Atter en fredag betyr atter en utfordring. Og ordet som skal tolkes denne gang, er:..
ROSA!
Klikk her for forrige ukesutfordring
Roser er rosa..
..- Og det er på sett og vis jeg å’
SommerBugs!
Så jammen kom ikke solen frem igjen etter regnet, så vi flytter oss dermed fra vannet og opp i luften.. – Eller iallefall til det som KAN fly opp i luften. For noen ‘bugs’ må en alltid regne med i enhver sammenheng, og sommeren i aller høyeste grad..
Denne bevingede saken vi møtte på i går kveld lot til å være fullstendig i ørsken, da den sjanglet rundt som en russ natt til 17. mai.
Hva slags art er dette her?? Den ser ut som en krysning av en bie og en humle!
Her er iallefall en bie, og det er jo en åpenbar forskjell på denne karen og den på bildet over.
..-Og noen humle er det da vitterlig heller ikke snakk om!
Ikke desto mindre var faktisk dagens foto-session i utgangspunktet dedikert til engen som nå er full av prestekrager, men brått oppdager jeg at jeg etter alt å dømme er truet av den her karen. Så når jeg da så mitt snitt til å få fullført insektkolleksjonen jeg hadde på gang, ble det et raskt skifte i planene.
Hvordan kan noen kreve rettigheter på en nasjonalsang??
Artisten Astrid Smedplass gikk viralt med sin fantastiske fremførelse av ‘Ja, vi elsker’ før åpningskampen i fotball-EM for kvinner. Her hjemme har det imidlertid dundret inn anklager om plagiat til selskapet Tono, som forvalter fremføringsrettigheter for fremførelser av musikk her til lands.
Min reaksjon på dette her, er imidlertid hvordan i granskauen det i det hele tatt kan være åpent for å kreve rettigheter for en nasjonalsang..
Oskar Westerlin fikk meg til å gråte
I følge kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, kan man visstnok registrere egne versjoner av en sang som Ja, vi elsker, selv om det i utgangspunktet er et fritt verk. Fra mitt ståsted, lyder dette fullstendig absurd: For det første fordi ingen av de som står registrert har komponert sangen, og for det andre fordi dette på toppen av det hele er en nasjonalsang, og dermed tilhører folket som sådan.
Og når det først er så galt, så burde det da i det minste foreligge et krav om at det er gjort noe ekstraordinært med låten for at det skal kunne defineres som en versjon. At man har en sånn eller slik måte å synge på, holder bare ikke, spør du meg. Astrid S. har en lys, temmelig lavmeldt stemme, så selvsagt vil hennes fremførelse da ha visse likheter med andre artister som også har en lys, relativt lavmældt stemme! Det var jo vitterlig ingenting som var gjort med låten under denne fremførelsen, da den ble sunget nøyaktig slik Richard Nordraak komponerte den.
Dernest topper hele dette idiotiet seg for meg i det artist Helen Bøksle, som innehar den versjonen som det i følge pressen skal være flest referanser til, ser seg nødt til å gå ut å benekte at hun har gått ut med anklage om plagiat sammen med sin manager. For om ikke vedkommende som står registrert som rettighetshaver av den versjonen det er påberopt plagiat av har fremmet noen anklage, hvem er det da? – Og ikke minst hva er motivet??
Jeg er riktignok ingen tankeleser, men ut i fra det jeg har observert av menneskelig smålighet, kan en jo ikke annet enn å mistenke at disse anklagene er grunnet i at de respektive anmelderne rett og slett ikke tåler at noen gjør suksess, slik at de da bare er nødt til å sverte vedkommende etter beste evne. For at noen skal kunne høste en slik anerkjennelse uten videre, det kan vi jo vitterlig ikke ha noe av.
Hverdagsbildet!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet!
Den som venter på noe godt venter ikk.. blir utolmodig!
‘The pels’ angels’ innehar minimalt med tolmodighet. På dagens bilde demonstreres dette til fulle av katten Rusken og Jack Russell-terrieren Leah, da det er regelrett uhørt at ‘mutter’n brått stopper for å ta bilder i det vi er på vei ut på tur. At de skal vende seg mot kameraet når de er i et slikt lune, skjer bare ikke. At en posering fra dem ville ført til at de fikk gått i gang med turen umiddelbart, er en kjensgjerning som glatt ignoreres. Har man først kommet innpå et demonstrativt lune, så er mulighetene for kompromiss sånn ca de samme som for at en snømanns vekst i helvete..
