I det siste fotofroppet, var det våte element i fokus, mens det sedvanlige himmelske fossefallet som har preget det siste halve året brått skulle overraske med å nedkomme i sin frosne form langt tidligere enn forventet. For min del, kunne det umulig passet bedre at vinteren gjorde sin anmasj enn på den dagen denne fordømte tilbakestillingen av klokken har det med å gjøre en allerede så alt for mørk mørketid uforholdsmessig mye mørkere.
– Om bare verden kunne forbli hvit frem til våren..
Av en eller annen grunn, har vi mennesker utviklet en praktisk talt ufravikelig sosial norm som tilsier at åpningsreplikken i ethvert møte mellom mennesker skal bestå av spørsmålet ‘Hvordan står det til?’ for så at dette skal besvares med et ‘Takk, bare bra’.
Dette er like tåpelig som det er intetsigende og dørgende kjedelig, spør du meg.
Jeg har dermed tatt skjeen i egen hånd, og klekket ut noen alternative svar som ‘spicer’ opp denne floskelen en smule..
..- Jeg jodler meg nå igjennom livet, jeg! Joddel-da-tjo-ho-og-hei
..- Som en brunstig elg i en glassforretning!
..- Kan ikke klage, men gudene skal vite at jeg prøver så godt jeg bare kan!
..- Kan virkelig ikke klage. – Jeg har nemlig forsøkt ved hver eneste mulighet som har bydd seg i flere år nå uten at jeg til dags dato har lykkes i å finne en eneste en som er interessert i å høre på!
..- Bedre enn fortjent iallefall!
..- Langt bedre enn jeg ser ut iallefall!
..- Helt topp etter at jeg fant frem til den ideelle ballansen mellom undertrykt sinne, emosjonell ubalanse, mental ustabilitet og fornektelse!
..- Jeg har i samråd med min advokat besluttet å avstå fra å besvare dette spørsmålet.
..- Jeg nærmer meg døden for hver eneste dag som går..
..- Oppsiktsvekkende godt hva det ytre angår, med tanke på fraværet av indre kvaliteter..
..- Om bare ikke alt som var godt, gøy og behagelig her i livet var erklært umoralsk, ulovlig, kreftfremkallende eller fetende, så…
..- Takk, bare ræva. – Og du?
..- Jeg er nå den samme ‘waste of space’ jeg alltid har vært og trives med det.
..- Enten er livet på topp for tiden, ellers så er det antidepressiva’en som snakker..
..- Fine & dandy, sweet as candy.
..- Mye bedre nå som du dukket opp!
…- Aldeles glimrende, om jeg ikke var blitt slått personlig konkurs samtidig som jeg mistet jobben, kona/mannen hadde gått fra meg, kroppen hadde verket og det var håp om igjen å kunne få et sexliv..
.- Aldeles glimrende frem til du dukket opp og forsuret dagen.
..- Om ekteskapet ryker og jobben suger, har jeg iallefall noen lekre bein!
..- Hensatt til den syvende grad av helvete. – Og du?
..- Fremdeles vertikalt stående, levende og gående.
..- Jeg lever drømmen! – Ikke den søteste drømmen, vel og merke, men ikke det totale mareritt heller, så..
..- Så bra at det grenser til umoralsk.
..- Kun et par stykker igjen på drapslisten, så vil det ikke være en sky igjen på himmelen!
Ja, Norge har en økonomi og inntjening som gjør at de globale nedgangstider heller ikke i mine øyne burde gjort nevneverdige utslag på den jevne borgers privatøkonomi.
MEN.. For det første, er det ting som helt eller delvis må tas på egen kappe, og for det andre er det ting en selv kan gjøre for å bedre situasjonen. Er det noe som iallefall ikke hjelper en dritt, er det å sette seg ned å syte som et sutrende barn i treårstrassen..
