Abort for noen, prematurbarn for andre..
Jeg tenkte i grunnen at jeg skulle holde kjeft i den diskusjonen som har rast over det ganske land de siste par døgn: SV’s forslag til utvidelse av abortloven. Årsaken til at jeg brått fant det for godt å snu på hælen, og uttale meg allikevel, er at det later til å være folk som har misforstått hva dette forslaget faktisk går ut på overalt hvor jeg snur meg.. For det er nemlig ikke sånn ment at man fritt skal kunne velge å avslutte svangerskap etter eget forgodtbefinnende etter 12 uke, slik det ser ut til at de fleste tror..
At jeg(!) skulle sitte her og forsvare noe som kom fra SV, føles mildt sagt surrealistisk.. Men på den annen side, har de jo i dette spesifikke tilfellet rotet seg bort i den liberalistiske fløyen der jeg er hjemmehørende, så jeg tror neppe det blir noen vane, for å si det sånn..
Men uansett hvor en står, så skal rett like forbannet være rett! Så hvorvidt en er enig eller uenig i forslaget får så være, men en er jo nødt til å foreta vurderingen på rett grunnlag. – Og det er i grunnen her jeg kommer inn.. Jeg skjønte jo ved første ymt som kom meg for øret ang. dette her at det ville være kontroversielt, og at nyhetsformidlerne dermed var trolig å formulere seg på et vis som legger føringer for hva majoriteten av publikum ender opp med å mene. Som seg hør og bør, så går jo jeg i gang med å ‘renske’ ut det som er gitt av rene fakta, samt litt generell smågraving etter info. Dette her er jo bare sånn jeg er; At jeg må gjøre jobben selv i det jeg gjør meg opp mine meninger, -hvis egenskap denne gang skulle vise seg fra sin takknemmlige side, for å si det sånn..
For det som ligger i SV’s vedtak, er på ingen måte slik at man fritt kan velge å avslutte svangerskap etter eget forgodtbefinnende ut over de snaue 3 mnd. som er hovedregelen! Denne ‘selvbestemmelsesretten’ gjelder nemlig KUN der følgende omstendigheter foreligger:
A) Det er påvist ett eller annet ved moren som gjør det risikabelt for henne å fullføre svangerskapet,
eller
B) Det er påvist feil ved fostret, eller ett eller annet genetisk hos foreldrene som gjør at barnet med sikkerhet eller med overveldende sannsynlighet vil bli mentalt tilbakestående og/eller alvorlig handicap, om det ikke vil være dødfødt.
Slik det er pr. i dag, er man i disse tilfellene nødt til å søke den berømmelige nemden om tillatelse til å avbryte svangerskapet. Det respektive forslaget, går ut på at de ønsker å fjerne nemden, og overlate beslutningen til kvinnene selv i disse tilfellene. Og, jeg gjentar; KUN i de tilfeller de overnevnte omstendigheter er påvist!
Om det dreier seg om betydelig risiko for morens liv, anser jeg dette for såpass åpenbart, at jeg ikke ser noen grunn til å prosedere dette. Det vi i realiteten sitter igjen med da, er hva motstanderne hyler om at gjør oss til et ‘sorteringssamfunn’ der vi velger vekk det som ikke er perfekt.
Ja, men så flott da, gitt! At h*n og h*n gir uttrykk for at de ikke kan se noen nevneverdige problemer med å sitte med ansvaret for en multihandicapet unge som vil forbli pleietrengende livet ut! Det er jo fantastisk om disse ville vise seg like super-humans som de gir uttrykk for i kampropene sine, og formelig boble over av energi og overskudd etter 5 år med våkenetter og stadig tyngre løft!..
Men i virkelighetens verden, mener jeg at man ikke kan påtvinge folk et sånt ansvar som i realiteten innebærer å oppgi hele sitt liv. Ikke sånn å forstå at det ikke er all ære til de som velger å fullføre svangerskapet uansett, og her skal det selvsagt tilrettelegges etter alle kunstens regler. Det er ikke dét det går på! Poenget mitt, er bare det at man ikke kan PÅTVINGE noen en slik byrde! Her vil jeg også tilføye at det etter alt å dømme også vil være det beste for barnet å slippe i flesteparten av disse tilfellene.
