Bunny’en har igangsatt en aldri så liten miniutfordring bestående av å poste et bilde av en selv i følge med et dyr. Av det store havet av mer eller mindre mislykkede forsøk på nydelige selfies med ‘the furry five’, falt valget til slutt på dette med Pepsi..
‘Pepsen’ elsker nemlig å bli båret. – Problemet er bare at hun henger som en skurefille fra det øyeblikket hun tas opp.. Men non the less er vi begge i det minste synlige! For selv om Rusken også er glad i å få en ‘luftetur’, er han så stor at det rett og slett ikke lar seg gjøre å få stukket hodet frem på utsiden samtidig som en skal holde styring på stativ- eller selfie-stang..
De av dere som har lest innleggene som handler om oss som utgjør pelspøbel-gjengen ‘the furry five’, vet jo at jeg er selve alfahannen i denne byen. Og de av dere som er katter, vet jo at i vår verden er det ikke noe sånt kviss-kvass som demokrati; Her er det den største- og sterkestes rett til å styre de respektive diktatur, -eller revir, som de sier på menneske-munne, med jernpote som gjelder, -hvilket er en oppgave jeg selvsagt tar på det mjaueste alvor. – Det er tross alt ikke for ingenting at jeg har fått tilnavnet ‘Kim Jong-pus’, -hvis referanse jeg ærlig må innrømme jeg bærer med stolthet, da jeg vitterlig ikke er en leder som tolererer noe slinger i valsen, slik som f.eks uautorisert vandring innenfor mine enemerker..
Jeg er med andre mjau helt avhengig av å opprettholde mitt fryktringytende image utad i pelsmiljøet, og da sier det seg selv at det ikke er rom for den typen utilbørlig moderlig innblanding i min maktutøvelse jeg ble utsatt for i det en firbeint frekkas tok seg den avsindige frihet som ikke bare innebar å strene gatelangs etter eget forgodtbefinnende, men (tro det eller ei) å gjøre dette innenfor boligfeltet! – Altså mitt(!) boligfelt!! – Der INGEN har våget sette sin pote siden standarden ettertrykkelig ble slått fast i form kort tid etter innflytting! – Da sier det seg jo selv at dette må slås beinhardt ned på, hvilket mamma’n min utrolig nok har niks og nada forståelse for, – hvilket så skulle avstedkomme med det verst tenkelige utkommet..
Blæh!..
Hva som skjer er nemlig at i det jeg blåser mine i utgangspunktet kjempemessige 8 kg opp til full-blown piasavakost i det jeg, fra min utkikkspost på verandaen, til min hinsidige overraskelse ser nevnte frekkas skride inn forbi inngjerdingen til innkjørselen her, og gjør meg klar til å sette avgårde i en kattejakt det burde gå gjetord om i de kommende årtier, rekker jeg akkurat å observere den nesevise pelsdotten fryser til ved synet av mitt massive skue som åpenbarer seg i det han runder hjørnet før utgangsdøren åpner seg bak meg.. Mamma’en min kommer så ut, og i det jeg spenner i fra for å ta fatt på nevnte disiplinærutøvelse ‘Kim Jong-pus’ -style, kjenner jeg to folkepoters grep rundt magen parallelt med at mine kattepoter lettes fra bakken under meg, akkopangert av den pusestemmen som er elsket til innebruk, men som imidlertid er ren, skjær imageknuser utendørs, som kaller meg ‘lille bollen’ og fortsetter med at ‘lille pusegutten til mamma’n sin som skal få nam-nam’ i det døren glir igjen bak oss..
Jeg er rett og slett rystet inn til pelsroten! Jeg mjauer.. Makan til ydmykelse!! Ring dyrebeskyttelsen, Greenpeace, og gud-mjaue og hans oldemor, for hvordan i mjaue-skauen jeg skal kunne opprettholde mitt fryktede diktatorimage etter dette her, er beyond mjau..
