Kjærlighet & kontroll..

Norge: Fritt, trygt og opplyst. – Et moderne foregangsland innen likestilling og likebehandling, både i hht kjønn, seksuell legning m.m. Her ligger ingen makt hos religiøse fundamentalister, og her råder ingen sharialov.. 
En følge av vårt nyanserte verdisyn, samt det eierskap hver enkelt av oss har over eget liv og legeme som ligger i bunnen som et av grunnprinsippene den moderne norske kulturen er bygget på, er at det i flere tiår har vært helt naturlig med vennskap på tvers av kjønn.
.. – Så hvordan kan det ha seg at det plutselig ble snakk om utroskap og alskens snusk når to av motsatt kjønn tilbringer tid sammen? – Og hvorfor har det stadig blitt mer vanlig for en eller begge partene i et forhold å finne seg i restriksjoner m.h.t vennskap og sosial omgang med det motsatte kjønn løpet av de siste årene !??.. 

 

 

I løpet av de siste 10-15 årene, har jeg lagt merke til hva som syntes å være en stadig økende aksept  for å gi etter for sjalu kjærester/partneres ‘krav’ om å avslutte vennskap med personer av motsatt kjønn, og da i spesielt stor grad hos unge..  Dette er en tendens som er like provoserende som den er skremmende, da dette unektelig er steg i GAL retning!

Etter all den tid det har vært folk som har kjempet med livet som innsats for at vi skulle kunne oppnå den toleransen du og jeg har privilegiet av å kunne høste fruktene av.. Liksom de øvrige goder vi myter godt av i dagens Norge, har heller ikke friheten til fritt å kunne omgås kommet rekende på ei fjøl!  Gud vet hvor mye blod, svette, lidelse og tårer som ligger bak hvert eneste trinn i denne utviklingen, og så skal vi brått begynne å  ta steg tilbake til gammel styggedom!? – En styggedom som typisk råder i områder styrt av religiøs fundamentalisme, i tillegg til de mange områder i verden hvor de fremdeles har et godt stykke igjen for å oppnå den graden av frihet vi er gitt å kunne nyte her på berget.

Men når det er sagt, er religionen som sådan ei heller i disse landområdene annet enn midlet som muliggjør den undertrykkelse og maktmisbruk som har rådet verden over i uminnelige tider.   Religionen holder fremdeles hevd i form av å være det perfekte skalkeskjul for eie- og maktsyke.  Historien viser jo med all mulig tydelighet at religion er verktøyet å bruke for å skaffe seg makt over andre mennesker, det være seg i stor(nasjonal) som i liten (familie/parforhold) skala.. Videre må det foreligge særlige omstendigheter for at et helt borgerskap skal ville ofre livet i krig/terrorangrep for noe annet enn religion. Likeså er det heller intet nytt under solen når det kommer til hvordan religionen er midlet for den ondskap som foregår helt ned til minste enhet; Familien.

Den undertrykkelse og mishandling som i spesielt stor grad foregår i de landområder hvor religionen har en sterk posisjon. For der troen regjerer, er også, uten unntak, så mannsdominert de får blitt, hvis praksis de respektive ektemenn og fedre tar med seg der de gis oppholdstillatelse her på berget.

Hva som imidlertid er verdt å merke seg, er at den sjåvinismen og kvinneundertrykkelsen som skjer her, i realiteten har sitt utspring i akkurat den samme sykelige/grunnløse sjalusien med det påfølgende kontrollbehovet som råder der det, som nevnt syntes å bli stadig større aksept for det å kunne presse ens kjæreste/partner til sånt som å kutte kontakten med venner av motsatt kjønn, – for ikke snakke om hvordan folk i stadig flere tilfeller later til å gå med på dette!

For det er vitterlig ikke slik at noen etnisiteter fra biologisk hold innehar en sterkere eiersyke og kontrollbehov enn andre! De forskjellene som råder på dette punktet, skyldes helt enkelt at vi ligger et hestehode foran når det kommer til likestilling, og ikke minst i kraft av et lovverk som slår hardt ned på familievold, -psykisk så vel som fysisk. Dette forspranget beror hovedsakelig på at vi i løpet av de siste par århundrer har klart å kjempe oss ut av religionens vold, og med dette å få brutt det mønstret som har rådet blandt mennesket i uminnelige tider. 