For å starte med den evinnelige renten, -hvilken jeg er fullstendig enig i er så alt for høy. Samtidig kan jeg ikke la være å undres over hvordan alle de som tok opp sine respektive lån under pandemien ikke tok høyde for at et slikt rentehopp ville skje i det verden atter igjen satte i å rulle sin vante gang? Jeg mener.. Jeg er sånn ca. et lysår fra å kunne tilskrives noen ekspertise innen økonomi og finans, men selv jeg så faktisk denne smellen komme da nedstengningen førte til kombinasjonen høye boligpriser (grunnet lite bygging) og lave rentesatser. – Og når jeg, som er totalt blottet for ekspertise, -og interesse, for den saks skyld, og verken har hatt, har, eller vil etter alt å dømme ha noen planer om noen boliginvestering, evner å se den logiske følgerekken i dette scenariet ‘just like that’, burde da vitterlig de hvis interesser det faktisk er snakk om her kunne se det samme. – I det minste burde da bankene, som har tilgodesett de respektive lån, ha sett det!
Men gjort er nå engang gjort, og spist er spist, som det så metaforisk fint sies. Jeg skal så visst ikke dømme noen for å ha latt seg rive med i øyeblikkets korttenkthet! Om så jeg ikke har akkurat dette med hasardiøse boliglån på CV’n over idiotiske valg og begåtte mageplask, har jeg mer enn nok tåpligheter selv på den merittlisten, for å si det sånn. Jeg kan m.a.o fint relatere til de som da lot seg friste til å investere i den drømmeboligen som så fint lot seg finansiere ut i fra koronaperiodens rentesatser.
Men så kommer vi altså hit hvor den søte kløe har blitt til den akk så sure svie, i form av en renteoppgang som gjør at drømmeboligen ikke lenger en gang kan sies å være i nærheten av å kunne la seg finansiere. – Og det er her min forståelse går ad dundas hos mange.. For når man ikke har penger nok til mat med norske lønnssatser, da er det etter alt å dømme noe himla galt et sted hva disponeringen angår. – Og det hima gale syntes i en i overmåte stor andel av tilfellene å skyldes at en bor over evne. Jeg mener.. Om vi, for enkelhets skyld, tenker oss en husstand hvis månedlige netto utbetaling ligger på kr. 50 000,- hvorav dens samlede boutgifter utgjør typ kr. 45 500,- krever det ingen ekspertise for å se hvor skoen trykker, for å si det sånn! Om en da opplever de resterende kr.4500,- en har å rutte med for uholdbart, -hvilket man etter alt å dømme vil gjøre, er man rett og slett nødt til å bytte ut ‘drømmeslottet’ i en bolig hvis standard er hjemmehørende i virkelighetens verden.
Mat må man ha, om så det går på bekostning av ‘drømmeboligen’. (foto: visomharsolgt.com)
Nå er det imidlertid også de som sliter med å få det til å gå rundt uten å ha tatt seg vann over hodet på noe som helst slags vis. Og her er selvsagt en god del som ikke kunne gjort noe som helst annerledes. Men samtidig kommer jeg heller ikke utenom at det er en oppsiktsvekkende liten prisbevissthet blant en uforholdsmessig høy andel av de som klager over en skranten økonomi. – Altså:
A) Påfallende mange har alt av tilbud til alle tider fullstendig på stell, samtidig som de av en eller annen grunn later til å være fullstendig fremmed for konseptet lavprisalternativ. Selv har jeg faktisk aldri skjønt hvorfor noen velger å kjøpe den kjente merkevaren når en har det nøyaktig samme produktet på hyllen under til ca 40% lavere pris!
B) Tilsvarende opplever jeg at det knapt er noen av de som klager over dårlig økonomi som ser sin egen kjøpekraft utover det som tilbys nytt i butikkene! For landet bugner jo av bruktbutikker, hvorav noen selvsagt er mer økonomisk innrettet enn andre, men hvor samtlige iallefall kan tilby fullgode varer til en brøkdel av den prisen som gjelder i standarforretningene. Jeg har selv jobbet i en bruktbutikk hvis inntekter går til Frivillighetssentralen, og kan dermed ut i fra egen opplevelse meddele at sorteringen av inkomne varer foregikk under følgende policy; Alt av klær og annet bruksutstyr som ser det minste brukt ut, går rett i søppelhaugen. Og prisene? Eksempelvis kan nevnes en bærepose med klær kr. 100,- / fullt alpinutstyr kr. 500,- / leketøysartkler (dukker, teddybjørner o.l, biler, osv, osv) kr. 15,- / servise, glass, etc fra Hadeland, Magnor, etc kr. 20,- pr stk, bare sånn for å nevne noe.
