‘Be careful what you wish for’ er et ordtak de fleste kjenner til, men noe de færreste ofrer en tanke i forbindelse med globale drømme-scenarier som fred på jord og kriminaliteten overvunnet. Det krever nemmelig en grubler på topp-nivå med en spesiell hang til å finne skygge-sider der ingen ville trodd de fantes. -Det krever med andre ord en grubler som meg..
Om du ikke har lyst til å bli noen illusjoner fattigere, er dette virkelig ikke innlegget for deg.. – Men om du på den annen side er av dem som griper enhver sjangse til å få et videre perspektiv, er det gode muligheter for at du er i ferd med å få en aldri så liten a-ha opplevelse..
Saken er nemmelig den at onder som vold, krig & kriminalitet faktisk har en sentral rolle i samfunnsstrukturen. Det er faktisk så galt som overskriften sier, for i det en f.eks skulle klare å få bukt med kriminaliteten, vil samfunnet rett & slett klappe sammen!
Om vi bare tenker oss at det skjer noe som snur opp-ned på den såkaldte ‘krigen mot narkotikaen’, med det resultat at tunge rusmidler nærmest er en saga blått.. Dette vil igjen føre til en kraftig reduksjon av både volds- og vinningskriminalitet, og ifølge normal tankegang, ses nå konturene av selveste utopia. MEN.. Drømme-toget går nok desverre kun hit og ikke lenger…
Konsenkvensen av det scenariet vi har her, ville for det første blitt et skred av nykommere på arbeidsmarkedet i form av avvente rusavhengige, så vel som volds & vinningskriminelle av ymse slag. Dette KUNNE iallefall muligens ha gått seg til med tid & særs god planlegging.. Denne muligheten elimineres imidlertid fullstendig så snart vi legger til den enorme bølgen som følger av de mange overflødige profesjonene som på ett eller annet vis har hatt lovbrytere & rusavhengige som levebrød; Det være seg innen politiet, rettsvesnet (både innen aktorat, forsvar & dommerstanden), fengselsvesnet, rusmiddelomsorgen, alarm- & vaktselskaper vil få redusert pågang, med mer, og osv.
Med dette skredet av bortfalte stillinger, og eksplosjonen i antall jobbsøkere, vil vi i stedet for å få samfunnsmessig utbytte i form av å få de tidligere utgiftspostene de rusavhengige & kriminelle ut i arbeid som en så for seg, ender vi i stedet opp med en eksplosjon i antall trygdede!
Det eneste håpet en da vil sitte igjen med, er å få kapret en av de nyopprettede stillingene innen NAV arbeid som vil følge av dette utopiske helvete!..
Teknologien muliggjør i stadig økende grad å få innsyn til tankene våre. Utviklingen på dette området er allerede kommet dithen hvor en kan foreta en temmelig detaljert kartlegging over ens persons følelser ovenfor hva en denne blir presentert for av ord, bilder, gjenstander smaker, osv osv ved hjelp av å måle aktiviteten i de ulike områder av hjernen. Om forskningen på dette området får fortsette uten bremseklosser, vil den ha kommet dithen hvor tanker kan avleses ned til minste detalj innen overskuelig fremtid.
Spørsmålet er jo om denne utviklingen bør få lov til å fortsette, eller om menneskeheten faktisk vil være best tjent med at noen ting må få være ‘hellig’, og at dette kun får komme hit, men ikke lenger..
På den ene siden, er denne teknologien svært nyttig når det kommer til å avsløre psykopati & beslektede personlighetsforstyrrelser, og dersom utviklingen får fortsette å fosse frem, vil det ikke lenger være noe spørsmål om skyld i strafferettssaker m.m. Dette innebærer en gylden mulighet til å forhindre uskyldig dømte, så vel som at skyldige går fri.
Ved første øyekast virker det hele rett & slett for godt til å være sant. -Og når noe syntes å være for godt til å være sant, har det en lei tendens til å være nettopp det.. For på den annen side, finnes både det etiske spørsmål om hvor langt en kan gå før målet ikke lenger helliger midlet, for å si det slik, og det ufravikelige faktum at dette kan, og på ett eller annet tidspunkt vil misbrukes.
En må bare se det i hvitøyet at selv om en oppfinner har de edleste intensjoner, er det kun et tidsspørsmål før det havner i gale hender. -Og når så skjer, vil følgene bli katastrofale hinsides vår fatteevne, for en kan jo bare begynne å forestille seg hva denne teknologien ville avstedkommet med i hendene på folk som Nord-Koreas diktator, Kim Jong-Un, eller de rådende tyranner innen IS!..
På bakgrunn av dette, faller jeg faktisk ned på at selv et så fantastisk gode som en slutt på uskyldig dømte må vike for de grusomheter som vil avstedkomme den dagen det uungåelige har skjedd, og teknologien kommer i gale hender. –Hvilket kun vil være de første av alt som måtte komme av gale hender. i all fremtid..,.
