Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Hvorfor bli med når du hater hvert steg av turen, Tufsa??
Er det noe katter hater, er det jo kombinasjonen vind og nedbør, og da primært regn. Den logiske følgen av dette, er dermed at normale katter holder seg inne i slikt vær.
Tufsa derimot, og til dels også Dolly, faller IKKE inn under begrepet ‘normal katt’ by a long shot..
Hun hater riktignok drittvær med samme intensitet som andre katter, men i motsetning til disse, som klokelig holder seg inne, er det ikke snakk om at Leah skal luftes så mye som en meter uten at hun er med. Hun er muggen som en gammelost utgått på dato fra døren åpnes, og hun skjønner at de mjauende protester ikke fører frem- til vi er vel hjemme igjen. Hvorfor hun på død og liv skal være med på disse turene hun hater på maxnivå når hun kunne vært hjemme og koset seg i varmen inne, er rett og slett hinsides både min- og de øvrige ‘Pels angels’ fatteevne. Spesielt godt fremkommer dette av kroppsspråket til Pepsi. Hun sitter da, på betryggende avstand fra døren, og ser med kulerunde, vantro øyne at Tufsa med vitende og vilje går ut i det rene helvetet som utspiller seg på andre siden av den dørterskelen, for så at jeg kan sverge at hun vender tilbake til husets varmeste område med en lett hoderysting.
Da var vi allerede kommet til den siste helgen i årets første måned. De fleste forsett om å bli nye og bedre mennesker i 2025 er i ferd med å renne ut i sanden, da nytt og bedre menneske på permanent basis viser seg å være en for utfordrende. Våre ukentlige utfordringer derimot, går sin gang, og oppgaveordet denne gang lyder:..
Herifra jorden opplever vi jo å se månen nedenfra. Det finurlige er imidlertid at i det vi kommer så langt opp at vi forlater planeten, så finnes det ikke lenger noe opp og ned, så månen befinner seg ikke over jorden, selv om det ser slik ut med det blotte øyet.
En slags illusjon av lilleputtland der jeg fotograferer bregnebladene nedenfra.
Etter å ha ventet i fire dager på en erkjennelse av det åpenbare, er den respektive berøringsvegringen langt forbi punktet for irritasjon. Musks hilsen i forbindelse med presidentinnsettelsen, er og blir en nazihilsen, liksom det er en større sannsynlighet for at det finnes flygende enhjørninger enn det er for at han ikke var bevisst på hva han gjorde..
Som kjent, dro altså Elon Musk til med en blåkopi av nazi-hilsnen i forbindelse med Donald Trumps innsettelse på mandag, og verdens medier gikk rett i kollektiv panikkmodus. Nå har de spint rundt sin egen akse i fire dager til ende, fullstendig ute av stand til å forholde seg til den realiteten som akkurat utspant seg forran deres egne- så vel som resten av verdens øyne. Mens NRKs reporter kanne slå fast at «Dette var jo en merkelig hilsen», har Aftenposten først i dag klart å stable seg såpass opp på beina etter sjokket at de evner å få stotret ut et spørsmål om de kan tillate seg å referere til den umiskjennelige armbevegelsen som en nazi-hilsen. Og de medier fra land og utland som jeg har fått med meg stiller med den eksakt samme berøringsvegringen.
Det er lite som frustrerer meg mer enn det for enhver pris å unngå å kalle en spade for en spade. Det er nettopp slike tilfeller som vi nå er vitne til at også jeg bikker fullstendig over i det irrasjonelle i det jeg brøler svaret på det ovenfor nevnte spørsmålet inn i PC-skjermen; «Du ser vel det [at det er en nazi-hilsen], jævla idiot!!!»
Fra mitt ståsted, avstedkommer ikke det opplagte oppfølgingsspørsmålet, -altså hvorvidt Musk var bevisst hva han gjorde, alternativt hvorvidt han «gjorde det med vilje» med noe mindre frustrasjon.
