En dag kommer Knert hjem etter å ha vært ute mye lenger enn normalt er for hans vedkommende. Det tar imidlertid ikke lange tiden før det blir klart at noe er galt, hvorpå det viser seg at han har fått et stygt sår på bakparten. Dermed bærer det som seg hør og bør til dyrlegen, med en real penicilinkur som utkomme.  Følgelig, må det sort-hvite bøllefrøet ha ro til restitusjon. – Og sånt er vitterlig ikke lett å forstå for en 4 mnd. vofsejente som bare vil vise sin kjærlighet- og leke som normalt med sin bestevenn.. 

Livet er en lek! 

Det aller første bildet av Leah på innflytningsdagen, var hennes aller første møte med Knert. 

Det aller første lille Leah gjorde da hun ble satt ned på gulvet i sitt nye hjem, var å løpe rett bort til Knert. – Og de to klikket umiddelbart! Et ubrytelig bånd ble knyttet der og da, og de to har i bunn og grunn utgjort en union av gladpøbel og pranks fra det øyeblikket.

Men så skjer altså det fatale; Knert må gjøres utilgjengelig. Brått er ikke ellevill gjensynsglede- og frontalangrep fra en lekelysten liten krabat av det gode, for ikke bare er skaden smertefull, men ro er også en betingelse for en så rask som mulig helingsprosess. – Men sånt har en jo ingen begrep om når en kun har snaue fire måneders fartstid på planeten, så alt stakkars Leah har fått erfare, er at hennes kjære bestevenn brått er erklært forbudt område.

Om jeg skulle beskrevet Leah med tre ord, måtte det blitt kjærlighet, energi & livsglede. – Hvilket også er en karakteristikk som matcher godt med Knerts persona.

Liksom barnemødre, er det ei heller noe som skjærer like dypt inn i hjerteroten for en pelsbarnsmor enn å se en tristhet skinne igjennom i de store brune øynene. Det har m.a.o vært en uke som har virket betydelig lenger enn sine 7 dager, for å si det sånn! Heldigvis har sårskaden leget seg oppskriftsmessig, slik at vi nå har en pusegutt på god vei mot sitt gamle jeg, med den følge at kontakten har kunnet gjenåpnes, om enn i noe modererte former..