasjonen slik den var i forkant av 9/11, og derav pisse på gravene til alle de som har ofret livet i kampen mot terror.
Med dette som bakteppe, er det en betydelig sannsynlighet for at Trump vil benytte sitt første år på å megle frem en slutt på Ukrainakrigen. En kan jo slettes ikke se bort i fra at Putin kan være svært så mottagelig for en vei ut av denne konflikten uten å tape ansikt fullstendig, da invasjonen av Ukraina så langt i fra ble den ‘walk in the park’ han så for seg. Så at Trump kan få grafset til seg æren for en enighet her, kan vitterlig ikke utelukkes. Og dersom han i tillegg til dette får sendt det antydede antall diplomater ned til Midtøsten, og etter alt å dømme får med seg samarbeidslendene på reisen, for så at denne felles front i det minste får roet gemyttene et par hakk, og kanskje til og med en begynnende dialog, så er faktisk ikke et fredspriskandidatur engang til å unngå!
Hvorvidt Trumps motiver er det ene eller det andre, vil, så langt jeg evner å se, aldri i verden kunne bli relevant her, da selv de mest egosentriske formål ei vil kunne bevises med mindre han selv går ut med de. Ergo står vi igjen med en amerikansk president som har fått frem en våpenhvile/fredsforhandlinger i den ene- og garantert vil bli ansett som initiativtaker for dialog mellom partene i den andre av de to krigene som har vestens oppmerksomhet pr. d.d.
Om vi skulle få et slikt scenario + denne obskure ‘bromancen’ med Vladimir Putin, er jeg, når sant skal sies, stygt redd en fredspris til Trump faktisk ikke er til å komme utenom! Ronald Reagan mottok jo i sin tid prisen sammen med Russernes daværende leder, Mikhail Gorbashev, for det såkaldte jernteppets fall, og Barak Obama ble tildelt prisen før han i det hele tatt hadde rukket å få utført noe som helst i praksis! Når vi så blir nødt til å legge våre personlige preferanser ovenfor disse lederne til side; Hvordan i helvete skal vi da kunne unngå å gi en pris til Trump uten at vår relasjon til landet får et skudd for baugen??
– Ha’kke peiling! Og det tror jeg dessverre det ikke er så mange andre som har heller..
Tiden er inne for at 22.juli-rabiaten Anders Behring Breivik atter igjen tar sikte på en prøveløslatelse etter avslaget på den første søknaden i 2022. Den gang fremsto det som et rent oppmerksomhetsstunt på lik linje med disse tortursøksmålene han kjører med jevne mellomrom. Nå virker det imidlertid som at det tas sikte på å utarbeide en seriøs søknad, hvilket innebærer et hederlig forsøk på atter igjen å få bevege seg fritt rundt i samfunnet..
For første gang siden 2012, har Behring Breivik blitt undersøkt av sakkyndige innen psykiatri, og det som vil fremgå av den utredningen vil ha stor betydning i hht hvorvidt planetens verste massemorder vil slippes ut i samfunnet igjen innen forutsigbar fremtid.
Det som uroer meg i så måte, er at hans forsvarer, Øystein Storrvik, uttaler at denne, over hundre sider lange rapporten, vil være sentral når Breivik får sin begjæring om prøveløslatelse behandlet i Ringerike, Asker og Bærum tingrett tirsdag 26.november. Selv om han ikke vil si noe ytterligere om hva som fremkommer av denne utredningen, leser en jo mellom linjene at det i betydelig grad later til å gå i den dømte massemorderens favør.
Uansett viser dette at Breivik vitterlig har alle intensjoner om å holde det gående med tett innpå de årlige begjæringene om prøveløslatelse han har krav på som følge av at han sitter på en tidsubestemt dom, aka en sikringsdom. Fordelen med å innføre denne muligheten for å idømme de verste av de verste forbryterne en sikringsdom, er jo at de kan holdes inne betydelig lenger enn de 21 fengselsår som er det lengste som kan idømmes ut i fra ‘standard’ straffeutmåling. Bakdelen er imidlertid at de altså kan begynne å begjære prøveløslatelser etter å ha sittet i 10 år. Hvorvidt de respektive begjæringer innvilges, står og faller på hvorvidt vedkommende fremdeles er å anse som en risiko for den allmene sikkerhet. Følgelig innebærer dette at dersom Breivik har klart å overbevise de sakkyndige om at han er blitt et nytt og bedre menneske, full av anger over det han har gjort, har han innfridd lovens krav i så måte, slik at det dermed er en betydelig sjanse for at han vil gå fritt rundt i samfunnet i løpet av 2025. Og jeg må ærlig innrømme at jeg tviler ikke et sekund på at Breivik har det i seg å kunne rundlure disse sakkyndige.