Som nevnt, er jeg like oppgitt over den sittende regjerings manglende evne til problemhåndtering, for ikke snakke om hvor hinsides langt fra å innfri den respektive valgkampparolen ‘vanlige folks tur’ de har vist seg å innfri. Det er bare at når verden er snudd på hodet, er man rett og slett pokka nødt til å ta sjeen i egen hånd for å få til en endring i positiv forstand.
Det er jo ikke til å komme utenom at sommeren virker uendelig fjern når en ser dette bildet fra et par måneder tilbake når en sitter her ved inngangen til november..
Men om så det er aldri så forsmedelig for en pusegutt som elsker å leke- så vel som å ligge å la seg underholde av omgivelsene i det skjulte å måtte vente helt til neste vår før det blir noe mer av den slags, er det allikevel aldri så galt at det ikke er godt for noe.. For om veslepusen i flokken (-som slettes ikke er noen ‘vesle’ lenger, men en riktig så røslig fullvoksen pusegutt som nettopp har bikket seks år), elsker å være i gresset aldri så mye, og om han er aldri så søt der han titer frem mellom stråene, blir det noe durablig med flåttbitt av det. Desidert verst er det imidlertid i et par måneders tid fra månedskiftet mai/juni, for så at det roer seg utover i august. Selv med nypåført flåttampulle er det aldri (og da mener jeg ALDRI) at han kommer inn uten at man finner minst en jævel som har trosset ‘motgiften’ og bitt seg fast. Og det står jo klart og tydelig i introen at det må gå min. 4 uker mellom hver påføring, så mot slutten av virketiden, er det full krise. Normalt er det helt ferdig ut i september, senest begynnelsen av oktober, men i år dukket det jaggu opp to stykker etter at både den første- og den andre frostnatten var passé, og det har vi aldri opplevd før! Så jeg kan ikke si annet enn at det også er en lettelse at sommeren er langt unna, for en kan si mye om mørketid og kulde, men det gir en i det minste et insektfritt halvår!
Jeg slites noe veldig mellom trangen til å le- eller rase over måten vårt broderfolk i øst håndt.. *ehh..* IKKE håndterer utbruddet av tidenes voldsbølge. På den komiske siden har vi altså hvordan det by far mest konfliktsky kujonfolket på planeten håndterer den borderline krigføringen som ironisk nok er utkommet av den snillismen på steroider som har rådet i flerfoldige tiår. På den provoserende siden, har vi det enkle faktum at folk, og da spesielt de som ikke har noe som helst med de respektive stridigheter å gjøre, drepes over en lav sko..
En kan jo trygt si at den nevnte indre konflikten så langt i fra ble noe bedre etter å ha lest nyheten om at den de, som vel knapt har utvist noen som helst fra landet de siste 30 årene, velger å utvise en av de mest profilerte koranbrennerne ved navn:..
* Wait for it!… *
– Salwan Momika.
SALWAN MOMIKA, folkens..
– SALWAN MOMIKA!!
KORANBRENNEREN FRA IRAN!!
Jepp! Av alt det utyske som befinner seg innenfor de svenske grenser, velger de altså for det første å ta den hvis liv VIRKEKLIG avhenger av å holde seg langt unna moderlandet, og for det andre den som faktisk kjemper for det demokratiske Sverige, og derav imot sine egne.. Og hva ligger så til grunn for dette her? – vil sikkert en del av dere så spørre, og dette besvares så med at det er «usikkert om han har god nok grunn til å oppholde seg i landet..»
WAF!??
