I motsetning til hva tilfellet er på andre områder, er en usmakelig hårtrend en ytterst skjelden vare. Likeså har de kuleste hårtrendene også en forbløffende evne til å bestå. Årets trendfrisyrer holder definitivt standarden oppe i det man har plenty av valgmuligheter for alle aldre og foretrukne lengder. Jeg har satt sammen et utvalg av mine personlige favoritter som til fulle viser et bilde av helheten..
Den lett oppklippede long-bob’en, hvis modell jeg vil tro er gjenkjennelig for de fleste, er særs anvendelig, praktisk og lettstelt i og med den er såpass kort at den ikke blir et tidkrevende dråg å vaske og vedlikeholde, og såpass lang at håret kan settes opp og flettes etter alle kunstens regler. Oppklippet bob er dessuten et enestående alternativ i det en har vokst fra den’prinsesse-søte’, ungdomslooken, og inn i den stilfulle elegansen som hører dronningene til.
Langt hår med store, myke krøller
En klassiker som oser av eleganse som nærmest er blitt et varemerke for the duchess of Camebridge, Kate Middelton For de yngre, gjør den seg ofte best med midtskill, lang lugg og gjerne rufse opp krøllene litt, da man ellers fort kan bli seende litt prektig ut., I det en kommer opp i 30-35 årsalderen, blir imidlertid ansiktstrekkene gjerne mer markante, -ansiktet får rett og slett mer ‘liv’, og da gjør det seg også langt bedre med klassisk eleganse av typen som frontes av Christy Brinkley på bildet over.
Langt oppklippet hår
Om hele lengder fort kan føles litt ‘tungt’ og ikke minst kjedelig, samtidig som du ønsker at håret skal være langt, er oppklipp veien å gå. Da får en en klipp som gir liv til frisyren uten å måtte bruke tid på styling. Dessuten gir oppklippet hår inntrykk av volum, og passer derfor yppelig for de med den fine og glatte hårtypen som er svært vanlig blandt oss nordboere.
Pixie-cut
For de som går for de korteste frisyrene, har vi den såkaldte ‘pixie’-klippen, som også er blitt en gjemganger i motebildet. Dette er en frisyre som etter min mening gjør seg desidert best med ilagte fargeeffekter/striper. På sitt beste, gir den en sporty look, for ikke snakke om hvordan den kan få frem øynene. Det som imidlertid er faren ved å velge en ‘guttekort’ frisyre som denne, er at en i hverdagstøy og uten sminke fort kan bli seende mindre feminin ut enn ønskelig. Men som sagt; Rocker du først denne lklippen, er den helt fantastisk.
Smalende ‘cone’ -style
Om en ikke er spesielt flink til å style håret selv, er nok denne klippen et bedre alternativ forn de som ønsker en kort frisyre. Nå kommer jeg ikke på det norske ordet for cone, men for de av dere som ikke er kjent med den engelske betegnelsen, er dette den geometriske sylinderaktige figuren som i stedet for å være like bred i begge ender, blir smalere og smalere.. Vel.. Det kan forsåvidt være det samme, da bildet levner liten tvil om hvordan denne loken ser ut. Om du vil være sikker på å se feminin ut, er dette frisyren å gå for. Dessuten krever den fint lite av personen som bærer den, samt at den kan varieres med å dra sidehåret ned over øret som her, og lagt bak ørene.
Dag 4 i den siste av en uendelig lang rekke av lock-downs, hvor jeg ikke engang har fått med meg at den foregående liksom skulle være ‘avsluttet’ før vi kastes inn i en ny. Den ene perioden er den andre lik, med unntak av sporadiske tillegg av nye forbud eller ytterligere innstramninger av eksisterende.. Denne gang var det imidlertid dags for hva jeg for ordens skyld har gitt betegnelsen ‘super lock-down’, hvilket I praksis innebærer noe tilnærmet total isolasjon. Alt offentlig er lukket, stengt og tvangsavlyst bortsett fra salg av livsnødvendigheter, og innskrenkninger av bevegelsesfriheten så ekstremt at selv fangevokterne på Guatanamo bay ville latt seg imponere av måten man drifter tortur på her på berget..
En ‘super lock down’ er faktisk merkbar selv for meg som avstår fra alt som krever munnbind, dog ikke i den grad at det affiserer meg nevneverdig.. Det som imidlertid affiserer meg voldsomt, er det stadig økende antallet motsetninger/paradox og inkonsekvens som råder i smittevernspolitikken generelt, og i den gjeldende vedtekten spesielt..
