Det er faktisk ikke bare-bare for en ny blogger å ‘finne seg selv’ i den store bloggverdnen. – Selv ikke for de av oss som startet opp med en rimelig klar visjon m.h.t hva- og hvor vi ville med bloggingen..
For meg, som har valgt en alternativ måte å blogge på, om en kan bruke det uttrykket, oppleves det litt som at en på den ene siden selvsagt er blogger, da blogg.no jo unektelig er en bloggportal og WordPress en bloggplattform. På den annen side, bryter en som samfunn- og samtidsblogger med en del av de tingene som i større og mindre grad er med på å definere det folk flest forbinder med bloggkonseptet. Eksempelvis, blir det generelt lagt mindre vekt på dette med bilder i denne kategorien av bloggere, i tillegg til at det her gis av en selv på en annen måte enn det gjøres ellers i bloggverdnen. Mens vi i større grad deler tanker og følelser i forbindelse med ting som skjer, i tillegg til hvordan vi opplever ulike sider ved samfunnet, deler den tradisjonelle bloggeren mer fra sitt dagelige liv og virke.
Dette har ført til at jeg tidvis har sett et behov for å redefinere denne typen av ‘samfunnssynsere’ som jeg selv er en del av til noe eget. -Et slags spinn-off fra bloggerkonseptet, om du vil..
Men ved nærmere ettertanke, er det nok heller et behov for å utvide folks bilde av dette mediekonseptet. Jeg mener.. Til tross for den enorme forskjellen i både form og innhold, er jo Se & hør og Illustrert vitenskap like fullt som blader å regne! Så jeg kan ikke skjønne annet enn at det samme også må kunne gjelde for oss bloggere.
Nå skal det også sies at jeg ikke er særere enn at jeg har kommet det tradisjonelle bloggerkonseptet i møte på en del områder. Eksempelvis, har også jeg en viss fokus på dette med bilder, dog med en hyppigere bruk av arkivbilder enn en mote & livsstilblogger, i tillegg til at jeg også har funnet rom for å innkludere de mer typiske innleggsformene som spalter, personlige fakta, m.m
Dere kommer imidlertid neppe til å finne noen ‘Ukens spørsmål’ -innlegg på denne bloggen med det første, og årsaken til det, er rett & slett at det for meg føles mer riktig å svare de som spør når de spør.. Som blogger på vei opp og frem, mener jeg intet er viktigere enn å være seg bevisst på at det faktisk er enkeltmennesker bak hver eneste henvendelse, uansett hvor stor en eventuelt måtte bli. For mitt vedkommende, vil det å behandle henvendelser enkeltvis helt klart være nøkkelen for å være seg dette bevisst om en eventuelt skulle få karet til seg en plass i toppen. Vi alle har jo ulike måter å forholde oss til ting på, så det er unektelig en fordel å kjenne seg selv før en gir seg ut i en tilværelse som blogger.
– Det gjelder iallefall like fullt for oss alle sammen!
I min søken etter godt lesestoff i bloggverdnen, stiller alle i utgangspunktet helt likt. Her har hverken kjønn, alder eller listeplassering noen som helst relevans, da de eneste kriterier som legges til grunn, er hvorvidt genren og temaene som tas opp hører inn under mine interessefelt, samt kvaliteten på det som formidles.
Siden jeg gjerne tyr til blogg-verden for så mangt, innebærer dette at det er et temmelig variert utvalg jeg med tiden har har lagt meg opp. Her finnes med andre ord alt fra de reneste ‘girly-girl’ blogger til de mest seriøse samtid- og samfunnsblogger, så jeg vil vel tro det finnes noe for enhver smak blandt disse:..
DEVENY:Samtidsblogg av høy klasse med det ene interessante emnet etter det andre av forfatter & blogger Lene B. Kanden.
SUPPORTERFRUE: Et hysterisk morsomt motstykke til de alle de perfekt fremstilte ‘mamma-bloggene’ av Line V Husby.
TOONJE:16 år gamle Tonje Omdahls kamp mot den uretten som er blitt, -og fremdeles blir begått mot henne & hennes familie av barnevernstjenesten i kommunen (med støtte fra andre off. instanser) er noe alle burde få med seg. Hadde hun ikke dokumentert det hun forteller, ville du neppe ha trodd det..
NORGES- OG VERDENSNYTT:Rett & slett et hendig oppslagsverk hvor det presenteres en oversikt over de siste hendelser på nyhetsfronten.
SMINKEDILLA:En oversiktelig og fin vurdering av de make-up produkter hvis merkesortiment er de som folk flest faktisk kjøper.
FULLSTENDIG KAOS:Jeg tror ikke det er mulig å plassere blogger Aylar von Kuklinski i noen kategori, men en kan i det minste si såpass at Kuklinski i allefall aldri er kjedelig!
HVERDAGSKLIKK:Her er det kun ‘no fear’ som gjelder i det denne dama fyrer løs der hun syntes det hører hjemme. Forhåpentlig vil denne bloggen leve videre under nytt ‘flagg’ etter 6/4, for vi trenger litt freske fraspark, for å si det slik.
VESTKANTFRØKEN:Også en samtidsblogg med variert og interessant innhold fra ei dame med meningers mot.
ANDREA SVEINSDOTTIR: Andrea er ‘reality-bloggeren’ som faktisk er sine gjevne topp ti- plasseringer vel fortjent. Hun leverer rett & slett et solid, godt produkt, i tillegg til å være ei sympatisk og hyggelig jente.
