7 grep for å unngå hacker-angrep!!

Som jeg går ut i fra at en del av dere fikk med dere, lanserte jeg i går innlegget 12 tegn på at PC’en din kan være utsatt for et hacker-angrep. I dag tenkte jeg derfor å følge opp der jeg slapp, og dele de tips jeg sitter inne med i hht hvordan en kan beskytte seg mot slike angrep.. 

 

[foto: boston university] 

Nå innehar jo ikke jeg noen ekspertise hva datateknologi angår, men jeg har nå allikevel klart å få snappet opp en del tiltak/forholdsregler som iallefall har holdt meg flytende frem til nå!.. 

–>>>  Vær nøye med å oppdatere både PC/operativsystem og de øvrige programmene dine! Her anbefales det på det sterkeste å få stilt alt som er inn på auto-oppdatering.  Dersom det ikke er lagt inn auto-oppdatering på det resp ektive programmet, så følg med om oppdatering er lagt ut, og installer pronto! (Som regel, vil du motta en beskjed fra leverandøren når så er tilfelle).

–>>>  Ta sikkerhetskopi av alt av verdi, som viktige dokumenter, og ikke minst bildene dine! Disse kan du lagre online, men jeg anbefaler først og fremst å brenne de (til en CD), hvorpå denne merkes og oppbevares i et eget arkiv så snart den er fylt opp.

–>>>  Med en gang noe slår deg som rart på nett (som f.eks at det tilsynelatende dukker opp pop-up meldinger fra sikkerhetssystemet ditt, ett eller annet begynner å lastes ned, eller hva det enn måtte være, så gå av nett pronto!! Bare det å få en uggen følelse i det innholdet av en nett-adresse åpenbarer seg holder i massevis for at du bare bør kaste deg på X’en oppe i det høyre hjørnet!

–>>>  Sørg for at brannmuren er på, og at du får installert både antivirus- og antispionasjeprogram! Disse følger av en eller annen merkelig grunn som regel ikke med i operativsystemet! Svært mange nettleverandører tilbyr slike program, men her er faktisk en rekke gratisprogram som går de svinedyre salgsvarene en høy gang! Dernest gjør man som en får anbefaling om i pop-up meldoingene fra disse.

–>>>  Velg passord med en viss lengde inneholdende både tall, små- og store bokstaver i hva som syntes å være i skjønn forening! Helt ideelt er det om du også får lagt inn øvrige tegn (som f.eks. #, -, ?, !, %) i denne miksen!

–>>>  Er det noe russisk (ev. land fra det tidligere Sovjetunionen) involvert, så løp!! Absolutt all min erfaring tilsier at russisktalende gratis-tilbud er fylt til randen av virus.

–>>>  Bruk sunn fornuft!! Husk at det er noen vannvittig slu og utspekulerte jævler du har med å gjøre her, som vet akkurat hva de skal spille på; Panikk!  Dette gjøres gjerne ved at det plutselig kommer opp en blinkende mld om hva som synes å være tidenes virusangrep av PC’en din, og at du MÅ klikke button under for å få stanset dette asap! Dette gjøres så spektakulært og dramatisk at folk blir grepet av panikk, og klikker uten å tenke. – Og i det øyeblikket du klikker, da er det gjerne for sent å angre!! Som nevnt over, er dette et soleklart eksempel på de gangene du bare må komme deg ut av nettet umiddelbart! Videre bør du tenke deg om både en og to ganger før du laster ned ‘cracked’ versjoner for å tilsnike deg et gratis program.

 

12 tegn på at PC’en din er hacket!!

De fysiske innbruddene er på god vei til å bli passé. Ran foretas ikke lenger i form av knuste vinduer og ‘knekte’ dørlåser, men via PC’en.. For de som utsettes for et hacker-angrep, er følgen ‘i beste fall’ offentliggjøring med ditto ydmykelser av privat materiale, mens det i verste fall innebærer å bli ranet til skinnet. Hva som virkelig er skremmende, er at dette er så utbredt at vi ALLE utsettes for slike angrep med jevne mellomrom. Men selv om dette ikke er til å unngå, finnes det heldigvis en del tegn som røper inntrengningen, og når en vet hva en skal se etter, er det faktisk svært så lett å oppdage, og derav få stanset angrepet pronto..

