Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

Ny dag, ny uke og nytt nummer skal trekkes, hvilket tilsvarer den listeplassering som blir dagens blogg denne gang!

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

8

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

KONA TIL!

Da viser det seg jammen at jeg atter en gang skal ut i totalt ukjent terreng. Denne gangen, gir jo ikke tittelen heller noen indikasjon om hva slags konsept man har med å gjøre, så det er derfor med stor spenning mikset med min sedvanlige nysgjerrighet jeg klikker inn på denne bloggen.. Please, tenkte jeg, som i en stille bønn til den guden jeg ikke tror på; ‘Ikke vær en sånn mamma-blogg utarbeidet av en mamma-politiets yppersterepresentant!..’

I det siden åpenbarer seg, skjønner jeg jo umiddelbart såpass at det iallfall er en familieblogg. Gudsjelov, blir jeg bare sekunder etter klar over at den faller langt utenfor det nevnte marerittscenarie i det jeg er sånn ca. halvveis ut i det siste innlegget, hvilket ble lagt ut i går. Her forteller Christina, som jeg får vite at bloggeren heter etter en kjapp visitt innom profilen,  om en ‘eye-opener’ av en hendelse som skjedde i køen på teststasjonen.

Såvisst en artig historie som setter ting i perspektiv, so to speak, men det er allikevel det neste innlegget som traff meg, for å si det sånn! Her deler hun nemlig en historie fra ektemannens flaue fortid som hun nylig hadde kommet henne for øret. -Hvilket skjedde i form at at et fortidens spøkelse ‘showed up to bite him in the ass; Året var 1996, og fyren hadde  fått en i overkant god respons etter å ha søkt etter brevvenner av motsatt kjønn gjennom tenåringsmagasinet Topp. – Og ikke bare en gang, men han hadde for sikkerhets skyld sendt to annonser på rappen! Følgen var, som seg hør og bør, at 95% av brevskriverne må avvises, hvilket gjøres via et standard brev ført i pennen av moren, og underskrevet av fyren selv med aliaset Peter the girl-hunter sammen med et påtrykket bilde av ham selv. Det viser seg nemlig at en av følgerene hans på Instagram hadde funnet dette brevet blant gamle barne- og ungdomsminner, og lagt to og to sammen! – Og sånt syntes jo jeg er hysterisk!

– Og jeg kan herved sikkert konstatere at jeg liker dama, liksom jeg kan stå for hvert ord i en fremsnakk av bloggen hennes. Hadde jeg ikke kunnet det, ville jeg etter alt å dømme endt opp med å diskret bytte ut den trekte lappen med en ny, for jeg er vitterlig ikke god på falsk skryt, for å si det sånn.. For denne bloggen er rett og slett en blogg der det deles morsomme historier og betraktninger fra hverdagslivet, så vel som fra samfunnet som sådan, uten at noen hverken blir utlevert eller vanæret (iallfall utover det som kan sies om mannen i den ovenfor nevnte historien).

Det følger rett og slett en sånn ‘feel good’ -følelse med denne bloggen. – En sånn blogg du kan klikke deg inn på, og få frem et smil selv på de mest ræva av dager. Jeg sitter igjen med bildet av en dame som faktisk evner å være en førsteklasses forelder for barna sine uten sånt som å tvinge seg opp i 4-5 tiden for å forberede matpakker bestående av brødskiver i form av perfekt utskårede og påleggsdekorerte biler, elefanter, løver, dinosaurer og gud-vet-hva. – Et menneske jeg trygt kan presenteres for uten at hjerne og sanseorganer jobber på spreng for å finne en mulig fluktrute, men istedet genuint være interessert i å bli kjent med da hun i aller høyeste grad er kapabel til å føre en samtale uten å involvere barna sine..

Konklusjonen er med andre ord at jeg trygt kan anbefale Kona til for alle og enhver. Bloggen er glimrende, og jeg sitter igjen med et klart inntrykk av at det samme kan sies om dama som ligger bak.

Da var det dags for 3. og siste del av historien der jeg deler de erfaringer jeg har gjort i løpet av årene jeg har tatt modelloppdrag. De to foregående delene vil åpenbare seg ved å klikke henholdsvis DEL 1 og DEL 2.