Ikke at det er så rart, egentlig, for de er nemlig bortskjemt som få og har det med å få det som de vil uansett.
Fra drap til grådighet..
For en drøy uke siden, ble skyldsspørsmålet i Baneheiasaken endelig avgjort: Lagmannsretten sa seg enig i dommen fra Tingretten som falt i fjor, og det er nå endelig bevist at Jan-Helge Andersen også begikk drapet på Lena Sløgedal Paulsen, i tillegg til drapet på Stine Sofie Sørstrønen som han allerede har sonet for. Indirekte innebærer også denne dommen at Viggo Kristiansen ikke bare er frikjent, men også bevist uskyldig.
Kristiansen har allerede blitt tilkjent en erstatning på 55 mill. kr. for det groveste justismordet siden unionsoppløsningen, og når såpass med penger involvert, så kan du ta deg faen på at det blir bråk..
Som jeg vil tro de fleste av dere har fått med dere, gikk altså de som på ulike vis hadde bistått til at Viggo Kristiansen fikk saken sin gjenopptatt til søksmål mot staten da frifnnelsen var et faktum. Kravene deres lød så på å få betalt for det antall timer hver enkelt av de påberopte seg på å ha lagt ned i arbeidet for å rette opp i tidenes norske rettsskandale. Blant disse støttespillerne, er de mest profilerte de to advokatene, Sigurd Klomseth og Arvid Sjødin, journalistene Eivind Pedersen og Bjørn Olav Jahr, samt Viggo Kristiansens far, Svein Kristiansen. Utkommet av disse kravene endte så svært så forskjellig for de respektive herremenn;
Eksempelvis kom de to advokatene, ‘pappa Svein’ og DNA-ekspert Ragne Farmen riktig så godt ut av det, da de ble tilkjent millionbeløp. Det er også all grunn til å gå ut i fra at journalist og forfatter Bjørn-Olav Jahr har fått en høyst akseptabel lønn for strevet, selv om han må sies å operere på siden av den øvrige gjengen. I følge AI så ble Jahr også tilkjent en godtgjørelse, men at beløpet er ukjent. Men det spørs vel om ikke hans godtgjørelser uansett har kommet via salget av de to bøkene han har gitt ut i sakens anledning. For den daværende Dagbladet-journalisten Eivind Pedersen, derimot gikk det kjepprett åt helvete, for å si det på godt norsk. Verken Pedersen eller Mikkel Tronsrud ble nemlig tilkjent en eneste krone, mens Terje Helland og Halvard Sivertsen blir tilkjent en begrenset andel av de totale kravene. Og følgen av dette ble selvsagt at Pedersen i særdeleshet surner som et melkeglass i tropevarme. I hans øyne, er det han selv som er selve stjernen i frifinnelsesshowet.
Hvorvidt retten gjorde rett i å avvise Pedersens krav i sin helhet, kan jeg ikke si noe om, for det vet jeg rett og slett ikke. Men når staten har sagt ‘nei’, så er det uansett ‘nei’. Så når det ikke var noe å hente der, så går altså Pedersen, med et par av de mindre aktørene på slep, til Viggo og Svein Kristiansen personlig. Bakgrunnen for dette her, er at Pedersen (primært) mener de har hatt en avtale med familien Kristiansen om at den dagen Viggo ble frifunnet, skulle de sørge for at Pedersen & co fikk sine godtgjørelser for utført arbeid dersom de ikke ble tilkjent dette fra staten. Viggo og pappa-Svein mener imidlertid at en sådan avtale aldri har funnet sted.
Min første innskytelse da dette bråket støttespillerne imellom, med det påfølgende kravet mot Kristiansen kom for en dag, var at Kristiansen virket utakknemlig, og derfor bare burde betale Pedersen de fire millionene kravet består av. For Pedersen har jo tilsynelatende vært en reell bidragsyter til at Kristiansen i dag har blitt renvasket. Men så snart det hele hadde fått tid til å synke inn, ble jo, som seg hør og bør, perspektivet utvidet deretter, hvilket avstedkom med følgende spørsmålstilling; ‘Hva faen vet du om å bli holdt innesperret på sikring i 21 år for en forbrytelse du ikke har begått!??’ – Gudsjelov ikke en dritt! Det eneste jeg kan si i så måte, er vel at det ikke er mulig å komme fra noe sånt uten å bli preget av det.