I det en har kommet seg ut av den religiøse pietismens vold, ligger forholdene brått til rette for at fornuften skal få råde samfunnsutviklingen, hvilket rydder veien for likeverdet, liksom det gjør det klinkende klart at familievold etc ikke er greit

Men som nevnt,  har det å komme hit vi er i dag vært en mildt sagt lang og tornefull prosess, og jeg mener vi har en moralsk plikt til å være oss bevisst på de utallige mennesker som har ofret livet opp igjennom hele vår historie for at du og jeg til slutt har kunnet nyte godt av den samfunnsmodellen vi har i dag.  Det er pga denne vissheten jeg mener vi, som samfunn, er nødt til å aktivt gå inn å ta grep der vi ser tendenser til oppblomstring av gamle mønstre.  Her under, faller typisk ‘forbud’ mot å å gå på byen med kammerater/venninner, påtrykk for å kutte kontakten med venner, ‘forbud’ mot å ha private bekjentskaper av motsatt kjønn oppført på kontaktlisten, m.m.  

Hva en aldri må glemme, er at en i nøyaktig samme grad er ens egen herre i det en er en del av et parforhold som en er som singel. I dette ligger ikke de hensyn som er selvsagte betingelser for at ethvert forhold skal kunne fungere, slikt som at unionen forutsetter trofasthet fra begge parter, og den slags. Problemet det her er snakk om, inntrer i det en begynner å skulle forandre på ting ved ens partner, det være seg sider ved deres personlighet, så vel som hvem de omgås, for ikke å glemme der det pålegges begrensninger i bevegelsesfriheten.

Alle opplever et og annet stikk av sjalusi innimellom, men det er nå en gang den som føler på sjalusi som selv er ansvarlig for å ta kontroll over dette, og ikke la seg rive med av irrasjonelle følelser og konstruerte scenarioer uten rot i virkeligheten! Klarer en ikke det, så er en rett og slett ikke emosjonelt i stand til å være en del av et partnerskap.

 

I kveld var det ikke lov å være hore!

Min absurde lettrørthet, kombinert med at jeg faktisk griner for alt (-og da mener jeg absolutt alt).. – At jeg skulle ende opp med å bli rørt til tårer, med påfølgende mascararenner, snørr og gørr av fyren som blastet ut at i kveld så var det lov å være hore (for ikke snakke om å drekke, spy og pule) ut i mainatten fra russebusser over det ganske land for få år siden, den så jeg faktisk ikke komme.. 

 

(foto: NRK)

 

Når min ubetingede favorittlåt, – den der hekselåta gikk fløyten ved første korsvei, så opplevdes det som om Tix, eller Andreas Haukeland som han egentlig heter, på en måte vokste jevnt og trutt i en slags helhetlig anseelse programmet igjennom.

Det hele begynte da han overrasket ‘big time’ med en låt som var totalt annerledes enn hva jeg har hørt fra ham tidligere. I motsetning til hva som gjengs over blir så alt for plumpt og regelrett fordummende for den voksne, oppegående delen av befolkningen, er jeg såpass enkel, for ikke snakke om så jævla harry at jeg lar meg rive med i partystemning av låter som den med at det er lov å være hore. Men det er jo ingen tvil om at jeg er ‘the odd one out’ her, liksom det er åpenbart hvordan denne låten vil være en booster ut av denne verden hva gjelder bredden på publikumet hans!

Dog opplevde jeg at det generelle nivået i årets Eurovision finale var betydelig høyere enn hva det pleier å være. Selvsagt var det låter jeg ikke kunne forstå kunne være brukende til noe som helst bortsett fra å føre med seg en viss risiko for å kjede det europeiske publikum til døde, men det var faktisk ikke mer enn et par-tre slike værstinger. Samtidig, var det så mange som en fem-seks av låtene som virkelig holdt en høy musikalsk kvalitet! Jeg var i utgangspunktet også udelt begeistret for Rein Alexander, Jorn, og Keiko, -i tillegg til den nevnte heksefavoritten..

Det som endte med å bli tungen på vektskålen til fordel for Tix så seint som ved siste ‘sing-off’, var at han faktisk valgte å legge inn en henvendelse til de som sliter mentalt for tiden i opptredenen sin. Jeg mener.. Å inneha en såpass evne til ‘å se ut av sitt eget hode’ i en sådan stund, og derav se rett inn i kameraet for å avsi en ektefølt støtteerklæring der han nådde ut til flest mulig mennesker over det ganske land.. Det viser en one of a kind person, det er i allefall sikkert!