 

(foto: V0l)

 

→  Du får beskjed om at antivirusprogrammet/brannmuren er avslått i det du logger deg inn på PC’en.

→  Du mottar falske sikkerhetsvarsler, hvilke kjennetegnes ved at de gjerne skal ha deg til å klikke en ekstern link og/eller grafikk/oppsett skiller seg ut fra de varslene du tidligere har mottatt fra sikkerhetssystemet ditt.

→  Passord som plutselig ikke lenger virker. 

→  Du har brått fått en betydelig økning i antallet venner/følgere på dine sosiale medie-kanaler. 

→  Nye icon dukker plutselig opp på dash-board’et ditt.

→  Pilen/pekeren beveger seg på egen hånd, og/eller web-kameraet begynner å oppføre seg atypisk.

→  Printeren (eller andre sammenkoblede enheter) fusker uten at det er noen feil ved disse.

→  Du blir ‘re-directed’ til andre sider. 

→  Filer forsvinner (slettes fra maskinen) tilsynelatende ‘uten grunn’. 

→  Du oppdager personlige data du selv ikke har lagt ut på nettet.

→  Du merker at PC’en arbeider saktere enn vanlig.  

→  Og det aller viktigste:  Konto-oversikten i nettbanken viser uttak, -uansett hvor små/ubetydelige disse måtte være, du ikke for ditt bare liv kan huske å ha foretatt og/eller trekk som du overhodet ikke kan forstå hva er for noe! Her er det faktisk så at jo mindre uttak det dreier seg om, jo sikrere kan du være på at noe galt er fatt, da dette er de virkelig smarte hackernes verk; De tapper rett og slett umerkelige beløp hos et utall personer for å unngå at det blir lagt merke til! – Samtidig som mange bekker små..

Stjernetegnenes creepy sider!!

Om du tror på astrologiens idé om at hvordan solsystemets himmellegemer var plassert i fødselsøyeblikket har stor betydning for ens personlighet eller ei, så har vi vel alle fått med oss hvilket tegn vi tilhører, og hva som karakteriserer dette.  Selv har jeg fullstendig utelukket slikt som ukebladhoroskop, men har en ørliten mulighet åpen for at det kan være noe sannhet i de virkelig avanserte, individuelle oppsettene med accendanter, x-antall hus, og gud vet hva. Men i bunn og grunn, så er vel min interesse begrenset til de horoskopene som er rene parodier! Så i dette innlegget, tenkte jeg å dele de skikkelig creepy sidene som følger hvert stjernetegn, -hvorav mitt eget er det aller verste!.. 

 

Anbefaler også innlegget Beste horoskop ever!

 

Væren:  Mitt eget stjernetegn, Væren, som jo er viden kjent for å være et av de virkelig temperamentsfulle stabeistene blant oss, oppgis å ha en sjokkerende voldelighet i seg! Etter sigende, skal vi tilhørende dette tegnet være av typen som tenner på alle pluggene til et fullblods ustabilt inferno på brøkdelen av et sekund

Tyren:  I følge de oppgitte datoer for disse stjernetegnene, er jeg bare et par dager fra å gå fra å være den voldelige bersjerk jeg er til å bli den sindigheten selv som er varemerket for Tyren. Ikke at jeg hadde kommet så veldig heldigere ut, da de tilhørende dette tegnet, skal være absurd eiesyke og materialistiske ‘horders’ (ekstreme samlere).

Tvillingene:  Ei heller tvillingene, som ellers kommer riktig så godt ut av det m.h.t egenskaper, kan på noen mpte sies å komme heldig ut her, da vi her har å gjøre med falske løgnere! Dobbeltspill er deres spesialitet hva dette Zodiac fra helvete angår..

