Den sittende regjering har så langt jeg evner å se vært en katastrofe på absolutt alle fronter i den tid som er gått siden valget i fjor høst; Koronahåndteringen var hinsides horribel, absurde strømpriser, godt krydret med idiotiske lovvedtekter- og forslag gjør de til den by far mest ubrukelige regjering som har operert her på berget siden unionsoppløsningen!
Men nå har de faktisk glimtet til og nedsatt et utvalg for å utarbeide et utkast til en utvidet abortlov, og det er da i det minste noe!
Anbefaler også innleggene Abort eller prematurbarn? & Abortloven fra helvete.
Drøye tre år til med styresmaktene fra helvete, så hadde jeg faktisk begynt å stålsette meg for at utviklingen hva abortspørsmålet angår kunne helle i retning USA, så her kan jeg ikke annet si enn at regjeringen Støre virkelig har overgått seg selv! Selv om intet lovforslag er fremlagt, og langt mindre vedtatt, så innebærer i det minste det faktum at det er nedsatt et utvalg for å utarbeide en utvidet abortlov at det ikke er snakk om noen horrible innskrenkninger på området med det første! – Og med tanke på at dette er første antydning til en fremtidsrettet politikk med positivt utkomme på de drøye ni måneder som er gått siden valget, så får man vær så god å gledes over de smuler en måtte få!
Om så skulle skje fyllest at vi får utvidet abortloven fra dagens bestemmelse pålydende fri abort t.o.m 12 svangerskapsuke til 18, -altså fra drøye 2- til ca 4,5 måneder, så er dette faktisk et gode å ‘skrive hjem om’, da det vil spare mange kvinner for enorme kvaler. For mens de nåværende 12 uker er for snau tid til å kunne fastslå de fleste feil med fosteret, så skal, etter hva jeg har forstått, dette problemet være løst med denne forlengelsen. Nå skal det imidlertid sies at de som befinner seg i en risikogruppe for at alvorlige feil skal kunne oppstå hos fosteret får tilbud om utvidede ‘check-ups’ for så å kunne velge å avbryte svangerskapet etter 12 uke også i dag. Men for de som faller utenfor denne risikogruppen, så blir det brått mer kinkig å få forsikret seg om at alt er på atell med fosteret for de som måtte ønske det. Dessuten krever dagens lov at det å eventuelt skulle få avbrutt et svangerskap der sannsynligheten for betydelige utviklingshemninger er høy at en søknad må tas opp til vurdering av en nemnd for at dette skal kunne gjennomføres. – Og det krever jo ikke akkurat noen Einstein å skjønne at slikt unektelig medfører en uheldig belastning for de kvinnene det gjelder.
Som følge av dagens lovgivning, har en rekke kvinner fra Norge og Danmark dratt til Sverige for å få avbrutt sine svangerskap, da de har hatt en tilsvarende lov som det som de utvalgte fagfolk nå skal utarbeide et forslag til her på berget. At svenskene ikke har vært sære mht nasjonalitet på dette området, har utvilsomt vært redningen for mange. – Men dette koster jo selvsagt penger! For medisinske inngrep koster vitterlig kroner! Dette her er de jo selvsagt nødt til å betale fra egen lomme, hvilket så langt i fra er alle forunt å kunne klare.
Det er imidlertid ikke bare hensynet til det fritt å kunne velge bort fostre med alvorlige mangler som ligger til grunn for at jeg er udelt positiv til å få forlenget tiden for fritt å kunne avbryte svangerskap fra 12- til 18 uke. I mine øyne er en slik lovendring gunstig generelt. 12 uker er forbannet kort tid! For det første, kan det for enkelte faktisk ta nært opp til 12 uker før graviditeten oppdages! Mange har jo vitterlig mindre blødninger i begynnelsen av svangerskap som fort kan forveksles med en ‘billig’ menstrasjon, og om det ikke har skjedd noen nevneverdig utvidelse av mageregionen i løpet av de første par månedene, så blir det unektelig fint lite å gå på i hht denne fristen.
I tillegg har vi hensynet til at det å gjennomføre- vs avbryte et svangerskap for svært mange slettes ikke er noe enkelt valg! De trenger m.a.o tid for å kunne foreta et gjennomtenkt valg til det beste for både seg selv, det potensielle barnet og de som ellers måtte være involvert.
For mitt vedkommende, foreligger det ei heller noen etiske betenkeligheter ved denne utvidelsen. Her har vi imidlertid det som er stridens kjerne, da folk har ulike synspunkter på når det er snakk om et ‘barn’. Selv er jeg nok blant de som går lengst i retning av at det ikke er snakk om et rettslig individ før det er menneskelig mulig å reddes ved en prematurfødsel. At andre opererer etter andre retningslinjer har jeg all respekt for, så selv om jeg personlig heller ikke ville hatt noen problemer med en utvidelse til uke 24, hvilket var oppført i et par partiprogram, så syntes jeg det er greit å ta hensyn til de som føler såpass sterk etisk aversjon i forhold til dette at man ikke går så langt. Men det er nå en gang hele 6 uker mellom 18- og 24 uke, og selvbestemt abort ut uke 18, kan jeg ikke se annet enn at bør være ‘innenfor’ det man skal kunne godta, iallefall når det sees i sammenheng med hvilken pris en må betale i motsatt fall.
