Min aller yngste blogger-venn har enda ikke fyllt 18 år, men Tonje Omdahl er ikke som andre 17 åringer.. For i tillegg til å være den yngste, er dette like fullt den desidert tøffeste, mest uredde, engasjerende, interessante og råeste  skribenten jeg kjenner til, – uansett alder, utdanning og yrkestittel.. Tonje Omdahl er ‘one of a kind’, i begrepets fulle betydning. Hun har nå trappet opp kampen ytterligere, og for å kunne gjøre dette, så hun seg best tjent med å gjøre dette under eget domene. 

Dette innebærer at den purunge barnevernsforkjemperen som her på blogg.no har vært kjent under brukernavnet ‘Toonje’ (toonje.blogg.no), nå er å finne på http://tonjeomdahl.blog 

Ved å benytte Tonjes eget topp-bilde gjennom lengre tid, håper vi også å kunne nå ut til lesere som normalt ikke klikker seg inn på min blogg. Når det er sagt, er dette en bloggutgivelse som har en garantert appell hos samtlige personer over det ganske land med et viss samfunnsengasjement og interesse i å få avdekket de mislighold som foreligger.

Der normen blandt 13 åringer i Tonjes sted, gjør opprør gjennom ulike former for kriminalitet og destruktiv adferd, valgte hun tastaturet. -Og ut i fra det som hun kan dokumentere, ville jeg faktisk satt penger på at de respektive makthaverne i landsdelen nok ville foretrukket brydderiet med å taue henne inn for innbrudd, ruteknusing og en og annen nevekamp i pillerus fremfor å hanskes med en motstand av det kalibret hun har blitt..

– Desverre.. –

For Tonje Omdahl skulle faktisk ha fyllt dagene med dilemmaer av typen ‘skal jeg date Per eller Pål’ og hva hun skal ha på seg på skoleballet mens hun teller dagene som gjenstår til den etterlengtede 18 årsdagen på en latterlig forseggjort nedtellingskalender.. Men når det først ikke fikk bli slik, kommer jo vitterlig et naturtalent ut av den annen verden svært så godt med!..

I utgangspunktet, ville de færreste av  oss trodd det som avdekkes i denne bloggen, men da absolutt alt som blir fremlagt er dokumentert, blir en faktisk tvunget til å erkjenne det ufatterlige. Dette fører så absolutt ikke til at du får en trivelig leseropplevelse gjennom denne bloggen, men den er imidlertid enormt betydningsfull. For sannheten forblir den samme, -ting er som de er like fullt om en så stikker hodet aldri så langt ned i jorden for å slippe å se den/ta den inn over seg. Det eneste en kan oppnå ved å nekte å se livets motbydelige realiteter i øynene, er at den respektive galskapen får fortsette ufortrødent videre. Ønsker du i stedet å virkeliggjøre den idylliske livsløgnen, så avslør den, og med det bidra til gjennomføringen!

Jeg, og mange med meg ser virkelig frem til å følge deg videre, Tonje!
– You kick ass, and for you, not even the sky’s the limit –

I det jeg skroller meg nedover blogg.no for å få med meg dagens innlegg fra mine respektive favoritter, setter jeg kaffen rett i vrangstrupen i det jeg når Norges & verdensnytts innlegg hvor de kan fortelle at politiet i Skien rykket ut da en postkasse ble sprengt, hvorpå mistenkte er en mann sent i tenårene. For det har seg nemmelig slik at undertegnede har nøyaktig samme forseelse på samvittigheten i form av å ha besørget at naboens postkasse ble tilintetgjort så tidlig som i 12-13 årsalderen.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forskjellen på det 18-19 år gamle bøllefrøet av i dag, og det bøllefrøet jeg engang var, er at på den tiden jeg opererte, så var det ikke snakk om at politiet gadd å bry seg med den slags. For mitt og mine to medskyldiges vedkommende, var ‘å bli tatt’ ensbetydende med at det respektive terrormålet, -altså eieren av den pulveriserte postkassen, skulle knipe oss i fluktfasen, eller i værste fall, få tatt oss på fersk gjerning.. Strafferammen var anslått å dreie seg om en to-tre ukers husarrest med mulig bortfall av lørdagsgodt/ukepenger i hele eller deler av denne perioden.