Krepsen:  Her har vi ‘dørmattene’ blant oss! Krepsen oppgis å være de som ynder å være offer for det og hele tiden sette andres behov over sine egne.

Løven:  Dette er etter sigende narsissistenes hjemmehørende! Løver hevdes å være først meg selv og så meg selv. I egne øyne, er de verdens kuleste, morsomste og mest sjarmerende, så at de stjeler andres oppmerksomhet og iscenesetter drama for underholdningens skyld, har andre bare å drite i!

jomfruen:  Her har vi kontroll-freaken hvorav det eneste som betyr noe er at alt er perfekt! Perfeksjon er alt, og kjærlighet til andre mennesker har de dermed ikke tid til å bry seg med..

 

(illustrasjon: new-york post)

 

Vekten:  Vekten er de eneste i tillegg til Skytten som i det minste er oppgitt med noe positivt i form av deres rettferdighetssans der de veier alle likt. Men også dette slår uheldig ut, da de er like trolig til å la sin sympati gå til de verste av de verste blant oss som til gode, sympatiskem mennesker.

Skorpionen:  Det tegnet som visstnok er der jeg har min accendant (altså et typ sekundørt tegn hvis egenskaper blander seg med de av hovedtegnet), gjør ondt noe inn i granskauen mye verre ved at min oppgitte voldelighet suppleres med en magnetisk tiltrekning mot det creepy og makabre i verden..

Skytten:  Dette er etter sigende tegnet for ‘the social butterflies’ blant oss. De med et utall venner, og som har et uovervinnelig gehør i ethver sammenheng. Men heller ikke disse slipper unna å stemples noen creepy jævler, da det er her man finner de som blir sektledere og den slags ekle ‘halvguder’.

Steinbukken:  Steinbukken oppgis å være de virkelig ambisiøse blant oss. – Altså de som glatt går over lik for å oppnå de mål de har satt seg, i det de gir flatt faen i antall ofre de må valse over for å nå toppen..

Vannmannen:  Lik Steinbukken, har vi et tilsvarende ambisiøst tegn i Vannmannen. Forskjellen, er at det for vannmannen sin del, dreier seg om å redde/tjene verden! Og det er her de glatt ofrer de som måtte stå i veien for hva de anser for å være ‘the greater good’.

Fiskene:  Det siste ac Zodiac-tegnene er kjent for å være styrt av følelser. Dette slår galt ut i denne sammenhengen ved at de legger enhver de føler har gjort de urett e.l for hat. Hvorvidt denne følelsen har rot i virkeligheten har nada å si for en fisk, da disse fullstendig lar seg styre av det emosjonelle. – Og når disse har lagt en for hat, er det gjerne hevn som står og gjelder!..

 

Sexuelt samtykkekontrakt!

Jeg fikk nylig en kommentar på innlegget Sex og samtykkekontrakt som ble tatt frem fra glemselen i form av en link i det nylig utgitte Unødvendig å snakke mer om sopp i tissen, og i den forbindelse, kom jeg på en kontrakt jeg fant på jobben for en tid tilbake.. Heldigvis hadde jeg åndsnærværelse nok til å ta bilde av den, slik at jeg kan dele den her, for den er virkelig priceless!.. 

 

 

Dersom vi skulle få en lov der det kreves et tydelig uttrykt samtykke til sex for at dette skal kunne defineres som frivillig, så kan jeg ikke skjønne annet enn at dette her brått ville blitt en realitet! – Jeg mener.. Seriøst, folkens.. Sånn kan vi bare ikke ha det!..

12 Absurde dilemma!

Trår til med en ny ‘bli kjent’ -runde av den smått usedvanlige typen! Denne gang, er plottet det mest sære jeg selv og internettet kunne komme opp med.. 

 

Om du liker denne typen innlegg anbefales også Mine 15 særeste sider og Umulige valg.

