Jeg tok rett og slett med meg kameraet ut for å finne ut hvorvidt det kunne la seg gjøre for en som knapt kan sies å være en amatørfotograf kunne få frem det vakre I ugress og annen ‘dritt’ som vi har fått prentet inn er stygt og derav uønsket I våre striglede hager og blomsterbed.. 

Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen i dag, er… 

11

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

VIBBEDILLE!

I anledning dagens trekning, hadde jeg et av de øyeblikkene hvor jeg virkelig blir bevisst på den bredden som i løpet av det siste året har blitt så gjennomgående for blogg.no sine utgivelser. Det bildet allmennheten har av en blogger som en ‘rosabloggende 20 -something’ er passé, hvis endring har skjedd såpass fort at det fremdeles ikke har nådd frem til en betydelig andel av befolkningen.. For mens gårsdagens blogg er sentrert rundt livet som tørrlagt rusavhengig (hvis omtale kan leses HER), tar vi et kvantesprang over i de kreative garnkunstnernes verden i det vi i dagens blogg skal ta for oss strikkebloggen Vibbedille.

Og gudbedre hvor den her dama kan strikke!! For en grønnskolling som meg, har jo strikkekunsten vært ‘begremset’ til typ klær, tepper og grytekluter, for å si det slik, så jeg rammes jo et hakeslipp av gigantiske proposjoner i det jeg blar meg nedover siden med de ti siste innleggene, og finner alt fra sko (jepp, du leste riktig; her finner man altså strikkede SKO!) til små kuler/baller som kan være alt fra juletrekuler til ‘uro’ -innretninger (uten det forbannede levenet), alt ettersom hvilke farger en velger og setting de plasseres inn i.

Det skal også sies at jeg lot meg kraftig imponere av de sokkene som er avbildet i det siste innlegget. I det jeg i den her sammenhengen benytter meg av begrepet ‘sokker’, så er det imidlertid ikke begrenset til det vi vanlig dødelige legger i ordet! Her snakker vi ‘sokker med en twist’, da de er utformet som ‘alvesko’, med den karakteristiske spisse ‘snurren’ i spissen. – Vel.. Nå har jeg rett og slett vært inne å stjålet bilde av disse, hvis design oppgis å være fra Jolin Copier Designs, fra bloggen til Vibbedille slik at du kan se selv:.

Å besøke denne bloggen, er rett og slett som å være på en utstilling der en går fra den ene spektakulære kreasjonen til den andre, og for første gang i mitt liv, iallfall ut i fra hva jeg evner å huske, så slår det meg at jeg skulle ønske jeg ikke var så til de grader talentløs når det kommer til håndarbeid. For det her er virkelig kule greier!

Videre hører det også med til historien at selv om dette er og blir en strikkeblogg, så er det også gitt rom for unntak, for å si det slik. Innimellom kreasjonene, dukker det nemlig opp innlegg som viser at dama blant annet både er en habil naturfotograf og at hun vitterlig har meningers mot, der hun vet å slå fra seg!

Vi kan altså konkludere med at Vibbedille er en inspirasjonskilde av rang for strikke- og håndarbeidsentusiaster, i tillegg til regelmessige ‘drypp’ for de av oss som ikke evner å strikke så mye som en gryteklut der hun går ‘off topic’ med fotoreportasjer, meningsytringer og annet ‘snacks’. Utgivelsen oser dessuten av kvalitet tvers igjennom, så et besøk vil uansett være verdt tiden!

COVID eller ei, så er juni like fullt Pride-måneden. – Og slik må det for guds skyld fortsette å være, uansett hva som måtte komme av dritt vår vei. – For Pride er nemlig en så ekstremt viktig markering! – Ikke bare for de tilhørende såkalte seksuelle minoriteter, men for oss alle, uansett hvor straight en måtte være, da det rett og slett handler om ethvert menneskes uangripelige rett til å få være seg selv fullt og helt. -Også på kjærlighetsfronten..

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Show your pride!

Jeg fikk, i likhet med de fleste andre, min første forståelse av ‘Pride’ som en markering for å fremme homofile og lesbiskes krav om likebehandling. Siden jeg er så heldig å ha fått vokse opp i et hjem hvor dette med toleranse var et av grunnprinsippene vi ble oppdratt etter, var diskriminering på grunnlag av seksuell legning i likhet med etnisitet en selvfølge. I min bevissthet, var det rett og slett en kjensgjerning at det var bare ‘dumme’ og uopplyste mennesker som påsto at noen var bedre enn andre bare fordi de hadde en annen hudfarge, eller forelsket seg i samme kjønn.