Andreas ‘Tix’ Haukland utviste videre en ydmykhet, takknemmelighet, og ikke minst en rørende glede der han sto og mottok det ene svimlende stemmetallet etter det andre, iblandet en solid dose vantro over det scenariet han var en del av.. Det virket som selv sluttfinalemotstanderen Keiko nærmest glemte skuffelsen ved synet av russelåtsangeren som sto der med tårer som rant i strie strømmer..

Gratulerer med dette Andreas Haukland så mye med seieren i årets norske Eurovisionfinale, og ønsker all mulig lykke og success i den kommende internasjonale finalen!

Shit! Hva er det jeg har gjort (del 2)

Som utlovet av en temmelig opprørt versjon av ‘selv’ i innlegget Shit!! Hva er det jeg har gjort!?? for sånn ca et døgn siden, etter virkelig å ha tilrettelagt for tidenes hårkrise.. I dette oppfølgingsinnlegget, skal altså den store åpenbaringen finne sted; Hvordan ville dette ende??

 

 

Altså.. Som det fremgår av bildet over,  viser det seg altså at jeg har hatt mer flaks, – UFORTJENT flaks, enn jeg i det hele tatt kunne forestille meg var menneskelig mulig!

For jeg,  som vitterlig aldri har vært en heldig person i betydningen å ha flaks, smekker altså sammen en DYS hårdarge gjennom å blande hydrogenperoxyden (stoffet som utgjør kjernen i enhver form for hårfarging) med blekket fra to ubrukte tusjpenner samt en blekkpatron, kjører på med hele håret (ingen teststripe what so ever), topper det hele med å glemme alt som hadde med tidtagning å gjøre, for så å ende opp med en effekt så spot on at selv ikke en stjernefrisør kunne gjort det bedre.. – Jeg mener.. Hva er oddsen!?? – Og i allfall for meg, som hverken har vunnet noe, eller på annen måte kan huske noen gang å ha hatt hva som er gitt betegnelsen ‘ren griseflsks’ noen gang!

Skal nok dermed ikke se bort i fra at denne ‘save’ n fra skjebnen er satt til å dekke min foreskrevne andel for en god chunk av mine tilmålte år!

Så.. Hva har jeg så kunnet ta med meg av lærdom fra denne opplevelsen?

1) Å benytte blekk som fargestoffet en tilfører hydrogenperoxyden (vannstoffet), viste seg, til min enorme overraskelse, være den mest vellykkede DYS -oppfinnelsen min noensinne!

2) Slike hjemmesnekrede eksperimenter, liksom andre hårfargingsprodukter hvor en ikke kan si hvordan denne vil slå ut i ditt tilfelle, skal ALLTID testes ut på en liten stripe først!!

 

 

Østkant-Barbie!

I det jeg sitter og ser på The Voice (blind auditions), og dommer Espen Lind gir uttrykk for hvor overrasket han ble da han fikk se personen bak stemmen han hørte, og dennes fremtoning var helt annerledes enn hva han så for seg, ramler det lattermildt ut av meg; ‘Welcome to my life!.. ‘  

 

foto: heggen

 

I møtet med nye mennesker (primært i private/uformelle settinger), er overraskelsen typisk fundamental i det jeg åpner munnen, og det som kommer ut, bryter så totalt med hva de kunne forestille seg komme ut i fra den ytre fremtoningen. – Noe som har vist seg være en uttømmerlig kilde til morsomme og minnerike opplevelser..

Nå har det seg slik at mitt sprik mellom det utseendemessige inntrykket og den personen som befinner seg på innsiden, faller heldig ut. Den de ser, gir etter sigende et litt ‘forfinet’ inntrykk, noe som i mine kretser innebærer en lettelse i det det viser seg å være ‘anything but’. Som nevnt, har reaksjonene vært udelt positive, uansett om det har blitt en umiddelbar greie, eller om det er fremkommet som en typ tilståelse i etterkant. – Og selvsagt er det også i denne sammenhengen de episodene som skiller seg ut som regelrett legendariske:

Det aller første som slår meg, må være blant de kuleste tilnavn som noensinne er blitt gitt; Nemlig ‘Ghetto-Barbie’, hvilket vedkommende etterhvert ble utvidet med varianten ‘Østkant-Barbie’, sånn for variasjonen skyld.