Slik jeg har oppfattet fyren, fremstår han urovekkende intelligent. Han gir inntrykk av å være et såkalt ‘evil genius’ basert på måten han uttrykker seg- og den allmenkunnskapen som skinner igjennom i det han uttrykker sine forrykte ideer, -det være seg ideologisk eller i forbindelse med de etterfølgende oppmerksomhetsstuntene han har gjort seg bemerket med.
Ens umiddelbare reaksjon på en slik nyhet, er jo skrekk, gru, provokasjon og tenners gnissel. Men ved nærmere ettertanke, heller jeg snarere i retning av at en prøveløslatelse kanskje ikke er å forrakte allikevel; For i det man løslates, innebærer jo unektelig dette at en også løslates fra fengslets beskyttelse! – En beskyttelse Breivik etter alt å dømme har langt større nytte av enn han selv later til å være klar over. For i det øyeblikket den porten åpner seg, og fyren som er dømt for 77 rovmord + x-antall lemlestelser skrider ut, er han i realiteten fritt vilt. Og jeg kan iallefall røpe såpass at dersom jeg skulle slumpe til å få vite hvem som fikk æren av å sende ham kjepprett ut av den legemlige tilværelse, så ville dette nebbet vært lukket med syv segl med renter! Vedkommende ville i mine øyne rett og slett gjort verden til et hakket bedre sted, og slike oppofrelser bør snarere hylles enn straffes, spør du meg. En slik innstilling er vel ikke akkurat politisk korrekt, for å si det sånn, men nå har jo dette med politisk korrekthet aldri vært min greie uansett, og dette er nå engang sannheten, så…
Etter det ble klart at Donald Trump hadde vunnet det amerikanske presidentvalget har krisetelefonene til Mental Helse og Kirkens nødhjelp ringt i ett 24/7 av livredde mennesker over det ganske land. Folk har grått- og spørsmålene om alt fra hvor de finner nærmeste tilfluktsrom og om vi står ovenfor noe tilnærmet en sultkatastrofe. En kan jo kanskje si at en slik frykt er noe overdrevet, men selv om langt i fra alle ser fullt så mørkt på det, er folk flest urolige.
Med dette som bakteppe, lurer jeg veldig på hva faen TV2s nyhetsavdeling anser fordelaktig med å slå opp en artikkel der oberstløytnant Palle Ydstebø proklamerer at Norge må forberede seg på krig!??
Her kjører de altså på med en hel forbannet utredning om alt fra denne ‘krigsekspertens’ totale svartmaling av verdenssituasjonen- til rent krigstaktiske spekulasjoner om hvordan Putin sannsynligvis vil angripe. Etterhvert som jeg leser meg nedover artikkelen, vet jeg ikke hvem som irriterer meg mest av denne dommedagsprofeten som finner det for godt å gå ut med dette her eller TV2 som velger å slå det opp. Og det blir jo vitterlig ikke noe bedre av at fyrens bruke militære rang gjentas inntil det latterlige for å legge tyngde til ordene.
At Ydstebø har greie på krigføring betviles ikke, men det fritar ham faktisk ikke fra å få ‘noia’ over ting, og dermed male fanden på veggen slik som alle andre. Dernest får vi en komplett ironi på slutten, der det fastholdes at det neppe vil komme noe angrep fra Russlands side med det første i artikkelens siste del. Det som fremkommer i den forbindelse; At landet er temmelig skakkjørt militørt grunnet Ukrainakrigen, har de jo forsåvidt helt rett i, så da lurer jeg veldig på hva godt de mener kan komme ut av å legge på med stein til byrden hva et allerede skrekkslagent folk angår. Dette er rett og slett giftig, i begrepets komplette betydning, spør du meg!
Selvsagt er det særdeles uheldig at Amerikanerne klarte å ta idiotiet til et helt nytt nivå ved å gjeninnsette Trump. Også jeg har gitt ettertrykkelig uttrykk for hva jeg mener om den saken. Samtidig er en nødt til å holde hodet kaldt her, og ikke skape skrekkscenarioer som ikke finnes, slik TV2 altså har funnet det for godt å gjøre igjennom denne oberstløytnantens dommedagsprofetier.
