For Leah er det ikke noe som heter dårlig vær. Hun raser ut døren hver morgen for å finne ut hva det er for morsomt som venter der ute i dag. For henne, er filosofien rett og slett nytt vær, nye muligheter.
Ofte bare stanser hun opp og snuser ut i luften, som for å finne ut hvilken av de mange duftene hun skal prioritere å følge opp først.
Denne gang, var det imidlertid ikke en lukt, men en lyd som vant oppmerksomheten. Det begynte nemlig å boble der borte i vanndammen! Selv den ellers langt mindre nysgjerrige moder’n ble faktisk fenget av dette fenomenet som brått oppsto uti dette vannet.
Jeg forsøkte mitt ytterste å få foreviget fenomenet med disse boblene som for opp fra bakken som perler på en snor, men sånt fjas skulle ikke Leah han noe av. Dette skulle hun komme til bunns i, koste hva det koste ville!
Om hun ble satt ut av at det begynte, virket hun enda mer satt ut av at det sluttet! Om det bare var slutt på den luften som hadde forskanset seg under der, eller om hennes grafsing fikk alt til å gå opp på en gang, vites ikke.
I slike tilfeller, er det noe ordentli’ dritt at nesen ikke funker i vann. – Hvorfor i granskauen gjør den ikke det, egentlig??
– Og sånn går no’ dagan! Det ene mysteriet tar det andre. Noen lar seg finne ut av, mens andre forblir en gåte, slik som dette fenomenet her.
Jeg har iallefall aldri møtt på noe vesen som er mer nysgjerrig på livet enn den her lille frøkna!
Svein ‘Charter-Svein’ Østviks liv og karriære ble herpet da han gikk ut mot flertallsoppfatningen i anledning COVID-19, mens Salwan Momika faktisk ble likvidert fordi han gikk ut mot islamiseringen av vesten. Og dette er bare to ekstremtilfeller av de utallige tilfeller av mennesker som har måttet betale dyrt for å ytre sin mening i offentligheten.
Har frykten for konsekvensene ved å ytre seg på tvers av flertallsoppfatningen ført til at ytringsfriheten i praksis er truet??
Salwan Momika ble drept for å ha bedrevet bokbrenning i Sverige. (foto: Anders Wiklund / NTB)
Det første tilfellet jeg husker hvor noens liv faktisk ble truet for sine ytringer i vår del av verden, var den fatwa’en som ble den indiskfødte britisk-amerikanske forfatteren Salman Rushdie til del etter å ha gitt ut boken ‘The satanic verses’ (Satanistiske vers) i 1988. Dernest blir det neste tilfellet som tattoverer seg inn i bevisstheten den klappjakten som avstedkommer etter den berømmelige Muhammed-karikaturen som først trykkes i danske Julland-posten i 2005.
Slik jeg husker det, var det også dette karikaturtegningbråket som for alvor gjorde mitt unge sinn bevisst på hvor provoserende det er at folk som har blitt tatt imot i våre vestlige nasjoner går ut med en selverklært ‘rett’ til ikke bare å forlange, men faktisk å true seg til at vårt samfunn endres i tråd med deres kultur. Likeså var det også her det til fulle gikk opp for meg hvordan det ikke var ‘lov’ å ytre seg kritisk mot det å blande sammen muslimsk og vestlig kultur.
Men fundamentalistiske muslimer er så langt i fra de eneste som har ment- og mener seg berettiget til å ta monopol på meninger og angivelige sannheter De siste par ti-årene, har det i et eskallerende antall anliggende vært en av sidene som rett og slett har tatt monopol på sannheten.
Nå tilhører rene trusler og fysisk vold fremdeles sjeldenhetene i vår del av verden, men like forbannet har det altså i en stadig økende grad blitt straffbart å uttrykke seg på tvers av den stadfestede politisk korrekte oppfatning. Nå snakker vi ikke straffbart i juridisk forstand, men like forbannet straffbart i form av at en påføres stigmatiserende ‘merkelapper’ som i et betydelig antall tilfeller får alvorlige konsekvenser for vedkommendes liv.
