Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

Jeg har riktignok vært inne på at jeg har syslet litt som modell opp igjennom årene ved en rekke anledninger. Men å gjøre et innlegg på dette har igrunnen aldri slått meg før jeg får øye på en ‘etterslenger’ i kommentarfeltet til spørsmålsrunden angående modell-meg, så here we go, altså.. Dette er jo en historie som strekker seg over godt over halvparten av mitt liv, slik at den må deles opp i to-tre deler (alt ettersom)..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg fikk muligheten til å gjøre et come-back som modell i ‘voksen alder’, hvor jeg ofte fikk tilsendt et knippe bilder fra shooten, som bildet over. Hva dette bildet angår, kan det også tilføyes at det er mammas ‘all times-favorite’.

“Det skjedde i de dager da 90-tallets supermodeller rulet verden, og (jeg tror det må ha vært) Bondevik var statsminister i Norge..”

Historien kunne faktisk ha begynt slik, da det som skjer en helt normal utekveld på stamstedet Exit disco i Fredrikstad sommeren jeg akkurat var fylt 18 opplevdes som om det var et mirakel i ordets fulle og uvirkelige betydning,. Vel.. For å få det rette perspektivet på dette her, må en se det hele i sammenheng med den tiden det skjedde på..

Vi befinner oss altså på den tiden da 90-tallets supermodeller var det hotteste som fantes i kjendisverden; Cindy Crawford, Naomi Campbell, Claudia Schiffer, Vendela Kirsebom, Linda Evangelista, osv, osv. I tillegg til disse, hadde en ny storstjerne blitt tent på modellhimmelen; Kate Moss..

Dette skjer samtidig som de første glamourmodellene begynner å syntes litt hist og her i halvpornografiske magasiner, men disse var igrunnen kun ‘stakkars utnyttede jenter’ som ble brukt til skrekk og advarsel for ikke å la seg overtale til hva som helst. Det er de nevnte supre av sitt modellslag som er idealene, og kun de. Følgen av disse faktorene er A) Modellverden er fremdeles forbeholdt de høye og tynne kroppstypen, i tillegg til at en den gang som nå, var nødt til å inneha visse utseendemessige trekk. Nåløyet er forbi trangt, og rekrutteringen skjer i vesentlig grad igjennom agenter som fartet rundt på folksomme steder for så å ‘slå til’ i det de får øye på typene de er ute etter.

Om jeg skulle utpeke et all-time favorittbilde, ville det sannsynligvis bli dette (underkroppen er ‘kappet’  for ellers blir det rett og slett for langt for blogg og SoMe). Jeg bare elsker attituden i det..  

..- Ellers så blir det dette her. Sånn rent kunstnerisk sett, så er dette unektelig et blinkskudd. – Hvorpå jeg må tilføye at det er langt mindre vågalt enn det ser ut (De puppene der skal ikke ‘vårherre’ ha kred for, for å si det sånn! Den tilhører nemlig BH-produsenten, hvilken jeg selvsagt ikke husker hvem er).  

Fotografen jeg har jobbet mest med som ‘senior-modell’, kjenner den svært så kjente fotomannen Per Heimly, og hadde ved en anledning vist bildene fra de siste shootene av meg. Jeg ble så gitt et sekund eller så på den ‘rosa skyen’ i det jeg ble fortalt at denne kjendisfotografen hadde vært riktig så begeistret over kvaliteten på utført arbeid. Når så rapporten fortsetter med å informere meg om at ‘rosinen i pølsen’ utvilsomt var poseringen på dette bildet  -hvilket er fra en prøve-shoot hvor vi dro ‘ugly-pretty’  -konseptet helt ut til venstre, for å si det sånn.. Da sto jeg brått med begge beina godt plantet på jorda igjen, med blandede følelser i ordets fulle betydning.. Stor stas med anerkjennelse fra den kanten, – litt mer usikker når det kommer til at det er stein hakke sinnsyk jeg gjør best!.. 

