Slik får du viljen din!..

Er du som meg, har du et behov for å bli ‘hørt og sett’ i den betydning at det å få gehør for ens ideer og forslag er av avgjørende betydning for selvfølelsen. Dette er imidlertid ikke like lett bestandig, da det selv med de beste argumenter ofte kan være vanskelig å få gehør. Men det finnes imidlertid noen enkle triks som garantert vil gi deg og det du har å komme med selskapets fulle oppmerksomhet.. 

 

 

->  Kopier samtalepartnerens kroppsspråk. -Ikke umiddelbart, men om h*n f.eks legger armene i kryss, så gjør du det samme etter en 30-60 sek. Å kopiere kroppsspråk på denne måten, skaper tillit, og fører dermed til at vedkommende liker deg.

->  Ordet ‘fordi’ er den reneste trylleformelen når det gjelder å få viljen din. Dersom du uttrykker hva du vil fulgt av ‘fordi’, kan den oppgitte grunnen beviselig være så såpelig som helst. Eksempelvis, har en person som uttrykker at h*n bør få bruke kopimaskinen først fordi h’n har et møtereferat h’n må kopiere, skyhøye odds for å komme først til, selv om alle de ventende like fullt har ting de må få kopiert..

->  Ta pause i talestrømmen for å skape effekt! Dette gjør du enten ved å; A) Pause i det du er fremme ved kjernepunktet i budskapet, for ved dette å sikre deg alles fulle oppmerksomhet da stillheten trigger nysgjerrigheten for hva som skal komme, eller B) Pause etter du har ytret en viktig del av budskapet, da dette gjør at det som er sagt får sunket inn hos tilhørerne, i tillegg til at de biter seg merke i det som er blitt saght fordi pausen gjør de nysgjerrige på fortsettelsen.

->  I stedet for å grave etter mer informasjon/ytterligere forklaring, så ti heller helt stille, mens du holder øyekontakt! Den andre vil da automatisk føle seg ‘svar skyldig’, og får dermed en trang til å forklare seg ytterligere. Denne metoden er bla.a hyppig brukt av politiet i avhørssituasjoner.

 

foto; I.Østli

 

->  Vær enten den første- eller den siste ankomne! Dette fordi vi mennesker har det med å huske det første og det siste som skjer i en bestemt sammenheng, mens det i midten gjerne glemmes før en vet ordet av det. Dette er bla.a nyttig å ta med seg hva angår slikt som jobbintervjuv o.l, der mye avhenger av at en evner å sette seg på minnet til intervjuveren.

->  Sitt vedsiden av din motstander dersom du ønsker minst mulig kritikk fra den kanten. Det har seg nemmelig slik at jo nærmere et menneske befinner seg, desto vanskeligere har vi for å ‘slakte’ det ned med kritikk.

->  Bruk kontraster for å få viljen din igjennom! Dette gjør du ved f.eks å be om et langt større kvanta enn hva du er ute etter. Dette øker sjangsene dine betraktelig for at du vil vinne frem med ditt egentlige ønske ved forhandlingenes slutt.

->  Dersom du nikker sakte på hodet mens du holder øyekontakt, vil dette med overveiende sannsynlighet få folk til å enes med deg.

->  Om du vil ut av en samtale, mens den andre ikke ser ut til å ha planer om å stoppe talestrømmen med det første, så tegn en trekant med blikket; Se vedkommende først i det ene øyet, så det andre, for så å flytte blikket opp midt på pannen, før du gjentar det hele.  Det skal beviselig ikke mange ‘rundene’ til før vedkommende vil runde av..

 

 

Svar når folk snakker til deg!

Hva er det egentlig som skiller blogg-formatet fra andre former for utgivelser? Mange vil kanskje påpeke bruken av bilder, men det er faktisk mange blogger hvor bilder ikke er en nevneverdig del av konseptet. Videre spenner formatet fra reiseliv, mote og skjønnhet til de mest alvorlige samfunnsrelaterte tema og alvorlig sykdom. Slik jeg ser det, er svaret den direkte kommunikasjonen mellom utgiver og lesere. Dette er derfor alfa og omega både for meg som blogger, og som bloggleser..

 

foto: df-foto

 

For meg, er det å kunne besvare samtlige henvendelser helt avgjørende for å kunne definere meg selv som en blogger. -Og dette er også av avgjørende betydning når det kommer til hvilke blogger jeg selv velger å følge. Det hele bunner i noe så grunnleggende som den tidlige barnelærdommen om at en svarer når folk snakker til en. -Enkelt og greit!

Ikke sånn og forstå at absolutt alt av kommentarer må besvares. Enkeltord o.l som f.eks ‘fint’, ‘trist’ eller ‘kult’ eller andre rene konstateringer har jeg selvsagt ingen problemer med forblir ubesvart, hvilke det heller ikke finnes noe svar på, for den saks skyld. Det jeg mener, er de mer utfyllende kommentarene, og spesielt de som inneholder spørsmål, synspunkter eller forslag i hht innholdet. -De skal, i mine øyne besvares. Og tar ikke bloggeren seg tid til dette, mister jeg umiddelbart interessen, da blogg for meg, er nettopp denne toveis-kommunikasjonen mellom leser og utgiver.

