Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
De gangene jeg ikke går for løst hår, så blir det en såkalt ‘messy’ oppsats, -det være seg i form av fletter eller ‘buns’. Glatte sirlige frisyrer er rett og slett ikke meg, -liksom det ‘glatte’, sirlige og velordnede ikke er meg på noen av livets andre områder heller.
Jeg har imidlertid ikke tall på de gangene jeg har ønsket at jeg kunne være en av de som ønsket de ‘rette’ tingene i livet, som selveid hus, lukerativ karriære, 1,8 barn og stasjonsvogn. – For ikke snakke om det bare å kunne ta til seg de ‘sannheter’ som ble oss servert uten å være nødt til å grafse og grave for å finne ut hvorvidt selv de mest banale ting faktisk er slik de blir utgitt for å være.
Men med tiden har jeg nå i det minste klart å godta at unger overhodet ikke er min greie, at jeg får reelle klaustyrofobifornemmelser av alt fra ekteskap til banklån, og at jeg ville krepert av å være stuck i en 9-4 jobb der man følger den samme rutinen dag ut og dag inn..
Jeg vil for alltid være blant de som tryner massivt på livets vei med jevne mellomrom, som er høylydt, og ikke minst en smågal figur som på sett og vis aldri har tatt steget fullt ut inn i de voksne, ansvarsfulle rekker. Jeg er og blir m.a.o litt rufsete i kantene, og til syvende og sist, så er det faktisk helt greit. Jeg mener.. Heller en rufsete personlighet enn ingen personlighet, -tross alt!
Så nære å finne den første utenomjordisk livsform er vi faktisk at vi har oppdaget phosphine-gass, hvilket er en gass hvis eneste opphav vi kjenner til, er fra mikrober. – Og dette funnet er utrolige nok gjort der vi minst ventet det: Nemlig I skylagene til Venus!
Venus er I utgangspunktet jordens tvilling: Den er ca like stor, har samme bestanddeler, og er den planet en som ligger klart nærmest. Men ett eller annet’ sted på veien, gikk det kjepprett til helvete for planet en hvis beliggenhet I forhold til solen, på papiret, er enda gunstigere enn jordens. Det ansees faktisk som sannsynlig at det har vært liv der en gang I tiden, – før altså alt skar seg.. Kort fortalt, oppsto det en drivhuseffekt på steroider, slik at vannet fordampet, skylaget ble ugjennomtrengelig tykt, trykket økte, og solvarmen ble ‘sperret inne’, med det utkommet at planeten pr. I dag er et helvetes varmeinferno. Faktisk er snittemperaturen hele 462°C, hvilket gjør den til solsystemets varmeste.
Venus (foto: NASA)
Men oppover I disses skylagene er det langt mer behagelige temperaturforhold, slik at det nå ansees for svært sannsynlig at mikroorganismer kan leve i vanndampen som det altså er flust av oppover I Venus’s skylag.
Fra mitt ståsted, er det imidlertid ikke Venus som er opphav til de aller største forventningene I så måte. Det jeg lurer mest på av alt, er nemlig hva som beginner seg I de kjempehavene som befinner seg under islaget på overflaten hos flere av de store gasskjempene, Jupiter og Saturn’s måner!
Og aller høyest forhåpninger, har man til Jupiters Europa og Saturn’s Enceladus.
Under de respektive tykke isskorpene som dekker overflaten, antas det nemlig å være flytende have så dype som 100km. Følgelig er det betraktelig mer vann på Europa enn det er på jorden!
Europa (foto: NASA)
Årsaken til at det finnes flytende vann såpass langt fra solen, er nemlig at disse månene blir dratt såpass hardt I av de massive planeten at det oppstår ganske så kraftig friksjon. Følgelig, blir forholdene her slettes ikke unlike de vi har I våre dypeste have, hvor heller intet sollys slipper til.
Saturn sett fra sin største måne, Titan (foto: NASA)
Dette vannet er forlengst bevist å eksistere, da den nevnte friksjonen fører til hhv sprekker I isen, hvor vannet siver opp på Europa, mens det på enceladus faktisk er en serie av geysere som spyr ut svimlende 1000 tonn vann I timen! Enceladus er riktignok ikke stor, men ikke desto mindre er den anslått for å ha en enda høyere sannsynlighet for liv enn Europa..
I tillegg til de respektive vann-verdnene, har vi også en særs interessant ‘dark horse’ I så måte; Nemlig Saturn’s største mãne, Titan.
Titan er ikke bare den eneste mãnen med en atmosfære, den har også et magnetfelt som beslutter mot strålingen fra solen, tilsvarende det vi har på jorden. Ergo er Titan det eneste stedet I solsystemet vi ville ha overlevd et hull I romdrakten!
Videre er landskapet på denne månen forbløfgende like hva vi finner her på berget, med regn og flytende innsjøer. Greia er bare at det som ser ut som vann I realiteten er flytende metan! Det er nemlig alt for kaldt for flytende vann med en beliggenhet som er ca dobbelt sã langt fra solen som Jupiter!
Overflaten pã Saturn-månen, Titan
Når det ikke er vann, vil det jo være naturlig å undress hva I heiteste som gjør denne verdenen aktuell I hht søk etter liv!
Greia er at det ikke er gitt at vann er et must for at liv skal kunne oppstå! Det er bare at det er den væsken vi kan si med 100% sikkerhet at det kan oppstå I. Det er f.eks for opplest og vedtatt og regne at liv også Kan være silikonbasert I tillegg til det karbonbaserte som vi har her pã Jorden, og som Vi derav er en del av..
