Kan vel like greit smelle til med det grønne innlegget i Froditsfargeutfordring sånn på tampen slik at en kommer på høyde med oppsatt agenda, for å si det sånn..
Grønn er jo ikke akkurat en farge som er overrepresentert i klesskapet her på berget, men til gjengjeld er denne kjolen en av mine absolutte favorittplagg. – Ikke minst er den av fortreffelig kvalitet, da den har vært i bruk både titt og ofte i 2 1/2 – 3 år, og den er utrolig nok like fin enda.
Sjansen for å finne meg liggende i gress er nærmest ikke-eksisterende, da det skjuler seg diverse kryp nedi der. – Men hva gjør en vel ikke for fotografen!
Når sant skal sies, er jeg imidlertid forbi overrasket over hvor avslappet jeg ser ut, for sannheten var at jeg sjelden har vært så pissredd i mitt liv.
Og med det grønne vel overstått herifra Casa Henriksen, er det vel bare å bla(d) seg videre til neste innlegg!
De politisk korrekte rammer blir stadig trangere. vi har på ett eller annet vis kommet til et punkt der det ene saksområdet etter det andre går fra å ha to- eller flere sider til at den ene siden brått ‘kupper’ hele diskusjonen, med den følge at det deres side står for blir eneste aksepterte mening. I tillegg har vi de stadige kampanjene i forbindelse med et samfunnsproblem som begynner så bra, med de aller beste intensjoner, for så å bli dratt så til de grader ut av alle proposjoner at de ender opp med å bli like giftig på den andre ytterligheten som de var i utgangspunktet. Følgelig, blir ytringsfriheten i praksis stadig snevrere, i det merkelappene henger stadig løsere, samtidig som de veier tyngre.. Dette er en livsfarlig utvikling som både utgjør den største trusselen mot demokrati og ytringsfrihet i nyere tid, og som faktisk kan ende med å koste deg livet..
I november 2009, gikk den nylig utnevnte majoren Nidar Malik Hassan amok med skytevåpen mot egne tropper mens han ropte ‘Allahu al Akbar. Tragedien, som fant sted ved Fort Hood i Texas, kostet 13 mennesker livet, mens over 30 ble skadet.
Det oppsiktsvekkende ved denne masseskytingen, er at det var viden kjent, – både blant familie, venner, medsoldater, overordnede, og det som ellers måtte være at fyren var, for å si det på godt norsk, stein hakke gal, og ditto ustabil. Alle og enhver var med andre ord helt på det rene med at Hassan var som en tikkende bombe hvorpå en militærleir, med det av våpen som seg hør og bør, var det siste stedet denne mannen burde få oppholde seg.
Dette til tross, er det INGEN som sier, -og langt mindre gjør, en dritt for å forhindre den bersjerkgangen de så komme.
– Hvorfor??
Av frykt for rasiststemplet..
Nå er det garantert de som tenker som så at dette er tross alt USA! Galskapens høyborg, hvor det i de siste årene knapt har gått en uke uten at en eller annen har gått bananas med et skytevåpen. Dette er jo tross alt Norge, -og sånt skjer jo ikke her!..
FEIL!
For å få satt ting i rett perspektiv her, så kan vi jo begynne med at ‘verdensrekorden’ i antall drepte under en masseskyting, innehas ikke av en amerikaner. Ei heller i ett eller annet krigsherjet land der Ragnarokk råder i form av fullstendige lovløse tilstander, liksom de hinsides overbefolkede verdenshjørner, som f.eks de indiske storbyene ikke engang er i nærheten. For faktum er at denne mest grelle av verdensrekorder som tenkes kan, innehas, og det med solid margin, av en nordmann ved navn Anders Behring Breivik..
Ikke sånn å forstå at opptakten til 22 juli tragedien har nevneverdig til felles med masseskytingen på militærleiren i Texas drøye to år tidligere, men den beviser jo til fulle at det som skjer i USA like forbannet kan skje her.
– Hvilket det forsåvidt også har gjort..
(foto: politiet) Det er ikke antydninger til overraskelse eller affekt i ansiktet til terrordømte Zaniar Matapour under pågripelsen i forbindelse med masseskytingen i Oslo sentrum for et år siden.
