Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen i dag, er… 

33

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

ANNEBE!

Liksom gårsdagens blogg (hvis omtale kan leses her), er det også i dag en blogg og en blogger jeg etterhvert har blitt riktig så godt kjent med i løpet av min fartstid som blogg.no -blogger. Dessuten er også Anne en personlig blogger, hvilket innebærer at konseptet er å betrakte som en offentlig dagbok hvor bloggeren gir leserne sine innblikk i små og store opplevelser i form av tekst og/eller bilder. For Anne sin del, benytter hun seg gjerne av begge deler. Hun har funnet sin ‘greie’, hvilket er en ‘greie’ hun behersker til fulle.

Annebe er i utgangspunktet også å regne blant de såkalte ‘feel good’ -bloggerne, hvilket er mitt selvkomponerte begrep for blogger som sprer glede, og som en kobler av fra hverdagsproblemer og stress. Men samtidig har hun et bein innenfor det ‘rosa’ (i begrepets mest positive betydning), bare i voksen utgave, da en betydelig del av bloggen er viet til klær og moter. – Hvilket bringer oss over til det faktum at det vitterlig ikke er noen ‘hvem-som-helst’ vi har med å gjøre i ‘dagens blogg’. For det har seg slik at det såvisst ikke er jeg som er den fremste modellen her på plattformen, og ei heller i ‘voksenmodell-klassen’, for disse titlene eies nemlig av den her dama!

I det jeg for et par års tid siden klikket inn på bloggen hennes for første gang, så kjente jeg henne nemlig igjen fra et forsidebilde i Norsk ukeblad, hvilket representerer den genren som virkelig står frem som Annes fremste dommene. Jeg har jo blitt kjent med noen modeller opp igjennom, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er noe inni granskauen langt mellom de som gjør bilder like forbannet bra som denne fruen fra Mjøndalen! Her hører det også med til historien at Anne har en kropp til å dø for, og som ikke står så mye som en tøddel tilbake for selv den vakreste 20 åring med nada barnefødsler på samvittigheten. Derfor opplever jeg det som ironisk inntil det absurde at hun konsekvent merker mote/antrekksinnleggene sine med slikt som ‘Antrekk 50+’, for det fremgår nemlig med all tydelighet at dama fullstendig mangler evnen til å se det kvantespranget som foreligger mellom egen fremtoning, og den man finner hos folk generelt, og de med en tilsvarende fartstid som henne selv spesielt. Forstå det den som kan (jeg gjør det iallfall ikke), men talløse modelloppdrag til tross, er dama åpenbart tilnærmet blottet for bevissthet hva eget ‘jaw-dropping’ utseende angår. – Om jeg skal forsøke meg på en beskrivelse av absurditeten som i mine øyne følger dette, er det nærmeste jeg kommer en så sjarmerende egenskap at det grenser til det irriterende. Gudsjelov, må det være lov å si, er hun i det minste noe bevisst kvaliteten på det hun leverer foran kamera, hvilket kommer til uttrykk i det hun deler bilder fra photo-shoots med jevne mellomrom, til både min og andres fornøyelse. For mitt vedkommende, er Anne også en stor inspirasjonskilde, right up there med storheter som Mona Grudt og Vendela Kirsebom.

I tillegg til det rent faglige, med poseringer og slikt, så er disse mer enn noe annet mennesker som i form av sin blotte eksistens yter en ubetalelig innsats for å få bukt med hva som i mine øyne er den aller mest giftige faktoren ved dagens samfunn; Aldersdiskrimineringen! Ved å være vandrende eksempler på at ei dame så visst ikke er utdatert og ferdig i det hun har hele 2/3 igjen å leve til hun når forventet levealder, så føyer de seg inn i det edle selskap som forøvrig består av de såkalte 90 tallsmodellene og casten fra ‘The real housewives from (XYZ)’ -seriene. Disse har klart å igangsette en snuoperasjon fra den særs giftige ungdomsidealiseringen som har pågått siden krigens dager, og i kraft av dette, vil jeg uten omsvøp hevde at verden ville vært merkbart fattigere uten Anne.