“Miss Dreamy”.. Dette ble tatt i skumringen en dag i begynnelsen av september for å få frem den rette stemningen. Morsomt å tenke på hvordan reaksjonen ville vært om noen tilfeldig forbipasserende hadde sett et kvinnemenneske gå sakte utover i elven iført kjole og sminket som om hun skulle på ball eller noe! Spørs vel om det ikke brått ville dukket opp noen hvite frakker i så tilfelle..

Om det er én ting jeg angrer på i løpet av livet, er det at jeg ikke i det minste tok den lille svippturen det tross alt ville vært å ta seg en tur til Storbritania for å sjekke mulighetene, i det minste.. Dessverre var jeg for uselvstendig og derav tafatt på denne tiden, og dermed så ble det ingen karriære ut av dette her for meg, kun sporadiske oppdrad dann og vann. Det jeg imidlertid er sjeleglad for, er at opplevelsen av å bli oppdaget, og irritasjonen over å ha latt en potensiell mulighet glippe har lagt seg som to separate ting i minnet, slik at den førstnevnte opplevelsen ikke er blitt forringet av den påfølgende tafattheten..

I de påfølgende år, dukker det imidlertid opp ett og annet oppdrag dann og vann, og det å få utspille disse rollene i samarbeid med fotografen, er uten tvil det jeg liker aller best å gjøre i hele verden, for å si det litt banalt. Eksempelvis, kan jeg nevne frisør/håroppdrag (vindusplakat o.l), make-up for sommer-paletten til Gloria Mundé, sengetøy og smykker for svenske Life 4 You, undertøy har blitt vist, samt at jeg faktisk har så vidt pirket borti glamourmodellenes arena i den tid wall-papers til mobilen var på det store på begynnelsen av 2000 -tallet. Det der er forresten litt artig, for det dreier seg om et bilde tatt bakfra der jeg går opp ei trapp iført et miniskjørt. Bildet var råkult, og det har faktisk dryppet inn en og snnen shilling på min forsømte PayPal -konto helt til nyere tid. Problemet er at jeg ikke for mitt bare liv er i stand til å huske hvor det forbannede bildet ligger, så jeg får ikke lastet det ned på nytt etter at det gikk dukken i et computer crash! Grasalt irriterende, for å si det mildt!

Her ser man faktisk en flott pose som i realiteten er fullstendig utilsiktet, da jeg bryter ut i latter av ett eller annet som blir sagt. Bildet er med andre ord helt ubrukelig i hht hva som skulle produseres; Her er det nemlig krig, hvor min jobb er å portrettere en kvinnelig Rambo, so to speak, og serien inneholder både bilder der jeg går til angrep med en Rambokniv, og poserer med en AG3. Anser det unødvendig å tilføye at det var et av de kuleste shootene ever. 

Vel.. Med tid og stunder sklir det hele liksom bare over. -En tid hvor enorme endringer skjer i hht modellverdenen; Glamormodellene fikk sin nisje, og dermed ble døren åpnet for en helt annen kroppstype. Vi tilhørende den tradisjonelle grenen så ikke noe mindre ned på de av den grunn, såpass ærlig må jeg være. Jeg er unektelig preget av de holdninger vi fikk med oss fra byrået, og i det hele tatt de som fulgte tiden. Bla.a kan jeg ikke forstå dette med big-size modeller ut i fra det bildet jeg har med meg av hva som faktisk er en modells jobb; Å vise et produkt! I dette, ligger det mer enn noe annet at en visning i det store og hele ikke handler om modellen selv. De er stylet og fikset for å fremme de signaler (eller hva nå man kan kalle det) designeren ønsker. Spesielle detaljer og effekter i stoff og design skal frem i lyset. Ergo; Det er snakk om å finne den beste kleshengeren for å få dette gjort. – Og de beste kleshengerne er og blir den høye og tynne kroppstypen. Det betyr ikke at den ene typen er finere enn den andre, men som kleshenger der hensikten er å vise frem tidvis rene kunstverk av noen kreasjoner i all sin detaljrikdom. Men dessverre er det nå engang så at supermodellenes inntog flyttet veldig mye av fokus på modellene, med det som følge at de utgjorde et rigid kroppsideal, og dermed var sirkuset i gang..

Her skal det lages en fotoserie som skal gi inntrykk av gamle dager..

