gry henriksen ~ STEP ASIDE BARBIE! THERE'S A NEW DOLL IN TOWN! ~

 

– Konseptet der jeg robber personligheten til mine medbloggere, og utgir innlegg i deres navn der de vel må sies å være smått overdrevne- og muligens en liten smule galere versjoner av seg selv! 

 

Da var det tid for identitetstyveri igjen, folkens! Og fra å ha herjet greit med Frodith’en ved forrige offerutvelgelse, har jeg denne gang valgt meg ut rundens første offer som jeg ikke har noe personlig forhold til. Men at hun er ukjent i den betydning, så er hun vitterlig velkjent som blogger! I dag, skal jeg nemlig rappe identiteten til selveste.. 

 

 

 

 

ÅRGANGSVINEN!

 

 

HAALLLOOO! 💛:D

Jammen er det ikke torsdag igjen a’ dere! Det betyr jo at en splitter ny, syyyykt kul episode av [sinn]Sykt Ærlig med Gryrtine er ute! 💛 Noen av dere har sikkert fått med dere at månedens tema er generasjonsskifte. Dette er jo noe som skjer på alle arenaer i samfunnet innimellom. Innimellom er det jo sånn at det brått er mange av de som har holdt på med en ting som slutter, sånn at det må komme nye folk som erstatter allesammen, og da tar det som regel en stund før det blir like bra og bedre enn før, siden de nye erstatterne er så nye og ikke har erfaring sånn som de gamle. Men så er det derimot bra med generasjonsskifte i lengden, fordi det som regel må nye folk til for å tenke nytt, sånn at man utvikler seg, lissom.

Dagens gjest er en av dem som nå er dem nye som skal erstatte dem gamle der jeg selv hører hjemme: Hun er nemlig blogger sånn som meg, og heter Gry Henriksen!

Jeg ser syyyyyyykt frem til å snakke med Gry, som har vært så syyyyykt dønn ærlig i dette intervjuet. Hun er jo den som antas å skulle trone opp på toppen som den nye bloggerdronninga på dem dagene jeg ikke blogger. Og sammen med alle de andre som nå skal fylle hullene etter at alle dem gamle toppbloggerne som var toppbloggere sammen med meg, men har slutta å blogge, bare at jeg ikke har slutta. Det som imidlertid er spesielt for generasjonsskiftet for bloggerne, er at det liksom er helt motsatt enn vanlige generasjonsskifter! For vanligvis, er det jo sånn at dem gamle som slutter er eldre enn dem unge som er dem nye som skal erstatte dem. Men i dette tilfellet, så er den gamle generasjonen som er vekk mye yngre enn den nye generasjonen, og det er jo både litt rart og veldig kult egentlig! For før så gikk det jo nesten bare an å blogge om rosa ting hvis-om-atte en skulle bli blogger, men nå blogger dem jo om alt mulig!

Siden dem nye har bedre blogger enn dem gamle og at generasjonsskiftet demmes ikke er fordi de ikke er like bra som de som var før ennå, men for at de må få gjort seg kjent at de finnes for et generasjonsskiftet som skal skifte ut de gamle leserne også! For de fleste vet jo ikke at dem nye, som er gamle, har erstattet dem gamle som har slutta!

Også er det så kult fordi dem er jo sånn like gamle typ spm Ari Behn var og sånn, så dem var jo unge da Ari Behn gifta seg med Mærta, og han og han derre kjente fotografen kalte seg ‘Den nye vinen’ for å reklamere at de var et kult generasjonsskifte den gangen. Men siden dem er like gamle som Mærta og krompen og sånn, i tillegg til at navnet alt er brukt, så passa det jo ikke med kallenavn med ny vin. Men så kom Gry på at årgangsvin er jo syyyyyykt mye bedre enn ny vin, åsså er jo dem bedre å blogge enn dem gamle, så dem har begynt å kalle seg ‘Den nye årgangsvinen’.