Og da jeg først kom hit, var veien kort til en forståelse for at en nok fort kan bli veldig påpasselig med det en har når en har opplevd å bli strippet for alt. For de 55 millionene er faktisk ikke engang i nærheten av å dekke opp for det Kristiansen har blitt frarøvet: To tiår av sitt liv. Ingen pengesum i verden kan dekke opp for tap av livstid, og med den erkjennelsen, kan jeg meget vel forstå at Kristiansen tviholder på pengene sine.
Dessuten ble jo kravet mot staten avvist av en grunn, og det var først og fremst at han ble lønnet av Dagbladet i størstedelen av den perioden kravet strekker seg over, for så at han benyttet det han avdekket i det videre arbeidet til å skrive en bok, -som han dermed også har fått sin betaling for. Her skal også sies at det er meget strenge vilkår for å få tilkjent godtgjørelse fra staten i slike anliggende som dette. En kan jo forsåvidt mene så mangt om det, men nå er vi uansett nødt til å forholde oss til den praksis som råder per d.d.
Allikevel kunne jeg vel i grunnen se saken fra begge parters side, inntil jeg kom over hvilken timessats dette kravet faktisk la til grunn; For 12-1300 kroner er jo helt hinsides for en journalist selv i dag, for ikke snakke om den perioden det her er snakk om.
Kanskje burde Kristiansen, objektivt sett, ha gitt ham og de andre en slant, hva vet jeg, men mine sympatier for Eivind Pedersen gikk uansett rett ut vinduet med det kravet der. Da ble han i mine øyne redusert til en grådig liten faen. Brått ble alle spor av den idealisten han hadde fremstått som feid rett utfor sidelinjen, og erstattet med en grådig liten faen hvis eneste interesse for Viggo Kristiansen og hans sak var hvor mye han kunne vinne på ham i kroner og øre.
For all del.. Vi må alle ha til mat og husvære, for å si det sånn, men Pedersen ble ikke bare lønnet av Dagbladet i tillegg til en delvis uføretrygd fra staten. Det han innhentet av opplysninger utenom det som ble benyttet for i Dagbladet, ble gjort i den hensikt å utgi en bok. -Til dette skal han ha fått mye unikt materiale også av Kristiansen selv. At mannen så ikke får rumlet seg til å ferdigstille denne boken før Jahr kommer ham i forkjøpet, er nå kun hans egen feil. Men selvkritikk syntes imidlertid ikke å være noe Pedersen befatter seg med i tide og utide, liksom empatien heller ikke later til å være helt på stell når han går til sak for å få klørne i pengene Viggo Kristiansen er blitt tilkjent av staten etter å ha blitt utsatt for det verste som tenkes kan.
‘Småjentene’ har bursdag!!
I dag er det åtte år siden Pepsi og Dolly kom til verden! Men til tross for at de dermed er fullvoksne puseprimadonnaer, har de allikevel forblitt ‘småjentene’ i heimen.
– Småjentene som kom på kjøpet da den halvannet år eldre Tufsa ble en del av ‘casa Henriksen’, og dermed må være de første ‘rescue-kittens ever’ som ble født inn i sine ‘nye’ hjem..
Det skulle nemlig vise seg at den godeste Tufsa ikke bare hadde rukket å la seg besvangre i det hun ankom ‘casa Henriksen’ ca 15 mnd gammel. – Vi mistenker nemlig at hun rakk å få besvangret et siste egg ETTER ankomst, da samtlige i dette i utgangspunktet 7 kull store kullet hadde fiskebeinsmønster (inkl. Dolly) og samme pelsstruktur, for så at Pepsi kommer ut som en miniutgave av en meget velkjent herremann..
Nemlig Rusken. Den godeste kattekongen var nemlig ikke kastrert enda på det tidspunktet.. Pepsi er riktignok hakket mørkere, ispedd de varmere fargene fra sin mor, men slikt som halene deres, pelslengden, m.m er helt like. Dessuten er denne mistanken betydelig styrket av at Rusken bestandig har latt Pepsi komme unna med ting som ingen av de andre kunne drømme om en gang..