Som nevnt, er dette ikke minst et krav jeg setter til meg selv! Så fundamentalt er dette at den dagen jeg eventuelt skulle bli ‘for stor’ til å besvare de menneskene som snakker til meg, så har jeg rett og slett mistet meg selv. Det vil uansett ikke være noe som heter ‘ikke å ha tid til alle’, da dette for meg er ensbetydende med ikke å ha tid til å blogge. For et blogginnlegg er slettes ikke ferdig i det en klikker ‘Publiser’. Jobben med et blogginnlegg er ikke fullført før iallefall samtlige utfyllende kommentarer er besvart!

Her skal det i aller høyeste grad også nevnes at de innleggene jeg virkelig er fornøyd med, er blitt gitt det nødvendige perspektivet og/eller tyngden nettopp gjennom kommentarfeltet. Så jeg vil med dette benytte anledningen til å takke samtlige av dere som har lagt igjen kommentarer, og dermed i aller høyeste grad bidratt til å berike bloggen.

 

 

 

Nordmenn er sære!

Stadig fler av oss bor alene, og i følge SSB er det per i dag ca en halv million aleneboere her til lands, hvilket vil si en av ti. -Og dette tallet gjelder kun de som bor alene i ordets fulle betydning, dvs uten hjemmeboende barn. Hvor mange som lever uten en partner, måtte dermed gudene  vite, og hovedårsaken til dette, er rett og slett bagatellmessige tåpligheter som vi lar vokse fullstendig ut av sine proposjoner i vår bortskjemte bevissthet.. 

 

 

Saken er nemmelig den at nordmenn pr. i dag, ikke fikser å leve med andres uvaner, hvor bagatellmessige disse enn måtte syntes å være, objektivt sett.

Her følger listen over de uvaner/uenigheter som vi har aller vanskeligst å forsone oss med:..

  1. At toalettsetet ikke legges ned etter bruk. Denne topplasseringen besørger vi kvinner altså mer eller mindre alene, bare sånn så det er sagt..
  2. At korten ikke settes på tannpastatuben etter bruk.
  3. At det er sminkerester i vasken, og hårspray på baderomsspeilet. Her har vi altså et mennenes sutre-domene..
  4. At rullen med toalettpapir plasseres ‘feil’ vei i holderen.
  5. Avklipte negler (tånegler spesielt) andre steder enn i søppelbøtta.
  6. Brødsmuler som blir liggende igjen på benken, bordet, eller gud forby, i smøret.
  7. At det drikkes rett fra juice-/melkekartongen og/eller brusflasken.
  8. Hvorvidt sengen skal res eller om dette er å anse som fullstendig unødvendig.
  9. At det ikke ryddes ut av oppvaskmaskin og/eller skittentøy legges i skittentøykurven.
  10. At det blir etterlatt hår i sluket i dusjen.
  11. Krangler om hva en skal se på TV.

Flaut pinlig, men gud så reelt! Her er det iallefall bare å krype til korset, og innrømme at det er flere enn ett punkt her som lett kan få meg til å gå fra vettet..

Navn: Gry / Alias: Dorthe..

Jeg kan jo ikke bare sitte her og blogge dag ut og dag inn. Jeg må faktisk ut av huset for å tjene til livets opphold også, hvilket hovedsakelig gjøres på en lokal resturant hvor trivselsnivået er upåklagelig. Siden denne resturanten er en del av et kompleks, og min stilling favner bredere enn kun servitør, har jeg også en fot innenfor i den tilhørende puben. – Men her går jeg imidlertid ikke under navnet Gry; På Corner pub, er nemmelig navnet Dorthe..  

 

Resturanten hvor jeg har mitt virke ved siden av bloggingen.

 

Forvirret?.. Ja, det er vel en rimelig dekkende beskrivelse av ansiktsuttrykket til sjefen min også, da han første gang var vitne til dagens første møte mellom meg og daglig leder på pub’en, hvilke foregår så her; ‘Dooorthee!!’ ‘Iiiiveers!!’..

‘Dorthe???..’

Ja, hvem kan vel klandre mannen for å fremstå bort i mot like forvirret som en nysluppet fjert i en kurvstol i det hans ansatte gjennom (den gang) det siste året, hvis navn han dermed er fullt på det rene med lyder Gry Henriksen, plutselig lyder navnet Dorthe.. For her finnes ingen etter beste evne hemmeligholdte pinlige mellomnavn, hvilke eventuelle skampletter eller hva det måtte være han, som min arbeidsgiver uansett ville hatt fullt innsyn i. Ei heller er det menneskelig mulig å finne noen som helst kobling mellom bokstavsammensetningene ‘Gry’ og ‘Dorthe’, bortsett fra at de begge inneholder bokstaven ‘R’.