 

df-foto

 

Et annet tilfelle verdt å nevne, er den gang det store overraskelsesmomentet ikke forløp seg i løpet av den innledende presentasjonen og den påfølgende small talk som innebærer at min indre ‘bryggesjauer’ kommer for en dag, men kom først da samtalen dreide over på fotball og den nylig avspilte ligarunden i Premier league. Her skulle det nemlig vise seg at ei blondine med en ditto fremtoning, overhodet ikke forventes å være den som med største selvfølgelighet ytrer navnet ‘Ian Wright’ i det spørsmålet om hvem som scoret seiersmålet for Arsenal på overtid! – De kunne jo vitterlig ikke vite hvordan min tilblivelse, som et produkt av de ihugede sportsfantastene Karin M. og Arne Henriksen innebærer at jeg etter alt å dømme er født med en eller annen unik form for mottager i hjernen som automatisk snapper opp det av relevans innen den norske tippeligaen i tillegg til nevnte Premier League!

Videre, står min tidligere kollega, sjefens bror Tu sin betroelse angående den  uspiselige ‘stuck up bitch’ en jeg gav inntrykk av å være ved vårt første møte.. For hans reaksjon, førte nemlig til at de signaler som ble sendt ut ikke avstedkom med spesielt positive reaksjoner på ham som person heller! Disse reaksjonene, kombinert med de faktorer som utgjorde bakteppet for de dårlige vibbene som ble sendt ut ved dette møtet sett opp i mot det vennskapet vi faktisk endte opp med å få, er rett og slett et ubetalelig minne å se tilbake på.

 

Shit!! Hva er det jeg har gjort!??

For første gang, opplever jeg i skrivende stund å befinne meg i en sjokktilstand etter hva som best kan beskrives som om lyset brått blir slått på i en mørklagt hjerne, og bevisstheten slås i bakken av hva den får se organismen har foretatt seg i dens fravær.. Det her er faktisk seriøst urovekkende, da det vi snakker om her, er noe så graverende som å brått bli seg bevisst på at en har funnet det forsøket verdt å tilføre håret en teint av blått ved hjelp av en hjemmesnekret fargevariant bestående av blekk fra tusj, vannstoff og en aldri så liten dæsj askeblond fargekrem.. 

 

 

Bildet over, viser hvordan det hele fortonet seg i det bevisstheten kicket inn etter hva som brått kan vise seg å ha vært et fravær med skjellsettende konsekvenser..

Her syntes det imidlertid også presserende å gi en forklaring på hvorfor i himmelens navn jeg ikke umiddelbart farer ut på badet for å vaske ut galskapen i det jeg returnerer til sans og samling? For det skriker jo ikke akkurat ‘mentalt på stell’ av det å sette seg til å blogge om det inntrufne i en sådan stund.. Men saken er nemlig slik at også dette med tid var bortfalt fra hva som var meg bevisst i denne perioden, og galskapen faktisk vedvarte såpass lenge at håret (hvilket fremkommer av bildet) rakk å tørke (hvilket betyr at virkeperioden for vannstoffet er over) før den inntrufne retur av sans og samling. Med andre ord, så er mitt hårs skjebne allerede forseglet, og fasiten for følgene av det som er blitt gjort vil være den samme om jeg så skulle vente til i morgen med å vaske ut faenskapen..

Men det er jo ingen vei utenom, så en får bare stålsette seg og ta tyren ved hornene, eller hva det nå er de sier, krysse fingre å håpe på det beste (les; greit lar seg fikse).

FORTSETTELSE FØLGER!! Så følg med i morgen, da resultatet vil bli offentliggjort, – uansett!

Dummere blir det ikke!

– Og hva betyr det? Jo da er det så klart duket for atter igjen å kaste seg ut i dumskapens hav for en ny kåring av Kvinneguidens topp 3 idiotiske absurditeter! 

 

Mens jeg her er avbildet etter et dykk i det våte element, er det dykket i dumskapen jeg nå står ovenfor av det metaforiske slaget..

 

Rundens første utvalgte, røper en mangel på elementær innsikt i alt fra de rent biologiske faktorer som følger menneskearten (først og fremst innen forplantningslæren, i hht slikt som at barnefødsler kun er biologisk muliggjort for det kvinnelige kjønn, hvilket forklarer den ulikheten som foreligger i samlet snittinntekt mellom kjønnene), i tillegg til de ubtalelige menneskelige verdier som ikke kan måles i penger, men som et velfungerende samfunn er avhengig av for å kunne bli en realitet (hvor mye fattigere ville f.eks ikke verden vært uten den eldre gardes livsvisdom!?) 