Kort oppsummert, er altså Annebe en mote- og livsstilsblogg av ypperste kvalitet og klasse, helt i tråd med dama selv. Bloggen kan dermed på det varmeste anbefales til alle innenfor en målgruppe jeg vil anslå til sånn ca 35+ med interesse av klær/mote, eller har sansen for å kunne koble av med en blogg som utstråler positivitet og livsglede

‘Cocky’ som jeg er, mener jeg å kunne oppgi ti fakta som omhandler deg her og nå.. Så da gjenstår det i grunnen bare å se om jeg har rett.. 

Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen i dag, er… 

66

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

LENE E. TARNES!

I det dette konseptet nå har kommet til et punkt hvor et klart flertall av portalens aktive blogger som er å betrakte som gjengangere på listen over de 100 mest leste, så har jeg nå nådd det punktet som ved oppstart ble skjøvet til side med innstillingen ‘I’ll cross that bridge when I get there’. Altså, det punkt som dreier seg om at så mange som mulig skulle få bli dagens blogg før noen ble tilkjennegitt denne ærefulle utmerkelsen *hehe* for annen (++) gang.. Jeg innser nå, etter å ha måttet trekke et utall nummer før det endelig dukker opp et ‘ubehandlet blad, at ‘when I get there’ var temmelig dårlig gjennomtenkt, da dette innebærer at jeg ikke har gjort meg opp en eneste tanke m.h.t slikt som hvorvidt samtlige vinnere skal innkluderes i trekningen i form av en nullstilling, eller om ‘gjeninnføringen’ skal skje porsjonsvis etter når de (sist) ble omtalt.. Men jeg vil iallfall benytte denne uken til å ta for meg de resterende som jeg er klar over i en typ nærmeste det trukkede nummer vinner-unntakstilstand, so to speak, og på denne anarkiets ukes første dag, så har jeg atter igjen gleden av å kunne presentere en av mine blogger-venner her på blogg.no: Nemlig Lene Elisabeth Tarnes.

For oss som kjenner både Lene og utgivelsen som bærer hennes navn, så vil jeg tro jeg snakker for de fleste i det jeg sier at dette er et navn hvis person fremstår som selve legemliggjøringen av konsepter som ‘hygge’, ‘kjærlighet’, ‘rettferdighet/aksept’ og ‘kos’. I likhet med ‘Happy (hvis omtale du kan lese HER), tilhører Lene det lille mindretallet av planetens befolkning som er betraktelig snillere enn hva tilfellet er for oss andre, og som på uforklarlig vis syntes å klare det kunststykket å være et så til de grader godt menneske uten på noe vis å bli ‘dørmatte’.

Genren dagens blogg har tilhørighet i, er, som jeg vil tro mange allerede har skjønt, den personlige, hvilket som tidligere nevnt er best sammenlignet med en offentlig dagbok der leserne får ta del i de daglige tanker og opplevelser gjennom tekst og/eller bilder. I Lenes tilfelle, er det det skrevne ord som bærer bloggen, og skrivekunsten er noe denne dama behersker på upåklagelig vis.