TV-personligheten Svein Østvik fikk betale den ultimate prisen for å uttrykke seg på tvers av sannhetsmonopolet i anledning koronatiltakene. (foto: Kristoffer Søvik / TV2)
Det aller mest graverende tilfellet i så måte, må være hvordan den kjente TV-personligheten Svein Østviks liv ble regelrett pulverisert etter at han deltok i en demonstrasjon mot den koronapoltikken som ble ført. Det tok vel ikke mer enn et døgn fra det ble vist et glimt av ham blant menneskene som la mundbind på bålet før den i utgangspunktet stappfulle avtaleboken hans ble tømt, venner kuttet ham resolutt ut av livene sine, og fyren i det hele tatt ble erklært ‘persona non grata’.
I pandemianliggende, var det konspirasjonsteoretiker som var stigmaet en ble straffet med om en dristet seg frempå med noe som gikk på tvers av det som ble sagt og gjort av styresmaktene, hvis ødeleggelsespotensial med pandemien greide å overstige selv det som avstedkommer rasisme-merkelappen. – Hvilket vel sier det meste, da vi tross alt snakker stigmaet kraftfullt nok til å kneble originalbefolkningen i vest-Europa så til de grader at flerfoldige land var i ferd med å gå kjepprett til helvete før noen våger å ta bladet fra munnen. Vi trenger jo strengt tatt ikke se lenger enn til vårt broderfolk i øst for å få utkommet av dette rasisme-stigmaet brettet ut i all sin gru.
Ikke sånn å forstå at de sider som påberoper seg disse meningsmonopol ikke har mye godt ved seg! I klimadebatten gikk det jo så langt at Greta Tunberg sin ekstremisme var det som sto og gjaldt selv på den internasjonale arena. – En side som vitterlig er ubetalelig hva klima og miljø angår. Samtidig viser dette anliggendet bedre enn noe annet hvor fundamentalt viktig det er med en åpen, flersidig debatt i hht å kunne komme opp med gode løsninger.
Med ‘forbudet’ mot å motsi Tunberg og co, så satt vi igjen med en ekstremisme som rett og slett ikke var realistisk. For å kunne være gjennomførbart, er de respektive tiltak pokka nødt til å være bærekraftig, og det var vitterlig ikke Tunbergklanens stans av all tenkelig forurensning. Fra mitt ståsted, endte det hele snarere med å bli regelrett barnslig/juvinilt, og ditto lite gjennomførbart i praksis. Disse ungdommene tenkte f.eks ikke på at de allværsjakkene de benyttet når de lenket seg fast her og der for å stanse olje/gassutvinning ville vært umulige å produsere uten nettopp den oljen de ville ha en slutt på. Og det samme gjelder både mobiltelefonene deres, dekkene på syklene de sverger til i stedet for motorisert kjøretøy, osv, osv.
I tillegg til disse store sakene, har vi også et hav av hverdagsanliggende der en side har kuppet hele debatten. Eksempelvis måtte herren være nådig den som måtte være djerv nok til i det hele tatt ymte frempå med noe kritisk til det unisone ‘nei, nei’ som har påberopt seg meningsmonopol i hht dette med såkalt ‘eksponering av unger’. – Et anliggende som er så fullt av paradoks at jeg ville holdt på til i morgen dersom jeg gav meg inn på en eksemplisering. En får derfor nøye seg med dette med at det er lynsjestemning med en gang en drister seg til å legge ut et bilde av avkommet, -og gud forby navnet, i egne kanaler, mens en trygt kan smøre ut bilder av både unger og hus med både navn og full adresse over førstesiden av VG uten at det avstedkommer så mye som en innsigelse..