Om det ble pãvist liv her, ville det på sett og vis vært den største oppdagelsen av alle, da dette ville innebære at det brått blir en hinsides mange flere stedet som kan huse liv.
Hvorvidt det finnes liv annetsted enn Jorden, er jeg mer sikker pã enn jeg er på min egen eksistens, så det er ikke spørsmålet som sãdan jeg er opptatt av. For min del, dreier det seg snarere Om hvor nært vi finner den neste bebodde verdenen, for ikke snakke om hva slags livsformer som vil ãpenbare seg (først), hva de består av, og om de har en grunnleggende likhet med det jordiske livet, eller er totalt forskjellig.
Jeg får for guds skyld håpe jeg lever til å få se..
I det jeg sitter å gjør min research for hva som er tiltenkt et innlegg om bakgrunnen for det stadig økende omfanget av voldelige sammenstøt mellom de beryktede innvandrergjengene, kommer jeg brått over svaret på det spørsmålet som har ridd meg- og mange med meg siden NATO trakk sine styrker ut av Afghanistan, og dermed gav Taliban fritt leide til å gjeninnta makten i landet:
En gruppe IS-krigere i Syria. (foto: Medyan Dairieh / Corbis)
Som forutsett av enhver idiot med en IQ som overgår de 42 poengene som visstnok skal kreves for å kunne åpne en dør, skred talibanerne bokstavelig talt umiddelbart til verket i hht å gjeninnta makten i Afghanistan fra det øyeblikket flyet med de siste troppene av allierte lettet fra flyplassen. Slik dette fremstår, er den respektive tilbaketrekkingen dermed fullstendig ubegripelig:
Ved å praktisk talt tilbakelevere styringen av landet til Taliban på et sølvfat, elimineres jo alt som er oppnådd ved å utkjempe denne krigen; Nemlig å knekke det regimet som huset terroristorganisasjonen Al-Quida, som jo, under ledelse av den famøse Osama Bin Laden, sto bak flybombingene av hhv tvillingtårnene og Pentagon i 2001, etterfulgt av flere andre grusomme terroraksjoner. Fra mitt- så vel som de fleste andre vestlige innbyggeres ståsted, var det som om de regelrett pisset på gravene til de som hadde ofret livet i denne krigen, samt at de like gjerne kunne ha skutt de mange etterlatte afghanerne som hadde bistått de selv. Kort oppsummert, satt en igjen som spørsmålstegn, da dette her jo fremsto som en regelrett selvdestruktiv tilrettelegging for en ny oppblomstring av vestlige angrep fra den kanten..
Men realiteten er at dette her visst faen ikke var mye selvdestruktivt. Når sant skal sies, var vel det å tilbakeføre makten til Taliban like genialt som det var kynisk, sett med vestlige øyne; Kynisk fordi de etterlatte afghanske støttespillerne, kvinnene, og forsåvidt hele sivilbefolkningen som sådan bare blir overgitt til sin egen særs ublide skjebne. – Genialt fordi verdensordenen har endret seg slik at Taliban faktisk gjør jobben for oss i hht den respektive ‘krigen mot terror’ slik ståa er i dag.
Den siste soldaten var ikke før kommet seg på flyet hjem til de vestelige gemakker før taliban starter jakten på de som har bistått i kontrollen av de okuperte områdene. (foto; Stringer / Routers)
Greia er altså som følger:
IS og Taliban er jo i utgangspunktet ‘same shit, different names’. Begge er muslimske fundamentalister/ekstremister som har satt seg fore å skape en stat som styres av den mest ekstreme- og herav mest brutale tolkningen av Sharia. Begge organisasjoner er også sunnimuslimske. Men der alt tilsynelatende later til å være duket for brorskap, forbrødring og felles mål om å få bombet hele vesten hit og til helvete, er realiteten det stikk motsatte; De hater hverandre like intenst som deres felles hat for det vestlige, -hvis splid oppsto rundt 2015.
Om vi begynner ved begynnelsen, -hvilket vil si Taliban, så kom de for alvor på banen i kjølvannet av av den afghanske borgerkrigen tidlig på 90 -tallet. Organisasjonen besto i utgangspunktet av krigerske menn som hadde måttet rømme landet, og hadde utviklet en stadig sterkere aversjon mot det styret som ble satt inn i det de russiske styrkene trakk seg ut, liksom mot vesten, -fortrinnsvis USA, som hadde bistått de i hht å innta denne makten. Grunnet denne misnøyen mot vesten, som slettes ikke avtar etterhvert som disse landflyktige vender nesen hjemover igjen, for så at organisasjonen deres formelig eksploderer så til de grader i størrelse og styrke at de tilriver seg makten i landet, så bistår de til fulle den underorganisasjonen, om en kan kalle den det, hvis overordnede hensikt er å gå til angrep mot vestlige mål; Nemlig Al-Quida, -som under ledelse av Saudi-Araberen Osama bin-Laden, altså gjennomfører det ultimate terrorangrepet den 11 september i 2001.
Følgelig, ansees altså dette her som et angrep på USA som sådan, hvilket jo er synonymt med et angrep på hele NATO -kostebinderiet, som dermed drar ens ærend ned for å hhv finne Osama Bin-Laden, -død eller levende, og å knekke regimet han og hans terroristorganisasjon har fått operere under. Vi har nå fått bildet av denne dødelige duoen Taliban og Al Quida som en enhet bestående av sunnimuslimsk ekstremisme på steroider med et altoverskyggende hat mot vesten. Det imidlertid de færreste av oss har hatt den ringeste anelse om, er at det er vesensforskjell på disse to grupperingene:
For det har seg nemlig så at Taliban ‘kun’ tar seg mål av å gjøre sitt eget rike til den islamistiske stat de har satt seg mål av å styre, så ser Al Quida større på det. – Mye større; Her tenker man nemlig en islamistisk stat av globale proposjoner!