Nå skal det til mitt forsvar tilføyes at formålet med aksjonen kun var å få lokket til å flakse så høyt opp og langt vekk fra boksen som mulig. Men grunnet en så alt for massiv bruk av eksplosiver, ble samtlige sider, samt bunnen kylt opp og ut i en utstrekning som overgikk all forventning. Om det gikk aldri så mye over styr, kan jeg ikke annet enn å innrømme at det var ‘over styr’ i sin absolutt festligst mulige mening.

Som seg hør og bør, fulgte det også for denne aksjonen uforutsette hendelser.. Men da dette var en sådan dag som er av de ytterst skjeldne, hvor absolutt alt av universal griseflaks sto en bi, kom min mor hva max kan ha dreid seg om et sekund for sent ut døren til å ta oss på fersk gjerning i det grønne metallplater blastet ut i alle retninger. Når sant skal sies, tar jeg meg den dag i dag i å undres over hvordan det kunne ha seg at hun kunne misse alt som fulgte denne ugjerningen..

Men nå ble det da en slags greie på meg også, tross alt, og det samme tror jeg i aller høyeste grad vil kunne la seg gjøre for dagens postkasseeksertør. – Jeg har til og med troen på at dette skal kunne la seg gjennomføre uten ytterligere statlig/offentlig innblanding. Det er nå en gang rimelig langt mellom å ekspedere en metallboks og Behring Breivik!..

Tro det eller ei, men dette scenariet kan faktisk bli en realitet fortere enn du aner.. Å innføre insekter som erstatning for kjøttvarer, er nemmelig ansett for å være redningen hva klimakrisen angår, og dagligvarekjeden Meny er etter sigende i ferd med å lansere siriss-burgere. – I tillegg til brødet bestående av samme gresshoppe-art som allerede er ute!  

Her kan jeg ikke annet enn på forhånd å beklage vrangvilligheten, for et produkt som helt eller delvis er bestående av en insekts- eller krypdyrart vil aldri få passere mine lepper! Om dette aldri så mye gjør meg til en klimaværsting, miljøsvin, og det som værre er, får så bare være, for dette vil aldri skje. Jeg påtar meg faktisk flyskam før en bit sirissburger svelges av meg, – etter først å ha fått høre/føle på den spesielle knasingen som visstnok skal gjøre seg gjeldende i det gresshoppeguffen moses mellom tennene..

Videre, kan jeg også slå fast at denne vrangvilligheten like fullt vil gjøre seg gjeldende hva ethvert kryp innenfor mitt spekter av fobier angår. At jeg under normale omstendigheter anser det som barnslig, så vel som ufint å hevde ikke å like noe uten å ha smakt, har nada innvirkning på min opptreden når det kommer til insekter i kosten. I denne sammenhengen, driter jeg på godt norsk langflatt i hvorvidt min opptreden er å anse som sivilisert eller ei. Jeg spiser bare ikke gresshopper, larver, og biller!

