Deal-breakers!
Enkelte egenskaper og personlighetstrekk fungerer dårlig med ens egne hva nære relasjoner angår, uten at det er noe ‘galt’ med de. – De bare matcher bare ikke ens egen personlighet! Her følger det som er såkaldte ‘deal-breakers’ på forskjellige områder for mitt vedkommende..
Dating/kjærlighetsforhold:
- Manglende dyrekjærlighet og/eller allergi er [selvsagt] umulig å leve med for en som har 5 katter og snart en hund som elskes over alt på jord..
- Religion, da mitt eget verdensbilde bryter så fundamentalt med det som gis gjennom religionene, vil et forhold til en troende aldri kunne fungere. Å være spirituell, er derimot noe helt annet..
- Ønske om barn, da dette selvsagt skjærer seg med min beslutning om å forbli barnløs.
- A4 mennesker kjeder meg.
Vennskap:
- Hentydninger om at jeg er for tynn eller andre negativt vinklede kommentarer på utseendet. For det første, er hensikten med disse nærmest uten unntak å trykke ned for å løfte seg selv opp, og for det andre er dette med at dersom en ikke har noe positivt å komme med om en annens ytre, har en å holde kjeft for meg en ufravikelig regel (med mindre en har blitt spurt om å avgi ens mening).
- Tillitsbrudd gjennom videreformidling av ting som er blitt de fortalt.
- Dårlig energi. Som høysensitiv, er jeg ekstremt mottagelig for energien til de som befinner seg i nærheten. God energi er rene energiboosteren/livskraften, mens dårlig energi tapper meg fullstendig i løpet av kort tid.
- Som nevnt over: A4 -mennesker kjeder meg.
Blogg:
- Stengt kommentarfelt/bloggere som ikke besvarer kommentarer. For meg er den direkte kommunikasjonen mellom bloggeren og leserne det som skiller bloggkonseptet fra sånt som e-bøker og nettaviser/magasiner.
- Dominans (typ; over 50% av totalen) av sponsede innlegg. Med ‘sponsede innlegg’ mener jeg her innlegg som i sin helhet er dedikert til å fremme et eller annet produkt eller forretning. At folk legger annonser fra personlige sponsorer o.l i innleggene, har derimot ingen betydning i så måte.
Butikker/forretningsvirksomheter:
- Personalet har for meg en enorm betydning for hvor jeg velger å handle. Eksempelvis sykler eller går jeg til Coop Extra butikken ca en km unna for alt av dagligvarekjøp fremfor å bare svinge bortom Rema-butikken som ligger 50 m borte i gaten kun fordi jeg liker personalet så mye bedre.
Når det lyves ved å snakke sant!..
Ja, du leste faktisk riktig!.. Hva som etter alle solemerker skulle være en umulighet, er faktisk fullt mulig; Det er fullt mulig å fortelle en løgn uten at noe av det en sier er usant! – Og det gjøres i stor skala i forbindelse med koronapandemien..
Min motstand mot smittevernpolitikken, betyr på ingen måte at jeg ikke anerkjenner at viruset finnes. COVID-19 er i aller høyeste grad virkelig, og i enkelte tilfeller får smitten alvorlige følger. Er man (betydelig) svekket helsemessig i form av underliggende sykdommer, kan en dø, liksom det finnes enkeltstående tilfeller der et tilsynelatende ufarlig sykdomsforløp brått får følger som er like uforutsette som uforklarlige. Intet av dette kan på noen som helst måte bestrides!
Det er imidlertid like galt som det er effektivt å benytte seg av dødsfall der vedkommende har vært på dødsleiet i utgangspunktet, liksom uventede dødsfall grunnet uforutsette og/eller uforklarlige sykdomsforløp i en skremselspropaganda. – Og denne effekten har vist seg til fulle hva angår COVID-19.
At virus og bakterier brått finner det for gått å ‘bryte alle regler’ for hvordan det er programmert til å bete seg, gjelder nemlig hva alt av influensa- og forkjølelsesvirus angår, hvilket få, om noen vet bedre enn meg.. For det var nettopp det som hendte i det min samboer endte på Rikshospitalet med en hjertesvikt som ingen levnet ham store sjanser å overleve for drøye 10 år siden. Hva som skulle gitt en influensa/halsinfeksjon, fant det istedet for godt å angripe hjertet istedet! Så drøyt har det vært, med flere innleggelser der han bla.a har ‘flat-linet’ med påfølgende gjenoppliving flere ganger, og gud vet hva, at han er offisielt registrert som medisinsk mirakel i det han funker helt fint nå..
Dette er noe jeg ikke har snakket om her på bloggen tidligere, men er altså til slutt kommet til et punkt hvor det syntes rett, så vel som nødvendig å åpne opp om dette, for med det å få et sterkere belegg for den argumentasjonen som fremlegges.