Men akkurat som jeg skilte meg ut blant dem som var før for at jeg var den eneste som blogget om alvorlige ting og meningene mine, så skiller Gry seg ut på samme måten ved at hun er en upolitisk korrekt blogger som er så SYYYYKT tøff, samtidig som hun er så SYYYYKT pen og kul, sånn at det faktisk er mange som er litt sånn redd for henne sånn med en gang. Også er ho bare så kul og grei, lissom, også er hun sånn selv om hun er såpass gammel.  .Det jeg skal snakke med Gry om, er å tørre å være den som provoserer, for ikke å snakke om at hun forteller oss hva som gjør at hun synes troll er morsomme. Men hun skal også være sårbar for aller første gang her hos meg..

Hun er altså helt [sinn]Syyyykt Ærlig med Gryrtine.

Podcasten finner du som vanlig der man finner podcast og søker etter [sinn]Sykt Ærlig med Gryrtine, på sånn som feks iTunes, Spotify eller i podkastappen. (Du bør ikke ha iPhone eller iPad for å laste den ned for den kan også lastes ned på Android, og andre telefoner også).

 

 

 

 

 

 

Den dansk-svenske politikeren Rasmus Poludan har, som seg hør og bør, skapt voldsomme reaksjoner på sin Sverige-turné de siste dagene. Å gå såpass hardt ut i sin misjon for å få satt en stopper for at muslimer får innpass i Skandinavia som han gjør, er jo temmelig kontroversielt i seg selv. Så når han da topper det hele med sitt glansnummer bestående av å brenne et eksemplar av den hellige blekka, som i sin tid ble ført i pennen av en Muhammed som åpenbart var så ruset på psychedelica at jeg faktisk vil anse det som et gudsent mirakel om han skulle ha rukket å lande før sin død, så kan det rett og slett ikke få noe annet utkomme enn et satans lurveleven.. 

 

Anbefaler også innlegget Dette er islamisering! og religionsatirene Allahu Akbar & I Jesu navn, Amen!

 

Bare sånn for ordens skyld, da jeg kunne satt en god slump med kr. på at minst halvparten av dere nå mer eller mindre ufrivillig sitter å undres over hvor i heiteste dette med psychedelica’en kommer fra, kan jeg fortelle at denne kommer fra en kaktus som vokser i det området der den hebraiske mytologien (med dens forgreininger) tok form; Altså det som i dag går under betegnelsen midtøsten. Denne rusen er så til de grader igjenkjenbar at det er direkte latterlig hos samtlige av de som har fått spalteplass i de hellige skrifter i kjølvannet av sine møter med han der oppe. (Her må imidlertid tilføyes at Moses tar kaka i så måte, med den brennende busken, og the whole escalada). Nå er jo selvsagt ikke dette området det golde ørkenområdet det engang var, men kaktusen skal vitterlig vokse der landskapet tillater det, liksom den nytes av psychedelica-fantaster den dag i dag.. –

– Men nå er jeg i ferd med å skrive meg langt ut på viddene her!

Rasmus Paludan, altså.. Mannen som har gjort det til sin misjon å få stanset muslimers innpass til Scandinavia, en misjon han går inn for med livet som innsats. – Bokstavelig talt!

 

 

Brenner du islamistenes hellige blekke, er det jo en kjensgjerning at du løper en reell risiko for at det kan koste deg livet, på samme vis som om du skulle være en ekstremsportutøver som hadde det med å kaste deg utfor den infamøse trollveggen i fallskjerm eller sånn der en flygedrakt. Men selv om risikoen en løper er tilsvarende selvsagt, er det allikevel en vesensforskjell; For mens den risikoen som følger å kaste seg utfor Trollveggen, følger naturloven, så må en vel kunne si at risikoen som følger Paludans bokbrenning og yterede meninger er tilnærmet naturstridig, i det Paludans handling omfattes av vår kulturs mest grunnleggende rettighet, nemlig ytringsfriheten!

Måten det tas til orde for å nekte Rasmus Paludan å få slippe til med sitt budskap grunnet hva det vil koste i form av kroner og øre så vel som i ressurser å iverksette de nødvendige sikkerhetstiltak, skremmer rett og slett livskitten av meg! For om en så er aldri så uenig i det respektive budskapet, og dermed vil gjøre sitt ytterste for å forhindre at dette skjer fyllest, så er en nødt til å kunne skille de meningsforskjeller som gjelder selve saken fra den grunnleggende rett enhver har til å få uttrykt sine meninger i det offentlige rom!