Det er jo noe fundamentalt galt et sted når demonstrantene får skylden for den voldsutøvelsen som begås av motdemonstrantene. (foto: Afshin Ismaeli)
Om en går på tvers av sannhetsmonopolet i dette anliggendet, er sjansene store for at en erklæres barnemishandler, med alt det som følger av barnevern og helvete. Barnløs som jeg er, kan jeg imidlertid relativt trygt gi uttrykk for en mening som tilsier at slike spørsmål burde avgjøres av de som kjenner de respektive ungene best; Nemlig foreldrene. Men det forutsetter nok allikevel at en har min evne til å gi faen i det som eventuelt måtte komme. Om mulig enda mer skrudd er det når folk i fullt alvor mener en bør avstå fra å ytre sin mening i anledning islamiseringen av samfunnet pga. risikoen for å bli møtt med voldelige represalier. De kommentarene har også jeg mottatt, og det eventuelt å skulle etterkomme noe sånt, er fra mitt ståsted så fylt av issues at jeg ikke engang vet hvor jeg skulle begynt oppramsingen. Kort oppsummert kan det iallefall slås fast at det å avstå fra å ytre seg grunnet frykt for voldelige represalier er synonymt med å kaste den demokratiske modellen landet er bygget på rett i dass.
Poenget mitt er at et velfungerende, demokratisk samfunn er helt avhengig av at samtlige sider i de ulike anliggende fritt får komme til orde. Vi er rett og slett nødt til å bestrebe oss på å være noe i nærheten av den intelligensen vi påberoper oss å være ved å klare å se såpass ut av egen bakdel at vi ser verdien i våre meningsmotstandere. Nå har vi vel strengt tatt en overflod av eksempler på hva som avstedkommer meningsmonopol, slik at vi trygt kan konkludere med at dette rett og slett ikke fungerer. Da krever det jo ikke noen Einstein innen samfunnsvitenskap for å skjønne at løsningen må være å gå tilbake til det vi tross alt har fått bevist at fungerer; Nemlig en full ytringsfrihet, som så avstedkommer med konstruktive debatter der de ulike sider argumenteres på saklig vis, og samtlige til syvende og sist er ute etter det samme; Nemlig å komme frem til den best mulige løsningen.
Etter noen dagers influensa, har verden gått videre fra vinter til vår. Og siden vår er synonymt med at vannet atter igjen går fra fast til flytende form, er scenen satt for årets første vann-shoot.
Når jeg tenker tilbake på da jeg som barn så den legendariske filmen ‘Back to the future’ (Tilbake til fremtiden) for første gang rundt midten av 80 -tallet, var det jo i den retning vi så utkommet av her som ble antatt å være den retning den teknologiske utviklingen ville gå; At utviklingen først og fremst ville rette seg inn mot romfart- i tillegg til raskere- og mer effektiv fysisk forflytning. Når den istedet skulle gå på at vi i stedet for fysisk forflytning fra A til B går i still motsatt retning, -at vi ikke skal måtte forflytte oss i det hele tatt, men snarere leve store deler av livet igjennom en skjerm, hadde ingen kunnet se for seg..
På 80 -tallet, regnet vi med at det ville gå charterturer til månen i 2020.
Men hva om vi hadde tatt den retningen som vi nærmest tok for gitt den gabgen, med det utkommet at alt som i dag går på hjul ville vært drevet av en liten flymotor på den ene siden, mens internettet var praktisk talt ikke-eksisterende på den andre.. Da ville det unektelig vært en god del ord og begrep som hadde hatt en helt annen betydning!
Her følger en samling vanlige ord og begrep som jeg ser for meg ville hatt en helt annen betydning hvis ikke utviklingen hadde tatt en 180º i det vi nærmet oss 2000 -tallet..
DVD → Det var det!
E-post → Lavest prioriterte post, og derav såpass mye tregere enn både A og B -post.
Fildeling → Bifil.
Back-up → Ligge på magen.
Modem → Motsatte av ødem.
Hjemmeside → Husvegg.
SMS → Periode som følger et par stadier etter PMS.
Flatskjerm → Utkommet av å ha sittet på caps’en.
Hacking → Gjestemottak.
Android → Kveleslange med tilhørighet i samme slekt som anakonda.
Microsoft → Tøymykner i konsentrert utgave.
USB → Landet etter USA.
Apple → Kun den gode, gamle frukten.
Memes → Miming.
“Ætt”, altså @ → Slekt/avstamming.
Web → Spindelvev.