Med de rådende faktorer lagt til grunn, er det å bli oppdaget ALLE ungjenters ultimate drøm på denne tiden. – Og ansett for noe bort i mot like usannsynlig som at en hvit enhjørning skulle dukke opp ute i hagen din, hvorpå den strødde sitt tryllestøv over hodet ditt, for hell, lykke, rikdom og faen hakke og hans oldemor i evig tid. – Også skjer det!!.. I det jeg passerer dansegulvet, kommer henvendelsen jeg først tar for å være et av de patetiske sjekkereplikkene som gjør at en bare ikke gidder, så jeg svarer kort og flykter raskt ved skvise meg inn i menneskemyldret der passasjen smalner seg i det man går fra den store delen der dansegulvet befinner seg, og inn til den innerste baren. I det jeg nærmer meg slutten på innsnevringen i et hurtigere tempo enn øvrigheten pga min evne til å åle meg frem i de trangeste forsamlinger, da jeg registrerer ett eller annet bak meg; Jeg rekker akkurat å oppfatte at noen faktisk bare later til å rydde folk til side med bestemte “unnskyld!”, før jeg oppfatter at det er ‘nørden’ (rikmannsklyse som trodde jeg ville la meg imponere av å ‘flashe’ vestkant-kakse med glatt look) jeg hadde rømt fra et par minutter tidligere, ‘Hva faen..’ rekker keg å tenke i det jeg kjenner en hånd på skulderen. Jeg snur meg rundt, etter alt å dømme med et greit iltert kroppsspråk, men rekker ikke si noe før han leende, og med et visittkort av den eksklusive sorten, får beklaget seg med et ‘Jeg vet hvordan det der må ha hørtes ut, men det er ikke.. Jeg mener seriøst; Jobber du som modell?..’ Og nå avslører både stemmeleiet og kroppsspråk at dette her er noe ganske annet enn ei klyse på sjekker’n.. Han presenterer seg så som Rudi Rørstad, og representerer Norsk talentbyrå (byrået som sammen med Elite var de relevante av sitt slag på denne tiden), og om jeg kunne være interessert…’ Her går jeg i ‘flat-line’, og husker ikke en dritt før jeg plutselig befinner meg helt i andre enden av lokalet, der jeg får øye på venninnen min mens jeg tviholder på visittkortet jeg hadde fått utdelt med håp om at jeg ville ta kontakt, og at man gledes til å snakkes snart igjen..

Også header-bildet mitt er fra en photo-shoot fra ‘nyere tid..

Jeg ramler så ned i sittegruppen, og forteller hva som hadde skjedd, -åpenbart i en ganske flat tone, for det er først nå jeg igrunnen våkner av ‘koma’ av at hun begynner å hyle og skrike hva som kan kokes ned til ‘Er du klar over hva det her betyr!?? MODELL, Gry!!! MODELL!!!!..

** Fortsettelse følger i morgen 

Hvem har vel ikke øst ut sine forbannelser over ubrukelige hellemekanismer i det den nyåpnede appelsinjuicen går berserk, slik at den formelig spytter stråler av juice left, right and center, en selv inkludert, slik at en også blir nødt til å skifte klær på en allerede stressende morgen!? Å få løst slike problemer, og dermed slippe å oppleve flere slike scenarioer, er i allfall for mitt vedkommende gull verdt! Derfor har jeg funnet frem til de hacks som utgjør den største endringen hva angår dagliglivets  frustrasjoner jeg vil tro går igjen hos de fleste..  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

♠  Ketchup funker faktisk helt ypperlig som pussemiddel for metall (gull og sølv inkludert).

♠  Når en står der med vinflasken i hånden, for så at det viser seg at opptrekkeren later til å ha forduftet fra jordens overflate, så har du en fungerende plan B i det du istedet kan skru en skrue ned i korken, for så å dra den opp med spikertrekkeren på en hammer.

♠  Å legge ei tresleiv tvers over en kokende kjele, forhindrer av en eller annen grunn at væsken vil koke over.