For det at han (i likhet med x-antall andre rundt om i verden) fikk uventede/uforklarlige følger/sykdomsforløp, hvilket i hans tilfelle gjorde at han var nær ved å dø, av dette i utgangspunktet harmløse viruset, er jo ikke ensbetydende med at dette er et virus det er berettiget å advare mot (les; skape frykt for). Men det er altså det som gjøres over en lav sko hva COVID angår, og det er nettopp dette som gjør det så vanskelig.. For i det en først har klart å så den første kimen av frykt hos folk, skal det fint lite til for å få denne til å eskalere ut av alle proposjoner, slik at evnen til rasjonell tenking paralyseres på ubestemt tid.
Javisst er COVID-19 for mange hakket hvassere enn en gjennomsnitts influensavirus, men det er på langt nær så mye hvassere enn at det på noe vis berettiger det helvetet vi nå har blitt påtvunget å leve under i over et år, både her i Norge og i mesteparten av verden forøvrig. Her må også tas med i betraktningen at vi her i Norge har langt større sjanser for å overkomme denne sykdommen, liksom tilfellet er for de fleste vestlige land. For ikke bare har vi et helsevesen som er noenlunde på stell! Viktigst av alt, må vel sies at her kastes ikke folk på gata ‘left, right and center’ slik som f.eks i USA, for det å ha tak over hodet, tilgang til strøm, rent vann og næringsrik mat, har en hinsides gunstig effekt på folks generelle helsetilstand og motstandsdyktighet!
Altså.. I følge dagens tall, er det samlede antall registrerte smittetilfeller 116 134, og av disse er det kun 767 registrerte dødsfall. Dette alene, skulle, så vidt min kjappe hoderegning er i stand til å bedømme, tilsi en dødelighet under 1%. – Og da er ikke en gang de (mange) uregistrerte smittetilfellene tatt med i betraktningen! Så her har propagandamaskineriet gjort en jobb så fremdragende m.h.t å blåse opp dette viruset til denne ‘Svartedauden anno 2020/2021’ det er blitt at jeg ikke kan annet enn å la meg imponere. – Og spesielt imponerende er det at dette er blitt gjort uten at noe av det som er blitt sagt er usant! Det er bare lagt frem på et vis som gjør at det skaper et uriktig helhetsbilde!..
DAGENS BLOGG! [geriatriks]
– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er….
71
..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..
Etter først å ha trukket to som nylig er blitt omtalt, og en som ikke hadde oppdatert på såpass lenge at det syntes feil å utnevne den til ‘Dagens blogg’, skulle det vise seg at ‘alle gode ting’ var fire..
Bloggen som i dag skal gjøres stas på bærer navnet Geriatriks, hvilket igjen innebærer at det atter en gang er dags for å utforske et, for meg, nytt og ukjent terreng..
Jeg har så vidt vært innom Geriatriks et par ganger tidligere, og må vel lettere skamfullt innrømme å ha avfeid den som en ‘ishockey-blogg’ med innslag av samfunnsrelaterte meningsytringer. Men i det tilfeldighetenes lotteri sender meg avsted for å stifte nærmere bekjentskap med utgivelsen, innser jeg mer eller mindre umiddelbart at jeg har vært i overkant kjapp m.h.t den karakteristikken. Det viser seg nemlig at det snarere er en meningsblogg med innslag av hockey, hvilket for mitt vedkommende betyr at den brått ble å anse som langt mer interessant m.h.t fremtidige visitter, for å si det slik. Ikke for dét.. Jeg er ei rimelig sportsinteressert frøken som også vet å sette pris på god ishockey, men det begrenser seg dog til serien ‘Iskrigerne’, og det å se de norske NHL-proffene (hvilket i all hovedsak vil si Mads Zucarillo Aasen) i aksjon. For en samfunns- og aktualitetsblogger som meg selv, er imidlertid de oppdagelser som gjøres av andre som opererer innenfor samme genre nærmest ensbetydende med at man vil fortsette å følge vedkommende.
Ikke sånn å forstå at man er nødt til å være enig i de meninger som fremsettes! For mitt vedkommende, får jeg like mye ut av et innlegg som fremmer et syn jeg er uenig i som det motsatte. Ved å få med seg de argumenter ens meningsmotstandere har lagt vekt på i det de har tatt sitt standpunkt i den respektive saken, så vil en få et videre perspektiv på dette anliggende. I ytterste konsekvens, kan det være faktaopplysninger en selv ikke har vært klar over, slik at en ender opp med å endre mening. Uansett så er jo intet i denne verden sort-hvitt, hvilket uansett gjør det til en berikelse å få utvidet ens horisont, for å si det slik.