Men det som virkelig var bedre før, var moralen. Når jeg ser folk vegre seg for ditt og datt, som f.eks på Top Model, så klikker jeg rett og slett forran skjermen. – En holdning forsåvidt Vendela virkelig lot komme til uttrukk det året hun ledet den skandinaviske utgaven, da hun sendte den første klagende jentungen rett hjem med en grei tirade om hvordan en IKKE skal te seg.. For oss, var det ikke noe annet alternativ enn å uttrykke begeistring og happy, happy, happy uansett hva du ble ikledd, og hvordan du ble stylet. Hadde det betydd å barbere av meg håret; Put on the happy-face and smile, så fikk man ta griningen når man var hjemme! Nå derimot.. Jeg kan ikke engang snakke om det uten at det koker innvendig..

På plussiden, derimot, så har det skjedd en snuopprasjon, der man sakte men sikkert er på vei vekk fra det giftige ungdomsfokuset som har rådet så alt for lenge, og dette er mye takket være 90-tallsmodellene, i det disse holder koken den dag i dag. Følgelig, er da aldersspennet allerede massivt utvidet fra den 30 årsgrensen (for når du var ‘ferdig’) som var. Fremdeles er det en LANG vei å gå, men å bevege seg med baby-steps er tross alt bedre enn å stå på stedet hvil, iallfall med de giftige holdningene som har rådet i både modellverdenen, filmbransjen og annet. Jeg mener.. Å betrakte alt over 30-35 år som passé hva skjønnhet og sex-appeal angår er fullstendig sprengt liksom det er ødeleggende for samfunnet. Herregud, å avskrive kvinner i det de har to tredjedeler igjen av livet, sier jo i grunnen alt!..

Magen inn, rompa ut, og innta en spesiell vridning på kroppen, så får man et uberkult bilde av den typen som ligger akkurat på grensen til det uvirkelige, litt sånn tegneseriefiguraktige.

For mitt vedkommende, skulle oppkommet av hva en refererer til som ‘seniormodeller’ bety en ny vår, so to speak. Plutselig fikk jeg nemlig en forespørsel om å gjøre markedsføringsmateriell for en fotograf, for så at det bare ballet på seg. Det er fra denne delen av modellivet bildene jeg har inkludert i denne storyem er hentet fra, rett og slett fordi det i den første perioden fremdeles var den fysiske mappen med bilder som rådet. De fleste av mine bilder fra ungdommen, er over alle hauger, uten at det igrunnen gjør særlig fra eller til da jeg har forsøkt meg noen ganger med å ta bilde av bildene, og det blir jo ikke akkurat glimrende resultat..

Det skal også sies at en del av de bildene jeg har fra nyere tid heller ikke er helt strøkne i kvaliteten, da de ofte blir sendt meg i små størrelser (vanlig papirbildeformat og mindre), og er dermed kraftig forstørret i det jeg legger de inn her. Men de er iallfall såpass at en får med seg hva som er blitt gjort av forskjellige ting i fotokunstens ærend, for å si det sånn..

Da tror jeg iallfall at jeg skal ha fått med meg det vesentligste. Men lurer du på noe, så er det selvsagt bare å fyre løs!

Da jeg tidligere i dag tok turen innom bloggen Kjerringtanker, og scroller videre ned til kommentarfeltet etter å ha lest siste innlegg, får jeg se at noen har etterlatt seg en heidundrende tirade rettet mot at Brit (hvilket er kjerringas egentlige navn, altså) uttaler at hun har vanskelig for å forstå den sorgen og vemodet som mange foreldre uttrykker i forbindelse med voksne barn som forlater redet. Dette er jo helt naturlig, mener Brit, for det er jo ikke sånn at en mister ungene på noe vis selv om de bytter adresse. Av grunner JEG har vanskelig for å forstå, var dette både krenkende og provoserende ut av den annen verden for denne leseren, som dermed representerer en stadig økende tendens blant folk til å la seg krenke av de minste, så vel som de merkeligste ting.. 

 Den som sover krenker ikke, -eller.. vel.. forutsatt at vedkommende ikke snakker i søvne. For i det man åpner munnen, kan man jaggu ikke være sikker lenger, uansett hva det er som blir sagt.. 

