Kan vel like greit smelle til med det grønne innlegget i Froditsfargeutfordring sånn på tampen slik at en kommer på høyde med oppsatt agenda, for å si det sånn..
Grønn er jo ikke akkurat en farge som er overrepresentert i klesskapet her på berget, men til gjengjeld er denne kjolen en av mine absolutte favorittplagg. – Ikke minst er den av fortreffelig kvalitet, da den har vært i bruk både titt og ofte i 2 1/2 – 3 år, og den er utrolig nok like fin enda.
Sjansen for å finne meg liggende i gress er nærmest ikke-eksisterende, da det skjuler seg diverse kryp nedi der. – Men hva gjør en vel ikke for fotografen!
Når sant skal sies, er jeg imidlertid forbi overrasket over hvor avslappet jeg ser ut, for sannheten var at jeg sjelden har vært så pissredd i mitt liv.
Og med det grønne vel overstått herifra Casa Henriksen, er det vel bare å bla(d) seg videre til neste innlegg!
Frodit’ener altså i utfordringsmodus igjen, og da er det bare for resten av oss å levere fargene! Og denne gang er det, som dere ser, det GULE som skal til pers..
Den lysegule/sitrongule fargen på denne genseren, er blant mine absolutte fargefavoritter. Dessverre avgikk plagget ved vaskemaskin-døden tidligere i år, da det viste seg at 60 grader var ‘litt’ i overkant for en strikkegenser (RIP). Men non the less, så får den iallefall sin minnesmarkering med dette! .
Gul er riktignok en nydelig farge, men jeg er nå allikevel et godt stykke unna disse karene her, som rett og slett må ha dratt på seg en fetish her!
Det er vel å dra det litt vel langt, spør du meg, men non the less, altså..
Da var jaggu Frodit’en i utfordringsmodus igjen, hvorav vi nok en gang skalinnta fargenes verden. – Og som den observante leser nok allerede har forstått, er det rosa som åpner ballet..
A) Stylet og pyntet som seg hør og bør til et maskeradeball av fornemste sort?
ELLER;
B) Anything but?
Vel.. Med et mind-set som tilsier at normalt er synonymt med uinteressant og kjedelig, så ble det selvsagt ikke noen ballkjole i eksklusive omgivelser. Men jeg fulgte imidlertid innskytelsen om å lese meg opp på hva som var ‘greia’ med disse maskene, hvorpå jeg finner ut at de skal representere den respektive ballgjesten på ett eller annet vis, for så at det skal gjettes hvem som skjuler seg bak før de faller.
I utgangspunktet så det hele riktig så lovende ut. Som den plastikk-kronede dronningen av Askim-ghettoen jeg er, hadde jeg selvsagt rekvisittene på stell, i tillegg til at øvrig styling er gjort med tanke på å fremheve mitt varemerke i den anledning, hvilket best kan betegnes som ‘Frogner-fitte møter harry-tass’.
Dernest skal det så gå kjepprett til helvete, for å si det på godt norsk; Brått var det nemlig ikke en eneste av de flerfoldige selfie-stenger eller kamerastativ som normalt sees i skuffer og skap rundt om i leiligheten å oppdrive. Alle som en var altså søkk vekk!! – I tillegg tok det selvsagt til å bøtte ned da jeg til slutt innså jeg bare måtte bite i det sure eplet og gjøre det beste ut av det..
Fra ‘Les miserablé’ i begrepets fulle betydning til..
Det var ikke mange bildene som ble tatt før jeg innså at dette forsøket på å få til noe som helst under de rådende omgivelser var fullstendig fåfengt. Følgelig skulle jeg akkurat til å trykke ‘delete’ i det det brått slår meg at det står da ingenting i oppgaveteksten om at det respektive utkommet må være 100% autentisk, og jeg har da en viss snøring innen grafikk, så,,
..den saliggjørende åpenbaringen..
– Og dette skulle vise seg å bli grunnideen for hva som så skal ta fullstendig av..
Først bærer det altså inn på Photoshop’en for å spice opp maskeraden med en hakket mer bokstavelig tolkning av tilnavnet ‘arctic fox’, hvilket har satt seg på minnet som et av de kuleste komplimentene som ble meg til del under i min tid som modell, grunnet mine i overmåte kalde fargetoner..
Nå begynner det å ligne noe! – Og da kom jeg på at jeg har en app som b.la.a kan animere bilder til lip-sync, -og voila! Maskorama med lånt stemme!!
En kjapp retur til å få photoshop’et bort skogholtet i bakgrunnen til det sobre innspillingslokalet som passer seg en ‘Maskorama’ -innspilling, for så å legge liv til bildet, så har vi altså det fiks ferdige resultatet premiæreklart etter en aldri så liten ‘hick-up’ bestående av å måtte ty til YouTube for opplasting.
– Sooo..
