Til tross for at vi til stadighet får ubestridelige bevis på det motsatte, har vi mennesker bitt oss fast i illusjonen om at det kun er en korrekt versjon et hendelsesforløp. Der to- eller flere personer som hhv bevitner- eller er del av den samme hendelsen har ulike/motstridende gjenfortellinger av deres felles opplevelse, konkluderer vi m.a.o med at kun den ene av de respektive versjoner kan være korrekt/sannferdig. Følgelig tilsier da grunnleggende logikk at den/de andre versjonen(e) er nødt til å være gale/løgnaktige.
Men, hvor paradoksalt det enn måtte fremstå, slik er det altså ikke
Kan det bli for mye fokus på mental helse?
Selv om det skulle vise seg at jeg selv i sin tid ikke evnet å oppdrive den viljen som må til for å gå ‘all the way’ hva eget løpstalent angår, har interessen for idrett forblitt. Følgelig, er jeg selvsagt blodfan av alt fra svenske ‘Mondo’ Duplantis- til vår egen Karsten Warholm. Men det er dog ingen som bringer frem ‘fan-girl’ -siden i en gammel løper som Ingebrigtsen-familien generelt- og selvsagt Jakob spesielt. Derfor sier det seg vel igrunnen selv at jeg følger den striden som har oppstått mellom de respektive løperbrødrene på den ene siden- og deres far- og tidligere trener, Gjert Ingebrigtsen og hans nåværende team, med bronsemedaljevinneren på 1500m fra årets VM, Narve Gilje Nordås, i spissen på den andre. – En strid en strengt tatt har måttet tilbragt det siste halvannet året under en stein for å kunne unngå å få med seg, – idrettsinteressert eller ei.
Men om ingen nordmann over treårs alder har kunnet unngå å få med seg at det råder en hinsides bitter strid mellom de respektive parter, har samtidig INGEN visst årsaken til denne totale splittelsen i det tidligere ‘team Ingebrigtsen’. På forbløffende vis, har altså det som ligger til grunn for denne familiekonflikten på steroider forblitt like forbannet uvisst fra den dagen det ble kjent at Jakob & co hadde brutt samarbeidet med sin far i februar i fjor. Utrolig nok, har samtlige av de mer- eller mindre innvidde unngått å lekke så mye som et ‘pip’, -det være seg i hht alt fra venner i et festlig lag- til de mest pågående gravejournalister, i anledning dette her.
– Dvs. inntil i dag..
Ikke sånn å forstå at innvielsen i årsaken til konflikten har skjedd i form av noen som helst lekkasje, da samtlige av de nevnte innviddes lepper har forblitt lukket som de reneste Fort Knox. Informasjonen har kommet fra det mest rettmessige hold i så måte; Nemlig fra brødrene selv, -og derav, som seg hør og bør, formidlet av teamets presseansvarlige eldstebror, Henrik.
Hva offentligheten har fått vite, er jo hva som må sies å være det logiske utkommet av hva vi har sett igjennom fem sesonger av TV-serien ‘Team Ingebrigtsen’. – Altså at kranglene til slutt ble for mange- og for harde til at det lot seg reparere, ‘just like that’. Det som imidlertid IKKE har vært kjent, er at trenerpappa Gjerts velkjente temperament, i følge Henrik, skal ha gått over den velkjente metaforiske streken i hht hva som ikke under noen omstendigheter er akseptabelt; Nemlig at det blir voldelig, -og da fortrinnsvis fysisk vold. Brødrenes avsløring faller (åpenbart) pappa Ingebrigtsen tungt for brystet, i det han dementerer den respektive avsløringen på det sterkeste.
Her har vi altså påstand mot påstand i et felles anliggende. – Ergo konkluderer vi, ut i fra vår menneskelige natur, at kun den ene av partene kan være sannferdig, og at den andre derav er pokka nødt til å lyve. Men ER det virkelig slik all tenkelig logikk skulle tilsi??
– NOPE!
Selv kunne jeg faktisk satt store penger på at både brødrene, og da med Henrik i spissen, OG deres faderlige opphav- og tidligere trener, Gjert Ingebrigtsen ville bestått en løgndetektortest med ‘flying colors’..