Om en er enig eller uenig, så har man uansett min fulle respekt på samme vis som jeg forlanger å bli respektert for mine standpunkt. Selv om dette er et ‘touchy’ tema, så er det ingen unnskyldning for å angripe meningsmotstandere med name-calling og skjellsord slik jeg har sett en del av der dette emnet har vært oppe. Sånt bør man rett og slett holde seg for god til..
Krig på hjemmefronten!
Stadig flere av oss bor alene, og i følge SSB er vi blitt nærmere 500 000 aleneboere her til lands. En betydelig årsak til dette, er rett og slett at ektepar og samboere braker sammen i full krig over de mest latterlige, og ikke minst barnslige bagateller, for så å ende opp med å få fullstendig avsmak for hverandre. – Og det sier seg vel i grunn selv at i det ikke er holdbart å være i et forhold der dette er baser på avsky istedet for kjærlighet, hvorpå bruddet er et faktum. Jeg har i den anledning tatt for meg de vanligste -og tåpeligste årsakene til at hjemmets lune rede forandres til ei krigssone på et blunk..
- Menn som ikke legger ned toalettsetet: Herregud, jenter.. Hvor mye ‘pes’ er det å klaske det jævla setet ned i det du entrer rommet!? Det tar neppe mer enn 1/10 sek!..
- Tannkremtuben som blir stående åpen: Seriøst, folkens.. Folk dør i sult, krig og det som værre er, og vi henger oss opp i noe som i verste fall krever at en halv cm tørket/stivnet tannkrem er mer eller mindre ubrukelig grunnet en makes tendens til å la korken bli stående oppe..
- Sminke/skjeggstubber i vasken & såpe/hårspray på speilet: For guds skyld.. Plasser en flaske ‘Jif baderom’ ved siden av/under vaskeservanten, papir finnes forhåpentlig i rommet allerede, og ta den 45 sekunders jobben å fjerne det i stedet for å la det forsure livet ditt!
- Toalettpapiret ‘feil vei’ i holderen: Dette ‘issuet’ er muligens det tåpeligste av de alle. Jeg mener.. Så himla store kvaler kan det bare ikke føre til å måtte forsyne seg av en ‘feilplassert’ rull!, kan det vel!..
- Drikking rett fra flasker/kartonger: Enkelt og greit: Invester i egen melk, juice, brus, og ‘whatever’ for ‘forbryteren’ om dette er noe du ikke kan leve med. -Verre er det ikke!
- Smuler på kjøkkenbenken: For guds skyld.. Det tar en ikke mer enn rundt 30 sekunder å benytte den ene hånden til å sope disse ned i den andre, for så å få kastet ‘utysket’ i søppelbøtten!
- Nødvendigheten av å re sengen: Om du er alene om å se nødvendigheten av dette, så kan det da ikke medføre så himla mye overlast å ta den ekstra jobben å re opp for dere begge!?..
- Smørkniven skrapes ren på boksekanten: Tro det eller ei, men avlagt overskuddsmør og smørepålegg som skrapes av på den respektive boksen/krukken, er faktisk blant de største ‘krigshisserne’ i landets parforhold. Sorry, men er dette noe som overgår din toleransegrense, er jeg redd det er såpass galt fatt at du strengt tatt er å betrakte som uskikket til å fungere i det mangfoldet samfunnet som sådan består av..
10 korona-døde eller 10 selvmord??
Nå lurer du antagelig på hva faen dette er for et spørsmål! – Og det har du helt rett i, for det er jo ett fett, og dermed umulig å besvare! Vel.. Nå kan det imidlertid se ut til at styresmaktene (-ikke bare de norske, men i store deler av verden) på ett eller annet for meg ubegripelig vis har klart å komme frem til den konklusjonen at et liv reddet fra COVID er mer verdt enn et liv reddet fra selvmord, såvel som en hvilken som helst annen dødsårsak..