Det som til stadighet slår meg når jeg er inne og leser meg opp på bloggen til Lene, hvor det faste innslaget i tillegg til henne selv er hennes kjære ektemann, Rune, er hvor ‘jævlig heldig med valget av kjerring’ den her fyren har vært. I kraft av at jeg igjennom hele mitt voksne liv har hatt et betydelig flertall av mannlige venner, så har jeg såpass erfaring som ‘en av gutta’ at jeg vet hvordan tankesettet deres fungerer, og derav at det gjengs over er visse nøkkelegenskaper hos en livsledsager som er synonymt med ‘evig lykke og kjærlighet’ fra den kanten: At de får forbli seg selv med alt av promp, verktøy på stuebordet og infantilt fjas og harry flåseri dette innebærer, at de ikke utsettes for gnål, at de gis bevegelsesfrihet uten ‘innetid’, at de opplever at en påtar seg en og annen tradisjonell kjønnsrolle som f.eks å sørge for middagen (om denne består av Fjordland eller tilkjørt ‘take-away’ har ingen betydning) og at en tar del i interessene deres, -altså evner å innta dobbeltrollen som kone og bestekompis. Lene innehar alle disse egenskapene, og i bloggen hennes, deler hun villig vekk av ‘oppskriften’ på hvordan dette gjøres. – For ikke snakke om at man igjennom beretningene om Runes gjøren og laden får demonstrert hvordan dette betaler seg i praksis; Kort fortalt, så blir sluttproduktet (hvilket i dette tilfellet altså bærer navnet Rune) alt det som verdens kjerring-gnål og endringsprosjekter har som urealistisk ideal å skulle forme..

Men om det ikke kommer til uttrykk på hverken ektemann eller ved at hun, som meg, hisser seg opp over verdens- og samfunnets idioti og mangler, så er ikke dette ensbetydende med at dama ikke har temperament! For at denne dama kan frese, fremkommer nemlig med all tydelighet i det hun opplever noe som urettferdig, for ikke snakke om slemt/ondsinnet. Mobbing er hva som iallfall for meg fremstår som hennes kjernesak nummer én, og i det dette emnet er oppe på bloggen, så kan jeg si såpass at da er det en helt annen Lene enn den indikasjonen på hygge og god stemning som er normen! – Og om du skulle være en mobber, og ferskes i dine ugjerninger av Lene E. Tarnes.. Vel.. Da måtte jeg, som selverklært talsperson for vitenskapen, ta feil, slik at det derav finnes en gud som kan være med deg!.. For jeg ville iallfall glatt hoppet i sjøen i hvithaienes mekka på den Australienske solkysten – utenfor sikkerhetsnettet fremfor å være i dine sko i det nevnte scenario, hvilket jeg vil tro sier det meste!

For å gjøre en lang historie kort, er Lene E. Tarnes en ‘feel good’ -blogger av ypperste merke, i tillegg til å være et vandrende eksempel på hva det innebærer å være et godt menneske generelt, og en legemliggjøring av den metaforiske gullfuglen kun de aller heldigste blant oss er så heldig å få skutt i hht den ideelle livspartner, -eller ‘kjerring’, som nær sagt enhver mann med respekt for seg selv ville ha uttrykt det. Utgivelsen kan dermed på det varmeste anbefales som avkobling fra hverdagsproblemer, kjas og mas for en anslått målgruppe på sånn ca 35+.

Jeg tok rett og slett med meg kameraet ut for å finne ut hvorvidt det kunne la seg gjøre for en som knapt kan sies å være en amatørfotograf kunne få frem det vakre I ugress og annen ‘dritt’ som vi har fått prentet inn er stygt og derav uønsket I våre striglede hager og blomsterbed.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen i dag, er… 

11

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

VIBBEDILLE!

I anledning dagens trekning, hadde jeg et av de øyeblikkene hvor jeg virkelig blir bevisst på den bredden som i løpet av det siste året har blitt så gjennomgående for blogg.no sine utgivelser. Det bildet allmennheten har av en blogger som en ‘rosabloggende 20 -something’ er passé, hvis endring har skjedd såpass fort at det fremdeles ikke har nådd frem til en betydelig andel av befolkningen.. For mens gårsdagens blogg er sentrert rundt livet som tørrlagt rusavhengig (hvis omtale kan leses HER), tar vi et kvantesprang over i de kreative garnkunstnernes verden i det vi i dagens blogg skal ta for oss strikkebloggen Vibbedille.