Etter å ha skrapet sammen en slags årsbeste-samling av selfies ved siste korsvei i disse årskavalkadene, er det dags for ‘the furry five’. Her er det imidlertid umulig å snakke om noen ‘beste’, da de er like uber-skjønne uansett, så det blir snarere et utvalg der personligheten deres fremkommer i størst mulig grad..
Tro det eller ei, men denne katten stiller de fleste hunder fullstendig i skyggen når det kommer til dressur. Hun hadde gått ved min side til ‘Happaranda’ om så var! – Og det stopper ikke der, for ber jeg henne vente, så står hun standfast til jeg kommer ut igjen. – Uansett! Men om du skulle tro hun lar seg herse med, så tar du imidlertid skammelig feil! Det vil en fort bli smertelig klar over dersom noen skulle være frekke nok til å forsøke å flytte på henne..
Om det er sannhet i ryktene om Kris Jenner har hatt favoritter blant sine velkjente avkom opp igjennom årene, har jeg ingen anelse om, og ei heller om den avdøde dronning Elizabeth virkelig hadde et ekstra hjerte for pedo-prinsen i sin tid. Men at Tufsas ubetingede favoritt er Dolly, kan jeg iallefall bekrefte med 100% sikkerhet! På tilsvarende vis, er det heller ingen tvil om at Dolly elsker sitt opphav like høyt som Knert går henne på nervene, hvilket sier det meste!
Dolly er faktisk den eneste av disse fem ‘smultbollene’ som har det med å klatre litt dann og vann..
..Og hun er også den raskeste i gjengen, hvilket kommer godt med når denne karen kommer elgende og kaster seg over henne. Knert var jo sånn ca 5-6 uker yngre enn det kullet Pepsi og Dolly var en del av da han ble funnet. Følgelig, fikk han jo juling i hver eneste lek som ble foretatt, og sånt som å passe på ikke å ta for hardt i, var jo dermed aldri aktuelt for ham. Problemet er at dette mind-settet ikke har endret seg en tøddel nå som han er dobbelt så stor som de respektive jentene! For Pepsi sin del, har det nada og si, da hun aldri har utvist noen iver i denne lekeslossingen. Men Dolly derimot..
Knert har i det store og hele hatt et selvbilde blåst ut av alle proposjoner siden han trodde han skremte nr.2 i rangordningen i området under sin aller første gåtur. Han så jo ikke Rusken som satt bak og påså at ikke et strå ble krummet på den bittelille piasavakostens kropp! Oppdratt av en tobeint mamma, to hankatter og en hund har unektelig satt sine spor hos Knert, og en av følgene, er at den eneste katt i verden han har respekt for, er Rusken. Vår lodne konge er neppe klar over sin egen rolle i oppsternasigheten til sin lille ‘brosja’, men at han må settes på plass med jevne mellomrom, er han imidlertid helt på det rene med. Når det er sagt, så er det selv å irettesette Knert det eneste som tillates i den retning, for nåde den utenforstående som måtte så mye som se stygt på ham!..
Rusken er 8 kilo bestående av muskler og pels, så dette er ikke en katt du kødder med, for å si det sånn! Selv de største- og angivelig tøffeste hunderaser blir satt bastant på plass av kattenes ubestridte konge. Paradoksalt nok, utviser denne byens ‘Kim Jong-pus en rørende omsorg for sine ‘søsken’, liksom han er verdens største mamma-pus. Det som virkelig gjør Rusken spesiell, er at han faktisk opptrer på samme vis som lederen av en løveflokk gjør i det han går bakerst og sørger for at samtlige er med. Dette er jo en adferd som på papiret overhodet ikke skal finnes hos arter som ikke er flokkdyr.
Men selv om Rusken er hele gjengens leder og beskytter, kan en se en forskjell mellom forholdet hans til Pepsi og de andre, hvilket spesielt kommer til uttrykk ved at han tolererer ting fra henne som de andre aldri ville kommet unna med. Dette er jo sært nok i seg selv, men her kan i tillegg berettes at Rusken (som på det tidspunktet ikke hadde rukket å bli kastrert enda) er antatt å være faren til Pepsi i det han er trolig til å ha fått befruktet et siste egg da Tufsa ankom familien etter nettopp å ha blitt ‘kjørt på tjukka’, for å si det sånn. For hun har nemlig ikke bare likhetstrekk med Rusken av utseende, men hun skiller seg også totalt fra de øvrige 6(!) ungene som poppet ut i dette kullet, hvorav samtlige hadde det samme fiskebeinsmønsteret! (I Dollys tilfelle er det mest fremtredende på halen). Nå blir det heldigvis med den ene farskapssaken, for nå er de hhv sterilisert og kastrert hele hurven.