Denne gang, er det tidligere Paradise Hotel- og Robinsondeltager og nåværende ‘positive body image’ -profil & samfunnssynser, Kristin Gjeldsvik som går i ringen mot Blogg.no’s egen veteran og kjendisblogger, Sophie-Elise Isaksen..
Og hva er det så som har fått kamphan.. ehh.. kamphønene til å brake sammen denne gang?..
– Det er faktisk intet ringere enn Sophie Elise’s uttalte misnøye over eget hårfeste(!) hvorpå hun kunne fortelle at det [utrolignok] var hjelp å få der ute for de av oss som måtte slite med et hårfestekompleks, nemmelig hodebunnstattovering! Problemhårfestet med ditto løsning ble bønnhørlig dokumentert i form av både tekst og bilder i et innlegg som den nevnte frk.Isaksen nå har sett seg nødt til å slette, grunnet at dette innsynet i Sofie-E’s liv ble sørdeles dårlig mottatt av samfunnssynseren i motsatt hjørne; Kristin Gjeldsvik..
At Sofie-E, som attpåtil står bak en bokutgivelse med tittelen ‘Forbilde’, kunne gå ut i offentligheten med noe slikt, er, etter reaksjonen å dømme, noe tilnærmet en forbrytelse mot menneskeheten i Gjeldsviks øyne. “Når Sophie-E går ut med dette, er følgen at barn & unge over det ganske land blir sine egne hårfeste-skjevheter bevisst” tordner hun. Hvorpå hun påpeker at ugjerningen syntes ekstra graverende når en tar utgivelsen av biografien ved navn ‘Forbilde’ med i betraktningen..
Her skal det sies at jeg faktisk ikke rakk å få med meg det skjebnesvangre blogginnlegget før det ble slettet/fjernet, men at jeg via Gjeldsvik sine kanaler alikevel fikk med meg det hele fra A til Å. – Intet misset i reasearchen til dette innlegget her, altså!
df-foto
Ærlig talt, folkens.. Om dere bare hadde kunnet la meg ordne opp i dette her, ville vi vært spart for pinlige episoder som denne i fremtiden, for ikke snakke om at vi ville fått en ende på dette idiotiet her & nå:..
Sophie-Elise: Du har holdt på med dette såpass lenge nå, og du vet dermed utmerket godt hva som trigger til denne typen bråk.. Er dette like lite ønskelig som du gir utrykk for, får du rett & slett begynne å tenke deg om her, for at dette gikk som det gikk, – det burde du ha visst!
Kristin: Alvorlig talt.. Dette må vel kunne sies å være en storm i et vannglass, eller hva, Kristin..(?) Du som hele veien har frontet et sunt, naturlig og ikke minst mangfoldig kroppsideal kan da ikke i fullt alvor mene at en haug av unger over det ganske land nå vil ligge å vri seg i kompleksenes kvaler over skjønnhetsfeil i forbindelse med hårfestet? – Og om så det skulle være så galt.. – Er det ikke da littegranne drøyt å frita de menneskene som faktisk har (hatt) til oppgave å oppdra disse kidsa til å tro på seg selv og sine verdier for ansvaret, for så å lesse dette over på en, etter egne utsagn, psykisk rimelig skakkjørt ’20 -something'”?..
Nå er det strengt tatt på tide å få litt perspektiv på ting her, for dette her er rett & slett bare tåpelig, og ikke minst flaut..
Jeg vet ikke med dere, men jeg kommer stadig oftere over varer og produkter som er merket med de latterligste og mest idiotiske advarsler og brukeranvisninger. Nå er jo det som er å finne her på berget ingenting i forhold til amerikanske tilstander, da vi gudsjelov har en rettspraksis med grenser for hvilke absurditeter en kan komme trekkende med, og få gjennomslag for. Men selv om det (enda) ikke er nødvendig med merkelapper av typen som advarer mot bruk til tørking av dyr på mikrobølgeovner, komfyrer og tørketrumler her til lands, er det like fullt et stadig rikere utvalg av perler å finne i det varesortimentet også..
Selv har jeg f.eks ikke tall på de gangene jeg har blitt stående å flire for meg selv i dusjen i det blikket har falt ned der det med uthevet skrift står ‘Bruksanvisning’ i det jeg forsyner meg fra såpe og sjampoflasken. -Og humoren jeg finner ved å lese disse detaljerte instruksjoner for korrekt bruk av disse produktene syntes aldri å gå ut på dato! – Jeg mener.. Hvem i himmelens navn er det som gjør det nødvendig med detaljerte brukerveiledninger for gjennomføringen av en basic hårvask, -for ikke snakke om basic bruk av såpe, -altså vask!??..
På min nåværende shampoo lyder den påførte bruksanvisningen som følger:.. “WHAT YOU DO: Apply shampoo generously to wet hair, massage into a lather through to ends, then rinse the hair thoroughly“.
Vel.. Hvor latterlig dette enn måtte være, er forklaringen for bruken av de innkjøpte hygieneprodukter langt fra det dummeste innen forbrukeranvisninger! – Og det hele toppes med vissheten om at disse merknadene og advarslene så visst ikke er påført for ‘moro skyld’, for den som måtte tro det! Ethvert idiotisk påtrykk, er nemmelig utkommet av et tvistemål hvor produsenten av det respektive produkt har blitt påklaget og/eller stilt til ansvar nettopp fordi det finnes folk, hvis interlekt er likestilt med det hos en glassmanet, som har gjort nettopp det absurde det advares mot, eller har feilet (med ulike konsekvenser) i hht bruken da det ikke kom noen veiledning med produktet.
