Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

3

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

MAMMA PÅ HJUL!

Etter så mange dager med ukjente blogger å bli kjent med, for så å gjøres stas på, var det godt å se at jeg i dag skal ut i kjent farvann igjen, for å si det sånn. Men nå har det imidlertid seg sånn at jeg skal ikke bare til en velkjent blogg og ditto blogger; Jeg skal nemlig til Vivian! – Mamma’n på hjul som jeg, og mange med meg, mener driver Norges viktigste- og mest meningsfulle blogg.

Kort fortalt, fikk nemlig Vivian diagnosen ALS som 36 åring, i det den yngste av hennes til sammen 4 barn nettopp var fylt ett år. – Og ALS er, som jeg vil tro de fleste kjenner til, det eneste som er verre enn kreft..

For meg, er Vivian en superhelt. En superhelt kjennetegnes jo at de innehar umulige egenskaper; Det være seg å være flygedyktig, stanse/manipulere tiden, superstyrke a-la Supermann og Pippi Langstrømpe. Vivian sin superpower er at hun evner å ha gode dager, smile & le, og bli eitrende forbannet.. Kort fortalt; Forbli den personen hun var oppe i det hele. Men størst av alt, er at hun evner å ha medfølelse for luksusproblemer og mindre plager! Dette er for meg så uhorvelig stort at det er langt over grensen til hva jeg anser for å være en superpower. Vivian er rett og slett et supert menneske!

Vivian gir, gjennom bloggen, denne horrible sykdommen et ansikt. På den ene siden, har dette garantert en ubetalelig verdi for de som lider samme skjebne, og på den andre siden, gir hun oss andre en innsikt som gir en et utvidet perspektiv som menneske. Det skjer noe med deg som person i det du klikker deg inn og begynner å lese denne bloggen. For denne dama skriver noe så inn i granskauen godt, og måten hun evner å sette ord på tanker og følelser, tar deg med inn i hodet hennes. – Du føler på det hun føler, og det er rett og slett for sterkt til ikke å sette sine spor..

Dette er en blogg som ikke bare anbefales på det varmeste; Den burde vært en del av pensum for de som studerer for en karriere innen helsevesenet! Dessuten er den rett og slett en ‘no brainer’ for alle som søker å utvide horisonten sin og bli et bedre menneske. Det blir en nemlig av å lese ‘Mamma på hjul’.

Fremdeles i koronapermisjon, mer eller mindre, og selv om det er løsnet opp noe, så er det fremdeles en likeså omfattende ‘munnbleieplikt’  som det var i april.  Videre går den utlovede 17 mai-feiringen med brask og bram for 2021 lukt til helvete, i det årets nasjonaldag herpes med enda flere restriksjoner enn i fjord. – Og det faktum at jeg ikke har hørt et pip ang. smittevern i forbindelse med den pågående muslimske id-feiringen, gjør dette meg om mulig enda mer grinete.. Men intet gjør meg mer ilter enn bygdefolk fra de grisgrendte områder i det ganske land som sitter der og klager, syter, kjefter og smeller over oss på det sentrale østland hver gang de aner at noen har tillatt seg å leve bittelitt etter å ha levd et drøyt år med lock-down!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg mener.. Folk som knapt hadde hatt en føling av lock-down før de får en smakebit under den landsdekkende tre-ukersen i mars/april har rett og slett bare å holde kjeft! Det er så forbannet lett å sitte der i sin vestlandsbygd med 5 km til nærmeste nabo og være belærende og dømmende i hht munnbindbruk og sosial distansering når man ikke vet en dritt om hvordan det er å leve under slike forhold! – Ja, bortsett fra i disse nevnte vårukene, da.. Selv var jeg imidlertid nær ved å få fnatt i det jeg registrerte at klagesangen om hvor hardt dette var begynte fra nevnte hold allerede etter ei knapp uke! – Vel.. Bortsett fra en 7 ukers tid i sommer, har vi her på østlandet levd med en konstant lock-down i godt over 14 mnd til ende!!

Og det verste er jo at disse skarve ukene som det ble unisont gitt uttrykk for var så fryktelig ikke har gjort en dritt med medfølelsen deres! For nå er de i gang igjen, -med russen som hovedmål..