Kort fortalt, betyr ‘super lock-down’ at samtlige virksomheter og utsalgssteder stenges, med unntak av: Matbutikker (ordinære + utsalgssteder for dyremat), apotek, bensinstasjoner, ortopeder (brille-sjapper m/synstest o.l, bandasjerere (eller hva pokker de kalte det), salg fra gårdsdrift, salg av byggevarer og (hold dere fast) VINMONOPOLET!
At man i den tid en er avskåret tilgangen til samtlige varer og tjenester bortsett fra livsnødvendigheter og drivstoff, finner det for godt å gjøre unntak for sterkere drikkevarer i seg selv må sies å være påfallende, er, tro det eller ei, bare for en bagatell å regne i denne sammengengen..Det samme går for det faktum at en ei heller gis muligheten til å kjøpe take-away, hvilket er mat som er tilberedt under- så vel som serveres med temperaturer hinsides over det et virus er i stand til å overleve så lenge som 1/100 sek..
For parallellt med de nedstengte handels og næringsvirksomheter, er det jo, som seg hør og bør, praktisk talt totalt besøksforbud, hvorpå de ørsmå åpningene som foreligger krever såpass avstander og hermetisk lukkede luftveier at de i realiteten utelukker seg selv. Denne isolasjonen mener de altså majoriteten av befolkningen etter sigende skal være motivert til å holde, hvorpå politiet myldrer rundt som en bisverm for å foreta husundersøkelser og rassiaer på jakt etter de som utgjør unntakene hva nevnte motivasjon angår..
Smittevernsforbrytere skal tas, de skal straffes, og ikke minst har de mange lettformelige sinn fått prentet inn en avsky mot de som ikke forholder seg til dugnadsreglene etter punkt og prikke. Om dette samværet hvilket inkluderer for mange individer med en så alt for liten fysisk avstand virkelig hadde vært å betrakte som svik på linje med det som ble foretatt av Vidkun Quisling under krigen, og det virkelig var ønsket å forhindre slike forekomster fra maktens tinde.. – Hva er da greia med å sette kroken på døren på steder der folk ble plassert med korrekt avstand i lokaler som er desinfisert fra gulv til tak der alkoholinntaket ble foretatt under kontrollerte former av et profesjonelt vaktmannskap, mens de får carte blanc til ubegrensede mengder sprit der de flakser rundt i fri dressur etter å ha drukket seg snydens i formiddagstimene hjemme i stua? Er det noe som er sikkert, så er det at alkoholpååvirkede mennesker; A) Blir ekstremt sosiale, B) Gjennomgår et fundamentalt tap av dømmekraft, C) Er like veldresserte som lemen på speed i alkorus der de nevnte fastsatte rammebetingelser (les; på serveringssteder) ikke foreligger. Summen av disse forholdene blir folk som renner inn hos hverandre i en tilstand der oppdemmet behov for menneskelig kontakt får fritt utløp!
Dette er ikke bare noe jeg ser for meg.. Jeg har selv inntatt nok alkoholenheter i min tid til å kunne hevde at dette er en uungåelig følge av inntak av alkohol på samme vis som beruselsen..
[foto: df-foto]
Videre, kommer jeg bare ikke utenom å kommentere munnbindfritaket for unger under 12 år.. Argumentene som foreligger for at landets prepubertale befolkning er gitt fri-pass for all munnbindbruk, er A) Det skal visstnok være traumatiserende for barn å måtte dekke til luftveiene på dette viset. -Ja visst faen tror jeg dem på deres ord om at masketvangen er traumefremkallende! – Men den er faktisk ikke noe mindre traumatiserende fordi det har gått lengre tid siden en ankom planeten! Om noe, vil jeg snarere si MER, da det tross alt er en kjensgjerning at småfolket innehar en makeløs tilpassningsevne som ebber ut med årene!
B) Unger fritas for maskebruk fordi de så skjelden blir syke, -og dersom de blir det, er det bær sagt aldri alvorlig.. – Javel.. Men nå har jo hele smittevernspolicyen vært basert på at de som ikke blir syke av COVID-19 like fullt er bærere av viruset, og dermed kilder til smittespredning! Det er jo DERFOR hender må sprites, avstand må holdes, munnbind må benyttes, og karantene må oppfylles 10 dgr til ende om en er aldrin så frisk! Man behøver da for pokker ikke være Einstein for å se at disse faktorene umulig kan sameksistere med de opplysninger som sier at maskebruk for barn ikke er nødvendig pga en forsvinnende liten mulighet for at de skal rammes av sykdommen! I følge hva hele opplegget er bygget på, skal de jo like forbannet være potensielle smittebærere som oss voksne som ikke rammes!!