Altså, for å bruke meg selv som eksempel, finnes det en serie meninger som jeg rett og slett finner avskyelig, -holdninger som bokstavelig talt gjør meg kvalm, og som jeg derav vil gjøre alt som står i min makt for å forhindre at får gjennomslag på noe som helst vis. MEN samtidig ville jeg kjempet minst like helhjertet, hardt og intenst for at de skal kunne bli ytret!! – Uten at dette innebærer noe paradoks, da det simpelthen går på evnen til å kunne skille mellom meningen/holdningen som sådan på den ene siden, og ytringsfriheten på den andre. For dette er vitterlig to vidt forskjellige ting!! Om en kan få forhindret folk fra å få ytret sin mening her i hva som, iallefall på papiret, skal være ytringsfrihetens Mekka ved å igangsette voldelige opptøyer (fordi det ansees for å avstedkomme med for mye ‘pes’ å hindre de), så er jo hele fundamentet i vår kultur fjernet! – For da eksisterer ikke lenger ytringsfriheten, så enkelt er det..

 

Anbefaler også ‘Bunnys’ innlegg Koranen innpakket i bacon-krig.

 

Og om jeg ikke har bannet i den politisk korrekte kirke hittil, så kan du iallefall stålsette deg for noen saftige gloser i så måte nå; For jeg kommer nemlig heller ikke forbi det faktum at de som står for de nevnte voldelige opptøyer, er folk som har kommet utenfra, og fått innpass i våre land; Ergo; Det er folk som har blitt gitt det privilegiet å få ta del i det som er vårt. – Det som VÅRE forfedre har blødd og dødd for.. Sorry Mac, men da mener jeg at de har å tilpasse seg den kulturen og det levesettet som er her! Ikke pokker om jeg lar betegnelser som ikke er annet enn en sammensetning av x-antall bokstaver få skremt meg fra å gjøre min borgelige plikt bestående av å forsvare det mine forgjengere har ofret alt for, og som endelig er blitt en realitet etter kamper som er blitt utkjempet siden tidenes morgen! Når de før meg har risikert selve livet, så riskikerer jeg et jævla rasiststempel fra en eller annen ‘noob’, så om jeg ikke kommer til å brenne noe, så vil jeg iallefall IKKE legge noe imellom i min kamp for at ytringsfriheten skal gjeninnføres, også for folk som Rasmus Paludan!

For more like these, just Click Here!

 

 

– Konseptet der jeg robber personligheten til mine medbloggere, og utgir innlegg i deres navn der de vel må sies å være smått overdrevne- og muligens en liten smule galere versjoner av seg selv! 

Her forflytter vi oss fra den ene personligheten til den andre! Den siste jeg rakk å innta før påske var Aud-Marit, mens den som skal gjenåpne ballet ‘post easter’, er…

 

 

 

UTVEKSLINGSKANIN

 

Som jeg tror de fleste kjenner til, så har jeg jo til vanlig en svare stri med de to ramperottene Salt og Pepper som jeg har boende. I påsken har de nærmest drevet meg til vannvidd hvert eneste år, for helligdager som hverken er jul, 17 mai eller noe annet morsomt (- altså påsken), er synonymt med å kjede livet av seg for små tøydyr. Men i år så avtalte jeg med medblogger og venn, Gry, som ble tøykaninmor for et års tid siden, å rett og slett se om vi kunne omgå problemet ved å bytte tøydyr i ferien.

 

 

Jeg tenker jeg har gjort en kjempedeal! Greit nok at jeg var fullt klar over at Bunny vitterlig har sine stunt han også, for jeg hadde han tross alt med på tur i noen dager i fjor sommer.. Men ikke desto mindre, tenker jeg at en kanin er vesentlig lettere å hanskes med enn to rotter..

Jommen sa jeg smør!