I det nevnte eksemplet fra bloggen Kjerringtanker, så ville jeg sett helt annerledes på en kommentar der det ble uttrykt uenighet i følge med en begrunnelse for at en har gjort seg opp det respektive standpunktet. -Eller kanskje mer aktuelt i dette spesifikke tilfellet; Å gi en saklig forklaring på hva som kan ligge til grunn for at så mange foreldre gir uttrykk for at de syntes det er vanskelig at barna forlater redet. En slik kommentar, ville utvidet horisonten til både blogger og lesere! Selv om en fremdeles ikke er enig i det som sies, eller i dette tilfelle, fremdeles kan syntes reaksjonen til disse foreldrene er noe i overkant, sitter en uansett igjen med en økt forståelse for de tanker og reaksjoner som utgjør motpolen til eget ståsted..

Dette illustrerer også hva jeg mener ville vært en langt mer konstruktiv måte å gå frem på for de som lot seg provosere av de som løy på seg en graviditet i anledning årets aprilspøk. Om de istedet for å fyre løs på de respektive spøkefuglene med alt fra beskyldninger om ‘klikk-horeri’ til og overøses med en haggelbyge av adjektiver av det slaget som er gjengangere for de som befinner seg i det psykopatiske spekterets øvre gemakker.

Er det noe jeg føler meg sikker på, er det at ingen av de som f.eks gjorde graviditet til sin aprilspøk hadde onde hensikter. Liksom tanken på at noen kunne oppleve dette som en enorm belastning ikke engang streifet meg som leser, har det etter alt å dømme heller ikke streifet de som spøkte med det. Jeg vil også tro dette ville gått opp for de rammede dersom de hadde latt det gå noen timer slik at de fikk roet seg før de kommenterte. Da tror jeg ordlyden hadde vært en ganske annen, i det man på saklig vis fikk forklart hvordan og hvorfor slike spøker opplevdes som vanskelig, for så å rette en henstilling om å unngå akkurat dette i fremtidige spøker.

Vi kan bare ikke ha det sånn at man må gå som på nåler i hht hva vi sier, gjør og fleiper med av redsel for å støte noen. For til syvende og sist, så vil det bestandig finnes noen som lar seg krenke av ethvert emne det spøkes om, liksom det vil være de som vil vil støtes av enhver meningsytring. Derfor kan en heller ikke ta hensyn til alle, uansett hvor legitime grunner de måtte ha for å reagere på dette og hint. Ulempen ved å leve i et samfunn med ytringsfrihet (hvis en kan kalle det det), er at man faktisk må tåle uttalelser som en finner både usmakelig, traumatiserende, fornærmende og provoserende. For om en skulle åpne for slike begrensninger; Hvem skulle da bestemt hvilke meninger som var tillatt og hvilke som ikke skulle være tillatt, hvilke emner som var tillatt å spøke med, og hvilke en måtte styre unna!? Følgen av noe slikt, ville vært en diktaturstat, og det ville iallfall jeg opplevd som en krenkelse!

Litt treg start, må sies, men like fullt er det dags for ny trekning av den listeplassering som blir dagens blogg denne gang!

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

39

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

MONIKA M. DESIGN!

Etter et par dager hvor denne trekningen har ført meg til blogger jeg har fulgt en stund, er jeg denne gang tilbake i et for meg totalt ukjent terreng. Tittelen avslører jo at tematikken her er sentrert rundt et emne der jeg må sies å være temmelig blank. Men selv om jeg hverken kan strikke, hekle eller sy, så har jeg jo fått grei snøring på dette med blogging etterhvert, og anser meg dermed kapabel til å se på utgivelsen gjennom målgruppens øyne, foreta en anmeldelse ut i fra det.

I det jeg klikker meg inn, viser det seg imidlertid at skjebnen ikke kunne timet tidspunktet for Monica M. design til å bli dagens blogger med meg i føringen. Det siste innlegget, hvilket ble lagt ut i går, er nemlig et avvik fra tema, da Monika stolt og glad kan fortelle om en familieforøkelse i form av en liten hundevalp. – En dverg-dachs! – Og da er vi brått over på meget hjemlige trakter for (i egne øyne) unge Henriksen her.. For ikke bare har jeg overført alt jeg har av omsorgsbehov fra unger til dyr, men jeg tenker jeg like gjerne an benytte den her anledningen til å røpe at jeg selv er dager fra å få en liten vofse-bror til katte-mafiaen i hus! Så jeg kunne jo ikke hygget meg mer med dette innlegget, bestående av en serie fantastiske bilder av profesjonell kvalitet av den uber-skjønne nyervervelsen og dens nye firbeinte søskenflokk!