Hva det skyldes, aner jeg ikke, men ‘the furry five’ er vitterlig ikke som normale katter by a long shot! Jeg mener.. Når du har en katt som er redd mus, så sier vel det det meste om hvor landet ligger..
Var det noen som nevnte rovdyr og de perfekte jegere?? Denne karakteristikken kunne vel ikke truffet noe dårligere hva denne gjengen angår. – Iallefall fire av de fem. Dolly kommer nå med ett og annet bytte dann og vann, men ingen av de andre fire har ikke så mye som krummet et hår på en musekropp på årevis! Dette til tross for at det såvisst ikke står på muligheten. da vi bor ved et skogholt – Og nei, de er så avgjort ikke for gamle, lik som de er friske som lopper. Det er bare under deres verdighet å sysle med sånt!
Tufsa er utvilsomt gjengens peace-maker, da hun ikke bare er den eneste som nær sagt aldri krangler med noen (innad i familen, vel og merke), men også kan gi de andre et klaps med poten dersom noen av andre har en disputt som går på bekostning av matroen.
Pepsi (øverst) er til og med redd for mus! Hun har aldri i løpet av sine 5 leveår jaktet annet enn lekene sine, og knapt nok det, -og slik vil det etter alt å dømme fortsette. For da hun i et øyeblikks nysgjerrighet våget å pirke borti et av søsterens bytter, skvatt hun tilbake som om hun var meg i møte med en edderkopp! At musen var død som ei sild hadde tydeligvis ingenting å si, for dette her var tydeligvis det mest creepy hun hadde vært borti i sitt liv..
Dolly er ikke bare den eneste som kan ta seg en jakt fra tid til annen, men pr i dag er hun også den eneste av ‘the furry five’ som klatrer i noe annet enn møblementet innendørs.
Tro det eller ei, men så hinsides artstypisk adferd er faktisk den her gjengen at de ikke liker biff! – Vel.. Med mindre det er stjålet eller tigget, for da liker de nemlig alt (jordbærsyltetøy og den slagsinkludert). Men legg det på matplassen deres, og de ser på deg som om du har gått fra forstanden. – For ‘the royal fur-balls’ er det nemlig kattemat av gourmet-slaget som gjelder!
Det er ikke tvil om at de er knyttet til hverandre, selv om de også har sine småkrangler.
En annen ting som er høyst spesielt, er at Dolly og Tufsa, og forsåvidt også Rusken, ville fulgt meg til fots til verdens ende om så var, for så at jeg kan be de vente, gå inn på bestemmelsesstedet, for så at de venter til jeg kommer ut igjen.. – Og ikke nok med det! For er Rusken med, er han, som eldste hanne- og derav lederen av flokken, utrolig nok sitt ansvar bevisst ved å gå bakerst, hvorpå han sørger for at samtlige er med. Tar noen en avstikker, venter han en liten stund, for så at han går å henter vedkommende tilbake i flokken!
Husets ubestridte herre tillater såvisst ingen slinger i valsen!
I Ruskens fravær, er det eventuelt Knerten som inntar den respektive baktroppen. Men husets lille glad-pøbel mistenkes vel i grunnen for å ha misforstått denne rollen som et frikort til å starte en krangel med Dolly.. Den eneste som er lei å få med å gå, er Pepsi. Hun har separasjonsangst ut av denne verden, og setter seg å piper på det mest hjerteskjærende vis med en gang noen skrider utenfor boligfeltet. Husets prinsesse forlanger å bli båret om så er!
Knerten er leken, ung og sprek, men noen jeger er den lille bollen vitterlig ikke..