Jeg har i et tidligere innlegg delt av min kunnskap av det mer spesielle & særegne slaget under tittelen ‘Fakta Faen’, og som en motsats til dette, vil jeg denne gangen dele av min uvitenhet..
De færreste er faktisk klar over at det i tillegg til de kjente områdene hvor forskerne på ulike felt stadig jakter etter svar de enda ikke har funnet, -svar de ofte ikke engang i nærheten av, oxo finnes en rekke ubesvarte spm få, om noen, i det hele tatt har tenkt på å stille! -Dvs. per dags dato, for dette har jeg tenkt å gjøre noe med nå gjennom følgende liste over hittil ukjente og/eller ubehandlede ubesvarte spørsmål innen vitenskap/forskning, filosofi, m.m:..
** At lysets hastighet er svimlende 1 079 252 848,8 km/t er gammelt nytt.. -Men hva er så mørkets hastighet?..
** Dersom en ambulanse i full utrykning kommer over en tilsvarende akuttsituasjon på vei til bestemmelsesstedet, (hvilket oxo gjelder en voldsepisode av værste sort hva porlitiet angår, så vel som et hus i fyr & flamme under en brannutrykning), hvilken av de to nødsfallene vil de da prioritere? -Eller for å dra den enda lenger.. Hvba om det er DE som skaper situasjonen ved å kjøre ned noen??
** I kjølvannet av denne problemstillingen, dukker følgende spørsmål opp på agendaen:.. Dersom en kirurg blir rammet av et akutt hjerte-innfark eller noe tilsvarende alvorlig midt under en operasjon, skal da de andre i teamet fortsette som om intet har hendt, -vel og merke med en mann mindre, skal de dele seg slik at noen tar seg av dette nye tilfellet, eller gå all in for å få kollegaen hjulpet før de går tilbake til den opprinnelige oppgaven (forutsatt at dette fremdeles lar seg gjøre, for å si det slik..)?..
** Hvorfor i himmelens navn er det materialet på de boksene som kommer helskinnet gjennom enhver flystyrt med innholdet inntakt fullstendig fraværende i selve flykonstruksjonen?..
** Et vel så uforståelig element innen flysikkerheten, er hvorfor enhvbert flyselskap verden over sørger for at enhver passasjer er utstyrt med en flytevest(!) i tilfelle flystyrt, når det burde være åpenbart for alle og enhver at det ENESTE som han være til nytte i en sådan stund er en fallskjærm!? Selv om flyet skulle gå bed midt i allanteren, er denne en absolutt nødvendighet for at det i det hele tatt skal kunne bli noen drukningsfare!..
** Hvorfor i all verden har naturen utstyrt menn med brystvorter? -Hvilket utrolig nok gjelder utallelige arter, til tross for at. vilkårene for kjønnet formering har vært de samme siden de første egg ble befruktet av et mannlig- og lagt av et kvinnelig eksemplar av gitte art!..
** Hvordan har uttrykk som at ‘en sitter rundt bordet’ kunnet klore seg fast i språkførselen, -og det på flere språk (eks. one’s sitting around the table) når det at EN skal kunne sittte RUNDT et bord (like fullt om dette er firkantet for den saks skyld) er fullstendig meningsløst å si!?
** Ikke mindre kan en spørre seg hva som er greia med uttrykket ‘skjønnhetssøvn’ (hvilket oxo eksempelvis har sin engelske verson i ‘beauty-sleep’), når det er en kjennsgjerning at et menneske aldri ser jævligere ut enn når det vækner om morgenen?..
** Hvor langt er et vondt år? (- For ikke snakke om hvorvidt året blir lengre bare det er vondt nok? -Og derav hvor jævlig vondt det eventuelt må være dersom det skal kunne påvirke tiden?)
** Hva i himmelens navn ligger til grunn for konsekvent å plassere nord øverst og syd underst på en planet når den befinner seg i et univers der opp & ned (eller andre retningsbetegnelser, for den saks skyld) er ikke-eksisterende??
** Hvordan kan produsenter hele tiden ut med at dette & hint er ‘nytt & bedre’ til tross for det paradoxet som ligger i at dersom noe er NYTT, så innebærer jo det faktisk at det ikke kan ha vært gjort forbedringer!?
** Hvo pokker er ens rettmessige arm-lene i kinosaler?
** Hva pokker er greia med at pølser, det være seg med brød, lumpe, med potetmos eller pommes frites, er ikke-eksisterende på gatekjøkken-giganten McDonalds?
** Kan en faktisk dagdrømme selv om det er midt på natten?
Skulle du sitte på svaret på noen av disse livets mysterier, -eller selv sitte på særegne spørsmål og problemstillinger du gjerne ville ha besvart, så er det ingen grunn til å være beskjeden! – Syng ut!!
