Vi fortsetter rett & slett der vi slapp i sist utsendte fotobombardement, hvilket vil si at nok et særs fargerikt innlegg står for døren..
Tro det eller ei, men de gule og grønne feltene er faktisk på selve bladene, og ikke at vi ser bakken igjennom hull. – Når sant skal sies, måtte jeg ut å dobbeltsjekke selv etter å ha sett bildet i full størrelse, for det er liksom ikke måte på hvordan de går i ett med underlaget!
Om du skulle leve i den tro at du er rimelig ‘up to speed’ med hvordan verden fungerer, og hva som er å anse for mulig, liksom hva som kan erklæres for umulig, tar du skammelig feil..
Hva er egentlig et menneske for noe??
Her følger en liten dråpe i det store havet av faktiske ting og fenomen knapt noen av oss kunne sett for oss i vår villeste fantasi kunne være mulig- og/eller finnes i virkeligheten:
» En far hadde sett seg så til de grader drittlei på at sønnen ikke gjorde annet enn å spille dataspill dagen lang, at han hyret en virituell leiemorder til å drepe avataren hans.
» Maya’ene hadde en egen gudinne for ‘selvmord ved henging’.
» Samme hva du ser, ser du dette hvordan det så ut i fortiden, -det være seg en særs nær fortid- eller en langt fjernere, da lyset som reflekteres/sendes ut må rekke å foreta distansen fra det du ser på, og frem til øynene dine.
» Malaria har faktisk tatt livet av halvparten av alle mennesker som noensinne har levd på jorden!
» Amerikanske byer hadde såkalte ‘ugly laws’ som forbød vansirede- og generelt mindre flatterende mennesker å vise seg i offentligheten til godt inn på 1970 -tallet.
» Mennesket klarte å komme seg til månen før noen kom til å tenke på å sette hjul på kofferter.
» Solbrenthet er intet mindre enn hud-cellene dine som begår masseselvmord.
» Har en en gruppe på 23 personer, er det utrolig nok så mye som 50% sjanse for at to av de har bursdag på samme dag.
» ‘Idiot’ er faktisk et medisinsk/klinisk begrep, der det refererer til de med en IQ på 20 og lavere!
» Vi har ingen smertereseptorer i selve hjernen, hvilket gjør det mulig å foreta hjernekirurgi på våkne pasienter, hvilket ofte er fordelaktig m.h.t å kunne måle hjerneaktiviteten.
» Du kan faktisk forhindre rennende tårer ved å se opp til venstre.
Valget er vel overstått, sommer og høst har byttet plass, verden blir galere og galere ‘as we speak’, og vi ruller videre på krenkelsesgaleien. M.a.o er som vanlig alt som det overhodet ikke skulle ha vært i dette herrens (u)år 2023. Denne gangen er det Høyreleder Erna Solberg som har klart å erte på seg et kobbel av overkrenkede medsøstre i kjølvannet av et vel overstått brakvalg for partiet..
Solberg har nemlig tråkket rett i krenkelsesfellen med begge beina. Hun har nemlig sagt seg uenig i behovet for et eget reglement som gir kvinner rett til månedlig sykemelding i forbindelse med menstrasjonen..
Irriterende spørsmål rundt Danny Masterson-dommen
Nå har jo de konservatives yppersteprestinne hatt sine metaforiske mageplask hvorpå hun så har fått så hatten har passet av meg. – Jeg mener.. Hvem glemmer vel ‘vaksine-gate’, da dette kvinnemennesket hvis omfang en trygt kan konstantere har bikket grensen for det helseskadelige, gikk ut med at det var urettferdig at fellesskapet skulle måtte betale regningen når de som var så til de grader skjødesløse m.h.t egen helse at de valgte å avstå fra c19 -vaksinering ble syke. Jeg hadde riktignok selv inntatt det standpunkt at dersom jeg skulle ende opp med å ‘drite meg ut’ i hht de risikovurderinger som ble tatt i forbindelse med pandemien, så ville jeg bestrebe meg på å ta ‘smellen’ på egen kappe. Men det er noe ganske annet at en borger går ut med å ville ta ansvar for ‘eget crap’ dersom egne overbevisninger skulle vise seg ikke å holde vann, enn å fyre løs med kanonkuler hva selvpåført sykdom angår mens en sitter i glasshus selv. – Og IVERTFALL for en minister!!