I det jeg blar meg videre nedover, følger de temabaserte innleggende på rad og rekke, der damas formidable evner som fotograf kommer til sin rett i det hun viser følgerne sine den ene fantastiske kreasjonen etter den andre innen strikk, søm, og gud vet hva. Produksjonen spenner fra klær til bager og annet bruksutstyr til interiørartikler. Og her taler teksten sitt tydelige språk om at dette er rettet mot målgruppen, i det jeg ikke ville skjønt stort mindre om den var skrevet på latin enn hva jeg gjør når hun kan fortelle at den avbildede genseren er strikket på et vis som skal være et flott alternativ til både raglanfelling såvel som rundfelling..

Men paradoksalt nok, opplever jeg det ikke å skjønne en dritt (for å si det på godt norsk) som en forsikring på at dette er ei dame som kan sitt.. – eller mer korrekt; – SINE fag ut og inn. Ei heller trenger jeg å forstå noe av teksten som forteller hvordan tingene er laget for å se at disse tingene oser av den kvaliteten man finner i de mer eksklusive utsalgsstedene og merkevarebutikkene..

Konklusjonen her, er altså at vi har å gjøre med en sann perle av en håndarbeidsblogg. Bildene er, som nevnt, ut av denne verden, og teksten gjør det åpenbart at det er ekspertise i ordets fulle betydning som står bak utgivelsen. Jeg er nemlig mektig imponert, til tross for at det dreier seg om et tema jeg overhodet ikke har greie på. Så lenge jeg har et øye for kvalitet, så holder det i lange baner for å kunne være sikker i min sak hva den påstanden angår..

Etter ønske fra lesere, så deler jeg mine erfaringer fra den tid jeg har syslet litt med modelloppdrag ‘på si’  i hva som er blitt godt over halvparten av livet mitt. Første del, som ble lagt ut i går, åpenbarer seg sporenstreks om du klikker ->>>> HER <<<<-  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her har vi et eksempel på hvordan bruk av lys kan gjøre hele bildet, Dette er et av de ‘foto-trynene’ jeg virkelig skulle likt å hatt i virkelighetens verden, i det jeg f.eks halser ned til stasjonen i duskregn og faenskap en alt for tidlig morgen så grinete at det er nummeret inntil det dukker opp en sånn tordensky i miniatyr over hodet mitt.. 

** Enkelte av disse bildene, hvilke er tatt på ulike oppdrag, har jeg måttet forstørre fra den for vanlige papirbilder og enda mindre, hvilket gjør at enkelte av de har pådratt seg litt ‘rusk’ hva bildekvaliteten angår. 

Da jeg kom hjem den natten etter møtet med agenten fra NTB, sov jeg ikke et sekund. Jeg var ruset inntil det hinsidige, men virkningen av alkoholen jeg hadde drukket forduftet som dugg for solen i det jeg innså at denne fyren var for real.. Den som har opplevd det at en av de største øyeblikkene i ens liv deiset ned i hodet helt ut av det blå vet nok av erfaring hva jeg vsnaker om når jeg sier at ingen substans i verden kan komme opp mot den coctailen kroppen selv varter opp med i forbindelse med gledessjokk.. Jeg satt rett og slett og nistirret på det kortet helt til jeg hørte foreldrene mine var i gang med å forberede frokosten. Jeg raser så euforisk opp for å fortelle om hva jeg opplevde som et eventyr ikke engang Askepott ville hatt noe å stille opp med, for så å bli kicket ned fra den metaforiske rosa skyen jeg svevde rundt på med et brak; For det første; De skjønte jo ikke betydningen av dette her, hvor enormt stort det var for en 18 åring å oppleve den gangen. Mammas i mine øyne lunkne respons var nå en ting, men pappa tok virkelig kaka! Han reagerte nemlig med å øse ut sine formaninger om at det ikke var snakk om at jeg fikk respondere på dette her før han hadde fått sine bekreftelser på at dette her ikke var noe lureri alias de kyniske utnytterne der ute som manipulerte ungdom som meg til å kle av meg forran kamera (les; den virksomheten vi i dag refererer til som glamour-modeller)..

Dette bildet stammer også fra en kul serie der vi skulle bringe eventyr, magi og trolldom inn i bildene. Her sees jeg som en fe-aktig sak, mens den aller kuleste atmosfæren, var fta den der filmserien om de der vampyrene jeg aldri husker navnet på. Som voksen, har det i grunnen blitt stadig fler slike bildeserier som som ble gjort for utstilling  (forokunst) og/eller for fotografen selv i markedsføringsøyemed.