Og oppe i dette her, så faller det seg vel naturlig å spørre om hvor IS (Islamic State) befant seg oppe i dette her..
Vel.. Om du ikke husker de nevnt en gang, så har det sin naturlige forklaring; De fantes ikke enda.
Burkapåbudet i Afghanistan er selvsagt gjeninnført for lengst.. (foto: AP Photo/Ebrahim Noroozi)
Det tok jo vitterlig ikke stort mer enn et kvarters tid før de første styrkene braste inn i Afghanistan med brask og bram før det vedtas at Talibanernes Afghanistan så visst ikke var den eneste som måtte kvekkes i denne såkalte ‘krigen mot terror’. For her i denne ‘ondskapens akse’ har vi også Irak, som den gang var ledet av den tyranniske diktatoren Saddam Hussein. Hans regime delte så avgjort talibanernes agg mot vesten generelt og USA spesielt, og når det blir gitt at det lå et angrep med kjemiske våpen herifra var saken biff; Vi slo like greit to fluer i en smekk (- hvilket altså var opptakten til at Hussein hhv dømmes til døden, for så at straffen gjennomføres i løpet av forsvinnende kort tid).
I kjølvannet av dette her, så dukker en opprinnelig jordaner ved navn Abu Musab al-Zarqawi opp på arenaen i Irak. – Hvilket er mannen som grunnla Islamic State. – Altså IS.
Tro det eller ei, men IS er faktisk enda mer ekstreme i sin tolkning av de religiøse skrifter, og herav den såkalte ‘Sharia-loven’. I det herrens (u)år 2014, mens denne organisasjonen ble dannet, for så å ta fatt på klatreturen mot maktens tinde i Irak, så får denne fremveksten en ytterligere boost i form av at det strømmer på med talibanere som slutter seg til deres tropper i stedet, grunnet en eskalerende misnøye med lederskapet til Mullah Oman. Og om det ikke var mer enn galt nok, sett med vestlige øyne, at vi nå hadde fått en ny terroristorganisasjon å hanskes med som var enda mer ekstrem enn talibanerne, så skulle det fort vise seg at også de, i likhet med Al Quida, tar sikte på en islamistisk fundamentalistisk stat av globale proposjoner. – Hvilket er langt mer alvorlig, da sistnevnte tross alt bare er en liten drittgruppering i forhold til det monstret som nå vokser frem i høyhastighet!
Som følge av talibanernes stadig økende misnøye med lederstilen til Mullah Omar, eskalerer så antallet utbrytere i hastigheter, med den følge at IS dermed vokser seg stadig sterkere- parallelt med at Taliban svekkes. – Og det er her det skjærer seg mellom de to ekstremistorganisasjonene. En trenger jo vitterlig ingen doktorgrad på emnet for å være på det rene med at den flukten som talibanerne nå opplever, for så at disse avhopperne tas i mot av IS med åpne armer, flagg og faner så snart de krysser grensen til Irak, faller i særdeles dårlig jord. – Og verre skal det bli! For disse kommende Talibanutbryterne skal nemlig snart ha boostet IS til et nivå der organisasjonen faktisk kan danne en sidegruppe, ISIS-K(hvorvidt denne har en norsk oversettelse må jeg rett og slett ærlig innrømme jeg er for lat til å ta meg brydderiet med å finne ut av, da jeg ikke kan se at det spiller noen rolle). Dermed har vi brått et scenario der moderorganisasjonen, altså IS (-eller ISIS, som er den engelske betegnelsen jeg faktisk er mest vant til å forholde meg til) holder frem med å fokusere faenskapen sin mot vestelige mål, mens de nå altså har kunnet dedikere den nevnte sidegruppen til å jobbe mot en maktovertagelse av hhv Afghanistan og Pakistan.
Om tilfeldighetene hadde plassert meg i et IS -styrt land istedenfor i Norge, ville jeg i det minste vært tvunget til å opptre som om jeg tilba Allah som min gud og Muhammed som hans sendebud i form av regelmessige jallarop ikledd full niqab 24/7/365 livet ut. Jeg ville nok imidlertid blitt tatt ut av tiden før jeg i det hele tatt nådde skolepliktig alder,..
Og om forholdet mellom Taliban og IS allerede var nådd erkefientlig pga. avhoppingen fra førstnevnte til sistnevnte, tas hatet til et helt nytt nivå i det ISIS-K skrider til verket i hht at også Afghanistan er tenkt å underlegges deres tiltenkte globale helvetesstat.
Dermed har brått hele verdenssituasjonen slått kolbøtte! For nå er altså situasjonen den at vi på den ene siden har et Taliban som i seg selv ikke utgjør noe problem for vesten i det hele tatt, da disse overhodet ikke har noen ambisjoner om å ta faenskapen sin så mye som en meter utenfor Afghanistans grenser, mens vi på den andre har en ny, og enda ondere gruppering som attpåtil har ambisjoner om å underlegge seg et imperie i global skala. Og om ikke det var nok, så har de altså på toppen av det hele i utgangspunktet utnevnt vesten som erkefiende nummer en.