I motsetning til den øvrige befolkninghen i kongeriket Norge, er det meg faktisk knekkende likegyldig hvilken vei toalettrullen plasseres i holderen.. -Tro det eller ei!
Videre er jeg oxo etter alt og dømme oxo den eneste blandt landets kvinnelige, -iallefall hetrofile, befolkning med fast bopel uten det minste snev av interesse for interiør utover det rent praktiske.. På toppen av alt, er jeg ikke engang nevneverdig opptatt av været! -Og i den grad jeg er det, dreier det seg i bunn & grunn om at jeg er et ‘lettere overskyet oppholdsvær’ -menneske generelt, og ønsket om en hvit jul spesielt.
-Og jeg er redd dette er bare toppen av isfjellet hva undertegnedes særligheter angår!
Jeg er kort fortalt sær som faen, -noe jeg med tiden heldigvis har lært meg å verdsette!..
Replikkvekslingen i Henrik Ibsen’s Peer Gynt som etter alt og dømme er den mest kjente i norsk litteraturhistorie, er basert på dette menneskelige særtrekk vi elsker å fordømme, nemmelig løgnen.
Løgn er jo oxo uomtvistelig roten til mye ‘elendighet’, det være seg konflikter, tillitsbrudd, følelsesmessig nedbrutthet, og uheldige ringvirkninger av ymse slag ved at en baserer sine handlinger på en løgn. Avslørte løgner har en tendens til å skape usikkerhet, og mistillit mennesker imellom,. Når vi ser løgnen på bakgrunn av disse elementene, er det fullt forståelig at den blir fordømt så til de grader. Men det de færreste tenker på, er at løgnen oxo faktisk spiller en vesentlig rolle i våre sosiale spilleregler!
Det er faktisk så drøyt at en som påstår at de aldri lyver, på bakgrunn av at ærlighet alltid varer lengst, med 100% sikkerhet har løyet. -For vi alle, og da mener jeg absolutt ALLE lyver i gitte situasjoner!
Av eksempler kan nevnes standardsvaret ‘Jo, takk, bare bra!’ på spørsmål om hvordan en har det, -og ingen har hatt det så bra hver bidige gang det spørsmålet har kommet på banen! -Videre har vi den hvor vi i møte med nybakte foreldre hvor en bare har å legge ansikt i rette folder & stemme i rett leie i det en utroper hvor søt denne ungen er, selv om folk flest er av den gjengse oppfatning at iallefall nyfødte babyer er stygge som faen. Disse, og de utallelige andre løgnene av sitt slag, er en så stor selvfølge i vår sosiale omgang at det neppe er de som ofrer de en tanke. Like fullt kan en jo bare tenke seg de reaksjoner en ville fått på ærlighet i disse situasjonene..
Det er imidlertid ikke slike innarbeidede løgner leg mener fortjener heder & ære. Løgnene av denne typen, foretas ut fra et bevisst valg, og meningene rundt den er delte.. -Jeg snakker om den hvite løgnen. Slik jeg ser det, er det visse situasjoner som på alle tenkelige måter er best tjent med en løgn. Typisk for slike situasjoner, er at sannheten vil være sårende for vedkommende det gjelder, i tillegg til at denne hverken kan komme ut på annet vis enn fra formidleren, og heller ikke har noen hensikt, what so ever. En kan f.eks forestille seg at en har deltatt i en feiring, det være seg brylupp, jubileum, etc, som vertskapet har lagt hele sjelen og mer til i, og ringer deg dagen etter i auforisk tilstand for å snakke om hvor vellykket dette var.. Da mener jeg at en sannhet bestående av at du holdt på å kjede ‘livskiten’ av deg, overhodet ikke tjener til noe godt. Likeså gjelder dette i de fleste settinger det er snakk om valg av stil, det være personlig,, i form av innredning i hjemmet, eller valg av bil for den saks skyld. Videre kan en oxo her trekke frem varianter av den tidligere nevnte baby-løgnen.
