Episk “velkomst”

‘Rule Britania’ er alt jeg har å si til denne;

– En Trump velkomst av episke proposjoner..

 

Sannhetsdepartementet er første skritt til diktatur

Ut(fordring) i Friluft! – Ovenfra

Så var det utfordringsdags igjen! Helgens oppgaveord må vel kunne sies å være den logiske oppfølgeren av forrige ukes ‘nedenfra’. – Altså..

Ovenfra. 

 

Klikk her for forrige ukes oppgavetolkning i dette konseptet!

Det er ikke så ofte jeg fotograferer ovenfra og ned, da det sjelden blir noe bra resultat ut av det. Men noen unntak blir det jo, slik som dette som ble tatt av Leah da vi ventet på toget i julen.

Forøvrig, har vi jo utsiktsbilder, -som selvsagt ikke kan tas fra annen vinkel enn ovenfra. Dette er dog et regelrett elendig eksempel på et utsiktsbilde, men ‘non the less’, liksom..

Noe er fundamentalt galt her!!

Sent onsdag kveld, ble den kjente irakiske islamkritikeren Salwan Momika skutt og drept i Sverige. Å gå ut mot denne religionen og dens praksis er praktisk talt synonymt med å underskrive sin egen dødsdom. Spesielt om man på toppen av det hele er født i et land som styres etter koranen. 

Når en som søker til vår del av verden som religiøs og/eller politisk flyktning, for så at vi lar noe slikt skje, er det like utilgivelig som skaden er uopprettelig..

 

Veldedighet = Grådighet

Salwan Momika ble skutt og drept i Sødertelje sent onsdag kveld.
(Foto: Anders Wiklund / NTB) 

 

Salwan Momika har altså måttet bøte med livet for å ytre sin mening ang. islam i et, -iallefall på papiret, vestlig land som er bygget opp på demokrati og ytringsfrihet.

Her ble det m.a.o feilet grovt i hht å beskytte Momikas rett til å ytre sin mening. – Og Sverige var vitterlig ikke alene om å feile i hht å gi den irakiske aktivisten den nødvendige beskyttelse. Salvan Momika søkte nemlig asyl i Norge fordi sutuasjonen hadde tilspisset seg i Sverige, -og fikk avslag!!

Her er det noe som skurrer noe så til de grader hos meg..

En asylsøknad fra en mann hvis liv beviselig er i fare pga kritikk av islam i offentligheten, -altså en religiøs flyktning, får altså avslag på sin bønn om beskyttelse av den Norske stat. Samtidig er det ikke måte på hvilke ressurser som benyttes til å beskytte reinspikkede terrorister, i tillegg til at nye ‘landsmenn’ uten annet enn forrakt for det land og folk som tar de i mot slippes inn over en lav sko.

Det kreves jo vitterlig ikke noe geni for å skjønne at det respektive avslaget var grunnet i ren, skjær feighet. I Støre-regjeringens ånd, så ga man helt enkelt faen i å gi Momika den livsnødvendige beskyttelse ved å la mannen slippe inn i landet simpelthen fordi man ikke ville befatte seg med de kontroversene som følger dette med koranbrenning. Istedet for å måtte stå for de verdier som utgjør selve fundamentet for nasjonen, så lar en terroristene få viljen sin, fordi de da vil holde fred.

Følgelig, opererer de fullstendig på tvers av deres plikt bestående i å ivareta landet og dets demokratiske verdier ved å hindre folk å ytre seg for å tekkes voldsutøvere men null. niks og nada respekt for liv.

– Hvor lang tid tok det å få ut Mullah Krekar igjen? Jeg kom ut av tellingen flerfoldige år før Italia mangt om møye fikk mast seg til en utlevering; Terroristens rettigheter måtte ivaretas, må vite!..

Hva dette med koran-brenning, kan jeg ikke fatte og begripe at eventuelle forbud i det hele tatt diskuteres i vestlige land. Det er- og blir en samling papirark, -som en hvilken som helst bok, avis eller magasin. Jeg vil vel til og med tilskrive religiøse skrifter en lavere verdi enn de øvrige nevnte former for sammenheftede papirark, da disse i det minste opplyser om ting som skjer i virkelighetens verden.

