Gi meg gjerne merkelappen ‘geni i verdensklasse’, eller tilsvarende statistikker, – for all del! – Såpass får man saktens tåle når en går ut i offentligheten med ens potensielt forbløffende evner innen områder jeg i utgangspunktet ikke skulle hatt noen forutsetninger for å vite noe som helst. – Og denne gang, er det avansert politietterforskning jeg brått viser meg å kunne ha bidratt med de eksakt samme teorier- så vel som helhetsvurdering av en sak som den innhyrede ekspertise på området.. At en totalt uinnvidd bare skal kunne komme her og trekke de samme slutninger og mere til som disse her som er erklært ledende på sitt felt kan da vitterlig ikke være normalt, -eller kan det det??..
La denne her få tid til å synke inn, folkens..
Saken er altså den at jeg sitter her og passer mine egne saker i det jeg ørkesløst klikker inn på TV2’s nettside, for så at ferden går videre til den siste oppdateringen ang. drapet på den profilerte ‘Tiktok’eren, Jonas Aarseth Henriksen, aka ‘Lastebiljonas’.
Terminologien ‘oppdatering’ viste seg imidlertid kjapt å være hakket i overkant, da det eneste av fakta som avstedkom av denne artikkelen, var at det enda ikke er blitt foretatt noen pågripelser, og derav langt mindre blitt pålagt noen siktelser.
Med en sådan total stillstand i hva som i utgangspunktet er en så spektakulær drapssak som det kan få blitt, så gjør TV2’s journalister det eneste de kan gjøre for å holde publikuminteressen varm, nemlig å kjøre på med spåekulasjoner rundt det hele. Og med en drapssak på en rimelig profilert person med (hittil) ukjent gjerningsmann, hvor det foreligger bøttevis av shady omstendigheter i forkant, så gås det selvsagt ‘all in’, i så måte, erklærer penger ‘not an issue in this case’ og huker tak i det fremste- og ikke minst mest profilerte kongeriket har å by på av ekspertise innen politietterforskning generelt- og drapsetterforskning spesielt; Tidligere etterforsker- og nåværende vekselsvis innhyret ekspert i TV-programmet ‘Åsted Norge’ og forfatter, Jørn Lier Horst.
Her skal vi m.a.o etter alle solemerker ha en fyr som innehar en regelrett abnorm kunnskap hva drapssaker- og etterforskningen av disse å gjøre. Ordet ‘ekspert’ henviser jo vitterlig til en som innehar en kunnskap som til og med strekker seg et godt stykke utover den som foreligger hos ‘lovens lange arm’ jevnt over. – Hvilket altså igjen vil si hinsides over hva som råder hos ‘mannen i gata’. (- Og kvinnen, da selvfølgelig). – Og i denne sammenheng, har jo jeg udiskutabelt min tilhørighet blant denne borderline totalt uinnvidde ‘personen i gata’.
– Vel.. Det er iallefall dette som etter alle solemerker skulle vært ‘ståa’ m.h.t alt fra utdannelse- til bakgrunn- til interesse. Men ikke desto mindre, så viser det seg at jeg allerede fra første uttalelse kommer den godeste herr Lier Horst i forkjøpet i det han åpner ballet med å slå fast at «Det er lenge siden vi har hatt en slik sak i Norge nå», med referanser til at gjerningsmannen fremdeles er ukjent, i tillegg til de mange, ‘shady’ omstendigheter som foreligger i sakens anledning. Fra mitt ståsted, faller nemlig dette som en regelrett floskel, etter at det alt som har blitt foretatt på drapsfronten her på berget enten har vært begått av familie, venner eller rivaliserende gjenger i år til ende, og gjerningsmannen har vært kjent fra det øyeblikk alarmen gikk på politihuset. Men dette fremstår brått som riktig så innsiktsfullt og smart i det en kommer til forfatterekspertens neste angivelig innsiktsfulle meddelelse i forbindelse med at det ikke engang kan bekreftes at de ikke engang har klart å finne frem til noen å mistenke enda, slik ståa er nå;
«– Det er en jakt på en ukjent gjerningsperson. Hvis det er slik at det ikke er noen navn på blokka hos politiet nå, står vi overfor en etterforskning i Lørenskog-mysteriet-skala.»