Hele forbannede landet er jo fylt til randen av (i utgangspunktet) fremmedkulturelle innvandrere som en i beste fall kan si seg ‘usikre på om har god nok grunn’ til asyl/oppholdstillatelse i Sverige! Men han som er blant unntakene ved å være blant de få som utvilsomt har den mest legitime grunn et menneske kan ha, -HAN skal de sende ut!
Hva sier man til sånt?? Det blir jo faktisk så inn i hampen dumt at jeg ble sittende å stirre på teksten, fullstendig satt ut, i flere minutter mens jeg fysisk kunne kjenne hvordan informasjonsmottaket i hjernen måtte kjempe seg igjennom den veggen av fornektelse som nyheten ble møtt med i den rasjonelle avdelingen. – Ikke at det var sånn ‘gender fluid’ med +/- 100 kjønnsidentiteter som ikke finnes -dumt hvor det er snakk om regelrette fantasiprodukt, og den slags. – Ikke at dette her er noe nevneverdig mindre dumt, men det er dumt på en annen måte; Altså dumt på den måten at den avsindige veikheten i dette folket skinner igjennom som neonskilt på 80-tallet.
Den utviste anti-islamisten, Salwan Momika i full sving med å ‘pyre opp’ et eksemplar av Koranen. [Foto: Anders Wiklund / NTB]
Jeg mener.. En trenger vitterlig hverken noen ekspertise innen statsvitenskap e.l eller innsideinformasjon for å se den røde tråden som strekker seg i rett linje herifra til Tyrkia-problemet for innpass i NATO. For det første, syntes det jo åpenbart at de demonstrerer at de liksom har tatt grep for å få en slutt på den hellige brenningen. For det andre syntes det tilsvarende åpenbart at de forsøker å vri seg unna de ubehagelige konflikter som vil avstedkomme et forbud på hjemmebane ved å ta den ene koranbrenneren som grunnet sin etnisitet har den uten sammenligning sterkeste stemmen av disse i håp om at dette iallefall vil kunne bidra til at den respektive bevegelsen vil ‘smuldre opp’ av seg selv.
I utgangspunktet ser jeg helt klart hvordan dette kan se ut som en overdrivelse, borderline konspirasjonsteori. Men om du har problemer med å tro meg på mitt ord, så ber jeg bare om at du, før du gjør deg opp en endelig mening, tar i betraktning historikken til det folket vi snakker om her:
– Sverige..
Landet, så vel som folket som ikke engang evnet å velge side under 2. verdenskrig, men som bare lot seg drive med til den siden som vinden blåste; Først de tyske nasistene, for så de allierte etter at vinden skiftet retning etter den såkalte D-dagen. – Jeg mener.. Selv en mann som Vidkun Quisling kunne da i det minste utvise et såpass minstemål av integritet og ryggrad at han evnet å velge side- og stå ved sitt valg løpet ut under krigen!! En skulle jo tro det ikke lot seg gjøre å være noe mer blottet for ryggrad enn dette her, men her er det altså Sverige og svensker det er snakk om, så det lot seg så visst gjøre, og ble vitterlig gjort kun 24 år tidligere enn krigsutbruddet i 1939:
Det jeg refererer til er altså unionsoppløsningen i 1905..