En juninatt for temmelig nøyaktig et år siden, så går ingen ringere enn bestekompisen til den internasjonale IS-terroristen Arphan Bhatti, Zaniar Matapour, ut i Oslos gater. Med seg har han et gevær, som han så tar frem utenfor London pub, og fyrer løs mot folkemengden. Ved et mirakel var det kun to som mistet livet av det x-antall som ble truffet i det de var ute og hygget seg i forbindelse med Pride-markeringen.
Matapour holder det gående til politiet ankommer, hvorpå han pågripes på stedet. Nærbilder fra pågripelsen, viser ikke så mye som en antydning til affekt i ansiktet hans, hvilket vel burde si det meste om hvor planlagt dette var. Men i en rettsstat må en jo selvsagt ha håndfaste bevis for å kunne trekke konklusjoner, hvilke florerer på både hans egne- og hans omgangskrets sosiale medier.
Dette til tross, tar det i overmåte lang tid før allmennheten underrettes om at gjerningsmannen er en så til de grader sentral person innenfor det (mildt sagt) radikaliserte muslimske miljøet at det var HAM som var med da den internasjonalt kjente terroristlederen Arphan Bhattis planlagte angrep et par år tidligere tilfeldigvis ble stanset i grevens tid! Videre var det like forbannet kjent at Matapour er bestekompisen til nevnte Bhatti!
“Han var ikke ansett for å utgjøre noen risiko for terrorangrep”, svarte PST på spørsmålet om hvorfor fyren ikke var prioritert holdt under oppsikt..
Vel.. Her kaller vi en spade for en spade, og erkjenner det faktum at forholdene rundt hans persona ble tåkelagt etter beste evne fordi man var redd sannheten skulle føre til en økt motstand mot muslimer generelt.
– Og i tråd med tidens trend, lyder jo dette riktig så nobelt. Sannheten er imidlertid at man ved den berøringsfrykten som råder i hht å få påsatt rasismestemplet kostet to mennesker livet, i tillegg til x-antall med tapt arbeidsevne, osv.
Ellers kommer vi jo heller ikke unna det faktum at dersom folk ikke var blitt skremt fra å uttale seg på tvers av den rådende massesuggresjonen som ble iscenesatt i forbindelse med C19, ville bla.a x-antall personer unngått å la seg injisere med en vaksine som avstedkom med uante bivirkninger under falske forutsetninger.
På tidspunktet for masseskytingen utenfor London pub i Oslo i fjor, besto profilbildet til Zaniar Matapour av denne oppfordringen til å drepe alle homofile..
I og med dette kun er et blogginnlegg, og ikke en bok, blir det kun råd med å skrape litt i overflaten av alt de følger som kan skje, vil skje, eller allerede har skjedd som følge av denne typen for menings- og sannhetsmonopol. En skal såvisst ikke tro alt en hører, men en bør vitterlig ikke avfeie- eller førdømme alt som ikke passer inn under de gitte rammer heller, for det kan brått koste deg jævlig dyrt!
Frodit’ener altså i utfordringsmodus igjen, og da er det bare for resten av oss å levere fargene! Og denne gang er det, som dere ser, det GULE som skal til pers..
Den lysegule/sitrongule fargen på denne genseren, er blant mine absolutte fargefavoritter. Dessverre avgikk plagget ved vaskemaskin-døden tidligere i år, da det viste seg at 60 grader var ‘litt’ i overkant for en strikkegenser (RIP). Men non the less, så får den iallefall sin minnesmarkering med dette! .
Gul er riktignok en nydelig farge, men jeg er nå allikevel et godt stykke unna disse karene her, som rett og slett må ha dratt på seg en fetish her!
Det er vel å dra det litt vel langt, spør du meg, men non the less, altså..
Egentlig var det Knert som skulle ha figurert på dagens bilde, men siden han er den aller tverreste av ‘the furry 5’ når det kommer til bilder ble Tufsa satt inn i hans sted.
Grunnen til at det skulle vært nettopp Knert som var ment avbildet, er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre i hht at han nærmest spises opp av flått..
De ampullene som fås hos dyrlegen holder de stort sett unna de andre, men det samme kan dessverre ikke sies om Knert.. Selvsagt reduseres også antallet han drar på seg betraktelig, men det er allikevel langt fler enn jeg er komfortabel med når han kommer hjem etter å ha vært på de ‘rette’ stedene. Gudsjelov har jeg enda ikke opplevd at noen av de har latt seg affisere, eller gud forby, blitt syke som følge av flått. Men non the less, er de motbydelige parasitter som jeg overhodet ikke vil ha mine katter gående rundt med
Dersom noen skulle ha noen tips for iallefall å få en ytterligere reduksjon, motas de med stor takk!..