I utgangspunktet, var mitt bilde av den typiske islamkritiker med koranbrenning på programmet en etnisk Vest-europeer. Men i den senere tid har det blitt meg bevisst at så ikke er tilfelle, da staig fler med bakgrunn i nettopp denne religionen synliggjøres i media. Og når de som har fått kjenne følgene av å leve under et islamistisk regime på kroppen brenner den hellige blekka, får det hele lagt til enda en dimensjon, spør du meg. En dimensjon som fører til at de som har erklært seg motstandere av slike virkemidler burde revurdere sitt syn på saken der de utføres av religiøse flyktninger.

En av disse, -Lilly Bandehy, brenner riktignok ikke koranen, men ikke desto mindre er jeg blåst av banen over motet hun utviser ved å brenne hijaben i dag, liksom hun gjør hvert eneste år på den internasjonale hijab-dagen, den 1. februar.

Det er DISSE menneskene som er reelle asylsøkere/flyktninger som både fortjener å få opphold her- for ikke snakke om er ønsket velkommen av det norske folk. Ikke terrorister som Mullah Krekar, Arfan Bhatti, Saniar Matapour, osv, osv.

Sviket som ble begått ovenfor Salwan Momika kan aldri rettes opp. Salwan er drept, hvilket er den ultimate skade. Siden vi ikke kan skru tilbake tiden, har verden blitt hakket fattigere på permanent basis. Noen burde m.a.o stilles til ansvar for å ha nektet mannen den livsnødvendige beskyttelse, hvilket selvsagt aldri vil skje. Istedet vil de ansvarlige bare fortsette ufortrødent i sine mektige stillinger på stortinget og regjering, hvor det lengste de vil kunne strekke seg i hht å ta ansvar er om de lirer av seg noen floskler i forbindelse med begravelsen. Selv holder jeg ikke pusten i troen på at det skal skje en gang..

Fakta Faen!

Siden jeg simpelthen elsker å la meg imponere så vel som å la meg sjokkere over det spektakulære verden har å by på, har det samlet seg opp en ny kolleksjon av nyttige- så vel som fullstendige unyttige vitenskapelige fakta med det til felles at de høres helt utrolige ut.. 

Ingenting finnes ikke!..

Verket “Comedian” av Maurizio Cattelan, hvilket består av en banan tapet fast på et hvitt lerret, er klassifisert et aktet kunstverk verdsatt til et sted mellom 10 og 11 millioner kroner. – Utrolig, men sant!!. (skjermbilde x)

 

•  Reker har hjertet plassert i hodet!

•  På samme vis som ingen har like fingeravtrykk, finnes det ei heller to personer med identiske tongeavtrykk.

•  Det ligger over 200 lik rundt på Mount Everest, hvilke klatrerne benytter som landemerker.

•  ²/av verdens befolkning har aldri sett snø. 

•  Det vil ta over 1000 år å se igjennom alle videoene som ligger ute på YouTube.

•  Lykkefølelsen er sterkere når du minnes fine opplevelser enn når du faktisk opplever de.

•  Glemsomhet er et tegn på høy IQ.

•  Høy IQ fører til at en tenker raskt, hvilket igjen fører til en slurvete håndskrift.

•  Det finnes mennesker som kan høre farger, se lyd og smake ord. Fenomenet kalles synesthesia.

•  Krokodiller kan ikke rekke ut tungen.

•  De som gir de beste rådene, er som oftest de som har flest og størst problemer selv.

•  Om du ikke får sove grunnet tankespinn, så stå opp og skriv ned de respektive tankene. Dette fører til at hjernen slipper taket og roer seg, slik at du får sove.

•  Det er klin umulig å ta selvmord ved å holde pusten.

•  Endenes kvekking gir ikke ekko, og ingen har den ringeste anelse om hvorfor det er så.

Hverdagsbildet!

Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.

 

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

 

Hvordan ser jeg ut, sånn egentlig?? 