Social media → Magasiner, aviser og TV-sendinger hvis tema dreier seg om reiseliv og utelivstilbud.
Noen som kommer på noen flere sånn på stående fot??
Og da er det jo, som seg hør og bør, nok en ny utfordring på gang her på berget. Ukens oppgave befinner seg i samme gate som den forrige, der det dreide seg om hvitt som ikke var snø. Denne helgen lyder oppgaven nemlig..
Som barn visste jeg faktisk navnet på denne blomsten. Som voksen, ville jeg imidlertid ikke klart å mane frem dette fra hukommelsen om så det sto om livet. – Men BLÅ er den nå iallefall!
Navnet på denne blomsten, -som jeg riktignok har kastet i vannet for anledningen, har jeg imidlertid aldri visst.
Men her har vi nå i det minste en i overmåte yndig-utseende forevigelse av ‘selv’ iført en lysblå genser!
En av de tingene som frustrerer meg aller mest her i verden, er den menneskelige bølingens tendens til å følge bjellekua. – En frustrasjon jeg tilsynelatende deler med mang en samfunnsdebattant generelt, og blant oss som opererer på uavhengige plattformer spesielt.
Men ei heller innenfor eget dommene, om en kan kalle det dét, har en klart å unngå å gå i den fellen bestående i at en i utgangspunktet god sak dras ut av alle proposjoner, slik at vi ender opp med en tilsvarende giftighet som det i utgangspunktet var, bare i motsatt ytterkant. Og i dette anliggendet, vil det si at man har dratt dette med ‘å tenke selv’ dithen at det opererer som et synonym til å motsi bare for å motsi..
Det er nemlig så at en betydelig andel av de som erklærer seg ‘selvstendig tenkende’ i realiteten følger den berømmelige bjellekua i nøyaktig samme grad som den flertallsbefolkningen de går ut mot. Eneste forskjellen er at de går til motsatt side. – Konsekvent.
Og gjeninnsettelsen av Donald Trump i det amerikanske presidentembetet, med alt det som følger, er et an de anliggende som virkelig får synliggjort dette her. «Er du ikke pro Trump & Musk, er du som en forbannet glassmanet som bare lar deg føre med strømmen» er hovedargumentet i så måte.
Dette vil jo si at en har misforstått fullstendig. ‘Selvstendig tenkende’ vil nemlig si at en etterprøver de sannheter en får servert, at en tar seg brydderiet med å grave etter faktorer relevante til de respektive anliggende, for så at en veier de som taler for- og de som taler mot opp i mot verandre på selvstendig grunnlag. – Hvilket altså vil si at en foretar den respektive evalueringen uten å la seg forme av flertallsoppfatningen. Følgelig, kan det like gjerne være at en ender på samme side som flertallet som på den motsatte.
I anledning COVID-19, var jeg blant de som gikk i mot flertallsoppfatningen på de fleste punkter. Ikke sånn å forstå at jeg bestred de oppgitte fakta i hht alvorlig sykdom og død ut i fra totalen av registrerte smittetilfeller. Det var m.a.o de samme fakta som ble lagt til grunn av flertallet som av meg, hvor så forskjellen gikk på at jeg ikke syntes andelen av alvorlige sykdomstilfeller på 2% kunne forsvare de omfattende tiltakene vi ble underlagt. I dette anliggendet, var jeg svært frustrert over mengden som fulgte strømmen.
Men hvorvidt en var å regne som en som fulgte strømmen eller tenkte selv sto selvsagt ikke og falt på hvorvidt man var enig med meg! Det som var- og er relevant i så måte, er hvorvidt en har foretatt den respektive avveiningen av for- og imot, for så å komme til en konklusjon ut i fra hvilken side en mener har de mest tungtveiende argumenter.
Gjør deg opp meninger på selvstendig grunnlag ved å veie de ulike faktorene opp i mot hverandre.