Sveriges justisminister Gunnar Strömmar har i det minste kunnet fastslå at ‘vi inte kan fortsatta som för..’ [Foto: Jonas Ekströmer, TT/NTB]
Slik det fremstilles i skolelærdommen, fremstår dagens Norge som den uskyldige part hvis landområde ble regelrett erobret av Sverige fra sin nasjonale tilhørighet med dagens Danmark. Den langt mindre flatterende sannheten, er imidlertid at Sverige fair and square ble idømt dette landområdet i krigsoppgjøret som fulgte i kjølvannet av Napoleonskrigen i 1814. (Det norsk-danske kongeriket hadde benyttet den makten de hadde over havområdet mellom Storbritania og det europeiske fastlandet til å hjelpe Napoleon i form av å gi fritt leide til skipstrafikken på hans side, mens de med tilhørighet på den andre siden ble tatt). Her ser vi så den siste gangen som Sverige evnet å gjøre krav på noe som var sitt i det deres nye landsmenn som fulgte med i denne pakken umiddelbart begynte å trasse ved å komme trekkende med en grunnlov med et krav om å danne en egen nasjon om så var. Men allerede her ser man tydelig hvordan tapet av ryggrad er godt i gang, da de allerede i utgangspunktet gir etter for en latterlig stor del av de fremsatte krav. Men non the less, evnet de altså å stå såpass på sin rett at de hadde et eierskap til dagens Norge på papiret. – Det skal imidlertid ikke gå lange tiden før dette nye landområdets særs spredte- og grisgrendte beboere som vel knapt kan ha bikket en halv million i antall skulle sette den berømmelige sistespikeren i kisten hva den svenske ryggraden angår ved å erklære at her var det bare å holde kjeft, for her på berget var all makt heretter overført til stortinget. – Hvilket selvsagt var for en krigserklæring å regne, så praktisk talt rubbel og bit av den mannlige befolkning i stridsdyktig alder står klare langs grensen med kuler og krutt, og kanonkulene lå klare til utskyting i enhver kanon på enhver festning denne erklæringen ble avsagt. – Også skjer det ingen verdens ting.. Det var knapt så kravet ble motsagt, da landområdet bare ble røsket ut fra sin nasjonale tilhørighet og erklært selvstendig. – La dette få litt tid til å synke inn, samtidig som du ser for deg noe sånt som at bergen- og stavangerstraktene, med et areal på størrelse med Island, brått skulle komme trekkende med en egen grunnlov med krav om å løsrive seg fra kongeriket.. Noe sånt er selvsagt fullstendig ugjennomførbart! Men altså ikke i Sverige.. Scenarioet er jo i bunn og grunn nøyaktig det samme, men svenskene viste seg med dette altså ikke engang å ha pondus nok til så mye som å gjøre et reelt forsøk på å beholde hva de kort tid (historisk sett) tidligere var blitt gitt som erstatning for den medfarten som var blitt de, som bisto på rett side (må en vel trygt kunne si) til del fra Norge/Danmarks ‘naziregime’ over skipstrafikken.
Sveriges statsminister Ulf Kristersson kan vel ikke akkurat sies å ha fremstått som en ‘bauta’ av betryggende, sterk lederskap da han i sin tale kunne meddele at ‘Sverige aldri før hadde sett noe tilsvarende det rådende ragnarokk. ‘No shit, Sherlock’, vil jeg vel heller si.. [Foto: BING GUAN / Reuters]
Sist, men så visst ikke minst, får vi atter igjen en demonstrasjon av den svenske konfliktskyheten under den kalde krigen, hvor de flakset formålsløst rundt som hodeløse høns i det poppet opp russiske ubåter ‘left, right & center’ i de svenske kystområder som de ikke hadde den ringeste anelse om hvordan de skulle håndtere. Det hele kulminerer selvsagt med at anliggende blir ‘håndtert’ på erkesvensk vis ved ikke å reagere med noe mer slagkraftig enn med sutrestemme kringkaste at russerne faktisk ikke får lov til å legge til med militære ubåter i deres farvann, så at de allikevel gjør det dermed er ‘skikkelig dårlig gjort’..
Så når vi da har poengtert hvilket folk vi faktisk har med å gjøre, så vil jeg vel tro de fleste kan si seg enig i at de absurditeter vi i dag er vitne til i forbindelse med håndteringen av både NATO -issuet og voldsbølgen er tinærmet like selvsagt som at 2+2=4. Vi kan m.a.o gå ut i fra at Sverige, slik vi kjenner det, i realiteten er fucked.. Det eneste jeg evner å se av potensielle muligheter for å kunne redde stumpene nå, er iallefall at de har selvinnsikt nok til å innse egen tilkortkommenhet, og får utvidet myndigheten til den norske hjelpen de jo i det minste har hatt vett nok til å innhente så til de grader at de i realiteten overgis kontrollen i begrepets fulle betydning. – Ikke at vi kan påberope oss å være noe ideal m.h.t håndtering av innvandrervold- og kriminalitet heller, men satt opp mot en ikke-eksisterende evne til å håndtere noe som helst, blir det i det minste en mulighet for en eller annen håndtering! Om så aldri så kritikkverdig objektivt sett, er absolutt alt en satans mye bedre enn det nåværende ingenting!