Som så mange andre faktorer rundt denne pandemien, er dette et paradoks som rett og slett umulig lar seg forene. Den direkte konsekvensen av en inkonsekvens som denne, er jo at den pris som jeg allerede i utgangspunktet mener er for høy, både i hht den skade som påføres den enkelte, så vel som for nasjonen som sådan, blir enda høyere. – Mye høyere!..
Men uansett hva jeg måtte mene eller ikke mene, er nå det ufravikelige faktum at den policy de gikk for i utgangspunktet, er for ufravikelig å regne. Som jeg tidligere har vært inne på, har jo jeg, som det naive nautet jeg har vært, gått rundt i den inbildning at det liksom skulle gå en grense for hvor langt og hvor lenge de kunne holde dette gående. Dette var da heller ikke bare rettet mot de styrende, da jeg var like hellig overbevist om at folket, altså den enkelte, ville ha en grense for hva de kunne være med på i så måte. Den godtroende fjotten av et ‘selv’ la jo også ut denne spørsmålsstillingen i bloggs form, i den håpefulle tro at dette muligens kunne trigge en og annen til bevisstgjøring på hvor langt de var villige til å gå, for med det å kunne reagere i det en konstant manipuleres til å dra det litegrann lenger..
Når vi nå atter igjen er pålagt å leve under forhold som for store deler av befolkningen innebærer en avskjæring fra mellommenneskelig kontakt som faller inn under torturbegrepet frem til 11 april, så ville vi etter alt å dømme praktisk talt vært kvitt faenskapen dersom de bare hadde klart å påføre folket den ekstra påkjenningen jeg vitterlig ikke kan se det ville vært å stanse sprittilgangen i forbindelse med ‘super lock-down’, for ikke snakke om å innføre likhet for loven hva ansiktsmaskeringen angår dersom ungen ikke befinner seg i en bæresele eller trillevogn, og det ikke var noen mulighet for at innkjøpene kunne foretas på en tid der avkommet kunne overlates til den andre forelderen, ev. øvrig familie. – Vel.. Dersom det ikke i realiteten er slik at friske og/eller immune mennesker faktisk IKKE utgjør noen nevneverdig fare, hverken for seg selv eller andre! – At det med andre ord er fundamentet for å ha latt oss gjennomgå et sant helvete et helt år til ende som da i beste fall er en overdrivelse ut av denne verden, mens det i værste fall er løgn fra ende til annen.. – Vad vet jag, vad vet jag.. Alt jeg vet, er at det kun er det ene alternativet av de to som kan være tilfelle!.. Av en eller annen grunn har jeg aldri hatt den tilliten til autoriteter, styre og stell som folk vanligvis har her til lands. Ikke at jeg har vært konspirasjonsteoretiker heller, om en definerer dette som (mer el!er mindre) grunnløse spekulasjoner om nasjonale ledere og andre I mektige posisjoner som gjerne er rimelig absurde. Ei heller coronaperioden har lokket frem noe smått paranoid verdensbilde. Samtidig, er unektelig den tilliten jeg I det minste hadde en del av før pandemien nå redusert til noe nær ikke-eksisterende. Følgen av dette, er Jo imidlertid at jeg er pa konstant utkik etter verifiserte forklaringer på hvorfor..
Med så mange huller, for mange tilfeldigheter og sammentreff, osv som jeg har avdekket I denne perioden, hvilke et hopetall fler også ville sett om de ikke var skremt fra sans og samling, er det ikke til å komme forbi at mistanken om at det er følger mer til denne storyen enn den versjonen som serveres publikum.
Her skal det påpekes at jeg ikke er I tvil om pandemiens realitet of den slags. Det som eventuelt er greia, er utvilsomt at virusutbruddet kan være benyttet til ett eller annet shady som gjemmes inn I utførelsen av det publikum har klokketro pa kun dreier seg om å redde liv.. Men, som sagt, har jeg fremdeles igjen å finne noen dokumentert potensiell årsakssammenheng, og vet derfor intet. Men tilliten min, er som sagt herpet, – muligens beyond repair..