Dolly, aka frk.Fres, er husets kjeftesmelle, og hovedobjektet for hennes velrettede fres, er jo da hennes sort-hvite nemisis ved navn Knert. Det merkelige er at hun går oppsiktsvekkende godt overrens med Knerts logrende BFF, Jack-Russell terrieren Leah. At husets to kranglefanter har båndet med Leah på hver sin kant, har også ført til at det har blitt et bedre forhold mellom Dolly og Knert. Det er nemlig langt i fra like mye krangling mellom de to som hva det var.
Men Dollys bestevenn er dog mamma-Tufsa. Jeg kan faktisk ikke huske å ha observert et eneste fres i hennes retning, hvilket i Dollys tilfelle vitterlig sier sitt. Til og med Rusken hender det får et muggent fres opp i ansiktet fra tid til annen, og sånt ville vært synonymt med en rett venstrepote om det ikke var for at Dolly også er den raskeste i gjengen, og derav som regel rekker å smette unna. Dolly er nemlig vannvittig rask, -selv til katt å være.
De to bursdagsbarna er faktisk så ulike både av skinn og av sinn at det nesten ikke er til å tro de er av samme art, og langt mindre at de er søstre av samme kull. For mens Dolly er en liten tøffing, atletisk som få, og den eneste(!) i gjengen som kan finne på å jakte litt fra tid til annen, er Pepsi den eneste katten jeg har hørt om som faktisk er redd for mus, -og det burde vel si det meste.. ‘Pepsen’ er en pelsprinsesse i ordets fulle betydning, og forlanger dermed passe temperatur uten vind og uten regn før hun setter så mye som en pote utenfor døren. Mens søsteren har kommet trekkende med alt fra ekorn (jepp, til stor oppstandelse fra moder’n har det gått med noen ekorn også)- til rotter til fugler som er større enn henne selv, er Pepsis jakterfaring begrenset til jakten på noe godt hver gang kjøleskapsdøren åpnes.
Gratulerer så mye med 8 årsdagen til begge godjentene!!
Blomstrende regnvann!
Her har vi g[tt fra sol til regn til sol igjen, slik at det på fotofronten går fra markblomster i normaltilstand til blomster flytende rundt i regnvann..
Tatt av vannet..
Selv ikke naturens eget kløveress kan redde Maria gullsko når himmelens sluser åpner seg på vid vegg slik som i går.
En kommer jo ikke utenom spørsmålet om denne ville ha kommet hakket heldigere ut dersom den hadde vært en firkløver..
Sommer og sol, my ass!
Fredsprisvinner Donald Trump!??
USAs katastrofe av en president, Donald J. Trump har nok en gang blitt nominert til Nobels fredspris 2026, i tillegg til at han også er nominert for årets. Den siste i rekken er altså Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, som dermed følger opp Pakistans, og gudene måtte vite hvor mange andres, nominasjon av Trump for denne prisen over alle priser.
At verden vil bedras har vel aldri vært tydeligere, da det her er snakk om virkelighetsbrist på to fronter: Altså både i hht vrangforestillingen om Trump som en fredens mann med krigsopphør som spesialområde, og at dette utysket skal bli beæret med denne ypperste av hedersbetegnelser av en norsk jury.
– Eller har verden faktisk blitt så spinnevill at det faktisk er en reell mulighet for at han kan få den??
Som antydet innledningsvis, lyder et scenario der Donald Trump utnevnes til vinner av Nobels Fredspris regelrett absurd. Problemet er bare at jeg verken så muligheten for at han kunne vinne presidentvalget i 2016, at han kunne tillates noe politisk come-back etter å ha orkistrert January 6th pluss noen-og-tredve andre graverende forhold han er (-eller VAR, blir det vel nå når han kan benåde seg selv) tiltalt for, og ikke minst at han kunne bli gjenvalgt etter all den faenskapen han begikk i løpet av de fire årene han innehadde embetet i første omgang. Verden har spunnet fullstendig ut av kontroll, slik at intet lenger kan utelukkes. – Ei heller utelukkes i fredsprissammenheng..
Her vil nok de fleste tenke som meg; At en fredsprisutnevnelse tross alt foretas av en norsk jury. For i opplyste Norge, vil da ingen ved sine fulle fem i det hele tatt vurdere Donald Trump som årets mest fremtredende fredsforkjemper.
– Eller??