For oss som i det minste har klart å knekke koden for korrekt bruk av såpen, utgjør disse anmerkningene imidlertid en gullgruve av kjærkommen hverdahskomikk! Her følger et utvalg av ‘perler’ i så måte:
->> Strykejern: Kommer som oftest med en instendig advarsel hvor de på det sterkeste fraråder bruk av jernet mens en har klærne på seg!
->> Elektrisk drill: For dette produktet, er det ansett nødvendig å gjøre oppmerksom på at det ikke er beregnet (og derfor uegnet) til boring i tenner!
->> Ruger, revolver 44 kaliber: Kommer med følgende advarsel: “Pek aldri på levende vesner når du trykker på avtrekkeren!”
->> Zippo-lighter: Selges med en påført folkeopplysning som gjør en oppmerksom på at når lighteren er fyllt opp, inneholder den brennbar væske!
->> Supermann-kostyme: Her har produsenten sett seg nødt til å eliminere de misforståelser som måtte følge om de hadde utelatt å gjøre det klart for brukerne at drakten ikke gjør de flyvedyktige!
->> Digitalt kamera: Utrolig nok, har det for dette produktet vært de som har manet frem at de påføres en advarsel som gjør det klart at de vil bli ødelagt av å vaskes i vann!
->> Helnøtt [melkesjokolade med nøtter]: Freia gir oss et gullkorn på amerikansk toppnivå med advarselen pålydende; “Kan inneholde spor av nøtter!”
->> Åre skianlegg: Et annet prakteksemplar fra skandinavisk hold er at det her har tvunget seg frem et behov for å få satt opp et skilt med påskriften; “Spis ikke gul snø!”
->> Svensk pissoar: Her er påført en riktig høydare, spør du meg, gjennom følgende påskrift: “ADVARSEL; Ikke drikkevann!”
->> Digitalt termometer: En supersterk utfordrer til nevnte toalettinnretning fra broderfolket, finner vi i febertermometeret hvis trykk på det sterkeste fraråder bruk oralt (i munnen) etter at termometeret har vært brukt analt (i rompa)..
Norge har praktisk talt okupert topplasseringen på FN’s årlige rangering som det aller beste tilholdssted på planeten. Videre tilhører vårt lille land den ypperste elite når det kommer til rikdom (-Og da mener jeg rikest i ordets fulle betydning, og ikke i forhold til folketall e.l, men som de som innehar den største formuen i verdensbanken). Av verdens rundt 7,5 milliarder (-altså 7 500 000 000) mennesker, tilhører vi de skarve 5,2 millioner som har vunnet jackpot hva fødeland/statsborgerskap angår. Så hvorfor i helvete lar vi, klodens mest priviligerte, oss fornærme, og gjerne innta en offerrolle i tillegg i full visshet om hvilke belastninger som tynger de resterende 7 494 800 000 eksemplarer av menneskeheten?..
En glimrende illustrasjon på hva jeg vil til livs i dette innlegget, gis gjennom den utviklingen som fant sted i løpet av de månedene den berømmelige #metoo -kampanjen gikk sin seiersgang over hele verden. Hva som begynte som en fantastisk aksjon rettet mot seksuell trakasering på arbeidsplassen, og førte til at en rekke menn i lederstillinger endelig ble stilt til ansvar for sine ugjerninger, gjennomgik en utvikling hvor rammebetingelsene for hva som faller inn under kategorien ‘seksuelle overgrep/trakasering’ ble videre og videre for hver uke som gikk. Som jeg vil tro de fleste kjenner til, kulminerte jo dette i at vår store #metoo -sak dreide seg om at Ap -politiker Trond Giske, i likhet med de fleste andre av nasjonens menn, ved et sted mellom 5-10 anledninger har gjort seg skyldig i pinlig forførerkunst på julebord og i taxi-køen etter en over gjennomsnitts ‘fuktig aften’ på byen. Der kampanjen i sitt opprinnelsessland, USA, førte til at folk som Hollywood-produsent H.Weinstein & landslagslegen for turnjentene endelig ble stilt til ansvar for sine ugjerninger av værste og groveste sort, viste den etterhvert offentliggjorte rapporten at vår mann hadde måttet dyttes vekk etter å ha ‘veltet over’ det såkaldte ofret i det de delte en taxi hjem, hvorpå et annet ‘offer’ kunne melde å ha måttet sette mannen på plass etter å ha forsøkt seg ved å ta henne på låret, o.l.
Og det er nettopp her vi kommer til poienget: Enkeltstående episoder hvor en får stoppet umiddelbart er IKKE trakasering! Ei heller er tilnærmelser og sjekkeforsøk, uansett hvor tåpelig eller irriterende de måtte fortone seg, overgrep! Et klaps på rompa i ny og ne, selv om disse i og for seg er uønsket, gjør en ikke til et offer!! For noe må vi da for faen kunne tåle! – Og i jobbsammenheng er nå en ting, men når det i tillegg lages et helsikes hurlumhei over noe som virkelig ikke ligger langt unna på byen i de små timer, da er det virkelig galt fatt, spør du meg..
