Da bærer det Ut i friluft for helgeutfordring igjen, og denne gang er det ‘det grønne’ som står i fokus!
Klikk her for siste bidrag til dette konseptet!
Det er nesten utrolig hvordan det vannvittige mangfoldet av knopper på trærne i hht både form og farge, brått eksploderer i et inferno av grønt..
Endelig en helge Ut(fordring) i Friluft jeg får deltatt mens det faktisk ER helg!
En utfordring som ikke skal by på særlig problemer, da mine fobier bør ta dette her hjem med ‘flying colors’..
Klikk her for min siste avleverte utfordring i friluft!
Jeg evner faktisk ikke å se for meg et scenario der jeg kommer levende ut av å ha fått en av disse påsatt direkte på huden.. Her snakker vi m.a.o fobi på maksnivå.
Hva er nå dette for idyll å poste i den her sammenhengen, tenker du sikkert nå! Men dette er det siste bildet i den vannpølen jeg anså som en gudegave i hht å få tatt mine favoritt-shooter i det våte element før den fatale dagen da jeg ble møtt av synet av en hærskare nyklekkede frosker uti her. Siden frosk/paddefobien er på samme nivå som sneglefobien, kombinert med at risikoen for at de brått kommer hoppende på en er betydelig større, ble dette faktisk såpass traumatiserende at jeg ikke engang midt på dypfryste vinteren har klart å bøye meg ned over dette vannet..
Nattsvermer og møll er også inkludert på listen over fobier.
..Liksom også det å komme i nærkontakt med disse to ville avstedkommet redselsskrik og panikkanfall på toppnivå her på berget.
Sent men forhåpentligvis i det minste relativt godt, hiver jeg meg på ny artig helgeutfordring fra Margrethe, aka Ut i Friluft, og denne gang går det rett til himmels, da oppgavetittelen rett og slett er HIMMELSK!
Klikk her for å se min siste utfordringsbidrag!
Jeg er vitterlig godt over gjennomsnittet facinert av himmelen,m for å si det sånn! Som den erkespace-geek jeg er, ville det selvsagt vært himmelsk å fått oppleve å farte videre oppover; Forbi den blå jordatmosfæren og ut i universet!
Men for å være realistisk, er jeg så nær det himmelske jeg kan komme om bord i et fly. – Og da helst et mindre fartøy for med det å få mer følingen av at en flyr.. Her skal også sies at det eneste ‘must-do’ jeg kan si å ha på min ‘bucket-list’ er å hoppe ut av et sådant fartøy..
Ikke akkurat det siste fra NASA, men ikke desto mindre er det i det minste såpass at jeg kan se Saturn, -altså som den er, med ringene, og alt, på en god dag.. – eller.. Natt, blir vel det rette her, – og ikke bare som en hvilken som helst ørliten prikk på nattehimmelen..
Og månen får en jo virkelig sett fra en langt mer detaljert side gjennom dette her! Skulle jo gjerne hatt et tilhørende kamera lagt til, men foreløpig må jeg nok nøye meg med et såkalt teleskopkamera på mobilen. – Hvilket i realiteten bare er en kamera-app med en grei kikkertfunksjon kombinert med en lysregulator som muliggjør månebilder som ikke bare ender som en lysklump.
For at konturene skulle bli så her tydelige, har imidlertid blitt til ved først å maxe skarpheten, for så å legge x-antall lag av halvgjennomsiktige kopier lagvis over originalen.
..- Hvis teknikk som også er benyttet her.
Men ikke desto mindre, er vel dette hva folk flest assosierer med det himmelske.
BUNNY har, som en del av dere sikkert kjenner til, et utfordringskonsept gående, der jeg TRODDE jeg hadde fullført oppdraget i DETTE INNLEGGET som utkom i går. Men mens jeg forsto det sånn at det var ham som gav ut 5 blomster, for så at vi mottakerne skulle tolke oppgaven, skulle det vise seg at selve blomsten ikke var det relevante, men at det er VI, mottakerne, som da skulle sende blomst til 5 medbloggere, for så at disse igjen velger seg fem mottakere, osv.
Det er riktignok aldri så galt at det ikke er godt for noe, da jeg fikk den kuleste blomsten, – smilende humleorkidé, som jeg så gjorde til ‘min egen’ *hehe*.
Men ‘non the less’, altså..
Her er mine 5 blomstermottakere jeg med dette sender utfordringen videre til:
Jeg har blitt utfordret av den godeste sjefskaninen der oppgaven går ut på å få avbildet en såkalt humleorkidé, -eller smilende humleorkidé for å være korrekt.
Hvilket viste seg være en plantevekst det viste seg at jeg neppe er alene om aldri å ha hørt om før, -for det hadde så sannelig nesten ikke Google gjort heller! Bortsett fra et eneste bilde fra Pixabay, avstedkom søket kun med to-tre bilder av denne, hvilke utelukkende var fra bloggen til det nevnte kaninspetakkelet.
Altså var det bare å innse at denne her ville jeg etter alt å dømme måtte bringe til liv på et alternativt vis..
Og ‘alternative metoder’ i denne bloggerverden, er jo (selvsagt) synonymt med Photoshop.
Orkideen er fra egen stue, humlen er avbildet i egen hage, og da er det jo bare rett og rimelig at de blir smeltet sammen til en ‘humleorkidé av meg!
Når sant skal sies, så syntes jeg da ikke at jeg kom så halv-gærnt ut, med tanke på at ‘the real thing’ angivelig ser så her ut:
Denne gang rekker jeg jammen å få ut Ut i frilufts helgeutfordring mens det enda er helg! – Og starten på påsken blir dermed som seg hør og bør i det ukens tema er GULT.
Klikk her for siste helgeutfordring!