Når sant skal sies, er det ikke bare et reddet liv fra andre dødsårsaker som utrangeres av et liv reddet fra COVID.. Ut i fra en konsekvensanalyse (av aller enkleste sort) av de avgjørelser som tas m.h.t smittevernstiltak, så peker det i retning av at et liv reddet fra COVID er ansett så inni granskauen verdifullt at det overgår den som foreligger ved å redde flere liv fra andre dødsårsaker! Hvor mange, er det kan være snakk om, er umulig å gi noe noenlunde velbegrunnet overslag på, men ren skjær logikk tilsier at det iallfall dreier seg om mer enn ett!..
Men hvordan i helsike kan jeg bare sitte å slenge ut påstander om dette? Hvor er dette begrunnet!?
Vel.. For å begynne med selvmord:.. Ferske tall viser at antallet som går med selvmordstanker blant norske studenter har fordoblet seg i løpet av det siste året, og det er neppe grunn til å tro tallene for denne gruppen avviker nevneverdig fra de som gjelder resten av befolkningen.
Dernest viser det seg at langt færre kreftdiagnoser er blitt stilt, liksom færre diagnoser er blitt stilt hva andre livstruende sykdommer angår i perioden som har gått siden COVID-19 gjorde sitt inntog hit til landet. Dessverre er det overhodet ingenting som peker i retning av at dette, hverken helt eller delvis, kan ha noen sammenheng med at færre ble rammet av dødlige sykdommer i løpet av dette året enn i tidligere år. Årsaken er klar som dagen; Undersøkelser har på langt nær vært like tilgjengelig, samtidig som folk har vegret seg for å oppsøke lege i denne perioden. – Og det er jo viden kjent hva det å få stilt diagnose på et tidlig stadie har å si for mulighetene til å overleve!
..- Og for virkelig å dunke den siste spikeren ned i den berømmelige kisten, så er det (selvsagt) lengre ventetid for behandling (med mindre det er koronapasienter det er snakk om) for sånt som kreft under de rådende forhold.
Man trenger jo vitterlig ikke være rakettforsker for å se den røde tråden her! I beste fall, ligger ikke verdiforskjellen i annet enn i higen etter å ta oss fortreffelig ut på den internasjonale koronasstatistikken. I verste fall, så dreier det seg om Norges bidrag i hht FN avtalen Agenda 21, der man tar sikte på en totalt vannvittig reduksjon av folketallet, globalt sett, innen 2030, da det brått kan vise seg å være langt fler som, direkte eller indirekte, bukker under grunnet tiltakene enn om pandemien bare hadde fått gå sin gang som en hvilken som helst kraftig influensa. Kanskje ikke her i Norge, men så absolutt globalt!..
DAGENS BLOGG! [kokkejævel]
Klokken er 08:25, og jeg er up and about i påvente av et web-kurs i regi av Mental helse øst med start kl. 09:00. I dette øyeblikk går det opp for meg at dette her allerede har rukket å bli en riktig så ‘big deal’, for jeg må bare trekke nå, selv om selve innlegget må vente noen timer på å bli ferdigstilt. Jeg klarer rett og slett ikke å vente med å finne ut hvilken blogg jeg skal hedre denne gang!
– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er….
1
..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..
Idet jeg åpner dagens lapp, begynner jeg først å lure på om en blank lapp har lurt seg med, før jeg ser at det står et ett-tall der. Jeg rekker akkurat å tenke; ‘Asbjørn må få en ny lapp, for det tallet syntes jo knapt!..’ før det går opp for meg hva jeg akkurat har sagt til meg selv, og begynner å flire. For dette ER Kokkelævelen sin lapp, da topplasseringen har vært okupert av denne mannen i år til ende, og det er liksom blitt sånn det skal være.
