Vel vitende om at jeg gjentar meg selv i form av å påpeke at intet anliggende i verden opptrer i hhv helhvit- eller helsort utgave, samtidig som det finnes issues i samtlige av de gråtoner som befinmner seg imellom de to ytterlighetene. I praksis innebærer altså dette at det vil følge en hake med uansett hvilket- og ikke minst hvor opplagt valg en foretar.

Og et av de aller mest opplagte valgalternativer som tenkes kan, iallefall i vår del av verden, er demokeratiets overlegenhet i forhold til samtlige av de alternativ som er blitt utprøvd opp igjennom historien. Dette til tross, har altså selv folkestyret sine fallgruver og skjelett i skapet.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Krever omvalg!

Intet ‘issue’ i denne verden verken har- eller vil altså noensinne bli oss servert i ‘sort-hvitt’ -utgaver. Du finner de riktignok i hele spekteret av de metaforiske gråtoner som finnes mellom den beksorte og den kritthvite, men altså ikke i helsort eller kritthvitt uten det minste lille hint av den respektive motpol innkludert.

Følgelig har vi altså de anliggende hvor de fordeler/ulemper som avstedkommer er så til de grader tungtveiende at valgene som følger er så opplagt de får blitt. Men selv disse enkle valgene som følger når vi ‘facer’ de hhv ‘eggeskallhvite’ og ‘gråsorte’ anliggende, vil selv det mest selvsagte av selvsagtheter altså ha ett eller annet rusk med på kjøpet.
Den demokratiske styreformen er jo blant stjerneeksemplene på et slikt ‘eggeskallhvitt’, opplagt anliggende, da fordelene ved denne ordningen veier hinsides mye tyngre enn ulempene, for ikke snakke om hvordan folkestyret avstedkommer i praksis kontra de andre styreformer som har vært/blir praktisert:

For mitt vedkpommende, er det det rene flertallsstyret som har brent seg fast i bevisstheten som folkestyre med stor ‘F’, for å si det sånn. I praklsis innebærer altså den demokratiske flertallsmodellen noe så enkelt som at det eneste som teller for et valgresultat er antallet stemmer avgitt til de respektive kandidatene; Fylkesfordeling og den slags eksisterer m.a.o ikke dersom vi hadde fulgt denne modellen for våre stortingsvalg. Av den grunn har dermed alt det som måtte stå i veien for den rene flertallsavgjørelse  automatisk blitt arkivert i bevisstheten som ‘grums i systemet’. Men selvsagt er heller ikke mine ideal foruten ‘rusk i motoren’, for å si det sånn. Flertallsstyret er nemlig den styringsformen som åpner for at det kan utvikles et såkalt flertallstyrani;

Flertallets tyranni, (aka flertallstyranni / flertallsdiktatur) er en idé og forestilling knyttet til demokrati (folkestyre) og flertallsstyre og beskriver et samfunn eller en gruppe der beslutninger som er tatt av en majoritet, fremmer interesser som er langt unna interessene til enkeltindivider og minoritetsgrupper og likner aktiv undertrykkelse i et tyranni, diktatur eller despoti.»

Om så det omtalte flertallsdemokratiet har klort seg fast som det beste alternativet hva styringsfpormer angår for mitt vedkommende, skal det imidlertid det såkalte liberale demokratiet være det beste alternativet per def. – Hvilket altså er den modellen som benyttes ved stortingsvalg her til lands. Kort fortalt har det liberale demokratiet innkludert beskyttelsesmekanismer ovenfor minoriteter og enkeltindivid. Her har man m.a.o lagt inn de nødvendige hindringer for en potensiell utvikling av det ovenfor nevnte fletrtallstyraniet som kan vokse frem i et rent flertallsstyre.

Greia er imidlertid at man ved å stenge døren for et potensielt flertallstyrani samtidig åpner døren for at minoriteter o får en uforholdsmessig stor makt/innflydelse. Følgen av dette, blir dermed at det vil tas avgjørelser til fordel for et fåtall som går på bekostning av et uforholdsmessig stort flertall, og dermed blir regelrett udemokratisk.