♠  Briller/solbriller er utmerkede stativ/holdere til mobilen [som vist på bildet over]..

♠  Unngå irriterende søl i det den nyåpnede juice-boksen skvulper ut i alle retninger ved å stikke et lite hull (med en skrutrekker, blyant, penn, e.l) i motsatt hjørne av der helletuten befinner seg. Dette lille hullet, får utrolig nok væsken til å renne i en jevn og stabil stråle ned i glasset på forskriftsmessig vis!

Ny dag, og dermed er det duket for den tredje dagen med trekning av Dagens blogg!

Nummeret som åpenbarer seg denne gang, er..

79

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen er:..

NINA UTEN FILTER

Etter to trekninger som har sent meg til blogger jeg ikke hadde besøkt tidligere, så er dette en blogg, -og en blogger jeg har rukket å bli litt kjent med de siste månedene.

Nina uten filter er en personlig blogg, altså en blogg der bloggeren forteller om livet sitt med ord og bilder, nærmest som en dagbok. For mitt vedkommende, er dette et konsept som kan slå begge veier, avhengig av graden man kan relatere til personen bak. I praksis, betyr dette at glansbildeversjonene er intetsigende, mens de som gir et ærlig bilde av livet, -på godt OG vondt befinner seg i andre enden av skalaen.

Og som tittelen antyder, er Nina solid forankret i sistnevnte gruppe. Uten at det blir ‘sutrete’, gir denne dama leserne sine også et innblikk i de vanskelige sidene ved livet; Hun åpner opp om alt fra angstproblemer og progresjonen i behandlingen av disse til sorgen og sorgarbeidet som følger etter dødsfall i nærmeste familie. Å få slike innblikk i et annet menneske på sitt mest sårbare, gjør at en som leser får utvidet ens horisont, for å si det sånn. Likeså viktig å få med, er at dette er ei dame som vet å ta tak i de utfordringer hun måtte få kastet på seg pronto. Et eksempel som viser dette til fulle, er hvordan hun umiddelbart etter å ha blitt rammet av et fullstendig uventet angstanfall for noen uker siden tok grep på timen! Allerede samme dag, var hun i gang med angstmestring, med fastsatt avtale med psykolog og ‘the whole escalada’.

Er det noe jeg kan skrive under på, er det verdien av åpenhet rundt psykiske issues! Vi alle går jo rundt og bærer på ting vi anser for å være helt unikt for oss, og ser ikke engang muligheten for at andre kan gå rundt med noe tilsvarende før vi blir det fortalt. Med andre ord, er verdien av en slik åpenhet ubetalelig når det kommer til behandling og mestring, både for den som åpner opp, og mottakeren av budskapet.

På gladsiden, derimot, gis vi innblikk i det fantastiske forholdet Nina har til sin samboer, hvor de støtter hverandre i tykt og tynt, liksom hverdagsøyeblikk og hytteturer proppfulle av naturopplevelser og kos. Bildene hennes er lyse og stemningsfulle, og selv jeg, som generelt er fint lite opptatt av dette med bilder, ser faktisk ordentlig igjennom bildene på denne bloggen, istedet for å scrolle meg raskt og radig ned til teksten slik som jeg ofte gjør.

Konklusjonen blir dermed at man her har med en førsteklasses utgivelse å gjøre som jeg anbefaler på det varmeste dersom du har foretrekker ekte mennesker fremfor ‘glansbilder’ og vandrende ‘Barbie-figurer’. – Ekte mennesker som skildrer livet på godt og vondt, -akkurat slik som det er.