Nå er det bare å se i hvitøyet at også eplesesongen er på hell. Andelen falne epler i veikanten dommineres i stadig større grad av epler som vel må sies å ha passert det punktet hvor de i det hele tatt kan passere som ‘epler’, hvilket innebærer at den fulkomne elendigheten som går under tilnavnet november er et faktum.
Om en ser bort i fra bursdagsmåneden, hvis mitt anstrengte forhold er grunnet i helt andre årsaker, er november årets ubestridte hatmåned. Ikke bare er det grå, mørke og triste mer enn nedtrykkende nok i seg selv, men så skal altså vondt gjøres så forbannet mye verre med den stillingen av klokken som ubønnhørlig vil avstedkomme med sin sedvanlige reduksjon i alt fra energi og overskudd til sinnsstemning for mitt vedkommende. Jeg begynner faktisk å grue meg til den tilbakestillingen så tidlig som ved skolestart i august pga de følgene som avstedkommer denne timen for psyken..
Det eneste som kan demme opp for denne novembereffekten i nevneverdig grad, er at snøen kommer så tidlig som mulig..
Nei, jeg har ikke foretatt en 180 -graders tverrvending hva (fremmedkulturell) innvandring angår, bare så det er klart. Men når det er sagt, må jeg samtidig ærlig innrømme at jeg faktisk ble regelrett satt ut over hvor sterkt jeg reagerte på vedtaket om å stramme inn på innvandringen fra Ukraina. Jeg har riktignok hele veien vært klar på at de ukrainske flyktningene i mine øyne har et kulturelt utgangspunkt som er (høyst) forenlig med vår egen, og at de dermed ikke avstedkommer med de problemene som følger den fremmedkulturelle innvandringen, fortrinnsvis fra Midt-østen og Nord-Afrika. Men at nyheten om en innstramning her skulle avstedkomme en regelrett provokasjon, den så jeg vitterlig ikke komme..
For å være spesifikk, var den nevnte reaksjonen utkommet fra at det brått ble meg bevisst på hvor stort gap det faktisk er mellom hvordan jeg ser på den fremmedkulturelle innvandringen kontra de horder av ukrainere som daglig strømmer over grensen. Og den dominerende følelsen ved siden av det nevnte overraskelsesaspektet, var et fullstendig urelaterbart sammensurium som best kan beskrives som noe tilnærmet en skam over ikke å føle det minste skam over å ha en så til de grader sprikende innstilling i hht de respektive innvandrergrupper. – Forstå det den som kan, da jeg knapt forstår det selv..
Ikke desto mindre, falt det hele overraskende raskt på plass etter å ha fått noen minutter for å få sunket inn, om en kan si det på den måten. (- Hvilket det, når sant skal sies, vitterlig burde gjøre, med tanke på at det tross alt dreier seg om mine egne, bevisst utformede meninger og oppfatninger hele veien). Til syvende og sist, vil jeg faktisk gå så langt som til å si det mer enn noe annet har endt opp med å bli oppklarende, i den betydning at det ble klart som dagen at mitt syn i innvandringspolitiske anliggende, står og faller på hvorvidt det dreier seg om folk hvis virkelighetsbilde- og mind-set er kompatibelt med det vestlige, nord-europeiske som råder blant de av oss som har sin etniske- og kulturelle opprinnelse i vesten generelt- og i Norge/Skandinavia spesielt. Likeså klart som dagen er det at Ukrainere glir inn i det norske samfunnet som smøret på brødskiven, mens det f.eks derimot stiller seg ganske så annerledes hva den gruppen hvis flukt er grunnet i USA/NATO’s invasjon av Irak- og Afghanistan angår.