Jeg er riktignok ingen krigsekspert, men har da i det minste fått med meg følgende:
1) Russland har, som nevnt, allerede lidd massive tap i Ukrainakrigen, og dette vil fortsette helt til krigen på ett eller annet vis avsluttes. Det vil si at per i dag er atomparken det Putin i bunn har å fare med. Men han vet også indelig vel at det eneste han vil kunne oppnå ved å fyre av herifra, er å få like mye i retur fra en motstander som også har alt fra bakkemannskaper og flyvåpen på stell. Kina er nok ikke interessert i å bistå særlig, da det vil kjøre all den jobb som er gjort på det økonomiske plan rett i dass
2) Trump har ingen intensjoner om å trekke USA ut av NATO. Å uttrykke irritasjon over at enkelte av medlemslandene bevilger et for lavt forsvarsbudsjett, og derav bidrar for lite til den felles sikkerheten, er vitterlig ikke synonymt med å ville ut. Og OM så allikevel skulle bli aktuelt, er Trump så til de grader begeistret for Norge at han uansett ville tatt oss med inn i den alliansen som så hadde oppstått i kjølvannet av NATOs oppløsning.
Denne forkjærligheten har han både uttrykt i rene ord, samt vist ved at Støre faktisk var en av de første han ringte til etter at valgresultatet ble klart, hvorav de to skal ha pludret i vei om vårt sterke bånd, og bla, bla, bla.
3) Trump er faktisk ikke allmektig. Også USA er styrt ut i fra et maktfordelingsprinsipp, samt at det å trykke på atomknappen må igjennom flerfoldige instanser. Dessuten er Trump en grisk faen som aldri i verden kan tenkes å ønske en krigs uheldige innvirkninger på den personlige formuen.
Dette her er jo ikke påhitt fra min side, men basert på de opplysninger som har fremkommet i pressen. Jeg kan derfor ikke fatte og begripe hvorfor det ikke heller fokuseres på å formidle det betryggende istedet for å regelrett torturere et allerede vettskremt og fortvilet folk ved å regelrett herpe den allmenne mentale helsetilstanden i form av oppslag av denne typen.
Den norske skolen er i full krise. I tillegg til nedleggelser over en lav sko, har vi det enda verre i form av at læreryrke har blitt for et høyrisikoyrke å regne med elever som er fullstendig ute av kontroll uten at de har noen midler igjen i hht å få disiplinert de. Følgelig er det blitt hverdagskost å høre om ansatte ved noske skoler som rapporterer om forsvarsløshet i møte med rabiate elever i det de sier opp sin stilling.
Men nå var det jo strengt tatt like forbudt og så mye som ta en rabiat elev i armen da jeg gikk på skolen, men det var jo allikevel ingen som hverken kunne funnet på å gå fysisk til angrep på en lærer- eller brøle ‘pedo’, ‘hore’ e.l opp i ansiktet på rektor! Så hva pokker er det som har skjedd i løpet av disse årene??
Nå skal det i all rettferdighet sies at det allerede den gang ble gått for langt ved de største skolene. Allikevel er det en vesensforskjell i det vi aldri kunne ha funnet på å gå fysisk til angrep- eller brølt fornærmelser av groveste sort opp i ansiktet på en lærer. Men samtidig ser jeg jo hvordan det sannsynligvis har startet allerede her; Greit nok at jeg ikke brølte ‘hore’ opp i ‘trynet på’ lørerinnen før jeg forlot klasserommet med et episk smell i døren, men samtidig har jeg rømt klasserommet via brannstigen i det læreren forlot klasserommet for å hente noe, e.l. Videre knuste jeg aldri pulter eller tavler, men var høyst deltagende i en vannkrig som oppsto da læreren hadde et ærend i underetasjen som gikk såpass over styr han rakk å se vann komme ned igjennom sprekkene i listverket i taket før han var oppe igjen. Følgelig var det høyst uakseptabel adferd som ble bedrevet også den gang. Forskjellen er imidlertid at det tross alt lå en respekt i bunnen hos oss som innebar at vi satt som tente lys når konfrontasjonen kom med den medfølgende straffereaksjonen bestående av alt fra gjensitting til opprydding.