Da det ikke har vært noen hestehov å spore dette året, var det bare å dukke ned i fjorårsarkivet, -for denne utfordringen kunne jo bare ikke gå sin gang uten hestehoven på plass!
Videre var det jo tilsvarende pokka nødt til å være noe påske-stæsj innkludert i dette her. – Og siden jeg aldri har vært noen påskepynter, ville jeg vært heldig om jeg fant en kylling eller to nede på kistebunnen før påsken var over, så da ble den biten fikset ved hjelp av en en illustrert kyllingutgave istedet.
Men Dolly er i det minste rimelig gul- og god som gull!
Månen, derimot, er avhengig av å få farge fra solen for å bli den gule ‘lysklumpen’, slik vi er vant til å se den.
Margrethe har nok en gang avholdt sin helgeutfordring i friluft, og nær sagt tradisjonen tro, fører restaurantjobben til at mitt bidrag ikke får kommet ut før helgen tar til for oss i denne bransjen; Nemlig på mandag..
Klikk her for forrige ukes friluftsutfordring!
Vår i praksis er absolutt betinget av at temperaturene stiger opp til det nivå som per.def er forutsetningen for at det skal kunne utvikles liv (slik vi kjenner det) på en planet/måne; Nemlig at de ‘muliggjør flytende vann’..
Dernest begynner de mer observante blant oss så smått å ane en viss økning i fuglekvitter..
Nå er imidlertid det å komme nærme nok en fugl, som så vil forbli i ro lenge nok for at fotografering skal kunne gjennomføres, for et mission impossible å regne når en kommer trampende med x-antall katter + en ellevill valp svinsende rundt beina. I deres sted, har jeg dermed satt inn denne kreasjonen som hverken kan sies å være fugl eller fisk, da den ser ut som den kunne vært begge deler..
Dernest har vi selvsagt åpenbaringen av de alletr første gåsungene av året!
Hvem som vinner kappløpet om å være første plante ut til å få brutt seg igjennom jordskorpen av kløverplantene og..
..- den här lilla blomman, ser ut til å være hipp som happ, avhengig av de rådende forhold der en bor. Her jeg befinner meg, er kløveren tidlig, mens blomsterutviklingen har det med å være oppsiktsvekkende ‘treg på avtrekkeren’ i forhold til de omkringliggende områder.
Men ikke desto mindre leverer den til gull når den først finner det for godt å dukke opp!
Og sist, men så avgjort ikke minst, så er det at Pepsi atter igjen kan sees utendørs etter en hel vinter uten å krysse dørterskelen med så mye som en pote et vårtegn som er like sikkert som ‘amen i kirken’.
Også denne helgen har Margrethe sendt oss Ut i friluft på oppdrag. Sist helg, var det dråper som sto på agendaen, og vi forblir i det våte element, da temaet for denne runden er speilinger!
Siden gode landskapsbilder krever en viss skolering, av hvilket jeg har niks og nada, er det ikke akkurat arkivet overfylt av helhetlige naturscener, for å si det sånn. Muligheten for å kunne utvikle noe interessant innenfor dette område for mitt vedkommende, sto dermed og falt på hvorvidt jeg kunne klare å utvikle min helt egen greie. Og denne ‘greia’ anså jeg var nødt til å rettes inn på det stikk motsatte av scener; Nemlig deres minste bestanddeler.
Men ‘every duck has its day’, hvilket jeg anser dette bildet for å representere i mitt tilfelle.
Men på den annen side, må vel disse små ting iscenesatt med det våte element være mitt fremste ‘visittkort’ i så måte. Såpass med vannrelatert fotografering har det jo unektelig blitt etterhvert at det ville vært særdeles merkelig om det ikke skulle finnes noe som matchet denne oppgaven uten at det i utgangspunktet har vært speilingene jeg har vært ute etter!
Under mitt eget flagg, om en kan si det på den måten, finner vi altså disse to her, -som ikke kan sies å innfri i tråd med ideen bak da de ble tatt, men som brått dukker opp fra glemselen i form av å innfri i hht denne utfordringen, -og det på mitt ‘quirky’ vis.
Sist, men ikke minst, har vi altså dette, som viser hvordan siste helgs tema kan settes inn i det nåværende, for i denne dråpen, blir jeg brått oppmerksom på hvilken undelig figur som gjenspeiles i den store, midtre dråpen som er hovedfokus..
Margrethe, aka Ut i friluft, kjørte i helgen en aldri så liten utfordring bestående av dråpebilder. I utgangspunktet var dette en helgeutfordring, men for meg, faller jo helgen slik at den begynner på mandag, så..
De fineste dråpene er de som er så store at en tydelig kan se motivet som speiler seg i de.
Men de gjør seg jo unektelig særdeles godt som de reneste utsmykninger på det de måtte lande på, også
Nye ord står for tur til å fortolkes i Frodiths januarmoro! Denne gang er det tull & fjas, vann og ensom som skal billedillustreres:
Klikk her for siste utgitte bildetolkning i denne eventen!
TULL & FJAS:
En skal vitterlig ikke lete lenge for å finne noe fjas fra min side! Det være seg både i egen person..
..i form av blogginnlegg..
..og i form av ting og tang som har det med å dukke opp i min gale verden.
VANN:
Det er vel intet fotoemne som er mer ‘meg’ enn nettopp vann.
Store vann, så vel som små vann..
..så vel som vanndråper.
ENSOM:
Dette var en oppgave jeg trodde skulle bli av det mer vriene slaget å fortolke, men jaggu skulle det ikke vise seg at jeg hadde ett og annet på lur i arkivet som illustrerer ensomheten også!
..Her har vi jo faktisk slått to fluer, – i form av ensomhet i vann, i en smekk også!