Fra gårsdagens bier-wannabe’s er dagens fotobombe naturlig nok dedikert til blomstene. – Og blomsterverden er denne gang representert av de ekte rosene; – Altså ikke de som er avlet frem til å den- og den fargen, eller den- og den størrelsen og utseende generelt, men de som er avlet frem av naturen selv; Nemlig villrosene..
Da var jaggu Frodit’en i utfordringsmodus igjen, hvorav vi nok en gang skalinnta fargenes verden. – Og som den observante leser nok allerede har forstått, er det rosa som åpner ballet..
Dagens bilde er det tredie i en serie der planen er å få til en collage med (min) ett bilde fra hver årstid hvor jeg bestreber meg på å ta fra nøyaktig samme sted- og fra samme posisjon. Poenget med det hele, er å virkelig få frem hvor forskjellig det nøyaktig samme landskapet fremstår fra den ene sesongen til den andre.
Med dette, er altså vinter-, vår-, og sommerversjonene sikret, slik at det dermed er kun høstbildet som gjenstår.
Hva som skal bli av dette her til slutt, er jeg imidlertid mer usikker på.. Om det blir slik jeg har tenkt, -hvilket det forhåpentligvis gjør, kan det være jeg enten setter de sammen i en serie på fire små rammer, eller setter de fire sammen til ett større bilde. Men for all del, her tas ingen seire på forskudd! For alt jeg vet, kan det jo godt være de ikke funker som den enheten som er planen i det hele tatt!..
Et eller annet sted underveis i ‘sammensnekringen’ av fotoinnlegget bestående av en blomsterflue og dens blomst som ble utgitt tidligere i dag, slo det meg at den tradisjonelle historien om biene og blomstene så langt i fra er hva den var for bare et års tid tilbake..
Denne historien forblir uendret i uminnelige tider, før det for bare noen tiår tilbake brått går fra at bier kun kan være bier, og kun kan like blomster, og vice versa til at det brått viser seg at det også er bier som liker bier (homsebier), blomster som liker blomster (lesbeblomster), og bier og blomster som både liker bier og blomster (bi-bier og bi-blomster). Dernest får vi også en tilførsel av de nevnte bier og blomster som både går for bier og blomster som mener at deres måte å like både bier og blomster på er vesensforskjellig fra den eksisterende måten bier og blomster kan like både bier og blomster på. For disse liker ikke både bier og blomster fordi de er bier og blomster, men fordi de er akkurat den bien eller den blomsten som de er, og dermed er de ikke for bi-bier og bi-blomster å regne, da dette istedet gjør de til pan-bier og blomster.
I BI(e)-rollen, har vi altså mr. Blomsterflue, mens blomsterrollen innehas av miss Smørblomst.
Ør i hodet allerede?? Hvis ja, så fortsetter du på eget ansvar, for dette var den enkle biten!..
Som sagt, var utgangspunktet inntil nylig så at bier kun kunne være bier, og blomster kun kunne være blomster. Bier kunne altså ikke bare bli blomster, og blomster endre seg til å bli bier sånn etter ehet forgodtbefinnende.
Men så får vi altså en invasjon av bier som identifiserer seg som blomster, og blomster som påberoper seg biestatus. I tillegg har vi de bier og de blomster som identifiserer seg som både bier og blomster, og de bier og de blomster som hverken identifiserer seg som bie eller blomst, i tillegg til de bier og blomster som rett og slett gir flatt faen i både bier og blomster!
– Så komplisert har altså dette sammensuriumet av et edderkoppnett dagens bier og blomster har surret seg inn i at de gode gamle biene som kun er bier og som kun liker blomster, og de blomstene som identifiserer seg deretter i tillegg til kun å like bier ikke lenger ER bier og blomster, men cis-bier og cis-blomster..
Videre er både de cis-bier som liker blomster og de cis-bier som liker bier, liksom de cis-blomster som liker bier og de cis-blomster som liker blomster også binary bier og blomster, da det også finnes de bier og de blomster som veksler mellom å være hhv bier og blomster. De sistnevnte er dermed non-binary bier og non binary blomster, da det å flyte rundt fra det ene til det andre innebærer å være bier-og-blomster -fluid, slik at de dermed ender opp som queer bier og queer blomster..