Det er imidlertid ikke bare på det seksuelle plan det hyles i vilden sky av ofre for de tåpeligste ‘formærmelser’ og ‘krenkelser’. Mens advokatstanden gnir seg i hendene, invaderes landets rettssaler av ilske ‘kvasi-krenkede’ krav om oppreising for de ‘traumer’ som følger slikt som eksempelvis for påpørende å måtte oppleve at det respektive personalet ikke har utvist den ønskede flid i forbindelse med påkledningen som er gitt deres kjære å bære i det hans/hennes nå sjel- så vel som livløse legeme enten skal graves ned for en luktfri forråtnelsesprosess, eller at det forlatte ‘skallet’ rett & slett skal elimineres der og da gjennom å brennes opp med rubb & rake. – Uansett tør jeg påstå at det er avdøde knekkende likegyldig hvorvidt dennes jordiske etterlatenskaper ble iført den stilige smokingen, fiskerhatten han var så glad i, eller favorittsjalet hun bar ved enhver anledning! Det er nemmelig en ting representantene for SAMTLIGE trosretninger enes om, det være seg om en er kristen, muslimsk fundamentalist, reinspikket ateist eller er trogen følger av den gode & lubne Buddah; Det mennesket som engang bebodde denne kroppen er ikke lenger der! Om en tror det finnes noe slikt som en sjel, og at denne eventuelt fortsetter sin eksistens når kroppen er ferdig, eller om en anser dette for å være usannsynlig, har ingenting å si i denne forbindelsen; Uansett er det nemmelig ikke denne personen som befinner seg i kisten. Det er kun ‘skrotten’, om en kan bruke det uttrykket, da sjelen, bevisstheten, jeg’et eller hva en nå måtte velge å kalle det enten har forlatt denne for nå å ha inntatt en annen form, eller rett & slett har opphørt å eksistere.
df-foto
Videre har vi jo de selvopphøyde herrer med sine forfinede fruer som får livskvaliteten ødelagt av alt fra at soveromsutsikten skjemmes av en eller annen bygning eller anretning som ikke innehar den estitikk som sømmer seg mennesker av deres selvoppnevnte overklasse. Her har vi jo selvsagt også det stadig vedvarende problemet med naboer som pålegges et ansvar for å holde sin side av gjerdet i tråd med herren og fruen av nevnte overdrevne klasses smakelige standard. En kan da virkelig ikke måtte finne seg i å måtte passe sine egne saker, og akseptere at ulike mennesker ønsker å forvalte egen eiendom på ulikt vis, kan man vel!?.. Nei, dersom det å kontakte pressen ikke fører frem, kan de ikke se å ha noe annet valg enn å gå rettens vei for å fremme sin rett til estitikk etter egen smak i omegnen. – Fuck alvorlige straffesaker, liksom, for her må retten settes asap da ‘fru Weideman Rosenquist’ (or whatever) har fått sin prisbelønnede hage besudlet av en uklippet plen med tilløp til regelrett rot på naboeiendommen!
Jeg kommer heller ikke unna den bloggverden jeg selv representerer i forbindelse med denne utingen med lage de voldsomste stormer (som grenser mot orkan) i vannglass over de mest absurde ting.. Da jeg, for hva jeg vil anslå å være en 5-6 ukers tid tilbake, som seg hør og bør så mange andre dager satt meg ned med en av dagens ferske aviser, bladde jeg meg etterhvert frem til en sak som omhandlet en av landets, og blogg.no’s mest besøkte bloggere. Selv hadde jeg imidlertid enda tilgode å besøke nettstedet, da genren rett og slett ikke er innenfor mitt interessefelt. – Og sjangsen for å få meg innlemmet i følgersamlingen ble ikke noe større etter å ha addet denne saken til min kunnskap og viten, for å si det slik..
Her var det nemmelig slik at Pilotfruen Julianne Nygård og hennes etter alt å dømme flyvende make var bevilget et storslått oppslag i en av landets riksdekkende aviser i forbindelse med hva de proklamerte som et overgrep mot deres 7-8 mnd gamle sønn. ‘Å herregud, er han forsøkt kidnappet, eller har noen kommet farende og feid vognen hans overrende?’ er tanker som for meg syntes naturlig å fare gjennom hodene over det ganske land ved bruk av denne terminologien. – Men det er nok verre enn som så; De sjokkerte foreldrene hadde nemmelig oppdaget at guttungens navn var blitt misbrukt av en produsent for barnevogner (eller hva faen det måtte være av baby-stæsj) i sin markedsføring! At ‘ofret’, hvis sak de her talte, dreier seg om et drøyt halvårsgammelt spedbarn som enda ikke har antydning til språk eller bevissthet for annet enn gjennom primale skrik & hyl å påkalle sine foresatte for å få dekket sine primære behov, synes fullstendig irrelevant i hht den offerrollen det intetanende guttebarnet er gitt. Til tross for at jeg overhodet ikke har noen kjennskap til familien Nygård, bortsett fra herr Nygårds yrkestittel (hvilken jeg ikke makter å unngå på det mest banale vis å påpeke hans hustru har tatt i bruk i markedsføringen av SITT foretak), er jeg alikevel ikke et øyeblikk i tvil om at baby Nygård er, og også for fremtiden vil være fullstendig uberørt av at hans navn visstnok skal ha blitt sneket inn ett eller annet sted i dette firmaets kundeopplysningsfora. Det var nemmelig ikke slik at ungen var blåst opp med navn & bilde i en massiv reklamekampanje eller noe. Etter hva jeg kunne forstå av artikkelen, var det som nevnt kun snakk om en bagatellmessig greie på nett.