Denne sammenligningen må vel kunne sies å være det reneste lærebokeksemplet når det kommer til å vise hvordan det rett og slett ikke lar seg gjøre å oppdrive valgalternativ som er kjemisk renset for negativer. Her får vi til fulle demonstrert hvordan det å stenge muligheten for en negativ følge bare åpner døren for en annen, slik at en uansett sitter igjen med å måtte avgjøre hvilke faktorer en anser for å være de mest tungtveiende. .
– Med dette sagt, har vi kommet frem til hva som, i allefall for meg, står frem som selve elefanten i dette demokratiske rommet: Nemlig risikoen for at det generelle kunnskapsnivå i et samfunn vil synke til et nivå der de demokratiske valg blir avgjort av reinspikkede ‘idioter’. – Hvilket altså er nettopp det vi nå er vitne til utspille seg i all sin gru på andre siden av Atlanteren.
Uttrykket ‘the American idiot’ oppsto ikke uten grunn, for å si det sånn. Den generelle uvitenheten blant den ametrikanske befolkningen har jo vært viden kjent siden i lang tid før jeg ankom planeten. I tillegg har den generelt ytterst kritikkverdige allmenkunnskapen som råder i dette forjettede land ikke bare blitt gradvis mer utbredt- men også mer og mer graverende i tidens løp. Når en så kan legge til det grandiose selvbildet som preger denne befolkningen til ligningen, så får en altså denne graverende ignoransen mixet opp med et selvbilde oppblåst til det sprekkeferdige. Summen av dette, blir dermed en reinspikket idiot hvis egenoppfatning er en ufeilbarlig, innsiktsfull ‘perfekt’. – Altså en vaskeekte MAGA-supporter..
I USA har altså dette ‘folkeferdet’ kommet opp i et omfang tilnmærmet 50% av befolkningen. Ergo er altså bordet dekket for det nevnte scenario der det faktisk blir idiotene som avgjør hvem- og dermed hvilken retning skuta skal styres den kommende fireårsperipoden. I praksis har vi nå vært vitne til hvordan denne gedigne saueflokken ikke bare tillot ekspresidenten som bla.a endte sin første periode med å orkistrere forsøk på statskupp, for så å bli kjent skyldig i seksualforbrytelser ++ å gjøre politisk come-back, men altså toppet det hele ved å få ham gjenvalgt. Dette fordi de er lettmanipulerte som småunger, og stemmer i vei uten å ha den ringeste anelse om hvilken politikk Trump representerer og hvordan denne politikken vil påvirke deres livssituasjon.
Jeg mener.. Når de mest oppegående av de spurte MAGA-tilhengerne handlet ut fra et mind-set som tilsier at valget mellom Trump og Kamala Harris var det samme valget mellom høyre og venstrepolitikk som det i sin tid var å gi sin stemme til John McCain istedet Barak Obama, så sier det igrunnen alt.
Om Trump-administrasjonen får sitte perioden ut, er jeg stygt redd USA, slik vi kjenner det, er passé, av hvilket følger at det faktisk koker ned til at det representative flertallsstyret vel for første gang vil ligge til grunn for et rikes undergang..

Her er det imidlertid lett å føyse det hele bort med argumentet ‘det der er tross alt USA..’ – Underforstått at sånt vil jo ikke kunne skje her. Og da kan jeg ikke annet enn å spørre hva som gjør oss immune for at de negative svingningene som har forekommet i andre land ikke kan skje her?

Det opplagte svaret vil jo så være å fortsette på den samme ‘Trump/MAGA -stien som dannet bakteppe for spørsmålet i utgangspunktet. Man blir jo unektelig beroliget av at samtlige av de utallige undersøkelser og meningsmålinger som er foretatt her til lands viser at Kamala Harris ville gruset Donald Trump med godt over 90% av stemmene dersom kampen mellom de to hadde utspilt seg i Norge. Uten at det skal fyres opp til noe storm i vannglass her, ble tallenes betryggelse imidlertid bleknet da det hele fikk sunket inn. – Fremdeles positive resultat, for all del! Men dog ikke trygge i den forstand at de gir grunn til å hvile på noenm laubær.

10% oppslutning til Trump, vil altså si at det for hver tiende person en passerer ønsker en Trump 2.0 som leder av Norge. – Hvilket igjen blir 10 MAGA-supportere for hver hundrede person en passerer.. – Det vil faktisk si forbannet mange mennesker over det ganske land!..