Dernest, er det jo ikke mer enn et par uker siden hun tro til med det episke mageplasket om at verken hun- eller noen i omgangskretsen hennes hadde hatt problemer med å betale strømregningen.. Så at den godeste fru Solberg har et oppsiktsvekkende talent for å drite seg ut så til de grader at det er fysisk smertefullt å bevitne, er udiskutabelt.
Spørsmålet er imidlertid om hennes uttrykte uenighet i hht å opprette et eget lovverk for sykemelding ved menstrasjon føyer seg inn i den pinlige rekken.
Og svaret mitt, er at hun vitterlig burde ha visst at dette var et tema en er pokka nødt til å begi seg innpå med den største omhu hva formuleringer angår for å unngå å havne på ‘slaktebenken’. Men om en ser bort i fra den ikke-eksisterende diplomatiske ‘approach’en, og tar for oss spørsmålet hvorvidt kvinner burde ha rett til fri under menstrasjon dersom føler behov for det, er svaret et ubetinget NEI. Når sant skal sies, er jeg minst like overrasket over at noen seriøst kan gå i bresjen for noe sånt som dette, som de krenkede angivelig er over at Erna Solberg kunne si seg uenig i en slik innføring..
Her er nemlig Erna og jeg hjertens enige. – Et sted må grensen gå for hva av normale plager som gir rett til sykemelding med ditto sykepenger, og den går vitterlig her. Av en eller annen grunn, er endometrioseforeningen de som har inntatt førersetet i den respektive vendetta som nå er igangsatt mot vår tidligere statsminister. Jeg mener.. Endometriose er nå tross alt en sykdom som går utenfor det som kan tilskrives menstrasjonsplager. Og har man smerter av et slikt kalliber som det her er snakk om, så omfattes jo dette av den sykepengeordningen vi allerede har!
Når de krenkede så på den ene siden hyler om de endometrioserammedes rettigheter på grunnlag av den sykdomstilstanden det er, så kommer jeg dessverre ikke forbi at den respekt og trioverdighet som jeg er gitt å ha for de som er rammet av denne tilstanden får seg et skudd eller to for baugen når de i neste åndedrag blander dette her med normal menstrasjon.
Men for all del.. Nå skal jeg holde meg for god til å begynne med sånt flisespikkeri her.. For det dette først og fremst koker ned til for mitt vedkommende, er at det er en grense hvor mange velferdsrettigheter som man skal få kraav på før de ender opp med å bli et regelrett handicap på arbeidsmarkedet. For det er jo unektelig så at målet med en virksomhet er å tjene mest mulig penger, og dette er avhengig av at de menneskene som arbeider for den respektive virksomheten faktisk er lønnsomme. – Altså at de, igjennom sitt virke, utviser en produktivitet som innebærer at regnestykket over ansettelsesforholdet; -Hvilket vil si anslått verdi av det de produserer av varer eller tjenester minus lønn-, arbeidsgiveravgift, og øvrige utgifter som avstedkommer en arbeidstaker, går i pluss.
Allerede er det jo så at ved sykemelding, så er det arbeidsgiveren som må stå for de respektive sykepengeutbetalingene i 14 dager før staten kommer inn og overtar. Og utbetaling av lønn i to uker til ende som en ikke har fått en dritt igjen for i form av produksjon, er jo unektelig en betydelig minuspost i det respektive regnestykket.
Dernest, har vi jo de norske kvinners rettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel som flagges med brask og bram både ovenfor oss selv- og i internasjonale fora. Ikke bare har vi jo status som de reneste pionerer i hht lengde på fødselspermisjon og utbetalingssummer, – for så at man, i det mammapermisjonen går ut, så kicker nye måneder med betalt pappaperm inn. Vi har også gått til det skritt å, i lovs form, forby potensielle arbeidsgivere og i det hele tatt sneie borti alt som har med potensielle graviditeter å gjøre under ansettelsesintervjuer.