Jeg må ærlig innrømme at jeg har full forståelse for de som rett og slett klikker, legger en tusenlapp på bordet, og kjøper seg en smitte for å bli ferdig med det! Jeg skal ærlig innrømme jeg hadde vært kapabel til å gjøre det samme selv under gitte forhold og omstendigheter! Nå skal det imidlertid sies at jeg la en viss innsats i å få den smitten allerede i forkant av påsken i fjord, da det var åpenbart at vi ville lukkes inne alikevel..

– Og jeg orker ikke engang begynne å ramse opp hvor jeg mener de kan dytte de forbannede vaksinepassene sine! Jeg er rett og slett så forbannet lei all inkonsekvens, usannheter, halvsannheter, unngåelser og tvangstiltak som går på tvers av både grunnlov og menneskerettigheter for en virussykdom av dette begrensede kalibret at jeg holder på å spy!

Jeg har jo ved gjentatte anledninger sagt at jeg ikke har barn. – Vel.. Sannheten er vel i grunn at det er et definisjonsspørsmål.. Jeg har nemlig fem firbeinte barn som jeg tenkte å presentere i form av en femdagers serie, og begynner med eldstemann, ‘the big boss’, Rusken – alias diktatoren ‘Kim Jong-pus’.. 

Rusken er en nær 8 kilos kjempe som ikke bare er sjefen i huset, men har et revir jeg etterhvert har skjønt strekker seg over halve byen. – Og dette er en kar som styrer med jernpote! Her skal han ikke ha noe av sånt som uautorisert trasking rundt omkring., nei! Ser han det, så jager han den stakkars intetanende katten opp i et tre eller noe..

Det er forsåvidt ikke bare sine medkatter som lever i konstant risiko for å komme ut for denne kattens vrede. Enhver hund gjør meget lurt i å unngå å trå denne karen for nær, det er helt sikkert!

Men denne diktatoren har også langt mykere sider, tro det eller ei; Ikke bare er han en mammadalt og kosepus av dimensjoner. Han viser også en rørende omsorg for de andre tilhørende husstanden! De oppfører seg nærmest som hunder denne gjengen her, ved at de f.eks forlanger daglige gåturer. Som eldste hanne, går da Rusken sist, og passer på som en smed at alle er med, og ikke foretar noen avstikkere. Da løper han etter de og klasker til de med poten i ønsket retning, og gir seg ikke før flokken er samlet. Om han skulle ha planer om en liten rusletur på egen hånd etter endt tur, sitter han ved siste stikkvei før boligfeltet vårt og følger med at alle er med helt til vi svinger inn hjemme…

Selfie!

Rusken har vært hos meg i 7 av sine 8 år, da han var 11 mnd gammel da han ble omplassert til meg, og jeg klarer ikke engang å se for meg et liv uten ham.

Kjære grønne utyske, der du henger på stativet med mitt navn, hvilket er det eneste som skiller deg fra de 7 andre som henger der ute med hver sine navn på.. Vi som faktisk var de beste venner en gang, er definitivt ikke det nå…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva var det egentlig som skjedde med oss to? Du pleide jo å inneholde flotte & morsomme overraskelser til meg flere ganger i uken, og nå er det bare dritt å få fra deg! Den gang, i de gode, gamle dager, betydde dagens leveranse fra deg hyggelige brev, kort & små overraskelsespakker. Nå, derimot, er den gamle gleden ved å åpne deg erstattet med gru, hvorav spenningen kun kan relateres til i hvilken grad du vil klare å forsure dagen min! Jeg som var så glad i deg og innholdet ditt.. I dag er de daglige turene opp til deg kun pliktbesøk, og da mener jeg ‘pliktbesøk’ i sin mest mugne betydning!

