Da var det dags for 3. og siste del av historien der jeg deler de erfaringer jeg har gjort i løpet av årene jeg har tatt modelloppdrag. De to foregående delene vil åpenbare seg ved å klikke henholdsvis DEL 1 og DEL 2.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Miss Dreamy”.. Dette ble tatt i skumringen en dag i begynnelsen av september for å få frem den rette stemningen. Morsomt å tenke på hvordan reaksjonen ville vært om noen tilfeldig forbipasserende hadde sett et kvinnemenneske gå sakte utover i elven iført kjole og sminket som om hun skulle på ball eller noe! Spørs vel om det ikke brått ville dukket opp noen hvite frakker i så tilfelle..

Om det er én ting jeg angrer på i løpet av livet, er det at jeg ikke i det minste tok den lille svippturen det tross alt ville vært å ta seg en tur til Storbritania for å sjekke mulighetene, i det minste.. Dessverre var jeg for uselvstendig og derav tafatt på denne tiden, og dermed så ble det ingen karriære ut av dette her for meg, kun sporadiske oppdrad dann og vann. Det jeg imidlertid er sjeleglad for, er at opplevelsen av å bli oppdaget, og irritasjonen over å ha latt en potensiell mulighet glippe har lagt seg som to separate ting i minnet, slik at den førstnevnte opplevelsen ikke er blitt forringet av den påfølgende tafattheten..

I de påfølgende år, dukker det imidlertid opp ett og annet oppdrag dann og vann, og det å få utspille disse rollene i samarbeid med fotografen, er uten tvil det jeg liker aller best å gjøre i hele verden, for å si det litt banalt. Eksempelvis, kan jeg nevne frisør/håroppdrag (vindusplakat o.l), make-up for sommer-paletten til Gloria Mundé, sengetøy og smykker for svenske Life 4 You, undertøy har blitt vist, samt at jeg faktisk har så vidt pirket borti glamourmodellenes arena i den tid wall-papers til mobilen var på det store på begynnelsen av 2000 -tallet. Det der er forresten litt artig, for det dreier seg om et bilde tatt bakfra der jeg går opp ei trapp iført et miniskjørt. Bildet var råkult, og det har faktisk dryppet inn en og snnen shilling på min forsømte PayPal -konto helt til nyere tid. Problemet er at jeg ikke for mitt bare liv er i stand til å huske hvor det forbannede bildet ligger, så jeg får ikke lastet det ned på nytt etter at det gikk dukken i et computer crash! Grasalt irriterende, for å si det mildt!

Her ser man faktisk en flott pose som i realiteten er fullstendig utilsiktet, da jeg bryter ut i latter av ett eller annet som blir sagt. Bildet er med andre ord helt ubrukelig i hht hva som skulle produseres; Her er det nemlig krig, hvor min jobb er å portrettere en kvinnelig Rambo, so to speak, og serien inneholder både bilder der jeg går til angrep med en Rambokniv, og poserer med en AG3. Anser det unødvendig å tilføye at det var et av de kuleste shootene ever. 

Vel.. Med tid og stunder sklir det hele liksom bare over. -En tid hvor enorme endringer skjer i hht modellverdenen; Glamormodellene fikk sin nisje, og dermed ble døren åpnet for en helt annen kroppstype. Vi tilhørende den tradisjonelle grenen så ikke noe mindre ned på de av den grunn, såpass ærlig må jeg være. Jeg er unektelig preget av de holdninger vi fikk med oss fra byrået, og i det hele tatt de som fulgte tiden. Bla.a kan jeg ikke forstå dette med big-size modeller ut i fra det bildet jeg har med meg av hva som faktisk er en modells jobb; Å vise et produkt! I dette, ligger det mer enn noe annet at en visning i det store og hele ikke handler om modellen selv. De er stylet og fikset for å fremme de signaler (eller hva nå man kan kalle det) designeren ønsker. Spesielle detaljer og effekter i stoff og design skal frem i lyset. Ergo; Det er snakk om å finne den beste kleshengeren for å få dette gjort. – Og de beste kleshengerne er og blir den høye og tynne kroppstypen. Det betyr ikke at den ene typen er finere enn den andre, men som kleshenger der hensikten er å vise frem tidvis rene kunstverk av noen kreasjoner i all sin detaljrikdom. Men dessverre er det nå engang så at supermodellenes inntog flyttet veldig mye av fokus på modellene, med det som følge at de utgjorde et rigid kroppsideal, og dermed var sirkuset i gang..