Etterhvert som jeg vokste opp, og menings- og holdningsforskjeller begynte å gjøre seg gjeldende, går det stadig mer opp for meg at jeg faktisk var blitt oppdratt i en mer tolerant ånd enn de fleste. Selv om jeg ikke kan huske det er blitt sagt med rene ord, lå det allikevel en visshet om at det var null toleranse for nedsettende/diskriminerende uttalelser og betegnelser hjemme. Dette førte til at en av de a-ha opplevelsene jeg husker best, var hvordan det faktisk syntes å være full aksept for begrep som ‘svartinger’, o.l, liksom en generell oppfatning av fargede som ‘dårligere’ mennesker. Hva homofili angikk, ble dette omtalt i langt mindre grad, men den allmenne avskyen fremgikk klart i det man passerte et homofilt par på gaten, det ble vist og/eller omtalt på TV, osv. Jeg husker bla.a godt hvor overrasket jeg ble da vi var en gjeng som gikk forbi to gutter som satt på en benk og kysset hverandre. Greit nok at det så litt ‘rart’ ut, slik en ser noe uvant, men det var så absolutt ingenting å skrive hjem om, for å si det slik. -Og her var jeg omgitt av en hel gjeng som gav seg ende over, hvis reaksjonsmønster jeg også fikk se i det jeg rettet blikket mot de øvrige omgivelsene. Da ble det bare hinsides flaut, og jeg syntes ekstremt synd på disse to, samtidig som jeg var helt satt ut av at de hadde ‘guts’ til å kjøre på uten å la seg affisere av omverdenens reaksjon.

Her i vår del av verden har vi heldigvis hatt en rivende utvikling i løpet av de to tiårene som er gått siden denne episoden. Det å forelske seg i samme kjønn, er nå på full fart til å bli ansett som helt normalt av det store flertallet. I dagens Norge har homofile og lesbiske faktisk oppnådd det å bli gitt de samme rettigheter som hetrofile i form av å inngå ekteskap, adopsjon, osv. Noe ‘rusk’ m.h.t fordommer henger selvsagt igjen i pietistiske kretser, men i det store og hele må en vel kunne si at de homofile har vunnet frem i sin kamp om like rettigheter og likebehandling i kongeriket Norge anno 2021. – Men ‘Pride’ markeres imidlertid like fullt med brask & bram, selv i disse koronatider.

Det hele har imidlertid sin forklaring i at det etterhvert har kommet flere seksuelle minoriteter frem i lyset som har det samme behovet for samfunnets aksept. Aller mest sentralt i så henseende, står per i dag transeksuelle og transvisitter. -Grupper som har vært gjenstand for en uendelighet av fordommer og forakt, og som nå syntes å få en stadig større og bredere aksept og ikke minst forståelse i befolkningen.

For meg personlig, har imidlertid Pride fått en enda bredere betydning i så måte. For meg, står nemlig ‘Pride’ for ethvert menneskes grunnleggende rett til å få være seg selv fullt ut, og få leve livene sine etter eget forgodtbefinnende. Generelt, er det i dagens samfunn fremdeles en alt for liten aksept for annerledeshet. En skal ikke bevege seg langt utenfor den berømmelige ‘boksen’ før en brått risikerer å bli gjenstand for mistanker om både rusavhengighet, ekstremisme og alskens snuskerier. Det er f.eks ytterst få arbeidsgivere som ansetter en kandidat som skiller seg ut fra normen, osv, osv. Jeg har selv mine særegenheter som gjør at jeg på en rekke områder har gjort andre livsvalg enn det som for det store flertallet har vært å betrakte som selvfølgeligheter. Eksempelvis, syntes det å ikke eie egen bolig uforenlig med det å være i jobb (hvilket gjelder for folk på 30+), for ikke snakke om mistankene og de påfølgende sjokkreaksjonene som følger det å ha en vennekrets som også inkluderer folk det ansees som noe tilnærmet naturstridig for et menneske uten et kriminelt rulleblad å omgi seg med, m.m. – Og når jeg så på toppen av alt sper på med kontroversielle meninger, og ikke å ønske seg barn, så har man unektelig lagt listen, for å si det slik..

Jeg føler dermed at det ‘Pride’ står for, også inkluderer meg, til tross for at jeg i denne konteksten må sies å ha den kjedeligst tenkelige strighte legningen som menneskenaturen har å by på.