Det har faktisk ikke vært annet enn dritt fra deg på årevis! En gang var en leveranse kun bestående av reklame & fjas dagens nedtur, mens det i dag er det stikk motsatte. Det som kun var dritt, er i dag ensbetydende med å få en dag uten at den dritten som kommer, innebærer en betalingsplikt, i det minste!
Ikke engang til jul, unner du meg å finne selv den minste gledelige ting blant innholdet ditt! De koselige kortene i papp med håndskrevne hilsener finnes knapt nå som vi istedet sender syngende engler og dansende nisser til hverandre på nett. Ja, jeg vet at det ikke bare er DIN skyld at vi har røket uklar.. Jeg har jo latt dine likemenn tilhørende familie, venner og kjente over land & strand gå for lut & kaldt vann ved ikke å fore de med gode og glade ting jeg oxo!

Dette er hva jeg vil ha! – Ikke de bankslippene du prakker på meg i ett sett!

‘Det bare BLE sånn’, er en setning som blir- og vil bli sagt utallige ganger i vemod, og jeg beklager virkelig at denne floskelen er det nærmeste jeg kommer en forklaring på dette som har skjedd med oss to. Innboksen har på mange måter tatt over som de hyggelige brevenes leverandør, og jeg erkjenner min rolle i at denne på så mange måter har fått ta din plass.. Men jeg syntes nå allikevel du går litt vel langt med denne hevnaksjonen din!..
Faktisk finnes det fremdeles en rekke områder du kan glede meg på; Du kan f.eks meddele at jeg får penger igjen på skatten. -Da blir jeg glad! -Eller det kan være at jeg f.eks har betalt for mye på strømmen, og du dermed kan overraske meg med en regning a kr. 0.00, -. Det vil oxo være svært gledelig!..
En må gi & ta i et forhold. -Og om du bare hadde kunnet inneholde et aldri så lite lysglimt en sjelden gang, så skal vi kanskje se at min negative attitude ovenfor deg ville snu også! Men sånn som situasjonen er nå, kan jeg dessverre ikke frembringe annet enn hatske følelser ovenfor deg. – Så se å skjerp deg, din grønne faen!

Hilsen Gry.

Her i Skandinavia, er det ingen som oftere ‘legger seg flat’ i beklagelse over ting som er blitt sagt og/eller gjort som har avstedkommet med en viss misnøye og kritikk i pressen og blant folket enn politikere, næringslivstopper, kjendiser -og influencere. – Altså maktpersoner og meningsytrere med et viss gehør. Ellers på planeten, finnes imidlertid den tilhørende noen av disse gruppene som har ‘lagt seg flat’ og beklaget noe som helst!.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her i Norge, legger selveste statsministeren, Erna Solberg, seg flat med jevne mellomrom, og i det den, i mine øyne, i overkant oppblåste og omtalte bursdagsfeiringen som viste seg i overkant folksom i hht koronareglementet kom for dagen, la hun seg flatere enn noensinne. Hadde noe tilsvarende skjedd i Italia, Frankrike, eller USA, for den saks skyld, ville avsløringen og den følgende kritikken etter alt å dømme istedet blitt imøtegått med hyl om korrupsjon og det ene med det andre..

Videre, så beklages det ‘left, right & center’ fra influencerhold her på berget; Det være seg om de har sagt eller gjort noe som kan tolkes som fremming av kroppspress,  det kan være for å ha vist bilder av avkommet på bloggen før ‘mamma-politiet’ igangsatte en massiv kampanje, og fikk dette uoffisielt erklært for politisk ukorrekt, eller simpelthen en meningsytring som avstedkommer med en viss reaksjon..

Nå må det påpekes at det å innse at en har trått feil, for så å beklage det inntrufne er en flott og prisverdig egenskap. Men jeg mener imidlertid det er gått for langt i det man enten gir etter for et press om å beklage, eller man rett og slett beklager for å tekkes det politisk korrekte Norge. Greia er at man for det første må kunne akseptere at andre står for helt andre verdier enn en selv, og for det andre, må det da kunne gå an å oppdrive såpass med ryggrad at en evner å stå for det en mener! Nær sagt alt en måtte si og gjøre, vil potensielt kunne frembringe negative reaksjoner hos enkelte. I det man velger å stikke frem hodet, er dette faktisk noe en må regne med.