I mine øyne blir den ødeleggelsen på samfunnet som forårsakes av folk med muslimsk bakgrunn, her representert ved mannen bak masseskytingen i Oslo i fjor, Zaniar Matapour, for å være såpass betydelige at jeg anser risikoen ved å tillate nevneverdig innvandring fra de respektive områder for stor til at den kan tillates. [foto: politiet / overvåkningskamera]
– Her er det selvsagt ikke sånn at samtlige av de som har sin gruppetilhørighet her- eller der er sånn eller slik, men snarere om hvilke utkomme ankomsten av de som gruppe har hatt for samfunnet. Og om det så er aldri så politisk ukorrekt å erkjenne, er det et ufravikelig faktum at det følger en dose faenskap med tilstedeværelsen til de folkegrupper hvis alt fra verdier- til gitte sannheter står som rake motpoler til våre egne. – Som sagt, dreier det seg ikke om alle, men imidlertid dreier det seg dessverre om så alt for mange som igjen forårsaker en, i mine øyne, så alt for store ødeleggelser og skadeverk til at det ikke reageres. Summen av disse to faktorene blir lort og godt at den samlede risikoen ved å la folk med tilhørighet i respektive gruppen få innpass i landet, rett og slett blir større enn jeg er villig til å ta.
For dette er langt i fra begrenset til å dreie seg om de velkjente ‘full blown’ radikaliserte med tilhørighet i reinspikkede terroristgrupper som hhv står bak- og/eller støtter terrorangrep mot vestelige mål og verdier, som f.eks Arfan Bhatti, mannen bak masseskytingen i Oslo i fjor, Zaniar Matapour, og ikke minst den famøse mullah’en ved navn Krekar. Disse ‘kjempene’ i så måte, utgjør bare den lille toppen av det berømmelige isfjellet som stikker opp over havoverflaten. For i skyggen av disse, har vi nemlig de talløse tilfellene som f.eks har et kvinnesyn som gjør at de mener seg berettiget til å forgripe seg, gjengmedlemmene som påfører stikkskader på sine rivaler left, right & center, de som er del av heroinimporten- så vel som distribusjonen her i landet som også i stor grad er de som står for rekrutteringen, og sist men slettes ikke minst de som ikke har annet enn forrakt for det land- og folk som har tatt de imot, og i beste fall ‘kun’ er en byrde i form av å leve- og bo på oss skattebetaleres regning uten å gi en dritt tilbake. Og jeg har faktisk enda til gode å få vite om et eneste tilfelle av slik adferd- og lignende holdninger blant de ankomne ukrainerne..
Min holdning til de ukrainske flyktningene står i full kontrast til den restriktiviteten jeg respresenterer m.h.t de som ankommer fra midt-østen og nord-Afrika, hvilket er grunnet i førstnevntes upåklagelige kompatibilitet til det norske samfunnet. [foto: Stian Lysberg Solum / NTB]
Men dette her er igrunnen enda mer logisk begrunnet enn det som avstedkommer fra forskjellen i mind-set. Om vi så tar for oss de som har stått for den store tilstrømningen de siste tiårene, hvilke unektelig utgjør hoveddelen av den mengden som har ført til at det har blitt et problem, så er altså deres sorti fra hjemlandet hovedsakelig grunnet i NATO’s invasjon av Irak og Afghanistan som følge av 11. september -angrepet i USA. Som NATO-medlem, er som kjent et angrep på et annet NATO-land for et angrep på vårt eget å regne, hvilket innebærer at Norge var like forbannet en del av en krig i den tid den såkalte ‘krigen mot terror’ ble utkjempet som vi var da tyskerne innvaderte landet under 2. verdenskrig. Eneste forskjellen var at den ikke avstedkom med noen notisbare følger for oss sivile siden den her krigen ble utkjempet i midt-østen og ikke på egen jord. Men like forbannet, var vi altså part i denne krigen, -og denne ‘parten’ som her refereres til, utgjorde faktisk langt mer enn som så, -for ikke snakke om hva som fremgikk av pressen. En trenger nemlig kun å pirke litt i