Min oppfatning av eget utseende henger faktisk ikke på greip. På den ene siden, syntes jo alt å være på stell i form av at jeg umiddelbart kjenner meg selv igjen på bilder, og ikke minst i speilet. Så langt, er det m.a.o helt i tråd med norm. MEN.. På den andre siden, er det som om jeg opererer med vidt forskjellige utseender fra den ene dagen til den andre. En ting er at ‘selv’ i full ‘glam’ syntes fullstendig ugjennkjennelig vs. den usminkede versjonen. Her har vi ‘frognerfitte’ på steroider vs. uteligger på niende året. Men enda merkeligere syntes jeg de variasjonene som forekommer hva angår ‘selv’ sminket på samme vis! Den ene dagen, ser det speilbildet som stirrer tilbake på meg riktig så fresht ut, mens det brått kan være fullstendig takras den neste.

Greia er jo at vi ikke evner å se oss selv med objektive øyne. Vi har alle en overfokus på ‘feil’, slik at vi nærmest oppfatter speilbildene våre som karikaturer av oss selv. Og med det, så blir jo det store spørsmålet Hvordan i granskauen er det jeg EGENTLIG ser ut?? For det har jeg faktisk ikke den ringeste anelse om..

Veldedighet = Grådighet!

Det norske folk donerer hundretalls millioner til veldedighet hvert eneste år. Eksempelvis, har NRKs TV-aksjonen alene samlet inn 12,6 milliarder kroner siden oppstarten midt på 70 -tallet. 

Dersom folk hadde tatt seg brydderiet med å gå de respektive organisasjonene nærmere etter i sømmene, spørs det vel imidlertid om ikke denne givergleden hadde fått seg en knekk.. 

 

Endelig et oppgjør med krenkelseskulturen 

(foto: Shuttlestock)

 

At de veldedige organisasjonene får holde det gående uten å underlegges de granskninger som logisk sett burde vært gjort av enheter vi gir såpass mye av pengene våre til, skyldes i vesentlig grad at det er regelrett tabu å ‘sverte’ dem. Barnekreftforeningen, Røde kors, Rosa sløyfeaksjonen.. – You name it, er rett og slett helligere enn vårherre selv. Å sverte sånt som Barnekreftforeningen, er jo rett og slett synonymt med å banne i kirken. Ikke desto mindre gikk en million kroner av de innsamlede midler fra den siste TV-aksjonen til lederen av denne organisasjonen. Og det var vel strengt tatt ikke å øke tykkelsen på lommebøkene til organisasjonsledelsen folk hadde i tankene da de donerte sine pengegaver!

Videre kan jeg berette at de fem største veldedighetsorganisasjonene her til lands innehar et sted mellom 12 og 13 MILLIARDER kroner på bok. Det er vitterlig ikke mye av de blødende hjertene for de trengende når de uten omsvøp han sitte på slike formuer.

Men gud forby at en retter kritiske blikk mot disse pengemaskinene..

Og det stopper heller ikke med den nevnte grådigheten. Den intense tiggingen, for ikke snakke om triksene de bruker for å spille på samvittigheten vår er også i aller høyeste grad kritikkverdig, spør du meg. Telefonsalget deres lar seg f.eks så langt i fra stanse av en innsendt vegring mot sådan. Dette er noe jeg i aller høyeste grad får merke selv, og spesielt under de perioder som trykket er størst. I førjulstiden blir jeg jo regelrett nedringt av all verdens godhetens apostler, så den blokkeringen av telefonsalg er knapt nok for en formalitet å regne. Førøvrig, stanser de en på gaten og/eller de dukker opp på døren, preppet til fingerspissene med bilder av alt fra døende barn til lidende dyr til lemlestede fra de pågående kriger. En er jo pokka nødt til å være en fullblods psykopat om en skal kunne unngå å la seg påvirke av dette her.

Dernest er det så at de stopper ikke i det de har klart å vri det respektive beløp det spørres etter ut av deg! Da er det snarere som at de får blod på tann, og peiser på med info og manipulative overtalelser for å få en til å bli fast giver med et gitt beløp som trekkees fra kontoen hver måned.