 

Med min skjønne kollega, Blerta.

 

Når sant skal sies, så er jeg vel litt forvirret selv også, for det hele har sin forklaring i at da den nevnte Ivers ble innsatt som pubens daglige leder, og jeg i utgangspunktet presenterte meg ved navn Gry (som seg hør og bør), var dette et navn som gikk mannen hus forbi. Jeg var og ble ‘Dorthe’ i hans bevissthet, og dette har derav spredt seg blandt stamgjestene, men av en eller annen grunn, har det vært minimal spredning til resturanten (forholdene tatt i betraktning). Følgen er at det fremdeles oppstår episoder med forvirring etterfulgt av latter i det puben entrer resturanten, so to speak, ved at jeg serverer pubens stamgjester i resturanten, og det lyder typ; ‘Øy, Dorthe!..’ hvorpå jeg responderer med et ‘ja’ som den naturligste ting i verden.. For såvisst er det en merkelig greie, spesielt med tanke på de endeløse ‘nick-name’ mulighetene som følger navnet ‘Gry’; Av eksempler kan nevnes mammas ‘Grynet’, ‘Gryta’ fra de første skoleårene, etterfulgt av ‘Morgengry’ fra ungdomsskolen. ‘Morgengry’ er også det jeg selv har benyttet meg av, grunnet den ironien som ligger i at dette er betydningen av navnet (Gry) til dama som er den nordre halvkules mest innbitte nattemenneske.

Men like fullt som det er hinsides merksnodig at Gry kunne bli ‘Dorthe’, er det en skikkelig søt, og ikke minst morsom greie. Dessuten velger jeg å ta det som det komplimentet det er å få dette kallenavnet hvis eneste kjente bærer er selveste glamourdronningen Dorthe Skappel!

 

 

Kvinneguidens aller galeste!

Ja, da er det atter en gang tid for ukens kåring av det aller galeste i dette galskapens diskusjonsforum! 

 

df-foto

 

Norge er dritt! 

Er selv en etnisk norsk kvinne på 25 men jeg hater Norge. Har bodd noen år i utlandet og kommer til å emigrere når utdannelsen er over. Jeg vil bidra minst mulig til dette landet. Konforme og patetiske mennesker, ingen ambisjoner eller innsatsvilje, lat arbeidskultur, mange som snylter på nav og ødelegger velferdsstaten, mange naive på andre områder innen politikk. Hvordan orker dere å leve i dette forkvaklede landet? Det finnes ingenting positivt her. Null null null.

Greit nok at det finnes plenty av forbedringspotensial også her på berget, for å si det sånn, men dette kvinnemennesket utviser vitterlig en totalt mangel på perspektiv! Det er nå ikke for ingenting at Norge nærmest har tatt patent på førsteplassen på FNs årlige rangering over verdens nasjoner! Om dama mener en er bedre stilt i områder som f.eks Nord-Korea, Midtøsten eller hvor pokker som helst på det afrikanske kontinentet, så be my guest! Videre har vi nordmenn til og med beviselig flere goder, bedre økonomi og større trygghet enn de nasjoner det er naturlig å sammenligne oss med også, så..

 

Hallo folkens, jorda er faktisk flat!

Her har vi da enda en idiot som har sett en YouTube -video av en såkaldt ‘flat earth’er, og latt seg overbevise. -Need I say more?..

 

 

Hvordan ser dere single ut, post gjerne et bilde av dere selv. 

Her har vi altså en typisk ‘Kirsten Giftekniv’. -Men her er det ikke trådstarter som skal ha den tvilsome æren for plassen i denne kåringen, men de to som har postet bildeserie etter bildeserie, og formlig tapesert trådens 6(!) sider med selvportrett. -Hvilke på toppen av alt består av mange av de samme bildene! Litt trasig med han ene, må jeg innrømme, da han ville kommet riktig så smukt fra det dersom han ikke var så åpenbart ‘full av seg selv’..

 

Hvor lenge er man nypult! 

I dag tidlig – for fire timer siden – hadde jeg og mannen min sex. Er jeg fortsatt nypult? Hvor lenge kan man hevde å være det?

Denne taler vel rett og slett mer enn tydelig for seg selv..

 

 

 

Fra livredd til lettet..

Jeg våknet grytidlig i morges etter knapt å ha sovet i det hele tatt, i full visshet om at dagen i dag mest sannsynlig ville bli en av de værste i mitt liv. 

Lettelsen over at det ikke ble så, er rett og slett ubeskrivelig.. 