Like lett, bestandig er det imidlertid ikke. -For det finnes oxo de situasjoner som befinner seg i et slags grenseland. -Hvor det ikke lar seg gjøre å gi noe generelt råd om hvordan en bør forholde seg i en gitt setting, da disse settinger er omgitt av en unik dose med omstendigheter.. Et klassisk dilemma av denne typen, er at en finner ut at den ene parten i et vennepar har hatt en (ut i fra hva du har kjennskap til) engangsaffære i en eller annen form, -det være seg ‘full pakke’ eller noe på ‘papiret’ mer uskyldig som type klining på et dansegulv. Vedkommende sverger det kun dreier seg om dette ene tilfellet som fant sted under gitte omstendigheter, og bønnfaller deg om å holde dette for deg selv.. Det finnes ingen ting som tyder på at vedkommende ikke snakker sant, og du er fullstendig klar over konsekvensene av å fortelle partneren det som har skjedd. Vedkommende vil få tilværelsen knust, forholdet, hvilket etter alt å dømme har vært misunnelsverdig siden dag en, med det ene unntak av den gitte episoden vill være historie, hvilket igjen kan medføre at unger ikke får vokse opp med begge foreldrene under samme tak.. På den annen side, kan du imidlertid ikke vite hvorvidt dette faktisk var et engangstilfelle, eller om det i realiteten kun var det ene du har oppdaget! Hva om det en gang i fremtiden vil komme for dag en sannhet som får den bedratte til å føle de har sløst bort år av sitt liv? -For ikke snakke om at din eventuelle fortielse kommer for dagen, hvilket i en sådan setting blir en stor stein til byrden.. Tro meg.. Dette er et aldeles for jævelig valg å ta..
Jeg har som du har forstått måttet foreta nøyaktig dette valget, og måtte Gud & Allah, for ikke å glemme alle prinsesse Marthas engler ha tatt over styringen og sørget for at jeg gjorde det rette.. For mitt vedkommende, innebar dette å holde tett, -da hensynet til konsenkvensene det motsatte ville ha for dette forholdet og de involvertye partene veide tyngst. Nå skal det oxo sies at mitt forhold til den utro parten er av typen hvor det ikke er tvil om at den medfølgende ‘tordentalen’ når ‘inn’ dit den skal..
Så langt har jeg gjennom dette valget spart mennesker jeg er svært glad i for en sorg de med stor sannsynlighet aldri helt ville ha kommet over, ikke snakke om at et barn får vokse opp med to foreldre som syntes å være like forelsket i dag, 13-14 år etter de ble sammen. -Men hvorvidt dette vil holde stikk ‘the whole nine yard’, har jeg selvfølgelig ingen garanti for..
Hva en skal velge å gjøre i slike situasjoner, kommer som sagt helt og holdent an på hvordan de ulike/motstridende hensynene vektlegges ut i fra de omstendigheter som foreligger i den enkelte sak. Når det er sagt, finnes det dog, slik jeg ser det, i det minste en liten rettesnor i det å basere det valget en tar ut fra en vurdering som tas med utgangspunkt i å komme frem til det alternativet som antas å komme best ut når det kommer til potensielle traumatiske & opprivende følger for de involverte. En har tross alt folks liv i hendene her, hvilket innebærer et enormt ansvar for å sette livskvaliteten og følelsene til de involverte over alt annet, -hvilket i aller høyeste grad inkluderer egne prinsipp om ærlighet uansett!..
[ Avslutningsvis er det vel, gitt inneholdets karakter, på sin plass med en bekreftelse på at samtlig(e) uttallelser og innhold i dette løgnens innlegg er sannferdig, ] 😉
.. -Ja, ifølge den ene av sidene i den bloggerdebatten som nylig har funnet sted, er det faktisk så galt… En betydelig del av befolkningen er faktisk av den formening at min legemlige fremtoning ikke lar seg fremskaffe på naturlig vis, -altså gjennom gener kombinert med å holde seg i OK form, og derav ikke kan tillates avbildet i det offentlige rom grunnet dens potensiale til å frembringe anoreksi og annen styggdom hos unge jenter..
At de såkaldte ‘rosa-bloggerne’ er pålagt en stor del av ansvaret for et ødeleggende press blandt unge jenter hva kropp & utseende angår, er intet nytt under solen, og ei heller noe som kan benektes. Det må vel sies å være hevet over enhver tvil at bloggerne innenfor denne kategorien er med på å skape, såvel som å opprettholde trender, både hva angår mote som sådan, så vel som gjeldende kroppsideal. Ei heller er det noen tvil om at det kommer en god del herfra samfunnet helst skulle vært foruten, hvilket i mine øyne gjelder promoteringen av plastiske inngrep på utseendet, -bevisst såvel som ubevisst. Det er jo hevet over enhver tvil at det eksempelvis på ingen måte er greit med en normalisering av botox-injeksjoner for ‘jentunger’ helt ned i 18-19 årsalderen..
Når det er sagt, anser jeg de forslag som går ut på å forby folk å legge ut alt fra kroppsbilder av seg selv til bilder av måltider som inntas, det være seg hjemme el ute, som fullstendig forkastlig! En ting er at det for meg personlig skjærer dypt inn i mitt svært liberalistiske hjerte når forbud blir løsningen for alt mulig som viser seg å avstedkomme med en eller annen form for uheldige ringvirkninger. Her er nemmelig veien til gammelrussisk kommunisme langt kortere enn folk flest aner, da det som ikke innehar muligheten for å avstedkomme og/el brukes med negativt utkomme finnes knapt!