Paradoksalt nok, viser det seg nemlig gang på gang at vår angivelige objektive virkelighet/sannhet i realiteten er et subjektivt anliggende! Om du og jeg står side om side og ser person A og B komme ut av A’s hus, så vil jo jeg automatisk konkludere med at du lyver dersom du skulle si at det var A og C, men så enkelt er det dog ikke..
Om vi tenker oss at disse to, -altså A og B, er ukjente for vitnene, og dermed har blitt identifisert i form av beskrivelser.. A er jo grei, da det er enighet hva h*n angår. B derimot, kan jeg ha konkludert at var den som kom ut i følge med A på bakgrunn av at vi tidligere hadde sett A gått inn i følge med en middels høy brunette, iført rød boblejakke, olabukser og boots, hvilket også var tilfellet for den som var i følge med h*n ut. Hva ingen av oss har visst, er imidlertid at en 3. person, -C, allerede var inne i huset da A og B kom. Når det så skal vise seg at C, som også er en brunette med noenlunde samme kroppsbygning og høyde som B, er iført klær til forveksling like B sine, er scenen satt for to motstridende sannheter der ingen av observatørene faktisk lyver et grann. Du kan ha merket deg at dama som kom ut syntes å være hakket høyere, i tillegg til at håret var oppsatt, der hun som gikk inn hadde det løst. Men høydeforskjellen kan ha sin forklaring i at det er en skråning i terrenget som gir inntrykk av at det er en annen høydeforskjell på de som gikk inn vs. de som gikk ut, -og et hår kan jo settes opp på minuttet!
Ergo er det ingen av de to som lyver, selv om gjenfortellingen av det nøyaktig samme hendelsesforløpet spriker i hver sin ende.
Tilsvarende er jeg stygt redd tilfellet kan vise seg å være i hht det motsetningsforholdet i hht hva som faktisk er skjedd i familien Ingebrigtsen..
Et svært så sannsynlig type scenario, kan nemlig være noe slikt som at far har røsket tak i armen til gutta, som f.eks for å holde de igjen fra å gå av gårde i krangelens hete. – Ellers så er det jo unektelig en gruppe mannfolk det er snakk om her, hvorav det slettes ikke er uvanlig at det kan oppstå litt knuffing under en krangel.. – I det hele tatt er det plenty av tenkte omstendigheter hvor det rett og slett er et (subjektivt) definisjonsspørsmål hvorvidt det inntrufne er for fysisk voldelighet å regne eller ei.
Om så jeg aldri tok egne muligheter på løpsarenaen ’til døren’, for å si det sånn, og lot det bli med et og annet av de uoffisielle norgesmesterskap som arrangeres i de aldersbestemte klasser, så var det allikevel nok i at jeg fikk ‘pirket’ litt i overflaten på det som kreves for å nå toppen i en verdensidrett. Jeg har m.a.o fått oppleve den første lille spiren, slik at jeg har et utgangspunkt å bygge det metaforiske kjempetreet ut i fra mentalt. – Liksom jeg også har fått kjenne på den tilsvarende mikroversjonen av seier..
Følgelig, har jeg etter alt å dømme et klarere bilde av både de oppofrelser som må gjøres, all den treningen og slitet som ligger bak- og, ikke minst, den euforiske følelsen det er å kunne skride opp på toppen av seierspallen.
Og kort oppsummert, kan det hele beskrives med et eneste ord; Ekstremt..
I den anledning, kan jeg fortelle at det såvisst ikke er alle som fikser overgangen fra hva som må sies å være barne- og ungdomsidrett i betydningen ‘masseidrett’ til full blown elite. For min del, kunne jeg ikke ha vært mer fornøyd med denne overgangen, da kjemien med denne nye treneren var upåklagelig. – Så god, at hans avgang var en av de faktorer som førte til min sorti. Her skal det imidlertid ikke fornektes at en solid posjon av grunnen til at denne overgangen opplevdes så ensidig positiv for mitt vedkommende, var at jeg var den soleklare eneren på kvinnesiden. For det er nå en gang uungåelig så at treningsopplegget i en gruppe som dette i større eller mindre grad tilpasses de som har en sjanse til å gjøre karriære ut av idretten, for å si det sånn. Min tillit til denne treneren var så tett opp til det absolutte at jeg med hånden på hjertet kan si at dersom han hadde bedt meg hoppe fra Fredrikstadbroen med den- og den begrunnelsen, så hadde jeg hoppet rett ut i den strømmende elven uten å nøle et sekund. I praksis, betød dette at jeg evnet å nyttiggjøre meg max av sånt som å bli kommandert til å ta ut de reserver en ikke ante en hadde på å beine en ekstra gang opp unnarennet på den lokale hoppbakken med snø til over knærne etter at det gitte antallet turer var unnagjort. – Hvis kommando på dette tidspunktet var avhengig av å avstedkomme i form av regelrette brøl a-la ‘Opp med knerne, for faen!!!’.