Vi kan ikke ha et samfunn der politikerne er så opptatt av meningsmålinger og neste valg at de ikke tør stå inne for det de sier og gjør i redsel for å provosere, og derav tape velgere! Ei heller kan vi ha ‘samfunnssynsere’ som legger seg flate i beklagelse for den minste lille storm i kommentarfeltet! Vi har faktisk et ansvar for å bevare ytringsfriheten, lik som vi har et ansvar ovenfor oss selv og vår egen selvintegritet, og dermed sørge for å inneha den nødvendige faktakunnskap, i tillegg til å ha ‘baller nok’ til å forsvare våre ytringer så vel som handlinger.

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

45

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

LILLA SJEL!

Dagens trekning gjør det klart at denne uka i sin helhet dedikeres til de (til nå) ukjente blogger, og i dag viser det seg å være en lilla sjel som får æren av å være Dagens blogg.

I det jeg blar meg nedover siden med de siste innleggene, blir det klart at denne utgivelsen er sentrert rundt to genre: Tankeskildringer og bokanmeldelser. Og i det jeg begynner å lese, blir det klart at Mariann, som jeg etter en kjapp tur innom profilen finner ut at bloggeren heter, gjør en formidabel jobb. Først og fremst skriver hun knallgodt, og ikke minst så fanger hun min interesse. På et særegent skildrende vis, ytrer hun sine meninger om dette og hint, og meninger er jo som musikk i ørene på en samfunns- og aktualitetsblogger som meg!

Videre fremgår det klart at jeg har mer til feller med den her dama, da det viser seg at hun både er en ‘grubler’ og at hun er spirituell, så dette blir jo bare bedre og bedre!

Hva litterære preferanser angår, later det imidlertid til at min smak er langt mer action-preget enn hva som syntes å være tilfelle med de bøkene som tas opp her, men ikke desto mindre er anmeldelsene riktig så gode; Man gis et klart bilde av hvilken genre det dreier seg om i det hun gir et kort resumé av handlingen, uten å avsløre for mye, sammen med sidetall og forlag. Jeg har også sansen for at hun avslutter bokanmeldelsene med å linke til de siste foregående innleggene av sitt slag.

Kort oppsummert, er dette en velskrevet og meningsfull utgivelse, hvis utforming både må sies å være håndgripelig jordnært og spirituelt skildrende på en og samme tid, hvilket syntes å være unikt for denne bloggeren. Jeg liker virkelig denne bloggen liksom denne bloggeren, så dette har definitivt ikke vært siste gang jeg er innom portalens Lilla sjel!

Kulturmotsetninger, religionsmotsetninger, politiske motsetninger, rasemotsetninger og ikke minst økonomiske motsetninger.. Så uendelig mange motsetninger og ulikheter som har ført til en fullstendig uforsonlighet mellom all verdens folkeslag! Men av en eller annen merksnodig grunn, er det ét område der samtlig av verdens innbyggere later til å enes: I kleinheten! Typiske kleine situasjoner for iss nordmenn, er f.eks likeså typisk kleine situasjoner i sør-Amerika, Asia og Afrika!.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Om noe skal kunne fungere h.h.t å forene verdens land og folk, tror jeg jaggu det må være kleinheten! Her følger noen eksempler på kleine situasjoner jeg er hellig overbevist frembringer/ville frembringe den samme ‘crunch-worthy’ følelsen for ethvert individ tilhørende egen art. – Uansett hvilket kultur, religion, rase, sosial status, osv tør jeg påstå at disse situasjonene avstedkommer med akkurat samme reaksjonen hos alle og enhver..