Det som ligger i ikke å tillate deling av bilder som bidrar til å fremme et ubehørlig og urealistisk kroppsbilde, innebærer bla.a at jeg, som er kjemisk fri for inngrep i noen form, og ei heller har gått på en diett i mitt liv alikevel vil forbys det å eksempelvis legge ut strandbilder av meg selv av den enkle grunn at jeg er født med enkroppsbyggning disse ‘know-it-alls’ benekter finnes i virkelighetens verden! Min kroppstype er nemmelig den som typisk er å finne på catwalken. Greit nok at vi med denne bygningen tilhører et mindretall, men nå er det da engang sånn at det tas avstand fra diskriminering for samtlige andre minoriteter! Og det samme vil jo bli gjeldende for de som er små & slanke men har store bryster, samt at det sikkert finnes andre oxo som jeg ikke kommer på i farten..
Langt mer urovekkende, sett ut fra et allmenne, tverrpolitiske ståsted, er at dette her faktisk innebærer et brudd på den grunnlovsbestemte ytringsfriheten! For uansett hva en måtte mene om det som legges ut, er dette nødt til å vike for grunnloven. For som sagt, finnes ikke den ting i verden som ikke innehar noe potensiellt negativt utkomme, og dette gjelder faktisk like fullt for disse grunnleggende verdier & rettigheter som demokrati & ytringsfrihet!
Hva som etter mitt syn ville vært mest effektivt i hht å begrense rosabloggernes skadevirkninger, for å bruke det uttrykket, var om en skiftet fokus til hjemmene, og tyildels oxo skolene, ved at foreldre faktisk tok ansvar og satte grenser for hva ungene fikk gjøre på nett. Om dette var den allmenne policyen, og de unge i vesentlig grad ble spart for denne typen påvirkning frem til de ble 18, ville svært mye vært gjort både hva angår påvirkningen av det gitte kull ungdommer, for ikke snakk om at en da ville redusert blogger-publikummet betraktlig, hvilket igjen ville medført ditto reduksjon på antall rosabloggere som sådan på sikt…
Uttrykk som ‘Jeg har fått med rubbel & bit’ er helt vanlig i vår dagligtale, men like fullt er det vel neppe en kjeft som vet hva det betyr! Bit er i og for seg greit nok, men rubbel!?..
Og dette er på langt nær det eneste uforståelige babblet vi regelmessig slenger rundt oss med.. -Ja, for der dukket det jo faktisk opp et annet uttrykk som vel må sies å tilhøre nevnte kategori, for hva det egentlig innebærer å slenge rundt seg med noe når det er snakk om ord, har jeg ikke den ringeste anelse om, -uten at jeg ikke har noen tro på at det finnes noen som kan svare på hva ringeste betyr heller!..
Førstnevnte uttrykk benyttes vekselsviusmed det like velkjente, men om mulig enda mer uforståelig uttrykket rubb & rake. For hva rake har å gjøre i denne sammenhengen, -iom det nå er i form av substantiv eller verb, er meg fullstendig ubegripelig, -og rubb kan vel neppe sies å være et ord i det hele tatt!
Videre har ting en tendens til å skje titt & ofte, –hvilket inkluderer at en både går mann av huse og/eller piler avgårde, for ikke snakke om de gangene ting går som fot i hose, noe som gjerne begrunnes med at det det er snakk om viste seg å være lett som en plett…
Like ubegripelig er det å kunne ta kaka, ved eventuelt å gå fra sans & samling!…
Året er 2018, og derav 50 år siden den såkaldte 68′ generasjonen satte verden på hodet i sitt legendariske ungdomsopprør. Et opprør som skulle bety begynnelsen på slutten for de fleste tabuer i den vestlige verden. Ett og annet stabeist av et tabu holder imidlertid fremdeles stand, og et av disse er den frivillige barnløsheten hvis årsak er at en rett & slett ikke er spesielt barnekjær..
De avbildede ‘ungene’ i dette innlegget er fantasi-fostre, og utkommet av såkaldte ‘baby-generatorer’ jeg besøkte for relevante fotos. Her gis portretter av potensielle avkom basert på de bilder som legges inn.