Samtidig kan jeg faktisk ikke svare på hvorvidt denne respekten i bunn og grunn skyltes en uro for at de begåtte synder skulle komme foreldrene våre for øre, eller om det var for den respektive lærerstanden. Om jeg skal være ærlig ville jeg vel, for min egen del, satt pengene mine på det første alternativet, da det verste for mitt vedkommende var når opphavet uttrykte skuffelse over meg.
På bakgrunn av dette, er jeg faktisk tilbøyelig til å tro at det vi ser nå, i en viss grad er utkommet av en utvikling som var godt i gang allerede i min tid. Men når vi kan legge til alt fra knivstikking til salgsvirksomhet av sprit og partydop allerede i grunnskolen, så har det på ett eller annet tidspunkt her blitt brutt en barriære utover det som kan ilegges en negativ spiral pga elevenes viten om lørerens totalforbud mot så mye som å ta de i armen.
I det jeg begynner å grave i dette her, blir jeg meg nærmest umiddelbart bevisst på at mindreårige anno 2024 ikke kan sees over ett slik som tidligere generasjoner, Nå har vi nemlig en betydelig andel i den ene ytterligheten, bestående av de såkalt heldigstilte, bestående av unger fra velstående familier, -altså såkalt vestkantungdom, på den ene siden, mens vi har en tilsvarende stor andel som enten allerede har inntatt en kriminell løpebane- eller med stor sannsynlighet er på vei dit på den andre. Fritt oversatt betyr førstnevnte gruppe bortskjemte drittunger som mobber grovt i det skjulte, som f.eks på SoMe, og som ansees ufeilbarlige av sine fraværende foreldre. De kommer m.a.o glatt unna med å svare lærerne på verst tenkelig vis, hvorav pengene de slår om seg med gir de en uforholdsmessig stor makt over lærere så vel som medelever. Hva den andre ytterligheten angår, har vi de fra de lavere sosiale lag som i stor grad består av innvandrerungdom på vei inn i en av de stadig flere gjengene. Disse går ikke av veien for voldelige angrep av verste sort, hvorav det nå har nådd dithen hvor kniver er en del av bildet.
Den økte andelen av personer med kulturell tilhørghet i islam utgjør det meste av forklaringen på den økte volden. Tross alt har hele 77% av unge kriminelle fremmedkulturell bakgrunn. Samtidig er ikke de etnisk norske/vestelige så langt bak når det kommer til de verbale angrepene. Merkelapper som ‘hore’, ‘jævla fitte’, ‘pedo’, jøde, etc.florerer, i tillegg til at det filmes og tas bilder tas bilder som legges ut sammen med trussler om både søksmål og anmeldelser når de får rapportert sine forskrudde versjoner av hendelsesforløpet til sine karriæreforeldre med skylapper hva eget avkoms fortreffelighet angår.
Det er ikke usannsynlig at fremmedkulturell (muslimsk) innvandrerungdom har en negativ innflytelse på de etnisk norske/vestelige ungdommene. Ungdom lever i en egen sfære som syntes nærmest ugjennomtrengelig for foreldre, lærere, trenere eller politi, for den saks skyld . I møte med en røffere og mer truende innvandrerkultur, kan det lett tenkes at også norsk ungdom har blitt hardere og mer kyniske ved at de benytter de faktorer de har til sin rådighet, -hvilket altsågjerne er pengerelatert, for å vinne frem i dette samfunnet. En god, gammeldags naiv bygdeungdom med busserull og matpakke vil jo bli spist levende i møte med denne galskapen som råder i byene.
Samtidig blir det nok for enkelt bare å skylde på den økte andelen av fremmedkulturelle som sådan. Etter alt ¨å dømme, ville vi neppe vært her vi altså er nå om det ikke hadde vært for den berøringsvegringen for de reelle årsakene til den negative utviklingen. Mens den negative spiralen har ballet på seg i hurtig eskalleende hastighet, er det knapt en kjeft som har hatt ‘baller nok’ til å ta tyren ved hornene og si det som det er. På den ene siden har man jo dyttet hodet langt ned i sanden hva angår det å erkjenne problemene med å blande vestlig- og islamsk kultur, -og gud hjelpe den ‘rasistiske’ stakkaren som måtte ymte frempå om de faktiske forhold, mens man på den andre siden har rikmannskulturen som gjør seg uangripelig ved hjelp av pengesekken.