Nå skal det sies at min egen vrangvilje til tross, så har jeg enorm respekt for innføringen av insekter i verdens matvareprogram, da dette er gull verdt i hht bekjempelse av matmangel i tillegg til utkommet hva den globale oppvarmingen angår. Men samtidig kan jeg faktisk ikke annet si enn at det er en vesensforskjell på det å ha ens tilhørighet i et drabantområde til hovedstaden i kongeriket Norge, Mumbai i India eller et eller annet krigsherjet og kriserammet område av Afrika. For mens det her på berget er et bemerkelsesverdig lavt innbyggertall sett i globalt perspektiv, samt et styresett og ressursforvaltning som har vist seg i særklasse bærekraftig, er ståa en ganske annen i de nevnte områder og deres like. Her har de ikke klart å kontrollere befolkningsveksten, og/eller har endt opp i en situasjon hvor det ikke lar seg gjøre å produsere nok mat til alle. Urettferdig? – Ja, visst faen er det urettferdig! Men like fullt, er det i disse problemområdene det er desidert størst behov for en betydelig økt, og for ikke snakke om mer bærekraftig matproduksjon! Ikke sånn å forstå at vi tilhørende de priviligerte verdenshjørner på noen måte er fritatt for ansvar, men like fullt, er jeg politisk ukorrekt nok til å hevde at det nevnte kongeriket har skikket seg såpass gjennom historien at vi i, i det minste slik ståa er per i dag, i bunn og grunn kan spares for en sådan kostholdsendring. At det tilbys insektsbaserte matvarer også her på berget for de som måtte ønske det, er overhodet ikke meg i mot. – For all del! Men ikke at det skal prakkes på oss gjennom at disse varene blir gitt en stadig større plass blandt de tilbudene som foreligger, slik jeg er stygt redd er i ferd med å skje..

Som så mange ganger før, har ikke jeg giddet å bry meg med den norske MGP -finalen. Når sant skal sies, husket jeg ikke engang at begivenheten skulle finne sted i dag i det jeg klikket inn på TV2s nettside, hvor ordet ‘Skandale!’ breide seg over hele siden. ‘Herregud’, tenkte jeg. ‘Hva faen har skjedd? Personskader? Dødsfall??..’  

Krigstypene i overskriften, følges så, som seg hør og bør etter en sådan overskrift, opp med et påfølgende bilde av en gråtende Ulrikke Brandstorp, men det tar ikke mer enn en brøkdel av et sekund før det slår meg at her er det noe som skurrer..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For det hikstende kvinnemennesket til tross, er det alikevel noe så alt for lystig ved dette bildet i forhold til overskriften det er satt til å illustrere. – Og jeg, som først etter å ha lest billedteksten, blir klar over at dette dreier seg om MGP, får umiddelbart den skurrende magefølelsen bekreftet gjennom de påfølgende linkene. Den første av disse, tar en til et videoklipp hvor Tone Damlis manager, David Eriksen, slutter seg til den store delen av sitt folk som nå er i harnisk. ‘Hæ!? Hva faen er dette?’ tenker jeg i det nysgjerrigheten har tatt kvelertak på det jeg måtte ha av sans og samling. ‘Har Damli vunnet, og han joiner et hylekor som jaller om juks og bedrag, eller hva?..’

Og det er først nå jeg blir på det rene med hva oppstandelsen skyldes; NRK har klart å ‘fucke’ opp avstemmingen, og har gjort ille grasalt mye værre gjennom å ‘ta skjeen i egen hånd’, og kåre en vinner uten publikumsstemmene. Til tross for at jeg selv er blandt de som ikke lar seg affisere i nevneverdig grad av at MGP -finalisten avgjøres på et noe shady vis, har jeg ingen problem med å skjønne misnøyen blandt de som lar seg engasjere av denne konkurransen. Jeg mener.. Jeg ville jo selv vært rimelig irritert dersom dette gjaldt en avstemming for noe innenfor mine interessefelt!

Men hvor galt, om så er, er nå dette resultatet fra mitt ståsted? Av David Eriksen var det lite å hente i hht ‘clues’, da mannen var svært så diplomatisk i sine uttalelser om de respektive låtene, bortsett fra å la det skinne igjennom at Solli-Tangen -brødrene og Rein Alexander burde vært blandt topp 4. – Og i det jeg flytter over til NRKs nettsider for å høre den respektive vinneren, har dama knapt sunget en strofe før ‘om så er’ (gal vinner) kan utelukkes; For den begynner aldeles skrekkelig! Versmelodien låter rett og slett som om artisten synger falsk! Den tar seg visstnok greit opp etterhvert, men etter å ha hørt bidragene av henholdsvis Tone Damli, Rein Alexander & brødrene Solli-Tangen, er jeg alikevel ikke i tvil om at min mening er i samsvar med hylekorets; Norge vil etter alt å dømme såvisst ikke stille med det beste bidraget i Rotterdam!.