Når utviklingen dermed går så at Taliban ender med å overta den respektive førsteplassen som terrorens målskive, hadde vi altså brått et scenario hvor det å holde talibanerne i kne var det minst fordelaktige som tenkes kan m.h.t de vestlige interesser. For nå var de brått blitt transformert til det ideelle våpenet for å holde IS i eget verdenshjørne! Og om så Taliban har fått seg et solid skudd for baugen i hht at de både er blitt ‘rævkjørt’ av NATO i år til ende i tillegg til den omfattende lekkasjen av folk til IS, så har den systematiserte rekrutteringen bidratt godt til at situasjonen i de afghanske rekker ikke er verre enn at de med NATO ute av håret brått ble å kreve langt mer ressurser å få tatt rotta på enn de var i utgangspunktet. Følgelig har altså Taliban mer enn nok med å forsvare sine territorier mot IS til at det kan finnes rom for å støtte flere terroristorganisasjoner a-la Al Quida, mens IS later til å ha sett seg nødt til å sette såpass med ressurser inn på å nedkjempe de rådende regimer i egen omegn til at de får satt nevneverdige skyts inn mot våre breddegrader. Og jo lenger de kan holdes opptatt med å terrorisere hverandre istedet for oss andre, jo bedre er det jo, om en ser på det utelukkende ut i fra egne interesser.
IS har, i motsetning til Taliban, ambisjoner om en islamistisk stat som går langt utover sin egen. (foto: AP photo / Abdul Khaliq)
Fra mitt ståsted, er det jo ikke til å komme utenom at den kynismen som ble utvist ved bare å pakke og dra, slik at de afghanske støttespillerne ble overlatt til seg selv, med alt av grufullheter dette innebærer, var en fullblods psykopat verdig. De ble tross alt bare etterlatt uten at det ble løftet en finger i hht å sikre deres sikkerhet, da mange kun fikk noen skarve timer på seg til å komme seg ut av landet før talibanerne kom trampende inn i byen. Like forbannet er det altså ikke til å komme utenom at det etter alt å dømme dreier seg om en genial kynisme, utført av militære som, tross alt, har fått prentet inn et mind-set som går på at de skal tjene eget land/NATO’s interesser. Og etter at IS kom på banen, er og blir disse interesser så avgjort best tjent med at våre to fiendlige islamistgrupper innfrir gjennom sitt fiendskap til hverandre. – Dermed fikk vi altså hele situasjonen snudd på hodet i form av at det ville være hinsides selvdestruktivt å ‘slanke’ Talibans styrker ytterligere nå som de ble nødvendige for at IS, med sine globale intensjoner, er avhengig av å iverksette det de har av ressurser til den respektive krigingen i eget verdenshjørne. Og når IS da overtar nedkjempelsen av Taliban, med alt hva det koster av liv og verdier, så blir det jo, sett med vestlige øyne, en vinn-vinn -situasjon.
Hvorvidt dette her er etisk forsvalig, kan selvsagt diskuteres, men her har vi i det minste en, iallefall i mine øyne, svært så plausibel forklaring på den i utgangspunktet uforklarlige tilbaketrekkingen fra Afghanistan.
I Norge, så vel som i brorparten av verden forøvrig, er de to grupperinger som nærer det aller største hatet mot hverandre høyreekstreme/kristenkonservative og islamister.
Like forbannet, er det disse to grupperinger som holder PST- og deres søsterorganisasjoner/enheter verden over i ånde m.h.t terrorbekjempelse i disse Pride-tider.
Det sier jo unektelig alt om den kollektive galskap som har rammet menneskeheten når de to grupperingene som hater hverandre aller mest; Altså de høyreekstreme og islamistene, er identiske med de tre grupperingene som fremdeles, i det herrens år 2024, fremdeles står standfast i den tid det var legitimt å sette seg til døms over andre menneskers valg av livsstil.
Som et slags årlig paradoks, inntrer altså en uutalt våpenhvile mellom de to sidene, da det gjensidige hatet de nærer ovenfor de homofile er det eneste som har det i seg å kunne endre fokuset deres vekk fra det gjensidige hatet mot hverandre.
Som kronen på verket, medfører så den terrortrusselen som avstedkommer fra begge ekstremistgrupperinger at det i all sin gru fremkommer hva som ligger til grunn for at de respektive grupperinger også har det til felles at de er de mest fryktede og forraktede av befolkningen forøvrig. Hvert eneste år meldes det fra PST om aksjoner rettet inn mot vekselsvis høyreekstreme a-la Anders Behring Breivik -style- og islamister helt ned i 12-årsalderen som ansees å utgjøre en fare for folks sikkerhet i forbindelse med de ulike Pridemarkeringene som avholdes i løpet av junimåned.
Jeg mener.. Ironien kunne jo umulig vært mer komplett!
Her kjøres det m.a.o på i gjensidig hat mot et felles fullstendig forkvaklet mål der de på begge sider står for den største ødeleggelsen/motarbeidelsen i hht samfunnets aksept for det fremmedkulturelle på den ene siden- og en strammere innvandringspolitikk på den andre. – Og dette her får altså utspille seg år etter år uten at en kjeft later til å ha oppfattet den forkvaklede ironien!
Når det er sagt, kan en vel ikke si annet enn at det gjensidige hatet som råder mellom de to grupperinger som faktisk anser seg berettiget til å ønske de som ønsker folk til livs av den absurde grunn at de velger en annen livsstil enn de selv, er av det gode.. Det må tross alt være langt enklere å bekjempe to stridende parter enn det ville vært å bekjempe utysket dersom de hadde innehatt den nødvendige mentale kapasitet for å se at de faktisk er to alen av samme stykke.