Om en tar utgangspunkt i det verdensbildet som presenteres i religionene, er det Gud som sitter med den fulle og hele kontrollen over verden. Om dette skulle medføre riktighet, tilsier logikken i sin klareste form at Vårherre anno 2021 opererer under tilnavnet COVID.. Dette sannheten burde jo ha åpenbart seg for alle og enhver, da det denne gang ikke levnes noen tvil om hvor makten og (van)æren er plassert!.. Dette har også vært bragt på bane i et tidligere innlegg, i det jeg påtok meg oppgaven med å oppdatere herrens egen bønn, Fader COVID nedfelt i bloggs form. Denne gang, er det imidlertid hans historie som ønskes formidlet i denne rykende ferske oppdatering av COVID-Evangeliet..
Det skjedde i de dager at det ble utsendt en pressemelding fra Kina, at verden sto ovenfor et mannefall. Dette var den første utbrutte pandemi siden Haakon VII var konge av Norge.
Og alle løp hjem og låste seg inne, hver til sitt hus, mens munnbind stengte luftveiene når de var ute.
Også Gry ble værende i sin bolig, og først i julen fikk hun dratt fra stasjonen med Oslo-toget, og fra Ski til Fredrikstad til Karins leilighet i bydelen som heter Rolvsøy fordi hun var av Karins kjøtt og blod, for å feire julen med sin mor, svigerinne og bror som om de enda var barn. Mens viruset var det som skjedde siden sist de var der, og disse tider var slett ikke dette året som før, med distansekrav og smittevern for de risikogruppeplasserte.
Viruset hun hadde ingemn grunn å frykte, svøpte nå også henne inn, ikke med feber og hoste, med som en sort skygge som formørker ens menneskesinn, for det mangler ikke rom for issues under en pandemi..
For all del, det kan godt være at jeg er spesielt grinete for tiden etter knapt å ha hatt en arbeidsdag utenfor hjemmet siden januar, og ikke har virket for fullt siden august.. Følgen av dette, er at en stor del av mitt virke har vært sentrert rundt bloggen. Dette har bidratt til at en passe god dag nå plasserer rundt midt på listen (forutsatt at en unngår skrive-block som i går, hvilken manglende produksjon fremdeles kicker meg på hodet ut av hele driten), mens en kun skal et par måneder tilbake for at en OK dag bar ensbetydende med 70-80 plass. Men om bloggen endelig kan se ut til å ha fått litt fart på klatringen den siste tiden, er dette mer enn noe et utkomme av to og et halvt års jobb hvor jeg har gått ‘the hard way’, uten ‘boost’ fra noe eller noen. Da mener jeg meg faktisk berettiget til å bli smått provosert i det folk kommer med uttalelser som at ‘det knapt er blogger igjen her til lands’, eller at blogg-norge var bedre før da konseptet var domminert av rosabloggende talspersoner for kirurgiske inngrep som nettopp hadde avsluttet videregående..
Ingen reality-boost, ingen boost fra å ha vært en SoMe -profil, ingen ‘click-bates’ eller avvik fra konseptet med dette for øyet..
Ellers tar jeg meg også friheten å poengtere at til tross for et konsept som i vesentlig grad hviler på sterke meningsytringer i form av å være den som tør der andre tier, hvorpå satire er et hyppig brukt virkemiddel, har jeg, alle mine kontroverser til tross, enda til gode å tråkke på en annen bloggers tær.. Dette betyr så langt i fra at jeg lever i den tro at alle liker meg! At det er et ukjent antall som anser meg som noe skikkelig herk som fyrer løs med den ene meningsytringen mer provokativ og/eller regelrett sjokkerende enn den andre, tar jeg i grunnen for gitt, da noe annet nærmest ville vært for naturstridig å regne. Men jeg kan imidlertid telle på en hånd de gangene en av de ‘skuddsalvene’ som bloggen i så stor grad hviler på har vært rettet mot en medblogger, selv om antallet som har irritert meg absolutt må sies å ha vært betydelig. Selv om det til tider har holdt hardt, har jeg vært meg bevisst på å holde kjeft hva andres utgivelser angår, med de ytterst få nevnte unntak der vedkommende har foretatt grove overtramp på den allmenne rettsoppfatning, og da gjerne vært til skade for andre. Det innlegget du nå leser, kan hende ikke bare vil føye seg inn i den knøttlille rekken av ‘blows’ mot mine medbloggere, uten at navn vil bli nevnt, men jeg er også beredt på muligheten for at noen vil føle kunne seg truffet, men det får så være.