 

De ledende veldedighetsorganisasjonene har ingen skrupler med å besørge millionlønninger til ledelsen, liksom å øke organisasjonens milliardformue ytterligere paralellt med at de giverne har gitt penger til dør over en lav sko..

 

Hva de største innsamlingsaksjonene angår, er det også en regelrett sosial norm å donere. Selv er jeg oppvokst i et hjem der donering til veldedighet var tilgodesett med en rimelig lav prioritet, for å si det sånn. Omkvedet fra mutter’n i forbindelse med TV-aksjonen, var at vi gir dersom vi har noe mynter liggende, og jeg husker den dag i dag hvordan fatter’n besvarte spørsmålet om hvorfor ikke også vi gav sedler, slik som familiene til vennene mine, med at han donerte penger hver måned ved at det ble trukket penger fra lønningen hans. Til alt hell, skjønte mine jevnaldrende like lite som meg at det var snakk om skattetrekket i det jeg med hovmodig stolthet kunne proklamere at vi gav penger hver eneste måned via jobben til fatter’n, da det brått kunne litt i overmåte pinlig..

Selv om jeg greide å få landet utvekslingen av donerte beløp med ungene i ata til 20 i stil, er det like forbannet et giverpress her som neppe er blitt noe mindre med årene. Satt opp i mot jamringen om at unger er for nødlidende å være om de kommer fra hjem uten midler til å finansiere alt fra svindyrt sportsutstyr til min. en utenlandsferie i året (utenfor Skandinavia), blir jo dette giverpresset et regelrett paradoks. Når en så kan legge til at en god posjon av de utskvisede pengegavene går til hhv opprettholdelse av ledelsens skyhøye lønnsnivå, og til økning av organisasjonens allerede svimlende formue, blir det en ‘no brainer’, spør du meg. – Jeg sier ‘nei’, og donerer heller til de som bretter opp ermene, drar avsted og gjør jobben selv, for så at det villig vekk publiseres bilder av at vedkommende overleverer donasjonen til det respektive formål. Dessuten får en jo en helt annen nærhet til det respektive formålet i det en f.eks ser et bilde der et av plaggene-, en leke, eller innkjøpet fra pengegaven en har donert overleveres.

 

 

 

* kilder: brønnøysundregistrene, skattelistene, inyheter, nrk, dark-web.

Alternative svar på spørsmål om alderen din

Det er jo ingen hemmelighet at jeg er ihuget motstander av den aldersfikseringen som råder i samfunnet per i dag. – Dette irriterer meg faktisk så til de grader at jeg ikke har oppgitt alderen min frivillig på det jeg kan huske, da jeg ønsker at folk i størst mulig grad skal danne seg et inntrykk av meg som person uten at dette farges av det tallet som står i passet.

Etterhvert blir det jo litt ensformig bare å lyve hver gang spørsmålet ble bragt på bane, hvilket har resultert i at jeg med tiden har utarbeidet en liten samling svaralternativer til dette helvetes spørsmålet.. 

 

Det finnes ikke noe morsommere enn bannende småbarn

 

•  Litt usikker, da alderen min har kilt seg fast mellom svaralternativene ‘vintage charm’ og ‘fossil in the making’.

•  La oss bare si det sånn at jeg har vokst fra ‘pritty little princess’, til ‘the boss-ass-bitch of a queen’ -alderen.

•  Jeg fyller classy i april!..

•  Gammel nok til å ha tilegnet meg livsvisdom, samtidig som jeg er ung nok til å foreta elendige valg.

•  Gammel nok til å vite bedre, men for ung til å bry meg.

•  Gammel nok til å kunne bli skikkelig stygg usminket og for lite søvn, men ung nok til å trene opp sommerkroppen.

•  Det mest korrekte svaret på det spørsmålet, er at jeg er en 19 -åring med livserfaring..

•  Aldret til perfeksjon, slik som fin vin.

•  Gammel nok til å kunne dra den blandingen av nedlatende og fornærmet som får frem et reelt dødsønske hos den som spør.

•  Det er fullstendig meningsløst å spørre hvor gammel jeg er, da svaret uansett vil være ren løgn.

