I følge tidens politisk korrekte kutymer, så er det kun positivitet som gjelder. Men sannheten er like fullt at det er like forbannet mye negative ting og i det hele tatt irriterende/frustrerende dritt nå som før.. I denne runden av personlige avsløringer, kjører jeg dermed demonstrativt igjennom hele alfabetet, -fra A til A, med ting som går meg på nervene!..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Anbefaler også innleggene Enten-Eller & Umulige valg!

Aldersbegrensninger. Samfunnet har en rekke skrevne og uskrevne regler og normer som følger alder: Du er gjennom hele livet for gammel til ditt eller for ung til datt uten det minste hensyn til individuelle forskjeller og personligheter, hvilket jeg finner grenseløst irriterende.

Byråkrati. Jeg har rett og slett angst for å bli fanget i en eller annen byråkratisk tredemølle i møte med offentlige instanser.

COVID-19. – Need I say more!?

Dyreforsøk. Det absolutt mest motbydelige jeg vet om!!

Edderkopper og andre kryp.

Flått. Motbydelige skapninger som hver eneste dag må fjernes fra kattene mine.

Gressklippere. Btråket de lager, er knapt til å utstå!

Hestemøkk. Kan noen forklare meg hvordan det kan være en allmenn aksept for å plukke opp etterlatenskapen til selv den minste lille Chiuaua, mens ruker av hestemøkk like store som de nevnte hundene, får ligge strødd utover hele forbannede veibanen uten restriksjoner/pålegg what so ever!?

Insekter. Har syklig fobi mot en rekke av disse.

Jassmusikk. Helt grusomt, rett og slett.

Kristendom. I likhet med de øvrige religioner, er det kristne verdensbildet akkurat like idiotisk som det tilhørende den norrøne, romerske, og gud-vet-hva, og burde derfor vitterlig ha gått inn i historien sammen med middelalderen.

Lovbestemmelser som begrenser den enkeltes grunnlovgitte frihet under ansvar. Altså hvert enkelt individs gudegitte rett til fullt eierskap og råderett over eget liv og legeme, såfremt dette ikke kommer andre til skade/utsetter andre for en uforholdsmessig risiko. – Og da selvsagt med et ditto personlig ansvar for ens handlinger.

Morgentimer. Jeg er rett og slett ikke skapt for å stå opp tidlig, og evner ikke å funke optimalt før klokken har passert 12:00.

Nedlatenhet. Folk som ter seg som om de skulle være mer betydningsfulle enn andre, er rett og slett grenseløst irriterende.

Ondskap. Ondskapen finnes i mange former, og alt for mye av den får passere fritt i dagens samfunn.

Pertentlighet. Finnes det noe mer irriterende enn selvgode folk som skal pirke på alt som ikke er 100% perfekt!?

Qatar og andre diktaturer hvor folk generelt og kvinner spesielt har nada rettssikkerhet.

Regjeringen. Needless to say, den sittende regjeringen suger!

Smittevernstiltakene. Det er jo ingen hemmelighet at jeg ikke er noen tilhenger av måten coronapandemien er blitt håndtert på her til lands…

Tap. Jeg hater å tape! Det være seg om det dreier seg om et slag ‘vri åtter’, en idrettskonkurransje, eller hva det ellers måtte være.

Urettferdighet. Blir grenseløst provosert og frustrert når jeg ser/opplever noe som urettferdig.

Vrangvillighet. Folk som ‘setter seg på bakbeina’ uten vettig grunn, er hinsides irriterende i mine øyne.

Wanna-be’s. De som påberoper seg å være av en høyere rang/klasse enn andre.

X – En bokstav jeg overhodet ikke fatter poenget med å ha i alfabetet.

Ynkelighet. Når noen gjør seg stakkarslige, er det ikke mye sympati å hente fra denne kanten!

Zippers. Uansett om plagget er dyrt eller billig, om det er en jakke eller ei bukse, kan jeg aldri få en glidelås som funker optimalt!

Ærekjærhet. Rett og slett et himla usjarmerende personlighetstrekk.

Ønskerepriser. Disse konseptene får meg alltid til å undres over hvem i heiteste sine ønsker det er de oppfyller!? Jeg kan nemlig ikke tenke meg et eneste menneske som har noe ønske om å se igjen en situasjonskomedie fra 1968 med Leif Juster, eller et gammelt radio-opptak med en masse skurring over Elvis som lirer av seg ‘Love me tender’ i bakgrunnen.

Å istedet for ‘og’ igjennom en hel tekst, er for meg en ‘deal-breaker’ som gjør at jeg ikke gidder  å lese, uansett emne og innhold. Jeg kan fint leve med en og annen stavefeil og grammatisk glipp, men når ordet ‘og’, som bindeord, er fullstendig utradert, og erstattet med infinitivsmerket, da blir det for meget, selv for meg.