For min del, så kan jeg vel neppe sies å være nevneverdig opptatt av listeplasseringer, hvilket innebærer at dette er en blogg jeg like fullt ville ha fulgt om den befant seg i andre enden av topp 100-listen, -eller ikke listet i det hele tatt, for den saks skyld. Selv om en god dag på kjøkkenet for mitt vedkommende, tilsvarer sånt som å få Grandiosa’en passe stekt, så har det intet å si i hht å ha glede- og interesse av å følge denne bloggen. Dette er nemlig ingen ‘matblogg’, i det matlaging er en ganske så sekundær del av denne bloggen. Kokkejævel er kort oppsummert en miks av mannens liv, refleksjoner og meninger.
Når sant skal sies, ble jeg skikkelig glad da det var nettopp Kokkejævel som ble dagens blogg, i det Asbjørn er blant de jeg definerer som blogg-venner: Altså vennskap som er opprettet gjennom bloggingen. Nå kunne jeg ha skrevet en masse om hvor stor pris jeg setter på disse, men nå er det strengt tatt bloggen, og ikke mannen som har relevans i denne sammenhengen.. Men når det kommer til personlige blogger (mitt uttrykk for de bloggene som i vesentlig grad har form av en dagbok), så er bloggen på sett og vis et speilbilde av bloggeren, så at jeg liker denne bloggen, blir dermed ensbetydende med at jeg liker mannen.
MEN.. Som nevnt over, så ble jeg svært glad for at det sto nr.1 på dagens lapp, men ironisk nok, har denne gleden et til dels også et mer negativt ladet utspring, for å si det sånn.. Asbjørn sitt siste innlegg, er nemlig et riktig så uggent et, der han forteller at han lurer på å bytte ut blogg med en videoplattform, og dermed overlate bloggingen til dama vi først ble kjent med som ‘Kjærest’, deretter ‘Konemor’, for så at også hun tok steget inn i bloggverdenen med sitt egentlige navn, Christine Emilie. (- Og i den anledning, så har (bla.a) mitt bekjentskap med henne kommet dithen at det er i opptakten til å bli tosidig).
Nå var heldigvis (må det være lov å si i den her sammenhengen) det respektive innlegget skrevet i utkjørt tilstand etter å ha jobbet 24/7 med å ferdigstille hva som for meg så ut til å være retter nok til å kunne by hele den nordlige landsdelen på middag, – tillegg til blogg, nettbutikk, og faen hakke og hans oldemor. Som om ikke det var nok, så er det jo heller ikke noen ‘walk in the park’ å være far til en liten baby, hvorpå mannen på toppen av det hele har begitt seg ut på et treningsopplegg en toppidrettsutøver verdig, der han traver av gårde på stadig jakt etter å slå seg selv fra dagen før 7 dager i uken. Og med en ryggprolaps å hanskes med oppe i alt dette, så er man jo nødt til å bli sliten. -Og vi vet jo alle hva som skjer med menn når de er henholdsvis slitne og syke:.. Da får vi ‘manflu’ og dramaqueens, så jeg velger rett og slett å plassere det siste innlegget på denne knaggen med håp og tro på bare å kunne glemme hele driten..
For liksom Asbjørn er en jævel (got it?..) av en mann i sin mest positive betydning, er Kokkejævel en jævla god, og ikke minst variert blogg! Her får vi nemlig ikke servert et glansbilde av et liv bestående av månedslange luksusferier, designerbriller liksom designerklær, og bursdags- og julefeiringer Kardashian-style, men et ekte liv. – Et liv som presenteres akkurat så vidunderlig, akkurat så jævlig, og alt det som befinner seg i mellom, akkurat slik som livet faktisk er. Nettopp derfor, ville Asbjørns sorti vært et tap som går langt utover sånt som at jeg ikke lenger vil ha blogger-kompisen min på plattformen, og flerfoldige tusen (også her meg selv inkludert) vil miste et hyggelig pusterom i hverdagen. For en slik sorti vil også innebære tapet av et menneske å relatere seg til for de som har mistet et barn, for de som opplever netthets, for de som sliter med kroniske smerter, og mye mer. – Like fullt, ville det bety tapet av den beste rollemodellen i hht det å være kjæreste/ektemann og far gå tapt, og sist men absolutt ikke minst, ville det betydd tapet av en stjerne av en rollemodell for det å være en venn og et medmenneske.