Jeg mener like forbannet, både på egne og mine så mange briljante medbloggeres vegne at uttalelser som at det knapt finnes blogger igjen her til lands, og at konseptet praktisk talt er passé er like jævlig respektløst som det oser av mangel på innsikt og perspektiv. Når mediepersonligheter (med Harm & Hegseth) i spissen kan få seg til å si noe sånt som at ‘alle toppbloggerne har lagt ned’ og ingen nye er å finne mens vi følger skjermbildene deres i det de skroller seg nedover blogg.no sin hjemmeside, så tente dette såpass med plugger at jeg så om jeg kunne finne et tlf.nr til redaksjonen.. Jeg mener.. ‘Ingen toppblogger igjen’.. – Hva faen mener de ‘Kokkejævel’ er ledende av da, om det ikke er av bloggutgivelser!?
Ja, blogg-Norge er så visst i endring; Genren som inntil nylig var sterkt domminert av rosabloggende ‘wanna-be’s med et gudjammerlig antall unge med herpede selvbilder og selvhat på samvittigheten, har i løpet av kort tid blitt like variert som bladhyllen på Narvesen. Snittalderen på kongerikets aktive bloggere har også gått kraftig opp som en naturlig følge av at det nå er blitt en spredning som ikke en gang kan sammenlignes med situasjonen for bare et år tilbake. Jeg syntes jo det utvises urovellende tegn på svekket hukommelse i det jeg bevitner et godt voksent menneske som i fullt alvor ønsker det unge og overfladiske tilbake i førersetet, -eventuelt så utvises iallfall en jævlig dårlig dømmekraft! ‘Da var det jo også så mange flere blogglesere’, fortsatte vedkommende, hvorpå en slett ikke skal se bort fra ville avstedkommet med en aldri så liten innføring i bedriftsøkonomiske kjensgjerninger som logisk følger slikt som sponsing av blogger så vel som for utgivere av blogger om jeg ikke var nødt til å vie min oppmerksomhet annetstetshen.
For det er nå ikke slik at den ene bloggleseren er gitt å ha den samme markedsverdien som den andre! Det desidert mest relevante eksempler på hva som avgjør hvor mye en besøkende er verdt kr og øre, er de ulikheter som følger alderen på vedkommende. For det er nå en gang et ufravikelig faktum at de som utgjør det høyere antallet som i følge den respektive bloggerens utsagn var ensbetydende med større lønnsomhet for utgiverne består av ungdom hvis kjøpekraft ikke engang kan sammenlignes med den som innegas av den voksne delen av befolkningen (altså de fra 30-35 år og oppover). For sponsorene, innebærer et voksent publikum at de har langt mer å rutte med i hht produktkjøp enn en i tenårene/tidlig i 20-årene.
[foto: df-foto]
– Hvor lønnsomt vil det f.eks være for Audi å ha annonsen sin hos en 22 år gammel ‘rosa-blogger’ hvis målgruppe er jenter mellom 16 og 24!? – Nada, -uansett antall registrerte sidevisninger! Men om en i stedet ser for seg Audis siste A6 eller hva de nå heter pryde blogger som f.eks Lena Lykke eller Torjus Dølo, hvis publikum i vesentlig grad består av aktive, voksne som sørger for å holde seg ‘up to speed’ på alle fronter, har innbringende karriærer og sansen for fart, spenning og luksus, så er vi brått spot on m.h.t potensielle kjøpere av dette nye vidunderet av en Audi. For å si det i klartekst, skal det uhørvelig mange ungjenter hvis alder tilsier at de fleste ikke engang har rukket å flytte hjemmefra til for å oppnå en tilsvarende verdi som en 40-something finansrådgiver, ingenør, drifter av eget elektrikerfirma eller velrenomert stylist (osv, osv).
Ja, det vil nok bli færre av de som kan tilby slikt som neonfargede mobildeksler til kr. 98,- men disse vil, i tråd med gjeldende spilleregler for tilbud og etterspørsel, bli erstattet med sponsorer hvis kundegruppe i stor grad matcher det publikumet de når ut til ved å ha annonsen sin på de respektive utvalgte blogger.
Dette mener jeg er grunnleggende elementærkunnskap hva markeds- og bedriftsøkonomi angår som strengt tatt ikke skulle vært nødvendig å forklare for et voksent menneske i den opplyste delen av verden, men ut i fra hva jeg har lagt merke til den siste tiden, virker det jo ikke som om dette er selvfølgelig viten. Ikke for det.. Jeg kunne i grunnen ikke gitt mer blaffen i de kunnskapshull som måtte foreligge hos den enkelte, så fremt ikke denne fremkommer i form av feilinformasjon i offentlige utgivelser. Dessuten vil jeg ha meg frabedt respektløse uttalelser av alle oss som enten jobber beinhardt mot et mål om en dag å kunne tilhøre toppsjiktet av landets bloggere, eller allerede har nådd opp til dette toppsjiktet etter årevis med utrettelig innsats i form av målrettet arbeid! Ekstra skuffende syntes jeg det er at flertallet av de som hovmodig avfeier dagens aktive utgivelser, er veletablerte medbloggere som vitterlig burde vite hvilken innsats og hvilket enormt antall arbeidstimer som li\gger bak!