Men hva så om den brølende ‘slavedriveren’ hadde vært min egen far??
Her kan jeg si med 100% sikkerhet at dette scenarioet ville vært en garantert katastrofe.. Min far var også svært så innvolvert i min løpekarriære (om en kan kalle det dét), men hans rolle var imidlertid satt til det rent adminastrive. Alt av trening og oppfølging under konkurranser holdt han seg klokelig unna så mye som å berøre. For skal en ha den minste sjanse til å nå opp i verdens mest utbredte idrett, kommer en ikke utenom at det går ei kule varmt, med harde tak på steroider. – Og ut i fra det lille jeg har erfart i så måte, forholdene tatt i betraktning, evner jeg ikke for mitt bare liv å se hvordan dette kan la seg forene med et foreldre-barn -forhold. Ergo har den ubegripeligheten jeg har ansett suksessen i team Ingebrigtsen for å være nå vist seg å faktisk være en umulighet. Utkommet er riktignok internasjonale titler, hvilke toppes av posisjonen som soleklar verdensener for yngstemann Jakob, men prisen de har betalt, later til å bli hhv deres egen far og sønner, og garantert mere til da dette her neppe kan utspille seg uten at det i resten av familien i større eller mindre grad tas sider. Inntrykket i media, er at far er langt mer preget enn sønnene pr. d.d. men om så er, vil den dagen garantert komme hvor også de tre brødrene blir seg bevisst tapet av sin far. For her står de altså. far- og sønner i en strid så dyptgående- og ikke minst uforsonlig at jeg vanskelig kan se for meg muligheten for at de noensinne vil kunne bli en familie, i ordets fulle betydning, når de opplever to motstridende versjoner av den samme virkeligheten. Selv for meg, som faktisk har studert dette her, både i forbindelse med en særoppgave, og på universitetsnivå, og dermed burde ha en godt over gjennomsnittet innsikt i det respektive fenomenet, tror jeg neppe det ville latt seg gjøre å se stort utover egen navle dersom jeg selv sto i en tilsvarende strid.
Samtidig, tror jeg imidlertid en i det minste øker oddsen for å kunne ‘se lusa på gangen’ i en situasjon dersom en er klar over dette med subjektive virkelighetsoppfatninger på forhånd. Så om en så ikke evner å forhindre fallet, har en i det minste en fair sjanse til å i det minste dempe på landingen..
Dette er noe det norske pressekorpset har “visst” om i månedsvis, men ikke publisert av presseetiske grunner. Mitt klare inntrykk er at dette har også halve befolkningen hørt ett eller annet om. Det har florert rykter om dette som er mye mer alvorlig enn det som ble offentliggjort av brødrene i dag. Rykter der både mor og lillesøster var involvert. Derfor mener jeg det var meget klokt og nødvendig av brødrene å stå fram i dag.
Ja, jeg vet hvilke rykter det er snakk om, men det er sånt jeg ikke gidder å forholde meg til på noe som helst slags vis. Det er jo ikke bare pressen som har hatt en viss snøring på hva dette har dreid seg om. For de av som har fulgt med på disse her opp igjennom, er jo den årsaken Henrik har gått ut med i dag strengt tatt ‘bare’ en konkretisering. – En typ bekreftelse på det som har lagt i luften hele veien; Altså at det dreier seg om for mange grove krangler, hvorpå det til slutt har kulminert med den berømte dråpen som får begret til å renne over. – Der det går opp for en at det har falt hakket for mange beskyldninger, karakteristikker, osv til at det lar seg gjøre å få feid noe mer under det likeså berømmelige teppet.