 

  1. Ville det vært ‘innafor’ å ønske at alle ens fremtidige ønsker måtte bli innfridd om en fikk et ønske av ånden i lampen?  
    –>> Jepp! Et smutthull er et smutthull!
  2. Hva ville vært verst av blind eller lam?
    –>> Av disse to verstingene, står det å bli blind for meg som den aller verste funksjonshemmingen jeg kunne bli rammet av.
  3. Om muligheten skulle by seg, ville du hatt evig liv?
    –>> JA!!!
  4. Ville du foretrukket å være ekstremt høy eller ekstremt lav?
    –>>  Lav, for ekstrem høyde er ensbetydende med en tidlig død.
  5. Ville du ofret 3 fingre for 50 millioner kr?
    –>> Så gal tror jeg jaggu jeg ville vært!..
  6. Ville du foretrukket å bo i ørkenen med stekende varme eller i bitende kulde på nord/sydpolen?
    –>> Sprengkulden på polene every day of the week!
  7. Ville du foretrukket å dra på en tidsreise 100 år frem- eller 100 år tilbake i tid?
    –>> 100 år frem!
  8. Ville du foretrukket å måtte forsvare deg mot 25 bjørner på størrelse med en and, eller en and på størrelse med en bjørn?
    –>> Her tror jeg faktisk jeg ville gått for de mange små bjørner fremfor kjempeanda..
  9. Dersom vi hadde satt kvinner inn i menns sted m.h.t å styre verden.. – Ville dette ha ført til fred i verden?
    –>> Kvinner er unektelig menn overlegne når det kommer til diplomatiske egenskaper, i tillegg til at det ville betydd at langt mindre av det aggresjonstriggende testosteronet fikk spille inn, så..
  10. Om du kunne velge deg en ‘super-power’, hva ville det ha vært?
    –>> Udødelighet.
  11. Om en superhelt var virkelig.. Hvem ville du helst sett at det var?
    –>> Superman.
  12. Skulle det vært en egen font (skrifttype) øremerket sarkasme?
    –>> Definitivt!

 

(Feel free to copy!)

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske  mind-set på sitt mest navlebeskuende.. 

 

Behovet for en stemme..

 

Da var enda ei ukes blogging sendt utover eteren, med den følge at forrige ukes bekjennelser er yesterday’s news, med ny blogging som må bekjennes.
Dagen i dag skulle i grunnen vise seg å være en riktig så egnet dag for dette formålet, i det jeg finner meg selv oppført på en fin-fin 13 plass på dagens toppliste!


Utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no

 

I går fikk jeg spørsmål fra en kollega i restauranten om jeg var glad i å skrive. Spørsmålet var vel nærmest for retorisk å regne siden jeg nå en gang drifter denne bloggen, som i all hovedsak bæres av tekstinnlegg. Men tro det eller ei, det er faktisk ikke selve skrivingen som er ‘greia’. For jeg kan virkelig ikke si jeg er sånn i overmåte glad i å skrive.. – For all del, det er jo ikke sånn at jeg misliker det, heller! Det er bare at det ikke er selve skrivingen som er drivkraften, eller motivasjonen om du vil, til at det stort sett legges ut minst ett innlegg, og ofte både to og tre, hver eneste dag året rundt; Det er nemlig et godt over gjennomsnitts behov for å bli ‘hørt’. – Det å ha en ‘stemme’ med et viss gehør ute i samfunnet..

Sånn sett, lyder det jo nærmest paradoksalt når jeg samtidig har nektet å la meg inkludere i dette influencerbegrepet siden den dagen det ble innført. – For jeg har jo unektelig et presserende behov for å påvirke! Men greia er at influencer-begrepet gjerne henviser til en annen type påvirkningskraft enn den som jeg er drevet av; For mens en influencer gjerne påvirker slikt som mote og skjønnhet, så drives jeg av et ønske om å påvirke holdningene til folk, og derav selve samfunnet vi lever i. Derfor føler jeg meg langt mer hjemme i betegnelser som ‘samfunnsdebatant’, ‘samfunnssynser’, ‘meningsytrer’, og den slags.