I tilfellet Trump, landet jeg imidlertid på flertallssiden. Men denne oppfatningen er jo like forbannet et utkomme av å ha innhentet så mange relevante opplysninger som råd er, for så å veie disse opp i mot hverandre! Det nærmeste jeg kommer noe som kan minne om ‘biased’ i den evalueringen, må så være at jeg hadde et genuint håp/ønske om at det skulle fremkomme et eller annet som satte Trump & co i et annet lys enn den høyst ukvalifiserte narsissisten med alt for mye arvepenger fra pappa som vi var blitt servert.
Nå er imidlertid for/imot Trump kun ment for å illustrere et eksempel i dette anliggendet. Jeg kunne like gjerne ha benyttet min sympati med Ukraina vs. Putin som eksempel, eller at jeg, i likhet med flertallsbefolkningen, tar avstand fra Israels nedslakting av palestinere, for den saks skyld. Greia er bare at intet kunne tenkes å få frem poenget bedre enn for/imot duoen Trump/Musk.
Jeg mener.. Når et betydelig antall av disse såkalte selvstendig tenkere som går ‘all in’ i sin støtte til den nevnte duoen på ytre høyre fløy er fucking trygdemottakere, så sier vel det vitterlig sitt; Da er ‘greia’ å gå mot flertallet. Hadde de utvist et minstemål av tenkeevne i så måte, ville de iallefall ikke landet på den siden hvis politikk de selv ikke ville kunne overleve under! Vi snakker faktisk ikke norsk FrP her! Norsk FrP befinner seg nemlig et sted på midten innenfor den demokratiske fløy ‘over there’. Om du ikke tror meg, så spør deg selv hvor langt til høyre en må gå i Norge for å finne et parti som i det hele tatt ville kunne leve med den grad av selvfinansierte helsetjenester osv som Demokratene faktisk tollererer i USA..
Kuldeperioden som har vært, med temperaturer godt under -20º, innebærer jo at det blir langt mer innetid. Og ‘mer innetid’ her på berget, innebærer at ‘the pels’ angels’ blir stadig mindre ‘englete’- proposjonalt med at de blir stadig mer kranglete. Følgelig har vi nå kommet dithen hvor pelsbarnas adferd er identisk med den broder’n og jeg terroriserte våre foreldre med under lengre bilturer..
..- Og ingen søskenerting er mer gjenkjennbart enn når Rusken driver Leah til vannvidd ved å legge seg på ryggen forran henne og sprelle med beina. Her har vi nemlig en firhendig versjon av den gamle klassikeren som ‘yours truly’ selv benyttet seg av for å irritere livskiten av sin stakkars bror ved talløse anledninger. Å ikke la seg affisere ved bare å gå rundt den sprellende tjukkasen, later ikke engang til å være et alternativ for den lille logreren. Istedet setter hun i med et bjeffeleven uten sidestykke, og situasjonen forblir fastlåst inntil Rusken fjernes. Å fjerne Leah e heller ikke noe alternativ, da hun bare løper rett tilbake for å fortsette bjeffespetakkelet, forstå det den som kan..
Å være ‘stuck’ med Knert innenfor det begrensede området den lille leiligheten min er, kulminerer i at Dolly freser på inn- og utpust uten annen grunn enn at hennes sort-hvite nemisis ved navn Knert er i live. Om ikke husets lille kjeftesmelle har lav nok terskel for å avsi sine mugne fres fra før, så har det nå gått så langt som at hun til og med freste Rusken rett opp i ansiktet! Sånt gjør man imidlertid ikke ustraffet ovenfor kattenes konge, så han blir selvsagt lynforbannet over den utviste frekkheten, og langer ut en rett venstrepote som gjør at han neppe utsettes for den slags oppsternasighet igjen med det første.
Leah lar seg imidlertid ikke fornærme av et fres her og der, så hun og Dolly sees ofte kosende og glade i hverandres selskap når ikke Knert er til stede. Men siden Dolly ikke kan fordra Knert- og Leah fordrar denne Knerten mer enn noen andre, så endres dynamikken pronto i det øyeblikket han kommer til. For om Leah ikke lar seg fornærme på egne vegne, så kødder du bare ikke med Knert. Da kommer hun til hans forsvar som en prosjektil!