I utgangspunktet hørtes jo dette riktig så idyllisk ut. – Ikke minst fordi alt som utkommer fra offisielt hold i anledning dette her serveres på et metaforisk sølvfat som oser av idyll og omsorg. Men nå er det nå engang så at det ei heller er noe som er så godt at det ikke er galt for noe. – Og det ‘gale’ i dette kvinneparadiset av noen rettigheter, er at enhver arbeidsgiver med vettet noenlunde i behold, både vil, og bør være skeptisk til å ansette slikt som barnløse kvinner mellom 25 og 40 pga sannsynligheten for en graviditet, med alt hva dette innebærer av tapsposter for bedriften, i nær fremtid. Nå er det sikkert de som syntes jeg opptrer i overmåte kynisk her. Men fra en bedriftsleders ståsted, er- og blir lønnsomhet det springende punktet for disse.
Jeg har selv vært arbeidsgiver innen et typisk kvinneyrke, så jeg husker meget vel hvordan dette ‘graviditetsspøkelset’ lå der og ulmet i forhindelse med ansettelser, så jeg vet ‘first hand’ at det man ikke har lov til å berøre her, dermed blir hensatt til en sannsynlighetsoverveining som har stor betydning i det en gjør sitt valg. Og da spesielt for småbedrifter, da disse selvsagt har ditto begrensede midler å budsjettere med.
På bakgrunn av dette kan jeg dermed si såpass at dersom den ordningen, det her er snakk om for å gjøre det enklere for kvinner å få sykemelding ved menstrasjon, hadde blitt innført da jeg, som arbeidsgiver, foretok ansettelser, hadde jeg aldri valgt en kvinne. Antallet- og omfanget av kvinners rettigheter i arbeidslivet ville rett og slett ført til at risikoen ville blitt for høy. – Og jeg er selvsagt langt i fra alene om å inneha et slikt mind-set i forbindelse med ansettelser. Som arbeidsgiver, er det ene- og alene den lønnsomheten som kan tilskrives de respektive kandidatene det tas hensyn til. – Enkelt og greit.
Dermed burde denne krenkebaletten faktisk ta en runde med seg selv i forhold til å utvise en viss varsomhet- og ikke minst gjennomgang av det en måtte ønske seg; Hvilket i praksis vil si å spørre seg selv om det de ønsker, faktisk er å feie seg selv kjepprett ut av arbeidsmarkedet!? For hvem vettug ansetter er det som er villig til å ta sjansen på en kandidat som har uhorvelig mange- og omfattende rettigheter som innebærer uhorvelig med lønnsutbetalinger som en ikke får en tøddel av valuta igjen for!?
Mens vi har vært i dammen ‘der endene møtes’, er landjorden i ferd med å innta sin fargerike høstdrakt for alvor, om så gradestokken aldri så mye viser sommerlige temperaturforhold..
Flygeblad??
It’s nuts!
I år skal en ikke gå mange meterne før det dukker opp noe ytterst merkverdig på soppfronten en aldri har sett før..
Valget er over for denne gang, og som seg hør og bør har ikke folk benyttet anledningen til å gjøre større grep m.h.t den rådende misnøye enn å velge den forrige skuffelsen til fordel for den nåværende..
Å gi sin stemme til de småpartier man faktisk sympatiserer med, gidder man jo ikke, for de når jo ikke opp uansett. – Hvilket de heller aldri vil kunne gjøre med en slik innstilling!
Konspirasjonsteorier er blitt en realitet!
To år med misnøye over de rød-grønne regjeringspartier skulle det altså, som seg hør og bør, ta for at folket benytter lokalvalget til å tale sitt tydelige språk; ‘Skarve to år skulle det altså, som seg hør og bør, gå, før misnøyen over den blå eksregjeringen som rådet i forkant av siste stortingsvalg er glemt. For nå er det den inneværende misnøye som gjelder, -hvilket ble sagt ifra om i denne runden, for så at et oppsiktsvekkende likt valgresultat kan ventes å avstedkomme på den rikspolitiske arena om to år. Dernest vil de to sidene foreta et rolleskifte i det det eksakt samme scenario vil utspille seg i det vi atter igjen går til lokalvalg to år etter der igjen..