Konklusjonen i dette noe over gjennomsnitts følelsesladede innlegget i anledning ‘dagens blogg’, er at vi her har å gjøre med en blogg som i aller høyeste grad er sin topplassering verdig. Med Kokkejævels overtagelse av tronen som kongen av blogg-Norge, er det tid for å skrinlegge det bildet dere måtte ha av bloggere som overfladiske 20-somethings som byr på illusjonen av glansbildeliv. Nå er det ekte mennesker med ekte, gjennomtenkte og sterke meninger og holdninger som gjelder! Så..
Step aside, Barbie, there’s a new Ken King in town!
Quotes til Kvelds!
Anti Bucket-List!
Det virker som om stadig flere setter opp en såkalt bucket-list, bestående av de ting de virkelig ønsker å få gjort i løpet av livet. Jeg har imidlertid aldri hatt noen slike ting som jeg føler jeg må oppleve i løpet av min tid på planeten, bortsett fra å hoppe i fallskjerm (- og en ting utgjør jo ingen liste). Derimot har jeg en langt klarere formening om hva jeg IKKE ønsker å gjøre, not now, not ever!..
Selvfølgeligheter som at jeg overhodet ikke føler for å teste ut hvordan en heroinrus fortoner seg, dra ut på en ‘killing-spree’, begå selvmord, og det som verre er, er ikke inkludert av den enkle grunn at jeg tar det som en selvfølge at alle og enhver er inneforstått med er uaktuelt.
• Angi/tyste på noen uten at tungtveiende grunner foreligger: Dette er rett og slett sitt utspring i barnelærdommen om forskjellen på å sladre og å si i fra, basert på alvorlighetsgraden av det som blir gjort. Jeg er rett og slett mektig provosert av det stadig økende angiveriet her til lands, for ikke snakke om hvordan styresmaktene på en rekke områder oppmuntrer til dette. Det er jo dessuten så galt blitt at det er folk som melder andre til barnevernet fordi de har en konflikt med vedkommende, for med det å igangsette et helvete for den det gjelder! Jeg vil med andre ord aldri la meg selv synke dit hvor jeg anmelder folk dersom dette ikke er absolutt nødvendig i hht skadepotensialet/skadeomfanget som er/skal bli utført. Enkelte ting bør man vitterlig holde seg for god for!..
• Feriere i Australia: ..Eller andre steder hvor det kryr av alskens dødelige planter og dyr.. Det er imidlertid ikke de store kjøtteterne, haier og krokodiller, jeg frykter så til de grader at jeg gladelig ofrer alt kontinentet faktisk har å by på. Haier og krokodiller har en kontroll på, og er dermed sperret ute fra visse områder. Verre er det med alle disse små og ukontrollerbare gift-bombene som farer rundt der nede; Slanger, etterkopper, sjø/sanddyr som ligger skjult under sanden og bare venter på at noen skal tråkke på den lille giftnålen den har stikkende opp, osv, osv.
• Forsøke meg i slalåmbakken for andre gang: Been there, done that etter å ha blitt lurt med på en runde ut av et annet helvete første gang, hvilket selvsagt inkluderte sort kuleløype, ser jeg overhodet ingen grunn til å gjenta bedriften. Å komme igjennom den runden der uten så mye som en forstuing, anser jeg som min største idrettsprestasjon noensinne [-hvilket i mitt tilfelle vil si at det rangerer høyere enn en seier i ungdoms-NM i friidrett].