Det er imidlertid ikke bare Dolly den sort-hvite glad-tjukken har det med å komme i klinsj med. Han kan nemlig også gå Rusken fullstendig på nervene i det han ikke utviser den respekt ovenfor den høyestrangerte som katteprotokollen tilsier. I det hele tatt er den Rusken/Knert -relasjonen også menneskesøsken opp av dage. For mens de kan krangle så busta fyker innenfor husets fire vegger, viser det seg nemlig at Rusken ville gått i krigen, -hvilket han forsåvidt også gjør, for sin ‘lillebror’ med en gang de er ute blant katter.
Det samme gjelder for Leah. Erting av den lille spirrevippen tillates kun av Rusken selv. For Leah og Knert, derimot, gjelder en-for-alle -prinsippet like fullt inne. Så langt har det faktisk gått at Knert kan tillate seg å frese Rusken opp i ansiktet som svar når han f.eks gjør krav på plassen sin e.l så fremt han har Leah i ryggen.. På den ene siden, er det jo avsindig vakkert, rørende og nydelig med denne katten og hunden som står last og brast ved hverandres side. Men samtidig er jeg bevisst på hvilken enorm styrke disse to har som duo. Jeg har nemlig sett hvordan katt og hund kan samarbeide tidligere, og det kan fort bli et rent nord-koreansk regime blant de firbeinte både i huset- og i omegnen om en ikke passer på..
Tufsa er ikke den som starter kranglene her i huset, men kjedsomhet i Leahs tilfelle, innebærer økt fokus på langhåret kinnpels og haler. Og noen dørmatte er Tufsa vitterlig ikke, med den følge at det har vanket noen skikkelige kilevinker på den lille logreren. Men lærer hun noe i hht å respektere andres pels??
– Nope, ikke et døyt! Etter at det pipes til ‘mamma’ om at ‘voldelig rabieskatt er løs’, så er det like forbannet ‘all in’ i jakten på kinnpelsen ved neste korsvei. Eneste hun har lært av, er å ‘drite i’ å gå etter Rusken sin. Tufsa og Pepsi sin vrede kan hun imidlertid utmerket godt leve med.
I motsetning til regjeringen Støre, skal i det minste Donald Trump ha kred for å gi amerikanerne nøyaktig det de stemte for! Det trasige er bare at det de stemte inn er en ignorant bulldoser med regelmessige virkelighetsbrist og en grad av utvist narsissisme og machiavellisme (stormannsgalskap) som gjør ham like giftig og farlig som direkte latterlig.
De nevnte egenskaper kommer til sin fulle rett i det han har tatt fatt på oppgaven å besørge fred i Ukraina. – Nydelig akkopagnert av vår egen utenriksminister Espen Bart Eide, som med dødsviktig mine kan slå fast at Ukrainakrigen er ulovlig..(?)
NOEN SOM MANGLER: Tjenestemenn fra hhv. USA (t.v) og Russland (t.h) møttes i Rhiad for å forhandle om fred i Ukraina. (foto: Evelyn Hockstein / AP / NTB).
Som seg hør og bør for denne katastrofen av en president, er han hellig overbevist om at han egenhendig kan få satt en stopper for krigen i Ukraina på rekordtid. Dette vitner jo i seg selv om et selvbilde blåst ut av alle proposjoner, for så å bikke langt over i den absurde desillusjon ved at denne operasjonen foretas fra en posisjon så langt opp i president Putins bakdel det er mulig å komme.
Følgelig, gir han Ukraina skylden for at krigen ikke ble bragt til ende allerede for tre år siden. Altså; I hans forskrudde verden, er det ukrainerne som står ansvarlige for at Russland braser inn for å forsyne seg av landområder i deres eie!
Den respektive galskapen manifisteres så ved de nylig avholdte fredsforhandlingene i Rhyad, hvor amerikanske og russiske tjenestemenn diskuterte anliggendet med de arabiske vertene. Ukraina var imidlertid ikke innvitert, -hvilket unektelig er rimelig spesielt, siden det er den forsvarskrigen de bedriver som var temaet.