Fra mitt ståsted, oppleves det vel snarere som at Henrik satte rammene for hvor vidtgående konflikten strekker seg enn at han slapp noen nyhetsbombe, for å si det sånn.
Jeg vil vel tro det som de siste dagene er fremkommet om at brødrene, på den ene siden, har rapportert om en utrygghet ved Gjerts tilstedeværelse på arenaen under mesterskap o.l, mens Narve Gilje Nordås har følt tilsvarende ovenfor Henrik etter den berømmelige treningsleirepisoden. Jeg mener.. Når det er viden kjent hvorfor den ene siden har påberopt seg utrygghet, blir man vel strengt tatt nødt til å lette litt på sløret på den andre siden også, for med det at folk skal kunne se at Henriks adferd ovenfor Narve Nordås faktisk kommer av en reell grunn. – Ikke sånn å forstå at det dermed går fra galt til rett, for å si det sånn, men det går iallefall fra galt til forståelig- og relaterbart..
Tragisk er det jo åkke som, m.t.p hva de faktisk har oppnådd sammen, at det var dette som skulle bli slutten på Ingrids løperkarriære, for ikke snalle om mor/kone, resten av søskenflokken, og øvrig familie som blir ‘stuck between a rock & a hard place’..
Helt enig med deg, greia er bare tragisk for dem det gjelder. “Kjenner” jeg Gjert rett, noe jeg for øvrig ikke gjør i det hele tatt, bare synser, er han ikke ferdig med denne saken, her vil det komme stormer og orkaner og mye snadder for pressen framover. Her vil det komme gigantiske søksmål med millioner i erstatning for ærekrenkelser. I første omgang mot sine sønner og media. Og kanskje friidrettsforbundet nå når han mister jobben og sin anseelse.
Han har fått Elden med på laget, og det kan jo slå ut begge veier, nå når han skal bevise sin uskyld når det gjelder dette med å utøve vold.
Dette vet du mer om en meg, men det er vel slik at det må bevises om han har vert “hardhendt på en slik måte at det oppfyller lovens krav om kroppskrenkelse.
Her kommer vi faktisk inn på hva som i mine øyne er den mest skrudde faktoren innen jussen; Forholdet mellom strafferett og erstatningsrett.
– Greia her er nemlig at det på disse to rettsområdene er en betydelig forskjell på den bevisbyrde (= hvor stor sannsynlighet) som kreves for å få medhold! I strafferetten, – altså der det er snakk om en straffedom (les;fengsel) der det er staten som stiller siktede for retten, hvorpå utkommet avstedkommer av hvorvidt det kan bevises at tiltalte er skyldig utover rimelig tvil. Og om det kanskje ikke fremkommer åpenbart ut i fra ordlyden, så betyr det iallefall at de som avgjør (hvilket som oftest vil si en jury, men kan også være et dommerpanel på tre, om jeg ikke husker feil) skal være så sikre som det vel lar seg gjøre å få blitt for at de skal kunne erklære tiltalte skyldig.
I erstatningsretten, derimot, så holder det med en sannsynlighetsovervekt for at en skal kunne dømmes!
Og her har vi jo talløse eks på at folk som er blitt frifunnet i strafferetten i etterkant får et erstatningssøksmål i fleisen av de fornærmede i den respektive saken. Det mest kjente tilfellet av dette her, er jo unektelig da familiene til Nicole Brown & Ron Goldman gikk denne veien etter at OJ Simpson ble frikjent i hva som må være det største fesjå av en rettssak noensinne. Men for oss nordmenn, så er vi jo vel så kjent med dette fenomenet fra Birgitte Tengs-saken. For etter at denne stakkars fetteren, som i dag jo er bevist uskyldig, ble (rettmessig) frifunnet av juryen i lagmannsretten, så gikk altså foreldrene hennes til erstatningssøksmål, -hvorav de, som kjent, vant frem, da det ble ansett for å være en sannsynlighetsovervekt for at det faktisk VAR han som hadde drept datteren deres. – Og det er nettopp utkommet av DENNE dommen, -altså den avbetalte erstatningssummen, som har vært stridens kjerne i etterkant, og da SPESIELT etter at fyrens uskyld ble hevet over all tvil.