• Delta i reality-konsept som Kompani Lauritsen, 71 grader nord, osv: Jeg mener.. Man kunne jo like gjerne tatt turen til Guatanamo Bay for å konkurrere om hvem som ville klart seg best som krigsfange på den infamøse øya som det de utsettes for i Kompani Lauritsen! For all del.. Som underholdning er det upåklagelig, men så tjukk i hue at jeg kunne begitt meg ut på noe sånt etter første sesong, og man dermed vet, eller lett kan få vite hva det går ut på, er ikke engang jeg.. Ei heller vil jeg være å se på crinch-worthy konsept som Naked attraction og den slags, bare så det er sagt.
• Synge offentlig (i nykter tilstand, that is..): Av den enkle grunn at jeg ikke er psykopat, og dermed ikke vil være i stand til å utsette andre for den slags lidelse..
• Få barn: Jeg har faktisk hatt en uvilje mot å få barn helt siden jeg selv var et barn i 11-12 årsalderen. I ungdomstiden, trodde jeg imidlertid at jeg ville endre meg på dette punktet slik det var meg fortalt. Men etter å ha grudd meg, og utsatt tidspunkt for når denne endringen kunne forventes gjennom 20 -årene, ble jeg slått av noe tilnærmet en åpenbaring et par dager før jeg fylte 30 hvor jeg innså at den ventede forandringen aldri ville inntreffe i mitt tilfelle..
• Delta på ekstremsportarrangement for mosjonister: Hva som får folk til å gå mann av huse for å delta på arrangementer som maraton, Wasaloppet, Birken på ski og/eller sykkel, osv, osv, er utenfor min fatteevne. I mitt univers, trener en enten kun for å holde ‘skrotten’ up to speed slik jeg gjør nå, ellers er en aktiv utøver som trener for å vinne. Daglige treningsøkter av den kondisjonskrevende sorten for bare å fullføre et helvete av et blodslit som strekker seg over flerfoldige timer, fortoner seg derimot helt meningsløst i mine øyne.
• Bli gammel til sinns: Stadig oftere hører jeg, til min irritasjon, jevnaldrende komme med uttalelser typ; ‘Ja, en er jo ikke noen ungdom lenger..’ – Jo, visst faen er jeg det!.. Greit nok at en ikke ubetydelig del av forklaringen på mitt totale fravær av ‘ting som kommer og/eller svekkes med alderen’ er at jeg har vært heldig med genetikken, men like fullt er jeg hellig overbevist om at innstillingen har vel så mye å si. Jeg ser jo daglig hvor vannvittig mye bedre det mindretallet som aldri vil kunne finne på å betrakte seg selv som gamle holder seg og hvor mye yngre de fremstår enn øvrigheten.
Frivillig, my ass!!
Det er ikke lenge siden Solberg-mafiaen gikk ut med at det mest sannsynlig ikke ville bli aktuelt med innføring av såkalte vaksinepass her til lands. Ut i fra dagens nyhetsoppslag, så later det imidlertid til å ha blitt aktuelt allikevel.. – Eller for å være presis; Ut i fra ordlyden, later det til å ha vært svært så aktuelt å innføre her til lands helt siden ideen ble lansert! Iallfall er helseminister Høie i full sving med å selge det inn h.h.t at majoriteten skal åpne døren for konseptet. – Hvorpå jeg er redd man i sannhetens navn kan tilføye; .. -slik at vi kan få lagt til sider til dette i små drypp for til slutt å nå det reelle målet med disse som ligger langt utenfor det folk er villige til å gå med på pr, i dag..
I dagens artikkel, ble temaet bragt på bane i forbindelse med at nevnte Høie gikk ut med ‘hvordan man ville gjøre vaksinekortene rettferdig’. – Altså hvordan den antatte illusjonen om at vaksinering er frivillig skal holdes i hevd selv med et vedtak om å innføre ordningen med vaksinekort. Et negativt testresultat fra de siste 72 t. er nemlig gitt å skulle åpne de respektive dører tilsvarende det som vil være tilfelle for de som med dette beviselig har latt seg vaksinere.