I all rettferdighet, er vi nødt til å ta det med i betraktningen at Elon Musk er del av en nasjon der den rådende uvitenheten er så til de grader monumental at flertallet av valgstemmene deres gis til mannen som snaue fire år tidligere gikk i bresjen for intet mindre enn et forsøk på statskupp. Uansett økonomisk og sosial status har de fleste av oss sett mer enn nok fra USA til å skjønne at vi ikke kan forlange en tilsvarende viten av en amerikaner som den som råder her på berget. At en tilfeldig person på gaten ‘over there’ meget vel kunne blitt svar skyldig hva betydningen av den respektive armposisjonen angår, er nå én ting. Elon Musk, derimot, var imidlertid fullstendig inneforstått med betydningen av denne rettarmede hilsnen. Greit nok at også mr. Musk har blottet noen temmelig graverende kunnskapshull fra tid til annen, men med bakgrunn fra en rimelig velstående familie der penger til utdannelse er et ikke-eksisterende issue, så kan vi nok trygt slå fast at Elon Musk ikke bare var vel vitende om betydningen av den armbevegelsen han foretok. Som melkehvit overklassegutt med begge beina solid forankret på den kristenkonservative høyresiden vil jeg si det er like opplagt at han også var seg handlingen fullstendig bevisst.
Vi snakker tross alt om Donald Trumps BFF her, noe som rett og slett ikke lar seg forene med en generøs og empatisk fyr som tar mål av seg å kunne gjøre verden til et litt bedre sted ved bla.a å la seg engasjere i de fargedes rettigheter, etc. Trump på sin side, har ved gjentatte anledninger uttrykt beundring ovenfor verdens mektigste diktatorer, hvilket han så har toppet ved å gå ut med et ønske om selv å kunne bli enerådende. Hvorfor verden så ikke tror ham på hans ord er beyond me, og tilsvarende fatter jeg ikke problemet med å ta inn over seg at den styrtrike forretningsmannen jeg er stygt redd kan bistå Trump 2.0 med den hjernekapasiteten den orange presidenten og seksualforbryteren vitterlig mangler..
I det jeg satt her og ‘lallet’ i mine egne tanker, var det at det brått slo meg at jeg faktisk fikk kastet en dose poetiske makkverk og herping av nasjonens kjæreste- og/eller høyest aktede sanger utover internettet opp igjennom min tid som blogger. Dermed er så agendaen for de kommende minutter satt i det jeg setter i å finne frem de jeg husker tid og anledning for.
De respektive gjensyn med egen ‘poesi’ gjør det dernest klart at jeg med disse har ‘pisset’ på kongerikets kunstneriske elige generelt, og dikterne spesielt i enda større grad enn først antatt. På bakgrunn av dette, tenker jeg så det rett og slett er på sin plass med en aldri så liten ‘best of’ -samling..
Vi åpner rett og slett ballet med en bønn! – En bønn som ble skrevet i forbindelse med at COVID-19 i sin tid inntok herredømmet over både himmel og jord fra 2020-22:
FADER COVID..
Fader COVID,
du som spres i luften.
Helliget harkes din hoste.
Skje din smitte via hånden som fra munnen.
Gi oss i dag vår daglige sprit,
og forlat oss vår spredning som vi og forlater våre smittekilder.
Led oss ikke inn på festen, og frels oss fra karantenen.
For lock-down med masker og dritt,
I maktmisbruket og vanæren,
Forhåpentligvis ikke i all evighet.
AMEN!
Dernest, går turen helt tilbake til min aller første tid som blogger. Året er 2018, og anledningen er en event som gikk under betegnelsen ‘Blogging mot mobbing, og bidraget er det klart beste poetiske verk på min merittliste, liksom det også er det desidert mest meningsfulle:
Blogging mot mobbing
Der går en liten stakkar,
og gråter for seg selv.
Han blir bestandig mobbet,
og gruer seg hver en kveld.
Alt vondt som venter neste dag,
av skjellsord, hån, av spark og slag.
Det går ei lita jente,
og grubler på vei hjem.
For hun kan ikke skjønne
hva galt hun gjort mot dem,
som sier hun er for stygg og sær,
for å elsket bli på jorden her.
Om du møter en langs veien,
som kan være en av dem.
Så må du bare vite,
å gi trøst og en god klem.
For med godhet velte den plan de har;
om adjø til jorden og den bør de bar.
Det siste året, viser det seg imidlertid at jeg umerkelig har foretatt en overgang fra ren diktningtil sang, forstå det den som kan. Like underlig er det i grunnen at melodien jeg satte til min musikalske oppsummering av sommerens tulmulter i amerikansk politikk var julesangen Musevisa..
(det hvite..)
HUSEVISA!
Mel: Musevisa (Trad.) / Tekst: Gry Henriksen
Når dagene blir lange,
litt kjedelig kan det bli,
med agurktidens tullenytt
som ‘vi driter langflatt i.
Men Donald reddet juli,
da et øre ble skutt av,
og så gikk Biden ut og sa
“Jeg skal gå av”.
