Det er påske, folkens, og i den anledning har jeg ikke hatt noe stort bedre å bruke tiden min på enn å reflektere rundt den historien som ligger til grunn for at vi er gitt disse fridagene på vårparten. Ikke sånn å forstå at jeg har røket på en smell og latt meg frelse i løpet av det siste døgnet! Om noe, så er det vel heller ‘anything but’ som er utkommet av det respektive tankespinnet, da det dreier seg om avdekking av et realt ‘plot-hole’ i det som utgjør selve kjernen i den kristne tro; Nemlig at Jesus’ status som syndefri ikke er forenlig med at Judas faktisk begikk det sviket som har blitt hans ettermæle. For Jesus’ syndefrihet avhenger nemlig av at Judas frivillig har påtatt seg rollen som påskebudskapets ‘villain’, da alternativet er ensbetydende med at den godeste herr Kristus i realiteten var den mest manipulerende drittsekk som har satt for på planeten!.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Er Andrew Tate din drømmesønn??..

Ja, da er påsken her, -hvilket betyr at juletiden, selv i sin aller videste betydning er over for denne gang..

For meg (som ikke engang er medlem av statskirken) & mine likemenn har ikke denne høytiden noen annen betydning enn gleden over å kunne nyte noen late dager. For de troende derimot, er imidlertid ståa en ganske annen. I den kristne tro, er denne høytiden selveste rosinen i pølsa!

Ja, for uten plottet som hører påsken til, ville det neppe vært noe jul å rope hurra for heller, for da ville vel Jesus strengt tatt kun vært en av et gudjammerlig antall unger som ble født under sære forhold..

For mitt vedkommende derimot, skulle det imidlertid være nettopp denne kristendommens i overmåte morbide høydepunkt vise seg å bli kristentroens endelikt i en uforskammet ung alder. Det feirede påskebudskapet inneholder nemlig noen åpenbare paradox som herpet hele barnetroen for mitt vedkommende..

Det jeg først bet meg merke i som barn, var i bunn & grunn den samme selvmotsigelsen min bestemor og lærerne på den søndagsskolen hun fulgte meg til hadde jobbet innstendig med å rette opp:.. Det med at vårherre på den ene siden skal ha full oversikt over all fremtid, mens han på den andre siden er blitt nødt til å face stadige skuffelser hva skaperverkets oppførsel angår, ble først bragt på bane i forbindelse med selve skapelsesberetningen. Dette paradokset ble bortforklart med at vi ble skapt i hans bilde, og derav hadde fri vilje, hvilket innebar at våre gjøren og laden ble det eneste han ikke hadde kåll på. Jævlig bra impuls-redning, farmor, for all del! -Men det holdt altså ikke lenger enn til påsken

For her, ved dette festbordet herr Kristus altså skal ha vartet opp med på sin siste dag i legemlig form, -altså dagen som i ettertiden refereres til som skjærtorsdag, viste det seg jo at han der oppe, dog igjennom sin sønn, allikevel har full oversikt over denne såkalte kronen på skaperverkets fremtidige udåder ved at Jesus ikke bare visste nøyaktig hva som er i vente, – men at dette faktisk var intet mindre enn selve formålet med hans jordiske opphold all together! Følgelig, var det ham dermed likeså klart som dagen hvilke roller de to kompisene, Peter, og ikke minst Judas, skal ende opp med å få i anledning hans morbide endelikt fra den dagen han ble sin guddommelighet bevisst.

Featuring Bunny-Blue as the Easter-bunny

Judas, ja.. Barndommens første oppdagede paradox har i enkelte tilfeller unektelig utviklet seg til noen artige tankeeksperiment som voksen, -og da i aller høyeste grad de som avstedkom denne Judas; -Mannen kristendommen og dens troende elsker og hate, men hvis svik var en absolutt nødvendighet for at selve hensikten med dette guds sendebuds visitt på planeten skulle kunne skje fyllest. Foruten korsfestelsen, ville det jo ikke ha vært noen som gikk i døden for noen som helst, hvilket igjen ville vært alle fadesers mor fra vårherres side. Gud & hans jordiske alias var simpelthen avhengig av at man fikk innsatt en intetanende stakkar i rollen som sviker i dette plottet som fra himmelsk hold ble ansett som en betingelse for menneskets mulighet til innpass i evighetens øvre gemakker. At det for de respektive utvalgtes vedkommende ikke bare innebar vannvittige traume å måtte leve videre med, men også innebar å gå inn i historien som intet mindre enn alle tiders sviker! -Og fri for synd som denne/disse helligheter etter sigende skal være, vil det være uforenlig med å prakke på en stakkar denne belastningen uten at vedkommende visste en dritt før han i panikk tystet på kompisen der han sto med kniven på strupen..

Om det skal være noe godt, redelig & edelt i denne Jesus-figuren, står det rett & slett og faller på at den godeste Judas faktisk var alt annet enn sviker, men faktisk var så sterk i troen at han påtok seg denne alle religioners drittjobb. -Så ja oss heve glassene, fylt med den alkoholen Jesus ved flere anledninger demonstrerte sin kjærlighet for, og skåle for Judas! For uten deg, ville selv vi hedninger måtte se langt etter både harry-handling på Svinesund & fjellturer med after-ski!

God Påske, godtfolk!