Så jeg våger meg frempå med et aldri så lite håp om at regjeringen ubrukelig faktisk kan klare å få gjennomført en positiv endring i løpet av sin tid ved makten.
Jeg tenker at 18 uker må være et supert “kompromiss”. Som du sier, er mange ikke en gang klar over at de er gravide når de er 12 uker på vei, og det skulle bare mangle at ikke kvinnene selv skulle få bestemme over sin egen kropp og dermed også om de skal bringe frem barnet eller ikke. Med utvidelse til 24 uker, kommer man mer i konflikt om hvorvidt barnet er levedyktig eller ikke, så der møter man problemer på det etiske området.
Det udelt viktigste her, er jo at utvidelsen strekker seg dithen at samtlige (som ønsker) får tatt disse ultralyd- og fostervannsundersøkelsene som avslører avvik hos fosteret, for så selv å få tatt avgjørelsen om hvorvidt de ønsker å avbryte svangerskapet.
For all del.. All respekt til de som velger å stå løpet ut uansett! Men non the less skal det å føde- og oppdra et utviklingshemmet barn så langt det er mulig være et frivillig valg for den/de det gjelder. Selv ville jeg aldri ha fullført det svangerskapet om det så måtte strikkepinner til, for å si det sånn, og dette er jo unektelig en oppfatning jeg deler med svært mange av de som faktisk står oppe i en slik situasjon…
Da jeg var gravid, husker jeg at jeg tenkte at jeg ville ta abort om fosteret hadde utviklingshemming, og at jeg så på det som en utsettelse. Fordi et sykt barn ville ta for mye tid og energi, som ville hindre et annet barn muligheten til å bli født, altså en ny graviditet.
Jasså jammen!.. Der fikk vi brått en særs interessant vridning på dette her som jeg hverken har tenkt på selv- eller fått presentert fra andre før! For det å fullføre en graviditet er jo ofte et valg som ikke bare innebærer valget om å bære frem det barnet som utkommer fra det respektive fosteret, men også at en velger bort det som måtte avstedkomme fra det neste egget som eventuelt ville blitt befruktet! – Ergo, så velger en jo ikke bare det å skape frem, -og slite seg ut for et liv som aldri vil kunne oppnå det som er å anse som fullverdig, men også det potensielle 100% kompetente livet som kunne fødes i dennes sted..
Herregud, dette er er jo en forbannet relevant faktor å få gjort allmennheten kjent med, slik at det blir tatt med i vurderingen av de der det er relevant! For dette er de garantert ikke bevisst på…
– Her mener jeg faktisk at det også er på sin plass å ta det faktum med i betraktningen at vi faktisk ikke er noe mer enn en art av planetens artsmangfold som har utviklet seg igjennom det eksakt samme prinsipp siden den første celledelingen fant sted for en 3-4 milliarder år siden; Nemlig Darwinismens ‘survival of the fittest’.. Ståa er unektelig sånn at NOE er nødt til å gjøres for å få bukt med befolkningsveksten før naturen tar seg av det. Vi er, og vil bestandig være underlagt de samme vilkårene for liv som gjelder alt fra mikroorganismer til chimpanser og elefanter, -hvilke hviler på prinsippet om den sterkestes rett..
Selvsagt skal en ikke drite i å behandle sykdommer og i det hele tatt bestrebe seg på å forlenge liv, men samtidig er vi nødt til å begynne et sted dersom en skal forhindre at det går til helvete med hele arten innen de neste par hundre år. – Og slik jeg ser det, skal de som allerede er født ha førstepri. Dernest kan jeg ikke skjønne annet enn at det å få luket ut flest mulig fødsler av individ som fra naturens side ikke er levedyktig er det naturlige sted å begynne..
Dette vil selvsagt av mange oppfattes som kynisme og ondskap av verste sort, siden et overveldende flertall har tilvendt seg en ensporet tankegang som sannsynligvis vil bli menneskehetens bane innen de neste 200 år. Å redde menneskeheten fra det som i beste fall vil bli en massedød uten sidestykke grunnet overbefolkning, krever tiltak som strider mot den til nå rådende etikk og politisk korrekthet. Så majoriteten ser ikke at det å gå imot segregering av fostre reiser spm. hvem faen de mener man skal ‘ta’ istedet; Mener de man da skal stenge for medisinsk behandling av folk over en viss alder for å ta saken fatt fra den enden i stedet? – Skal man trigge kriger rundt om for å se hvem som biter på slik at folketallet synker ved de dreper hverandre?? Eller mener de vi bare skal kjøre på til det ‘smeller’ for så å overlate utvelgelsen til naturen??? Det ville jo eventuelt være litt av en sjanse å ta, da naturen er trolig til å ta hele forbannede arten!..