Vel.. Nå har det seg nemlig sånn at det ikke bare er Bunny som er påskegjest i år, for det er også søsters katter! Så jeg tenker da at jeg først får sørge for at katter og tøydyr får møtes og bli kjent under mitt påsyn:

 

 

Den første jeg presenterer ham for, er Dolly. Hun er nemlig ikke bare den minste av kattene, men også den som har det med å gå riktig så mye bedre overrens med dyr utenfor egen artstilhørighet enn sin egen. – Og der var jeg spot on! De to finner umiddelbart tonen, og begynner å leke.

 

 

Dernest, går turen videre til katten som kun er katt på utsiden, da hun i sinnet er av en art for seg selv. Og som seg hør og bør, viste hun til fulle at det å omgås blå kaniner rett og slett var langt under hennes verdighet, så hun gadd, til Bunnys skuffelse, knapt å verdige ham et blikk.

 

 

Men ut i fra det som var forutsetningen for introen, altså at ingen katter gikk til løveangrep på den stakkars kaninen, hadde jo møtet med jentene overgått alle forventninger. – Og det er da jeg gjør den store bommerten; Jeg blir overmodig, og slipper ham ut i selskap med selveste Rusken, aka Kim Jong-pus; Kattekongen over alle kattekonger. – Hvilket jeg selvsagt aldri skulle gjort! For det som skjer, er at drøye 8 kg. hannkatt loffer bort, og klabber til den stakkars lille blå med poten! – Og da snakker jeg ikke et sånt puslete Will Smith -klask! Nei, her snakker vi ‘full-blow  ræv-spark’ Donald Duck -style som sender ham hodekulls bortover asfalten, -hvorpå han blir liggende..

Herregud, tenker jeg. Hva er det jeg har gjort!! Bunny ligger livløs på bakken, og jeg er i sjokktilstand! Gudsjelov kommer jeg meg i det minste såpass til sans og samling at jeg får sjekket at han puster, hvilket han heldigvis gjør. Så da jeg innser at han kun er besvimt, så får jeg vekket ham til live ved å sprute en dusj vann i ansiktet på ham.

 

 

Vel.. Det ble heldigvis med sjokket! Og heldigvis hadde jeg forberedt karneval ved å hente ned noe stæsj fra loftet. Bunny glemte det inntrufne med en gang han fikk se haugen, for han vet nemlig umiddelbart at han vil kle seg ut som sin giver-pappa; Altså han som kjøpte ham i gave til Gry! Jeg er vel ikke like sikker på at pappa-Bunny ser likheten som like forbløffende som lille-Bunny, men stilig, kan iallefall ingen si at han ikke ble!

 

 

Dernest, følger det jo, som seg hør og bør, en serie rampestreker, hvilket i Bunnys tilfelle har det med å involvere klatring, både utendørs…

 

 

..- Og innendørs.

 

 

Med de påfølgende, obligatoriske reprimander.

Men alt i alt, ble det en vellykket ferie for den lille blå, liksom det ble for mine to, som viste seg å ha oppført seg eksemplarisk for første gang i sine liv!! For min egen del, har jeg iallefall lært meg å verdsette mine egne pøbler, da jeg smertelig har fått erfare at en tøykanin så visst ikke er noe enklere å håndtere enn to tøyrotter!

 

Det var da voldsomt..

Grunnet påsken, har jeg ikke kunnet ta helgen fra restaurantjobben før fra tirsdag av, og ikke fra mandag slik jeg pleier. Derfor har det heller ikke blitt tid til normal mandagsblogging, hvilket bla.a skulle involvert et nytt identitetstyveri i ‘Hvis jeg var deg’. Men nå var det jo allikevel tid for å bekjenne den siste tids blogging, da det er gått en drøy uke siden sist.
Men mindre blogging til tross, har listeplasseringene paradoksalt nok gått i motsatt retning! Det har nemlig både vanket en topp 10 -plassering og et par 11 plasser på yours truly! – Og plass nr. 11 er også der jeg står på dagens liste.

Utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no

 

Plasseringene er jeg selvsagt strålende fornøyd med, men besøkstallene viser jo at det vitterlig er en reduksjon i antall lesere i høytider! Men dette er jo likt for alle, så uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så er man jo plassert i forhold til det antall sidevisninger en har hatt det foregående døgn. Ergo; Om det kun er 10 bloggere med høyere besøkstall på plattformen, ja da blir man nr. 11, enkelt og greit, så jeg er ‘happy as a horse’.