Kvinner arbeider for lite! 

https://www.nettavisen.no/nyheter/regjeringens-sjokkrapport-i-bilder-hver-kvinne-koster-staten-15-6-millioner-kroner/s/12-95-3424087904

Forskjellen i arbeidstid mellom kvinner og menn er betydelig i alle aldersgrupper.

I løpet av et liv koster en mann i snitt 3,1 millioner kroner, mens en kvinne i snitt koster 15,6 millioner kroner.

Det er to hovedgrunner til denne enorme forskjellen: Kvinner jobber mindre, og dermed betaler mindre i skatt. I tillegg lever kvinner lenger, som gjør at de benytter helsevesen og sykehjem i betydelig større grad. Dermed er inntektene mindre og utgiftene større.

Neste utvalgte i rundens kåring, var rett og slett en ‘no-brainer’ i møtet med min sans for underholdningsverdien som ligger i seksuelt relaterte tråder som syder av primitivitet mellom linjene, og derav fullstendig blottet for blygsel.. 

Dusjhode 

Jeg skal skifte dusj. Har noen tips til et bra dusjhode til onanering?

Rundens siste utvalgte, kan nok i større grad være preget av at det er nettopp jeg som har foretatt denne kåringen enn hva som vanligvis i denne spalten unektelig er unisont oppfattet idioti på toppnivå av den tenkende del av befolkningen. For meg, utgjør nemlig det å bry seg med hvordan andre velger å ha det på egen eiendom generelt, og innenfor husets fire vegger spesielt, selve definisjonen på sladrekjærringer som legger seg opp i ting de overhodet ikke har noe med der de ørkesløst vralter på sin vei igjennom et liv der de ikke har noe liv..

Til innvandrere angående gardiner 

Nei, dette er ikke for å henge ut inmvandrere eller at det gjelder ALLE.

Hva er det som gjør at dere det gjelder, henger opp laken og lignende over vinduene deres? Er det fordi dere ikke forstår konseptet «gardiner» der dere kommer fra eller har dere aldri sett ordentlige gardiner i landet dere kom fra?
Jeg lurer oppriktig, for det ser så shabby ut og om dere ikke ser det selv? Eller om dere bare tenker at så lenge «noe» dekker vinduet så er det godt nok uansett hvor ille det er av utseende?

 

Ut-fryst!

I dag skulle vise seg å være blant de der jeg plutselig gripes av foto-ånden, – som igjen drar med seg en ellers godt skjult småsær kunstnerånd av ‘naturbarn’ typen, og her følger altså utkommet av det hele.. 

 

 

 

 

Bloggen er ikke døende, den er bedre!

For en tid tilbake, lot jeg meg virkelig irritere, både på egne, så vel som på mine medbloggeres vegne, i det VGTVs Harm & Hegseth lager en sak ut av en oppfatning om at bloggen er et døende konsept.. 

I etterkant, har også jeg blitt meg bevisst på at det har skjedd en brå og markant endring på bloggfronten; Nemlig en variasjon som Blogg konseptet aldri tidligere har vært i nærheten av! 

 

 

Blogg-genren har jo siden starten vært kraftig dominert av ’20-something’ bloggere i kategoriene livsstil, mote og skjønnhet. Typisk for disse publikasjonene, har vært lettleste med en vektlegging på det visuelle i form av forseggjorte bilder, med det utkommet at leseren gis inntrykk av et riktig så glamorøst liv..

For all del, det er overhodet ikke noe ‘galt’ med denne gruppen, og kvaliteten på utgivelsene deres, er upåklagelig! Dette er med andre ord så visst ikke en gruppe jeg vil til livs, da de utgjør en umistelig del i hht visuelt behagelig hverdagsflukt, i tillegg til at man også kan finne et og annet tips som kan være nyttig å ta med seg.

Poenget mitt, er imidlertid at denne gruppen har preget blogg-genren så til de grader at de endte opp som selve definisjonen på en blogger, med den følge at folk ikke var seg bevisst på at bloggen ikke står tilbake for bladhyllen på Narvesen når det kommer til de former og varianter som rommets av Blogg konseptet. – Hvilke så visst ikke står tilbake for den førstnevnte gruppen hva innhold og kvalitetsnivå angår, men siden denne ene gruppens dominans har ført til at mange har gjort seg opp et bilde av en blogger, og disse ikke inkluderes av dette, vanskeliggjør dette selvsagt prosessen med å få kommet ut til de respektive målgrupper, da disse målgrupper gjerne ikke har tenkt tanken på at Blogg konseptet også er for dem!