 

Ferrari

 

Kl. 09;00 ->  Hunden min, Ferrari (13) har pådratt seg en stygg hoste de siste dagene. Det som først virket som en forkjølelse, eskallerte raskt til en fryktelig greie der jeg var livredd han ville kveles. Altså; Det var ingen vei utenom.. Ferrari måtte til dyrlegen pronto, og jeg har aldri vært reddere i mitt liv. Når en såpass gammel hund blir syk på denne måten, er en smertelig klar over oddsene for å måtte forlate klinikken alene, så jeg var nær ved å gå fullstendig i oppløsning da vi troppet opp på dyrlegeklinikken i det den åpnet for dagen..  Jeg vurderte faktisk å ringe jobben for å si jeg ikke ville være i stand til å jobbe denne helgen allerede i går kveld. – Så sikker var jeg på at dette ikke kunne gå bra. Men så lenge det finnes liv, finnes det som kjent håp, så jeg gjorde heldigvis ikke det, for..

 

 

kl. 11;40  ->  ..- Var vi gudsjelov hjemme igjen begge to! Ferrari har (heldigvis ‘bare’) pådratt seg en kraftig bronkitt! Han er dermed satt på en 20 dgr penicilinkur, i tillegg til en kur mot vann i hjertet, hvilket gjerne følger i kjølvannet av bronkitten.

Dette er så absolutt alvorlig nok, da det har dødlig utfall ubehandlet, men det som er nøkkelordet her, er nettopp ‘ubehandlet’. For det vil jo ikke forgå ubehandlet, og er med det heller ikke livstruende! Når sant skal sies, var jeg nødt til å lese papirene vi fikk med fra dyrlegen for å kunne fortelle hva det feiler ham, da alt jeg hørte inne på det kontoret var; “Ikke kreft, ikke kreft, ikke kreft, ikke kreft, penicillin, ikke kreft, hjertemedisin, ikke kreft, ikke kreft, komme tilbake for sjekk om 20 dgr, bla, bla, bla, takk skal dere ha, ha det bra..” Jeg har aldri vært så lettet i mitt liv!

 

 

 

 

 

Og det påstås at jeg ikke har barn!..

Javel, så har jeg ikke bare valgt bort å få egne avkom, men adopterte arvinger der med. Men jeg vil alikevel ha meg frabedt påstander om at jeg ikke vet hvordan det er å ha barn, for jeg har nemmelig syv av de. Syv lodne barn med fire bein og hale som later til å være ‘stuck’ i trassalderen, hvorpå det i bunn og grunn er de samme oppdragerprinsipp som gjelder som for de tobeinte.. 

 

Tassen (t.v) & Dolly

 

‘Neimen herregud, da du.. Du kan da seriøst ikke sammenligne hunder og katter med menneskebarn!?..’ – Jo, det kan jeg så absolutt, for det er nemmelig i det store og hele de samme oppdragerteknikker som benyttes i dressur for å få valper stuerene, og som jeg også benytter på mine katter, da ingen av de ter seg som normale katter; Spesielt de som er født inn i familien har nemmelig adoptert en god posjon hundeadferd fra Ferrari, mens de to som ankom i voksen alder, er de med desidert best ‘dressur’, -Ferrari i aller høyeste grad innkludert..

 

Mor og sønn; Twoface og Tassen.

 

Her finnes uttallige eksempler, men la oss begynne med lufte-rutinene; Hvor folk flest går tur med hunden, går jeg tur med hunden og kobbelet med katter. Så ofte anledningen byr seg, tar vi en tur nattestid, slik at også Ferrari kan slippe å gå i bånd. Var det ikke for Rusken og Twoface, ville dette vært en langt mer krevende affære, da Ferrari brått kan finne på å stanse opp, eller ta en avstikker før en vet ordet av det. Var det bare meg, ville ikke dette bare ha krevd en full årvåkenhet hele veien. Ferrari har det nemmelig i seg å sette seg fullstendig på bakbeina om han ikke får viljen sin. -Bokstavlig talt, i hans tilfelle! For han nekter å rikke seg av flekken, og i det han skjønner han er i ferd med å bli fysisk hentet, setter han i et bjeffekor uten like, liksom den tobeinte 3-4 åringen vil hyle. Spesielt på sen kveld og natt, er jo dette om mulig enda mer upassende enn i kassa på butikken med ditto nedrevne tyggegummipaklker fra hyllen ved siden av..

 

Ferrari

 

I slike tilfeller av trass, har jeg, som barneforeldrene, det velkjente trikset som går på at de må bli igjen alene til rådighet. Ferrari er derimot staere enn gjennomsnittet, for å si det slik, en kattepåvirket terrier som han er, samt at han er fullt klar over hvor mye lenger inne f.eks det å gå inn å hente ham ut i en hage. -Og dersom han i tillegg kan vanskeliggjøre jakten på ham inne på denne annenmanns eiendom, vet han virkelig å benytte seg av dette dersom han er i det rette humøret.. Men med hans tilsynelatende udresserbare ‘søsken’ fra katteslekten med på laget, går alt så meget bedre. For med en gang det stanses opp fordi Ferrari henger etter, går en av de straka vegen bort og gir ham et realt dytt i baken med labben. Når han derimot får det fore å løpe fra flokken, bremser de ham effektivt ned ved å benytte ham for hinderhopptrening, hvilket er det mest irriterende Ferrari vet.