Like fornøyd er jeg vel strengt tatt ikke over at det i morgen atter igjen er tannlegetid! Så morgendagens blogging må vel også sies å være noe usikker, da et mørbanket nebb har det med å gripe forstyrrende inn i hht både kreativitet og virkelyst! Men om jeg kommer sånn greit levende fra det, vil bærer det derimot tilbake til normalen! (Vel.. Normal og normal.. Det toget har vel forlatt stasjonen for godt, men så nære det lar seg gjøre for meg å komme, i det minste).

Så until next time, godtfolk!

More of these are coming right up by Clicking Here! 

HJELP!!!

Daglig leder i puben der jeg har det ene- av mine to virker i restaurantkomplekset, ble funnet drept i dag tidlig!! – Og som om dette ikke var (mer enn) nok, er jeg blant de mistenkte siden jeg befant meg på åstedet i tidsrommet drapet har funnet sted! 

Det er imidlertid en rekke besynderlige faktorer som er fremkommet i denne saken…

 

Bloggeren og restaurantarbeideren, Gry Henriksen om telefonen som endret en hel dag.

 

For tro det eller ei, men dette er faktisk ikke første gang denne mannen, som går under tilnavnet Ivers, er blitt myrdet! Det er ikke engang første gang han er blitt funnet stein død i de samme lokalene, da dette også er stedet han ble funnet død som ei sild på samme tid i fjor!! – Jeg mener.. Hvor fucka er ikke dét, liksom!??

– Og det stopper jaggu ikke her heller, for det hele toppes med at mannen, hvis navn er Vidar og er vaktmesteransvarlig for foretaket, som ble kjent skyldig da Ivers ble drept i fjor, på ett eller annet fullstendig surrealistisk vis, brått har påtatt seg oppgaven å finne ut hvem som har gjentatt drapsbedriften i år! Det kan vel imidlertid ikke sies å være de nobleste motiv som ligger bak Vidars engasjement i denne saken.. Jeg vil vel faktisk gå så langt som å si det er borderline avskyelig, da han vil finne den skyldige så fort som faen for med det å unngå at lokalet blir avstengt grunnet statusen åsted i en politietterforskning. Greia er nemlig at det skal avholdes en livekonsert i puben som Vidar nødig vil gå glipp av..

 

(foto: Corner Pub). Drapsofferet, slik han ble funnet på åstedet i dag morges..  Som dere kan se, sitter drapsvåpnet igjen i offeret. 

 

Videre, er det jo ytterst påfallende, må det være lov å si, at Vidar, kun et år etter drapet er en fri mann. At ofret tydeligvis har det med å våkne opp fra det døde, er så langt jeg kan se nært opp til irrelevant. I det minste, burde det kvalifisert til flere år for drapsforsøk!

Men tilbake til årets rovmord, så er altså yours truly en av de mistenkte. Jeg vil faktisk driste meg til å si en hovedmistenkt! For ‘Dorthe’, som er navnet jeg (av ubegripelige grunner) går under i dette miljøet, var ikke bare på åstedet i det aktuelle tidsrommet, hun var også illsint!

Ja, Dorthe og Dorthe fru Blom.. Nå er det nylig blitt ansatt en bartender som faktisk HETER Dorthe, og som (selvsagt) også er innblandet i saken, med den følge at det brått ble to Dorther å hanskes med.. Vel, navneproblemet later imidlertid til å ha løst seg på mesterlig vis ved at jeg nå har fått mitt ‘sivile’ navn inn i mixen, slik at jeg nå figurerer under navnet Dorthe-Gry..

Forvirret? Nysgjerrig på hva i himmelens navn det er for noe rør jeg har rotet meg opp i nå?? Bekymret over hva pokker det er for miljøer jeg ferdes i, for ikke å snakke om hva det er for sted jeg jobber og mennesker jeg jobber med???

Men nå kan det jo faktisk være så at det var JEG som drepte Ivers!!

Vel.. Foreta et enkelt klikk –>>> HER <<<– og hele denne episke drapssaken åpenbarer seg pronto! 