Det hele koker ned til at det råder en misnøye over de etablerte partiene her til lands. Mitt inntrykk er at det er en urovekkende stor andel av befolkningen som ikke så mye som er i nærheten av å føle noe hjemmehørende i noen av disse partiene. Når de så skal avgi sine stemmer, kan de knapt sies å ha foretatt et valg, da den stående faktoren, er den misnøyen som har avstedkommet det inneværende alternativet, hvorpå de opptrer som om de da ikke har annet valg enn det alternativet som sto for den misnøye som var avgjørende ved forrige korsvei. Alternativt, ser de seg nødt til å foreta en avveining av hvilket alternativ hvis partiprogram har færrest punkter de er hoppende uenig i, og ikke minst fronter en økonomisk politikk som ikke vil ruinere de. Så hinsides er dette her at det faktisk er knapt ‘en kjeft’ blant de jeg har snakket med som ikke egentlig kan tilstå å ha sitt soleklare hjemmehørende i et av de mange småpartiene; Det være seg Pensjonistpartiet, Norgesdemokratene, Folkets stemme, Kystpartiet, NKP, Liberalistene, osv, osv.. Men å faktisk gi sin stemme til det partiet som i vesentlig grad representerer det en måtte mene og stå for??
– Nei, for all del.. ‘De vil jo ikke komme inn på hhv Stortinget/fylkestinget/kommunestyret uansett, så da kan en jo liksågodt la være å stemme!’ er så det faste refrenget. – Hvilket de selvsagt har helt rett i at ikke vil skje når alle går rundt med den innstillingen at det ikke nytter å stemme på disse alternativene!!
En trenger vitterlig ikke ei spåkule, lilla palestinaskjerf rundt hodet og en sminke-look som ser ut som om make-up’en er foretatt ved hjelp av sparkel, kullstift og spray-paint for å kunne forutse at den samme runddansen vil gjenta seg, omatt og omatt, og omatt igjen inntil folk eventuelt innser at den ENESTE måten en kan oppnå den endringen man ønsker, er ved å stemme på de alternativ som faktisk fremmer den politikken en ønsker. Ut i fra hvordan ståa ser ut pr. d.d, kan jeg desverre ikke si annet enn at jeg vil bli særdeles overrasket om så skulle skje i vår levetid. – ‘But then again; Every duck has its day’, så hvem vet! – Det KAN jo skje at den norske folkeanda kan slumpe til å få sin innen en noenlunde forutsigbar fremtid..(?)
Men mest sannsynlig vil vi fortsette i den samme runddansen, der det eneste som kan tenkes å avstedkomme av endring i så måte, er at avstanden mellom de styrende- og de stemmeberettigede styrte vil øke ytterligere. Vi vil ende opp med flere saker der folkemeningen står stikk i strid med den politikken som er valgt inn, slik som tilfellet er med den fremmedkulturelle innvandringen i dag. – Altså at folk vil se seg nødt til å stemme stikk i strid med sitt syn i enkelte saker, av den enkle grunn at de som representerer ens syn på dette området, f.eks utelukkende fører en økonomisk politikk som ville føre deres egen økonomi kjepprett til helvete om de kom til makten. Om vi tar for oss den respektive innvandringspolitikken, for ikke snakke om den pågående omleggingen fra et land med norsk/nordisk/nord-Europeisk kultur- til å bli såkalt multikulturelt, så representerer jo den politikken som føres overhodet ikke flertallsoppfatningen. -Og årsaken til denne, i utgangspunktet, udemokratiske ‘miss-match’en mellom folkemeningen- og politikken som gjennomføres på det her området, er helt enkelt at folkemeningen kun er representert i FrP’s program, hvis parti fører den økonomisk politikk som vil falle dårligst ut for majoriteten av det respektive flertallet. – Og satt opp imot det å begi seg ut på en russisk rulett med eget levebrød og livsgrunnlag, ser man seg rett og slett nødt til å velge bort det innvandringspolitiske til fordel for tryggheten. – Og voila! Så har en altså et utall velgere av alt fra SV og Rødt- til SP, KrF og V over det ganske land som irriterer seg til magesår over at de så indelig skulle ha ønsket FrP’s innvandringspolitikk. Ikke skjønner jeg hvordan det politiske landskap har kommet dithen at en innvandringskritiske oppfatning er uløselig knyttet til ens syn på skattesatser og privatisering! For realiteten, iallefall slik jeg kjenner den, er at en innvandringskritisk oppfatning er like vanlig blant de som ellers har sin tilhørighet i den politiske venstresiden- som på den motsatte siden! Dette burde selvsagt de respektive folkevalgte ta til etterretning, da det rett og slett er umulig ikke å få med seg. Men når det ikke er vist antydning til så hittil, kan vi nok trygt kunne slå fast at de endringer vi ønsker kun er gjennomførbare ved å ‘kaste bort’ vår stemme til et av de ‘sjanseløse’ alternativer kun vil ha noen mulighet til innflydelse dersom mange nok av de misfornøyde skulle stemme det parti som står de nærmest.