Men jeg kom meg nå i vei til slutt, og full av forventning troppet jeg opp på byråets lokaler til første møte og start på opplæring. I det jeg blir vist inn i salen, så skal det vise seg at vi er en gruppe på 8-10 stk som skal delta i dette programmet. Men i det vi sitter der, og sjefen for virksomheten introduserer seg selv og hun som skal løre oss, så ber de meg og en av de andre i gruppen om å følge med sjefsdama, da vi var de som ‘var plukket ut’ av de. De øvrige, viste det seg, var betalende deltagere som ville lære gange og posering av ulike årsaker. Vi to ‘utvalgte’ blir så fulgt inn til et lite kontorrom for en egen briefing, og den åpningstalen som fulgte, vil jeg aldri glemme, da det står så vannvittig respekt av måten de la opp det der!.. De anerkjente det grandiose i det vi to hadde opplevd ved bli plukket ut på denne måten. Det var det all grunn til å være stolt av. – Men INGEN grunn til å hovere på grunn av! Ja, vi innehadde ei pakke utseendemessige trekk som byrået så etter i sin søken etter modeller, men det betød IKKE at vi var plukket ut fordi vi var penere enn andre. Vi ble plukket ut fordi vi var trolig til å ta oss ut på bilder, hvor vi også kunne transformeres til en rekke ulike typer. Det var det grunn til å være stolt av, og med det var vår bakkekontakt og vårt perspektv sikret!

Også her har vi et bilde med opphav i en photo-shoot som det muligenss vil være noen som kjenner igjen fra tidligere..

Nedturen for min del, kommer definitivt i det dømmen faller; Jeg tar flotte bilder, men er ubrukelig på cat-walken (koordinasjon har aldri vært min sterkeste side, for å si det sånn), og med det gikk også utsiktene om å være blandt byråets håndplukkede deltagre i den kommende frøken Norge finalen (hvilket vil si arrangørens egne modeller som gikk direkte til finalen, for så at vinneren sannsynligvis ble en av disse.

Men verst var det at det norske markedet var for lite til å kunne gjøre karriære kun som fotomodell. Dessuten skulle det ikke gå lange tiden før det politisk korrekte Norge samlet seg til ramaskrik mot det som hadde brast inn og tatt modellverden med storm; Ypperste-trenden over alle, -og looken jeg rulet så til de grader; Heroine Chick.. – Looken som fikk sitt gjennombrudd med Kate Moss, samt to øvrige ved navn Mandy Smith og Jodie Kid, blir så mer eller mindre bannlyst i det den ‘glorifiserte heroinbruk’ og den førte til at ‘anoreksien gikk som en farsott i modellverdenen’, osv. – Påstander som først og fremst ble begrunnet av de to som slo igjennom på samme tid som Kate Moss..

Og det er her jeg skulle ha tatt tak i de ymt som ble sent min vei med hentydninger om å forsøke meg i utlandet, hvor det både var stort nok marked for rene bildemodeller, og ikke minst; Her var man ikke underlagt opinionens vendetta mot trendlooken Heroine chick,,

** Siste del av denne historien følger i morgen! ** 

Visste du at COVID-19 konsekvent blir registrert som dødsårsak dersom døden inntreffer innen måned etter at vedkommende er registrert korona-smittet!? Altså: Dersom jeg skulle få påvist koronasmitte i dag, altså den 24 april, for så at jeg dør innen den 24 mai, så vil dødsfallet UANSETT dødsårsak bli registrert som korona-relatert! Dør jeg i en trafikkulykke innen for dette tidsrommet ->> COVID!  Drukner jeg i badekaret ->> COVID! Hjerteinfarkt ->> COVID! Kreft ->> COVID!! Get it!? Så da faller det seg vel rimelig naturlig at det oppstår en viss nysgjerrighet m.h.t hvor stor andel av de registrerte korona-dødsfallene som i realiteten har andre årsaker! – Med andre ord, i hvilken grad er dødstallene blitt manipulert??  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå skal det presiseres at jeg ikke har peiling på hvorvidt denne policyen praktiseres hva de nasjonale registreringene. Men det har for så vidt ingenting å si, da den internasjonale registreringen foregår på dette viset, hvilken står for de offisielle tallene, og er der vi henter prognosene fra de ulike land og verdenshjørner fra.