Og det er altså her vår ikke akkurat utpreget emminente utenriksminister, Espen Barth Eide, finner det for godt å stikke hodet frem ved å korrigere Trump.
At Trumps oppfatning av dette anliggendet er fullstendig på bærtur, er greit nok. Men når Bart Eide så skrider inn på arenaen med den ‘dødsviktige’ minen jeg mistenker de har trent skikkelig på innad i regjeringen på plass, for så å erklære at Trump har feil på følgende vis, blir det rett og slett mer idioti enn jeg evner å ta inn sånn på stående fot.;
«Den krigen Russland fører, er ulovlig!»
Én ting er at det å uttrykke det åpenbare har det med å bli pinlig plumpt. Men å gå ut med at en krig er ulovlig med den viktig-Per -minen blir den berømmelige spikeren i kisten for mitt vedkommende. For at en krig er angitt ulovlig innebærer jo, om vi følger grunnleggende logiske prinsipper her, at det også finnes de væpnede angrep som er lovlig! Og da kan jeg ikke hjelpe for at jeg lurer noe innmari på når det er erklært tillatt å gå til krig mot en annen nasjon- eller gruppe innenfor eget rike!?
Å håpe på et oppklarende svar på disse spørsmålene er selvsagt fullstendig fåfengt. Hva en imidlertid burde kunne nå igjennom med, er at det er strengt tatt ikke nødvendig å etterape amerikanerne i ett og alt. Og et regime der man kappes om å fremstå som den største imbesilen i to sko er så avgjort et av de områder vi bør bestrebe oss på å unngå.
Vinterkulden stanser jo i grunnen tiden ved at det som fryser fast i isen forblir akkurat slik det var da kulden satt i frem til det tiner opp igjen.. /
Nå får det faen meg være nok! Deres oppgave er å formidle det som faktisk skjer, og ikke egne og andres paranoide dommedagsprofetier som ikke er annet enn teoretiske muligheter for fremtidige hendelsesforløp. Folk flest er allerede vettskremt, og det siste de trenger er derfor at informasjonskildene deres gjør reinspikkede oppkok til hovedsaker, for med det å adde til den allerede eksisterende frykten. Journalistikk innebærer å forholde seg til de faktiske forhold, og ikke til eventualiteter.
Visepresident JD Vance uttrykte uenighet til Europeisk politikk, og ikke at USA ville kutte alt samarbeid, slik pressen får det til å fremstå. (foto: AP)
De siste par ukene har altså den allerede hinsides irriterende krisemaksimeringen og dommedagsprofesien deres eskallert til et nivå der jeg faktisk tok meg selv i å sitte å LETE etter faktiske nyhetsreportasjer inne iblant de talløse overskriftene som på den ene siden krisemaksimerer selvsagtheter som f.eks at NATO vil svekkes betraktelig DERSOM USA skulle finne på å melde seg ut av alliansen (No shit, Sherlock!), mens de på den andre lager teoretisk mulige scenarier som de blåser opp som ubestridelige sannheter. – Og spesielt dersom det er en såkalt ‘forståsegpåer’ som har pøst all sin paranoia inn i ørene på velvillige journalister, som så kan peise på med overskrifter som gir en følelsen av at vi faver armageddon i morgen den dag.
Altså.. Det skal vel strengt tatt ikke mer til enn et klikk eller to inn- og ut av denne bloggen for å bli på det rene med min oppfatning av Trump som president- og de som har stemt ham frem. Mannen er en alvorlig forstyrret idiot som befinner seg skyhøyt oppe på det psykopatiske spekteret, og som derav overhodet ikke har noe i det presidentembetet å gjøre. At det amerikanske valget endte i det Trump 2.0 ingen i verden så komme etter den sortien han hadde etter 2020 -valget, er ikke til å kimse av. Vi snakker faktisk en krise som er nær ved å innta apokalyptiske proposjoner.
Like forbannet er det en realitet at Russlands Vladimir Putin er en blodtørstig faen som viser med all tydelighet at han gir flatt faen i at han har kostet et gudjammerlig antall mennesker livet, både av egne landsmenn så vel som i Ukraina.