Hva om vi kommer dit hvor Trumps kandidatur rett og slett ikke blir til å komme utenom? Til min regelrett sjokkartede erkjennelse etter å ha tatt for meg de faktiske forhold i tillegg til betydelige sannsynligheter hva fremtidige sprell fra den kanten angår, kan dette nemlig meget vel skje..
Først og fremst, har vi dette med at Trump har vist at han vil unngå krig for nesten enhver pris. Dette er ikke bare noe vi allerede har kunnet se i praksis, da det faktisk ble forutsagt av hans niese- og argeste motstander, Mary Trump. Hun, som jo grunnet slektskapet, kjenner Trump bedre enn de fleste, gjorde det også klinkende klart at denne krigsbekjempelsen så langt i fra er grunnet i sånt som empati og noble hensikter forøvrig. Mary Trump, som på toppen av det hele er psykolog av yrke, gav en vanntett begrunnelse for hvordan krig er ansett særs uheldig i Trumps øyne. Krig er nemlig høyst begrensende m.h.t muligheten for ham (personlig) å kunne hove inn penger i det respektive landet. Trump er, som kjent, en grisk faen, og profittering på presidentembetet er også et av de forhold både han- og hans tre eldste barn er anklaget for.
Dette formelig demonstrerte han for hele verden under sin første presidentperiode, da han han ikke bare gjorde seg til venns med både Putin og Kim Jong-un, men også fant det for godt å trekke landets militære styrker ut av Afghanistan, og dermed gi Talibanerne makten tilbake på et sølvfat da perioden gikk mot slutten, og han skulle tilbake til forretningslivet.
I kjent psykopatstil, selger så Trump seg inn som ren, skjær krigsstanser da han gjenoppsto på den politiske arena i forkant av valget i 2024. Og å selge seg inn som en fredens mann i dette forjettede land der en uforholdsmessig høy andel av befolkningen ikke evner evner å dra tankegangen så langt som til å skjønne hvordan krig tidvis er et nødvendig onde for å kunne oppnå fred. Stemningen er m.a.o «Yay Hurray for the orange man, no more war in Afghanistan!» At dette er synonymt med å skru tiden tilbake til situasjonen slik den var i forkant av 9/11, og derav pisse på gravene til alle de som har ofret livet i kampen mot terror, er dermed noe som går de hus forbi.
Med dette som bakteppe, settes så alt fra hans forsøk på å få istand en våpenhvile i Ukraina- til hans rolle i fredsforhandlingene mellom India og Pakistan- til hans innblanding i den høyst betente konflikten mellom Israel og Iran i et enda grellere lys. Her skal det også sies at jeg slettes ikke kan se for meg at han har gitt opp fredsprosjektet i Ukraina selv om det feilet i første runde heller. Slik det hele har utviklet seg, kan en jo vitterlig ikke se bort i fra at Putin vil bli stadig mer mottagelig for en vei ut av denne konflikten uten å tape ansikt fullstendig. Invasjonen av Ukraina er jo så langt i fra blitt den ‘walk in the park’ han så for seg at det skulle bli.
Og dersom den dag kommer hvor han i det minste kan skryte på seg å ha lykkes i dette anliggendet, vil det neppe kunne kreves mer enn en at han får sin sosiopatiske partner in crime, Benjamin Netanyahu, til å roe seg ned et par hakk, slik at partene går tilbake til den gode, gamle geriljavirksomheten med sporadiske angrep på planlagte mål fra begge sider, før det blir alvor. For oss som er vokst opp på hhv 70-, 80-, og 90 -tallet fikk vi jo disse nyhetsmeldingene om terrorangrepene på hhv jødiske og palestinske mål nærmest inn med morsmelken slik at de dermed ble for en normaltilstand å regne. For min egen del, kan jeg iallefall spesifisere det såpass at de pågående uroligheter (som det så fint heter) var eliminert fra min krigsangstherjede bevissthet da min bestemor dro til Israel på ferie..
Og på bakgrunn av det jeg har lest meg opp på ang. menneskesinnet og våre hjerners tendens til å tenke i de samme baner, vil et slikt scenario fort etterlate seg et bilde av Trump som ‘the pacifier of all times’ hos de som ikke er bevisst hans motiver, i tillegg til hans skamløshet i hht alt fra å overdrive egen betydning i de respektive anliggende- til å regelrett å lyve på seg æren for dette og hint.