 

 

Videre, så har de purunge jenters dominans unektelig en forsinkende/begrensende effekt på oppkommet av voksne bloggere, for ikke snakke om menn!

I mine øyne, har det at Blogg konseptet skulle breie seg ut, og virkelig favne hele befolkningen noe jeg gikk ut i fra først ville kunne bli en realitet et godt stykke inn i fremtiden, etter å ha gjennomgått en gjevn og saktegående utvikling. Derfor ble det at jeg virkelig fikk sperret opp øynene i det hva som fremgikk av den blogglisten jeg satt og skrollet meg nedover; For her var blogg.no’s forside unektelig, som over natten, plutselig blitt den reneste online bladhyllen! Her syntes det brått å være noe tilnærmet 100 blogger av 100 ulike konsept! – Unge, voksne, pensjonister, menn og gutter, liksom jenter og damer, det var blogger hvor tematikken var mat, fiske, fotball, interiør, forskning, nyheter, osv, osv.

Hva i himmelens navn som har slått ned i bloggverdenen, måtte gudene vite, og når sant skal sies, kunne jeg ikke gitt mer blaffen, da det er utkommet, – Sluttproduktet; et konsept hvis bredde syntes å ha eksplodert til å kunne tilby noe som favner absolutt alle, er jo det som er relevant her!

Ei heller later den nevnte observasjonen til å ha vært noe blaff (i større eller mindre grad), da topplisten, så vel som de annonserte innleggene har holdt stand i såpass med tid nå at jeg i dag anså endringen for permanent, og at det derav var trygt å gå ut med observasjonen som en faktisk hendelse..

Så jeg kan med andre ord erklære meg svært så fornøyd med å ha kunnet konstantere at bloggen så visst ikke er døende, – den er blitt bedre!

 

 

 

 

 

Menneskene jeg ikke kan fordra!

Jeg kan selvsagt ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg er nok neppe alene om å ha visse mennesketyper en rett og slett ikke kan fordra.. 

 

 

Her må det imidlertid presiseres at min subjektive opplevelse av at et menneske er ‘uspiselig’ ikke er synonymt med at det objektivt sett er noe ‘galt’ med vedkommende. Årsaken til at jeg opplever disse som irriterende, er rett og slett at de innehar visse grunnleggende personlighetstrekk, virkelighetsbilde og/eller meninger/oppfatninger som er stikk i strid, og derav uforenlige med mine. Like fullt, opplever jeg de som både irriterende, og om jeg skal være helt ærlig, tidvis enfoldige, slik at jeg begrenser all omgang med disse til den rene høfligheten en nærmest er programforpliktet til å utvise som et resultat av at en tross alt er ‘vokst opp i et møblert hjem’..

Når det er sagt, kan det imidlertid ikke benektes at denne listen over mine ‘deal-breakers’ hva personlige egenskaper angår, også finnes de som en vel må kunne si er å betrakte som objektivt ufordragelige, for å si det sånn..

Vel.. Her kommer i allefall de ufordragelige, det være seg om de er for mer eller mindre subjektive å betrakte, på løpende bånd:

  • Utseendekommentatorene  →  De som syntes å være avhengig av å gi negative kommentarer til sine medmennesker ang utseende m.m for å øke egen selvfølelse og/eller gi utløp for hva som i realiteten er åpenbar misunnelse. Disse menneskene later til å næres av det å få andre til å føle seg triste, miserable og generelt besørge et dårligere selvbilde/selvfølelse hos de som innehar trekk de selv ønsker seg.
  • Følgerne/’saueflokken’ →  De som åpenbart ikke danner seg sine egne meninger og standpunkt, men som justerer disse slik at de til enhver tid matcher hva som er politisk korrekt, i tillegg til å ha forkastet alt av egen smak, hvorpå det som likes og mislikes er fullstendig overlatt til tidens trend å avgjøre. Fra mitt ståsted syntes det å være fint lite som skiller dette adferdsmønstret med det hos kvegflokken som slavisk følger bjellekua..
  • De uverdige fremmedkulturelle  →  De som blir gitt privilegiet av en oppholdstillatelse her i landet, men som kun har forakt til overs for det land og folk som har tatt de imot. Dette er den gruppen innvandrere som ikke bidrar men kun forlanger, hvilket utgjør en grell kontrast til at de som bidrar ikke forlanger noe som helst!
  • Sytepavene  →  De som glatt kan holde klagesangen om hvor lite hjelp de får, hvor lite penger de får osv, osv fullstendig blottet for det minstemål av selvinnsikt som kreves for å se at de ikke bidrar med noe som helst for å gjøre seg fortjent til det de får. Disse skal bare ha og ha uten å gjøre en dritt, og fordømmer både systemet så vel som de som har mer, uten å ta det arbeidet disse tross alt har lagt ned for å oppnå disse godene med i betraktningen.
  • De uvitende  →  Jeg forlanger overhodet ikke at man skal holde seg up to speed med alt av nyhetssaker, og ha full ‘kåll’ på alt fra de interne konflikter i Syria til hva innbyggerne i Gausdal kommune måtte anse for å være den viktigste saken i det det skal avholdes kommune- og fylkestingsvalg. Men en viss grunnleggende basiskunnskap må en da kunne forvente og forlange av voksne borgere i et opplyst samfunn, som f.eks slikt som når det skal avholdes stortingsvalg, så vel som kommune- og fylkestingsvalg her på berget. Om mulig enda mer prekært vil jeg nå si det er å f.eks kunne navngi de mest sentrale medlemmene av kongefamilien (får regelrett fysiske smerter av folk som ikke engang kan navngi kongen og dronningen), statsministeren og USAs president. -For ikke å snakke om de som ikke engang er i nærheten av å kunne tidfeste annen verdenskrig..
  • De troende  →  Fra mitt ståsted, taler det å fremdeles tro fullt og fast på det verdens- og virkelighetsbildet som gis i religionene i vår tid og opplyste del av verden rett og slett for mangel på intelligens i skjønn forening med den ovenfor nevnte uvitenheten. Hadde denne gruppen i det minste kunnet leve i sin tro uten å belemre andre med den, ville de forsåvidt være til å utstå, men ut i fra hva jeg kar kunnet observere fra den kanten, syntes dette å fortone seg fysisk umulig.
  • ‘Pissmæggene’  →  De som opptrer som om de lever og ånder for å forsure dagen din.. For de som har fulgt med på komiseriene til Lene Kongsvik Johannesen, er ‘pissmægga’ perfekt portrettert i form av karakteren ‘Wenche’. Dette er mennesketypen som aldri har noe positivt å si om noen eller noe som helst. min opplevelse av denne mennesketypen, er at de rett og slett misliker latter og glede på det sterkeste, hvorpå de later til å næres av å gjøre dagen litt surere for de rundt seg. Videre er den typiske ‘pissmægga’ så forutinntatt det er menneskelig mulig å få blitt (les; Trump-rasist), liksom det er de som klager høylytt over alt av service de mottar, og generelt det arbeid som er utført, mens h*n selv anser det som hevet over enhver tvil at NAV er deres selvsagte inntektskilde.
  • Haterne  →  Det er vel neppe noe behov for noen nærmere forklaring når det kommer til denne gruppen, og ei heller årsaken til at disse asosiale individene som i all sin patetiske smålighet ynder å spre om seg med ‘dritt’ på nett er å finne blant de mennesketypene jeg overhodet ikke kan fordra.

Hvis Gud virkelig avskydde homofili..

Den som måtte tro jeg skulle nøye meg med mandagens tordentale til muslimenes fundamentalister, kan jeg røpe tok skammelig feil! Her på berget behandles nemlig all religiøs styggedom likt, da den ene religionen i mine øyne er nøyaktig like giftig som den andre. Dette betyr at det nå er kirkens mørkemenn som står for tur for å en leksjon basert på deres egen forskrudde sannhet.. 

 

 

Liksom i henvendelsen til de fundamentalistiske rekker tilhørende Islam, vil selvsagt også argumentasjonen denne gang foretas ut i fra det respektive livssynets ståsted..

Altså.. Kjære kirkens mørkemenn (og kvinner)..

Dere som etter alt å dømme står for en galskap som for meg ble så hinsides det jeg selv på det mest passive vis kunne leve med å ha selv den fjerneste tilknytning til.. Selv min fundamentale latskap og hang til dette med ‘å la humla suse’ skulle altså vise seg å komme til kort i dette tilfellet. Aversjonen mot de uhyrligheter dere står for, frembragte altså en trang sterk nok til å bryte selv det mest passive av bånd, slik at jeg faktisk tok meg bryet med å melde meg ut av den norske kirke.