Og gudbedre hvor den her dama kan strikke!! For en grønnskolling som meg, har jo strikkekunsten vært ‘begremset’ til typ klær, tepper og grytekluter, for å si det slik, så jeg rammes jo et hakeslipp av gigantiske proposjoner i det jeg blar meg nedover siden med de ti siste innleggene, og finner alt fra sko (jepp, du leste riktig; her finner man altså strikkede SKO!) til små kuler/baller som kan være alt fra juletrekuler til ‘uro’ -innretninger (uten det forbannede levenet), alt ettersom hvilke farger en velger og setting de plasseres inn i.

Det skal også sies at jeg lot meg kraftig imponere av de sokkene som er avbildet i det siste innlegget. I det jeg i den her sammenhengen benytter meg av begrepet ‘sokker’, så er det imidlertid ikke begrenset til det vi vanlig dødelige legger i ordet! Her snakker vi ‘sokker med en twist’, da de er utformet som ‘alvesko’, med den karakteristiske spisse ‘snurren’ i spissen. – Vel.. Nå har jeg rett og slett vært inne å stjålet bilde av disse, hvis design oppgis å være fra Jolin Copier Designs, fra bloggen til Vibbedille slik at du kan se selv:.

Å besøke denne bloggen, er rett og slett som å være på en utstilling der en går fra den ene spektakulære kreasjonen til den andre, og for første gang i mitt liv, iallfall ut i fra hva jeg evner å huske, så slår det meg at jeg skulle ønske jeg ikke var så til de grader talentløs når det kommer til håndarbeid. For det her er virkelig kule greier!

Videre hører det også med til historien at selv om dette er og blir en strikkeblogg, så er det også gitt rom for unntak, for å si det slik. Innimellom kreasjonene, dukker det nemlig opp innlegg som viser at dama blant annet både er en habil naturfotograf og at hun vitterlig har meningers mot, der hun vet å slå fra seg!

Vi kan altså konkludere med at Vibbedille er en inspirasjonskilde av rang for strikke- og håndarbeidsentusiaster, i tillegg til regelmessige ‘drypp’ for de av oss som ikke evner å strikke så mye som en gryteklut der hun går ‘off topic’ med fotoreportasjer, meningsytringer og annet ‘snacks’. Utgivelsen oser dessuten av kvalitet tvers igjennom, så et besøk vil uansett være verdt tiden!

COVID eller ei, så er juni like fullt Pride-måneden. – Og slik må det for guds skyld fortsette å være, uansett hva som måtte komme av dritt vår vei. – For Pride er nemlig en så ekstremt viktig markering! – Ikke bare for de tilhørende såkalte seksuelle minoriteter, men for oss alle, uansett hvor straight en måtte være, da det rett og slett handler om ethvert menneskes uangripelige rett til å få være seg selv fullt og helt. -Også på kjærlighetsfronten..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Show your pride!

Jeg fikk, i likhet med de fleste andre, min første forståelse av ‘Pride’ som en markering for å fremme homofile og lesbiskes krav om likebehandling. Siden jeg er så heldig å ha fått vokse opp i et hjem hvor dette med toleranse var et av grunnprinsippene vi ble oppdratt etter, var diskriminering på grunnlag av seksuell legning i likhet med etnisitet en selvfølge. I min bevissthet, var det rett og slett en kjensgjerning at det var bare ‘dumme’ og uopplyste mennesker som påsto at noen var bedre enn andre bare fordi de hadde en annen hudfarge, eller forelsket seg i samme kjønn.