Jeg er ingen tankeleser, og kan derfor ikke si noe om folks intensjoner. Men ikke desto mindre, har mine studier av en gruppe innen menneskeslekten som går under betegnelsen ‘bloggere’, hvilke jeg faktisk selv er en del av. I den anledning, har jeg merket meg at det finnes flere måter fot å komme seg opp og frem i deres hiararkiske samfunnstruktur, hvorav den mest oppsiktsvekkende er den effekten som følger sterk delaktighet i krangler og hatkampanjer mot ens artsfeller, en effekt som øker progressivt med rangeringen til den en går i klinsj med.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette innlegget foregår på ren impuls, da planen var å hygge meg med mine medbloggeres utgivelser i det jeg tilsynelatende hadde gjort mitt på innleggsfronten med unntak av å legge ut det allerede ferdigstilte faste kveldsinnslaget ‘Quotes til Kvelds’. Men i det jeg ankommer ‘moderskipet’, altså blogg.no, er at det atter igjen er rustet opp til full krig, da første metaforiske bombeangrep allerede har satt sluttstrek for de siste dagers våpenhvile..

Som sagt, kan jeg ikke si en dritt om intensjonene som ligger bak disse angrepene. – Hverken i de pågående kriger eller de talløse krigene som har utspilt seg i bloggverdenen i årenes løp. Jeg bare ser hva jeg ser, og det jeg ser, er at krangler øker interessen for de involverte betraktelig, forutsatt at de er ‘blodige’ nok for å trigge publikum. Det blir som med kollisjoner; En bil som pådrar seg en liten bulk og et par riper i lakken ved å sneie borti en steinkant i det h*n rygger ut i fra en parkeringsplass tiltrekker seg ikke særlig med skuelystne, men der et eller flere av de involverte kjøretøyer er flat(e) som ei fregne etter et skikkelig sammenstøt i ditto hastigheter, da strømmer de til som bier rundt ei honningkrukke. Overført til bloggverdenen, så innebærer dette at dess styggere og/eller mer nedrig kranglen er, og jo høyere rangert og/eller profilert en (eller flere) av de involverte er, dess flere skuelystne dras mot ‘blodbadet’..

Av kjente eksempler som bekrefter poenget, har vi jo Kristin Gjeldsvik som returnerer rampelyset og folks bevissthet etter vel overstått barnefødsel med et hinsides smell da hun klikker på Sofie-Elises fremsnakk av fiksing av hårfeste. Om det lå noen baktanke bak at hun revnet på langs og derav føyk som en prosjektil rett i strupen på S.E for akkurat dette utspillet, kan som sagt ikke jeg si noe om. Jeg kunne bare merke meg at timingen var spot on! På et blunk var nemlig Gjeldsvik tilbake som et fullverdig medlem av kjendis-Norge, på full fart til å bli mer kjent enn noensinne!  Det kan ha vært flaks så vel som det kan ha vært et velkalkulert stunt,, Ja, flaks ville vel være typ understatement of the history, for den timingen der…

Nå er det kanskje noen som undres hvordan i heiteste det kan ha seg at jeg sitter på en suksessoppskrift som kunne skutt meg inn blant de topp 10 på tilnærmet permanent basis, også bruker jeg den ikke!? (- Er jeg blitt schizofren på mine gamle dager, eller hva?..) Nei, jeg skal ikke skryte på meg å være 100% vel bevart, for all del, men jeg er ikke stort galere enn jeg bestandig har vært.. Årsaken ligger iallfall ikke i noen akutt sinnsykdom e.l. Det har seg nemlig helt enkelt sånn at jeg sitter inne med en hellig overbevisning om at dersom det fantes en liste der bloggene var rangert ut i fra hvem som hadde de smarteste følgerene, ville min stått som en påle blant topp 3. Og da vil det rett og slett under min verdighet å sope inn sidevisninger på flaut, barnslig og regelrett idiotisk oppførsel og innhold! Greit at vi alle kan komme i klinsj med noen, men da må man da for guds skyld vise seg som den voksne og legge ballen død i det ordvekslingen ikke lenger er rasjonell, og derav åpenbart ikke vil føre til noe annet enn at en synker enda lavere! Hva potensielle spekulative frontalangrep på profilerte bloggere for egen vinning angår, gidder jeg ikke bruke tid og energi på, da dette tilsier en nedrighet så lav at det som måtte komme de for øret av sunn fornuft og velmente råd for å fremstå med en viss verdighet uansett vil være fullstendig fåfengt.. Sånn, da skal jeg også ha fått ut mitt hva kriging med bloggkolleger angår, og følger dermed eget råd med å legge denne ballen død..