I denne oppsettingen, har vi imidlertid mr. Dumbledore i bi(e) -rollen, mens blomsten er antatt å være multispirited, i kraft av at så mange blomster er å finne i en og samme blomst..
Siste nytt på stammen, er reinspikkede schitzo-bier og schitzo-blomster da disse er delt i to sjeler (eller two-spirited som de sier det på verdensspråket) av ett eller annet jeg ikke har peiling på hvorvidt dreier seg om de bier og blomster de tross alt er, eller noe helt annet..
Og sist men ikke minst, har vi de bier- og de blomster som driter langflatt i hva verdens bier og blomster måtte identifisere seg som, for ikke snakke om vil holde frem å bruke de pronomen på folk vi syntes passer. Hva som iallefall ikke vil bli benyttet i entallsform er they/de, da dette vitterlig er en flertallsform. – Ja, med mindre det dreier seg om de to- (eller flere, om så skal være) spirited biene og blomstene, da, for når en bie eller en blomst i tillegg til å være den respektive bie og blomst er en bie eller en blomst i tillegg til disse, så blir jo brått disse bier og blomster ‘they/de’ i en to-i-en pakke!
Tro det eller ei, men da jeg gikk meg en tur etter å ha sendt avgårde gårsdagens innlegg om det tilsynelatende forfyllede sommerfuglinsektet, dukket brått opp en annen liten sak, med artstilhørighet blant blomsterfluene, som utviste en oppsiktsvekkende samarbeidsvilje hva posering angår. – Det var som om den bevisst gikk inn for å demonstrere ‘classy bug behavior’ som motsvar til den bomsen som nylig var blitt kringkastet ravende rundt i samme område..
Her ble det nemlig både utvist eksepsjonelle flygeferdigheter, gentlemannstakter i det den inntar blomsten, balansekunst, og generell stilfullhet til fulle!
Enhver blomst som bestiges for bestøvning skal behandles med respekt!
Dagens bilde er intet mindre enn bossens store stolthet på skofronten; Vi snakker nemlig sko fra designer-brand’en over alle designer-brand; Hermés, hvilke jeg så klarer å love å dedikere et innlegg..
Nå viste det seg imidlertid at det slettes ikke var bare-bare å skrive et innlegg omhandlende et par sko, om de så er aldri så mye fra Hermés. Jeg burde imidlertid visst bedre enn at dette ville bli glemt på noe vis, så her er vi, altså…
Det har seg nemlig sånn at yours truly var på jobb mens bossen festet på arbeidsplassen her en fredag, hvorpå siste gjest vel knapt var kommet utenfor døren før jeg får spørsmål om hvorvidt jeg kjenner igjen disse skoene.. Jeg tar så en titt på merket, hvorpå jeg rett og slett bare feier den innskytelsen som avstedkommer; Hermés..
Selv om jeg så langt i fra er noen moteblogger, er det selv for meg åpenbart at dette her er kvalitet med stor K, men Hermes var så fjernt for meg at jeg ikke engang trodde jeg ville få se en vare fra dette merket ‘live’ i mine levedager. Siden jeg aldri har hatt nevneverdig peiling på skomerker, tenker jeg som så at dette er ett av disse designerskomerkene som har en logo som for et utrent øye slumpet til å ligne Hermés -logoen.
Etter å ha delt mine refleksjoner, kommer så svaret fra en boss som brått er blitt min. 10 cm høyere; «Det er Hermés! – Og jeg har belte ‘og!!»
«Hæ!? – EKTE Hermés??? Kødder du med meg nå?»
«Herregud, Gry.. Du kjenner da ‘Fru Boss!’ Tror du ‘kjærringa mi’ kunne kjøpt knock-offs?»
Jeg kjenner jo så visst ‘Bossefruen’, og ‘Bossefruen’ er som en krysning mellom Victoria Beckham og Celina Middelfart, så svaret på det spørsmålet var jo et udiskutabelt ‘nei. For hvor surrealistisk det enn måtte være at Hermés artikler skulle befinne seg innenfor min omgangskrets, var muligheten for at ‘Bossefruen’ skulle kunne finne på å kjøpe knock-offs i gave til ‘Bosseherren’ utenkelig. Så her ser dere altså sko fra the one & only Hermés, the real deal, -hvilket jeg faktisk ikke kan si jeg har sett sitt like hos selv den mest rosa av bloggere, så…