• Å stå i en fullstappet heis hvorav du ender opp ansikt til ansikt med et menneske som har en konge av en kvise svært så strategisk plassert, -hvilket er en setting hvor det er fysisk umulig ikke å stirre på denne, uansett hvor hardt du prøver å flytte blikket.
• En lignende heissituasjon eller i en annen setting hvor du er ‘låst’ fast sammen med en gruppe mennesker, og du kommer i skade for å slippe en promp av den lydhøre sorten, så du ender med å stå der å late som ingenting, -at det ikke var deg, i full visshet om at samtlige i den gitte klyngen er fullstendig på det rene med at det var nettopp deg..
• Når rørleggeren ber deg assistere ved å gi og ta i mot div. verktøy og du blir stående som fjetret grunnet rørlegger-sprekken som åpenbarer seg for deg i all sin prakt der du står med skiftenøkkelen i hånden..
• Når du ikke har dekning på kontoen i det du drar kortet for å betale i butikken, og må velge mellom ydmykelsens pest & kolera; A) Sette til side en & en vare til du har nok til det resterende, eller B) forlate butikken og den fulle handlekurven ‘all together’..
• Å måtte gratulere en ex med en gevinst eller annen form for lykketreff som inntraff nær sagt umiddelbart etter at du dumpet ham/henne på¨en smått ufin måte..
• Når du entrer gjenforeningsfesten fra skolen x antall år etter at du gikk ut som klassens drømmeprins/prinsesse, og det viser seg at din fremste hakkekylling i form av den jenta/gutten hvis status befant seg på motsatt ende av skalaen i dag feier inn i bankettsalen som en av landets fremste modeller eller lignende, mens du selv står der som skolens (svært så) fallerte drøm med alderstillegg rundt magen og fastlåst i en ‘dead-end’ jobb..
• Når du faller på gaten, og du gir fullstendig faen i hvor vondt det gjør da det eneste som opptar deg er hvorvidt noen så deg, -og gud forby tilbyr seg å hjelpe..
• Når du blir tatt i å lyve/pynte på sannheten i den hensikt å imponere, og det som i utgangspunktet kun var en fort glemt bagatell inntar enorme proposjoner hva klein stemning angår gjennom dine idiotiske, desperate og ikke minst fullstendig fåfengte manøvre for å ro i land det hele..
• Når du befinner deg i en setting det er påkrevd å tie stille, det være seg i et bibliotek, i en eksamensituasjon, et foredrag, osv, og du får en ustoppelig hostekule, rumling i magen, rennende nese, osv, osv.

På barneskolen, i den alderen hvor alt med det motsatte kjønn var kvalmt, for ikke snakke om at guttene i klassen var fulle av ‘guttelus’ som de kappet om å ‘kaste på’ oss jentene, så var det begynt å vokse frem en gryende interesse for disse brautende, ‘nedlusede’ skapningene som kom til uttrykk i fnisende fortrolighetssamtaler oss jentene i mellom. Denne interessens spede begynnelse, gikk, som seg hør og bør på utseendet til de stakkars småguttene på skolen, hvorpå de i egen klasse nærmest automatisk var plassert nederst på rangstigen i form av et nummereringssystem fra én (som var det ‘styggeste’) til ti (som var det peneste). – Et system som lyder latterlig velkjent, ikke sant!?  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det ville absurd nok vært rart om du IKKE kjente til denne utseendebaserte nummereringen av mennesker. – Og da snakker jeg selvsagt ikke om vage barndomsminner, men fra det voksne liv..

For denne hemmeligstemplede rangeringen som ble innført av oss småjentene på den lille skolen Rekustad utenfor Fredrikstad en gang på 80 -tallet, hvor alle guttene vi kjente ble oppført med navn og nummer i dagbøker, og for de djerveste av oss, i  glosebokens bakre gemakker, benyttes i dag i stor skala blandt den voksne delen av befolkningen. – Et system jeg, og etter alt å dømme langt flere enn jeg, måtte foreta utenfor foreldrenes øyesyn etter å ha fått en reprimande angående det uakseptable i det å rangere mennesker på denne måten, er altså utrolig nok som en norm å regne blant fullvoksne mennesker i dag..

Så til de grader akseptert er dette blitt at i det en ny deltager ankommer et realityshow på riksdekkende TV, er det et standardspørsmål fra programlederen å be den nyankomne rangere seg selv, og/eller en eller flere av det motsatte kjønn blant de øvrige deltagerne. Ei heller stopper galskapen ved utgangen av 20 -årene! Neida, den fortsetter i det uendelige oppover i alderstrinnene, og det forundrer meg ikke en døyt om det også rangeres utseender fra en til ti blandt landets pensjonister også. Hva faen er galt med oss, og samfunnet vi lever i når vi kan tillate en slik norm!? Dette er og blir giftig i ordets fulle betydning, på samme nivå som ‘body-shaming’ og normalisering av plastikkirurgi. – Med andre ord; Noe vi bør få en slutt på asap!