En frivillig barnløshet med begrunnelse i ett eller annet hva verdenssituasjonen & samfunnsutviklingen angår, blir imidlertid en helt annen mottakelse til del. Dette indikerer jo tross alt en uselviskhet ved at egne behov er satt til side for ikke å føde et barn inn i en verden hvis fremtidsutsikter ansees som dystre. Når den usminkede sannheten som ligger til grunn for ens valg derimot er at foreldrelivet føles like fristende som det bak murene i et amerikansk fengsel, har en imidlertid trått over terskelen for hva folk flest er i stand til å svelge. I dette ligger alt fra egoisme til at det strider mot den menneskelige natur solid forankret i den allmenne/felles bevisstheten, i tillegg til hvordan vårt kulturelle syn på vellykkethet måler denne ut fra hvorvidt, og i hvilken grad vi klarer å oppnå en successfull ballanse mellom yrkes- og familieliv. Idealet vi vokser opp med, er hun/han som etter endt dag i ens ledende stilling så givende og selvrealiserende at en kaffekopp i bilen er nok til at en ‘boostet’ av energi henter ungen(e) i skole/barnehage, før en handler inn råvarer til den middag en lager fra ‘scratch’, for så å benytte ettermiddagen til kvalitetstid med avkommet etter at husarbeidet er unnagjort, for til slutt å tilbringe de sene kveldstimer i rollen som sexgud/gudinne.
På denne siden, var generatoren lagt opp til at en fikk se potensielle resultat av et knippe rimelig storveise kjendisromanser. Jeg er imidlertid usikker på skikketheten til det ‘selv’ som figurerer i denne potensielt paralelle virkeligheten, da det kan synes som ‘jeg’ feilaktig har oppgitt disse to som fedre. -Til hverandres barn!..
Det tar imidlertid ikke lange tiden fra (den første) ungen er født til en får merke at det nevnte idealet ikke er gjennomførbart utenfor drømmenes verden. Når det er sagt, finnes det selvfølgelig de som lykkes langt bedre enn andre i å finne den rette balansen, og derav oxo må sies å ha funnet lykken i denne såkaldte A4 -tilværelsen. Problemet er imidlertid at dette er langt fra realiteten for alle. Hvorvidt en ender opp her eller der kommer selvsagt an på en rekke ulike faktorer og individuelle årsaker, som valg av partner/ektefelle, helse, øvrig familie, økonomisk utgangspunkt, etc etc. Men jeg er ganske så sikker på at omverdenens forventninger så vel som den oppfatning vi er blitt innpodet til å oppfatte som en selvfølgelighet hva angår livets gang gjennom oppveksten er kjernepunktet for langt fleer brutte drømmer og utilfredshet i tilværelsen enn de fleste kan forestille seg. Hvor mange er det ikke som i godt voksen alder med vedmod forklarer sine brutte drømmer med at ‘det bare ble sånn etter at det & det bare skjedde’, -og ikke minst at ‘det ble forventet at en gjorde/håndterte ting sånn og slik’ så til de grader at noe annet ble sett på som utenkelig!?.. For svært mange mennesker, selv i dag, har aldri gitt seg selv muligheten til å vurdere hvorvidt omverdens oppfatning av kjernefamilien og foreldretilværelsen som definisjonen av lykke så vel som selve meningen med livet er i samsvar med hva vedkommende selv faktisk trives med, liker & ønsker.. Desverre har vi lang vei igjen før tradisjonelle ‘krav’ og forventninger legges til side, og unge, ubundet av disse ser hvilke valgmuligheter de har, og ikke minst føler seg fri til ene og alene å gå for det de selv ønsker.
Mens jeg mistenker de to foregående sidene for smisk gjennom å lage urealistisk vakre barn som ‘click-bate’, gir denne et troverdig bilde av de potensielle ‘håpefulle; Sumo-brytere i miniatyr som er blottet for etikette og sosial kutyme.
Det burde vel nå ha blitt klart for de fleste at jeg er blandt de som velger barnløsheten ut i fra manglende barnekjærhet, -og er blitt viden kjent med folks reaksjoner pga den ærlighet som følger en manglende respekt for politisk korrekthet.. Jeg mener nemmelig at det valget jeg har tatt fortjener full respekt, Jeg mener.. Er det ikke langt mer å foretrekke at barn ikke settes til verden der de i utgangspunktet ikke er ønsket enn det motsatte!? Jeg, som takker min skaper for at det ikke er meg hver gang jeg ser foreldre hente unger i skole/barnehage etter endt arbeidsdag, og dermed må se langt etter den sofaen jeg ikke ser for meg å overleve uten å synke ned i?.. Jeg, som ikke kan hjelpe for at jeg syntes babyer er alt annet enn søte, får kuldegysninger hver gang en unge slår seg vrang i butikken, og kjenner det knyte seg i magen når det vises foreldre-rettede program på TV?.. Det burde jo være klinkende klart for alle og enhver at jeg virkelig har gjort rett ved å unngå foreldrerollen!
De biologiske klokkene skulle gått fullstendig av skaftet på dette stadiet i livet, men i mitt tilfelle har enda ikke så mye som ei juletrebjelle i det fjærne vært å høre..
