Da høsten fremdeles kun er ‘på papiret’ her på berget, og vi derav er gitt en ekstra sommerhelg som bonus, er helgens Ut(fordring) i Friluft helt i tråd med tingenes (s)tilstand:
Nå er det vel strengt tatt de færreste som traver ut i vann ut i de små timer med finstasen på, om så det er aldri så stille. Men det ble altså gjort da jeg var modell for en fotograf som bla.a resulterte i dette bildet, -som iallefall i mitt arkiv er titulert ‘stille vann’..
MEN.. Nå dreier jo dette seg strengt tatt om egen fotografering snarere enn egen posering! Og da kommer jeg jo bare ikke unna dette bildet fra den lille insjøen i Askimparken.
..- Hvor også denne anda ble foreviget, i det den seilte rolig over det vel så stille vannet.
Og sist, men ikke minst, har vi så disse ‘blommorna’ som ligger og flyter på den speilblanke vannflaten.
Den siste sommerhelgen anno 2024 er nå en realitet. Som alltid i forbindelse med at sommer går over i høst, liksom når våren tar over for vinteren, føler jeg på et litt sånn der ubehagelig vedmod. Jeg har generelt et ganske anstrengt forhold til dette med endelser av tidsepoker, liksom jeg har med avskjeder. Og når sinnsstemningen er litt sånn så der, er det som fåt tankene over på noe annet virkelig velkomment, – slik som f.eks en aldri så liten Ut(fordring) i Friluft. hvis oppgave denne gang er:
Når det er snakk om at noe skiller seg ut, tenker en jo først og fremst på det visuelle; Det være seg at noe står ut i forhold til omgivelsene, slik som f.eks månen lyser opp på den mørke nattehimmelen. – Eller det kan gå på det å skille seg ut i fra mengden/flokken utseendemessig på ett eller annet vis, slik som tilfellet er for den sorte anden i selskap med de brune.
Videre skiller jo Leah seg definitivt ut blant ‘pelsdottene’ mine i kraft av å være ‘eneste hunden i kurven’.
Men det å skille seg ut, behøver ikke nødvendigvis å være synlig fra utsiden. For min egen del, så er jo unektelig det ytre temmelig ‘velstriglet’, da det ikke er stort som avviker fra norm hverken i hht klær, hår, eller sminke. Men hva den personen som finnes på innsiden angår, har jeg bestandig hatt mine små særegenheter som gjør at jeg skiller meg litt ut fra mengden. I løpet av skoleårene, bestrebet jeg meg imidlertid på kvitte meg med alt av særegenheter, da det å kunne fremstå akkurat som alle de andre føltes så prekært at det like gjerne kunne stått om liv og død. Etterhvert som jeg ble voksen, begynte jeg imidlertid gradvis først å akseptere disse særegenhetene, for så å verdsette det at en faktisk har ens egen persona som det ikke går 13 av på dusinet. Det finnes jo ikke noe kjedeligere enn det ‘normale’!
Pelspøblen min er temmelig små i størrelse, men betydningen de har i livet mitt er større enn noe annet.
Forøvrig, er jo det å starte dagen med en velsmakende dose koffein blant disse små tingene som muliggjør noe slikt som hverdagsglede.
Men det er nå ikke bare i ens egen lille verden at det er de små tingene som teller. De er faktisk en betingelse for selve livet på denne planeten! Uten de livsformer vi ser på som ubetydelige i hverdagen, vil faktisk hele ‘driten’ klappe sammen som et korthus, og da snakker vi virkelig stor betydning!
Som sist uke, ble også denne ukens helgeutfordring fra Ut i Friluft nødt til å vente til helgen starter i min lettere forskrudde verden; Nemlig på mandag. Og denne gang, lyder oppgaven LITEN & STOR.
Hva som er lite- og hva som er stort, er jo så relativt det kan få blitt. I den store sammenhengen, er jo sånt som en kløver en liten plantevekst. Men om vi så går ned til deres nivå, har vi brått en verden med de reneste giganter sammenlignet med de minste av sitt slag.
På samme vis, blir et grantre som strekker seg over mine 1,72m knøttlite i forhold til kjempen ved siden av på gud-vet-hvor-mange meter.