Når det er sagt, var imidlertid den respektive låten alikevel hinsides mye bedre enn det alternativet som sto igjen før siste avgjørelse skulle tas, og en vinner kåres, for denne var regelrett skrekkelig..

For en tid tilbake, var det en eller annen ‘mamma-blogger’ som skapte litt ‘stå-hei’ ved å henvende seg til oss barnløse med et spørsmål om hvordan en kunne få fylt dagene uten barn. Mange så det litt som en fornærmelse, mens det for meg trigget frem spørsmålet; Hvordan i himmelens navn klarer dere å kombinere det å være yrkesaktiv med det å være småbarnsforeldre uten å kollapse?..  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå kan det godt være at jeg tilhører den lateste halvdel av befolkningen, samtidig som jeg er et B-menneske uten sidestykke. Men alikevel står det for meg som ufatterlig at det i det hele tatt er menneskelig mulig å stå opp i 6-8 tiden (eller enda tidligere) for å få en selv + grinete unger avgårde i rett tid for skole og jobb. – For ikke snakke om når en er ferdig (bokstavlig talt) etter en lang dag, skal unger hentes og middag lages, før det skal hentes og bringes til fritidsaktiviteter! Etter endt arbeidsdag, ramler jeg derimot ned i nærmeste sofa, hvor jeg blir værende som et slakt på ubestemt tid.. Det er ikke snakk om at jeg ville vært i stand til å håndtere ungemas etter jobb, – og det er heller ikke noe jeg ser for meg kunne skjedd ‘dersom jeg først hadde hatt de’. Hadde så vært tilfelle, ville jeg vært fullstendig avhengig av en au pair blottet for motforestillinger mot overtid!

– Og her må også nevnes at ‘tidligvakten’ på min resturantjobb begynner kl. 12:00! Ellers begynner jeg enten kl. 15:00 eller 16:00. Den eneste måten jeg kunne fikset en pendlertilværelse som krevde 6-toget, var at jeg snudde døgnet trill rundt; Dvs. å legge meg etter å ha kommet hjem på ettermiddagen, for så å sove det respektive antall timer, og stå opp i det det var blitt sen kveld/natt, da dette er tiden min skakkjørte biologiske urverk har fastsatt tiden for meg å være på mitt mest opplagte. Ved aldri å legge meg så jeg må opp om morgnen, er det eneste viset jeg evner å fungere i timene før normalen tilsier at det er lunsjtid.. Men selv uten mine særheter, er det utenfor min fatteevne at det lar seg gjøre å være en kjærlig og oppofrende forelder samtidig som en er i full jobb uten å kollapse som et korthus i en vestlandsstorm! – Dersom det ikke dreier seg om å være matmor/-far til firbeinte, vel og merke.. ..

Det er faktisk en god del ting nær sagt alle jenter gjør i all hemmelighet. – Så tåkelagt er disse, at vi ei heller innrømmer de for hverandre.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

• Etter hver eneste hårvask, å la seg sjokkere over hårtapet.
• Å putte brukte klær tilbake i klesskapet..
• ..Eller slenger de over en allerede overfylt stol som grunnet dette knapt har vært synlig på flere år.
• Gå i ‘full klikk’, og river ut alt av klær i skapet i panikk over ikke å ha så mye som et plagg som kan brukes..
• Bare å skulle rive av den bittelille hudfliken ved neglkanten, for så å ende oss med et sviende sår.
• Sjekke ut rumpa, og gjerne prøve ut ulike ‘poses’ fra siden og bakfra for å finne ut hvem som er de mest flatterende i for-/etterkant av dusjen.
• Å drite i å fjerne sminken etter en sen kveld fulgt av en tidlig morgen, for så å freshe opp denne for å spare tid.
• Å sjekke ut ex’ers sosiale medier, og ikke minst finne ut mest mulig om vår eventuelle ‘erstatter’.
• Spille fullstendig ‘in awe’ over hvor søt en baby er, mens vi egentlig syntes den er stygg som nøkken.
• Kun benytte en-to av ens totale BH -beholdning grunnet deres overlegne flatterende effekt.
• Fake en orgasme.
• Nikke og smile gjenkjennende av disse punktene, – i all hemmelighet..