Ergo er det vel ikke annet å si i sakens anledning enn lenge leve ironien! – Måtte den til syvende og sist besørge at dere får utryddet hverandre..
I går var vi ute på en skikkelig jentetur her! Til og med Pepsi var med, fra start til mål, uten så mye som et pip i retning av å ville hjem, og sånt er jo såvisst ikke hverdagskost fra den kanten..
Som eneste hund i kurven, må det selvsagt legges inn elementer tilpasset henne, Her er hun i full sving med å ‘finne rarten’ som er kastet utover for å trene opp evnen til å virkelig kunne dra nytte av luktesansen sin, samtidig som det stimulerer interlektet.
Kattene syntes jo unektelig slike ting som følger Leah er en anelse snodig, men de vet å kose seg i solskinnet mens hun holder på med sitt.
Selv den lille puseprinsessen- og stuegrisen Pepsi koste seg skikkelig på turen!
Men før en vet ordet av det, er Leah ferdig med sporleken, og med det, fikk Tufsa atter igjen erfare at da er det slutt på freden! Husets lille logrepøbel utviser nemlig nada respekt for Tufsas pålegg om at bakdel med sin tilhørende hale er off limit, hvilket, som seg hør og bør, avstedkommer med en dose kjeft i følge med en rett venstre over nesen.
..- Men like blid venter den irettesatte bare på neste anledning til å utføre et av sine velrettede pranks.
Brått dukker det opp ett eller annet som vekker hele gjengens interesse, uten at det er mulig for et sett menneskeøyne å begripe seg på hva i heiteste det dreier seg om..
Men nå skjønner ikke de bæret av menneskets interesse for disse røde bærene heller, så..
Nyheten om at 21 åringen som er siktet for å stå bak skytingen på Grønland i Oslo den 28. april, der en person ble alvorlig skadet, ikke viser tegn til å ville returnere fra Irak av egen fri vilje, hvor han har oppholdt seg siden voldsepisoden fant sted, kom vel bortimot like overraskende som at julaften vil falle på den 24.desember. Når sant skal sies, evner jeg faktisk ikke engang å se poenget i å bruke tid og ressurser på forsøke. Men om jeg så aldri så mye kommer til kort i dette anliggende, vil jeg i det minste kunne bidra både politiet og mannens forsvarer, Olle Nohlin, i hht å besvare det spørsmålet de etter sigende brenner inne med på begge sider; Nemlig hvorfor det voldelige utysket viser en slik vrangvillighet m.h.t å etterfølge politiets anmodning..
En person ble alvorlig skadet da det ble avfyrt skudd ved Beirut kebab i Oslo den 28. april. (foto: Martin Solhaug Standal)
Nå er det imidlertid også en 20 åring som er siktet i dette anliggendet i tillegg til den nevnte 21 åringen, hvorav begge ikke bare rakk å rømme landet, -men å komme seg ut av hele forbannede Schengen, etter å ha fyrt av skudd i landets mest befolkede område. Jeg kan jo ikke si annet enn å stusse litt over hvordan dette kan la seg gjøre, da jeg ikke kan skjønne annet enn at identiteten til de to må ha blitt gjort kjent for politiet allerede i god tid før de ankom åstedet. Slik saken fremstår, så skal det jo så langt i fra ha manglet vitner, for å si det sånn, da det både skal ha befunnet seg folk både utenfor- og inne i det respektive lokalet, i tillegg til stedets servitører, så det er dermed all grunn til å gå ut i fra at det var personer blant disse tilstedeværende som kjente til de to gjerningsmennenes identitet. – Og i det alarmen går i et Schengen-landar det vitterlig ikke lange tiden før den går i de resterende, da det tross alt foreligger så vidtgående samarbeidsavtaler i hht politiarbeid som det vel lar seg gjøre å få blitt i så henseende. Men for all del.. Når selv jeg trolig ville klart å skaffe til veie et rimelig greit falsk pass, så må jo dette være ren plankekjøring for de her mennesketypene. Dersom de i tillegg har foretatt en viss planlegging, og derav har sørget for å kunne iføre seg en forkledning umiddelbart etter ugjerningen, så har vi vel muligens noe av forklaringen, men dette til tross, kommer jeg bare ikke utenom at det må ha vært en reinspikket totalkollaps i ett eller annet ledd her for at noe sånt skal kunne gjennomføres.
Ikke desto mindre, bekreftes det altså at eldstemann av de to la flukten til Irak, hvor han altså, overhodet ikke overraskende, fremdeles befinner seg, til tross for politiets angivelige forsøk på å få overtalt ham til å dra tilbake til kongeriket for å gjøre rett for seg. – Og når det utvises en sådan vrangvillighet, så kan politiet nå bekrefte at da ser de seg rett og slett nødt til å gå ut med en internasjonal etterlysning! Hvorfor det etter sigende ikke later til å bli løftet så mye som en finger for å få fatt i den medsiktede 20-åringen, -som de bekrefter ikke engang er etterlyst, måtte så gudene vite. Om så de ikke har klart å spore opp hans lokalitet, ville jeg faktisk ha satt en svært så anseelig pengesum på at han gikk for det samme reisemålet som kompisen, og dersom dette mot formodning skulle vise seg ikke å stemme, er uansett søksområdet begrenset til de landområder som går for den samme muslimske forgreiningen som Irak! Og med tanke på hvordan de ulike fundamentalistiske forgreiningene som råder der nede er like hatske ovenfor hverandre som ovenfor vesten, så kreves det jo ikke akkurat noen Sherlock Holmes for å kunne anslå et slikt scenario for forsvinnende lite sannsynlig..