 

 

I den forbindelse, tar jeg meg titt og ofte i å undres over hvorvidt- og eventuelt hvor mange jeg har evnet å nå frem til med disse meningsytringene. Særlig i anledning COVID-19, hvor det vitterlig ikke kan sies å ha vært en dans på roser å være en stemme for mindretallet! Prisen jeg har måttet betale for å gå i mot flertallsoppfatningen i den anledning, har vært såpass høy at jeg ville ha tenkt meg om godt og lenge om jeg hadde visst hva det ville koste på forhånd, for å si det sånn! Men samtidig, så tror jeg vel innerst inne jeg ikke hadde noe valg, i det den redselen jeg følte på som følge av at ‘ingen’ evnet å se det som jeg så før de siste månedene gjorde at jeg bare MÅTTE forsøke, -måtte bidra med mitt i det lengste.. Og med dette tatt i betraktning, er jeg lettet over at jeg nå i ettertid sitter igjen med en fornemmelse av at jeg i det minste har utgjort en del av det som skulle til for at det etterhvert kunne spottes en holdningsendring blant leserne i kommentarfeltet.

Om det faktisk ER så, er en annen sak, for det vil jeg sannsynligvis aldri få vite..

 

QUOTES til KVELDS!

For more of these, Click Here! 

Jeg er en flyktning!

Jeg tenkte det kunne være artig å foreta følgende tankeeksperiment: 

Russiske styrker har angrepet Norge grunnet en konflikt om de østre delene av hhv Finmark og Svalbard. Jeg røsket med meg en ryggsekk med de mest nødvendige eiendeler i tillegg til et reisebur med ‘the furry five’, og har nå akkurat krysset grensen til Ukraina, og blitt innlosjert på mitt midlertidige oppholdssted.. 

 

Les også Er vi bedre enn andre? 

 

Så sitter vi der da, kattene og jeg (jeg ville aldri reist fra de uansett, så de er nødt til å være med for at jeg skal kunne forestille meg dette scenarioet).. Først nå kjenner jeg hvor forbannet sliten jeg er, samtidig som jeg både er lettet over å ha blitt sluppet inn i landet uten problemer, og ikke så rent lite nervøs for hva som venter rundt neste sving. Tross alt befinner jeg meg i et fremmed land. Jeg kan ikke et ord ukrainsk, -når sant skal sies, vet jeg ikke engang om det heter ukrainsk det språket de snakker her! Like elendig er jo russisken, så det eneste jeg kan håpe på, er at engelsken vil kunne bære meg igjennom frem til jeg har fått språket noenlunde på stell..

I denne mixen av følelser, så vokser det frem en stadig sterkere følelse av ydmykhet og takknemlighet ovenfor det land og folk som har åpnet grensene sine, og så raust deler godene sine med oss. Jeg føler derfor et sterkt behov for å kunne bidra til dette samfunnet; Komme meg ut i jobb, slik at jeg blir en ressurs som tilfører en verdi.

Sosialt, har jeg gått knallhardt ut fra første dag. Lettet over at engelsken åpner dører for kommunikasjon her tilsvarende hva tilfellet var hjemme i Norge, takker jeg min skaper at jeg aldri har hatt noe problem med å snakke med fremmede, og derav skaffe meg et nettverk.

 

 

Men det er ikke til å stikke under en stol at savnet etter Norge noen ganger føles nærmest uoverkommelig, liksom angsten for land og folk sitter som en klo i brystet. Sorgen over falne slektninger og venner er bunnløs, og det skjærer meg langt inn i hjerteroten å se dette landet som for bare måneder siden var det rikeste på planeten legges i grus..