Men først og fremst klandrer jeg lovverket. Fra mitt ståsted, syntes det åpenbart at de siste tiårenes rigide lovverk angående bruk av fusisk makt i disiplinering av unger har feilet massivt. Spesielt har dette fått fatale konsekvenser i skolen, da elevene er fullt klar over at de ikke kan røres, hvorav de så ikke er dummere enn at de drar den slutningen som følger av dette; Nemlig at de i realiteten kan gjøre hva faen de vil siden de voksne står maktesløse blottet midler å disiplinere de med.
Nå mener jeg selvsagt ikke at vi skal gjeninnføre spanskrør og pryl i norsk barneoppdragelse! Men det er nå faktisk en temmelig lang avstand mellom god, gammeldags juling og det å ta en rabiat unge i armen og dra vedkommende inn på inn på et rom og låse døren til h*n har roet seg! Videre burde jo vitterlig også lærere tillates å beskytte seg mot slikt som slag, spark, spytting, osv, osv ved å holde ungen fast. Å oppdra unger uten et minstemål av fysisk makt involvert kan vi vel trygt fastslå har vist seg umulig i seg selv, hvorav det umulige så tas til et helt nytt nivå med tilskuddet av folk som har en helt annen aksept for voldelighet enn vi har i vår del av verden.
Andelen nordmenn som støtter en opprettholdelse av kongehuset er i fritt fall. Bare siden mai i år, har prosentandelen som er for den nåværende styreform falt med 11%, mens det fra 2017 har falt fra hele 81% til det nylige anslaget 62%. Og med daglige avsløringer av ugjerninger, som attpåtil øker i alvorlighetsgrad- og involverer stadig fler i den kongelige familie, er det intet som tyder på at fallet vil stanse med det første.
I tillegg til det som skjer her og nå, har vi det momentet som for meg gir størst grunn til å ta stilling til dette her; Nemlig det rent prinsippielle ved at de som fødes inn i denne spesifikke familien skal være gitt en opphøydhet i forhold til alle andre.
Selv har jeg hatt et mildt sagt ambivalent forhold til kongehuset; Prinsippielt mener jeg det er så hakke galt det kan få blitt at noen skal ansees opphøyd i forhold til andre, for så at dette tas til et helt nytt nivå ved at denne opphøydheten gis en som følge av at en fødes inn i en bestemt familie. MEN.. På den annen side, har jeg imidlertid hatt så til de grader sansen for vår sittende monark, HKH Harald V. at jeg allikevel ville svart ‘ja’ på spørsmålet om jeg støtter det konstitusjonelle monarkiet som styreform. Og om du lot merke til preteritumsformen (fortidsformen) i den setningen, så er den et bevisst valg i hht hva som er ment å skulle formidles, og ikke for en språkelig flyt eller noe i den duren. For ettersom forholdene rundt kronprinsessens eldste sønn, Marius Borg Høiby har ‘ballet’ på seg med daglige avsløringer i over tre måneder til ende, er nok jeg blant de mange som har endret oppfatning i hht å opprettholde monarkiet den siste tiden.
Som sagt, har jo min support stått og falt på mitt syn på kongen, -hvorav jeg (av en eller annen grunn) har gått ut i fra at hans sønn vil utvise tilsvarende kvaliteter den dagen han inntar den rojale toppjobben. – Og det er vel her korthuset har klappet sammen for mitt vedkommende. For helt siden de respektive avsløringer om Marius Borg Høibys voldelighet, løgnaktighet og i det hele tatt regelrett psykopatiske personlighetstrekk startet i august, har jeg fremmet mistanker om at også kronprinsparet måtte være involvert i opprettholdelsen av dette adferdsmønsteret på ett eller annet vis. I utgangspunktet kun i form av passivitet, for deretter at det også ble tydelig at de hadde tilrettelagt for Høibys adferdsmønster, for så at det nå kommer frem faktorer som i økende grad involverer kronprinsparet, og det på et stadig mer shady vis.
På dette punktet, har både pressen og folk flest vært hengt opp i Mette-Marit. Fra mitt ståsted, kan jeg imidlertid ikke skjønne annet enn at det aller mest graverende i så måte må ha vært utført av Kronprins Haakon! Det er jo HAN som er tronarvingen her! Hun er jo ‘bare’ inngiftet, hvilket neppe er nok til å kunne iscenesette slikt som å få Høiby hevet over loven- og derav dens lange arms inngripen, -og i enda mindre grad til å få skaffet fyren et diplomatpass ‘just for the sake of it’. Dette her MÅ jo rett og slett bare ha vært kronprinsens verk!