 

Knerten har hatt Rusken som sin store helt fra den dagen vi fant ham ca 3 uker gammel.   

 

Men her oppstår imidlertid et aldri så lite etisk dilemma, for det kattene gjør her, er at de erter Ferrari, hvilket i prinsippet ikke er akseptabel oppførsel, så hva gjør man?? Gudsjelov, er Ferrari, liksom et menneskebarn i trassalderen svært snar til å sladre på sine søsken når de er i det rette lunet, slik at det kun blir med det ene, toppen to hoppene over ryggen hans, før han stanser opp, og ser seg tilbake med en forurettet mine, for så å pipe (les:sladre) i det han er hentet inn. Hadde det fått pågå lenger før ønsket virkning (å få stanset ‘rømlingen’), ville jeg imidlertid hatt et problem, da jeg ikke kunne tillatt erting gå upåaktet hen i de tilfelle det gagnet meg..

 

Pepsi (t.v) & Dolly

 

Videre er dette med foringen et kapittel for seg, for det er nemmelig ikke bare menneskebarn som ha det med å slå seg vrange ved matbordet! Liksom den tobeinte hyler, spytter og kniper igjen munnen dersom det er snakk om et næringsrikt måltid av typen nødvendig for barn i vekst, og dermed av barnet selv gjerne karakteriseres som fullstendig uspiselig, er også mine firbeinte vrange i matveien. Som det velfødde barnet i oljenasjonen Norge med kjærlige foreldre i et møblert hjem ikke evner å se for seg noe værre enn å måtte innta en bit brokkoli, og dermed er hellig overbevist om at h*n utsettes for barnemishandling av værste sort, gir mine katter uttrykk for det samme når det kommer til tørrmat.. Liksom småbarnsforeldren med brokkolien, er jeg helt på det rene med at kattens tannhelse avhenger av at en viss prosent av det daglige inntaket består av tørrmat. -Men mine katter, de forlanger bløtmat i Gourmet-utgaven, og det er ikke grenser for det hylekor de kan sette i gang dersom skålene fylles med tørrfor, mens ingen pakker blir tatt frem fra esken med de ønskede måltidene.

 

Twoface

 

Dessuten er det et par av de som har spesialisert seg på protestaksjonen å få revet ned søppelposen, for så å få tømt- og spredt søppla utover gulvet, mens andre igjen, og da Pepsi i særdeleshet, har utviklet de mest oppsiktsvekkende ferdigheter hva angår istykkerkloring av emballasje. Får hun grep om pakkene med bløtmat i esken, forsyner hun seg selv, og om disse er utenfor rekkevidde, søkes den ultimate hevn gjennom strategisk plasserte rift i pakker hvis innhold medfører det størst mulige brydderi å få fjernet fra gulv, benker, osv, slik som sukker, kattesand, o.l. Så, liksom det ideelle i en barneoppdragelse da vil være å ikke gi etter, men holde ut torturen avkommet utsetter en for, i den hensikt at de vil spise i det de blir sultne og det som er servert er eneste alternativ, gjelder den samme utfordringen for en dyremamma som meg. -Og som de fleste småbarnsforeldre vil kunne bekrefte, er det slett ikke gitt at vi bestandig har de kreftene som kreves for å holde ut etter en lang dag..

 

Den nær ti kilo tunge Rusken er the king of cats. Han ruler sitt enorme revir med jernhå.. ehh.. -jernpote. Men hva ingen firbeinte utenfor husets fire vegger vet, er at denne ‘Kim Jong-pus’ er en mammadalt uten like, og den mest oppofrende ‘storebror’ for husets øvrige katter.  

 

Jeg antar også at de fleste småbarnsforeldre kjenner seg igjen i det som følger av at arvingen bestandig higer etter hva enten de selv, eller de andre barna som måtte befinne seg i huset på det gitte tidspunkt måtte ha, men som vedkommende av ulike årsaker ikke bør/skal ha.. For meg som kjeledyrforelder, gir dette fenomenet seg utslag i at samtlige tigger etter ‘menneskemat’, hvorpå de også rapper så fort se ser sitt snitt, for ikke snakke om at de gjerne går fullstendig i ‘vranglås’ når det kommer til maten som følger deres egen art kontra den som ikke gjør det; På godt norsk, er det et helvete å få Ferrari til å spise hundematen, og kattene til å spise kattematen, for hunden nekter da å spise annet enn kattemat og omvendt.. Hvorvidt de liker det de insisterer på å spise, er irrelevant i den her sammenhengen; Har jeg f,eks ei brødskive med syltetøy, vil spesielt Knerten gumle i seg dette om han ser sitt snitt, selv om han viser med all tydelighet at han syntes det smaker grusomt. Knerten og Ferrari kan til og med gå så langt som å ta en bit frukt, hvorpå de tygger og svelger, mens ansiktene deres nærmest krøller seg sammen i avsky over den syrlige smaken. Hva tøttforet angår (hvilken fortype det er nok problemer å få i de fra før), må jeg bare tilstå å ha gitt opp, i den forstand at jeg bare kjører en dose for hund og en for katt opp i hver av skålene, for med dette å iallefall sørge for at enhver pelspøbel i det minste får i seg noe av dette foret tilhørende den respektive arten!