Her skal det lages en fotoserie som skal gi inntrykk av gamle dager..

Men det som virkelig var bedre før, var moralen. Når jeg ser folk vegre seg for ditt og datt, som f.eks på Top Model, så klikker jeg rett og slett forran skjermen. – En holdning forsåvidt Vendela virkelig lot komme til uttrukk det året hun ledet den skandinaviske utgaven, da hun sendte den første klagende jentungen rett hjem med en grei tirade om hvordan en IKKE skal te seg.. For oss, var det ikke noe annet alternativ enn å uttrykke begeistring og happy, happy, happy uansett hva du ble ikledd, og hvordan du ble stylet. Hadde det betydd å barbere av meg håret; Put on the happy-face and smile, så fikk man ta griningen når man var hjemme! Nå derimot.. Jeg kan ikke engang snakke om det uten at det koker innvendig..

På plussiden, derimot, så har det skjedd en snuopprasjon, der man sakte men sikkert er på vei vekk fra det giftige ungdomsfokuset som har rådet så alt for lenge, og dette er mye takket være 90-tallsmodellene, i det disse holder koken den dag i dag. Følgelig, er da aldersspennet allerede massivt utvidet fra den 30 årsgrensen (for når du var ‘ferdig’) som var. Fremdeles er det en LANG vei å gå, men å bevege seg med baby-steps er tross alt bedre enn å stå på stedet hvil, iallfall med de giftige holdningene som har rådet i både modellverdenen, filmbransjen og annet. Jeg mener.. Å betrakte alt over 30-35 år som passé hva skjønnhet og sex-appeal angår er fullstendig sprengt liksom det er ødeleggende for samfunnet. Herregud, å avskrive kvinner i det de har to tredjedeler igjen av livet, sier jo i grunnen alt!..

Magen inn, rompa ut, og innta en spesiell vridning på kroppen, så får man et uberkult bilde av den typen som ligger akkurat på grensen til det uvirkelige, litt sånn tegneseriefiguraktige.

For mitt vedkommende, skulle oppkommet av hva en refererer til som ‘seniormodeller’ bety en ny vår, so to speak. Plutselig fikk jeg nemlig en forespørsel om å gjøre markedsføringsmateriell for en fotograf, for så at det bare ballet på seg. Det er fra denne delen av modellivet bildene jeg har inkludert i denne storyem er hentet fra, rett og slett fordi det i den første perioden fremdeles var den fysiske mappen med bilder som rådet. De fleste av mine bilder fra ungdommen, er over alle hauger, uten at det igrunnen gjør særlig fra eller til da jeg har forsøkt meg noen ganger med å ta bilde av bildene, og det blir jo ikke akkurat glimrende resultat..

Det skal også sies at en del av de bildene jeg har fra nyere tid heller ikke er helt strøkne i kvaliteten, da de ofte blir sendt meg i små størrelser (vanlig papirbildeformat og mindre), og er dermed kraftig forstørret i det jeg legger de inn her. Men de er iallfall såpass at en får med seg hva som er blitt gjort av forskjellige ting i fotokunstens ærend, for å si det sånn..

Da tror jeg iallfall at jeg skal ha fått med meg det vesentligste. Men lurer du på noe, så er det selvsagt bare å fyre løs!