**
Heisann & hoppsann,
de ‘over there’ tar av,
like galt som Moxnes,
det bare må bli riktig bra!
Heisann & hoppsann,
de ‘over there’ tar av,
like galt som Moxnes,
det blir å’ så bra.
Da den store poesikrigen raste i blogg-Norge i mai, falt valget på en melodi som var langt mer i tråd med det a\respektive tidsrommet for utgivelsen..
JA, VI ELSKER NORGES BLOGGERE
Tekst: Gry Henriksen / Melodi: ‘Ja, vi elsker’ av Rikard Nordraak
Ja, vi elsker Norges bloggere,
om for verden de står frem,
fra sin aller beste side,
i det de gir ut fra sitt hjem!
Men pinlig er det når det kriges,
om snø’n som falt i fjor.
||: Om hvem den onde er det strides, bevæpnede med ord :||
Dernest skal kongesangen omskrives i intet mindre enn to versjoner. Først ut har vi mitt bidrag til en oppdatering til hhv kongesang og nasjonalsang for det norske- og det britiske kongehus.
To fluer i en smekk, her, altså..
God save our transgressed king
melody: John Bull / text: Gry Henriksen
God save our transgressed king,
For long a wanted king,
God save that king.
Stepson’s notorious,
Sister’s mischievous,
Enabling the malicious,
God save that king.
∞
Så har vi selve kronen på verket (bokstavelig talt) til slutt i form av min egenkomponerte hyllest til vår alles kjære o’prominente eksellense, bloggerkongen Allan I..
I anledning innsettelsen av president Donald J. Trump 2.0, må jeg bare få gratulere alle dere som i form av alt fra å være en del av administrasjonen til å bistå med valgstemmer med kunststykket å få den dømte seksualforbryteren og organisatoren av January 6th tilbake i embetet.
Dere vil nemlig etter alt å dømme oppnå det som både Putin, Jin Xinping og Kim Jong-un bare har kunnet drømme om; Nemlig å legge USA i ruiner..
Samtidig må jeg også få gitt mine dypeste kondolanser til det mentalt oppegående mindretallet blant borgerne i dette såkalte ‘forjettede land’. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan jeg ville ha reagert dersom det kommende stortingsvalget brått skulle bli avgjort av en hærskare ‘flat-earth’ere og QAnon -medlemmer. Kjenner jeg meg selv rett ville nok iallefall den umiddelbare reaksjonen vært å gå fullstendig av hengslene m.h.t å få avdekket valgfusket hans. Men hva som ville ha avstedkommet med erkjennelsen av en sådan avsløring etter alt å dømme ikke vil føre til noe som helst, slik tilfellet var i anledning oppdagelsen av russernes innblanding i 2016 -valget, aner jeg ikke..
Som folk, har dere altså klart det jeg aldri ville trodd var mulig; Nemlig å gjeninnsette mannen som etter en sammenhengende rekke skandaler og hårreisende blundere i fire samfulle år, avslutter sin periode med intet mindre enn et forsøk på statskupp. Når sant skal sies, var det ikke engang i mine tanker at Trump kunne tillates å gå for et politisk come-back etter at han da forbrøt seg mot selve konstitusjonen i forbindelse med forrige presidentskifte.
Fra mitt- liksom jeg vil tro ethvert annet tenkende individ på denne planetens ståsted, er jo bare det å la den mannen trå inn på den politiske arena etter noe sånt regelrett absurd. At så de fleste som avga sine stemmer viser seg å ha en eller annen totalt forskrudd idé om at denne vandrende katastrofen er rett mann i hht å få USA tilbake på høyden, sier jo alt om den gjennomgående uvitenheten som råder ‘over there’. Én ting er nå at Trumps uttalte rasisme har en sterk appell hos hvite, desillusjonerte menn, da de tross alt styres av et behov for å kunne anse seg overlegne andre for å demme opp for egen mislykkethet. Om det er aldri så idiotisk, er det i det minste noe jeg kan mane frem en viss forståelse for hvor kommer fra. Det smerter meg inn i sjelen å si det, men like forbannet er dette langt (- og lengre en langt) mer enn hva jeg kan si angående nasjonens kvinner og samtlige av hhv afrikansk- og mellom- og sør-amerikansk herkomst..
Jeg mener.. Hva i hakke helvete er det som foregår i toppetasjen hos en kvinne når hun stemmer for et regime som har programfestet å frata henne de rettigheter de som var før henne har ofret alt for at hun selv- liksom nasjonens øvrige kvinner har kunnet nyte godt av!??