Etter at jeg i går la ut DETTE innlegget, der jeg luftet stemningen angående en spørsmålsrunde, har det dukket opp en rekke spørsmål både i kommentarfeltet og på messager, så here we go! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

->>>  Liker du nudler? Jeg fniste i lang tid etter at jeg fikk øye på dette spørsmålet.. Vel.. Never the less, så er svaret at det er jo spiselig, for all del, men for at det skal være godt er det nødt til å være nudler a-la det man får på restaurant. -Altså hakket mer forseggjort enn de fra Mr.Lee til kr. 10,- pr. stk.

->>>  Har du familie (far, mor, søsken) i nærheten?  Min nærmeste familie, hvilken består av mor, far, ‘stemor’, bror & svigerinne, er alle bosatt i Fredrikstad. I tillegg har jeg en stebror som holder hus i Oslo. Selv om Fredrikstad bare ligger en drøy times biltur unna, treffer jeg de dessverre alt for sjelden, og en ting jeg virkelig må bli bedre på.

->>>  Hvorfor bruker du så ofte filter på bildene dine/redigerer du bildene så mye?  Først og fremst er skyldes det at jeg har lagt for vane og ikke se på bilder av meg selv som at det er en typ forevigelse av meg selv, om det gir noen mening.. I modelløyemed, er jeg jo hva som best kan sammenlignes med en kunstners lerret, der jeg innehar visse trekk som gjør at jeg ved hjelp av styling, fotokunst og posering i samarbeid med fotografen skaper en gitt atmosfære. – Jeg inntar en rolle jeg som regel ikke har mer enn en anelse om hva/hvem er før det fremgår av bildene. Dette har gjort at jeg også her på bloggen ofte har brukt meg selv for å lage et bilde som snarere er ment å reflektere stemningen i det innleggene omhandler enn å skulle vise utseendet på trynesnylta mi. I begynnelsen, føltes det faktisk regelrett kleint å skulle legge ved bilder der jeg var ‘meg selv’, da jeg ikke kunne begripe hva som kunne være interessant med daglige forevigelser av meg. Med tiden, har jeg imidlertid innsett at folk faktisk ønsker å se bilder av meg, selv om jeg enda ikke forstår meg på det, slik at det nå er en langt større andel av bildene som ikke har filter og begrenset redigering generelt.

->>>  Du er jo hudpleier.. Hvorfor har du nesten ingenting av det på bloggen? Det ville jo også gitt flere lesere.  Om jeg skal gi råd hva hudpleie angår, skal jeg se huden til vedkommende. Ufaglærte som tipser folk på nett, kan nemlig fort føre til at de ødelegger huden sin! Om en f.eks spør om råd mot uren hud, så aner de ikke hvilken type acne det er snakk om, og dersom denne har sin årsak i en sensitiv (tynn, lite motstandsdyktig) hud, og blir tipset om en syrekur beregnet for en grov, fet hudtype, så går det rett til helvete, for da etser de rett og slett av det de måtte ha av overhud. Da snakker vi en ødeleggelse som gjør at de ikke engang kan gå ut..

På generelt grunnlag, kan jeg si at selv om jeg er klar over at jeg sitter på kunnskap som kunne gjort veien opp og frem uhorvelig mye lettere, så er det rett og slett ikke slikt jeg ønsker å bruke stemmen min til. Ikke sånn å forstå et det ikke er viktig å ivareta seg selv, og at jeg ser ned på faget på noe vis, men hudpleie løres best hos hudterapauten din. Hva jeg ønsker å formidle til offentligheten, for å si det sånn, er gjerne samfunnsrelaterte emner. Nå har jeg jo ‘rosa’ innlegg også, men formålet med bloggen, er jo å redde verden, cocky som jeg er (haha)

->>>  Hvilke bøker leser du?  Krim, thrillere.. – Det vanlige i grunn. Men de bøkene jeg virkelig setter høyt, er de som på ett eller annet vis utvider horisonten min, for å si det sånn. Der jeg blir vist ting fra ulike vinkler, blir kjent med kompliserte personligheter, osv. Den absolutte favoritten, er ‘The left hand of God’ -trilogien, der hovedpersonen er gitt en personlighet som er ut av denne verden..

