Fikk brått ånden for å blåse liv i det gode, gamle ‘Quotes til kvelds’ -konseptet!..
Klikk her for tidligere utgivelse i dette konseptet!
De mest idiotiske produkt-advarsler ever!
I det jeg deiser ned i sofaen, lander blikket ved en tilfeldighet på produktinformasjonen som følger den nyinnkjøpte tørrsjampoo-sprayflasken som står på bordet foran meg. – Hvis inkluderte advarsler skulle vise seg å være intet mindre enn førsteklasses komikk i liten skrift..
Vel.. Som seg hør og bør, åpnes jo ballet med de ‘heads-up’ som følger det faktum at slike spraybeholdere er brannfarlige, som at de ikke må settes i kontakt med åpen ild, og alt det der. Dernest følger de imidlertid opp med et avsnitt hvis ‘no-no’s er produsentens egenkomponerte humor-show;
For her blir det nemlig forbrukeren (- hvilket altså er meg i dette tilfellet) fortalt at dette produktet så visst ikke er ansett egnet for innånding av nevneverdig grad. – Først har vi så et erketypisk eksempel på de henvisninger til overforsiktighet på steroider som seg hør og bør for enhver produsent av forbruksvarer som ser verdien i å gå all in m.h.t å begrense mulighetene for gale forbrukeres mangemillionerssøksmål i det de på det sterkeste anbefaler at produktet brukes i store rom med god utlufting.
Her humres det allerede litt i skjegget, i det jeg nå har kommet til denne produktmerkingens klimax..
Jeg siterer:
“..Forsettlig misbruk ved at man med vitende og vilje konsentrerer- og inhalerer innholdet kan enten være skadelig- eller dødelig. Ikke spray deg i øynene!..”
– Jeg mener.. No shit Sherlock!!..
Dette ble altså en riktig så god latter som derav gir meg blod på tann, med den følge at jeg griper tak i det første og beste; En såpebobledispenser fra ‘rotebollen’. – Og såpebobleprodusenten leverte også de! Men her var det et heller underlig fokus som utgjorde gullkornet i liten print;
For her blir det nemlig på det sterkeste advart mot å la småbarn få kloen i produktet uten tilsyn pga. en angivelig kvelningsfare bestående av at produktet kan deles opp i mindre deler..
– Ut i fra all den logikk jeg evner å skrape sammen, så ville jeg vel anse svelging av såpevannet for å utgjøre det røde flagget i denne sammenhengen, og ikke at en halvmeterlang unge skal kveles etter på mirakuløst vis å ha fått skviset enten lokk med blåseringer- eller beholder på størrelse med hele hodet deres inn i gapet!.. Jeg mener.. Det er jo fullstendig meningsløst å advare mot følgene av et scenario det er fysisk umulig å gjennomføre!
[Forts. følger!..]
Hvordan står det til?
`Hvordan står det til med deg, da?’
-Standardspørsmålet som stilles hver eneste gang mennesker møtes, og som er forventet kun å avstedkomme med et svar; ‘Bare bra, takk. – Og du?’
Ikke bare innebærer dette en løgn i et betydelig antall tilfelle. Det er også ur-kjedelig og fullstendig fantasiløst. I den anledning, har jeg derfor kommet opp med noen alternative svar som unektelig vil bli husket..
https://gryende.blogg.no/kanin-mote.html
• Bra nå som du ikke stilte et mer delikat/inngående spørsmål.
• Hadde det gått bedre, ville det vært umoralsk!
• Helt toppers inntil du dukket opp og forsuret tilværelsen.
• Jeg våknet opp i morges uten hverken å høre en prest, se et hav av stearinslys eller å kjenne lukten av blomster, hvilket er mer de milliarder av døde kan si!
• Bedre enn jeg er i stand til å håndtere..
• Jeg er like tilfreds som den ‘waist of space’ jeg er som jeg bestandig har vært.
• Bedre enn jeg ser ut iallefall!
• Jeg har akkurat sluppet igjennom helvetes 7 sirkel. – Og du?
• Jeg er oppegående, i live og tilnærmet sober. Alt utover det, er uklart.
Kanin-Mote!
Den innvidde leser har vel antagelig fått med seg at jeg ikke bare er kattemor, da min gode venn og sjefskanin, aka ‘Kongen av balkongen’ for et drøyt år siden overlot ansvaret for en av sine mini-kaniner til yours truly. Mini-Bunny har i tiden etter introduksjonen (hvilken åpenbarer seg om du klikker HER) hatt sine sporadiske oppslag her på bloggen; Bla.a fikk kaninfansen være med på hans første vask, for ikke snakke om at han har spilt hovedrollen begge gangene jeg har inntatt Frodiths persona i ‘Hvis jeg var deg -konseptet. Og nå har galskapen blitt dratt enda et skritt lenger i retning Frodith’ens legendariske samspill med de infamøse tøyrottene Salt og Pepper;
Bunny har nemlig fått egne outfits..
Det hadde seg nemlig slik at jeg snublet over en eske med dukkeklær i gjenbruksbutikken, hvorav det skulle vise seg å være et par outfits som lot til å være i Bunnys størrelse, og dermed var det altså gjort; The madness was completed..
Problemet er bare at den lille blå så visst ikke er av de enkleste av tøydyr og ha med å gjøre, da han vitterlig ikke er for en solstråle å regne. Så det var med andre ord ikke ‘hipp og hurra’ jeg ble møtt med da han fikk forelagt klærne som innebærer at tiden som naken-gnager var passé..
Når en legger de utfordringer som følger det at den lille blå har noen absurd korte bein som på toppen av alt er fullstendig lealause til den ikke-eksisterende samarbeidsviljen som ble utvist av kanin-spetakkelet, var det et par anledninger der hvor forstanden hang i en forbannet tynn tråd, for å si det sånn. Men non the less, fikk jeg, takket være en velutviklet stahet, til slutt iført den lille pøbelen det første antrekket…
Til tross for at innstillingen til det blå spetakkelet tok en helomvending etter å ha fått sett sitt stilige jeg i full mundur, var jeg utslitt som ei dørmatte da den påfølgende photo-shooten var vel gjennomført. Følgelig ble det noen dager imellom første- og andre antrekksbilder, for selv en kanin i sitt beste humør er rett og slett i overkant av hva jeg evner å hanskes med når jeg kommer sliten hjem fra jobb. – Selv en Bunny at his best behavior er nemlig såpass krevende at det å skulle hanskes med ham betinger et fullt uthvilt legeme samtidig som at en mentalt er på ens sterkeste. Men i det bildene endelig var i boks tidligere i dag, kan jeg ikke si annet enn at jeg er fullstendig overveldet over hvor avsindig stilig den lille blå ble seende ut! Når han først er på gli, er dette en kanin med stil, det er iallefall sikkert og visst!
Så med en flaut stolt tøykaninmor med tårevåte øyne og en usedvanlig tilfreds og gomodig gnager, senker freden seg nok en gang over ‘Casa Henriksen’..