De avskyelige holdningene var flere, for all del, men sammen med abortmotstanden, var det unektelig den fremdeles så utbredte holdningen ovenfor homofile som utgjorde den tungen på vektskålen som skulle til for å ta meg brydderiet med en slik formalitet. Men nå er det jo ikke min aversjon mot den Hebraiske ideologi som skal argumenteres, men den bevisførsel som forklarer hvordan dere tar feil ut i fra deres eget middelalderske verdensbilde!

Kort og greit, er deres diskriminering basert på at Vårherre visstnok skal ha tatt seg bryet med å rette en pekefinger mot den hårløse primaten med tilhørighet på den tredje steinkula fra solen angående praktisering av homofili. I følge blekka hans, skal han visstnok ha sett seg lei av en stadig hyppigere forekomst av mannlig samkvem i den manken på kvinnelig (les:hustruer) kompaniskap som fulgte datidens typ gladiatormiljøer..

– Dette er imidlertid noe som av dømmelystne grunner er tatt helt ut av perspektiv, kjære mørkemenn! Her har jo til og med en såpass lite bibelkyndig person som jeg fått med meg var en pekefinger som var rotet i en mix av brudd på troskapsprinsippet, med den primære følge at forplantning ikke lar seg gjøre så fremt knullingen forekommer mellom to av ulikt kjønn.

Men dette er bare for en liten avsporing å regne.. Dere vet jo bedre enn noen at alt av betydning står på den som fortolker, hvilket selvsagt gjør denne argumentasjon uegnet som fellende bevis!

For som dere jo kjenner til, så innså Vårherre etterhvert det åpenbart praktiske i å gi denne selvdestruktive fadesen av et skaperverk på den lille blå planeten der ute i Melkeveien ytre gemakker et håndfast regelverk å forholde seg til. I praksis, fortonte dette seg som seg hør og bør ved at han overlot oppgaven med offentliggjøringen av disse til en herremann ved navn Moses. Mannens åpenbart solide jafs av midtøstens legendariske kaktus, gjorde ham svært egnet til oppgaven, da den syretrippen som følger et inntak av denne kaktusen muliggjorde den dramatiske, og derav allmektige overføringen av budskapet med flammer, stemmer i stereo, og det som hører til.

 

 

Men, nok om det.. Alle tiders ‘high’ avstedkom jo som kjent med 10 formaninger kloret ned på ei steintavle. Her hadde Gud altså kommet frem til de leveregler han mente folket burde bestrebe seg etter å følge. – Med andre ord; Her var de tingene han anså som viktige..

Blandt disse bud, har han i de første fokus på sitt eget ego, da han vil ha seg frabedt spekulasjoner om at noe annet allmektig liksom skal kunne stå bak hans skaperverk. Dernest, følger de formaninger som gjelder vår framferd, og hva som er akseptabel oppførsel ovenfor hverandre; Her skal det først og fremst ikke stjeles, drepes eller lyves, hvorpå han fortsetter med å rette pekefingeren mot å la misunnelsen komme til uttrykk, og sist, men så avgjort ikke minst, formaner oss til å drite i knulling, så vel som sikling på hverandres ektemake.

Og det er nå vi har kommet frem til kjernen av denne redegjørelsen.. For allmektig, allvitende og ufeilbarlig som denne helligheten av en herremann der oppe etter sigende skal være.. Tror dere ikke han ville sørget for å skviset inn et ‘fyfy’ mot det å leve ut ens homofile legning i disse budene dersom dette virkelig var av betydning!?

Dernest følger han jo opp med å skippe junior ned for en aldri så liten svipptur i den hensikt å vise ønskelig adferd i praksis som et eksempel til etterfølgelse, for så med den mest avskyelige sorti å torturere fyren til døde som et forkvaklet bevis på sin kjærlighet for oss. Ei heller i denne, høyst høyprofilerte tilkjennegivelsen, ble denne angivelige allmektighetens avsky mot homofili bragt på bane! Og sist men ikke minst.. Den helligheten som skal være så ufeilbarlig i all sin allmektighet ville vel strengt tatt vært en saga blått dersom han klarte å drite seg ut så jævlig at han klarte å ilegge deler av sitt skaperverk den legning han skal finne så til de grader uspiselig!..