Hva med å hoppe ned fra den høye hest, og f.eks få den åpenbart så tiltrengte selvbekreftelsen ved å legge ut innlegg hvor du booster utvalgte ‘up and coming’ utgivelser, for så allerede dagen etter å kunne gasse deg i manifesteringen av egen opphøyde posisjon i form av den regelrett perverse økningen i antall sidevisninger som den utvalgte bloggen vil stå oppført med!? Da forsikrer du deg faktisk mot eventuelle brutale nedrivinger og fall fra den nevnte svært så høytragende metaforiske hesten som brått kan bli ens skjebne ved å velge hovmodighet i det en skal demonstrere egen fortreffelighet og ‘importanse’.. – Jeg bare sier det..
Siden jeg la ut et innlegg omhandlende mine SoMe -kanaler i går, føles det naturlig å ta opp tråden, med anbefalinger i dag.. -Å ta med rubbel og bit i et innlegg, blir imidlertid for massivt, så jeg har derfor valgt å dele de opp i to. Dette betyr med andre ord at dere nå vil få første del av mine Instagram -favoritter!
Brittany F. Lee & Tommy Lee: Den verdenskjente Motley Crew -trommisen, Tommy Lee og kona Brittany Furlan Lee, er begge hysterisk morsomme på den ene siden, og like smarte/beleste som de er frittalende på den andre. Hans angrep på det republikanske partiet generelt, og Donald Trump m/familie og følgere spesielt, var i en klasse for seg.
Hva Tattoo-artisteri, og kunst i det hele tatt angår, har vi selvsagt han som røsket med seg rubb og rake av oppspart talent fra tidenes morgen fra den genetiske miksen også jeg består av; Min bror, the one and only Glenn “Glitter” Henriksen
Mona Grudt er intet mindre enn min ‘muse’ når det kommer til poseringer m.m som voksen modell. Mona har ikke bare et utseende som særdeles få er forunt, i tillegg til å representere excellence hva modellyrket angår. Mona er også en av mine ‘nett-venner’ via Facebook, og kan derfor tilføye at denne dama er akkurat like flott som menneske som hun er billedskjønn.
Når det kommer til sport/idrett, er mine to ubetingede favoritter vårt eget ‘vidunderbarn’ på friidrettsbanen, mellomdistansestjernen Jakob Ingebrigtsen, og det amerikanske turnunikumet Simone Biles.
Ellers er jeg helt klart blandt de som legger betydelig vekt på underholdningsverdien når jeg adder til kontoer jeg følger, og Ex on the beach -profilen fra sesong en, Henrik E. Borg leverer definitivt varene! Unge Borg skiller seg forsåvidt kraftig ut fra de øvrige profilene fra denne serien ved at han faktisk er godt over gjennomsnittet kunnskapsrik. Dessuten har han en fantastisk selvironisk humor, og fremstår i det hele tatt som en vanvittig bra fyr.
Ja, da måtte jeg altså til slutt kapitulere.. Etter å konsekvent ha unngått enhver situasjon som krever bruk av de klaustrofobiske ansiktsmaskene, kom situasjonen som ikke kunne unngås der det var maskeplikt.. Opplevelsen svarte så absolutt til for ventningene, for å si det sånn, da det føltes som det knapt var O2 nok til å holde de vitale organer i gang etter 2-3 åndedrag. At dette skulle bli ubehagelige 5 min, visste jeg jo alt om på forhånd, så her var intet nytt under solen. Hva jeg imidlertid ikke så komme, var denne looken her!..
Og det værste er at dette ikke er tull, om jeg så aldri så mye ser ut som en tulling..
Som seg hør og bør i det skarpe sollyset, beholdt jeg solbrillene på helt frem til døren. Likeså måtte så dette munnbindet dras over de forskriftsmessige deler av trynesnylta i det jeg gikk over parkeringsplass og utearealer på vei inn i Rådhuset..