Dersom Donald Trumps sanne natur ikke har åpenbart seg til fulle for et klart flertall av den vestlige verdens befolkning den dagen han eventuelt kan adde våpenhvile/fred i Ukraina samt en forbedring av situasjonen i Midtøsten til skrytelisten, vil verken hans personlige motiv- eller hvorvidt den rolle han måtte skryte på seg å ha hatt neppe spille noen nevneverdig rolle. At mannen generelt grenser til mindre begavet, og derav er så ukvalifisert til det embetet han innehar som det er mulig å få blitt, så er han like forbannet suveren når det kommer til egenpromotering (mannen har tross alt klart å lure nok amerikanere til å gi ham sin stemme til å vinne valget to ganger!) Med tanke på den ultraskinnende helgenbelysningen han vil sørge for å få plassert seg i om så skulle skje, vil bevisbyrden i hht hans motiver være jævlig heavy, for å si det sånn.
I så tilfelle, vil den obskure ‘bromancen’ med Vladimir Putin, etter alt å dømme også lett kunne vris til et glasnost anno 2025, og da har vi brått en situasjon der en fredspris til Trump faktisk ikke er til å komme utenom. Her vil da også historien vende tilbake ‘to bite our ass’..
Ronald Reagan mottok jo i sin tid prisen sammen med Russernes daværende leder, Mikhail Gorbashev, for det såkalte jernteppets fall, og Barak Obama ble tildelt prisen før han i det hele tatt hadde rukket å få utført noe som helst i praksis! Når vi så blir nødt til å legge våre personlige preferanser ovenfor disse lederne til side; Hvordan i helvete skal vi da kunne unngå å gi en pris til Trump uten at vår relasjon til landet får et realt- og muligens uoppretterlig skudd for baugen??
– Jeg ha’kke peiling. Og det tror jeg dessverre det ikke er så mange andre som har heller. Samtidig gjør nettopp de faktorer som fremkommer her at intet vil avstedkomme med en større skadefro glede enn at årets fredspris blir gitt til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy. – Og her snakker vi faktisk om en form for skadefrohet jeg er stolt av å ha det i meg å kunne oppvise..
Hurra for en drittdag!!
Regnet har bøttet ned, non stop, i hele dag. Det er m.a.o en skikkelig drittdag!
– Jack Russell-terrieren Leah kunne imidlertid ikke vært mer fornøyd, for slike drittdager er ensbetydende med at hennes edsvorne BFF, katten Knert, tilbringer mye mer tid innendørs enn han ellers gjør på varme sommerdager. Og man tåler nå uansett såpass med regn i pelsen at man kan tillate seg både lek og kos på gårdsplassen før man går inn etter formiddagsluftingen!
Badeengelen og de 5 solbaderne!
Å se relasjonen mellom disse to utfolde seg er like rørende i dag som det var da den først tok form for drøyt halvannet år siden.
*hugs*
A Knert close-up!
Knert sørger for å få markert litt på båndet også, sånn for at ingen med luktesansen på stell skal være i tvil om at Leah er HANS bestevenn.
Det tok ikke lange tiden før de var i en forfatning som virkelig gjør de til en ‘gjennomvåt glede’ med en god dose sand attåt å få opp i sofaen *hehe*.
Shake it away, Leah!!
Ut(fordring) i Friluft! – Kosedyr
Søndag kveld er helgestart for en restaurantansatt, og dermed endelig tid til å ta fatt på ukens utfordring. Og oppgaveordet denne gang er:..
KOSEDYR!
Klikk her for forrige ukesutfordring
Her i huset er det et latterlig høyt forbruk av kosedyr. De kjøpes jo inn til Leah, og som det fremgår av bildet over, er hennes ‘kos’ i overkant voldsom, om en kan si det sånn. Når sant skal sies, foregår det en reinspiket tøydyrmassakre her!
Favoritten hennes er ‘Gakka’, og her ser vi henne i det hun bærer ‘Gakka VIII’ hjem fra butikken. Når sant skal sies, er ‘Gakka’ av en helt elendig kvalitet, da jeg mener en hundeleke faktisk bør tåle at en hund leker med den. Men den kvakker nå iallefall i utgangspunktet, hvilket Leah syntes er hinsides morsomt, så da lever vi godt med at det blir relativt hyppige fornyelser.
Å ha kosedyr selv har blitt et mission impossible med ‘The pels’ angels’ i hus, men når det er sagt, er det jo disse som er verdens beste kosedyr!