Det nærmeste jeg har kommet et svar på dette spørsmålet, er fra den i overmåte konservative fargede influenceren Candice Owens.
Jeg ble først kjent med hennes YouTube -kanal der hun holder politiske appeller for den høyreorienterte ‘Anti-woke’ .-bevegelsen. Førsteinntrykket var faktisk at hun var et riktig så friskt pust i det hun tok til orde mot den rådende anti-rasismen på steroider og absurditeten i de nylig oppståtte talløse kjønnsidentiteter. Det skulle imidlertid ikke gå lange tiden før det fremkom med all tydelighet at motstykket til den allerede erklært latterlige woke-bevegelsen innehar akkurat den samme graden av sprik og motsetninger mellom befriende sannheter på den ene siden, og hårreisende vås på den andre. Og for anti-woke -bevegelsen innebar dette hårreisende våset i praksis bla.a å kjempe for at samfunnet vender tilbake til de gamle kjønnsroller. Jeg har vel sjelden blitt så til de grader blåst av banen som da denne kjærkomne fornuftens stemme i hht at samtlige etnisiteter bør operere under de samme normer og sosiale spilleregler brått foretok en 180° tverrvending inn i det absurde ved å male frem et bilde av de tidligere tiders kvinneliv som det mest bedagelige som tenkes kan. Bla.a smeller hun til ved å klassifisere kvinnenes kamp for å kunne gjøre karriære på lik linje med mannen som selvdestruktiv, da hun presenterte dette her som om de respektive rettighetsforkjemperne hadde fratatt kvinnen denne problemfrie og sorgløse prinsessetilværelsen hun levde til ‘fordel’ for å måtte jobbe og slite på lik linge med mannen. Owens går så langt som til å påstå at ingen kvinne kan genuint erklære seg lykkeligere i sin delte rolle som -bread-winners’ enn hun ville vært av å bare kunne stulle rundt hjemme mens mannen tok ansvar for alt fra å forsørge familien til å løse de problemer som måtte oppstå.
Her har vi altså et knippe typiske representanter for de som anser Trump som rett mann for å gjøre Amerika fantastisk igjen..
Nå skal det i sannhetens navn sies at heller ikke jeg ville hatt noe i mot å slippe å deale med livets problemer, i det jeg bare kunne lesset disse over på noen andre. Men det er jo ikke slik verden fungerer, -og enda mindre slik den fungerte i praksis for fortidens hjemmeværende kvinner!
Candice Owens er utvilsomt blant de heldigstilte blant USAs befolkning, hvilket hun så har dratt med seg inn i voksentilværelsen i form av å ha fått giftet seg inn i den hvite økonomiske eliten, og hatt ren, skjær flaks i hht at hennes konservative make etter alle solemerker er av den beskyttende typen og ikke den undertrykkende. Problemet er bare at uvitenheten også gjennomsyrer de materielt vellykkede i dette landet. De tar riktignok fine utdannelser, men utover den kunnskap som kreves i jobben, er det igså her oppsiktsvekkende blåst. For Owens sin del, innebærer dette at hun lever i den tro at alle menn er som hennes egen! Av det jeg har hørt, har hun ikke engang streifet innom at de gamle kjønnsroller tilrettelegger for undertrykkelse og mishandling i form av at kvinnen i slike settinger ikke har egne midler, og dermed er økonomisk avhengig av mannen.
For Owens er vitterlig ikke den eneste med et slikt forkvaklet virkelighetsbilde. De evner ikke engang å se det faktum at de plattformer de har opparbeidet seg, hvor de både utøver stor innflydelse og formelig håver inn penger på, faktisk vil bli en saga blått dersom deres politiske agenda blir ved makten et par-tre perioder fremover.
Men det er ikke bare de heldigstilte kvinnene som Candice Owens som må bære skylden for at landet nå har gravd sin egen grav. For den gruppen som vel må bære det aller meste av skylden, spør du meg, er de horder av hjemmesittende fargede kvinner, som ved å avstå fra å gi sin stemme til siden som vil verne om deres rettigheter, utgjør årsaken til at galskapen får flertall, og Trump atter igjen får presidentembetet.
Selv takker jeg de høyere makter for at jeg ikke er amerikaner, og tvinger meg selv til å beskue det hele fra den komiske siden, da det å ta realiteten over de potensielle følger av fire nye år med Trump kan få for hele planeten rett og slett blir for mye. På bakgrunn av dette, skal det dermed bli veldig interessant å se hva som skjer når en hærskare av ‘flat-earth’ere og ekspertise innen fenomenet reptile humans med sjefsidiot Donald Trump i spissen går i gang med prosjekt ‘Make America great again..