->>>  Har du noen hobbyer?  I grunnen ikke.. Ikke noe utover sånne mindre prosjekter som går på å lage noe der og da, for så å legge det bort til neste gang jeg får ånden.. Ellers har jeg jo bestandig vært en ‘space-geek’ på høyeste nivå, men det er vel en interesse snarere enn en hobby..

->>>  Er du en sosial person?  Både ja og nei, egentlig.. På den ene siden, snakker jeg med fremmede på gaten ‘left, right & center’, er den du hører først i en forsamling, og er generelt en oppmerksomhet-junkie. Samtidig, er jeg nødt til å ha tid for meg selv for ikke å gå fra forstanden.

->>>  Hva brenner du for?  Dyrevern/dyrevelferd er over and beyond alt annet. Ellers har jeg jo sterke meninger om det meste i grunnen, hvilke springer ut fra et ihuget liberalistisk politisk ståsted. Videre er jeg glødende opptatt av å være et talerør for at folk må finne frem fakta og gjøre seg opp meninger på selvstendig grunnlag istedet for å ta del i bølingen som dilter etter bjellekua! Sist men så visst ikke minst, har jeg en vendetta mot samfunnets aldersoppheng generelt og aldersdiskrimineringen mot oss jenter spesielt.

->>>  Du er som et leksikon (vel.. takker så mye for det..) Har du universitetsutdannelse?  Ikke annet enn ex.phil og grunnfag juss. Men jeg har bestandig vært en grubler i ordets mest ekstreme betydning. Hele livet har dermed vært en søken etter svar i grunnen.. Dessuten dras jeg mot de mest ekstreme mennesketypene samfunnet har å by på, fra heroinavhengige til toppidrettsfolk, pga det ekstraordinære som har gjort at de har nådd til tops eller rett og slett har overlevd det mest uholdbare.. – Og så har jeg jo vitterlig levd på godt og vondt selv også, så samlet sett har jeg jo skjønt at dette har gitt meg rikelig med kunnskap og livserfaring på en rekke områder.

Politidrapet som skulle trigge en hel verden til å samles i en Black lives matter-spree, der COVID var glemt, og kampparolene samstemt er nå formelt avklart i det Derek Chauvin er funnet skyldig i hva som best kan oversettes som uaktsomt drap under skjerpede forhold, eller noe i den duren. Straffeutmålingen vil imidlertid la vente på seg i en uke eller to, men ut i fra hva jeg har klart å få ut av informasjon vedrørende straffeprosessloven i den aktuelle staten, vil den tidligere representanten for lovens lange arm etter alt å dømme måtte sone tilsvarende et overlagt drap her på berget, om ikke lenger.. Domfellelsen er jo positiv, for all del, men samtidig skurrer det litt at de lar den politimannen som tilfeldigvis sto for det tilfellet som skulle bli dråpen som fikk det berømte begeret til å renne over få ta hele smellen, for å si det sånn..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da mener jeg selvsagt ikke at den handlingen som ble begått av Derek Chauvin ikke var et drap på lik linje med ale andre drap av sitt slag! Folk samlet seg i et verdensomspennende folkekrav om likebehandling og likeverd. Det var ikke lenger snakk om å finne seg i den urett som i verden generelt og i USA spesielt er blitt begått mot den fargede delen av befolkningen. At dette hadde en effekt, må en vel kunne si viste seg allerede i det tiltalen ble reist mot den respektive (eks)tjenestemannen, da det er all grunn til å tro dette ville passert glatt dersom ting hadde forløpt som normalt, om en kan si det på den måten.