Etterhvert som jeg vokste opp, og menings- og holdningsforskjeller begynte å gjøre seg gjeldende, går det stadig mer opp for meg at jeg faktisk var blitt oppdratt i en mer tolerant ånd enn de fleste. Selv om jeg ikke kan huske det er blitt sagt med rene ord, lå det allikevel en visshet om at det var null toleranse for nedsettende/diskriminerende uttalelser og betegnelser hjemme. Dette førte til at en av de a-ha opplevelsene jeg husker best, var hvordan det faktisk syntes å være full aksept for begrep som ‘svartinger’, o.l, liksom en generell oppfatning av fargede som ‘dårligere’ mennesker. Hva homofili angikk, ble dette omtalt i langt mindre grad, men den allmenne avskyen fremgikk klart i det man passerte et homofilt par på gaten, det ble vist og/eller omtalt på TV, osv. Jeg husker bla.a godt hvor overrasket jeg ble da vi var en gjeng som gikk forbi to gutter som satt på en benk og kysset hverandre. Greit nok at det så litt ‘rart’ ut, slik en ser noe uvant, men det var så absolutt ingenting å skrive hjem om, for å si det slik. -Og her var jeg omgitt av en hel gjeng som gav seg ende over, hvis reaksjonsmønster jeg også fikk se i det jeg rettet blikket mot de øvrige omgivelsene. Da ble det bare hinsides flaut, og jeg syntes ekstremt synd på disse to, samtidig som jeg var helt satt ut av at de hadde ‘guts’ til å kjøre på uten å la seg affisere av omverdenens reaksjon.

Her i vår del av verden har vi heldigvis hatt en rivende utvikling i løpet av de to tiårene som er gått siden denne episoden. Det å forelske seg i samme kjønn, er nå på full fart til å bli ansett som helt normalt av det store flertallet. I dagens Norge har homofile og lesbiske faktisk oppnådd det å bli gitt de samme rettigheter som hetrofile i form av å inngå ekteskap, adopsjon, osv. Noe ‘rusk’ m.h.t fordommer henger selvsagt igjen i pietistiske kretser, men i det store og hele må en vel kunne si at de homofile har vunnet frem i sin kamp om like rettigheter og likebehandling i kongeriket Norge anno 2021. – Men ‘Pride’ markeres imidlertid like fullt med brask & bram, selv i disse koronatider.

Det hele har imidlertid sin forklaring i at det etterhvert har kommet flere seksuelle minoriteter frem i lyset som har det samme behovet for samfunnets aksept. Aller mest sentralt i så henseende, står per i dag transeksuelle og transvisitter. -Grupper som har vært gjenstand for en uendelighet av fordommer og forakt, og som nå syntes å få en stadig større og bredere aksept og ikke minst forståelse i befolkningen.

For meg personlig, har imidlertid Pride fått en enda bredere betydning i så måte. For meg, står nemlig ‘Pride’ for ethvert menneskes grunnleggende rett til å få være seg selv fullt ut, og få leve livene sine etter eget forgodtbefinnende. Generelt, er det i dagens samfunn fremdeles en alt for liten aksept for annerledeshet. En skal ikke bevege seg langt utenfor den berømmelige ‘boksen’ før en brått risikerer å bli gjenstand for mistanker om både rusavhengighet, ekstremisme og alskens snuskerier. Det er f.eks ytterst få arbeidsgivere som ansetter en kandidat som skiller seg ut fra normen, osv, osv. Jeg har selv mine særegenheter som gjør at jeg på en rekke områder har gjort andre livsvalg enn det som for det store flertallet har vært å betrakte som selvfølgeligheter. Eksempelvis, syntes det å ikke eie egen bolig uforenlig med det å være i jobb (hvilket gjelder for folk på 30+), for ikke snakke om mistankene og de påfølgende sjokkreaksjonene som følger det å ha en vennekrets som også inkluderer folk det ansees som noe tilnærmet naturstridig for et menneske uten et kriminelt rulleblad å omgi seg med, m.m. – Og når jeg så på toppen av alt sper på med kontroversielle meninger, og ikke å ønske seg barn, så har man unektelig lagt listen, for å si det slik..

Jeg føler dermed at det ‘Pride’ står for, også inkluderer meg, til tross for at jeg i denne konteksten må sies å ha den kjedeligst tenkelige strighte legningen som menneskenaturen har å by på.