– So go out there, and show some pride!

Når man går såpass hardt ut angående dagsaktuelle saker som jeg gjør, og spesielt der jeg fronter et tålig kontroversielt syn, så opplever jeg det som en absolutt nødvendighet å inneha de nødvendige faktaopplysningene for å kunne ‘backe’ det som legges ut av meningsytringer. Hva C19 angår, så syntes det også nødvendig med regelmessige ‘studie-runder’, både for å sikre at de data en sitter på er ‘up to speed, samt å få med seg det som måtte ha blitt forsket frem til enhver tid. At det følger en dose sjokkerende opplysninger og overraskelser med disse rundene, er blitt for en selvfølge å regne. Men denne gangen, var det snarere det helhetsbildet som fremkom av det samlede sett opplysninger som overveldet.. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Dette er i all hovedsak grunnet i at jeg denne gang fikk et klarere, så vel som et utvidet helhetsbilde av det utkommet som følger de ulike faktorene som følger C19 og den smittevernspolitikken som følger. I dette, ligger forståelsen av viktigheten av at folk får innsikt i en del sentrale faktorer rundt både pandemien som sådan, smittevernsreglene, og vaksinen, liksom en til fulle innser at denne avgjørende innsikten slettes ikke er gitt folk flest! Med andre ord, så er ikke bare den informasjonen som gis til folket gjennom rikspressen selektiv, i tillegg til å inneholde sterke føringer i måten denne presenteres på. I det en begynner å pirke litt i overflaten, så begynner det nemlig å piple frem informasjon som ut i fra hva jeg kan forstå er av avgjørende betydning for at folk skal kunne danne seg et mest mulig korrekt bilde av situasjonen vi befinner oss i. – Informasjon som derav syntes helt essensiell både i hht det å skulle kunne danne seg en mening ang. hva en mener bør gjøres og ikke gjøres til enhver tid, og ikke minst i hht avgjørelsen om hvorvidt en vil la seg vaksinere eller ikke!

Vi kan like gjerne begynne der vi slapp, og ta for oss spørsmålet hvorvidt det er trygt å la seg vaksinere? 

Hva som slår meg som regelrett besynderlig ang. dette, er at det bildet som umiddelbart viser seg i det en begynner å pirke i overflaten, er at det oppkommet av talløse bivirkninger som åpenbarer seg, danner et skremselsbilde som gir inntrykk av å avstedkomme med et tilsvarende vrengebilde som det som gis gjennom pressen, bare i den helt motsatte enden, for å si det slik. For å komme opp med et legemiddel der det ikke fremkommer en eneste bivirkning etter å ha blitt gitt til millioner av mennesker, lar seg rett og slett ikke gjøre. I tillegg, så ligger det jo i kortene at det i blant de som til nå er blitt vaksinert, også er den gruppen hvor det vil være flest av disse, da dette jo dreier seg om de hvis helsetilstand er den svakeste i utgangspunktet. Derfor gjør disse rapporteringene minimalt til ingenting fra eller til m.h.t min vurdering av hvorvidt jeg ville lande på om jeg trygt kunne la meg vaksinere eller ei.

Videre, skal det også nevnes at jeg i utgangspunktet er udelt positiv til dette med vaksine. I mine øyne, er den nytteverdien menneskeheten har hatt av sykdomsbejempelse ved hjelp av vaksine så åpenbar at en faktisk må være mindre begavet for ikke å være inneforstått med dette. Av eksempler kan nevnes kopper (hvilket er den smittesykdommen i kategorien for epidemi/pandemi med flest liv på samvittigheten), stivkrampe, malaria, tyfus, polio, tuberkulose, osv, osv; Sykdommer som alle var domminerende som dødsårsak i sin tid, men som nå enten er som utryddet å regne, eller er ufarliggjort grunnet oppkommet av en vaksine.

