Nå vet jeg jo ikke hvem det refereres til, da jeg åpenbart ikke har lest det respektive innlegget. Men jeg kan imidlertid svare på hva som ligger til grunn for mine nominasjoner innen den respektive kategorien..
– For mitt vedkommende har jeg vært særs bevisst på å ha et klart skille mellom vedkommende som meningsytrer, og hvorvidt jeg måtte være grunnleggende enig-eller uenig i de saker vedkommende har tatt til orde for. For det første, opplever jeg dette med selv å ta del i denne eventen, stiller ekstra krav til en sådan objektivitet i hht å nominere i ‘egen’ kategori. Dessuten føles en sådan objektivitet rett og slett nødvendig for opprettholdelsen av egen integritet. For når en har gått såpass hardt ut m.h.t dette med å ta ‘monopol på sannheten, liksom dette med at ytringsfriheten betinger at det gis rom for at samtlige meninger skal få komme til uttrykk, og ikke minst bli respektert, selv om de går stikk i strid med hva en selv står for. Jeg har jo vitterlig vært den som har frontet meninger som har gått stikk i strid med den allmenne oppfatnig. – Og i korona-anliggende, var jeg jo blant de som tok denne kjerringa mot strømmen, -alene mot verden -argumentasjonen til et helt nytt nivå. Og det som provoserte desidert nest i den forbindelse, var at folk var fullstendig uimottakelig for andre inout enn de som ble gott av de de anså som kyndige, i så måte, – i tillegg til den rådende mangelen på folk som stilte spm og foretok egne vurderinger. Å stå i den stormen, hadde vitterlig sin pris. En pris bestående av at jeg ble straffet, – i ordets fulle betydning, for det på den ene siden å gå ut offentlig som motstander av den koronapolitikken som ble praktisert i Norge og de fleste andre land, og for det andre å gå ut med årsaken til at jeg ikke ville la meg vaksinere.
På tilsvarende vis, kan det vitterlig få følger å argumentere til fordel for det fritt å kunne pyre opp eksemplarer av muslimenes hellige blekke, for å argumentere imot muslimsk innvandring, og den slags. Når jeg forlanger respekt for mine syn, krever det at jeg utviser en tilsvarende respekt ovenfor de hvis meninger er stikk i strid med mine egne. En må m.a.o se på hvordan personen evner å fremme sitt syn, og legge til sode eget ståsted i anliggendet. Det blir på samme måte som jeg mener Dagfinn Høybråten er det beste jeg har sett av en politiker noensinne, samtidig som ALT han sto for, og fikkvtrumfet igjennom provoserte meg til vannvidd. Men han kjempet ikke min sak, men den til hans velgere. Og når som leder i dette knøttlille drittpartiet får karet til deg de posisjonene- og får gjennomslag left, right & center, ser jeg jo at han som politiker er one of a kind. Derfor bestreber jeg meg altså på å utelukkende nominere på bakgrunn av hvorvidt de utformer meninger på selvstendig grunnlag, og ikke minst om de har ‘baller nok til å bryte med de politisk korrekte rammer, hvilket tidvis innebærer å gå imot det store flertallet, med alt hva dette innebærer. Og sist, men ikke minst, er argumentasjonen nødt til å være saklig, og fri for hersketeknikker, merkelapper og name-calling av meningsmotstandere. 😊