– Så med prinsippene for dette her klargjort, så er jo mulighetene for en straffesak mot Gjert etter alt å dømme utelukket. Dvs. forutsatt at det ikke foreligger nok vitner og greier for overtramp begått mot de yngste barna, -hvilket jeg har inntrykk av var det brødrene siktet til i forbindelse med den fatale episoden for snaue to år siden som fikk de tre til å bryte tvert med faren. Men det er jo selvsagt ikke noe jeg har noe grunnlag for å drive å spekulere i, så for å forholde meg til de oppgitte fakta, så tilsier det at eventuelle rettsoppgjør vil dreie seg om erstatningssøksmål. – Hvorav det altså er den versjonen som ansees mest sannsynlig som vil få medhold.
Samtidig, har jo bruduljen eskallert dithen hvor partene ender opp med å saksøke hverandre, hvorav vi brått får et Norges svar på Johnny Depp vs Amber Heard..
– For, som du sier, så er iallefall en ting sikkert, og det er at ingen engasjerer en advokat som Elden om de ikke har alle intensjoner om å kjøre dette her til the bitter end, for å si det sånn! Ergo er det jo f.eks også kun et tidsspørsmål før det rett og slett ikke lenger lar seg gjøre for Tone Ingebrigtsen å forholde seg såpass nøytral som hun har fremstått hittil. – I tillegg har vi jo den svært så snarlig myndige Ingrid som meget vel kan dukke opp i denne miksen som en typ udetonert bombe, osv, osv..
Pent blir dette her garantert ikke, så jeg håper bare indelig at Jakob klarer å få distansert seg såpass til dette her at det ikke forringer karriæren hans. Jeg mener.. Han har ofret omtrent hele forbannede barndommen på dette her, så jeg fikser ikke engang tanken på en mulighet for at hele driten skal falle pga av dette her..
Godt fremstilt og belyst. For noen er dette storm i vannglass, mens det for andre handler om hva som blir riktig sannhet der oppe på barrikadene.
De brødrene ville ALDRI ha utsatt seg selv for dette her om det ikke var så alvorlig det kan få blitt..
Det har du nok helt rett i.
Det er en uskyldig person som har min aller største sympati akkurat nå. Narve Gilje Nordås. Det nye løperfantomet . Og sponsoryngling? Han står nå sikkert i en nesten umulig skvis. Personlige sponsorer sto i kø for å signere gutten. Og her er det snakk om millioner. Skrev sto og ikke står i kø. På Dagsrevyen i går kom Nrk kommentatoren Saltveit med en brutal dom når det gjaldt Gjerts framtid i norsk friidrett:
“Gjert Ingebrigtsen vil ikke bli sett på som en genial trener, men primært som en voldsmann” sitat slutt.
Derfor er det vel kanskje nesten umulig for Narve å beholde sin trener, fordi sponsorene vil så klart ikke knytte sitt dyrbare merkenavn til noe negativt. Sånn er det sponsormarkedet fungerer.
For ordens skyld vil jeg tilføye at Saltveit har beklaget på en måte i dag. Det kom litt feil ut sa han, som det ofte heter . Men uansett så er det en stor fare for at vi forbrukere som skal kjøpe sponsorenes varer eller tjenester tenker på treneren som en voldsmann?.
¨
Enig. Her har jo også brødrene, med rette, må det vel være lov å si, tatt selvkritikk på hvordan han i ‘kampens hete’ har blitt dratt inn i dette her.. Men ikke desto mindre, syntes brødrene sine overtramp i så måte, i det minste å være forståelig, basert på de opplysninger som foreligger. Her er det jo unektelig mye følelser ute og går, og vi alle vet jo hvor godt fornuft og følelser har det med å fungere sammen *hehe*. Det samme kan imidlertid IKKE sies om Saltveit (liksom journalister generelt). Som journalist, er det hans jobb å forholde seg til fakta, og det å begynne å trekke konklusjoner ang. Ingebrigtsens fremtid som trener, og ikke minst hans fremtidige renommé ut i fra det som foreligger per d.d er jo snarere anything but!
Slik jeg ser det, fyrer han rett og slett oppunder en allerede tragisk situasjon, så en simpel beklagelse, for så at han får fortsette som om ingen skade er skjedd, holder bare ikke, spør du meg.