Jeg vil derfor fortsette å ‘kaste bort’ min stemme til Liberalistene, da enhver storhet faktisk har hatt en begynnelse. Hva dere andre så velger å gjøre ved neste korsvei, er selvsagt opp til dere..
Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet!
Det er enkelte sider ved ‘the furry 5’ jeg overhodet ikke skjønner meg på, og en av disse ser dere her, i Ruskens skikkelse..
Som enhver kattemor med respekt for seg selv, har ikke disse bare en full skål/bolle med friskt vann til enhver tid stående på matplassen inne. I tillegg har de en stående ute på verandaen i den tid vær- og temperaturforholdene tilsier at de liker å slappe av der ute i ‘solsengen’ som de selvsagt også har fått tilrettelagt der ute. Men like forbannet, så drikkes det altså sølevann over en lav sko, til tross for at vi befinner oss max 5 min hjemmenfra..
Nå skal det imidlertid presiseres at Pepsi ikke ville stukket tungen i dette her om så livet sto på spill, men de andre, derimot, later til å være fullstendig uberørt av hvorvidt det de drikker er springvann fra rene boller, eller regnvann fra skogbunn. – Hvilket blir ekstra spesielt når en legger til hvor hinsides kresne de er i matveien forøvrig..
Her går turen rett fra de siste dagers pollenorgie til andedammen etter å ha avgitt min stemme for hvordan styre og stell skal foregå i den metaforiske andedammen jeg hører hjemme..
Den sorte herreanden var så visst ikke typen til å gi noe gratis, for å si det sånn. Her måtte en vitterlig jobbe for ethvert bilde der han ikke bare ble stående som en sort klump midt i bildet..
Og jammen skulle det ikke dukke opp en fisk oppi det hele også! – En fisk jeg må si var overraskende stor i forhold til å være hjemmehørende i en andedam, så det er åpenbart nok av mat i dette vannet..
I forkant av helgen, ble kjennelsen på 30 års fengsel avsagt for den voldtektsdømte skuespilleren, Danny Masterson, kjent for sin rolle som ‘Steven Hyde’ i ‘That 70’s show’. I en sak der min interesse først og fremst har handlet om det sensasjonelle i at et profilert medlem av den nærmest allmektige Scientologi-menigheten faktisk har måttet stå til rette for sine ugjerninger, er denne dommen intet mindre enn banebrytende.
Men er så den respektive dommen riktig??
Er flashing av pupper & peniser en menneskerett?
Jeg må ærlig innrømme at jeg har fulgt denne saken med skylapper. For meg, har den dreid seg om hvorvidt det endelig ville la seg gjøre å få trengt igjennom den, til nå, ugjennomtrengelige beskyttelsesmuren den nærmest allmektige ‘church of Scientology’, har satt opp rundt sine profilerte medlemmer. – En beskyttelse som i realiteten har hevet de over loven så til de grader at både drap, kidnappinger, regelrette torturmetoder, slavearbeid, barnearbeid, og gud-vet-hva har kunnet pågå innenfor denne sekten over alle sekter. Så ugjennomtrengelig har denne multimilliardbedriften av en sekt vært at den famøse lederen, David Miscaviges kone har vært som forduftet fra jordens overflate siden 2007, uten at en kjeft har kunnet stilles til veggs!