Ikke sånn å forstå at de ikke har vært sammen om beslutningene, og dermed bærer den samme grad av skyld fra et rent prinsippielt ståsted. Greia er imidlertid at det er Haakon som står på trappene til å innta tronen, og derav innta posisjonen som landets overhode, -ikke Mette-Marit! Når alt kommer til alt, har jo ikke hun en konstitusjonell rolle, annet enn den representasjon som følger det å være monarkens ektefelle og derav mor til nestemann i arverekken til tronen. Ei heller kongen har jo særlig med formell makt i Norge, men hva den reelle makten angår, stiller det seg nok ganske så annerledes. Derfor syntes det åpenbart at han kan ta en telefon, for så å få slikt som politiet til å etterkomme hans ønske i hht å gi Marius fripass inntil den dagen bersjerkgangen altså inntar slike proposjoner at realiteten ikke lenger lot seg dekke over og overse. Og det er her i bunn og grunn forholdene rundt spørsmålet om å opprettholde monarkiet har endret seg for mitt vedkommende, da det brått har blitt et spørsmål om hvorvidt man ønsker en påtroppende monark som har vist seg kapabel til å motarbeide prinsippet om likhet for loven i den staten han innen forutsigbar fremtid skal bli overhode for??.
Videre, kommer en jo heller ikke utenom det faktum at også selveste kongeparet har visst om det som er blitt bedrevet i kronprinsfamilien de siste årene, Ved passivt å vite- uten å handle, ligger det jo også et ansvar! Dessuten vites jo heller intet om hvorvidt det også herifra er medvirket aktivt i hht å tilrettelegge i form av å delkke over for Høibys ugjerninger. Og med dette føyd til denne mixen blir det jo virkelig galt fatt her!
En betydelig andel av folket mener jo at også prinsesse Martha Louises kontroversielle eskapader i tospann med sin ferske ektemann, den selvutnevnte shamanen Durek Verret, spiller inn i forhold til deres syn på monarkiet som styreform. Selv driter jeg imidlertid i Martha. Hun har for det første ikke har gjort noe som setter andre i direkte fare, slik kronprinsparet faktisk har gjort i form av å ignorere Marius’ mangeårige samboer, Juliane Snekkestads varsling om fyrens voldelige persona, og i det hele tatt har latt ham holde det gående med tidvis bersjerkgang og annen voldelig- og skadelig adferd, og for det andre er hun ikke medlem av kongehuset (hvilket kun innkluderer kongeparet, kronprinsparet og arveprinsessen). Martha er altså i prinsippet en vanlig borger etter å ha frasagt seg sin tittel som kongelig høyhet. I realiteten stiller det seg selvsagt annerledes, da en prinsessetittel åpner det som er av dører o.l, men noen innvirkning på selve monarkiet som institusjon, kan jeg imidlertid ikke se at hun skal kunne ha.
Det springende punktet her i hht det å skulle gjøre seg opp en formening om vi bør bevare kongehuset, er altså hvorvidt vi kan leve med kronprinsparet som konge og dronning etter det som har fremkommet den siste tiden, -og som vi vel bare må anta vil fortsette å komme frem til en (ev.) rettssak setter punktum for det hele?
I mine øyne, har tilliten til Haakon primært blitt brutt ved at jeg nå har et rimelig klart bilde av hva han er kapabel til. Ikke sånn å forstå at jeg ikke forstår ham, og hans instinkt som får ham til å gjøre alt i sin makt for å beskytte gutten som han ser på som sin egen sønn. Men som statsoverhode, er en faktisk nøst til å sette nasjonen forran en selv og derav ens familie dersom situasjonen skulle kreve det, og i de fredlige tider, er en nødt til å fremstå forbilledlig. Kronprinsen har nå vist seg kapabel til å gå svært langt i hht å legge hånden over den godt voksne stesønnens eskapader, og selv om jeg altså kan forstå hvorfor han har agert som han har gjort, er ikke det synonymt med at tilliten dermed er opprettholdt.
Hva er så ditt standpunkt i dette anliggendet? Er du også blant de som har ‘byttet side’ etter den siste tidens avsløringer?
I følge de som utarbeider system for målinger av mental kapasitet, skal jeg visstnok befinne meg blant yppersteeliten når det kommer til dette som går under betegnelsen logikk. I følge dette testresultatet, utviste jeg altså et eksepsjonelt talent for dette med å kunne forutsi en såkalt virkning- eller følge, om du vil, ut i fra en gitt årsak, -eller utgangspunkt. Men samidig føler jeg stadig oftere at jeg kommer fullstendig til kort i hht å se den logikken som landets styrende later til å behandle som den største selvfølge.