 

Knerten á-la i dag.  

 

Ellers opplever jeg faktisk også at det foreligger en tilsvarende søskendynamikk blandt mine firbeinte som den som gjelder mellom de tobeinte. De kan krangle så busta fyker, men står last og brast ved hverandres side i møte med omverdnen og utenforstående. I dette, ligger også i aller høyeste grad et krav om årvåkenhet hva mobbing angår.. For jeg har ikke hund og katter hva mentalitet angår, jeg har ‘hatter’. Dvs at de i en nærmest absurd grad har tatt til seg sider med hverandres adferd. Videre, har de utvist en evne til ikke bare å samarbeide, men å gjøre dette på en måte hvor deres artsfordeler virkelig kommer til sin rett! Dette er på den ene siden det mest fascinerende jeg har vært vitne til i mitt liv, mens jeg på den annen side, ser hvilken ekstrem styrke dette gir dem..

 

Pepsi <3  

 

I korthet, går teknikken ut på at de raske kattene jager sitt utvalgte bytte eller regelrette mobbeoffer rett i ‘klørne’ til den, til firbeint å være, fint lite atletiske, men desto mer ‘bittsterke’ Ferrari, med Rusken i en typ lederrolle, da han kan gå inn og bistå i samtlige ledd.. Heldigvis ble det ‘kun’ benyttet for å skremme i de to tilfellene (iallefall i hht hva jeg har sett) de har tatt det i bruk mot annet enn byttedyr. Det hele har imidlertid klare paraleller til den lille oppsternasige ‘drittungen’ jeg vil tro de fleste av gutta har minner om fra skoledagene; Han som samtlige i gjengen fantaserte om å gi en omgang juling, men som aldri ville funnet på å provosere når han ikke visste at hans enorme bølle av en storebror lå i skjul like i nærheten, og bare ventet på at en skulle sprekke, og sette etter ‘snørrhvalpen’ slik at han kunne føre de rett i fellen.. -Og igjen har en dilemmaet hvor det ikke er tvil om at de sammen står enormt mye sterkere mot verden, samtidig som den årvåkne forelder vet at deres barn kan være akkurat like ondsinnede som andres barn, og dermed har ant arvingenes tilløp til tiltruing av makt, m.m. – Situasjoner en er nødt til å slå ned på, og et adferdsmønster som må stanses, samtidig som en håper det ikke vil koste de evnen dersom de skulle havne i ei knipe en dag..

 

Ferrari & Pepsi har funnet noe som må undersøkes nærmere..

 

Nei, jeg har valgt å avstå fra å bli forelder i tradisjonell forstand, og vet dermed ikke hvordan/hvor krevende det er å ha barn, og ja, jeg har den fordelen at jeg trygt kan forlate mine ‘hottentotter’ uten tilsyn i noen timer. Men til gjengjeld, forblir disse tilnærmet like trassige, samt at de vil være avhengig av min omsorg livet ut. Og om det, kan jeg bare atter en gang henvise til de typiske småbarnsforeldre, denne gang i form av deres berømmelige standardfrase; “Javisst er det krevende, men [akk..] det er nå ingenting som er så givende heller, da, og som fyller meg med en tilsvarende glede..”

Og slik går no’ dagan her i galhuset..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Slike mennesker er det ikke håp for..

Vi har alle våre feil, det er ikke dét.. Men for det første, er de som regel ikke av en slik karakter at folk skyr vårt selskap, og for det andre, er de fleste av oss både villige og kapable til å jobbe med disse om så skal være. Men de fleste av oss har vel også hatt/har vel en person i livet vårt som generelt er en sann lidelse å omgås, og som en har forsøkt å hjelpe etter alle kunstens regler uten at det har hjulpet noe som helst..(?)

Jeg kan desverre ikke hjelpe deg å endre på disse menneskene, da de er uforandelige. Men jeg kan i det minste gjøre rede for hvilke egenskaper det er snakk om, slik at du slipper å kaste bort tiden din på et prosjekt som er dødfødt i utgangspunktet.. 