Greit nok at denne barnevognprodusenten (eller hva nå det var) har tatt en spansk en her, da foreldre og foresatte skal gi sin godkjenning for det som angår barn. Med andre ord, har altså den respektive piloten med frue forsåvidt rett i sine anklager fra et ensidig juridisk ståsted. Men så kommer vi atter igjen til kjernepunktet ved denne utblåsningen:.. Nemmelig at noe må en da for faen kunne tåle! For dersom det skulle gjøres alvor av å gå til sak for dette, må jeg jo bare si at ressursene som dermed vil måtte benyttes i hht de ikkeeksisterende konsekvenser som følger at en babys navn er urettmessig brakt på bane i forbindelse med typ en produktomtale for babyutstyr! Greit nok at de finansierer saken selv, men dette har jo ingenting å si for f.eks at et rettslokale unektelig vil opptas, osv. Videre er det for meg også noe rent menneskelig som skurrer her.. Jeg mener.. Feil begås! Jeg liker bare ikke tanken på et samfunn med individer som ikke kan la noen ting bare passere.. Denne saken kunne f.eks garantert blitt løst på minuttet dersom dette forurettede pilotfolket i stedet for å bære seg som om enden var nær hadde tatt en enkelt telefon til markedsavdelingen for dette firmaen, og bedt om at de gjeldende matriale ble tatt ned pga at de ikke hadde gitt vsitt samtykke!
En slik holdning til den urettmessige navnebruken, er faktisk noe som vil kunne påvirke den purunge fyren, da det å fremme det å vise romslighet vil bidra til at han etterlates en arv i form av et varmere samfunn..
Det meste kan faktisk fint la seg løse ved et eneste enkelt ‘Unskyld’..
De fleste av oss har vel våre særegenheter i form av spesielle [- gjerne noe flaue] sider og personlige egenskaper de færreste, om noen vet om. -Vel.. Her har du et knippe av mine..
Jeg kan ikke fordra grønnsaker: Liksom i barndommen, kan jeg fremdeles ikke utstå andre grønnsaker enn brune bønner, og siden jeg samtidig er opptatt av å få i meg de næringsstoffer kroppen trenger, tyller jeg daglig i meg et arsenal av vitaminpiller/kosttilskudd.
Jeg ELSKER å fly, og jo mindre fly og mer turbulens det er, desto artigere er turen for meg: Jeg har en godt over gjennomsnitts dragning mot høyder, og syntes intet i denne verden er kulere enn å befinne meg ombord i et fly. Det er faktisk så skrudd at reisemålet er flyvningene til og fra fullstendig underlegent. – Og enda mer ‘fucka’ er det at turbulens for meg, representerer det absolutte max-punkt for thrill, hvorpå jo mindre flyet er, desto bedre. Det sure er imidlertid at normale medmenneskelige hensyn krever at en legger bånd på seg i hht å la dette komme til uttrykk i en setting hvor nær sagt samtlige ombord går fra en følekse av sterkt ubehag til regelrett panikkangst av tredje grad.. Det eneste som kan toppe en turbulent flytur for meg, er; A) Å endelig få muligheten til å hoppe ut av den gitte farkosten, og B) Den ultimate [men dog så lite realistiske] ønskedrømmen om en romferd..
Jeg kan ikke sies å ha dårlig sangstemme, da jeg faktisk ikke kan påberope meg å ha noe sangstemme i det hele tatt: Dette er faktisk ikke en overdrivelse fra min side, da jeg er blitt belemret med min fars gener på dette området. Dette fenomenet kan best beskrives ved å vise til mitt faderlige opphavs påtvungne istemming i barnesanger i sin tid. Mannen mangler utrolig men sant så fullstendig evnen til å utforme en melodi at en umulig kunne vite om han var i gang med ‘Mikkel rev’ eller ‘Bæ, bæ lille lam’ dersom det ikke var for teksten. Mest ekstrem er dog min tante, som ingen nålevende i min familie som noensinne har hørt synge. -INGEN!! -EVER! Mine forfedre var i sin tid en ansett ‘kjøpmannsfamilie’, hvis kjendisstatus gjorde den manglende stemmeprakten kjent i omegnen med det resultat at den har gått under betegnelsen ‘Henriksen-stemme’ langt inn i min levetid. Jeg er ikke SÅ gal, da jeg i det minste kan utforme enkle melodier i de lavere toneleier. Derimot har en skjebnens ironi gitt meg en dose musikalitet & gehør fra morssiden oppe i dette, slik at jeg har lært meg å spille en rekke instrument, -samt å til fulle kunne høre hvor jævlig mitt eget instrument låter, for å si det slik..
‘Frognerfitte’ på utsiden, og nord-norsk bryggesjauer på innsiden: Jeg har ikke tall på alle de som har fortalt hvordan de nærmest kviet seg for å møte meg, da jeg har en lei tendens til å fremstå som en ‘stuck-up bitch’ for folk som bare har sett meg. Overraskelsene er derfor minst like hyppige i det jeg åpner munnen, og ikke bare viser meg som helt normalt folkelig, men som en krysning mellom en britisk hooligan og en trailersjåfør fra Finmark på innsiden (haha).
Jeg dras som en magnet mot alskens varianter av ekstreme, særegne mennesketyper: Går en f.eks mine vennelister, så vel som omgangskrets nærmere etter i sømmene, vil man oppdage at min krets i vesentlig grad består av slikt som idrettsstjerner [gamle som nye] og andre hvis livsmål/karriærer har krevd oppofrelser hinsides fatteevne på den ene siden, mens det på den andre siden, er en tilsvarende gjeng som på sett & vis kan sies å tilhøre de førstnevntes motstykke; Nemmelig folk som har vært å kjent bunnen av et helvete på jord, hvorpå de har klart/er på vei til å klare å komme seg levende ut, som f.eks eks narkomane, overgrepsofre, mentalt forstyrrede/syke, osv. Det er noe iboende denne ekstremiteten som faktisk danner grunnlaget for hvorvidt en person er av typen jeg bånder med utover det mer overfladiske bekjentskapet.