Men for all del.. Vi driter rett og slett i den her guttungen for ‘the time being’, og heller sørge for å få besvart det store spørsmålet hvor selv 21 åringens forsvarer altså kan meddele at han er svar skyldig; Nemlig hva som er grunnen til at hans klient etter alle solemerker driter langflatt i å etterkomme politiets anmodning om å forlate moderlandets ørkensand og jallarop til fordel for fødelandet!?
(foto: Martin Solhaug Standal)
Kort og konsist fortalt, mr. Nohlin, så er all verdens etterlysninger, krav om utleveringer og hva det ellers måtte være, – om så gjøres over Interpool eller whatever, være fullstendig fåfengt i så måte. Her vil sikkert noen argumentere med at vi tross alt fikk Bhatti utlevert fra Pakistan, men det å forholde seg til dette landet, er faktisk noe ganske annet enn å deale med Irak.. En ting er at det faktisk er sterke liberale krefter som pusher på i Pakistan. En må ikke glemme at dette er et land som for lengst har kunnet skilte med sin første kvinnelige president! Det er riktignok mer enn nok av de som holder igjen på utviklingen i de mer rurale områder, men i byene har de faktisk for lengst kommet dithen hvor det er helt ‘innafor’ for kvinner å droppe både burkaen og ta del i både samfunns- og yrkesliv. Irak derimot.. -Not so much, for å si det sånn.. Og det blir jo vitterlig ikke noe økning av odds for å møte noe goodwill fra den kanten når vi legger til at Norge var like delaktig i NATOs angrep på dette landet som samtlige av de øvrige nasjonene i forsvarsalliansen i den såkalte ‘krigen mot terror’ i kjølvannet av 9/11 -.angrepet. Riktignok var det en god del irakere som støttet helhjertet opp om den friheten som ble utlovet ved ‘knertingen’ av tyrannen Saddam Hussein, men når den enes død i stedet skulle bli IS brød, så vil jeg vel gå så langt som til å hevde at det å forsøke seg på en utlevering av en av landets egne statsborgere til Norge er fullstendig fåfengt. Om det så utstedes all verdens internasjonale etterlysninger er dette noe de irakiske styresmakter gir flatt faen i, for å si det rett ut. Og når det på toppen av det hele dreier seg om to unge menn som, ved å foreta vold- og terrorhandlinger i dette vestlige utysket faktisk har tjent Allah på det mest forbilledlige vis, så er et liv i frihet i Irak like sikkert som Amen i kirken, -eller i denne forbindelse blir det vel snarere som ‘Allahu akbar’ i moskeen, for de unge rømlingene. Når dette livet i tillegg vil leves med all den forkvaklede ære som det rådende mind-settet kan oppdrive, så er årsaken til at han/de velger å bli værende der nede helt enkelt at de anser dette alternativet for langt å foretrekke fremfor rettergang med påfølgende frihetsberøvelse i x-antall år i Norge.
Ukens helgeutfordring fra Margrethe, foregår faktisk ikke Ute i friluft i det hele tatt, da vi snarere er sendt ut på DIY -galeien med kodeordet ‘HJEMMELAGET’.
Jeg verken snekrer, strikker, hekler eller syr, så jeg er så langt i fra for en ‘eliteutøver’ å regne hva DIY angår, men det har faktisk blitt en del smykkelaging opp i gjennom tiden.
Dette her er noe som i bunn og grunn bedrives i perioder, og da gjerne utover høsten og frem mot jul.
Jeg har vel en greie for armbåndsdesign, men det blir da en og annen hårspenne, halskjede, og anheng.
I det nyheten om at den kjente NRK-profilen Petter Nome har ‘tatt kvelden’, med alt det et kjendisdødsfall fører med seg, faller i samme momentet som det blir gjort kjent at artist Ingrid Bjørnov har blitt beæret med st.Olavs -orden for lang og tro tjeneste innen musikk og underholdning, slår paradokset meg; Det er, praktisk talt uten unntak, de vi trenger desidert minst som opphøyes til helter! Hvor i granskauen skjente verden så til de grader ut over sidelinjen at sånt som en nullpoenger i Eurovision utkledt i et sjeletytkostyme kvalifiserer en til alt fra statuer til storslåtte statsfinansierte begravelser, mens sånt som f.eks å foreta reinspikkede medisinske mirakeloperasjoner- eller redde både folk og fe ut fra flammeinferno uten tanke på egen sikkerhet er uaktuelle for både statuer og ærespriser i beste sendetid??
Artisten Ingrid Bjørnov har nylig mottatt st. Olavsordenen, og derav blitt kommandør av ett-eller-annet, utstedt /underskrevet av Harald V i egen person. (foto: Terje Bendiksby / NTB)
For all del.. Dette har ingen ting å gjøre med den faglige dyktigheten som disse adlede og dyrkede hhv har utvist/utviser. Jeg har overhodet ingen problemer med å se folk som f.eks Jahn Teigen, Arve Opsahl, -eller Ingrid Bjørnovs betydning for norsk kultur og underholdning generelt og innen sine respektive bransjer spesielt. Det er ikke HER skoen trykker. Det jeg imidlertid har problemer med å svelge i så måte, er hvordan- og på hvilket grunnlag utvelgelsen av de som blir gjenstand for heltedyrkelse i dagens samfunn foretas. Denne persondyrkelsen som per i dag nær sagt udelt blir de som har/har hatt sitt virke i en eller annen gren innenfor underholdningsbransjen der de eksponeres for et stort publikum.