I går, -altså den 20. januar, var ettårsdagen for Leahs ankomst til ‘casa Henriksen’. Et år siden galehuset ble komplettert med vår spinnville lille ramp som er blitt slik en ubeskrivelig berikelse for både folk og katter..
*ehh..* I det minste snakker vi berikelse for Rusken, og i særlig grad for Knert. For Pepsi og Tufsa vil nok den respektive berikelse bero på i hvilken grad kinnpels og haler får være i fred, mens Dollys attitude farges av den ilske som til stadighet fremkalles av hennes sort-hvite nemisis ved navn Knert..
Leah sørger for at det aldri er et kjedelig øyeblikk!
Dette aller første bildet som ble tatt etter at hun trådte over dørstokken i sitt nye hjem skulle altså vise seg på bli så talende for fremtiden at jeg ville hatt problemer med å tro det dersom en tilsvarende historie ble meg fortalt. Hun går nemlig rakt i møte med den første hun ser; Den sort-hvite ‘gladtjukken’ som hun bånder med der og da.
Turbo-Leah okkuperer imidlertid kun en viss andel av døgnets timer, mens de øvrige innehas av kose-Leah.
Om så ingen når opp til ‘mamma’ for en ‘mamma-vofs’, er det fortsatt masser av kjærlighet å gi til menneskevenner som er ‘tanter’ og ‘onkler’.
Leah har et like avsindig forbruk på tøydyr som på gnagepinner/bein. Hvor mange kosebamser o.l som har blitt slaktet i løpet av dette året vites ikke. Det eneste jeg kan si er at det er avsindig..
Og rimelig bortskjemt må hun vel også kunne sies å ha blitt.. Her sees hun i det hun har fått sin egen PC, som blir benyttet til å se dyre- og hundevideoer på YouTube, etc.
For de av dere som lever i den tro at alle knips som foretas av husets firbeinte blir av den nydelige sorten som fremkommer i offentligheten, så er sannheten den at det er et uhorvelig antall slike mellom hvert av disse.
Så mange spennende lukter og en nysgjerrighet som er grenseløs..
Dolly og de andre er ‘ålreighte’ dyr de..
..- men INGEN kan selvsagt måle seg med Knert. At Leah ville gått i krigen for den pusen er hevet over all tvil, og Knert vet vitterlig å sette pris på sin logrende BFF med stadige head-bumps og kos.
Ute ELSKER hun å bade, -uansett vanntemperatur og hvordan det fremstår, men inne derimot, HATER hun det, -forstå det den som kan..
Konseptet klær er heller ikke noe som er blitt møtt med begeistrring og ditto samarbeidsvilje her på berget.
Følgelig gikk intensjonen om å stase henne opp i den flotte strikkegenseren til jul kjepprett ad dundas, hvorav julestasen for hennes del endte med denne sløyfen.
Jeg har jo ikke tatt vare på noen leker e.l fra barndommen, og det jeg måtte ha hatt av bamser o.l har blitt offer for ‘pelsbarna’. Men nå har det seg imidlertid så at jeg har en beinbygning som innebærer en armbåndstørrelse som tilsier 10 – 12 år, slik at dette sølvarmbåndet som har vært i mitt eie siden jeg var riktig så liten fremdeles pryder armen.
..- Hvilket altså sees her.
Men intet går lenger tilbake i tid og størrelse for mitt vedkommende enn kvinnen (t.v) hvis befruktede egg ligger til grunn for min ringe eksistens. – Altså Mamma-Henriksen!
Om jeg ikke var så veldig liten lenger da dette bildet ble tatt i det jeg akkurat hadde bikket 16, var jeg iallefall noen cm mindre enn jeg er i dag. Ansiktet har imidlertid fremdeles mye av barnet i seg da bildet ble tatt. Når jeg ser dette i dag, så skjønner jeg jo hvordan det kunne ha seg at jeg sleit med å passere som en attenåring..
Vi skulle altså ikke langt inn i 2025 før det atter igjen oppstår uro i rekkene i blogg-Norge. Siden denne bloggen har folk generelt som målgruppe, og derav ikke er en eller annen småsær bloggerpublikasjon, sitter det relativt langt inne og foreta denne uttalelsen i bloggs form. Samtidig er det ikke til å komme utenom at noe må gjøres for å forhindre at de påstandene som nå er fremlagt ang. manipulasjon av antallet sidevisninger for høyere plassering på blogglisten får forgifte miljøet her på plattformen.