No shit, Sherlock! Så langt jeg evner å se, trenger en vel strengt tatt ikke stort mer intellekt- og innsikt enn hva som kreves for å kunne åpne ei (ulåst) dør for å kunne trekke den slutningen! Dernest kan den innleide yppersteeksperten, i forbindelse med at ofret nylig var intervjuet i krimpod’en ‘Avhør’, informere oss angivelig uvitende om at det er «..veldig spesielt å bli drept under pågående journalistisk arbeid».
Jeg kan ikke annet enn å beklage ovenfor Jørn Lier Horst, så vel som alt annet av yppersteekspertise, både nasjonalt- og globalt, innenfor alt mellom himmel og jord jeg på (potensielt) uforklarlig vis har vist meg å kunne matche opp igjennom, om jeg fremstår en smule overbærende, borderline nedlatende her. Men jeg kommer bare ikke utenom at det syntes ytterst tvilsomt at denne innsikten innenfor deres spesialfelt skyldes noen oppsiktsvekkende mental kapasitet fra min side. Når sant skal sies, kan jeg ikke fatte og begripe hvordan landets mediebedrifter kan holde denne stadige hyringen av alskens ekspertise til etter hva som etter alt å dømme er godt innenfor rammene av hva som er for ‘blodpris’ å betrakte, kun for at de skal overgå hverandre i å servere svada som er åpenbart for enhver idiot! For dette her gjelder så visst ikke bare Lier Horst, men er snarere et fenomen som man finner igjen på en solid andel av det som måtte være av anliggende der det på noe vis kan knyttes til en eller annen form for ekspertise.
C19 -tiden var jo selvsagt et kapittel for seg. Mine personlige favoritter den siste 5 årsperioden, må vel imidlertid sies å være de som har vært avlevert i forbindelse med Ukrainakrigen! Her har en jo ikke minst denne spennvidden fra de utallige med diverse militære bakgrunner som av en eller annen grunn later til å ha fått det fore at de kan lese Putins tanker, til den uendelige mengden toppolitikere, aktivister i alskens former og utgaver, og ikke minst disse høyt profilerte innen en eller annen underholdningsbransje som lever i den overbevisning at det å f.eks spille i en TV-serie på mirakuløst vis får en allmektig innsikt til å deise ned i de fra oven, for så at de får sin narsissistiske booster av å få blitzlampene til å lyne i det de med bristende stemmer proklamerer sin agenda om å redde verden. Hvor forbannet irriterende de sistnevnte måtte være, kommer de dog til kort ovenfor de med en proklamert yppersteekspertise som med ansiktet i de korrekte folder kan informere oss om sånt som f.eks at massakre ikke er greit i det hele tatt, at det å straffe de som måtte ytre uenighet i hht et væpnet angrep på et annet land er udemokratisk og at utkommet av kjemisk krigføring- liksom bruk av atomvåpen vil være katastrofalt. – For dette her ville vi jo vært fullstendig i det blå om dersom de respektive eksperter på feltet ikke hadde særget for å spre sin innsikt ut til allmennheten!..
Jeg mener.. Ville det ikke tross alt vært bedre å sjanse på et lite fall i interesse ved å drite i det her våset i den hensikt og i det minste kunne påberope seg et minstemål av selvrespekt som den mediekanalen en er!? Vel.. Ut i fra det jeg kan se i de nyhetskanaler jeg benytter meg av, så er vel svaret på dette spørsmålet et ubetinget- og unisont ‘nei’, forstå det den som kan! For her går tydeligvis grensen for hva min potensielle genialitet evner å begripe seg på..
🙂