Til tross for at disse ‘foreldre-dagene’ ble definert som ‘høytider/merkedager konstruert av og for handelsstanden’ hjemme hos oss, syntes det alikevel på sin plass med en aldri så liten blogg-markering i anledning morsdagen. Vi har nå engang å gjøre med verdens beste mamma her..  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja, de fleste som er vokst opp i ‘møblerte hjem’ vil hevde det samme; At det er nettopp deres mamma som troner på toppen av denne metaforiske mamma-statistikken. – Og i all rettferdighet, er det nok ganske så vanlig med en mor hvis morskjærlighet er utømmelig ovenfor de avkom som i hennes øyne vil forbli barna deres livet ut. -Om så dette skulle vare til godt over hundre somre, hvorpå de ‘søte små’ vil være langt over 80…

For i tillegg til alt det som kjennetegner de uttallige påstått ‘verdens beste mødre’, har nemmelig min noe de fleste mangler: Min mor har nemmelig ikke kommet med selv det minste uttrykk for skuffelse e.l over at ikke bare det ene (altså meg), men også det andre av hennes to arvinger har valgt bort det og selv få barn, og derav hennes mulighet for barnebarn. – Og den er det ikke mange som slår!

Jeg er faktisk ytterst takknemmelig for aldri å ha blitt belemret med det minste lille samvittighetsnag i anledning dette, såvel som de øvrige (i det store flertallets øyne) relativt kontroversielle livsvalgene jeg (og broder’n) har tatt. Måten vi er blitt forskånet fra mas og ‘guilt-tripper’ i anledning hva som må sies å være en annerledeshet av vårt i utgangspunktet fullblods A4 foreldrepar, er helt unikt og enda mer fantastisk. På bakgrunn av dette (i tillegg til alt det andre), mener jeg det bare er rett og rimelig at tittelen ‘verdens beste mamma går til Karin M. Henriksen.

Gratulerer så mye med morsdagen, Mamma! <3

I det jeg skrollet nedover TV2’s nettside, klikket jeg etterhvert inn på artikkelen som skulle sette kaffen rett i vrangstrupen: Det har seg nemmelig slik at mangemillionæren Peter Dawes har gått ut med hva han selv anser for å være et genialt boligalternativ for det stadig økende antallet hjemløse i London og andre storbyer; Sammenkoblede søppeldunker!.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Om dette ser så aldeles for galt ut utifra disse bildene, får en virkelig øynene opp for graden av galskap vi har med å gjøre ved å se videoen (som du finner HER) mannen (selv!) la ut i forbindelse med lanseringen av ideen. Jeg må innrømme at jeg hadde store problemer med å tro det jeg så inntil jeg hadde fått ‘oppfinnelsen’ bekreftet fra et par-tre britiske aviser..

Dessuten stopper det utrolig nok ikke med demonstrasjonen ‘fra søppeldunk til overnattingsbrakke’. I det Dawes har returnert fra ‘sove-dunken’ og gjeninntatt vertikal stilling, er nemmelig turen kommet til å vise hvordan de respektive ‘leilighetsdunkene’ i en håndvending omgjøres til oppbevaringsplass for tingene deres på dagtid! Det som demonstreres her, er en fullstendig bisarr mix av barnslig kreativitet på den ene siden, og dårlig fordekt nedlatenhet på den andre jeg ikke får bestemt meg for hvorvidt jeg anser for å være tragisk og provoserende, eller hysterisk morsomt..

Men det som  i allefall er sikkert, er at en ikke har behov for å grave ytterligere i dette enn ‘what meets the eye’. Alikevel ble jeg slått av en absurd trang til å forhøre meg om hvordan den godeste mr.Dawes har tenkt seg løsningen på følgende scenarier: 1) Hvordan disse ‘beboerne’ skal kunne sikre dunken sin i forbindelse med søppeltømming m.m? 2) Hvor i granskauen folk skal gjøre av søpplet sitt i en verden hvor en betydelig andel av dunkene nå fungerer som boligsubstitutt?