Mjausan, godtfolk! – Det er Rusken, aka ‘Kim Jong-pus’, meowing..
Det er jo for en opplest og vedtatt sannhet å regne at laser-pointers, så vel som dinglende snorer, nøster og annet fjas er uimotståelige for katter. Dette medfører imidlertid IKKE riktighet! For om en aldri så stor andel av mine artsfeller flyr rundt som mjaueløse høns med en gang slikt blir bragt på bane, så er slikt selvsagt hinsides under min royale verdighet..
Om du ikke tror meg, så har du beviset på film under! Her filmes nemlig jentene i det de fremstår som de nevnte mjaueløse høns i sin fåfengte jakt på den røde prikken. På begynnelsen og slutten, ser dere imidlertid også meg til høyre i bildet i det jeg bevitner det ubegripelige fjaset som finner sted med den overlegne verdighet som følger en katt av min status
Nå vil jo kanskje den oppvakte leser legge merke til at det kun er 4 av oss ‘furry 5’ som figurerer i denne videoen, av hvilket det følger at den kun beviser den manglende verdigheten hos de tre jentene. At det da på toppen av alt er Knerten det eventuelt kan trekkes tvil om faktisk kan mjaue min overlegne verdighet, er rett og slett ikke noe jeg mjauer å kunne leve med sånn uten videre. Men til alt hell, fant jeg en videosnutt hvis innhold var akkurat det beviset jeg trengte for rettmessig å mjaue ut alene på topp i dette anliggende:..
Da anser jeg mitt mjau her inne som utrettet, og med det har gjort det klart for alle og enhver at man ikke skal mjaue alle ‘pusers’ over en kam! For det er nemlig forskjell på kong Rusken og Mjørgen Hattemaker!
5 år har gått siden ‘småjentene’ så dagens lys som 2 av 7(!) ‘småpusers’. 2 jenter ved navn Pepsi & Dolly som tross sitt uomtvistelige slektskap er så forskjellig at det er utrolig at de i det hele tatt har samme artstilhørighet!
Mens Pepsi (øverst) er husets prinsesse med stor P, er Dolly den eneste(!) av ‘the furry 5’ som kan finne på å jakte. – Forutsetningen er at det er utfordrende nok; Altså er det hun går etter det jeg helst ikke vil ha, slik som store fugler, rotter, for ikke snakke om ekorn! Pepsi derimot, anser slikt som så langt under hennes verdighet det er mulig å komme. Dessuten er hun redd for mus..
Nope, de er vitterlig ikke vel bevart noen av de! For mens Pepsi gjerne sitter på fanget som om hun var et menneskebarn, og hylgråter hver gang man trår utenfor porten, har Dolly helt klare preferanser på hvem hun liker og hvem hun ikke liker. – Preferanser som er helt uavhengig av artstilhørighet. F.eks går hun generelt svært så godt overrens med hunder, mens synet av Knerten får henne til å frese som en huggorm. Men er du først kommet på go’siden av Dolly, er det heller ikke måte på til kjærlighet det er å få fra den kanten!
Men selv om Pepsi både er redd mus og forlanger å bli båret på tur ved vått underlag, er hun allikevel den av de to som overhodet ikke lar seg herse med av husets tidvis svært så ufine herrer! Her har jeg imidlertid en sterk mistanke om at Rusken kan ha fått lagt inn en ekstra unge til den graviditeten som i sin tid avstedkom Tufsas rømning, for ikke bare utviser den godeste ‘Kim Jong-pus’ en helt spesiell omsorg for nettopp Pepsi. Det er nemlig også svært påfallende hvordan samtlige av hennes 6 søsken kom med samme pelstype og fiskebeinsmønster, for så at Pepsi kommer mørk, langhåret og med ansiktstrekk som snytt ut av nesen på den godeste kattekongen..