Jeg kan sove 18-20 timer i løpet av et døgn: Jeg har en mild form for narkolepsi (sovesyke), hvilket nær sagt gjør meg i stand til å kunne sovne når og hvor som helst. Det kjipe er imidlertid at slikt som kinobesøk er mer eller mindre fåfengt, da sjangsene er store for at jeg vil sove bort deler av filmen siden jeg ikke bare kan reise meg e.l for å riste av meg det trøtthetsanfallet som er gitt å komme sittende stille i dunkel belysning..
Jeg er tilnærmet begge-hendt: På de fleste områder, har jeg imidlertid, av ulike grunner, vendt meg til å bruke enten høyre eller venstre hånd [ev. fot]. Dette har tidvis avstedkommet med noen nokså sære utfall, som f.eks at jeg spretter ballen med venstre hånd, mens jeg kaster med høyre, og at jeg spesielt i ungdomstiden nøt diverse fordeler av å ha to forskjellige håndskrifter.
Jeg er en såkaldt ’empat’, også kaldt hyper-sensitiv: Av undergrupper innenfor dette, er jeg en intuitiv- dyreempat.
Jeg har eksistensiell angst: Hvilket vil si dødsangst, -eller mer korrekt; Angst for at selve ‘ånden’ eller ‘egoet’ skal opphøre å eksistere. Det er derfor noe skikkelig herk ikke å ha noen religiøs tro, men klynger meg til håpet om at bevisstheten alikevel består etter at kroppen har ‘tatt kvelden’, hvorav forklaringen i stedet er å finne i fyskken.
df-foto
Jeg er en ‘grubler’: Dette punktet er nært knyttet sammen med det forrige, da jeg så lenge jeg kan huske har brukt en uforholdsmessig stor del av livet på å lete etter svar på de ‘store spørsmålene’, eller rettere sagt, momenter som fører meg nærmere disse svarene.
Jeg er rastløs, og må bestandig ha noe å fikle med: Det være seg å kludre/tegne på et papir, sitte å trykke på data/mobil, etc. Dette har ført til at jeg ofte har måttet forklare folk at jeg følger med på hva de sier osv selv om det kan se ut som om jeg er opptatt med noe helt annet, og/eller at de rett & slett kjeder meg.
Jeg liker kun melk fra mammas kjøleskap: Av en eller annen uforklarlig grunn, drikker jeg kun melk [uten smakstilsetning som sjokolade e.l] fra mammas kjøleskap. Slik har det vært igjennom hele livet, uavhengig av flytting, skildsmisser og de kjøleskapene som har kommet og gått opp gjennom årene..
Jeg er en svoren ‘space-geek’: En annen særegenhet som har fulgt meg hele livet, er en ekstrem interesse/facinasjon for astronomi. Som barn, var jeg av den typen som i dag figurerer på ulike talk-show med en eller annen ekspertise [det være seg alt fra bilmerker til dinosaurer eller statsledere]. Som voksen, er det den delen som kalles kosmologi som opptar mest, hvilket vil si de skikkelig ‘spaca’ sidene ved universet, slik som sorte hull, string-teorien & the big bang.
Jeg har aldri kunnet godta ‘gitte sannheter’: Mens folk flest tar til seg gitte sannheter, slik som f.eks at et demokrati er å foretrekke fremfor et diktatur, er jeg ute av stand til å godta stort uten først å ha gått de etter i sømmene for så selv å gjøre meg opp en mening om dette stemmer eller ikke. Etterhvert som jeg vokste til, ble det imidlertid stadig oftere snakk om sannheter med skjulte modifikasjoner, for å si det slik..
Jeg er svært meningssterk, og uten evne til å holde disse tilbake: Denne siden førte til særs god karakterer i norsk muntlig, men kan også være litt slitsom, da det ikke er bestandig det er gehør for meninger med en tendens til å gå utenfor de oppgitte rammer av politisk korrekthet o.l. Men uansett hvor fåfengt jeg vet det vil være å ytre mine standpunkt i en gitt forsamling, er det rett & slett fysisk umilig for meg å holde kjeften lukket..
Jeg er vimsete og upraktisk: Mine talent, ligger helt klart på teoretiske plan fremfor det praktiske.
Jeg må sies å være en såkaldt ‘gramma-nazi’: ‘Gramma-nazi’ er betegnelsen på folk som henger seg opp i skrivefeil, hvilket inkluderer både rettskrivning såvel som gramatiske feil. Selv er jeg gudsjelov ikke blandt de ekstreme, og har ytterst skjelden latt meg irritere av slikt som enkeltstående stavefeil av typen som følger slit som å bomme på tastaturet eller å ha blitt overstyrt av auto-correkt/stavekontroll, osv. Det er først når det kommer til elementære gramatiske feil og mangler det begynner å koke i toppetasjen for mitt vedkommende, og da spesielt dersom den respektive teksten er nedfeldt av en yrkesskribent. Da når irritasjonen et uforholdsmessig høyt nivå over slikt som f.eks manglende kunnskap i hht reglene for og/å, da/når, stor/liten bokstav, osv. – For ikke snakke om at det råder en allmenn ‘boikott’ av å benytte den korrekte konjuksjonen for norske hunnkjønnsord, -hvilket er ‘ei’, og ikke ‘en’..
Nå later det gudsjelov til at denne trenden fra helvete som de siste årene i stadig økende grad har fått jenter/kvinner til å fikse på utseende til det absurde er på vei tilbake, men vi har enda et godt stykke igjenfør vi kan erklære utysket for passèe, for å si det slik. I den forbindelse vil jeg gjøre mitt for å få speedet opp denne prosessen, om enn aldri så lite, i form av en etter beste evne realistisk presentasjon av hvordan jeg ville sett ut i dag dersom jeg hadde fulgt de rådende trender hva ansiktet angår..