Kanskje nettopp DU er den som kan finne svaret på denne drapsgåten!?..

Man burde jo vitterlig ikke le av saken der ens overordnede og venn er blitt utsatt for et regelrett rovmord (om han så aldri så mye er ventet å stå opp igjen fra sin steindøde befatning også denne gang), men måtte herren forlate, for jeg lo så tårene sprutet! Spørsmålet som deretter reiser seg, er jo hvorvidt jeg har har handlet verre enn som så…

 

 

 

Fra irritasjon fra A til Å i forrige runde med avsløringer av mine iboende viderverdigheter, vil jeg denne gang dra dere med tilbake til barndommens rike. For den galskapens apostel ‘you know and love’ i dagens utgave, har sitt utspring i et vel så snodig barn. Så her følger de mest påfallende særegenheter som en gang utgjorde oppstarten til dagens utgave (- og dermed muligens kan forklare et og annet)..

 

 

• Jeg lagret hele språket i hodet før jeg begynte å snakke:  En treffer nå og da på ‘light-versjoner’ av dette, men jeg dro den helt ut ved at jeg lagret praktisk talt hele språket før jeg sa et ord. Det eneste jeg sa, var etter som jeg har forstått ‘mamma’ og ‘pappa’, hvorpå jeg f.eks pekte på de forskjellige tingene rundt om i huset for at foreldrene mine skulle si ordet. Dersom de ikke var like keen på denne ordleken som meg, og ikke fulgte med slik at de sa feil ord, ble dette gitt uttrykk for i form av iltre ‘mmeeeh’. Dette pågikk inntil jeg plutselig en dag åpner nebbet og røper et fullstendig språk med perfekt uttalte ord.  Familien fikk imidlertid oppleve at det å ha en unge som over natten har gått fra knapt å si et ord til å ha et fullstendig språk også skulle vise seg å ha sine sider.  For det har jo selvsagt vært en periode i forkant av denne språklige forløsningen at jeg har sittet inne med et språk som utvikles i rasende fart. -Men ingen av de voksne tenkte jo på å ta hensyn til den stumme ungen i rommet når de snakket fortrolig! At jeg brått utviste språklige ferdigheter godt forut for min alder, er nemlig ikke ensbetydende med at sånt som takt og tone overgår noe/noen som helst! Resultatet ble noen særs pinlige episoder hvor jeg i klare ordlag gjenfortalte både dette og hint til ører dette overhodet ikke var ment for..
• Jeg følte at det var noe fundamentalt som gjorde at jeg ikke var som andre mennesker, i tillegg til at det var noe som skurret både i hht utseende og identitet: Jeg husker jeg pleide å stå forran speilet og stirret meg selv inn i øynene mens jeg gjentok ‘Jeg er Gry’ inne i hodet som et mantra.. Noe av denne følelsen henger faktisk igjen fremdeles.
• Hadde usynlig baby:  Det er jo ikke uvanlig at unger har en fantasivenn, men jeg har enda til gode å høre om andre som har hatt en fantasibaby! Om noen skulle lure, hadde jeg da vitterlig både dukker og dukkevogn, men jeg foretrakk altså min usynlige baby.. Dette var på tiden da min bror ble født, så jeg og mamma gikk da og trillet på hver vår vogn; Hennes synlig, og min usynlig. Like fullt holdt jeg standfast i håndtaket på ‘vognen’ fra turens begynnelse til slutt, og skulle vi inn noe sted, f.eks i butikken, tok jeg møysommelig og forsiktig opp min ikke-eksisterende baby, og bar den rundt. I nærbutikken var dessuten alle de ansatte 100% med på leken, hvorpå de beundret ‘den lille’, spurte hvordan det gikk osv. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan dette må ha tatt seg ut, og tenker som så at mamma har iallefall ikke brydd seg mye om folkesnakk siden hun lot meg holde dette gående uansett tid og sted