Det er åpenbart at jeg ikke har hatt den ringeste anelse om hva hat er før nå, liksom jeg heller ikke har kunnet forestille meg den graden av takknemlighet jeg føler ovenfor både det ukrainske folk som har tatt meg i mot, og de stridende fra NATO som strømmet til med livet som innsats for å bekjempe Putin. Men selv om det kun er et tidsspørsmål når de allierte styrkene vil vinne denne krigen, vil jeg allikevel ikke kunne vende nesen hjemover med det første. Mitt tidligere hjemsted er uansett bare å glemme, da Oslo-området vil forbli ubeboelig i forutsigbar fremtid etter at Putin brøt alle barrierer og slapp en atombombe over den gamle hovedstaden. Så dersom det blir aktuelt å reise tilbake, så står valget mellom hhv vest- og nord i landet..

Men slik det føles nå, så heller det mot at jeg blir værende dersom jeg kan få oppholdstillatelsen permanent. Etter å ha jobbet knallhardt for å finne meg til rette her i hjertet av Ukraina, har jeg både bygget opp et solid nettverk, og har en jobb jeg trives aldeles fortreffelig i, så.. Dessuten, så føles det ikke lenger som om jeg har et hjemland. Det Norge jeg en gang var en del av, finnes ikke lenger, og min tid der føles som et helt annet liv..

 

Uthengt og såret!

Jeg har også tidligere, senest i DETTE innlegget, tatt opp dette med hets/mobbing på den ene siden vs. det å la seg fornærme for den minste ting på den andre.  Dette er jo et dilemma som i særlig grad gjør seg gjeldende for de av oss som opererer på nett, det være seg som blogger eller som en eller annen SoMe -profil; For på den ene siden, så er jo unektelig nettoperatører spesielt utsatt for sjikane, men samtidig er det også en god del tilfeller der det må være lov å stille spørsmål om ikke utgiveren er i overkant nærtagen. Jeg mener.. En må da kunne forlange at folk som har gått inn i denne bransjen med åpne øyne i det minste kan oppvise et minstemål av tykkhudethet..  – Eller??..  

 

 

I motsetning til de andre gangene jeg har bragt denne tematikken på bane i generelle termer, så vil det denne gangen være rettet inn mot egen ‘andedam’, -altså blogg.no..

Vel, la oss først kjøre en kjapp gjennomgang av bakgrunnen for det hele:

For nøyaktig ett år siden, var atmosfæren her på plattformen regelrett elendig. Vi hadde noen omfattende ‘blogger-kriger’ gående som stadig dro til seg fere og flere aktører. Så påtagelig var altså dette her at selv jeg, -den minst observante figuren på planeten, ikke kunne unngå å snappe opp at det var folk som led under dette her. Spesielt Asbjørn aka Kokkejævel gav uttrykk for ikke å ha det bra, i det mye av det respektive bråket var rettet mot ham.

På dette tidspunktet, var jeg fremdeles en ‘noob’ i bloggersammenheng, i det jeg enda ikke hadde fått min ‘heisatur’ opp til det sjiktet jeg befinner meg i dag. Jeg går derfor ut i fra at det ikke er stort fra eller til jeg får gjort, men bestemmer meg åkke som for å bidra med den dråpen i havet jeg antok å kunne utgjøre. At konseptet ‘Dagens blogg’ skulle vise seg å bli noe vannvittig mye mer enn denne antatte dråpen, hadde jeg jo på ingen måte kunnet se for meg i det jeg startet opp fra en posisjon som tilsa at en normalt god innsats på bloggfronten plasserte meg et sted mellom 40 -70 plass på topplisten..

 

 

Men dette konseptet skulle altså ikke bare bli mitt første steg opp til en topp 20 -blogger, for dets soleklart viktigste utkomme, var at det spilte en betydelig rolle i hht det stemningsskiftet som så finner sted utover våren i fjor.

Når jeg nå i den siste tiden har begynt å se tendenser til at vi kan være på vei til å gjenoppta en del av den giftigheten som rådet på dette tidspunktet i fjor, så er jeg nok spesielt oppmerksom på dette stemningsskiftet siden jeg tross alt la ned såpass med innsats for å få bukt med problemet i utgangspunktet at det rett og slett føles på sin plass å slå ned på det jeg nå kan se..

