Den stadig økende barnekriminaliteten, og da primært i Oslo, preger, som seg hør og bør, både presseoverskrifter og politikerdebatter. Et fokus som ville vært både vel og bra dersom vi faktisk kom oss videre og fikk gjort noe istedet for å bli sittende på stedet hvil og diskutere de samme forbannede forslagene som har blitt diskutert siden problemet oppsto;

Mens den ene siden mener det å forbryte seg burde få ubehagelige konsekvenser i form av straff, vil den andre siden snarere gå for å premiere faenskapen med fritidsklubber, kos og skoler som nærmest utelukkende driftes i tråd med de islamske skikker.. 

Annonse

NÅ: Bestselgende parfymer på tilbud

Hva er egentlig en nordmann??

Fra mitt ståsted, er det fullstendig ubegripelig hvordan brorparten av våre politiske partier er rammet av en tilnærmet unison berøringsvegring i hht den negative samfunnsutviklingen som formelig har eksplodert den siste tiden. Nærmest daglig dukker en ny vold/drap- og/eller ransepisode utført av innvandrerungdom tilhørende en av det stadig økende antall gjenger i hovedstaden. Det mobbes, terroriseres, ranes og drepes over en lav sko, men like forbannet stikker våre folkevalgte hodet så langt ned i sanden det er mulig å komme i hht at dette utysket nærmest utelukkende består av barn/ungdom av frremmedkulturelt opphav. – Altså innvandrerungdom.

Og pressen følger opp i samme stil i form av overskrifter som ‘Stovnergutten’ som stakk ned- og drepte X’, ‘Drammensguttene som ranet sine jevnaldrende’, osv, osv uten å nevne deres iranske, somaliske, pakistanske, osv kulturelle tilhørighet med et ord før de er pokka nødt til det. Hvilket så langt jeg evner å se ikke kan være annet enn et forsøk på å kamuflere det faktum at de kun er nordmenn på pved å papiret ved å forsøke å manipulere frem et bilde av de som nordmenn i begrepets fulle betydning.

Her skal det presiseres at dette så langt i fra bare er noe jeg ‘tror’. Jeg har vitterlig opplevd den pågående islamiseringen som tilrettelegger for den utviklingen vi nå opplever ‘first hand’.

Det har seg nemlig så at rett før jeg begynte i min nåværernde restaurantjobb, ble jeg ansatt av firmaet som (bla.a) drev kantinen på Stovner v.g.s. En smule skeptisk kan en vel trygt si jeg var da tilbudet om en jobb i nettopp denne kantinen kom min vei, men siden det fulgte en dose ansvar med denne stillingen, det ble utlovet lønn etter forholdene, for å si det sånn, og ikke minst at jeg trengte en jobb pronto, så følte jeg vel igrunnen ikke at jeg hadde særlig valg i så måte.

Så en pisskald januardag, setter jeg meg altså på toget i retning den massive innvandrerkommunen Stovner. Den gang, hadde imidlertid ikke galskapen nådd lenger enn at det stort sett gikk på narkotikakriminalitet, biltyverier, og såkalte ‘sjokkbrekk’ (innbrudd ved at en rett og slett tar seg inn ved å kjøre inn med et kraftig kjøretøy) i tillegg til en og annen slosskamp mellom to edsvorne fiender. Ergo er det jeg, mitt naive fjols, forestiller meg å skulle avstedkomme med det støretter behov.ste ubehaget, det jevnlige bevæpnede politioppmøtet i følge med hunder med ditto rassiaer i bager og skap. Det var ikke engang i mine tanker, der jeg ‘toget’ i vei mot min første dag i ny jobb at jeg var i ferd med å få en ‘reality-check’ av dimensjoner i fleisen. – En reality som skremte meg hinsides hva en purk med noia og elendig til ikke-eksisterende våpentrening noensinne vil kunne gjøre; Nemlig virkeligheten i hht hvor kongeriket Norge var på vei..

Det første jeg fikk vite, var at her var den urnorske lunsjbaguetten med ost og skinke ikke-eksisterende. Dvs.. Ost, var det da nok av. Skinken, derimot, var et så fjernt produkt at det syntes å tilhøre en helt annen verden. Vi hadde også til oppgave å koke sammen et par varmretter som skulle være serveringsklare til lunsj. Ei heller her var det ingredienser som i det hele tatt kunne ha vært i nærheten av en svinekotelett å spore, for å si det sånn. Men dette var så langt i fra det mest graverende, for virkelig sjokkerende ble det først når bønnetiden ble ringt inn, hvorpå hele området ble nærmest støvsugd i det de frekke, kvinnefientlige, voldskriminelle in the making inntok de respektive rom for å legge seg nesegrus i retning Mekka for å lovprise sin gud.

Dernest fosset de ut igjen, hvorpå den alltidsnærværende bevæpnede garde atter igjen var å se spredt utover, der de respektive ‘nye nordmenn’ ble konfrontert med alt fra bråk om søstres hijab/niqab, storslått salgsvirksomhet av hhv piller (av ymse slag), GHB, og MDMA, i tillegg til en og annen uskyldig fjott som kun befattet segt med hasj/mariuana eller tilbud om bistand der det var mistanke om at forholdene hjemme hos den respektive ungen var under enhver kritikk..

Kort oppsummert, befant jeg meg midt i tjukkeste ‘shatia-land’, i ordets fulle betydning, der det eneste som tilsa at jeg teknisk sett ikke hadde forlatt moderlandet var snøen og den bitende kalde vinden. – Og Stovner v.g.s er tross alt en offentlig norsk skole. Bare det at en offentlig norsk skole har totaleliminert muligheten for å få seg en baguett med ost og skinke i kantinen, er jo hårreisende nok, for ikke snakke om at hele forbannede institusjonen var 100% islamifisert.

Til alt hell, må det vel være lov å si skulle det snart vise seg at dette firmaet var totalt vandrevet, med den følge at arbeidsforholdet ble av ditto kort varighet. Men det var mer enn lenge nok til at jeg for all ettertid har reagert sterkt for hver nyinnføring av islamske elementer i den norske offentligheten. Likeså varte ansettelsesforholdet mer enn lenge nok til at jeg ble helt på det rene med hvordean det rett og slett tilrettelegges for den kriminaliteten som formelig har eksplodert den siste tiden. Så lenge et så alt for stort antall av de som kommer drar med seg dritten fra hjemlandet inn i vårt samfunn, er vi enten nødt til å sette kroken på døren, eller å bli sittende på gjerdet å se på at samfunnet vårt herpes i hurtig eskallerende hastighet.