 

 

•  Offerne →  Dette er de som syter og klager ‘non-stop’. Det er ikke måte på hvor negativt alt er, og hvor dårlig de blir behandlet av alt og alle. Dette er de som syntes å livnære seg på bebreidelser. Prøver du å vri samtalen over på noe annet enn deres endeløse klagesang, biter de deg tvert av for å fortsette der de slapp. Alt er tilsynelatende fryktelig galt i livet til disse menneskene, men ingenting er noensinne deres skyld. – ALDRI!  All elendigheten skyldes svikere, skandaløst helsepersonell, trygdeetaten, politikerne, ledelsen på arbeidsplassen, svigermor, søster, bror, og faen hakke og hans oldemor.

•  De selvrettferdige  →  Den som kan- og vet absolutt alt om alt mulig! Dette er de menneskene som uansett emne og/eller aktivitet/oppgave opptrer som verdens ledende på feltet. De skal ALLTID gi uttrykk for at de er bedre enn alle andre, og feiler aldri. Slik holder de det gående 24/7, uansett setting og selskap, hvilket går alle i deres nærvær fullstendig på nervene.

  De desperate  →  Dette er de som formelig hamrer ned døren din kl. ti over halv elleve en tirsdagskveld, hvorpå han braser inn, svett i luggen,  rødmusset i ansiktet og passe vill i blikket fordi det er noe han trenger akutt hjelp til, en ‘once in a lifetime’ sjangse dere bare MÅ slå til på, og det må skje NÅ. Her har vi de menneskene som hele tiden er på desperat jakt etter kjappe løsninger og raske penger, hvilket får de til å sette seg i ei knipe gang etter gang, hvilke selvsagt må ha kvikke løsninger. Dette er de som satser på å vinne i lotto pga et vanntett system, eller spiller seg fra gård og grunn i jakten på den store gevinsten med de raske pengene.

 

 

•  De falske og illojale  →  Dette er de en etter kortere eller lengre tid oppdager, gjerne gjennom en ‘a-ha’ -opplevelse, lyver, manipulerer, sviker og ‘backstabber’ non stop. Disse menneskene sier aldri et oppmuntrende ord, gir en kompliment eller løfter en finger uten å ha en eller annen agenda. Ironisk nok, syntes catch-frasen deres å være typ; “Du vil aldri møte noe mer lojalt menneske enn meg..” De som imidlertid ER lojale, føler imidlertid skjelden noe behov for å proklamere dette på forhånd, da loyalitet kun kan vises med handling, og aldri med flotte ord.

•  Tvilerne/konspirasjonsteoretikerne  →  Her har vi de paranoide. De som ikke evner å i det hele tatt se muligheten for at noe eller noe kan være genuint. I deres øyne, er alt nytt falsk nytt, og hele verden konspirerer mot dem. Det er disse som f.eks er hellig overbevist om at Barak Obama er Osama Bin Laden i forkledning, liksom både venner og familie konstant konspirerer mot de, forsøker og lure de, osv.

•  ‘Quitters’  →  Her har vi de som starter på nytt hele tiden, for så gi opp ved første korsvei. Prosjekter startes opp ‘non-stop’ og oppgis uten unntak i god tid før de er fullført. De skifter jobber oftere enn en gjennomsnittsnordmannen skifter undertøy, og er konstant på flyttefor fra det ene stedet til det andre. Å avtale noe med de, er umulig, da de garantert vil komme opp med en eller annen grunn for å trekke seg, og er i det hele tatt noe herk å ha med å gjøre.

 

 

 

 

 

 

The Broke and the Beautiful (English)

Even though there isn’t all that much to be found about stuff like fashion and beauty within this blog of mine, I’ve actually got more experience within the area than most people. So with a good 10 years as a skin therapist, as well as there’s been 18 years since I first got in to modelling, I figured it’s time to share some of the beauty-hacks I’ve gained throughout the years..

 

* Make dry shampoo your BFF.

Spraying on to your rooths before bedtime, makes your styling so much faster & easier the next morning.

*******

* If you’re out of dry shampoo, you can use cornflour or talcum powder (baby powder) instead.

*******

* If you don’t want to bother with fixing and refixing your hair all day long, spray your bobby pins with hairspray before you put them in.

You can create your own leave-in conditioner by pouring regular conditioner and water into a spray bottle (one part conditioner to three parts water).

********

* If you’d like your hair to look thicker, just brush some eye-shadow the same color as your hair on to the split.

*******

* Want your glossy lipstick to have a matte look and/or last longer? Dab on some concealer before applying.

*******

* Puffy eyes?..

Sleeping propped up on two pillows instead of one prevents puffiness by helping drain fluid from your face.

If you’ve got puffy eyes, put on some egg-white, and let it dry before rinsing off, or

put cold, used bags of green tea or slices of cucumber on to your eyes for about 10-15 minutes.

*******

* Dull skin is mostly caused by the lack of vitamin C. Make sure you get your daily dose, and double it if you’re a smoker, as nicotine ‘kills’ a fair share of it. Vitamine C is a water soluble vitamin, witch, unlike the fat-solubles, makes it impossible to ‘overdose’. Externally, it can be fixed by applying lemon or orange juice to your skin.