Jobben deres er rett og slett å syntes og høres i en positiv kontekst, hvilket så fører til at en stor del av befolkningen har betydelig kjennskap til deres liv og virke. De blir m.a.o gjenkjent av folk grunnet at de har et yrke som synliggjør de.
Nå vil jeg absolutt ikke avfeie underholdning som verdiløst, men ikke desto mindre kommer en ei heller utenom at denne verdien så langt i fra er livsnødvendig, og blir dermed det første som kastes på båten den dagen katastrofen, i en eller annen form, og vi brutalt ‘pælmes’ back to the basics der tilværelsen dreier seg om å overleve.
Det er jo noe hakkende galt med et samfunn der reinspikkede giftspredere dyrkes og hylles med priser og invitasjoner med jubelbrus på røde løpere, og ikke slike som de naboene som resolutt går inn og redder de to innestengte hundene fra dette huset.. (foto: Vestfold interkommunale brannvesen)
Av en eller annen. for meg, ubegripelig grunn, syntes en nasjonal unntakstilstand her på berget å være et fullstendig utenkelig konsept, når en faktisk ikke må lenger tilbake i tid enn det som ligger innenfor den menneskelige levealder siden det var full krig med alt fra bomber og granater til matrasjoneringer. Følgelig er det fremdeles gjenlevende blant de som, gjennom sin krigsinnsats, har æren for at du og jeg sitter her i dag og velter oss i den velferd som tilfaller borgerne av et av verdens aller rikeste land, kjemisk renset for alt av redsel for at fare kan oppstå ut av det blå. Av de talløse heroiske stunt utført av nordmenn som i betydelig grad bidro til de alliertes seier over nazistene i sin tid, kan nevnes slikt som f.eks tungsvannsaksjonen, kokken som fyrte av kanonskuddet rett i ‘trynet’ på Blucher, hver og en av de som muliggjorde kommunikasjon med britene ved å gå kanossagang med kryptiske frem og tilbake over svenskegrensen, de som evnet å kvekke selv de mest intrikate av kodede beskjeder, etc, etc. – De som igjen og igjen og atter igjen utførte sine bragder med en cyanidkapsel på lur bak jekslene for umiddelbart å kunne ‘legge på røret’ dersom de skulle bli tatt..
Ikke sånn å forstå at det ikke er nok av heltedåder i fredstid også! Hver eneste dag utføres det medisinske mirakler i form av alt fra stjernekirurgi ut av denne verden, kreftkurer der folk reddes mot alle odds, osv, osv. Videre har vi de brannmenn som uten å nøle går inn og redder folk og dyr fra det mest groteske av flammeinferno, for ikke snakke om de mange sivilister som utfører de mest halsbrekkende stunt der krisen har oppstått, som f.eks de som overmannet Zaniar Matapour under masseskytingen i Oslo, og de som fullstendig ubeskyttet- og ikke minst utrent, dro ens ærend ut for å plukke unger opp av vannet under 22. juli massakeren..
Ei heller skal glemmes de som står for matvareproduksjonen! Uten fiskerne som drar ut på sine halsbrekkende havsferder ville det brått blitt et greit matvareproblem utover vinteren her på berget den dagen det ikke lenger bare er å importere etter eget forgodtbefinnende, med vår begrensede sesong for å kunne nyte av markens grøde!
Mens godt gammeldags heltemot glatt overses, hylles x-antall poengløse ESC -entreer med både statuoppføringer og statsfinansiert gravferd med all verdens pomp og prakt som direktesendes på riksdekkende TV..
Og slik kunne jeg vel ha fortsatt en god stund til, for å si det sånn.. For det finnes en god del mennesker i blant oss som rett og slett ofrer- og bidrar til fellesskapets overlevelser, -og dette tidvis igjennom å utføre de reneste mirakeldåder. I den forbindelse er det altså jeg for mitt bare liv ikke evner å se hvordan slikt som at Rolv Wesenlunds bidrag i rollen som Fleksnes avstedkommer alskens minnestatuer og erklært legendestatus mens slikt som f.eks det å ha vært en pionér innen kreftbehandling forbigår uten så mye som en notis. – At Teigens arv bestående av karaoke- og allsangslagere som Mil etter mil og min første kjærlighet kvalifiserer til statuer så vel som en statlig begravelse som direktesendes på riksdekkende fjærnsyn, mens sånt som å redde et utall unger opp av vannet i et regelrett kuleregn ikke engang kvaler til å bli oppført ved navn på en eller annen minnesoppføring. – Og dette her er tross alt de innen kjendis-Norge som har vunnet sin status igjennom en faglig dyktighet!
Om vi så enda har til gode å få en statue av en av disse såkalte influencerne, så er det like forbannet så at det å fremstå som regelrett mindre begavet på riksdekkende TV ofte er nøkkelen til en persondyrkelse uten sidestykke. – Og her er det ikke lenger bare snakk om en vurdering av ulike bransjers nytteverdier, men om det å ikke bidra med noe av verdi what so ever! Hvordan disse, hvis bidrag kun er å spre gift, like forbannet blir gjenstand for en reinspikket heltedyrkelse, -.og her snakker vi satt opp mot hvem som helst av oss som bidrar med noe relativt matnyttig, er hinsides min fatteevne. Hvor blåst må det ikke ha blitt i hht sånt som verdsetting av input når dagens ungdom, som vitterlig er sulteforet på input i hht hvordan overleve utenfor den kongkongen de er vokst opp i, klikker inn for å lære å oversminke seg som Martine Lunde fremfor slikt som hvordan en utfører førstehjelp, eller basic selvforsvar dersom en skulle utsettes for et overfall!?