Som en slags kontrast til denne tilsynelatende åpenbare rettferdigheten, så er jo jeg, som seg hør og bør, nødt til å grave rundt etter grums også her.. Og det metaforiske grumset, går på at Chauvin var en del av et system som var pil rottent. Her er det lemnet nada tvil om at fargede mennesker var skyldige i det som måtte være av faenskap til det motsatte var bevist, liksom de var å betrakte som farlige og ustabile. I dette, ligger en normalisering av den volden Derek Chauvin utførte mot George Floyd, som skulle koste ham livet. Dette fremkommer jo med all tydelighet i det ingen(!) av de øvrige tjenestefolk på stedet later til å ha reagert på at Floyd ligger gurglende på bakken med Chauvins kne presset på nakken og dermed sperret for tilgangen til luft. – Det ble iallfall ikke tatt til motverge! Det var jo bare en stakkars tilfeldig forbipasserende som gjorde, uten at det gjorde en dritt fra eller til for lufttilførselen til stakkars George Floyd..

Rapporten som tilsynelatende skal skildre hendelsesforløpet som ble avlevert fra Minnesotapolitiet dagen etter det inntrufne levner i mine øyne ingen tvil om at det i bunn og grunn er politiet som sådan som har hovedansvaret for drapet på George Floyd. Men som seg hør og bør et ikke-fungerende rettssystem, tar man her mannen mens man regelrett ignorerer ballen..

Poenget mitt, er at Chauvin åpenbart har handlet i tråd med den policy han fra dag en har fått prentet inn i systemet. Likeså, begås jo tilsvarende handlinger left, right & center uten at noen så mye som hever et øyenbryn, inntil det tilfellet som tilfeldigvis trigger folk på SoMe til opprør. Jeg kommer bare ikke forbi at det blir en sånn syndebukk-greie ut av dette her; De tar denne tjenestemannen grunnet trykket utenfra, mens alle de drap som forløper uten press passerer glatt. På bakgrunn av dette, er det i mine øyne systemet som har formet Chauvin (liksom resten av politimorderne der borte) som sitter med hovedansvaret for denne ugjerningen. Chauvin går ikke fri, for all del, dere har tross alt med yppersterepresentanten for å danne meninger og gjøre vurderinger på selvstendig grunnlag her! Men det må for det første være en rett fordeling av skyld og ansvarshaven, og for det andre må det være en likhet for loven. Det er jo vitterlig ikke en rettsstat verdig at graden av fuzz på SoMe skal være utslagsgivende for hvorvidt drap avstedkommer med et klapp på skulderen eller med tiltale og livstidsdom!..

Da fortsetter vi der vi slapp i går, tar frem boksen med de 100 papirballene, og trekker en ny lapp som åpnes.. 

Nummeret som åpenbarer seg er

61

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen er:..

LASSE L

Den andre dagen med trekning av ‘dagens blogg’ skulle jammen også vise seg å bli den andre trekningen som tar meg inn i det totalt ukjente, og denne gang snakker vi virkelig ukjent! Bak tittelen Lasse L, skal det nemlig vise seg å være en ølblogg! – Og jeg innser umiddelbart at her har vi å gjøre med en mann som kan sitt øl, for å si det sånn!

Det siste innlegget, altså gårsdagens, inneholdt en anmeldelse av en russisk variant fra Kinn bryggeri som later til å ha blitt oppkalt etter en av de mer.. tja, hva skal man si?.. – Eksentriske, og i aller høyeste grad engasjerte av nasjonens presidenter; Bresjnev. Vi får både opplyst aroma, smak og en personlig vurdering, i tillegg til prisen, som seg hør og bør for hakket mer eksklusive drikkevarer enn Ringnes og Carlsberg, ligger godt innenfor hva jeg vil karakterisere som uhørt; Drøye 60 kr. for 0,33 l (hvilket tilsvarer en literpris på over kr. 180,-). -Hva den vil koste på et utested, tør jeg dermed ikke engang tenke på..