Jeg tenkte først å benytte et bilde hvor jeg var usminket, men kom frem til at jeg heller ville ta utgangspunkt i slik jeg gjerne fremstår til daglig (på jobb o.l), hvilket innebærer en helt normal, lett dagmake-up. Årsaken er rett & slett at det ikke er noen grunn til å gå ‘all in’ for å gjøre forskjellen så dramatisk som mulig, -fordi den er mer enn nok drastisk med det den er, uten noen som helst virkemidler!
Hva jeg har gjort, er rett & slett å benytte Photoshop til å endre utseendet mitt i hht den siste tidens trend med filling, løshår, osv tilsvarende det de mange ‘moteslavene’ har gjort i denne tiden. – Og resultatet.. – Ja, hva skal jeg si?..
Som svoren forkjemper for folks rett til full bestemmelsesrett over eget liv & kropp, vil jeg selvsagt støtte folks rettigheter også på dette punktet. Men når det er sagt, sitter jeg med en sterk fornemmelse av at folk, og da spesielt ungdom, lar tidens trend ta styringen over deres egen, subjektive formening av hva som er vakkert og hva som er mindre flatterende, for å si det slik. Ofte er det imidlertid lettere å se realiteten presentert av- oh på en tredjeperson, og dette fører oss dermed til formålet med dette innlegget..
Så.. Hva er så DIN ærlige mening i sakens anledning?
Som representant for den mennesketypen som bestandig er ute i siste liten, i tillegg til å være det mest ubrukelige husmoremnet som tenkes kan, for ikke å glemme rimelig lat, er jeg på en konstant jakt etter gode life-hacks; Geniale triks som vesentlig forenkler og speeder opp hverdagens ulike gjøremål..
df-foto
->> Dra en post-it lapp [med limet ned] mellom radene på tastaturet ditt for å få rensket opp for støv, smuler og annen skitt som uungåelig samler seg innimellom tastene etterhvert.
->> Ved mangel på vinopptrekker, bare skru en skrue ned i korken, for sp å dra den opp med spikertrekkeren på en hammer.
->> Få drikkevarene kalde i turbofart ved å pakke flaskene inn i vått toalett/tlrkepapir før du putter de i fryseren i et kvarters tid.
->> Søl fra rennende ispinner kan elimineres ved å dra en muffins-kopp over pinnen slik at denne fanger opp sølet før det når hendene.
lifehacks.org
->> Ha avispapir i bunnen av søppeldunken for at dette suger til seg sølet i stedet for at dette skal få dannet det sedvanlige motbydelige seige laget som ellers ikke er til å unngå oppstår nedi der.
->> Bruk lommelyktfunksjonen på mobilen under/gjennom ei vannflaske, da dette vil gi en lanterneeffekt med vesentlig sterkere lys med ditto større rekkevidde.
->> Å legge ei tresleiv tvers over en kokende kjele, forhindrer av en eller annen grunn at det vil koke over.
->> Smør litt vacilin på puls-punktene før du påfører parfyme, da dette gjør at duften varer vesentlig lenger.
For noen dager siden, tok jeg for meg personlighetstyper en ikke er tjent med å ha i livet, så da tenkte jeg å følge opp dette med å gjøre oppmerksom på hvilke personligheter som beriker ens liv.
♥ Selvfølelse-boosteren: Den som er trygg nok på seg selv til å komplimentere andre der det er ektefølt. Disse menneskene har en fantastisk evne til å få en til å åpne øynene for egne kvaliteter, noe en [forhåpentligvis] også tar med seg videre for andre å nyte godt av. Dette er f.eks hun som det faller helt naturlig å si typ: ‘Dette antrekket er jo superstilig på en som har så flotte former, lange bein, eller whatever som deg!’ når dere er ute og shopper. – Eller ‘Det utkastet der er jo helt fantastisk!’ i jobbsammenheng. Denne mennesketypen skulle rett & slett vært gitt en på blå resept.
♥ Den rause: Den rause, er han/hun som deler med de rundt seg uansett hvor lite de måtte ha. Desverre er dette den mennesketypen som gjerne blir utnyttet, hvilket er like synd som det er skammelig. Vi alle burde følge den rauses eksempel, for ikke snakke om å takke vår skaper dersom vi har en eller fler av disse i livet vårt. Var alle uselviske slik som den rause, ville verden rett & slett blitt et vesentlig bedre sted.
♥ Positiviteten/optimisten: Mens de fleste av oss har en lei tendens til å lulle oss inn i en kokong av negativitet med en gang en skydott kommer og dekker for solen [metaforisk så vel som bokstavlig talt], har en heldigvis de såkaldte ‘glass half full’ -menneskene som røsker oss ut fra sutremodusen med typ; ‘Neida, slutt å tull! Dette kommer til å bli knall! Bare vent å se!’ – Og/eller ‘Av en eller annen grunn, bare elsker jeg å kjøre bil i regnvær!’ Denne mennesketypen sørger rett og slett for en gladere hverdag for de rundt seg.
♥ Den joviale: En av de aller mest verdifulle mennesketyper en kan ha i livet sitt, er helt klart den som står last og brast ved din side uansett. Dette er vennen som eksempelvis går all inn i sitt forsvar av deg utad der det er du som har feilet, for så eventuelt å ta ‘moralpreknen’ med deg på ‘kammerset’ etterpå. Disse menneskene firer ikke en tomme når det kommer til sine venner, uansett mangfold, makt eller popularitet det måtte befinne seg på den andre siden.