Jeg kunne selvsagt valgt å forklare mn selvvalgte barnløshet med verdenssituasjonen, og det dermed hadde passert uten noe særlig mer til eller fra enn det. Men en får ikke pløyd opp ny mark ved å velge den veien andre har pløyd opp før en, for å se det sånn. Ønsker man å oppnå noe, må en selv ta det første spadetaket, noe som like fullt gjelder å fjerne et tabu som for alt annet..
Om noen hadde fortalt meg at jeg skulle føye meg til hylekoret mot plastiske inngrep generelt og de som er rettet mot bremsing av aldringstegnene spesielt, ville jeg stemplet vedkommende som sprøyte gal. -Jeg.. Som ble kastet inn i panikkalderen som 22 -åring med en aldersangst hvis nivå en må til LA for å finne sin like har sittet som en tattovering i beinmargen siden!
Dette innebærer bla.a at det å ta botox & restylane-innsprøytninger for så godt som det lar seg gjøre å sette en bremsekloss for de synlige alderstegnene, har, -og er å anse som en selvfølge. Videre har jeg hatt en tilsynelatende urokkelig forståelse for de som velger å få utført inngrep jeg selv har valgt bort, som f.eks silikon, m.m.
Men nå må det i all rettferdighet sies at ingen ved sine fulle fem kunne ha forutsett at at utseende-trenden skulle feie så hinsides ut av alle proposjoner (bokstavelig talt) som den har gjort..
For vi befinner oss i en tid der verden har virkelig gått fullstendig av skaftet: Denne galskapens æra klokket inn med full tyngde i det den animerte familien Simpsons virkelighet ble virkeliggjort gjennom Donald Trumps valgseier, fulgt av måten han i skrivende stund har (van-)skjøttet dette embetet på i et drøyt år. – Ikke mindre galt er det når ‘jentunger’ helt ned i 16-17 års alderen tar regelmessige botox-innsprøytninger mot panne- og smilerynker, i tillegg til disse restylaneinnsprøytningene i leppene hvis resultat for kun noen få år siden ville fått alle hjerter til å renne over i sympati for hva som etter alle solemerker ville fremstått som en misdannelse a-la ‘elefantmannen’s..
For de av oss som har en grunnleggende, personlig smak og formening ang hva som tar seg bra ut og ikke som (tro det eller ei) overstyrer den rådende tids trend, fremstår representantene for den nåværende mote på skjønnhetsfronten rett & slett som vandrende freak-shows. – Med et ansikt hvis trekk ifølge naturen er gitt de hos babyer, og kropp som er identisk med tegneserieskapernes parodi på sexy damer, blir sluttresultatet lysår fra den symmetrien som definerer det tidløse & allmenne menneskelige skjønnhetsbilde. Som om ikke Dronning Mauds gale fjærning av ribbein for en syltynn midje var galt nok, skal nå den samme livvidden akkompagneres med kjempe-pupper i tillegg til ei rompe med bredde på linje med en låvevegg, før vi igjen går over til det sylslanke hva beina angår. -.Og hva bruken av ordet ‘lysår’ angår, så er dette faktisk ment i ordets rette forstand, da dette utseendet oxo har en oppsiktsvekkende mye til felles med en rømling fra Area 51.
Husk: Allmennhetens oppfatning av sannheten samsvarer ikke nødvendigvis med den faktiske sannheten. – Bruk hodet, og tenk selv!
Så da var tiden inne for å bekjentgjøre hva som har vært min største såvel som særeste lidenskap så langt tilbake som jeg kan huske: Astronomi. Jeg var en av de kidsa som i dag frekventerer alskens talkshows hvor de briljerer med en hinsides det naturlige kunnskap på ett el annet område, det være seg fra biler til dinosaurer, og derifra til amerikanske presidenter. Hva som trigget denne interessen og når kan jeg desverre ikke svare på, men har ved hjelp av mine foreldre kunnet trekke den så langt tilbake som til 4-5 års alderen, hvor vi startet med familieturer til biblioteket annenhver uke. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvor sært det må ha fremstått med denne lille jentungen hvis lånekvote ble fyllt opp av astronomi bøker fra vitenskapsseksjonen primært, og barne/eventyrbøker sekundært.. Disse fikk oxo førstepri hva lesestunder på sengen, etc angikk, og jeg slukte det rått. Resultatet ble som seg hør og bør en barnehage/førskole-.unge med full kåll på sånt som solsystemets planeter, ulike galaksetyper, for ikke snakke om ulike fenomen som supernova (eksplosjon), sorte hull & gammaglimt.
Det har imidlertid stått helt klart for meg at dette her var rimelig spesielt (mildt sagt!), og det ble vel knapt nevnt i selskap med gjevnaldrende, for det jeg kan huske. – I tenårene husker jeg imidlertid at jeg var bevisst på ikke å la det slippe ut at jeg visste noe som helst utover elementær skolelærdom, da astronomi som kjent i stor grad er med på å definere en ‘nerd’, -og¨på den tiden, var statusen ‘nerd’ i beste fall ensbetydende med sosialt utskudd..