•  Hvem faen holder styringen på sånt??

•  Gammel nok til å forstå sarkasme, samtidig som jeg er ung nok til å beherske kunsten til perfeksjon..

 

 

Drittvær!!

Mens fjorårsvinteren, som seg hør og bør for en vinter, var iskald og snørik, kan årets i beste fall karakteriseres som ustabil. Og på denne siste tirsdagen i januar, viser denne ustabiliteten seg i form av et erketypisk novembervær.

Dette ville m.a.o fort blitt den mest deprimerende bildedroppen i manns minne dersom det ikke var for at den søkk våte misserien som utspiller seg utenfor ikke tok seg langt bedre ut på nært hold enn som en helhet.. 

 

En dråpe avbildet akkurat i det den er i ferd med å dryppe.

Dråpene forsterker fargene på knoppene som bare venter på at våren skal komme.

Her har vi en som sørger for å holde dråpeformen ved like!

Eneste feilen ved disse dråpene, er at de strengt tatt burde opptrådt i fast form på denne tiden av året.

Hverdagsbildet!

Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.

 

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

 

Et sitteproblem!

Leah er unektelig en svært så lærenem ‘vofs’. At kommando-ordet ‘hopp!’ innebar å hoppe over trestammer o.l istedet for å krype under, skjønte hun f.eks etter å ha blitt løftet over i selen en gang, for så at vi gjorde det sammen den neste. Samme turboinnlæring fikk vi i forhold til å gå pent. Da trenger jeg bare å nærme meg lommen med hånden, så vet hun at det vanker godteri på den som går ordentlig uten å ‘henge’ i båndet og annet tøys.

Men konseptet ‘sitt’, har vi imidlertid ikke fått grep om i det hele tatt..

Årsaken til dette, er rett og slett at når jeg holder godbiten over henne i tråd med ‘oppskriften’ for sitteopplæring, så klarer hun på ett eller annet merksnodig vis å holde ballansen på bakbeina mens hun lener seg langt nok tilbake for å få tak på godbiten. Så om vi noensinne skal få innlært dette her, er vi iallefall nødt til å finne ut av en individuell justering på denne godsakens vinkel vs. hund.

 

Et sannhetsdepartement er første skritt til diktatur

Som om ikke regjeringen Støre har gjort mer enn nok skade igjennom de snaue tre og et halvt årene den har sittet, hintes det nå om planer om opprettelse av et ‘sannhetsdepartement’ med ansvar for å sørge for at den informasjonen som sendes ut til folket er reell, og ikke såkalt ‘fake news’ og konspirasjonsteorier uten rot i virkeligheten. 

Umiddelbart så klinger jo dette rent vakkert! Dessverre er denne flotte klangen kun en illusjon som er tilnærmet like holdbar som et sandslott i en tsunami.. 

 

Pinlig berøringsvegring 

 

Som kjent, har nå Meta, -altså selskapet som drifter Facebook og Instagram, besluttet å fjerne den faktasjekkingen de har har bedrevet over en lav sko de siste årene, og kutte kraftig ned på modereringen av hva som tillates av ytringer på deres plattformer. En beslutning som fra mitt ståsted er ubetalelig m.h.t bevaring av ytringsfriheten i praksis.

Norges kulturminister, Lubna Jaffery, hvis ministerpost innkluderer ansvaret for kongerikets mediapolitikk, deler imidlertid ikke mitt syn i dette anliggendet.

I et nylig avgitt intervju i avisen Klassekampen, kommer Jaffery nemlig med følgende uttalelse:

«Jeg mener dette er veldig alvorlig. Foreløpig gjelder dette i USA og ikke her. Men det vil være alvorlig for den offentlige samtalen der og hos oss hvis det skulle komme hit. Resultatet vil være at desinformasjon og falske nyheter får spre seg i enda større grad. Å legge til rette for spredning av falske nyheter, desinformasjon og hets har ingenting å gjøre med å fremme ytringsfrihet. Det gjør det motsatte.» 