Men elendig bildekvalitet til tross, er det ingen vakrere løsning på denne utfordringsoppgaven enn dette snart 7 år gamle bildet av Rusken som gir trygghet og varme til en knøtt-liten Knert..
Så var jammen fredagen her igjen, folkens, hvilket er synonymt med at det er nok en utfordring fra frilufts-Margrethe som står for døren. Og denne uken, er oppgaveordet VALGETS KVAL.
Smågodtseksjonen i butikken er jo et eneste gedigent valgets kval, hvilket bestandig ender med at en velger å putte langt mer i posen enn en opprinnelig hadde planlagt. Dernest er det gjerne duket for en dose av ‘valgets småkvaler’ under bespisningen i det en skal velge hvilken sort en skal gå for denne gang..
Jeg har jo forsåvidt det å fremskaffe et valgets kval hos folk som profesjon! For hver gang jeg legger frem denne..
..- er det jo for at gjestene i restauranten skal få se alt av retter de kan velge mellom! Og her er det vitterlig mer enn nok til å fremskaffe kvaler for noen og enhver når det skal avgjøres hvilket alternativ en skal gå for.
Atter en uke er tilbakelagt, hvilket betyr atter en helgeutfordring fra Margrethe og Ut i Friluft.
Det skal iallefall ikke stå på variasjonen i dette konseptet! Forrige helgeoppgave var nemlig gatekunst, mens oppgaveordet for denne runden er SOMMERBUKETT!
Med den firbeinte pelsskvadronen min i hus, blir det langt mindre plukking av blomsterbuketter enn det var tidligere. Ikke sånn å forstå at det er noe mer av noe annet vasepynt her i huset heller.. For om ikke Leah når opp så hun får massakrert de, finnes det alltids en katt som får tatt seg av ødeleggelsen ved å meie de ned!
Men en og annen bukett blir det nå i det minste som settes på utsiden døren! Det er faktisk vel så dekorativt som disse svinedyre dekorene av sitt slag som folk kjøper i hage- og interiørforretninger, og koster en ikke en krone. Blomstene holder seg dessuten langt bedre når de står ute enn inne, mens bakdelen er (selvsagt) risikoen for at stasen velter i det det blir litt vind i seilene, for å si det sånn. Det har jo vitterlig vært nok av drittvær hittil i sommer, men det er virkelig en fantastisk verandadekor med en gang det blir noenlunde vær.
Dessuten er det jo heller ikke til å komme utenom at det brått blir langt mer personlig med det en lager til selv.
Det er fredag, hvilket etterhvert er blitt synonymt med at det legges ut helgeutfordring fra Frilufts-Margrethe i samme grad som taco- og gullrekker på TV. Denne gang bytter imidlertid den respektive friluftsdronningen ut friluften med byluft, i det helgens oppgaveord lyder GATEKUNST..
‘Hei hå, nå er det helg igjen, vi spiser kosemat- og tar utfordringen!’
..- Det vi snakker om da, er selvsagt slikt som fredagstaco og lørdagspizza, mens den respektive utfordringen som hører helgen til. er selvsagt den som ‘er oss givet’ Ut i Friluft!
Og oppgaveordet som skal tolkes denne gang, er ‘PÅ VANN’.
Uten overdrivelse, lar det seg vel simpelthen ikke gjøre å få en bildetolkningsoppgave som er så til de grader ‘right up my alley’ som denne her som lyder ‘På vann’..
Nærbilder av alskens ting & tang, rusk & rask som flyter rundt på et eller annet vann, må vel trygt kunne sies er blitt mitt varemerke mer enn noe annet på fotofronten!
Her kunne jeg vitterlig bare lasset på med bilder i det uendelige.
Same shit, different seasons..
Nå hender det jo at jeg ‘snubler over’ ett og annet flytende av det fotogene slaget jeg ikke har kastet ut i selv også, hvilket denne ‘bade-anda’ er et eksempel på.
Helgen står atter igjen for døren, hvilket betyr at det er dags for en ny utfordring fra Ut i Friluft. Denne gang er det oppgaveordet KONTRASTER som skal tolkes..