I praksis innebærer dette at jeg ikke er i stand til å se logikken i de stadige innskrenkninger innenfor de essensielle sosiale tjenestene her i landet, som skole, helsevesen og eldreomsorg når landet bare blir rikere og rikere..
Nå for tiden, er det jo et utall skoler som står for fall, mens sykehusene har gått samme vei, det ene etter det andre i en årrekke, samtidig som eldreomsorgen er og blir en skam for verdens rikeste land. Dessuten er det dyrtid, og gud vet hva, -og jeg skjønner ikke for mitt bare liv hvorfor..
Økonomi er jo i bunn og grunn så enkelt det kan få blitt. I prinsippet er det jo ren barneskolematte som råder her;
«Person A tjener X antall kroner i måneden, hvorav en gitt andel, -Y, av denne summen går til regninger, blir det igjen Z-antall kroner til fri disposisjon.
Om A så får en lønnsforhøyelse pålydende X -antall kroner, innebærer dette at h*n får råd til mer, mens en tilsvarende reduksjon i inntekt ville påkrevd innskrenkninger, da vedkommende ikke ville hatt like mye penger å bruke som tidligere.»
Og det fungerer jo på samme vis når det kommer til den nasjonale økonomien som i den enkeltes privatøkonomi, bare at beløpene det opereres med er desto mye større. Men PRINSIPPET er jo det samme! Med så og så stor formue + en så og så høy inntekt, vil det si at landet har så og så mye til sin disposisjon. En økning i den respektive innkomsten, innebærer jo dermed at landets rikdom øker tilsvarende, hvilket igjen fører til at det er mer penger til disposisjon.
Helt siden det første oljefatet ble sugd opp fra Nordsjøen en gang på 60 -tallet, har pengene formelig flommet inn over det ganske land som en tsunami. Følgelig tok det Norge som i løpet av årene som var gått etter krigen var i ferd med å utvikle seg til et -hvilket-som-helst europeisk i-land, steget over til den aller ypperste av det ypperste av nasjonal rikdom. Sammen med en våpenproduksjon i særklasse og en fiskeeksport, fortrinnsvis laks, det står respekt av, har de respektive oljepengene ført til at AS Norge er like formuende som de rikeste av araberlandene, som f.eks Saudi-Arabia og Brunei. I takt med at denne formuen steg, utviklet vi også stadig bedre sosiale tjenester. De lokale sykehus florerte, unger kunne gå på skole rett ved hjemmet, osv. Altså kort oppsummert en logisk utvikling for et demokratisk land med et sosialtdemokratisk verdigrunnlag: Landets økte rikdom førte til bedre sosiale kår for folket.
Men av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, opphørte denne logiske utviklingen, for så å reversere seg istedet!
For mens pengene i stadig økende kvanta fosser inn over kongeriket, og landets rikdom derav øker deretter, har våre styresmakter av en eller annen grunn fått det fore at vi med denne stadige økningen i formue- og derav midler til vår disposisjon, i tilsvarende grad er nødt til å foreta innstramninger! Og det er her mine angivelige logiske egenskaper når sitt endelikt, da jeg rett og slett ikke evner å se dette her som annet enn ulogisk.
Om det ikke var galt nok som det var, har Ukrainakrigen avstedkommet med en hinsides inntektsøkning for landet som en i utgangspunktet ikke har kunnet regne med. Samtidig har denne krigen som kjent ført oss inn i en såkaldt dyrtid. Hvorfor i granskauen det norske folk skal måtte la seg merke av denne dyrtiden, er imidlertid en annen faktor som for meg syntes ubegripelig. Hvorfor brukes det da ikke av disse pengene for å dekke over de respektive ekstrakostnader for folket!?
Dette er faktisk våre penger. – Dine og mine. Og representantene på stortinget og ministeriet med Støre i spissen har blitt gitt ansvaret for å forvalte disse på det vis som tjener folket på best mulige vis ut i fra flertallsviljen, -hvorav jeg er rimelig sikker på at er at pengene brukes til å dekke ekstrakostnadene som følge av dyrtiden. – I tillegg til å opprettholde landets skoler, gjrnopprette det tidligere idealhelsevesnet med flust av lokale sykehus med det ypperste av personell, få på beina en eldreomsorg som er landet verdig, og besørge et verdig liv for de svakeste.