At normal-size for et voksent tryne kjentes en anelse stort på mitt., kom ikke som noen overraskelse. Men det var alikevel ikke større enn at det tilsynelatende satt forskriftsmessig.. Nå tar det jo ikke mer enn noen få sekunder å feste denne spuytt- og snørrkluten, slik at den var jo vel montert i det jeg skrår inn mot inngangsdøren, slik at jeg får glassdøren i front, hvorpå jeg altså facer speilbildet av den freakshow-versjonen av ‘selv som er gjenskapt på bildet over..
Jeg mener.. Seriøst, Norge!? Gir ikke dette her fritak på medisinsk grunnlag, så vet ikke jeg! Om det så ikke gjøres av hensyn til meg, bør man da vitterlig tenke på de stakkars barna som ellers vil risikere å bli traumatisert langt inn i beinmargen ved synet av noe slikt! Ett sted må da for guds skyld grensen gå..
Jeg ligger jo unektelig godt under gjennomsnittet (for å si det mildt) når det kommer til henvisninger til SoMe her på bloggen, så jeg tenkte det var på tide med en aldri så liten offentliggjøring av hvor jeg er å finne i disse kanalene..
På Instagram, er brukernavnet altså henriksengry. Dette er definitivt ikke en av de feedene hvor samtlige bilder glir i hverandre gjennom deres felles pudderrosa filter.. Her figurerer jeg, den firebeinte pøblen og siverse krimskrams i skjønn forening. *It’s not perfect, it’s me*.
Facebook, hvor brukernavnet er gry.henderiksen er min største kanal med rundt 2500 friends/followers. Ikke noe enorme greier, med andre ord, men det er liksom her alt av linkede blogginnlegg, og hva det ellers måtte være ‘samler seg’.
Snap-Chat, derimot, er SoMe-kanalen jeg vet jeg burde hatt.. -eller, jeg har jo forsåvidt en konto, men har bare ikke klart å engasjere meg i dette konseptet.. Tenker imidlertid jeg i det minste skal laste ned appen, og finne ut av hva nå det var som var brukernavnet mitt, så kanskje en dag..
Å leve i et usunt parforhold, er ødeleggende for de det gjelder, uansett utgangspunkt. Mange ser imidlertid ikke hvor det bærer tidsnok, slik at de istedet for å ta tak ib situasjonen pronto, lar de seg sakte men sikkert synke ned i hengemyren til de er fullstendig oppslukt. Kommer en hit, ser en som regel ikke at det en gang finnes noen vei ut av uføret, og ender dermed så alt for ofte opp med å bli fullstendig ødelagt.
I praksis betyr dette at dersom du kjenner igjen din partner, deg selv, eller forholdet som sådan i de følgende punktene, så ta tak i situasjonen asap!
-> Manglende støtte for hverandre.
-> ‘Giftig* kommunikasjon; Hvilket innebærer ‘name-calling’, nedlatenhet, ‘hakking’, og i det hele tatt alt av det som faller inn under en utrivelig tone.
-> Uberettiget/sykelig sjalusi.
– > Den ene av partene kontrollerer/bestemmer over den andre.
-> At en eller begge ofte kan føle avsky for partneren.
-> Uærlighet, hvilket ikke bare går på ren løgn, men også fortielser.
-> En eller begge parter mangler respekt for den andre, og oppfører seg deretter.
-> Økonomiske ‘overtramp’ og svik, ansvarsløse- og egoistiske disposisjoner.
I anledning ukens runde av TV2-serien ‘Sofa’, der panelet bla.a ser filmen ‘Bodyguard, har Vendela Kirsebom og Martine Lunde åpnet opp om sine egne opplevelser med stalkere. Nå kan jeg hverken skilte med forsiden på Sports Illustrated eller reality-deltagelse, men å bli belemret med en stalker, kan også jeg krysse av på ‘check-listen’..
[foto: df-foto]
Nå skal det sies at jeg i det store og hele opplevde ‘min’ stalker som slitsom og hinsides irriterende snarere enn en jeg var redd. At jeg kanskje burde ta situasjonen både ett og to hakk mer alvorlig enn jeg gjorde, begynte vel ikke å demre før jeg fikk se hvordan sjefen min reagerte i det han tok den mildt sagt intense ringingen sin fra kun å dreie seg om min telefon til å begynne å ringe og gnåle etter meg på jobben..
Min stalker var altså en telefon-stalker, og min ‘omgang’ med vedkommedne, forløp typisk som følger; Han ringte, jeg trykket umiddelbart ‘avvis’, for så at han (åpenbart) trykket ‘repeat’ i bolker på vanligvis 40-50 ganger, for så at det pep inn meldinger om vi skulle treffes, etterfulgt av an ny ringerunde etter at meldingen ikke ble besvart. Det hendte selvsagt at jeg tokn til orde og gav ham det glatte lag, men det førte kun til en overfylt innboks av vekselsvis ‘sutrete’ og fornærmede/furtne avhandlinger, før vi var igang med samme tralten igjen..
