«Se så, lille venn.. Nå må onkel politi bare få lov til å låne den tåteflasken din bittelite-granne, sånn så vofsen min, Fido, får luktet på den slik at vi kan finne ut om det er noe narkotika i den saften din..» 

Høres et slikt scenario, der det utføres narkotikaransakninger mot småbarn, helt vilt ut, -selv ut i fra dagens standard?? 

I såfall er jeg helt enig.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som får opp temperaturen i heimen 🔥

For Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter, stiller det seg imidlertid hakket annerledes enn for oss andre. Dersom de får viljen sin igjennom, vil den politiransakningen som per i dag er forbeholdt enkelte videregående skoler utvides, -og det så til de grader at selv barneskolebarna vil måtte vrenge lommer og åpne skap for uniformert politi og sniffende sheferhunder og rotweilere..

Ytringsfrihet for fall!

For all del.. Vi er alle klar over at det er unger som begynner å ruse seg fra de ikke er stort mer enn en neve store, liksom vi er klar over at dette gjerne kjøpes av medelever, som igjen selger for eldre barn/ungdom. Ei heller er det vel noen uenighet i hht at slikt er livsfarlig, og noe som må bekjempes.

MEN.. At en person er ruset, fremkommer jo ganske så tydelig av hans/hennes adferd generelt, og det er vel all grunn til å kunne gå ut i fra at det iallefall ikke blir noe mindre tydelig når det er en liten unge det er snakk om! – Og en behøver vitterlig ingen ekspertise innen barnepsykologi for å skjønne at en ruset unge som enda ikke har nådd tenårene trenger hjelp, og den hjelpen er nødt til å foregå i trygge omstendigheter. Og uniformert politi er ikke ‘trygge omstendigheter’ for såpass belastede barn. Såpass kan selv jeg slå fast!

Dernest, har vi alle de andre barna ved de respektive skolene, som jeg vil si utgjør en enda sterkere grunn til at FrP’s forslag er hinsides all fornuft. For selv om de selv ikke opplever å bli utsatt for selve ransakingen, kan jeg enkelt, ved å tenke tilbake på eget mind-set da jeg var barn, med sikkerhet si at dette her vil herpe deres forhold til politiet på permanent basis. Jeg kan iallefall ikke se hvordan et barneskolebarn som får politiet brasende inn på skoleplassen, for så å bevitne medelever som ransakes, -om enn aldri så diskret, noensinne vil kunne få tillit til politiet, og derav assosiere de med en trygghet! Et barn evner jo ikke å se hva som gjør at det er typ Per i klassen, Ole i C-klassen og Lise i fjerde, etc. som ransakes, og ikke en selv. I barns øyne, er man snill eller slem, samt at det er noen det er synd på fordi de ikke har det så bra hjemme, og slike ting som utgjør forskjellene på folk, og that’s it. Selv om en god del av oss har blitt- og blir introdusert for denne forskjellen i hht hvem en omgås ved at foreldrene ikke tillater at de pleier omgang med enkelte barn med ‘dårlig inflydelse’ som oppgitt grunn, er det ikke dermed sagt at de skjønner hva som ligger i dette. For min egen del, var iallefall det eneste jeg evnet å se av forskjell på ‘de’ og ‘oss’ at foreldrene var annerledes enn våre, som regel (men ikke alltid) i en eller annen negativ forstand. Etterhvert, ble så dette utvidet til at det var forhold ved området de bodde i som skildte seg ut. Men, iallefall for min del (-og jeg var en riktig så fremmelig unge) var jeg vel bort i mot voksen før jeg begynte å få en reell forståelse av dette her.

At jeg med tiden oppnådde en forståelse for at det var enkelte barn vi ikke fikk lov å omgås, er imidlertid ikke synonymt med at jeg kunne si meg enig i de beslutninger som ble tatt i så måte. Som voksen, kan jeg snarere si at jeg er høyst uenig i måten ting ble gjort på i anledning dette her, da disse, uansett hvordan en vrir og vrenger på det, faktisk var barn. -Barn som er nødt til å ha tatt skade mentalt av å være det barnet de andre ikke fikk lov å leke med. Slik jeg ser det, burde det snarere bli ansett for et felles ansvar å gjøre sitt for å hjelpe disse ungene, om så bare ved å la de få tilbringe tid i sunne- og normale omstendigheter sammen med barna deres, -under påsyn, om det ansees nødvendig. At det ble feilet den gang, er nå en ting. At de samme feilene gjøres i dag, med all den fokus vi har fått på mental helse, og den slags, er noe ganske annet.

Det siste disse såkalte ‘problembarna’ trenger, er iallefall en ytterligere faktor som fremmedgjør de ovenfor sine jevnaldrende. Og jeg kan ikke forestille meg noe mer stigmatiserende i så måte enn det som avstedkommer medelever som, temmelig altererte, underretter opphavet om skolerazzian i bilen hjem fra SFO.