♥ Party- og latterboosteren: Den som alltid skaper liv og latter på fester og er hjernen bak de mest minnerike reiser og opplevelser er slett ikke å kimse av. Disse menneskene er i mine øyne priceless for livskvaliteten, så vel som de er ubetalelige i forhold til det å få en til å koble av, legge hverdagsproblemene til side, og slappe av mentalt. Etter en kveld i disse menneskenes selskap, har faktisk de før så uoverstigelige problemer og kneiker en tendens til ikke å synes så uoverstigelige alikevel..
♥ Den som gleder seg på dine vegne: Mens vi alle ser verdien av vennen som stiller opp i dine tyngste stunder, er det langt fra alle som er klar over at det faktisk er betydelig lenger mellom de som evner det å genuint glede seg på dine vegne ved dine største seire/triumfer enn det er mellom de som evner å stille med en skulder å gråte på ved dine nederlag. Selv var jeg med en venn av denne typen da jeg ble ‘oppdaget’ av en modelagent. Hennes elleville begeistring på mine vegne den gangen, er noe som bare vokser og vokser i min bevissthet etter som årene går.
♥ Den rettferdige: Dette er han/hun som sørger for at både ros/kreditt og ris blir plassert der det hører hjemme, og ikke nøler med å rette opp og irettesette de som eventuelt måtte prøve å tilsnike seg urettmessig kred på arbeidsplassen, vri seg unna sin del av ansvaret, eller rett & slett der det blir snakket bak noens rygg. Disse er, i likhet med de joviale, upåvirket av hvem og hvor mange som eventuelt måtte stå på motsatt side når det dukker opp noe som strider mot deres rettferdighetssans, moral, og/eller rett & slett hva som synes rett & galt.
Jeg vil tro de fleste av dere har fått med dere at blogg.no [til manges irritasjon] byttet plattform på slutten av fjordåret. Etter et par måneders tilvenning, syntes tiden moden for å gi et objektivt resonomé av de forbedringer vs. savn som har kommet som følge av dette.
Blogg.no besluttet å korte ned på antall blogger som fikk fortsette under portalen i kjølvannet av plattformbyttet. Dette ble/blir gjennomført gjennom en utsiling i forbindelse med selve overflyttingen, såvel som at det nå kreves en søknad for å få starte opp under portalen.
Fordeler: Dette innebærer jo et langt færre antall blogger under portalen, hvilket igjen fører til en betydelig forbedring i forsidepublisering av nye innlegg. Videre har nedskjæringen ført til en forenkling i hht det å finne frem til de blogger en søker ved at gamle, ‘døde’ blogger nå er blitt/blir ‘dumpet. Sist, men ikke minst, er det jo heller ikke til å stikke under en stol at denne segregeringen fører med seg en kvalitetssikring av de som er igjen. I tillegg til det selvsagte mht hva som er verdt å lese, ville jeg løyet om det ikke også lå en boost av eget ego å ruget i denne forbindelse (så tusen takk for tilliten, blogg.no).
Ulemper: Med det ekstremt høye antallet som figurerte under portalen, følger det nærmest som en selvfølge at det blir gjort feilvurderinger og beslutninger en ikke er enig i. Selv har jeg iallefall kommet over flere utelatelser jeg overhodet ikke kan forstå meg på/si meg enig i.
df-foto
Tilknyttet Google analytics:
Hadde noen sagt til meg at jeg ville ansett dette punktet som et gode for så kort tid siden som ved årsskiftet, er sjangsen for at jeg ville trodd vedkommende bort i mot likestilt med den en snøball ville hatt i helvete, men så feil kan en altså ta.. For dere som ikke tilhører denne bloggverdnen, er vår nye plattform, WordPress, er knyttet opp til Google Analytics gjennom en plug-in. Det tok meg [og etter hva jeg har forstått en rekke andre] en god evighet på grensen til varig sinnsykdom før jeg endelig fikk alt tilhørende denne opp å gå, hvorav det som virkelig gikk meg på nervene var styret det innebar å få de nye innleggene registrert av portalen, og dermed annonsert på forsiden. Men nå som det faktisk er oppe og går, har jeg innsett hvilke fordeler som ligger i denne plug-in’en, både i hht hvordan den presenteres i søkemotoren, samt den detaljerte besøksstatistikken, m.m.
Kommentarer & følgere:
Den kanskje aller mest merkbare endring og desidert største savn som følge av plattformbyttet, vil jeg si er hvordan den tidligere plattformen, Bloggsoft, la opp til en tilknyttning/bånding oss bloggere i mellom som en ikke finner hos WordPress. Tidligere utgjorde fulgte blogger og deres utgivelser en vesentlig del av menyfunksjonen, i tillegg til at alle besvarelser til kommentarer lagt igjen på andre blogger ble annonsert. For min del, var det desverre aldri i mine tankere at disse faktorene ikke fulgte den nye plattformen, med den følge at jeg ikke fikk notert meg adressene til de jeg fulgte. De aller fleste har jeg jo klart å spore opp, men problemet er de som har en vesensforskjell i brukernavn vs. bloggnavn. Her sliter jeg litt, for å si det mildt! Videre må jeg også si jeg savner det å få disse heads up for besvarelser på de samtaler jeg har begitt meg inn på hos andre.
Men alt i alt, kan jeg ikke si annet enn at jeg etter en viss tilvenningsperiode har begynt å trives vel så bra her hos blogg.no, ‘new edition’.