• En sterk rettferdighetssans førte til at farmor ble tvunget til å endre aftenbønn:  Jeg vokste opp i en generasjonsbolig med farmor i etasjen under, slik at det som regel var hun som passet meg ved behov. Farmor var, i motsetning til mine foreldre troende, så med henne fulgte aftenbønn med som en del av leggerutinen. -Og bønnen i dette tilfellet, var den kjente barnebønnen ‘Kjære gud, jeg har det godt’, hvis sluttstrofe lyder; ‘Gud bevare far og mor, og alle barn på jord’. At det var kun barna som skulle bevares i tillegg til mine foreldre, var imidlertid noe jeg overhodet ikke kunne stå inne for; For hva med alle de andre voksne, for ikke snakke om alle dyrene!? Dette provoserte meg så til de grader at jeg nektet å få denne bønnen opplest dersom vi ikke endret slutten, slik at vi endte opp med følgende: ‘Gud bevare far og mor, og alle her på jord’. At jeg evnet å se forbi meg selv på denne måten, er jeg når sant skal sies ganske stolt av..
• Jeg var livredd samtlige gutter og menn fra egen alder og oppover unntatt pappa, bestefar og min barnepikes far:  Dette vedvarte til den dagen barnepiken min dukket opp sammen med ei venninne og den ett år eldre gutten hun var barnepike for, og ville ha meg med på sirkus. Jeg kan enda huske hvordan jeg led valgets kvaler, med sirkus og denne gutten jeg var livredd på den ene siden, og å måtte bli hjemme, dog uten denne ‘fryktinngytende’ skapningen på den andre.. Til slutt (antagelig med lovnader om at den nevnte faren ikke skulle få komme innenfor armlengdes avstand slik at han fikk løftet meg opp) endte det da med at fristelsen med å få møte elefantene osv gikk seirende ut. For virkelig å illustrere hvor skrudd jeg var, var jeg henrykt over å bli båret i snabelen og opp på ryggen til en gedigen elefant, men pissredd for at en ett år eldre guttunge skulle få løftet meg noen skarve cm over bakken.. Men på ett eller annet tidspunkt i løpet av alle opplevelsene denne dagen, gjorde iveren at redselen ble skjøvet i bakleksa, hvilket i bunn og grunn betydde slutten på min gutte- og mannfolkfobi en gang for alle.
• Hadde så mange perlekjeder rundt halsen at det var for et mirakel å regne at jeg ikke bikket over når jeg befant meg i oppreist stilling:  Jeg hadde nemlig hoder av perlekjeder, og samtlige ble tredd rundt halsen. Resultatet ble langt forbi overlesset, for å si det sånn!
• Jeg hatet å kle meg ut, da som nå:  Av en eller annen grunn har jeg aldri sett det morsomme i å kle meg ut. Det eneste unntaket, var også det eneste kostymeparty’et jeg har deltatt på i voksen alder, for da kom jeg på ideen om å være dronning. For dette innebar bruk av tiara (dog i plast, men tiata er tiara!), og være ‘dressed up to the T’ mens de andre fløy rundt som alt fra bier til superhelter.
• Jeg hatet navnet mitt, og kunne ikke begripe hvorfor de ikke hadde døpt meg Brit, så i en periode, så tok jeg navnet Gry-Brit!:  Og jeg stoppet ikke der, for broder’n omdøpte jeg nemlig til Glenn-Lars (Stakkars moder’n)..

Det ble unektelig tatt en god del bilder i forbindelse med Hvis jeg var deg -innlegget til Ut i friluft -Margrethe. Et knippe ble lagt ut allerede senere samme dag i innlegget som åpenbares om du klikker her, men en del ble også spart for å kunne komme med noe vettig i bloggs form i en påsketid med mye restaurantjobbing.  Denne, for meg å være, usedvanlige utviste forberedelsesevnen betaler seg altså i skrivende stund, da jeg nå har den glede å kunne presentere en bildeserie som viser hvordan naturen utfører sin egen ødeleggelse på et så himla mye kulere vis enn den ødeleggelsen vi mennesker evner å stelle i stand.. 

 

 

I det jeg akkurat hadde påbegynt hva som i det minste skulle besørge at det utkom et dypsindig, innsiktfullt, underholdende og ikke minst særdeles velskrevet innlegg på denne lange fredag, som dog ikke teller mer enn de sedvanlige 24 t. så ringer bossen…  Det tok mannen skarve 30 sek (anslagsvis) å frarøve verden den ovenfor nevnte gave, i det beskjeden lød som følger; ‘Kom ned så fort du kan!..’