Nei, fuck alt som bidrar til vekst og opprettholdelse av oss som samfunn, redding av liv, innsikt og dybde i menneskesinnet, naturen og den verden vi lever i, og i det hele tatt til fordel for å gi Isabel Raad ytterligere narsissistisk forsyning i form av å klikke inn på info omhandlende siste veskekjøp eller hvor mange tusen hun har svidd av i Dubai den siste uken. – Om du da ikke heller foretrekker Christian Brenhovds hinsidige overfladiskhet og allmennkunnskap så smertefullt mangelfull at jeg vil påstå det er godt over grensen til hva som burde vurderes i hht dette med beslutningsdyktighet..
Galskapen lenge leve, – for det er tydeligvis den som skal bli menneskehetens bane!
Det er ingen tvil om at lord Voldemort vet å skape utygghet og dårlig stemning på Hogwarts, men den trolske kråkegjengen som vi møtte på under gårsdagens kveldstur, gikk jaggu den creepy trollmannen en høy gang!..
Leah og jeg gikk nå der langs grusveien og passet våre egne saker, med Tufsa noen meter bak etter å ha tatt en liten pause for å undersøke ett eller annet i grøftekanten. Jeg rekker så knapt å stusse over at vi nå var kommet såpass nære den kråken som satt i veikanten at den strengt tatt burde ha skygget banen..
Men fuglen satt der som en påle, uten mine til å ville flytte seg en cm, så jeg lurte på om den kanskje kunne være skadet. Jeg rakk nå knapt å tenke tanken før den foretok en flaksemanøver som i bunn og grunn besto av å fly en kjapp runde ca 1½m over bakken, før den så setter seg rett ned på samme spott.. ‘Herregud’, tenkte så jeg; – ‘Den her er faktisk dum nok til å la meg komme nære nok til å få tatt et noenlunde bilde av den, – i følge med to stk. (angivelige) rovdyr!’
Jeg rakk dog ikke mer enn et par kjappe knips før ting tar til å skje her.. Tufsa er nå kun rundt en 5-10 meter bak, -med et par-tre kråker flaksende rundt i sirkel over seg, hvorpå det hele virkelig eskalerer! Fra å ha dreid seg om den antatte retarden i veikanten, for så å bli akopagnert av dette følget som kom med Tufsa, er brått ytterligere 3-4 stk kommet til i luftrommet, for så at de setter inn det store nådestøtet for mitt vedkommende:..
I det jeg vender blikket ned fra den gjengen som kraklende på max-volum flyr på kanossagang ut- og inn av trærne for å komme oss unna hva som nå har dratt seg til å bli det reneste gale-.Mathias; – Tror du pokker ikke det brått sitter en sånn syk psykopatjævel av en fugl på den andre siden av veien også! – Hvilket altså vil si at den, med vitende og vilje, har plassert seg meteren fra dette følget som normalt skriker livsfare herifra til Ålesund!
Her er vitterlig grensen min i hht ubehag nådd for alvor, for dette her var regelrett sjuk adferd. Leah har jeg jo i båndet, og om hun ikke skulle lystre når jeg tilkaller henne ved navn, så er det iallefall ikke snakk om å ignorere et ‘psssuipsssuit!’ i den tonen som benyttes for å få oss trygt over trafikkert vei og den slags! Dermed blir det til at vi fyker av gårde noen meter før jeg snur meg og får se at hun ikke har rikket seg en meter, men snarere søkt dekning under en parkert bil. – Og det er herfra jeg så får det helhetsbildet som viser at de faktisk har tatt sikte på Tufsa, i det hun er fullstendig omringet!
Med skrekkscenarioer av djevelske fuglespetakkel som hakker etter øyne og det som verre er, er jeg altså nødt til å vende tilbake til krigssonen for å redde Tufsa, og med tanke på denne surrealismens kråketrussel jeg vil tro en vil kunne danne seg et rimelig greit inntrykk av ut i fra dette bildet som blir knipset på måfå i det jeg setter meg ned for å få katten innen rekkevidde. Dette bildet viser avstandsforholdene nøyaktig slik de var mellom meg, kråkefaen og den evakuerte, så her er bare å legge til en tilsvarende psykopat av en fugl på motsatt side av grusveien, i tillegg til luftskvadronen bestående av anslagsvis 6 stk.
Til alt hell nærmer hun seg såpass at jeg får fatt i henne i det jeg setter meg til helt inntil bilen, hvorpå det bare var å få tatt beina fatt! Med en lettere sjokkskadet katt under den ene armen- og en hund (-som i utgangspunktet er kampklar- og derav forsøker å forhindre flukten) på slep, settes det inn en adrenalinspurt av episke proposjoner, der det ble tilbakelagt en drøy 100 m i hastigheter som skulle tilsi at jeg var Usein ‘fucking’ Bolt!! Gudsjelov hadde de iallefall ikke tatt opp jakten utover de første meterne, så vi kommer oss helskinnet hjem uten ytterligere dramatikk, men pokker så creepy det var mens det sto på! Det verste er at det ikke var noe reir å se heller, -og om så var så forklarer det vel allikevel ikke denne omringingen av en hel forbannet skvadron, der fryktelementet var fullstendig tatt ut av regnestykket..