den tilsynelatende glatte overflaten for at det fremkommer at de norske styrkene utgjorde himla mye mer enn å backe amerikanerne.. Sannheten er faktisk den at kongerikets representanter ble erklært intet mindre enn uvurdelige i hht å ta afghanerne på deres egen hjemmebane; Nemlig i fjellområdene, da denne fjelheimen med dens mange hulrom og massive formasjoner å skjule seg bak er til forveksling lik den vi selv er gitt å legge stor veksel på ved angrep på egen jord. Den aller mest oppsiktsvekkende enkeltepisoden, er imidlertid en regelrett innertier av en nedskyting som avstedkom med en lovprisning av episke proposjoner av alt fra Bush-administrasjonen til Pentagon til et samlet amerikansk pressekorps. Dette ble imidlertid dysset ned i den norske pressen i grevens tid, da regjeringen Bondevik innså at mottagelsen blant folket ville bli alt annet enn positiv i den tid Bush fremdeles satt ved roret. Hadde det bare skjedd et pat mnd senere, hadde det funnet sted under Obamas ledelse, og blitt feiret med brask og bram. Men blant de ankomne flykninger, visste man selvsagt. Følgelig, flyktet jo ikke disse her fra egne styresmakter- eller en krigssituasjon vi ikke har noen delaktighet i. Disse her ende imidlertid opp i fiendens hule, -bokstavlig talt! – Sammenligner vi dette utgangspunktet med de flyktende ukrainernes endestasjon i en nasjon som har stått last og brast ved deres side hele veien, ser en jo det uungåelige i at de kulturelle forskjeller m.h.t tilpasningsdyktighet som i utgangspunktet råder mellom de to innvandrergruppene får en ytterligere haug av ‘kjøtt på beina’.
I Askim er det to steder som skiller seg ut som smakfulle; 1) Plassen utenfor kulturhuset, og 2) Askimparken. Ergo står vi igjen med et sted som kan kalles et område, -altså parken.
Nå er det imidlertid verken ender, vannliljer eller i det hele tatt de vakre sidene ved dette stedet det skal dreie seg om. For denne parken er faktisk langt mer enn bare et pent ytre, for å si det sånn. For en 1000 års tid siden, var nemlig dette et slags ‘sentrum’, -altså en markedsplass for de lokale vikingene, hvorav det under gressplenen, faktisk befinner seg hva jeg mener å huske er 24 såkalte gravhauer. Nettopp pga at stedet rommer såpass med historikk, er dette markert i form av slike tavler med vikinghistorie plassert rundt på disse opphøyningene. Her er det m.a.o en masse fascinerende informasjon å få med seg om dagliglivet til våre berømte forfedre.
Om så ikke det aller siste, er det iallefall et av de siste utendørsbildene av Pepsi for året! Denne pusejenta er nemlig ingen friluftskatt, i betydningen svært lite fleksibel m.h.t vær- og temperaturforhold som må til for at hun setter så mye som en pote utenfor døren. Mens de andre ikke lar seg affisere en tøddel av slikt som kjølige netter og litt blåst, så er er det lengste Pepsi kan strekke seg å strekke frem hodet når døren åpnes, og se med vantro på hvordan hennes medkatter fyker ut med liv og lyst. Følgelig, ble kattekassen forlangt* tatt frem for vinteren i helgen, med all den oppgitthet som følger av at Tufsa, Dolly og fra tid til annen også Knert kommer inn for å gjøre sine fornødne i kassen, for så å gå ut igjen.. For Ruskens del derimot, råder en ufravikelig innstilling som tilsier at ekte katter driter ute! For husets pelskledte herre, er ikke kassen engang et alternativ, så han fyker ut for å gjøre fra seg uansett vær. I han har vi m.a,o Pepsis rake motstykke.
* Forlangende vil for Pepsis del si at den godeste pusefrøkna setter i å pipe fra badet, for så at hun setter seg til og tisser i dusjen i det hun blir sett. Jeg mener.. Tydeligere går det vel ikke an å få gitt beskjed om at nå er grensen min nådd fot å gjøre mitt fornødne ute, så her er det bare å følge ordre..]