Ihuget religionsmotstander som jeg er, var dermed min reaksjon på nyheten om at Masterson var kjent skyldig i to- av de tre voldtektssakene han var tiltalt for, regelrett triumferende. Men Eva forble som kjent ikke lenge i paradis, -og det ble også utkommet for denne metaforiske ‘Eva’ i dette anliggendet..
For først da dommen var avsagt, tok jeg meg brydderiet med å sette meg inn i selve saken. – En sak som i min bevissthet hadde kokt opp til å dreie seg om intet mindre enn en serievoldtektsmann som i tiår til ende hadde hatt fritt leide til å forgripe seg på kvinner under beskyttelse av sin stjernestatus og Scientologimenigheten.
Når sant skal sies, oppsto de første sprekker i den nevnte euforien allerede i det jeg klikket inn på en link fra artikkelen der nyheten ble sluppet, som fortalte at Mastersons kolleger og venner fra ‘That 70’s show’, Ashton Kutcher og Mila Kunis (i tillegg til ca 50 øvrige innsendere), hadde innsendt hver sin karakterbeskrivelse til hans fordel i forkant av domsavsigelsen. Her fremgikk det bla.a til min overraskelse at det ‘kun’ dreide seg om de tre tilfellene som ble behandlet i retten, og at disse fant sted så langt tilbake som mellom 2002 og 2005. Selv om dette så langt i fra gav grunnlag for noe nevneverdig skår i triumfferden til ‘yours truely’, var det imidlertid nok til å vekke mitt sanne ‘jeg’ fra dvalen, der skylappene ble røsket av i det jeg på rent instinkt entret Google med søket ‘Danny Masterson rape alligations’, for så å velge BBC’s dekning av saken blant de oppkomne søkeresultat. – Generelt, fordi BBC er blant de engelskspråkelige nyhetsformidlere som jeg anser mest troverdig, og spesielt fordi en ikke-amerikansk formidler var å anse mer objektiv i sin fremstilling av saken.
– Og dett var dett..
For nå var brått de respektive skylapper røsket bort, med det utkommet at mitt normale, faktagravende selv gjorde seg kjent med denne saken, hvilken umiddelbart viste seg å avstedkomme flerfoldige graverende spørsmål:
Kort fortalt kan en si disse kokte ned til at hele rettergangen brått ble satt i et særs ‘shady’ lys, for å si det sånn, for hvordan i heiteste har de kunnet bevise mannens skyld 20 år etter de respektive forhold fant sted??
DNA -svaret på det spørsmålet ble nemlig umiddelbart feid til side i form av opplysningen om at det første forsøket på å få stilt Masterson for retten ble avvist pga. at bevisene mot ham ikke var ansett sterke nok. Og hadde det vært DNA inne i bildet, ville jo ikke bevisstyrken vært noe ‘issue’. Om ikke denne logiske slutningen var mer enn talende nok, ville det ei heller vært bedrevet etterforskning siden 2019, for å si det sånn.
Nå skal det sies at den oppgitte tiden etterforskningen skal ha pågått peker i retning av at den påkrevde bevisbyrde faktisk er innfridd i hht en straffesak. Samtidig kommer en ikke utenom at jeg ikke har klart å grave frem så mye som en antydning i retning av bevis utover de (angivelige) ofrene (og deres støttespillere) sine forklaringer. – Hverken hos BBC, amerikanske- eller øvrige utenlandske medier (hvilket for mitt vedkommende vil si engelskspråkelige- og skandinaviske nyhetsformidlere). Her må en også huske at en enkel sannsynlighetsovervekt ikke er nok for å erklære skyld i en straffesak, da det i så tilfellet krever at forholdet er bevist utover rimelig tvil. – Og hvordan i granskauen de kan anse et forhold der det åpenbart ikke foreligger en dritt i hht håndfaste bevis for hevet over rimelig tvil?? – Hvis spørsmål så backes opp av hvorfor vente til 2017 med å rapportere et forhold som fant sted i 2005? Det setter heller ikke dommen i noe bedre lys at forholdet Masterson ble frikjent for dreide seg om en ekskjæreste, når dette føyes inn i miksen sammen med de øvrige shady faktorene som nå poppet opp som paddehatter.