At vi lever i en hakkende gal verden heves over enhver tvil når idioter av dette kalibret faktisk har klart å bli en av samfunnets vinnere, for det henger virkelig ikke på greip!..

En kommer stadig over personer som hardnakket hevder at de aldri lyver, -uansett tid, sted, og hva sannheten enn måtte være. Sannheten kommer alltid frem, hevdes det, akkopagnert av standardparolen om at ærlighet varer lengst.. Vel.. Jeg kan jo selvsagt ikke påstå at så ikke er tilfelle for alle de som påberoper seg denne uforbeholdne sannferdigheten, men de det (eventuelt) måtte gjelde, vil utvilsomt være fullstendig sosialt mistilpassede.. Løgnen er faktisk en betingelse for et velfungerende menneske. – Tro det eller ei.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Et perfekt eksempel på hvordan 100% sannferdighet ville fortone seg i dagens samfunn, er rollefiguren ‘Sheldon Cooper’ fra den amerikanske sit-com’en ‘Big Bang Theory’. Her har du et faglig geni av dimensjoner, men som derimot fremstår fullstendig hjelpesløs i samspill med andre mennesker grunnet sin uforbeholdne sannferdighet.

For de som eventuelt ikke måtte kjenne til denne serien, fortoner denne ærligheten seg svært lite sjarmerende når det eksempelvis renner ut at en slettes ikke syntes vennens forfremmelse var fortjent, at en er fullstendig oppgitt over uvitenheten og dumskapen til en eller fler i ens selskap, at venninnen ser lovlig brei ut over baken i de nye, påkostede buksene, osv, osv. Her har vi rett og slett å gjøre med de sannheter som ikke skal frem å gjøre. Hva disse angår, er det, uten unntak, enten å lyve eller å holde kjeft som gjelder. Å si sannheten i slike tilfeller, er intet mindre enn asosialt, og viser til en person så sosialt handicappet at vedkommende ikke på noe vis og under noen omstendighet kan fungere på egen hånd.

Selv, er jeg blandt de som tilstadighet får tilbakemeldinger på min evne til å si ting som de er. Jeg har det med andre ord i meg å være brutalt ærlig. Dette er ment som kompliment, men de får bestandig frem en liten uro i meg som går på hvorvidt det er tilfeller hvor jeg har trådd over noen grenser i så måte. For jeg er nemmelig meg særdeles bevisst på at denne ærligheten kun skal komme til uttrykk der hvor den er ønsket og uttrykkelig etterspurt. Er den ikke det, har jeg, som alle andre, å holde kjeft, og eventuelt lyve der det er påkrevd. Med andre ord, er det ikke kun i anledning de uskrevne sosiale kutymer vi er ‘pålagt’ å svare på et bestemt vis, om dette så er ren løgn, men også i tilfeller der sannheten vil såre. – Tilfeller der det ikke finnes noen alternativ måte for denne å komme frem, og der det eneste som kan oppnås ved å snakke sant, er å påføre skade.

Selvsagt finnes det en rekke tilfeller der det er nær sagt umulig å forutse hva som er det rette å gjøre. Eksempelvis kan nevnes at du har sett en venn ‘hooke’ med noen på byen etter en kjempekrangel med partneren. Vedkommende utviser genuin anger, og det er all grunn til å tro vedkommende ikke vil gjenta fadesen. På den andre siden forrakter all form for utroskap, og mener, prinsipiekt sett, det er galt å holde inne med slike opplysninger. Men samtidig vet at du, ved å fortelle partneren om det inntrufne, vil ødelegge forholdet. – Eller i værste fall familien. – Og eneste måte det intrufne kan komme ut, er ved at du forteller det. – Så hva gjør du?..