Med den nærmest ikke-eksisterende tillit til de styrende som er utkommet etter et drøyt år i koronahelvetets vold for mitt vedkommende lagt til grunn, så har jeg imidlertid en nagende følelse av at denne fremstillingen kun har validitet i form av å være døråpneren for at folk skal gå med på ordningen. Tidligere observasjoner og erfaringer tilsier nemlig at innsalg av kontroverser konsekvent gjøres i form av en svært moderat form og/eller ved å ta utgangspunkt i et issue det er bred enighet om..
Stjerneeksemplet i så måte, er hvordan den beskyttelse grunnloven gir oss mot overvåkning er i ferd med å bli fullstendig ‘spist opp’ ved at de først åpnet døren for å overvåke der det forelå sterke mistanker om planlagt eller utført forbrytervirksomhet av verste sort. Altså typ fare for rikets sikkerhet, og den slags. I det døren først er åpnet, spiser de seg sakte men sikkert innover gjennom å senke kravene, one baby-step at the time. Her skal nevnes at ‘bermen’ sørget for å gjøre jobben deres så til de grader enkel ved ukritisk å kjøpe argumentet om at ‘dette kun er et issue dersom du har noe å skjule’. Når en har å gjøre med et folk som er brennende opptatt av dette med fasade i betydningen av en besteborglig fremtoning i all sin vellykkethet, så er skylappene naglet fast så trangt plassert at det gjør nært opptil hele befolkningen ute av stand til å se hverken til høyre eller til venstre, for å si det sånn..
Da jeg så en dokumentar fra i fjord, utgitt i forbindelse med innføringen av de aller første restriksjonene, ble jeg også på det rene med omfanget av hvordan den samme taktikken er benyttet i koronaøyemed; Særdeles effektivt!..
Når en så tar med den særs proaktive beskyttelsesmuren de har bygget opp for å sikre seg mot alt som tenkes kan av enentuelle glipper og avsløringer som fremtiden kan.. – nei.. – ville kunne ha brunget ved å sørge for at ethvert ymt som fremmes i retning av at alle beslutninger som foretas gjøres av nøyaktig de grunner som oppgis blir stemplet som konspirasjonsteori. – For ikke glemme jobben som er gjort i hht å få folket til å assosiere konspirasjonsteori med den komplette Qanon-galskap, så er jeg svært redd det ikke er annet å gjøre enn å holde seg fast av alle krefter, og berede seg på en særdeles bumpy ride!
Her vil de umiddelbart etter den metaforiske døren er åpnet for innføring av dette vaksinekortet, sette i gang med bearbeidingen mot det virkelige målet umiddelbart. Dessverre er dette å anse for like sikkert som ‘Amen’ i kirken. Dvs. om vi da ikke får oppleve det miraklet som kreves for at man får ristet liv i såpass med folk i tidsnok til å få stukket kjepper i hjulene for den planlagte manipuleringen..
Avslutningsvis, vil jeg påpeke at de som ikke deler mitt syn har min fulle respekt, -forutsatt at standpunktet er gjennomtenkt og basert på de rene fakta som foreligger. I sådanne tilfeller, vil jeg også være svært interessert i å få innblikk i de vurderinger som er foretatt, da en slik innsikt i ens meningsmotstanderes mind-set vil bidra til å utvide perspektivet mitt, liksom mine betraktninger har en tilsvarende effekt hos disse. Ellers vil jeg også mane til å holde øyne og ører åpne for motsetninger i argumentasjon, og i det hele tatt de uregelmessigheter som måtte fremkomme. Om en feier disse under teppet som bagateller, kan det fort koste oss forbannet dyrt. Det samme gjelder å stole blindt på styresmakter og øvrig maktelite, og/eller la seg kue av den hersketeknikken som så effektivt er satt opp i form av latterliggjøringen og fordømmelsen som er gitt alt som stiller spørsmålstegn ved de styrendes genuitet og agenda. Kort oppsummert, maner jeg til å forkaste alt av meninger og oppfatninger som ikke ene og alene er klekket ut i eget hode ved hjelp av de fakta som foreligger strippet for ‘biased’ formuleringer!..