Men ikke desto mindre, er dette bloggen å besøke for alle som har sansen for- og interesse av godt øl! I undertittelen opplyses det at mannen er kokk av yrke, hvilket understøtter inntrykket av ekspertise. For de av oss som stiller med fullstendig blanke ark, kan det dog bli i overkant høytsvevende, da jeg skal ærlig innrømme at følgende smakbeskrivelse av ‘Bresjnev’ ikke sa meg en dritt bortsett fra at det dreier seg om en temmelig mørk, og dermed smaksrik og mektig variant..

“Smaker: Kraftig, røstet maltkropp med mye kaffe, mørk sjokolade, lakris, grovbakst, karamell og lær. Det er mer overmoden frukt, tørket frukt og kakao som titter frem når ølet blir lunt. Bitterhet av grapefruktskall, kald kaffe, brent karamell og svidd toast i avslutningen med litt jordlige toner liggenede under den runde og vagt søtlige maltbasen“. 

For å nå ut til et bredere publikum, ville det unektelig gjort seg om innleggene ble vedlagt en typ ‘ordforklaringer for dummies’ der dette lar seg gjøre. Som sagt, er dette mitt første besøk på denne bloggen, så jeg kan derfor ikke si noe om hvorvidt han ønsker en bredere appell eller at det skal være en ren interesseblogg og oppslagsverk for ølentusiaster.

Uansett hva bloggeren bak Lasse L måtte ha som tiltenkt målgruppe, er det unektelig et solid stykke håndtverk vi har med å gjøre. Selv med tilnærmet nada forhåndskunnskap, levnes ingen tvil om at en kan stole 100% på at de opplysningene som fremgår er korrekte. Dette er som sagt en mann for sitt øl, for å si det sånn, og en utgivelse jeg kan anbefale på det varmeste for de som måtte være lystne på å prøve noe nytt, eller simpelthen bare har sansen for det gode liv med ditto duggfrisk og skummende drikke i glasset.

Jeg fikk nylig spørsmål om hvorfor det ikke var en eneste spørsmålsrunde å spore på min blogg?.. Svaret er rett og slett så banalt som at selv om disse dukker opp på nesten alle mine medbloggeres utgivelser, så har jeg av en eller annen grunn ikke koblet dette opp i mot min egen.. I løpet av min fartstid, har jeg kun hatt et eneste innlegg tilegnet spørsmål og svar, og det innlegget er så langt tilbake, og flere av svarene antagelig så avleggs at jeg ikke engang gidder å begynne å lete det frem.. Samtidig, har jeg jo heller ikke hatt noe etterspørsel etter spørsmålsrunder (før nå), så da er jo den åpenbare måten å ta tak i dette på å legge avgjørelsen i DERES hender!.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi gidder jo ikke gjøre ting vanskeligere enn de er, så dersom du har spørsmål (ett eller fler), så fyr løs! Det samme gjelder for de som eventuelt vil si noe generelt om hvorvidt spørsmål og svar-innlegg appellerer til dere som følger akkurat denne bloggen eller ei. For det er jo ikke nødvendigvis sånn at de tingene som faller i smak blant leserne av andre blogger er av interesse hos dere som følger denne! Når sant skal sies, ville jeg vel i grunnen blitt rimelig overrasket dersom det ikke var et viss sprik m.h.t ønsket innhold kontra de som følger bloggere innen andre genre, da disse er mer sentrert rundt bloggeren personlig enn hva tilfellet er for oss samfunns- og aktualitetsbloggere.

Men som sagt.. Jeg har ingen anelse i den her sakens anledning, så syntes du det ville vert artig med en sånn runde, så fyr løs med så mange spørsmål du vil, om hva du vil! – Er man blogger, så er man blogger. Da får en pent være beredt på å bli avkrevd en og annen pinlig avsløring, for å si det sånn!

Spør så får du svar!