Dette innlegget er i all hovedsak en gjengivelse av det jeg uttalte på pensjonistgunna sitt innlegg om saken, som svar til Bunny-blogg som dedikerte hele forrige uke til å demonstrere muligheten for å manipulere blogglisten. Årsaken til at jeg så velger å gjengi det som ble sagt i eget dommene, er simpelthen viktigheten at det når ut til flest mulig, og dette er selvsagt umulig å oppnå via et kommentarfelt.
«Nå er der vel strengt tatt intet holdbart som tilsier at det er noen som faktisk manipulerer den listen verken i den ene eller andre retningen, -bortsett fra deg i forbindelse med dette konseptet. Å henvise til antall medlemmer i bloggens FB -gruppe, er jo regelrett absurd. For mitt vedkommende har jeg ikke engang vært streifet av tanken på å opprette en FB -gruppe for bloggen (-hva faen er poenget med det, egentlig?) Følgelig innebærer altså dette at jeg kan skilte med 0 medlemmer i en ikke-eksisterende gruppe. Allikevel vil jeg jo si jeg får en grei respons på bloggen, i det jeg i det minste kan forvente at sidevisningene bikker tusentallet når jeg en sjelden gang har anledning til å gi ut 3+ innleg i løpet av en dag. I dette ligger også at jeg har benyttet det meste av tiden til faktisk å forberede- og å skrive de respektive innleggene, og det dermed ikke er tid igjen for å bedrive noen omfattende klikkevirksomhet.. En trenger vitterlig ikke være et geni for å være på det rene med at et klikkraid det her er snakk om, -altså 2-3000, ikke akkurat er gjort i en håndvending. Dernest forstår jeg det slik at dette her da bedrives på daglig basis for å kunne holde seg på topp hver eneste dag. Dette vil altså si at du seriøst mistenker folk for å klikke flerfoldige tusen klikk i egen blogg, i tillegg til faktisk å blogge, 7 fucking dager i uken, 365 dager i året?? – Jeg mener.. Get real.. – Dersom så skulle være at jeg tar feil, og at det altså finnes en eller annen skrullik som lever på dette viset, så kan nå ingen si at vedkommende ikke har jobbet for den respektive listeplasseringen! Jeg ville vel nesten applaudert de for standhaftigheten dersom det ikke var for at all den tid som da vil gå med til denne klikkingen er uforebnlig med å være i lønnet arbeid (døgnet har tross alt kun 24 timer, for så at en står igjen med 16-18 timer som en er våken). Ergo vil vi da ha og gjøremed en trygdet som ved denne fulltids blogge- og klikkegesjeften 7 dgr i uken, 365 dgr i året beviser uten skygge av tvil, at de er så arbeidsføre de kan få blitt. Dermed ville jeg sørget for å få pælmet vedkommende ‘under bussen’ så snart jeg fikk muligheten, siden jeg tross alt bidrar til trygdekassen gjennom lønnet arbeid, og derav overhodet ikke er interessert i å fø på folk som er kapable til å fø seg selv. M.a.o er det å ta til orde for at slikt forekommer direkte latterlig, da det rett og slett ikke syntes gjennomførbart i praksis for et noenlunde normalt oppegående individ. Men samtidig er det å gå skråsikkert ut med at denne listemanipulasjonen bedrives giftig som faen, da det gjør at folk begynner å tvile på tverandre/mistenke hverandre. Og når slik ‘gift’ først er plantet, så sprer den seg som ild i tørt gress. – Iallefall dersom det får passere uimotsagt. – På bakgrunn av dette, har jeg virkelig problemer med å forstå motivet bak dette her. Du hevder selv å ta avstand fra den listen, -at den ikke bryr deg, men det er jo ingen som er i nærheten av å snakke så mye om den forbannede listen som deg! Jeg mener.. Du har jo smurt skjermbilder av topplasseingene dine over hele toppsidebildet ditt!! Det er jo særdeles vrient å få dette til å adde opp med en påstått likegyldighet ovenfor disse plasseringene. Om jeg skal være djevelens advokat her, så vet vi jo strengt tatt ikke engang om dette fraværet er frivillig, da vi jo kun har ditt eget ord som sier at så er.. Jeg håper virkelig intensjonen bak dette her har vært av det gode, og at det ikke har vært gjort i den hensikt å ‘forgifte’ miljøet på plattformen. Om så var, ville det iallefall vært tragisk..»