På bakgrunn av dette, var jeg i utgangspunktet positiv til å la meg injisere av det respektive antistoffet mot C19 til tross for at jeg etter alt å dømme er blant de som innehar en immunitet mot C19 -viruset fra naturens side, av hensyn til allmennheten og derav å ha ‘gjort mitt’ for å kunne få en slutt på galskapen. Men i det nyheten om at man nå etter sigende skal stå ovenfor den første sykdommen som krever to fortløpende injiseringer for å virke, så skjer det at jeg blir skeptisk. – Virkelig skeptisk! For ikke bare syntes det litt for tilfeldig at en rekke uavhengige produsenter klarer å ferdigstille en vaksine (og få den godkjent for markedet) innen en eneste uke! Men samtlige av disse vaksinene, skulle så på toppen av det hele kreve to injiseringer med et tilsvarende mellomrom mellom hver! For meg, ble det åpenbart at her er det vitterlig noe som skurrer! Men i det jeg anser det for sannsynlig at dette snarere er linket til at man av en eller annen grunn skal bli værende i denne unntakstilstanden så lenge som mulig, så er det ikke før jeg til slutt klarer å grave frem hvordan C19 -vaksinene virker at spikeren slås i kisten for mitt vedkommende:

For mens vaksinekonseptet som sådan består av at en liten dose av den respektive bakterien eller viruset injiseres for at immunforsvaret dermed skal kunne gjenkjenne dette, og derav være i stand til å bekjempe det ved smitte, så opererer virkestoffene i C19 -vaksinene på et helt annet vis;

Kort fortalt, så dreier dette seg nemlig om et kunstig versjon av arvestoffet RNA med en ‘twist’ bestående av hva som best kan forklares ved å sammenligne det med en datahacker som bryter seg inn i selve genkoden vår, altså DNA’et, hvorpå den her legger inn koden for å kunne knekke C19 -viruset.

For all del, jeg kan ikke si noe om hvorvidt dette fungerer forskriftsmessig, og derav uten å etterlate seg noen ringvirkninger. MEN: INGEN undersøkelser what so ever er blitt foretatt for å finne ut av hvorvidt dette vil kunne føre til skader og/eller endringer i DNA’et utover det som (tilsynelatende) er hensikten! – Og ikke faen om leg tillater at noe får adgang inn i genene mine uten at det foreligger noe som helst som taler for at dette ikke vil skje, og IHVERTFALL ikke når det dreier seg om et virus jeg er immun mot i utgangspunktet!

Men nå er det jo vitterlig ikke alle som innehar denne naturlige vaksinen mot dette viruset, hvilket gjør det naturlig å følge opp med å gi et korrekt bilde av den risikoen man ellers løper ved ikke å la seg vaksinere. – For tallenes tale på dette området, er nemlig like klare som de er udiskutable:

For overlevelsesprognosene for (de registrerte tilfeller av) COVID 19 er som følger: 

0-14 år:     99,9998%

15-44 år:   99,9931%

45-64 år:   99,9294%

65-85 år:   99,6297%

85+ år:      98,2499%

Hvilket tilsvarer oddsen for at ens endeligt vil skje som følge av at en blir truffet av lynet!

Videre, er det også verdt å merke seg at hele 94% av tilfellene av C19 -registrerte dødsfall, hadde et minimum av 3(!) andre sykdommer som like gjerne kan ha besørget den berømmelige ‘spikeren i kista’ som corona’en.

Hvilken betydning som avstedkommer denne informasjonen, får være opp til den enkelte å avgjøre.  Så lenge folk er blitt gjort kjent med de relevante fakta, og derav har foretatt sine vurderinger der (også) disse er lagt til grunn, så anser jeg det slik at hensikten med dette innlegget er oppnådd uten at jeg skal legge noen føringer utover dette enn de som fremkommer av de fremlagte tall og faktaopplysninger.

Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen i dag, er… 

12

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

MONICA VEDERHUS!

I dagens blogg, er det en av disse virkelig viktige utgivelsene som skal gjøres stas på, og i Monica Vederhus’ tilfelle, dreier det seg om å gi en stemme til tørrlagte rus/alkoholmisbrukere.

Siden dette er et emneområde hvor det foreligger både tabu, skam, traumer og fordømmelse fra omverdenen, er det av forståelige grunner ytterst få som har det i seg å ta den belastningen det utvilsomt er å stikke hodet frem som et ansikt utad for denne gruppen. Derfor er Monica Vederhus en samfunnsressurs hvis verdi er ubetalelig. For i tillegg til den åpenbare nytteverdien som denne bloggen har for de som enten sliter med rusavhengighet i dag eller er tørrlagte som Monica selv, gir den oss andre en innsikt i de utfordringer som følger det å være rusmisbruker.