Som voksen, er jeg imidlertid svært så stolt av denne interessen, for ikke snakke om kunnskapen jeg har tilegnet meg -innen astronomi generelt & kosmologi spesielt, og deler mer enn gjerne min kunnskap med enhver interessent! I tillegg deler jeg titt & ofte emnelinker, etc for gode faktaforklaringer, så vel som nyoppdagelser i sosiale medier.
Når det er sagt, har jeg imidlertid tatt med meg bevisstheten om at jeg innehar en interesse og derav kunnskapsnivå hinsides over ‘normalen’, hvilket jeg i dag tror hjelper meg til å genuint sette pris på alle de spm som kommer min vei, og besvare de ut i fra det kunnskapsnivået som foreligger hos den respektive personen. For at interesse skal kunne skapes/trigges, må forståelse foreligge, så enkelt er det, -og det må ikke forveksles med ignoranse når folk har spm om sånt som størrelsesforholdet mellom planetene..
Det er imidlertid ett spørsmål som til stadighet dukker opp hvor alle gode prinsipper blir blåst av banen.. Dette er faktisk et av de hyppigste/vanligste spm innen astronomien, for ikke snakke om at det (utrolig nok) selv blandt forskerne er de som behandler dette som et spørsmål. – Like fullt er det ikke å anse svaret på dette spm så opplagt & hinsides åpenbart der grensen for hva jeg klarer å forholde meg til med respekt. Det er bare ikke til å komme fra at en manglende evne til å kunne besvare et spm som dette, hvorav det knapt kan tenkes en sterkere/større & mer overbevisende bevismengde enn de fakta som foreligger her, er ensbetydende med manglende intelligens.
Spørsmålet?.. Hvorvidt det finnes liv andre steder i universet..
No more beating around the bush.. -Svaret er JA, og de nevnte bevisene som foreligger lyder som følger:..
** Antall stjerner i det ‘synlige univers; En galakse innehar i gjennomsnitt ca 150milliarder stjerner, mens anslått antall galakser i følge den senere tids oppdagelser har blitt skrudd kraftig opp fra det tidligere oppgitte drøye 100 milliarder. Det anses nå som mest realistisk å anslå det til svimlende 1000 milliarder, -en billion! (‘just for the record’ så ville ‘bare’ de tidligere antatt drøye 100 milliardene ville faktisk avstedkommet med et antall stjerner som overgår antall sandkorn på jorden..)
Altså..
[ant. stjerner pr. galakse] x [ant. galakser] = Antallet stjerner i (det synlige) universet.
** Antall Planeter, hvilket i dag oppgis i form av et anslått gjennomsnitt pr stjerne (ut i fra de funn som er foretatt innen en gitt sektor) har oxo blitt et emne for (hyppig) utregninger og anslag i løpet av de siste par tiårene, da det som kjent har dukket opp nyoppdagelser på løpende bånd i løpet av denne korte tiden. Fra vi for kun 30 år siden fremdeles jaktet på vårt første planetfunn utenfor vårt eget solsystem, har vi i dag kommet opp i et antall funn som tilsvarer at hver av disse stjernene i gjennomsnitt har hele 2 planeter! – Og ikke bare er dette et tall som er på full fart oppover, -vi har jo ikke engang begynt på månene oppe i dette her!
Bare i vår galakse, Melkeveien, alene, er det anslått å være så mange som 20 millioner(!) planeter i ‘beboelig sone’ både m.h.t avstanden til stjernen & stjernesystemers plassering i galaksen som sådan. I tillegg kan nevnes at den vellykkede satsingen rundt asteroidenes hemmeligheter gir en stadig større sannsynlighet for at den aminosyre-coctailen som beviselig har trigget utviklingen av liv her på berget, later til å ha blitt servert i bøtter & spann for aktuelle verdner i dannelsen av vårt solsystem. -Og det er overhodet ingen grunn til ikke å kunne gå ut i fra at det er det samme sett ‘regler’ som gjelder ved dannelsen av andre stjernesystem. En annen elementær komponent i tilblivelsen av det livet vi kjenner til, -vannet (H2O), later til å være like vanlig rundt om i universet som husfluer på sensommeren..
Det er med disse faktaopplysninger i hende, at jeg faktisk går så langt at jeg anser forekomsten av utenomjordiske livsformer (-og herav et utall hinsides over vårt intellekt & utvikling) for mer sannsynlig enn min egen! -Det er faktisk så åpenbart at jeg har større tro på skrullete teorier om at vi mennesker ikke er annet enn avatarer i en superintelligent arts dataspill, og derav ikke eksisterer (ha ha) -Og jeg håper og tror at du etter å ha lest dette ser det på samme måten..(?)