Det er jo galt nok som det er, spør du meg, når du selv går ut og foretar den handlingen du angivelig tar så sterk avstand fra, og med det fratar de etter alt å dømme var de rettmessige innehavere av topplasseringene de respektive døgn. Og det stanser jo ikke ved 1.plassen, da alle de som under rettmessige forhold hadde plassert over din utvalgte rykker en plass ned.
Dette dreier seg altså om virkelige mennesker som det er all grunn til å gå ut i fra har jobbet som beist over flerfoldige år for å komme dit de er i dag. Det som her er gjort, er så jævla frekt og ‘entitled’ at jeg har ikke ord. Om du ikke liker hvordan andre jobber, hva som er viktig for de, osv, så er det faktisk DITT problem og ikke deres. Nøkkelen her er rett og slett å passe sine egne saker, og sørge for å feie sin egen dør før en begynner å legge seg ut med andre, og generelt spre piss
Avslutningsvis, vil jeg bare uttrykke et håp- og en tro på at vi som er en del av miljøet her på plattformen ikke tillater at dette her får feste seg ingivelig ta form av mistanker å tvil. En må aldri glemme kravet til holdbare bevis dersom en skal fremme beskyldninger om noe- mot noen. Videre er det også av avgjørende betydning at en holder hodet kaldt når en mottar sjokerende info/påstander, og at en derav stiller kritiske spørsmål, etterprøver hvorvidt det som påstås er gjennomførbart og/eller tjener til noe i praksis, og ikke minst tar for seg sannsynligheten for at det faktisk ER slik det påstås.
Med dette mener jeg overhodet ikke å antyde at man ikke skal ta alle varsler om pågående lyssky aktivitet på alvor. Det jeg imidlertid ønsker å få ut, er at en bør gjøre en innsats for å finne ut av hvorvidt det er hold i det som fremkommer eller ikke.
Ukens beste nyhet fra mitt ståsted, må være at den tidligere håndballstjernen Kjersti Grini gav uttrykk for at hun angret beklagelsene hun fremla etter at hun pådro seg et skred av krenkelser for å ha kalt ei sort ku ‘negerku’ på Farmen kjendis i 2022. ENDELIG er det altså en profilert person som har ‘baller nok’ til å ta et oppgjør med den rådende krenkelseskulturen, uten å la seg begrense av de stigmatiserende heesketeknikker som benyttes for å få kneblet ytringer ‘krenkelsespolitiet’ ikke liker..
I skrivende stund, består ‘Torpet khendis’ av original-casten (f.v) Steffen Eriksen, Aurora Gude og Kjersti Grini, i tillegg til den utstemte Farmen-deltageren Simon Tedros Negash, aka ‘Rambow’ (innfelt). (foto: Anton Soggiu)
Grini, som altså deltok i Farmen kjendis i 2022, er altså i år med som en av de tre som utgjør original-casten på Torpet. Og det er her hun skal gå ut med at hun angrer på at hun la seg flat og beklaget fleipen bestående av å kalle en brunsort ku for ‘negerku’ under sitt opphold på hovedgården for tre år siden.
Jeg husker meget godt den respektive episoden, da det virkelig irriterte meg at hun gav etter for kravet om beklagelse som i kjølvannet av replikken ble fremlagt av gårdens politisk korrekte ‘krenkelsespoliti’. Om det hadde vært en hvilken som helst annen som hadde gitt etter, og lagt seg flat, ville det vært som forventet. Men når selv ei dame som Kjersti Grini gav etter for dette våset, var det som om alt håp om at verden igjen skulle ta fornuften fangen rant ut i sanden der og da.
Nettopp av den grunn, ble denne uttrykte angeren over den respektive beklagelsen så til de grader godt mottatt her på berget.
