Fredag 15. November betyr halvgått løp i hht å komme seg igjennom november, og en rykende fersk Ut(fordring) i Friluft. Ironisk nok, måneden vi er inne i tatt i betraktning, lyder oppgaven denne gang;
Denne varme sommerdagen da Leah koste seg med et bad i fontenebassenget i parken virker så uendelig fjern fra den grå novemberguffen som råder nå om dagen.
Det var nå ikke bare Leah som koste seg med et bad i solsteken denne dagen, dog ikke i samme basseng, da endene holdt seg klokelig i andedammen.
Når solen treffer regnvann på vei ned, får vi imidlertid et fargespekter av en regnbue som strekker seg over himmelen, så sol og vann blir m.a.o aldri ‘feil’.
Hei hå, da var det helg igjen!! Selv om ‘helg’ er jobbuke for mitt vedkommende, er det også utfordring! Og i denne runden, er det simpelthen bokstaven K vi har fått å bryne oss på.
Da var vi altså i gang med årets desidert seigeste måned for mitt vedkommende. Og liksom november kommer som den 11. måneden hvert eneste år, kommer helgen like forbannet i det uken går mot slutten, hvilket til alt hell innebærer en ny utfordring der ukens oppgave ironisk nok lyder..
November er måneden da høsten ikke lenger er fargerik. I november blir fargene erstattet med grått, mørkt, sølete og vått.
At det er vått, har jo imidlertid sine fordeler for de av oss som reker rundt og tar bilder av vann, så det er m.a.o aldri så galt at det ikke er godt for noe!
Så med denne våte og forblåste fotoseansen kan jeg dermed ønske november 2024 hjertelig velkommen.
Da var det nok en helg hvor det ikke lot seg gjøre å få tatt noen utfordring i de offisielle helgedagene, slik at det dermed må tas i den begynnelsen av uken som utgjør helgen for oss i restaaurant og servitørbransjen. Og etter å ha løpt rundt som en strikkball ‘non stop’ i dagevis, er rundens oppgaveord riktig så god å slå seg ned på: Nemlig en..
Til tross for at en eller annen ikke har kunnet motstå fristelsen med å påføre en dose skjemmende tagging, er jo denne pride-inspirerte benken et langt mer forfriskende- og stilig skue enn..
..disse ordinære hvite og/eller brunbeisede benkene! Men ikke desto mindre, er de like gode å slå seg ned på om en har behov for en aldri så liten hvil.
Den aller siste helgen der mørketiden er til å leve med er en realitet. Om kun en uke, skal nok en gang den ubegripelige klokkestillingen sluke det lille av dagslys det er reelt for folk flest å få med seg. Det er m.a.o best å utnytte denne siste tiden før helvetet atter igjen stilles inn i tiden, og derav sender oss arme nordboere kjepprett inn i det sorteste mørket.
Men aller først denne siste sommertidshelg, er det selvsagt tid for å strene ut til en oppfriskende Ut(fordring) i Friluft!
Og denne gang er oppgaveordet som skal fortolkes:..
Den røde er den aller flotteste av høstfargene i mine øyne.
Om så denne soppen er så shabby og ille tilredt at den ikke lenger er gjenkjennelig på form, vil den allikevel forbli den aller mest gjenkjennelige av sopper pga den knalle fargen.
Rødt er jo selveste kjærlighetsfargen, hvilket også avspeiler seg i praksis i form av røde roser og rød vin.
Selv må jeg bare ærlig innrømme at jeg nok ikke tilhører den romantiske typen. – Jeg mener.. Jeg liker jo ikke engang rødvin!
Men disse liker jeg! Og til alt hell, er det champagnen som skal sprettes- og nytes til disse, så..
Nesten halvveis ut i oktober er det ikke akkurat blitt noe mindre høstlig siden forrige helgs Ut(fordring) i Friluft, for å si det sånn!
Som seg hør og bør for denne tiden på året, bøtter det ned, -og dermed faller det seg vel også ganske naturlig at oppgaveordet som skal tolkes denne gang er:..
Å ta steget utenfor asfaltert og preparert vei i disse dager, er rett og slett synonymt med å ta steget ut i en gedigen innsjø.
Som om disse hvite bærene (jeg aldri har fått med meg hva heter) jeg ærlig må innrømme å ha rappet fra en hekk ikke var mer enn våte nok fra før, ble de plassert ut i en dam hvor jeg knapt rakk å få tatt et par bilder før de sank rett til bunns som et vegetativt Titanic.
Om styrtregnet gjorde så det ikke ble store fangsten for edderkoppen bak dette spindelvevet, ble det i det minste riktig så dekorativt av at det ble full av regndråper istedet for fluer!
Men det er jo ikke dermed sagt at regnvann er noen forutsetning for å kunne falle inn under betegnelsen klissvåt! Leah ble jo f.eks klissvåt da hun kombinerte svømmetur og dusj i fontenebassenget i byparken..
Det er altså fredag, hvilket betyr at uken (mest sannsynlig) avsluttes for deg, mens den så vidt har begynt for meg, og at vi facer atter en ny Ut(fordring) i friluft.
Denne helgen vil vi imidlertid være i vinden som aldri før, da oppgaveordet som skal tolkes er:
Tett opptil halve ansiktet er som blåst bort her jeg står!
..- Men det er dog ingenting sammenlignet med den medfarten disse stakkars solsikkene fikk som følge av det uværet som satte punktum for sommeren for en måneds tid siden.
Her er det jo liksom ikke måte på til medfart, -og her er den tross alt uopprettelig også!
har jeg bilder med fremhevede motiv allikevel fått.
…….
*ehh..*
Min poesi vil nok neppe anerkjennes av kultureliten sånn med det første (mindre en eller annen anerkjent kunstnerfreak skulle få det fore å lage en samling under arbeidstittelen kunsten å konstruere oppsiktsvekkende makkverk, e.l). Så de kulturelt korrekte over det land kan m.a.o prise seg lykkelig over at dette er en fotoutfordring og ikke en diktutfordring i det jeg altså, noe på etterskudd, gir meg i kast med fortolkningen av oppgaveordet FREMHEVET..
Et enkelt løvblad av de mange har blitt fremhevet mens de øvrige kun figurerer som en grønn, blurry ‘masse’ i bakgrunnen.
Mens det i dette bildet er en ørliten vanndråpe som blir fremhevet til det altoverskyggende.
Her er det imidlertid både bien- og dens utvalgte blomst som har blitt fremhevet!
Månen derimot, fremhever seg selv helt på egen hånd, -uten at jeg behøver gjøre noe verken fra eller til! – Det være seg som en lysende kule på nattehimmelen, eller som den hvite dagmånen vi ser et eksempel på her
Den siste uken kan en vel trygt si høsten har inntatt det ganske land. Som seg hør og bør, er det dermed et temmelig tidsriktig tema i ukens helgeutfdordring fra frilufts-Margrethe.