Her legges det nemlig ikke skjul på en dritt; Vederhus gir leserne sine innsikt i alt fra en oppvekst i et ‘alkoholikerhjem’ og hvordan hun selv fulgte på i det samme ødeleggende sporet, til hvordan livet fortoner seg i rusens grep, til veien ut av misbruket og de utfordringer som møter en i den rusfrie tilværelsen. Vederhus forteller om sorgen og skammen hun føler i forbindelse med å ha mistet omsorgen for barna sine, liksom savnet etter disse. Videre gjør hun oss smertelig klar over at de traumene som lå til grunn for at hun i sin tid søkte tilflukt i rusen dukker opp til overflaten igjen, og bare fortsatte der de slapp i det man ‘nyktrer’, for ikke snakke om de utfordringer som følger at det slettes ikke er alle fra ens tidligere liv som ønsker en vel, for å si det slik..

Det er imidlertid langt i fra bare sorger og vanskeligheter som tas opp i denne bloggen. Her finnes nemlig minst like mange ‘glad-innlegg’, omhandlende alt fra personlige seire og milepæler til ren takknemlighet over det hun har oppnådd, og derav det livet hun lever i dag. Monica Vederhus sin blogg, omhandler rett og slett livet, -på godt og vondt, akkurat slik som livet er.

Jeg kan med hånden på hjertet si at en både blir et klokere og mer innsiktsfullt, så vel som et bedre menneske av å følge denne bloggen. Og som om ikke det var nok, er dette faktisk, uten det minste snev av overdrivelse, en blogg som redder liv! Hvor mange liv som er blitt spart grunnet denne utgivelsen, vites ikke, liksom antallet den har hjulpet i kampen for en meningsfull tilværelse er tilsvarende ukjent. – Det man imidlertid KAN si med sikkerhet, er at det dreier seg om en god del, for å si det slik!..

Vi kan dermed konkludere med at Monica Vederhus sin blogg er av ubetalelig verdi, både i hht rollen som den sårt tiltrengte stemmen for de rusavhengige over det ganske land, og i form av den innsikt hun gir oss andre. Var det opp til meg, ville denne bloggen vært innført som pensum i den norske skolen, da den innsikten som en sitter igjen med ved å følge denne utgivelsen, er av den typen som vil kunne gjøre verden til et bedre sted.

Vi jenter spesielt har ofte problemer med å si ‘nei’, og ender dermed opp med å påta oss mer enn hva godt er. Konsekvensene kan både være helserelaterte, ved at en rett og slett ‘møter veggen’, og/eller økonomiske ved at en ikke klarer å si ‘nei’ til lån, donasjoner, osv som en ikke har råd til. At folk opplever det som nær sagt umulig å avgi negativt svar, er grunnet i en regelrett selvdestruktiv frykt for å skuffe og/eller fornærme folk. -En frykt en virkelig bør ta tak i både av hensyn til livskvaliteten, og i ytterste konsekvens, for å forhindre at en går til grunne, -det være seg helsemessig eller økonomisk.. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

⇒  Svar kjapt og direkte: Si ‘nei’ så snart det lar seg gjøre. Desto lenger du lar de legge ut ang. det aktuelle emnet, dess mer kreves det m.h.t begrunnelse for ditt avslag. Gå i stedet rett på sak, vær direkte og kortfattet, typ; ‘Jeg har dessverre ikke mulighet til å bli med denne gangen fordi jeg har lovet meg bort på annet hold’.

⇒  Hold fokus på saken, og ikke på personen:  Ha et konstant fokus på at det faktisk kun er den respektive forespørselen du avviser, og ikke personen bak.

⇒  Vær positiv:  Vi er nærmest programmert til å assosiere svarordet ‘nei’ med negativitet og vrangvilje, mens det i realiteten faktisk ikke er annet enn det ene av to svaralternativer. Det er derfor fullt mulig å avslå samtidig som en uttrykker positivitet, samt at en setter pris på å ha blitt spurt. Eks; ‘Jeg skulle så gjerne ha bidratt, men dessverre tillater ikke økonomien det denne måneden’.

⇒  Vær ærlig:  Om du takker nei fordi du rett og slett ikke orker, så er det nettopp dette du oppgir som grunn (dersom du oppgir noen). Løgnaktige unnskyldninger som at du skal ditt eller datt, er ei den frelsen vi har en tendens til å tro. For mens løgnhistorier både kan vekke mistanke, og derav misnøye der og da, i tillegg til at de kan slå tilbake på en ved en senere anledning, er det nærmest garantert full aksept og forståelse dersom du f.eks svarer noe slikt som; ‘Jeg beklager, men jeg må nok bare få ha den til gode jeg altså, for jeg er rett og slett helt utkjørt i dag’.