Eldstemann og ubestridt leder av ‘the furry five’, Rusken, aka ‘Kim Jong-pus’, er en 8 kilos rugg av en hannkatt som er iblandet en rase hvis trekk virkelig er fremkommet på ham hva størrelsen angår, i tillegg tiil pelstype. For mens de øvrige langhårskattene får sine knuter enkeltvis, blir Rusken sin en eneste nærmest heldekkende kjempeknute fra den ene dagen til den andre, slik at han må barberes.. Eneste måten å redde stumpene, slik at han ikke går fra å være den mest fluffy pusegutten med den mest staslige pelsdrakten på planeten til den mest shabby, er nitid påpasslighet med børste og kam, kombinert med en solid posjon flaks. I fjor lykkes vi så godt som råd er. I år, lykkes vi ikke fullt så bra…
Vi lå faktisk tålig godt an inntil nylig. Her er han avbildet for kun et par uker siden, hvor det kun er det lille området som du kan se bak, som har måttet klippes.
Nå derimot.. Nå er det lite som minner om denne pelsprakten som fremgår av bildet over, for nå ser han nemlig slik ut:..
..- For all del; Fremdeles en av verdens to mest staslige puse-menn, bare med en hakket mer shabby sjarme! Dessuten kan vi trøste oss med at det har vært verre før! For da har det nemlig måttet blitt barbert helt til skinnet, slik at det dermed kun har vært pels igjen på hale, bein og hode. – Her tar vi det vi kan få, for å si det sånn!
Nå kunne selvsagt denne avpelsingen blitt foretatt med et langt jevnere, og derav kosmetisk mer flatterende utkomme enn det som har vært oppnåelig med en lys våken grinebiter barbert av en amatør. Men det ville vært betinget av at han ble lagt i narkose, og da er valget enkelt; Da går vi for et shabby utseende any day of the week fremfor å ta noen sjanser hva det a legge en kastrert katt i narkose! Ergo blir det altså nok et år hvor pelsprakten utgår mellom mai og september/oktober..
Det later til at vi er inne i en høysesong for bloggerutfordringer for tiden, og denne gang er det selveste BUNNY’en som etterlyser et bildedryss av våre firbeinte familiemedlemmer. Så i den anledning, så følger altså en oppvisning av ‘the furry five’, som du bla.a også kan lese om i innleggene Nyttårsaften og Unormal galskap! Det er ingen på planeten jeg elsker høyere enn disse 5, som etter utseende og opphav å dømme, er katter, men hvis opptreden bryter så totalt med normen for sin arts adferdsmønster at de snarere er å betrakte som mutanter tilhørende sin helt egne art..
RUSKEN: Eldstemann i flokken med sine 8 1/2 år, er kattenes konge. En kjempe av en kosebamse som faktisk bikker grensen mellom liten og medium hund på sitt største (les: Vinteren), i det han da overskrider 10 kg. Ute, opptrer han imidlertid som sitt alterego ‘Kim Jong-pus’, i det han styrer sitt i overmåte massive revir med jernpote. Ovenfor de andre, er han en typisk storebror som herser med de hjemme, men banker liv-skitten ut av den som måtte prøve å være ufin mot noen av de ute.
TWOFACE (‘TUFSA’): I likhet med Rusken, er også Tufsa omplasseringskatt som kom til oss da de var rundt året. Dette er primadonnaen hvis samlede antall knuter i pelsen på sine 6 år kan telles på en hånd. Tufsa er også den eneste som aldri havner i klammeri med noen av de andre.
PEPSI: Pepsi er den ene av Tufsas to døtre som er blitt boende. Puse-prinsessen som også er tidenes stuegris. Pepsi er vitterlig ingen friluftspus, i det hun nekter å sette så mye som en pote utenfor med mindre værforholdene er helt perfekt. Dessuten har hun aldri sluttet å være kattunge, i det hun setter i å hyle på det mest hjerteskjærende vis i det hun ser en forlate huset. I det hele tatt er Pepsi muligens den aller snåleste av de snåle..