«Min opplevelse er at vi i mediene og store deler av den offentlige samtalen, i økende grad er prisgitt nykkene til umodne tek-moguler og mannebabyer i utlandet. Det gjør meg voldsomt frustrert.»

Hva faen er dette for noe å komme med av en minister i et demokratisk land med ytringsfriheten fastsatt i Grunnloven?? Det er riktignok pakket pent inn, men det hun sitter og sier her, er like forbannet at hun mener det bør være et overordnet sensureringsorgan som handler ut i fra SIN sannhet og hva som er innenfor det politisk korrekte til enhver tid.

Greit nok.. Intet i denne verden kommer som kjent i sort-hvitt. Noe ‘dritt’ følger bestandig med uansett hvilke valg en foretar, og hvor opplagte disse i utgangspunktet måtte være. Selv ikke ‘no-brainers’ som demokrati og ytringsfrihet er fullstendig renset for negativer. Og i dette tilfellet, består den respektive negativen i at det vil slippe ut rene løgnhistorier uten rot i virkeligheten som ellers ville bli fanget opp av faktasjekkfunksjonen. Men selv om vi alle erkjenner eksistensen av reinspikkede ‘oppkok’, der ren løgn legges ut som om det er en seriøs nyhetssak, så er dette faktisk et nødvendig onde om vi skal unngå et overformynderi som avgjør hvilke ‘sannheter’ det er lov å formidle.

 

Kulturminister Lubna Jaffery sammen med statsminister Jonas Gahr Støre. (foto: Geir Olsen / NTB)

 

Saken er nemlig den at det meste av det vi får presentert som en sannhet, er en sannhet med modifikasjoner og/eller beror på at visse betingelser må være oppfyldt. F.eks betinger en god regjering på at det ikke bedrives snusk i kulissene, og en formidlet fares realitet avhenger av at fremstillingen av denne er objektiv, og ikke lagt frem så det gis inntrykk av å være større- eller mindre risiko knyttet til denne enn det i realiteten er, osv.

Et graverende eksempel på hva vår kulturminister altså mener er av det gode, er den massive sensureringen som ble foretatt i anledning pandemien. Her sensurerte man konsekvent alt av uttalelser som gikk på tvers av myndighetene- og FHIs policy i alt fra smittevernstiltak til virusbekjempelse til virusets opprinnelse/opphav. Følgelig var det ikke bare vi ‘vanlige folk’ som ble avskåret fra å stille kritiske spørsmål ang. myndighetenes håndtering, for ikke snakke om å mene noe i så måte. Også ledende eksperter innen medisin- og virusbekjempelse som var av en annen oppfatning i hht hvordan vi burde forholde oss til utbruddet- og hvordan vi best kunne bekjempe viruset ble kneblet på eksakt samme måte. Forøvrig ble jo det som fremkom om at viruset stammet fra Wuhan Institute of Virology konsekvent stemplet for ‘fake news’ og derav konsekvent sensurert. – Noe som i ettertiden har vist seg å stemme allikevel. Ut i fra kulturministerens uttalelse, anser hun oss tydeligvis best tjent med at sannheter som dette aldri kom for en dag.

Jeg er vel så langt i fra enig som det er menneskelig mulig å komme.

Altså.. Som om dette ikke er mer enn galt nok med det det er i utgangspunktet, vil det også bli en sakte men sikker innstramming i hht hva som tillates av uttalelser. Hver gang en barriære brytes hva unntak fra grunnleggende rettigheter angår, så har denne rettigheten blitt ‘spist’ sakte men sikkert inn på, til det i realiteten ikke står igjen mer enn en papirbestemmelse. Grunnlovsvernet mot statlig overvåkning står jo som et gyselig skrekkeksempel på hvor galt det går når en først åpner for unntak fra disse rettighetene. Når en så står ovenfor de konsekvenser som avstedkommer den sensuren kulturminister Lubna Jaffery ønsker, burde det være åpenbart for enhver at et scenario der folk blir nødt til å lese det de får fremlagt med en hakket større skepsis enn i dag knapt for et ‘offer’ å regne satt opp i mot bevaring av ytringsfriheten.