Fjorårskampanjen var, som sagt, grunnet i det som for meg fremsto som i overkant harde skyts rettet mot enkelte bloggere. Det hele hadde rett og slett eskalert slik at jeg hadde full forståelse for at det kunne oppleves som hets og mobbing. Men nå har det seg imidlertid slik at ufine krangler og den følgende giftige atmosfæren som følger slike ikke nødvendigvis er gitt å ha sitt utspring i at det rettes i overkant hyppige og ikke minst harde skyts mot den fornærmede part slik tilfellet var den gang.. En tilsvarende ‘krig’ kan nemlig like fullt bli igangsatt av en som går til frontalangrep for noe som en strengt tatt lett burde kunne overse og legge bak seg, eventuelt etter en diskret henvendelse til den som har begått ‘overtrampen’, uten å gjøre konflikten synlig for andre.

For når en tar beslutningen om å bli utgiver på nett, så må det kunne forventes at dette gjøres vel vitende om at dette innebærer å stille seg lagelig til for hugg. Denne bransjen, er rett og slett ikke for de som er nærtagne ovenfor stygge meldinger og kommentarer. For om en aldri så mye mener at det ikke BURDE vært slik, så ER det faktisk så at ‘nettroll’ og krasse kritikker er en del av dette gamet. Å skulle kunne fungere, -og lykkes som blogger, så holder det m.a.o ikke bare å være en god skribent og/eller fotograf! Det kreves nemlig like fullt at en er ganske så tykkhudet!..

 

 

Av en eller annen merkelig grunn, så er det imidlertid en uforholdsmessig stor andel av mine kolleger blant nettutgiverne som overhodet ikke har tatt høyde for dette kravet om at en ikke lar seg affisere av de ufinheter en måtte få kastet på seg i denne bransjen. I så henseende, så evner jeg faktisk ikke å oppdrive så mye som et minstemål av empati/sympati, da jeg mener en må kunne forlange av godt voksne mennesker at de tenker igjennom de ulike aspektene av det de begir seg inn på!

Men som regel, så er ikke dette noe jeg lar meg affisere det minste av utover en aldri så liten øyehimling over den respektive korttenktheten, da det i det store flertallet av tilfeller dreier seg om kommentarer/mld. fra utenforstående. Men nå og da, så er den respektive fornærmelsen rettet mot en eller annen omtale som er utført av en medblogger, og det er her det brått kan utvikles et satans ståhei når det involverer en av disse lettfornærmede..

Og som om ikke dette var nok, så er det faktisk for småtteri å regne i det man også kan legge til muligheten for at enkelte sitter på gjerdet å bare venter på at en eller annen (og da gjerne en hvis persona gjør de spesielt egnede for formålet) skal omtale de på et vis som kan blåses fullstendig ut av proposjoner for å øke oppmerksomheten rundt sin person. For liksom nettroll er en del av gamet, så er det et ufravikelig faktum at ‘kriger’ selger som faen! Så ved å gripe sjansen om den dukker opp, i form av å blåse det opp til en gigantfornærmelse, har en unektelig boostet besøkstallene sine en god del i den tiden krigen varer. At dette er ødeleggende for hele bloggermiljøet, er noe de i beste fall ikke har tenkt over, ig i verste fall noe de gir flatt faen i..

 

 

Jeg sier ikke at man ikke skl reagere om noen gjør en urett på ett eller annet vis. Det jeg imidlertid vil be om, er at en velger kampsakene sine ut i fra hva som faktisk er såpass graverende at det bør slås ned på, og hva som er tåpeligheter en bør kunne riste av seg uten problem.. Og dessuten er det heller ikke slik at de episodene det bør sies fra om er nødt til å håndteres i offentligheten (les; i kommentarfetene).

Herregud, folkens! Vi er voksne mennesker som domminerer blogg-Norge nå for tiden! Rosa 18-20 åringer er passé, så la oss for guds skyld oppføre oss deretter!..

 

QUOTES til KVELDS!

For more of these, Click Here!