DOLLY: Den andre av Tufsas unger som jeg valgte å beholde selv er den eneste (jeg understreker; den ENESTE) som kan finne på å jakte every blue moon. Men for at det skal giddes, er det nødt til å være et byttedyr av det mest spektakulære, som ekorn o.l. Samtidig som Dolly er den mest kjærlige ovenfor de av de andre hun kommer overrens med til enhver tid, er hun også den, sammen med Knert, som havner i flest krangler. Ei lita frøken med et stort hjerte.
KNERTEN: Knerten ble faktisk funnet etterlatt på søppeldyngen av en venninne da han var rundt 3 uker gammel, for så å bli kjørt til meg da jeg hadde en viss erfaring med håndmating. Meningen var at hun skulle beholde ham selv, men så ble han så ekstremt knyttet at det var åpenbart at det beste for ham var å bli værende. Knert er en særs spesiell skapning som ser like mye opp til Rusken som han vet å gå ham på nervene.
Mens dette med fyrverkeri på nyttårsaften er tilnærmet like viktig som champagnen for den muntre og festglade delen av befolkningen for øvrig, kan jeg avsløre at jeg faktisk ikke kan fordra det..
Mest av alt, er dette mildt sagt anstrengte forholdet til fyrverkeri grunnet i at jeg har dyr, og dyr blir naturlig nok redde av dette her. Derfor feirer jeg heller ikke nyttår, og derav drikkes ikke så mye som en dråpe alkohol. Her må rett og slett velværet til ‘the furry five’ prioriteres!
Når det er sagt, ville jeg uansett ikke brukt ei krone på fyrverkeri, da jeg rett og slett ikke skjønner hvordan det kan være verdt prisen! Jeg mener.. Jeg er overhodet ikke økonomisk anlagt, men dette her er i mine øyne ensbetydende med å brenne penger! Ja, det sparkler og gnistrer i noen sekunder, men so what, liksom!? Jeg skjønner bare ikke greia.. Jeg går ut kl. 12 sånn for syns skyld, men det er alt..
Ei heller har jeg noe sånt som nyttårsforsetter. Dette er i bunn og grunn et annet nyttårskonsept jeg ikke skjønner meg på.. Om jeg ønsker å endre noe i livet mitt, så gjøres vel dette likså greit i april eller august, for å si det sånn!
Fjorårets nyttårsaften var imidlertid en spesiell greie, da jeg av en eller annen grunn hadde fått for meg at all elendigheten 2020 hadde bragt med seg ville forsvinne på magisk vis så snart 31.12.2020 bikket over til 01.01.2021. (- Yepp, that went well!..)
Det magiske tryllestøvet lot så visst vente på seg, for å si det sånn! Så denne gang går jeg inn i det nye året uten forventninger what so ever, og tar ting som de kommer slik jeg pleier. Da setter man ikke seg selv opp for skuffelser! Men når det er sagt, så håper selvsagt også jeg på et godt år, både for meg selv og andre!
Så med dette ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år!
Om en snau måned, så skjer det beste som har skjedd på år og dag; Da blir jeg nemlig hunde-mamma igjen! Da oppdretter er i høyrisikogruppen for C19 får jeg dessverre ikke dratt og besøkt henne i mellomtiden, men jeg kan i det minste gi en aldri så liten bildeintroduksjon den lille cocker spaniel-jenta!..
Hun er jo allerede utsett til å være verdens vakreste ‘vofs’, og det går ikke engang å begynne å beskrive hvor mye jeg gleder med til hun kan hentes hjem!
Jeg har jo bestandig ønsket å ha hund og katt sammen, da jeg syntes de utfyller hverandre på et helt fantastisk vis, og er underskjønne i det de lærer hverandre å kjenne. Det har derfor helt klart vært et tomrom her etter at jeg mistet Ferrari for drøye halvannet år siden, og selv om dette er en god stund, håper jeg jo katte-mafiaen (hvilken du bla.a kan lese om her) i det minste har beholdt noe av evnen til å omgås en hund, slik at tilvenningsprosessen vil være raskt unnagjort. Nå innebærer jo selvsagt en rask bonding store sjanser for en ditto tidlig innføring i den snedige pøbelskap som bedrives over en lav sko her i huset, men noe ‘svinn’ må en jo bare regne med!