DAGENS BLOGG! [kona til]
Ny dag, ny uke og nytt nummer skal trekkes, hvilket tilsvarer den listeplassering som blir dagens blogg denne gang!
– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er….
8
..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..
Da viser det seg jammen at jeg atter en gang skal ut i totalt ukjent terreng. Denne gangen, gir jo ikke tittelen heller noen indikasjon om hva slags konsept man har med å gjøre, så det er derfor med stor spenning mikset med min sedvanlige nysgjerrighet jeg klikker inn på denne bloggen.. Please, tenkte jeg, som i en stille bønn til den guden jeg ikke tror på; ‘Ikke vær en sånn mamma-blogg utarbeidet av en mamma-politiets yppersterepresentant!..’
I det siden åpenbarer seg, skjønner jeg jo umiddelbart såpass at det iallfall er en familieblogg. Gudsjelov, blir jeg bare sekunder etter klar over at den faller langt utenfor det nevnte marerittscenarie i det jeg er sånn ca. halvveis ut i det siste innlegget, hvilket ble lagt ut i går. Her forteller Christina, som jeg får vite at bloggeren heter etter en kjapp visitt innom profilen, om en ‘eye-opener’ av en hendelse som skjedde i køen på teststasjonen.
Såvisst en artig historie som setter ting i perspektiv, so to speak, men det er allikevel det neste innlegget som traff meg, for å si det sånn! Her deler hun nemlig en historie fra ektemannens flaue fortid som hun nylig hadde kommet henne for øret. -Hvilket skjedde i form at at et fortidens spøkelse ‘showed up to bite him in the ass; Året var 1996, og fyren hadde fått en i overkant god respons etter å ha søkt etter brevvenner av motsatt kjønn gjennom tenåringsmagasinet Topp. – Og ikke bare en gang, men han hadde for sikkerhets skyld sendt to annonser på rappen! Følgen var, som seg hør og bør, at 95% av brevskriverne må avvises, hvilket gjøres via et standard brev ført i pennen av moren, og underskrevet av fyren selv med aliaset Peter the girl-hunter sammen med et påtrykket bilde av ham selv. Det viser seg nemlig at en av følgerene hans på Instagram hadde funnet dette brevet blant gamle barne- og ungdomsminner, og lagt to og to sammen! – Og sånt syntes jo jeg er hysterisk!
– Og jeg kan herved sikkert konstatere at jeg liker dama, liksom jeg kan stå for hvert ord i en fremsnakk av bloggen hennes. Hadde jeg ikke kunnet det, ville jeg etter alt å dømme endt opp med å diskret bytte ut den trekte lappen med en ny, for jeg er vitterlig ikke god på falsk skryt, for å si det sånn.. For denne bloggen er rett og slett en blogg der det deles morsomme historier og betraktninger fra hverdagslivet, så vel som fra samfunnet som sådan, uten at noen hverken blir utlevert eller vanæret (iallfall utover det som kan sies om mannen i den ovenfor nevnte historien).
Det følger rett og slett en sånn ‘feel good’ -følelse med denne bloggen. – En sånn blogg du kan klikke deg inn på, og få frem et smil selv på de mest ræva av dager. Jeg sitter igjen med bildet av en dame som faktisk evner å være en førsteklasses forelder for barna sine uten sånt som å tvinge seg opp i 4-5 tiden for å forberede matpakker bestående av brødskiver i form av perfekt utskårede og påleggsdekorerte biler, elefanter, løver, dinosaurer og gud-vet-hva. – Et menneske jeg trygt kan presenteres for uten at hjerne og sanseorganer jobber på spreng for å finne en mulig fluktrute, men istedet genuint være interessert i å bli kjent med da hun i aller høyeste grad er kapabel til å føre en samtale uten å involvere barna sine..
Konklusjonen er med andre ord at jeg trygt kan anbefale Kona til for alle og enhver. Bloggen er glimrende, og jeg sitter igjen med et klart inntrykk av at det samme kan sies om dama som ligger bak.