Jeg har selv stått ovenfor akkurat dette dilemmaet, og kan røpe at jeg valgte å holde kjeft, noe som etter alt å dømme har vist seg å være det rette i dette tilfellet. Men her finnes ingen ‘fasit’, så en er rett og slett bare nødt til å vurdere det respektive tilfellet, for så å krysse fingrene for at avgjørelsen som tas er den rette. Det finnes et utall slike gråsoner hva dette angår, men poenget er at ethvert oppegående, fungerende menneske er på det rene med at vi til tider skal og/eller bør lyve og/eller fortie. Dette er den brutalt ærlige sannhet, uansett hvor sterkt de hevder det motsatte!

Når dette er sagt, kan en selvsagt spørre seg om vi ikke ville vært best tjent med å innføre en ærlighet i enkelte av de situasjoner som forventes bestemte svar. Her tenker jeg (selvsagt) på standardspørsmålet ‘Hvordan har du det?’ hvor det forventede svar lyder ‘Takk, bare bra’. I disse tider, hvor fokuset har vært rettet på dette med psykiske problemer, burde vi kanskje gitt rom for flere svaralternativer..(?)

Om du er aldri så glad i å dele løst og fast fra livet ditt i sosiale medier, er det visse ting du absolutt bør unngå..  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Saken er nemmelig slik at det er enkelte ting som legges ut som på ulike vis kan forårsake betydelig skade, og som derfor bør unngås. Du er faktisk så langt i fra på trygg grunn selv om du har satt opp aldri så mange sperrer og begrensninger mht hvem som får se innleggene dine..

• Fyllebilder:  Nå mener jeg ikke bilder fra festlige lag med et glass sprudlevann i hånden. Dette dreier seg om det mer utagerende slaget, for å si det på den måten; Som f.eks vill dans på et bord fyllt til randen av veltede glass, snacks og gørr, ‘klinebilder’, osv.  Hvorfor: Slikt kan faktisk fort ødelegge for deg i jobbsammenheng og andre anledninger hvor ønsket er å fremstå i et seriøst og ‘ordentlig’ lys. Eksempelvis, sjekker nær sagt samtlige som ansetter i dag  ut kandidatenes sosiale medier, og uansett om det gjelder en lærerjobb i ungdomsskolen, et serviceyrke eller en ingeniørstilling, vil et bilde av deg som ‘mooner’ med 18 i promille gi deg et betydelig handicap..
• Klaging/negativitet hva angår jobben og sjefen:  Enda viktigere er det å unngå å uttale seg negativt om arbeidsplassen og om sjefen din. Hvorfor: Det er nemmelig ikke bare de som ansetter og/eller avgjør forfremmelser som googler deg! Det gjør nemmelig både sjefen(e) såvel som kollegene dine også! – Og her ville jeg også i aller høyeste grad spart meg for slikt som å beklage seg over at helgen er i ferd med å ta slutt, og en ny uke står for døren.. Dette anser arbeidsgiver nemmelig for å være en indikasjon på en umotivert ansatt, og dessuten er ikke negative ansatte det en bedrift ønsker å fronte ut til kunder og samarbeidspartnere..
• Fødselsdag og -år:  De fleste av oss har jo oppgitt fødselsdagen vår i profilen, hvilket i seg selv er helt OK. Men da bør faktisk fødselsåret unngås.  Hvorfor: Dette fordi du da har røpet fødselsnummeret ditt, hvilket i mange sammenhenger er nok til å kunne stjele/misbruke identiteten din..
• Adresse/bosted og tlf.nr:  Her snakker jeg faktisk av egen erfaring. – Ikke hva boligadresse angår (gudsjelov), men jeg oppgav tlf.nr på Facebook, med det resultat at jeg fikk slite med en ‘stocker’ i årevis, og som fremdeles har sine ‘relaps’ med intense ringeanfall..
• Bilder/omtale av personer uten deres samtykke:  Enkelte ønsker bare ikke å ha bilder og omtale lagt ut på nett, og dette er faktisk deres lovgitte rett, for ikke snakke om at det rent etisk sett ikke er mer enn rett og rimelig..