Selvsagt er jeg klar over at vi faktisk har det forbannet mye bedre her til lands enn de har det ellers i verden. Men akkurat som Røkke og John Fredriksen har en hinsides mye større kjøpekraft enn meg, har Norge en ditto større kjøpekraft enn slikt som f.eks Filipinene og Sierra Leone, og dermed har vi, som eierne av disse midlene også krav på at de benyttes deretter til gode for folket.
Da er det altså bare å gratulere USA med å ha stemt frem hva som i beste fall ‘bare’ er egen undergang! Selv må jeg i den anledning bare krype til korset og erkjenne at jeg virkelig har undervurdert dere. Jeg trodde nemlig ikke det ville være menneskelig mulig å stemme inn en tidligere president som avsluttet sin forrige periode ved å forsøke å begå statskupp, men nå, i retrospekt, tenker jeg jo at jeg vitterlig burde visst bedre; At det amerikanske idiotiet er grenseløst har dere jo demonstrert til fulle gang etter gang..
Ikke for å underminere den mannlige amerikaners idioti, men det er bare ikke å komme forbi at den kvinnelige delen av befolkningen har tatt det stupide til et helt nytt nivå med denne valgprestasjonen. Dernest følger den fargede delen av befolkningen hakk i hel..
Ved ikke å gidde å reise dere av sofaen og vagge ut døren med destinasjon nærmeste stemmeurne, har dere igjennom denne grenseløse ignoranse krydret med latskap rett og slett pisset på den kampen de som var før dere har ofret alt for at dere skulle kunne nyte godt av; Slik som f.eks å få være eier av eget liv og egen kropp, å få realisere målene deres, og et samfunn som ikke tolererer at dere bankes opp av deres like hjerneblåste alkoholiserte ektemann. Hadde alle dere hjemmesitterne bare klart å mobilisere såpass selvoppholdelsesdrift at dere fikk dratt deres stadig mer massive bakender opp av godstolen- og ut i bilen, -og dere som faktisk klarte å toppe denne ultimate selvdestruktiviteten ved å stemme frem slikt som retten til å få voldta dere ustraffet, ville det kanskje ha kunnet la seg gjøre å få reddet stumpene av deres forjettede land. Men den gang ei, altså..
Nå er vi jo selvsagt alle forskjellig, så om dere skulle være av den oppfatning at graviditet som følge av voldtekt innebærer at han der oppe har velsignet deg med et barn som et slags plaster på såret, så har dere selvsagt gjort et riktig valg hva deres ve og vel angår. Om så dere i tillegg skulle verdsette et liv i den ytterste nøkternhet, hvor dere mener det å måtte velge mellom mat og medisiner fører til at dere vokser som mennesker, og at slikt som ambulanse er luksus, så legger jeg meg paddeflat i ydmyk beklagelse, og ber dere om å overse disse ukristelige fordommer og annet oppgulp som måtte komme fra min side.
Jeg har jo ingen intensjoner om å være en gledesdreper her! Det kan jo slettes ikke utelukkes at Trump nøyer seg med å få herpet egen nasjon i løpet av den kommende fireårsperioden, så jeg skal holde meg for god til å male fanden på veggen med hypoteser om at den ødeleggelse han forårsaker i eget rike får følger over hele vesten. Videre har vi jo de siste årene fått ettertrykkelig bevist at verdens galskap ikke har noen grense, så en kan jo dermed slettes ikke utelukke at ‘the Donalds ‘man-crush’ for Putin på ett eller annet forkvaklet vis vil føre til et nytt glasnost og perestroika, -bare i en noe mer shady utgave!
Forøvrig, skal det vel også vanskelig la seg gjøre å ‘fucke’ opp og misskjøtte presidentembetet i en så mye større grad enn denne vandrende katastrofen klarte i løpet av sine første fire år i det hvite hus. Dessuten skal dere ha all cred for ikke å la en persons tidligere utførte kriminelle eskapader stå i veien for vedkommende videre i livet. At dere enda ikke har hatt en kvinnelig leder står jo helt i stil med at dere nå har valgt inn en voldtektsmann- og gudene måtte vite hva annet til lederen for det som inntil nå har vært for den frie verden å regne.
Så det eneste som gjenstår for meg å si, er God bless Amerika, for faen skal vite at dere kommer til å trenge all verdens velsignelse nå som dere har stemt nasjonen deres rett i dass.