At Trump mener seg berettiget til bare å gjøre krav på landområder tilhørende andre nasjoner innebærer at han faktisk strekker galskapen lenger, men Putin har til gjengjeld interlekt til å handle noenlunde planmessig, så det ender opp med 1-1 og uavgjort i avskyelighet mellom de to.
Jeg vil si at dette her er alvorlig som faen! Men for dere hvis profesjonalitet og samfunnsoppgave består av å oppdatere meg og mine landsmenn om det som skjer på et objektivt vis, er det tydeligvis ikke oppfattet på samme vis. Istedet for å underrette oss om hva som skjer, blåser dere opp Ukrainas president Volodymyr Zelensky’s uttalelse om at Putin antagelig planlegger å gå til krig mot Europa i krigstyper. Og som Ukrainas president, kicker uttalelsene hans generelt- og om Putin spesielt naturlig nok inn med massiv tyngde i folkebevisstheten. Selv jeg, som tross alt har trent opp evnen til å holde hodet kaldt i møte med slike krisemaksimeringer siden tidlig barndom, var faktisk nødt til å si høyt til meg selv at nå får du til helvete se å ta deg sammen her!! Når du har klart å holde panikken tilbake for å komme til bunns i de faktiske forhold så langt, så burde du da vitterlig ha det som trengs for å stå løpet ut!
Ukrainas president, Volodymyr Zelensky. (foto: Ukrain presidental press service / ABACA / Reuters)
Til alt hell, så er det sinne som får meg til å brilljere (de gangene så har skjedd), hvilket gjelder like fullt om dette er rettet mot meg selv eller andre, slik at tenkeevnen ble gjenvunnet i løpet av minutter. – Ikke sånn å forstå at min tenkeevne innkluderer noen krigsekspertise eller at jeg blir noe orakel hva internasjonale relasjoner angår, for all del. Men den evnen innen dette med å treffe logiske slutninger jeg er blitt begunstiget med, har faktisk vist seg langt mer matnyttig enn en skulle tro i forskjellige anliggende. – Så også her. For med hodet såpass på stell at de små grå evnet å plassere Zelenskyy der han hører hjemme; Altså som president i et land som har kjemper en forsvarskrig mot den russiske stormakten på femte året, hvilket ikke hadde latt seg gjøre uten massiv støtte fra NATO og dets medlemsland, er jo et slikt skremmeskudd rett og slett påkrevet! Ukraina er klin avhengig av at vi står på sidelinjen og pøser våpen inn i landet, og med Trump ved roret i USA, gjør han selvsagt alt i sin makt for å øke engasjementet i Europa for å demme opp for den antatte reduksjonen i støtte fra USA.
For Putin ville det dessuten vært det totale idioti å gå løs på Norge. For en overtagelse av kongeriket ville ikke bare ført til at han måtte deale med en gerilja som ville sabortert som gale til siste mann, men også at en landegrense rett ut i havet ville gjort ham ekstremt sårbar for angrep fra vest. M.a.o ville en innvasjon av Norge etter alt å dømme vært et regelrett selvmord.
Og hva den amerikanske tufsen angår, levner han jo ingen tvil om at vi, av en eller annen grunn, er hans hjertebarn. Av eks. kan nevnes alt fra det eneste opphavsland han ønsker innvandrere velkommen, liksom vi ei heller er innkludert i den tollgreia han pålegger verden forøvrig. Rasjonelt er det selvsagt ikke gitt å være på dette området heller, hvorav perlen i så måte må være at et av hovedargumentene hans i Grønnland-issuet er at han hevder øya befinner seg på norsk sokkel, og at vi derav ble frarøvet råderetten under landefordelingen i forbindelse med unionsoppløsningen. Hvordan i granskauen dette dette skal berettige USA til å overta råderetten over den danske øya, er det vel antagelig kun Trump som kan svare på (om bare engelsken hans hadde vært god nok). Men ikke desto mindre, tilsier de faktiske forhold at vi etter alt å dømme kan tillate oss å sove relativt greit om natten inntil videre..
