Om du skulle leve i den tro at solsystemet kun består av disse åtte planetene + et knippe dvergplaneter som er omgitt av en haug av steiner og isklumper som går i sine baner rundt solen, og that’s it, er i ferd med å bli durabelig overrasket! Her er det nemlig svært mye som foregår du aldri kunne ha sett for deg!..

Er den frie vilje mulig i vårt univers?

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

♠  Selv om Merkur er planeten som er nærmest solen, er den faktisk ikke den varmeste (hvilket er Venus). Men ikke desto mindre, er den planeten med de desidert største temperatursvingninger mellom natt og dag; På dagen, er det nemlig over 400 grader Celsius, mens nattetemperaturen kryper helt ned til -180 grader! Årsaken til dette her, er en kombinasjon av følgende:

A) At planeten bruker drøyt 2 år(!) på å rotere rundt sin egen akse, slik at døgnet blir tilnærmet like langt som året, og

B) At den er nærmest blottet for atmosfære, hvilket betyr at det er fint lite som hindrer varmen fra å åke rakt ut i verdensrommet. Når så varmekilden, -altså solen, forsvinner i det dagen går over i en natt som altså vil vedvare i godt og vel et år, så vil altså denne siden av planeten snarlig ha tapt rubb og rake av den stekende dagtemperaturen. Og i og med det ikke finnes noen varmekilde for den siden av planeten som vender fra solen, vil det dermed si det blir tilnærmet like pisskaldt her som på de verdener som er for langt fra solen til å kunne motta noe varme fre den.

♣  I utgangspunktet er ‘the 2nd rock from the sun’, Venus, for jordens eneggede tvillingplanet å regne. Den ligger langt nærmere oss i avstand enn vår nabo på den andre siden, Mars, den er tilnærmet like stor, og ikke minst er den bygget opp av de samme komponentene. På papiret, skal til og med Venus’ avstand fra solen ansees som enda mer ideell enn jordens, men ikke desto mindre, yter det som kjent av liv her på berget, mens Venus kort fortalt gikk kjepprett til helvete. Faktisk ansees det så langt i fra usannsynlig at det en gang i tiden var Venus som kunne smykke seg med tittelen den ‘levende planeten’, hvorav jordlivet fremdeles befant seg på det encellede amøbestadiet.

Man har (enda) ikke funnet frem til den eksakte årsaken til katastrofen, men det antas å være relatert til at denne planeten av en eller annen grunn har funnet det for godt å rotere motsatt vei rundt solen enn alle de andre, at denne runden foretas i et heidundrende tempo, og at rotasjonen rundt egen akse er enda tregere enn Merkur. Uansett årsak, har det endt opp med en drivhuseffekt på steroider, med den følge at planeten er solsystemets klart varmeste verden med en gjennomsnittstemperatur på svimlende 464°C, og et trykk som er 92 ganger det vi har på høyde med havet her på berget.

♦  Konkret vil den rekordraske runden rundt solen vs. den ditto siruppstreige rotasjonen rundt egen akse som ble referert til over at et venusår = 2 jord-dager, mens et venusdøgn = drøye 2 jord-år!! (- Da snakker vi, liksom!!)

♥  Solsystemets nest største planet, gasskjempen Saturn (jepp, det er den med ringene), er så til de grader diger at en får plass til 764(!) jordkloder inni den, så har den desidert lavest massetetthet blant planetene. Så lav er denne massetettheten at den vil flyte som en badeball dersom en bare hadde klart å hoste opp et basseng/hav/vann som var stort nok!

♠  Jorden er så langt i fra den mest vannholdige plassen i solsystemet! Den rekorden antas å tilhøre Jupiter-månen Europa. Fordi jupiters gravitasjon hele tiden strekker og drar i den stakkars månen, oppstår det friksjon, hvilket er synonymt med en stor nok varmeproduksjon til at det faktisk befinner seg et gigantisk hav av flytende vann under isoverflaten. Det samme gjelder flerfoldige av de øvrige av Jupiters- og Saturns måner. Det som gjør disse vannmånene så til de grader interessante, er at det i følge med det vannet som til stadighet hhv tyter opp igjennom sprekker i isen eller skytes opp- og ut i rommet ved hjelp av geisirer, er at det i følge med dette vannet også er påvist stoffer som forbindes med liv her på berget. Personlig vil ingenting overraske mer enn at det skulle vise seg IKKE å være liv her, både pga. de nevnte funn, at det er nøyaktig samme kulde til det vannet som er her- som det vannet som er på jorden og at det så visst ikke er noen manko på elektriske ‘sparks’ dersom dette faktisk er en betingelse for å få sparket i gang livet.

♣  Men det er trolig liv på et i utgangspunktet langt mindre gjestmildt sted enn som så; Nemlig på helvetesplaneten Venus!!

– Nei, vi snakker selvsagt ikke om overflaten her, men det er faktisk påvist hva som i mine øyne er et så sikkert tegn som det kan få blitt på at primitivt liv er å finne i vanndråpene som befinner seg i planetens øvre skylag.

(Alt om jakten på liv i egen ‘bakgård’ kan leses HER)

♥  Månen er etter alt å dømme et resultat av at en planet på størrelse med Mars dundret inn i moderplaneten i solsystemets ungdom. Dette her ender selvsagt med at denne langt mindre planeten pulveriseres, samtidig som jorden får seg en real smell, for å si det mildt. Det av planetrester som fanges inn av jordgravitasjonen, sammen med den jafsen som tas til himmels herfra, antas så først å ha dannet en ring rundt kloden, for så at dette her sakte men sikkert samler seg til den kula som er blitt planetens følgesvenn for ettertiden.

♦  Det regner faktisk diamanter på gasskjempene!

♣  Australia er 600 km bredere enn månen!

♦  Og kanskje enda mer utrolig er det at Russland har et større overflateareal enn den kjente dvergplaneten Pluto!

♠  Og en liten svipptur til periferien til slutt: Ved siden av hastighet, er gravitasjon det som påvirker tiden (ytterlighetene i så måte er hhv lyshastigheten og sorte hull, der tiden stanser fullstendig). En følge av dette her, er at hodet ditt faktisk er bittelitt eldre enn beina fordi beina er nærmere jordoverflaten, og dermed planetens tyngde. Videre går tiden hakket saktere på polene enn ved ekvator pga at sentrifugalkraften tar gravitasjon herfra. Følgelig veier en ca 1% mindre på ekvator enn man gjør på nord/sydpolen, hvilket igjen innebærer at tiden går ørlitegrann saktere her.