Ladies & Gents.. I’m (borderline) proud to present our very first contestant (-witch is also quiet likely to be our last) in this never before seen ‘Maskorama’-inspired concept we’ve called:...
Bunny’en har gitt oss en utfordring hvis formål er at dere lesere skal bli litt bedre kjent med oss bloggere som de menneskene vi er bak innleggene, så here we go, altså:..
Favorittperson: Hmm.. Jeg har flere nære og kjære som alle har sin helt spesielle rolle/plass i livet, så det å velge en er jo nærmest umulig! Men om jeg må velge en, så tror jeg nesten det må bli mamma, for når det koker ned til der en er på sitt aller mest sårbare, er det mamma en instinktivt søker..
Favorittdyr: ‘The furry 5’, selvfølgelig!
Favorittartist: Adam Lambert, -både med The Queens og solo. Men er også massivt fan av bla.a Eminem, Angelina Jordan, m.fl..
Favorittalbum: Ha’kke peiling! Har bestandig gått for singler, og iallefall nå etter at nedlasting tok over fra de fysiske platene..
Favorittsang: Show must go on (Queens)
Favorittblomst: Liljekonvall
Favorittfarge: Lys gul og rosa
Favorittskuespiller: Har igrunnen ikke hatt noen favoritt siden Ralph Macchio (Karate-kid) -perioden i begynnelsen av tenårene.. Hmm.. Tror jeg går for Anthony Hopkins, da tolkningen hans av Hannibal Lechter rett og slett er ut av denne verden.
Favorittfilm: Harry Potter (- and the deathly hallows (1+2) står fremdeles som den ypperste filmopplevelsen den dag i dag.
Favorittserie: Den beste serien ever må være ‘Lost’, tror jeg. Per i dag, har jeg derimot en pinlig forkjærlighet for div. reality-serier..
Favorittby: London, -og Amsterdam, selv om jeg ikke har vært der engang. I Norge er det Fr.stad & Oslo som troner på topp.
Favorittland: Norge, obviously, samt Storbritania og Nederland.
Favorittblogg: Umulig å velge en, da det er så enormt stor bredde at en sammenligning blir like umulig som å sammenligne Erling Haalands prestasjoner på fotballbanen med Jakob Ingebrigtsens meritter på friidrettsarenaen. Her er jo alt fra fotokunst ut av denne verden til samfunnsrelatert stoff som både utfordrer ‘de små grå’ og bistår til en utvidning av horisonten til blogger som lærer- og inspirerer hva alt fra matlagning- til strikkekunst, osv, osv.
Favorittdrikke: Energidrikk (for øyeblikket er den store hit’en i så måte den rosa fra Monster).
Favorittmat: Pekingand (a-la ‘onkel’) + den gode gamle burgeren.
Favorittpålegg: Curry kyllingsalat og, som den vaskekte nordmann jeg er; Brunost med et solid lag meierismør under.
Favorittsjokolade: Japp/Mars (same shit, different brand) og Anthon Bergs Apricos in madeira.
Siden jeg, som seg hør og bør på søndager, har tilbragt store deler av dagen på jobb, har det som vanlig ikke blitt tid til noe bloggrelatert før langt på kveld/natt. Derfor har jeg heller ikke hatt mulighet for å gi mitt bidrag til Linda Tetilmos diktutfordring før nå.
Men non the less, er det jo i det minste bedre sent enn aldri, så here we go, altså…
Det faktum at jeg er pinlig lite bevandret på diktfronten, kombinert med at jeg som helt fersk blogger i sin tid skrev et dikt til en utfordring som gikk under tittelen ‘Blogging mot mobbing’, har jeg altså (absurd nok) valgt å gå for dette verket av den totalt ukjente dikteren, Gry Henriksen *hehe*.
Diktet har jo unektelig et særs viktig, -og ikke minst dagsaktuelt budskap, i tillegg til at jeg, når sant skal sies, ble riktig så godt fornøyd med resultatet..
Bunny’en har igangsatt en aldri så liten miniutfordring bestående av å poste et bilde av en selv i følge med et dyr. Av det store havet av mer eller mindre mislykkede forsøk på nydelige selfies med ‘the furry five’, falt valget til slutt på dette med Pepsi..
‘Pepsen’ elsker nemlig å bli båret. – Problemet er bare at hun henger som en skurefille fra det øyeblikket hun tas opp.. Men non the less er vi begge i det minste synlige! For selv om Rusken også er glad i å få en ‘luftetur’, er han så stor at det rett og slett ikke lar seg gjøre å få stukket hodet frem på utsiden samtidig som en skal holde styring på stativ- eller selfie-stang..
Her går vi fra den ene fargeutfordringen tilden andre, damin gode venn &blogger in crime,Bunny, har oppfordret osstil å gi våre assosiasjonertil de 7 fargene i Pride-flagget!Hvilke er: Rød, orange,gul,grønn, turkis & lilla.