– Og dette legger de ikke engang skjul på! Men pakkes det inn på rette måten, så er det ingen som biter seg merke i hva ting faktisk innebærer uansett! Er det noe jeg har lært etter et drøyt år i koronaens vold, er det at folk lar seg forme etter styresmaktenes ønske som om de skulle vært leireklumper. De går med på hva som helst bare pressen spiller med, og vinkler informasjonen som utkommer ut i fra hvilken reaksjon som ønskes!

Man skal heller ikke glemme at den graden av isolasjon som er blitt tvunget på oss i dette året, gjør oss svært sårbare i hht å avdekke ting og tang i og med vi i vesentlig grad er hindret i å utvekslet informasjon! – Og i og med vi i store deler av denne perioden har hatt en tilnærmet husarrest, så blir det jo begrenset hvor mye en får med seg ac ting og tang som måtte foregå rundt om også! Når vi så på toppen av det hele har latterliggjøringen av alt som er av hentydninger til skjulte agendaer og misbruk av makt fra myndighetenes side satt en effektiv stopper for nær sagt alt som måtte bli forsøkt rapportert om i så henseende! Det er nærmest imponerende hvordan alle indikasjoner om annet enn at styresmaktene er åpne som ei bok, og at alt er akkurat slik det gis uttrykk for, blir stemplet som konspirasjonsteorier og derav reinspikket galskap!

Våkn opp, folkens, please!!..

Ny dag, hvilket betyr ny trekning av den listeplassering som blir dagens blogg denne gang!

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

85

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

STAVANGER IN MY HEART!

Så skulle det jammen vise seg at tilfeldighetenes spill har sørget for at jeg også i dag skal hedre et av mine nyere bekjentskap i blogg-verdenen, nemlig Stavanger in my heart.

Som det vel må sies å fremkomme ganske tydelig av tittelen, er denne utgivelsen sentrert rundt bloggeren, Sølvi, sin kjærlighet for hjembyen sin, der hun igjennom bloggen gir leserne en guidet tour til de mange severdigheter/kulturskatter, naturområder og tilbud som finnes i- og i områdene rundt den vestlandske oljebyen.

Fra den siste ukens innlegg, vil jeg spesielt trekke frem touren til Ulstein kloster som vi ble tatt med på i form av tekst og fantastiske bilder av en fantastisk severdighet og kulturskatt. Her ble jeg (som seg hør og bør, i grunnen) absurd opphengt i hva som etter alt å dømme må ha vært toalettet som ble brukt den gang de tiltenkte munkene bebodde klosteret, hvilket ble oppført på midten av 1200-tallet. Jeg vet ikke hva jeg hadde sett for meg i hht hvordan disse gudfryktigste av alle i den mest gudfryktige tidsepoke forholdt seg til det å ‘få gjort sitt fornødende’, men at de høyst sannsynlig har utført disse nødvendige, men dog hva som i aller høyeste grad må sies å være private ærend med fritt innsyn (utenfra), må jeg jo si var høyst overraskende! Jeg mener.. Gudfryktighet uten bluferdighet er jo et regelrett paradoks sett ut i fra dagens ståsted!

Nå har denne bloggen uendelig mye mer å by på enn sannsynlige toalett-fasiliteter for middelalderens munkeorden som åpenbart fort kan bli et hang-up for den mer ‘harry’ delen av befolkningen *ehm..* For ikke bare er bloggen fylt til randen av fantastiske  ‘billedreportasjer’ fra de mange vestlandsperler, da det også er rikelig med annet stoff å finne i den her utgivelsen. Først og fremst dreier det seg om hva som best kan beskrives som ‘pep-talks’, hvor folk på snedig vis oppmuntres til å gå inn for å bli de beste versjoner av seg selv ‘innpakket’ i små historier o.l. Videre, viser dama også at hun har meningers mot dann og vann. Så jeg vil absolutt karakterisere Stavanger in my heart for en variert blogg.

Konklusjonen er altså at vi her har å gjøre med et solid stykke håndtverk, der kvinnen bak denne bloggen, Sølvi, er en fantastisk ambasadør for landsdelen generelt og Stavangerområdet spesielt. Anbefales på det varmeste, og spesielt for deg som er interessert i norsk historie, kultur og mektig natur med ditto naturopplevelser!