*******

* Mix a little peppermint oil into your lip gloss to give your lips a plumping boost.

You’ll also get a boosting effect by putting gloss over the lip-stick on the center parts of your lips (underneath your nose).

*******

* A cheap, easy and effective way to bleach your teath, is mashing up strawberries with baking soda and leave it on for a few minutes.

*******

* Heathen your eye-lash curler with your hair-dryer before using it to make the lashes curl faster and better.

*******

* To get the best possible effect out of your mascara, stick in your bra for a few minutes to warm it up. It’ll work magic on your lashes and curl so much better.

*******

* An outdated mascara is only outdated for the lashes, not for the brows. If it’s dry, just add a few drops of water into it, and it’s as good as new.

*******
* If you’d like to matten your lip stick and/or make it last a lot longer, press one-ply tissue to your lips after applying lipstick before you dust over it with loose, translucent powder. .

*******

* Use lip stick as a cream blush if you don’t want to bring your entire make-up bag.

*******

* A great way to reduce wrinkles, is to apply a band-aid along them before going to bed, or when you’re just spending some time to yourself for that matter. That keeps you from using any muscles, so it’s kind of a ‘Botox light’, so to speak.

*******

 

If you liked these, there are more to come in the future!

 

Mine merkeligste matvaner

Det finnes mennesker som har de merkeligste matvarepreferanser, og jeg er et slikt menneske.. Her følger de av mine matvaner som andre har vanskelig for å forstå seg på.. 

 

Jeg er langt fra alene om å like sushi, men de færreste spiser den imidlertid med kniv og gaffel.

 

  • Jeg foretrekker brusen lunken fremfor kald, liksom jeg liker kaffen lunken fremfor varm.
  • Det samme prinsippet gjelder nær sagt alt i matveien; Kjøleskapmat må stå ute å ‘varme seg’ før jeg spiser, liksom varmmaten må kjølne seg først.
  • Syltetøy og brunost er i mine øyne en fortreffelig kombinasjon. Dette er også det eneste, sammen med pommes frites jeg kan få ned når jeg er syk.
  • Jeg har til dags dato enda ikke klart å ta en bit med egg i munnen, kokt så vel som stekt, uten å kaste opp. Eggerøre går imidlertid greit nå i voksen alder. Egg er dermed det eneste som tvinger meg til å bryte høflighetsprinsippet jeg har om alltid å spise det jeg får servert borte.
  • Jeg er ikke spesielt begeistret for smakene surt og bittert. Surt smågodt er derfor ikke godt i det hele tatt, mens jeg elsker dets salte motstykke.
  • Dette har også ført til at jeg sukrer syltetøyet (for bringebær er dette et absolutt ‘must’).
  • Jeg syntes billigbrødene er langt å foretrekke fremfor de øvrige.

 

‘Tante & Onkel’ (kokkene i resturanten) vet å skjemme oss bort. Her er det en posjon kylling m/ cashewnøtter som skal settes til livs.

 

  • Jeg har aldri vært noe glad i matvarer som gir mye tyggemotstand (dvs. seigt å tygge), hvilket stort sett innkluderer det som er av kjøtt fra svin og storfe. Koteletter og ribbe er dermed ikke noe jeg spiser uten at jeg ‘må’ (les:får servert), mens biffen må være av møreste sort. Etter jeg begynte å jobbe i resturanten, er dette blitt synonymt med biffen til ‘Onkel’ (kokken vår). Dette vil også si at jeg heller ikke er spesielt begeistret for vingummi, o.l, mens sukkertøy derimot er toppers.
  • Jeg syntes nærmest å være det eneste voksne mennesket nord for Ekvator som elsker burgerne fra mcDonalds. Spesielt cheeseburgerne går rett hjem hos meg. Dette innebærer at nå som nærmeste mcDonalds resturant befinner seg en halvtimes kjøretur unna, hamstrer jeg en 10-15 stk. som er fortært i løpet av et par timer, slik at jeg bestandig angrer at jeg ikke kjøpte fler..
  • Jeg må bestandig mose potetene i sausen. I de settinger hvor dette ikke ‘sømmer seg’, er måltidet rett og slett forringet, hvilket vil si at det ikke smaker så godt som det ellers ville ha gjort.
  • Når det kommer til leverposteig, er denne absolutt å foretrekke oppvarmet (til middagstemperatur) med en ‘dæsj’ remulade (ev. majones) på.
  • Jeg elsker mandariner/klementiner, men i form av ‘peelede’ båter på catering-smørbrød o.l, er de derimot ‘anything but’.
  • Bort i mot alt mitt inntak av frukt og bær skjer etter å ha mixet de sammen til en smoothie. Årsaken er at alt av skall, steiner og annet rusk da er eliminert, pluss at det for en del frukter også er relatert til det nevnte issuet med tyggemotstanden.