⇒  Kom gjerne med alternativer (om du har):  Dette forutsetter imidlertid at en faktisk har et reelt alternativ på hånden, og at en har førstehåndsopplysninger som bekrefter at dette er noe vedkommende (høyst sannsynlig) ønsker å være med på.

⇒  Ikke ta ansvar for andres følelser:  Vi har denne hangen til å gå på akkord med oss selv fordi vi ikke vil være årsaken til at andre blir skuffet, lei seg, eller hva det måtte være. Men en er faktisk nødt til å sette en grense for den hjelp en er i stand til å yte andre uten at dette går ut over det ansvar en har for å ta vare på en selv. Om den respektive personen skulle reagere negativt på ditt avslag, så viser faktisk denne totale mangelen på forståelse og aksept at du etter alt og dømme er best tjent med å få vedkommende på en armlengdes avstand, om så ikke helt ut av livet ditt.

Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen i dag, er… 

52

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

NASJONALGASTRO!

Etter et par dager i de velkjente ‘blandingsbloggers’ rike, viser det seg at ‘Dagens blogg’ må kunne sies å være disses motpol i så måte; Vi skal nemlig til en matblogg hvor jeg aldri tidligere har satt min [metaforiske] fot; Nasjonalgastro.

I profilen får jeg vite at denne utgivelsen er viet matretter fra hele verden, med oppskrifter og fremgangsmåte, slik at vi med andre ord har å gjøre med en online kokebok der det stadig tilføres nye retter.

I det jeg klikker meg inn, er originaliteten sikret og i boks ved første øyekast. – Og her snakker vi ‘originalitet’ for viderekommende!  Det første som når øynene, er nemlig bildet av et par klementiner som ved første øyekast ser ut som om de synger på siste verset. Overskriften lyder ‘Klementin-bao’, og siden jeg i utgangspunktet ikke hadde den ringeste anelse om hva en ‘bao’ var for noe, og bildet alene ikke levner noen tvil om at det faktisk er den lille orange sitrusfrukten jeg ser, så foretar mine ‘små grå’ den tilsynelatende åpenbare logiske kobling at dette dreier seg om en klementin som er blitt behandlet på ett eller annet særegent vis..

Overraskelsen er dermed upåklagelig i det jeg begynner å lese, og derav blir på det rene med at det slettes ikke er mandariner som er foreviget på det bildet! – Faktisk er det ikke noe sitrus inkludert i det hele tatt! Det er ‘bare’ en forbannet godt utført replika bestående av innbakt ‘red bean paste’ (hvilket jeg kjenner til fra tidligere, men dog er fullstendig clueless m.h.t hva dette heter på norsk, dersom det ikke mot formodning skulle vise seg å tilsvare den direkte oversettelsen ‘rød bønne-pasta’), farget med orange konditorfarge! (Og i dette, ligger jo da også den nyervervede viten at bao rett og slett er en deig som ting og tang bakes inn i).

Denne retten er altså så hinsides at jeg rett og slett så meg nødt til å ‘stjele’ bildet der bloggeren demonstrerer hvordan disse til og med kan skrelles..

Nå ble jeg, naturlig nok, vil jeg nå si, temmelig opphengt i disse bao’ene, men dette er så langt i fra den eneste kulinariske perlen denne bloggen har å by på. Her er det nemlig mer enn nok å ta av! I det jeg blar meg nedover siden med de siste innleggene, finner jeg både vanlige retter, uvanlige retter, og vanlige retter med en uvanlig ‘twist’. – Jeg finner middagsretter, bakevarer og desserter med opphav i de kjente-, kjære- og nære-, så vel som de fjerneste av de fjerne himmelstrøk!

Etter ytterligere studier, finner jeg ut at det også foreligger en kokebok i papirutgave fra denne utgiveren, hvis forklarte plott også forklarer den differansen i vanskelighetsgrad som jeg hadde været hva rettene i bloggen angår; Her kjøres nemlig et vanskelighetsgrad 1, 2 & 3 -system, hvilket jo gjør at dette er en matblogg å klikke seg inn på både for oss ‘kulinarisk tilbakestående’ og for de drevne mesterkokker. Jeg er iallefall mektig imponert av denne bloggen! – Såpass imponert er jeg faktisk at jeg har konkrete planer om å forsøke meg på min aller første kokkelering fra oppskrift (utover de som følger mine sedvanlige hel- og halvfabrikata, selvfølgelig) siden ungdomsskolen; Nemlig mandarin-baos!