Dernest, er det flere slike små, i utgangspunktet nærmest bagatellmessige, faktorer som kompletterer inntrykket av at det er noe som skurrer ved denne dommen, som f.eks at de respektive forhold skal ha funnet sted i det de angivelige ofrene skal ha blitt med skuespilleren hjem. Videre, bet jeg meg også merke i BBC’s formulering, som jeg ville vært trolig å føyse til side som en mindre feilformulering dersom det hadde dreid seg om et nær sagt hvilket som helst annet medie enn BBC: De kunne nemlig fortelle at disse, under oppholdet i Mastersons bolig, «..had been taking drugs», hvilket i ordlyden tilsier at de frivillig har inntatt alkohol og det som ellers måtte være av egen fri vilje, i motsetning til hva som ville vært tilfelle ved ordlyden «..they were drugged», som betyr at de respektive impliserte er blitt dopet ned mot sin vitende og vilje.
Isolert sett, har som kjent ikke dette noen betydning utover den tilleggsanklage som avstedkommer det å dope ned folk mot deres vilje. Voldtektsanklagen som sådan, i form av at ofret ikke har vært i stand til å gi sitt samtikke/motsatt seg samleie, er imidlertid upåvirket av dette forholdet. Men iblandet den mixen som råder i denne saken, blir denne forskjellen imidlertid brått mer relevant, da en ikke kommer utenom det at de med vitende og vilje har dyttet innpå de respektive rusmidler, svekker troverdigheten deres. Om de derimot var blitt dopet [ned], ville dette derimot avstedkommet med en motsatt effekt.
Sist, men ikke minst, peker også reaksjonene som har avstedkommet offentliggjøringen av de nevnte støtteerklæringer fra bla.a Kutcher og Kunis klart i retning av at det foreligger en massesuggersjon i hht Danny Mastersons skyldsspørsmål, i den betydning at den ene siden har tatt monopol på ‘sannheten’. Som seg hør og bør, innebærer dette så at de som måtte våge seg frempå med noe som bryter med den aksepterte oppfatning i det respektive anliggendet er ‘fritt vilt’. – Og for meg som bestreber meg på å etterleve prinsippet om at ‘The majoritys concept of the truth isn’t necessarily the actual truth, so use your own mind, -always!’ ender så dette her til å koke ned til å dreie seg om å ta rotta på Scientologimenigheten, snarere enn å komme til bunns i hvorvidt Danny Masterson faktisk ER skyldig i de respektive voldtektssaker, og supsidiært hvorvidt de respektive forhold er å betrakte som så alvorlig at det tilsvarer 30 års fengsel..
I forbindelse med gårsdagens biefest sto det jo også enkelte andre arter på gjestelisten, hvilke vil bli ærbødig presentert i dette innlegget. – Når en har max ut måneden igjen å leve, så tar en uttrykket ‘party like there’s no tomorrow’ bokstavelig. Skal det m.a.o være pollenorgie, så skal det være pollenorgie!
Biens trofaste, allstedsnærværende (pollen)drikkekammerat, humlen, er selvsagt hjertelig tilstede når det innbys til pollenfråtsing.
Her var det tydligvis åpent ‘hus’ for alt som kunne krype og fly!
Ut i fra denne forevigelsen, kan det se ut som om det bevingede, seksbeinte selskapet også hadde noen riktig så spektakulære selskapsleker innkludert i programmet..
Og ei heller i bieverden kommer man utenom de som dukker opp uten å ha lest invitasjonen, hvorpå den her karen åpenbart ikke har fått med seg anmerkningen om at gjestene må ha medfødt sugerør.
Til tross for at vi er tilbake på moderplaneten etter at forrige fotodropp i sin helhet var dedikert (super)månen, har vi imidlertid ikke landet helt enda. Denne gang, er det nemlig biene som står i fokus, da det i bieverden ser ut som om årets frotseparty er på sitt høydepunkt om dagen..
Uttrykket ‘Party like there’s no tomorrow’ er brått tilnærmet en realitet for disse her. Om de ikke skulle krepere i morgen, så har de neppe mer enn ei uke eller to igjen før de er passé, så her fråtses det deretter!
‘Mooning’ i bie-variant.