– So go out there, and show some pride!

Når man går såpass hardt ut angående dagsaktuelle saker som jeg gjør, og spesielt der jeg fronter et tålig kontroversielt syn, så opplever jeg det som en absolutt nødvendighet å inneha de nødvendige faktaopplysningene for å kunne ‘backe’ det som legges ut av meningsytringer. Hva C19 angår, så syntes det også nødvendig med regelmessige ‘studie-runder’, både for å sikre at de data en sitter på er ‘up to speed, samt å få med seg det som måtte ha blitt forsket frem til enhver tid. At det følger en dose sjokkerende opplysninger og overraskelser med disse rundene, er blitt for en selvfølge å regne. Men denne gangen, var det snarere det helhetsbildet som fremkom av det samlede sett opplysninger som overveldet.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er i all hovedsak grunnet i at jeg denne gang fikk et klarere, så vel som et utvidet helhetsbilde av det utkommet som følger de ulike faktorene som følger C19 og den smittevernspolitikken som følger. I dette, ligger forståelsen av viktigheten av at folk får innsikt i en del sentrale faktorer rundt både pandemien som sådan, smittevernsreglene, og vaksinen, liksom en til fulle innser at denne avgjørende innsikten slettes ikke er gitt folk flest! Med andre ord, så er ikke bare den informasjonen som gis til folket gjennom rikspressen selektiv, i tillegg til å inneholde sterke føringer i måten denne presenteres på. I det en begynner å pirke litt i overflaten, så begynner det nemlig å piple frem informasjon som ut i fra hva jeg kan forstå er av avgjørende betydning for at folk skal kunne danne seg et mest mulig korrekt bilde av situasjonen vi befinner oss i. – Informasjon som derav syntes helt essensiell både i hht det å skulle kunne danne seg en mening ang. hva en mener bør gjøres og ikke gjøres til enhver tid, og ikke minst i hht avgjørelsen om hvorvidt en vil la seg vaksinere eller ikke!

Vi kan like gjerne begynne der vi slapp, og ta for oss spørsmålet hvorvidt det er trygt å la seg vaksinere? 

Hva som slår meg som regelrett besynderlig ang. dette, er at det bildet som umiddelbart viser seg i det en begynner å pirke i overflaten, er at det oppkommet av talløse bivirkninger som åpenbarer seg, danner et skremselsbilde som gir inntrykk av å avstedkomme med et tilsvarende vrengebilde som det som gis gjennom pressen, bare i den helt motsatte enden, for å si det slik. For å komme opp med et legemiddel der det ikke fremkommer en eneste bivirkning etter å ha blitt gitt til millioner av mennesker, lar seg rett og slett ikke gjøre. I tillegg, så ligger det jo i kortene at det i blant de som til nå er blitt vaksinert, også er den gruppen hvor det vil være flest av disse, da dette jo dreier seg om de hvis helsetilstand er den svakeste i utgangspunktet. Derfor gjør disse rapporteringene minimalt til ingenting fra eller til m.h.t min vurdering av hvorvidt jeg ville lande på om jeg trygt kunne la meg vaksinere eller ei.

Videre, skal det også nevnes at jeg i utgangspunktet er udelt positiv til dette med vaksine. I mine øyne, er den nytteverdien menneskeheten har hatt av sykdomsbejempelse ved hjelp av vaksine så åpenbar at en faktisk må være mindre begavet for ikke å være inneforstått med dette. Av eksempler kan nevnes kopper (hvilket er den smittesykdommen i kategorien for epidemi/pandemi med flest liv på samvittigheten), stivkrampe, malaria, tyfus, polio, tuberkulose, osv, osv; Sykdommer som alle var domminerende som dødsårsak i sin tid, men som nå enten er som utryddet å regne, eller er ufarliggjort grunnet oppkommet av en vaksine.