(ehh..)

 Det ble vel kanskje et i overkant drøyt innsalg i hht sannhetsgehalten, dette her, men han fikk nå i det minste besørget en utsettelse! Og dermed så forskyver det seg vel unektelig dithen at det catchy ‘forandret alt’ -‘click bait’et må tones ned til noe sånt som ‘endret dagen/agendaen’ for å komme ‘in sync’ med de faktiske forhold. Men dette ENE click-bait’et som noensinne er blitt oppført her på bloggen, syntes jeg jaggu jeg kan få unne meg!..  

 

Denne nydelige illustrasjonen av bossen, som her figurerer med et tilsvarende mesterverk av undertegnede, ble av ubegripelige grunner ikke verdsatt ihht kunstnerisk utførelse da den først ble presentert i forbindelse med en reklameplakat.. 

 

For selv om den nevnte beskjeden i utgangspunktet kan gi et dramatisk inntrykk, så sto det hverken om liv eller restaurantens videre eksistens. Å tilkalle politiet for å få kjørt meg ned for fulle sirener, ville dermed ikke bare vært fullstendig fåfengt, det kunne brått ha endt med en bot for unødvenig nødoppringing! Når sant skal sies, kvalifiserte det ikke engang til henting (med bil), og derav utelukkes selvsagt også taxi på bedriftens regning. Altså var jeg hensatt til de normale transportmetoder, hvilket enten tilsier en 5-6 minutters sykkeltur, eller så er det ‘apostlenes hester’ som må tas i bruk, hvilket tilsvarer en reisetid på sånn ca 12-13 min.

Det var m.a.o hverken noen som var i akutt behov for blodoverføring av min blodtype, en bygning i fyr og flamme, eller væpnet ran (hva jeg uansett ville ha kunnet gjøre fra eller til i disse situasjonene, er nå en helt annen sak). – Det var nemlig ikke mer akutt enn et uforutsett behov for en vask av 2 etg. (- Hvilket i og for seg var akkutt nok, med tanke på at dørene skulle åpnes få timer senere, så for all del! Men non the less, altså..) Følgen er iallefall at dere nå uforvarende er blitt dratt med til jobben, hvor jeg i skrivende stund er ferdig i puben, og bevilger meg en halv sigarett før jeg skrider igjennom gangen og inn i restauranten for å ta fatt på min nært forestående serverings-duty.

Vil denne robotservitøren kunne en trussel mot min stilling!?

En kommer jo forsåvidt alltid til dekket bord på restaurant, men ved å forhåndsbestille, så kommer en til et ekstra staslig dekket bord! (Bildet er imidlertid ikke fra i dag men ble tatt en gang under C19 -tiden, hvilket fremkommer av de snudde glassene).

 

Men dere slipper å tenke hevn for den forlengelse av tid dere nå må leve uten den planlagte utdelte visdom , da denne allerede er utført i form av illustrasjonen over, kombinert med at jeg personlig skal besørge at dette innlegget kommer bossen for øye. (Se bildetekst for forklaring på hvordan denne nydelige illustrasjonen kan hevne en sådan frarøving av innsikt).

Når det er sagt, så må det vitterlig sies at bossen faktisk er en himla bra boss, så vel som person, så at han ikke vet å verdsette samtlige sider ved computerkunsten til ‘yours truely’,  er faktisk i aller høyeste grad til å leve med. Når sant skal sies, er det vel nært opp til et pluss, da jeg unektelig har hatt mye moro med denne lille animerte ‘duden’ som jeg aldri ville hatt ellers *hehe*.

En restaurantpotets hverdag!

Puben klappat & klar! 

 

Videre kan jeg underrette om at jeg har vært så til de grader føre var at jeg langt på vei har klargjort et fotoinnlegg jeg med litt flals rekker å få ut i løpet av kvelden (-Every duck has its day, you know)..

Så med dette blir det, iallefall foreløpig, over og ut herfra!