Å forsøke seg med blokkering, så vel som skjulte telefonnummere viste seg også å være fullstendig fåfengt. Dessuten kom jeg etterhvert til at jeg faktisk foretrakk å ikke blokkere, da jeg ellers følte det mer usikkert hvor jeg ‘hadde ham’. Men selv om jeg til slutt fant det nødvendig å ta visse forholdsregler (lærte bla.a selvforsvar, som jeg trente med kompiser) slapp jeg heldigvis å gå rundt å være skikkelig redd slik som så mange andre lever i frykt for stalkeren sin.
Men ett sted må grensen gå, og for meg, gikk den i det han begynte å ringe jobben. Mens jeg holdt på å forgå av skam, for ikke snakke om at jeg, som på det tidspunktet var ganske så nyansatt, hadde skikkelig noia for å være hun der med de tvilsomme folka som ringer og forstyrrer de i arbeidet. Det skulle imidlertid vise seg at sjefen ikke så det helt på samme måten, da jeg ble tatt til side, og instendig bedt om å ta dette på alvor..
Nå ble det imidlertid ikke politiet som kom med formaninger om å stoppe virksomheten, da de i realiteten ikke får gjort en dritt så lenge det ikke foreligger trusler og den slags. Løsningen kom i grunnen av seg selv i det en nær venn fikk kloa i dette her.. Hva som ble gjort og sagt (skreket) har jeg til dags dato ikke den ringeste anelse om. Alt jeg vet, er at telefoneringen opphørte innen uken var omme, for å si det sånn..
I går ble det slått stort opp at bloggeren Julia Nyland (or something) trår til med en first class ego-trip til Spania. Sånt er rett og slett til å bli muggen av.. Jeg mener.. Her har jeg gått i bresjen for smittevernskritikerne siden dag en gjennom pur argumentasjon, mens Julia fyker til himmels på bloggtoppen ved å pådra seg hele nasjonens avsky og vrede i det hun ikke sier et ord før hun kan sees avbildet på ei solfylt strand der hun vinker et gedigent ‘fuck you’ til alle oss andre.. Jeg, derimot, har til mitt store hell oppdaget at man som blogger kan reise egofritt, influencer-style!
Ekstravagant som jeg er, ble det selvsagt så alt for stusslig å nøye seg med en skarve strandtur.. Skal det ‘reises’, så skal det ‘reises’, og dermed gikk turen over ‘dammen’, hvor jeg først foretok en mellomlanding med innebygd shoppingrunde i New York..
..før turen går videre til L.A, hvor jeg finner tonen med en superb gjeng som går under det smått ironiske tilnavnet ‘housewives’..
Ja, her ser dere meg altså sammen med ‘girlsa’. *hug, hug & kiss, kiss to Lisa, Teddy, Erica, Garcelle, Sutton, Dorit and Kyle!*
But all good things come to an end, som de sier ‘over there’, og jeg måtte jo bare fly videre for å rekke hele ruten før innlegget måtte skrives og droppes i morgentimene norsk tid. Det ble jo rimelig høy champagneføring med gjengen i L.A, så det var (som dere kanskje ser) en bra ‘shaky’ (un)real housewife of Norway som toget ut av jet’en i Dubai, ass!..
Etter å ha fått rettet på formen som en plaskende havfrue på Dubai’s himmelske strender, ble jeg atter igjen champagne-tørst, -og det så til de grader at jeg faktisk ikke var helt med på hvor siste stopp på reisen ble foretatt. Jeg syntes å erindre noe om Russland sånn langt baki ‘dimman’, så vi går for det.. *hikk*
* So let’s see if your little trip can beat this, frk.Nyland (or whatever your name is) *
Konklusjonen er at detta var så mye fake moro som det kan få blitt! – Og selv om min uselviske fake-trip er aldri så mye dårligere betalt i form av sidevisninger, så er det faktisk like fullt å foretrekke. Demonstrering av ens motstand mot smittevernshåndteringen bør tross alt begrenses til det minstemål der en mener ens egen helse står på spill. Å rett og slett gi fullstendig faen er faktisk ikke greit, da følgene er så alt for store blitt for land og folk med det de er, om en ikke skal gå ut av sitt gode skinn for å gjøre situasjonen enda verre..