På bakgrunn av dette, var jeg i utgangspunktet positiv til å la meg injisere av det respektive antistoffet mot C19 til tross for at jeg etter alt å dømme er blant de som innehar en immunitet mot C19 -viruset fra naturens side, av hensyn til allmennheten og derav å ha ‘gjort mitt’ for å kunne få en slutt på galskapen. Men i det nyheten om at man nå etter sigende skal stå ovenfor den første sykdommen som krever to fortløpende injiseringer for å virke, så skjer det at jeg blir skeptisk. – Virkelig skeptisk! For ikke bare syntes det litt for tilfeldig at en rekke uavhengige produsenter klarer å ferdigstille en vaksine (og få den godkjent for markedet) innen en eneste uke! Men samtlige av disse vaksinene, skulle så på toppen av det hele kreve to injiseringer med et tilsvarende mellomrom mellom hver! For meg, ble det åpenbart at her er det vitterlig noe som skurrer! Men i det jeg anser det for sannsynlig at dette snarere er linket til at man av en eller annen grunn skal bli værende i denne unntakstilstanden så lenge som mulig, så er det ikke før jeg til slutt klarer å grave frem hvordan C19 -vaksinene virker at spikeren slås i kisten for mitt vedkommende:

For mens vaksinekonseptet som sådan består av at en liten dose av den respektive bakterien eller viruset injiseres for at immunforsvaret dermed skal kunne gjenkjenne dette, og derav være i stand til å bekjempe det ved smitte, så opererer virkestoffene i C19 -vaksinene på et helt annet vis;

Kort fortalt, så dreier dette seg nemlig om et kunstig versjon av arvestoffet RNA med en ‘twist’ bestående av hva som best kan forklares ved å sammenligne det med en datahacker som bryter seg inn i selve genkoden vår, altså DNA’et, hvorpå den her legger inn koden for å kunne knekke C19 -viruset.

For all del, jeg kan ikke si noe om hvorvidt dette fungerer forskriftsmessig, og derav uten å etterlate seg noen ringvirkninger. MEN: INGEN undersøkelser what so ever er blitt foretatt for å finne ut av hvorvidt dette vil kunne føre til skader og/eller endringer i DNA’et utover det som (tilsynelatende) er hensikten! – Og ikke faen om leg tillater at noe får adgang inn i genene mine uten at det foreligger noe som helst som taler for at dette ikke vil skje, og IHVERTFALL ikke når det dreier seg om et virus jeg er immun mot i utgangspunktet!

Men nå er det jo vitterlig ikke alle som innehar denne naturlige vaksinen mot dette viruset, hvilket gjør det naturlig å følge opp med å gi et korrekt bilde av den risikoen man ellers løper ved ikke å la seg vaksinere. – For tallenes tale på dette området, er nemlig like klare som de er udiskutable:

For overlevelsesprognosene for (de registrerte tilfeller av) COVID 19 er som følger: 

0-14 år:     99,9998%

15-44 år:   99,9931%

45-64 år:   99,9294%

65-85 år:   99,6297%

85+ år:      98,2499%

Hvilket tilsvarer oddsen for at ens endeligt vil skje som følge av at en blir truffet av lynet!

Videre, er det også verdt å merke seg at hele 94% av tilfellene av C19 -registrerte dødsfall, hadde et minimum av 3(!) andre sykdommer som like gjerne kan ha besørget den berømmelige ‘spikeren i kista’ som corona’en.

Hvilken betydning som avstedkommer denne informasjonen, får være opp til den enkelte å avgjøre.  Så lenge folk er blitt gjort kjent med de relevante fakta, og derav har foretatt sine vurderinger der (også) disse er lagt til grunn, så anser jeg det slik at hensikten med dette innlegget er oppnådd uten at jeg skal legge noen føringer utover dette enn de som fremkommer av de fremlagte tall og faktaopplysninger.