Nå var imidlertid ikke Grini alene om å ‘peake’ nyhetsuken min igjennom dette her, da hun må finne seg i å dele æren med nykommeren på Torpet, nemlig den utstemte Farmen-deltageren, rapperen Simon Tedros Negash, aka ‘Rambow’. Det var nemlig den fargede 20 -åringen som startet det hele da han siterte omkvedet som ble benyttet etter at negerku-replikken falt; «Sånn snakker vi ikke, Kjersti» i forbindelse med en fleip. For at nettopp HAN skulle gi uttrykk for sitt syn hva slikt som ‘forbudet’ mot bruk av ordet ‘neger’ og den slags i samme setting som Grini ‘trakk’ beklagelsen, addet en ekstra tyngde til det hele som rett og slett ikke lar seg ignorere, for ikke snakke om å ikke ta på alvor. Budskapet til den unge rapperen, var klart som dagen; Hvilke ord som ble benyttet om fargede personer anser han fullstendig irrelevant, da det eneste som har betydning, er HVORDAN de blir brukt. Dette ble så understreket ved at han opplevde det ensidig positivt å bli referert til som ‘neger’ når dette ble gjort i vennskapelig og kjærlig kontekst. Nagash avslutter så tiraden med å gi uttrykk for irritasjon over at folk vegrer seg for å synge med på tekstene hans pga dette her, hvorpå han presiserer at han opphever alt av slike restriksjoner hva ham selv og hans arbeid angår.
Her har vi altså den ‘rasismeutsatte’ kua ‘in the flesh’. Hun har ikke gitt uttrykk for annet enn at det å bli referert til som ‘negerku’ er henne knekkende likegyldig. (foto: Skjermdump, TV2)
Følgen av dette oppgjøret mot krenkelseskoret for Grini sin midlertidige tilværelse i år 1925, later til å være at hun knapt kan åpne ‘nebbet’ uten at de andre deltagerne svarer henne med at «Sånn snakker vi ikke, Kjersti». Følgen av dette oppgjøret for det norske samfunnet 2025 er imidlertid ubetalelig. Det er nettopp slike fornuftens stemmer som kan redde oss fra den kollektive kollaps som vil være uungåelig om idiotiet og galskapen som råder gis fritt spillerom. Dessverre er rekkevidden for oss uten innpass i kjendisverdenen langt snevrere. Men ikke desto mindre vil jeg bidra så godt jeg overhodet kan i hht å få dratt utviklingen tilbake i riktig retning. Om jeg ikke har en kjendis’ gehør, er jeg nå mer frittalende, uredd og ikke minst standhaftig enn de fleste, så litt skal jeg nå klare å få bitt fra meg, jeg også. -Også får vi bare gå for at så mange som mulig henger seg på etterhvert, for med det at vi faktisk har en reell mulighet til å kunne få bukt med den rådende galskapen etterhvert.
Ut i fra overskriften, skulle en vel kanskje tro jeg hadde oversett utkommet av en auto-korrekt på steroider eller noe. ‘Ingenting finnes ikke’ er jo i utgangspunktet ikke en setning som gir noen mening. Men like forbannet er den en direkte referanse til innholdet i dette innlegget.
Vi skal nemlig gå selve konseptet ‘ingenting’ nærmere etter i sømmene. For pr. i dag har menneskeheten ikke engang klart å danne seg et begrep av ‘ingenting’ i begrepets fulle betydning. Følgelig har vi, per i dag, ingen holdepunkter for at det i det hele tatt eksisterer et totalt ‘ingenting’..
Om vi tar utgangspunkt i en tom boks, vil vi omtale innholdet i denne som ingenting. Realiteten er imidlertid at den inneholder både luft, støvpartikler, osv. Og dersom vi drar det helt ut, og tenker oss at absolutt alt er sugd ut, med det utkommet at det kun er etterlatt et tomt vakuum, vil den fremdeles inneholde en viss plass/romslighet. – Og rom/space, er jo også noe, så hva pokker skal da til for at det kvalifiserer til ingenting??
Vi er m.a.o nødt til å gå ‘all in’, og til og med eliminere tid og rom for at det skal kunne bli snakk om et reelt ingenting. Men dette ingenting er det ingen av oss som evner å se for oss, da samtlige av dere så for dere dette ingenting som NOE, i form av noe slikt som er endimensjonalt sort mørke. -Hvilket altså er NOE. Den menneskelige hjernen evner rett og slett ikke å få begrep om det absolutte ingenting.
Ingenting er faktisk enda fjernere fra vår evne til forståelse enn ‘uendelig’, -hvilket vi heller ikke innehar den mentale kapasitet som kreves for å kunne få noen reell forståelse av. Men den manglende evnen til å kunne forstå uendelighetsbegrepet har vi liksom blitt vant til. Ingenting er jo derimot et begrep som er så vanlig i dagligtalen at det føles absurd å tenke på at vi faktisk har tett innpå nada begrep om hva det i realiteten innebærer. Når en forsøker å forestille seg dette ingenting, uten mulighet for å unngå at det bestandig ender med å bestå av noe, er da jeg fysisk får kjenne på min egen mentale begrensning, -hvilket på en eller annen bizarr måte fasinerer meg..
