Å bli hengende etter seg selv..

Nok en uke er passé, og dermed er det, som seg hør og bør, dags å bekjenne ens blogging. Men i realiteten føles det vel mer som om det denne gang blir mer å bekjenne min manglende blogging!
Etter en resultatmessig flotters påskeuke, må en vel så absolutt kunne si, da jeg på tross av travle dager i restauranten klarte å blogge meg til både 9 og 11 plasser, har jeg vitterlig ikke klart å holde meg i rute den påfølgende uken..

Ikke for dét.. Plasseringene har så absolutt vært greie nok, da jeg i det minste har klart å holde hodet over vann i hht å komme blant de topp 20, men innsatsen har unektelig vært under pari, da jeg stort sett kun har utkommet med et eneste innlegg, og flere dager knapt nok det. Med andre ord, har jeg ikke prestert i tråd med egne ambisjoner, slik at resultatene heller ikke har vært så gode som de ville ha vært dersom jeg hadde oppfylt egne krav til innsats, så dermed blir sluttfølelsen allikevel skuffende.

Dette har nemlig vært en uke som best kan beskrives som uken jeg liksom aldri klarte å nå igjen meg selv! Fra det først å fått tatt helgen på tirsdag, og ikke på mandag slik jeg pleier, så har jeg hatt følelsen av at jeg liksom har halset etter meg selv hele veien, uten og helt komme a jour.. For heller ikke på tirsdag skulle jeg få tatt meg inn, for da var det tannlegetime som atter en gang sto på agendaen, på onsdag kom min far på besøk, og på torsdag var det jo allerede en ny arbeidsuke på gang!

Altså.. Dette er overhode ingen unnskyldning for denne labre innsatsen, for det har vært plenty av tid igjen til blogging; Både på tirsdag og torsdag, hadde jeg fint kunnet få ut to innlegg innenfor de passende tidsrammer, og med en passende margin i mellom. Men jeg er unektelig litt sånn at det å ha noe på agendaen hver eneste dag, liksom fører til at jeg aldri helt føler jeg får hentet meg inn! Jeg har m.a.o behov for en søndag for ikke å ramle ut, om det gir noen mening.. Nå er jo ikke søndagen som sådan den dagen for mitt vedkommende, men mandagen har stort sett blitt gitt søndagsrollen her i ‘annerledeslandet’. Som om denne bakvent-tilværelsen ikke var forvirrende nok med det den er, så har jeg altså lagt meg til en rutine der jeg begynner helgen med å hente meg inn, for så at fredag og lørdag kommer deretter som noe tilnærmet en 48 timers dag som i grunnen bare refereres til som fridager, eller helgedag, om du vil *hehe*.

Forvirrende? Vel.. ‘Tiden er relativ’ sa Einstein, og beviste dette i matematisk form med ligningen E= mc2, og jeg bygger igrunnen bare videre på dette ved å bevise at også tidsinndelingen er relativ igjennom min sjonglering mellom rollene som blogger og restaurantansatt..