Hva Geriatriks angår, slår det meg som spesielt at jeg både er helt enig- og ditto uenig i ett og samme innlegg! Altså: Jeg kan være enig i konklusjonen, men uenig i hele- eller deler av argumentasjonen! Det siste innlegget, hvilket er lagt ut i dag, er et skoleeksempel i så henseende; Her argumenteres det kort fortalt for at man må kunne forvente at norskkunnskaper og skriftlig fremstilling er noenlunde på stell hos skribenter (det være seg bloggere, journalister, forfattere, osv), hvilket jeg er helt enig med ham i. Han begynner imidlertid sin argumentasjon med et par generaliseringer jeg er helt uenig i, og sånt syntes jo jeg er fascinerende..
Konklusjonen er altså at Geriatriks er et solid stykke håndtverk. En velskrevet utgivelse med fokus på samfunnsrelaterte saker ispedd litt ishockey hist og her som absolutt kan anbefales.
Quotes til Kvelds!
Tusen takk..
På denne dag for 76 år siden, festet hele landet som gale, i det et fem år langt helvete av en krig endelig var vunnet. Norge var atter igjen fritt! De fleste av oss kan nok ikke en gang begynne å forestille oss den gledesrusen som folket må ha vært i den gangen.. For mitt vedkommende, er dette en dag for å være seg bevisst på at det faktisk er folk som har ofret livet for det demokratiet vi ble født inn i..
For meg, står det å ofre sitt eget liv for meg som noe fullstendig hinsidig. Ens LIV! Det er helt vannvittig! Det kan godt være det er jeg som er en smule nedrig her, men jeg kan ærlig talt ikke forestille meg å gå inn i noe med livet som innsats, hverken for land eller folk. Derfor er det i mine øyne heller ikke noe en kan forlange. Det er faktisk lite som provoserer meg mer enn å høre om situasjoner der folk er tvunget til å sette livet på spill. Ei heller kan det utelukkes at dette er grunnet i at jeg har eksistensiell angst, men ‘never the less; Ens liv er for meg en helligdom. – Det dreier seg jo om ens ringe eksistens!
På bakgrunn av dette, blir det også et ditto hinsides offer når noen frivillig ofrer livet.. For meg, er det å ha det i seg å kunne gjøre noe slikt like urealistisk superheltaktig som å kunne fly eller manipulere tiden. – Det er bare at ingen kan hverken fly eller manipulere tiden. -Men det finnes de som kan ofre livet sitt for andre. – Det ultimate offer..
Derfor passerer jeg aldri en minnestein uten å stanse å lese alle navnene, og det som ellers er oppgitt om den enkelte. -Uansett hvor dårlig tid jeg måtte ha, eller om jeg er i følge med andre. Å ta meg tid til å lese navnet deres, er det minste jeg kan gjøre for et menneske som har gitt meg absolutt alt..
Gratulerer med dagen Norge, og ta deg tid til å stoppe opp i noen minutter for å minnes de som gav sitt liv for det vi i dag tar som en selvfølge.
Fucking Friends..
Vi er et moderne og frisinnet folkeferd hvor det med tiden er blitt svært så vanlig at vennepar inngår en overenskomst om å inkludere sex i relasjonen, men da kun for sexens skyld. Partene har ingen romantiske følelser for hverandre, ingen ønsker om å inngå noe forhold, og relasjonens status er og blir venner. Det er kun snakk om ‘fucking friends’ eller ‘friends with benefits’, om du vil, for en periode, før de igjen har alle intensjoner om å returnere til deres opprinnelige platoniske vennskap. -‘No strings attached’, nada følelser og nada forpliktelser. Problemet er bare at dette gang etter gang viser seg å være svært mye lettere sagt enn gjort..
Selv har jeg begrenset med ‘svin på skogen’ i hht denne typen relasjoner av samme enkle grunn som at jeg tar opp fenomenet i dette innlegget; Jeg evner nemlig ikke å se hvordan noe slikt kan ende godt dersom så ikke skulle skje at det ikke kulminerer i en gjensidig forelskelse! Like så ubegripelig er det at dette fenomenet som for alvor slo igjennom i forkant av egen ungdomstid fremdeles holder stand flere tiår og et gudjammerlig antall tragedier senere. Hva er greia, liksom!? Hvorfor fortsetter man å gjøre samme greia som i realiteten er dømt å ende i katastrofe i år etter år, etter år, etter år… osv, osv!? Dette er utenfor min fatteevne! For min del, holdt det lenge å se et par grelle eksempler utspille seg i vennekretsen for å innse at det der tror jeg man gjør best i å holde seg unna!
Når det er sagt, har jeg ikke holdt stien helt ren for ‘friends with benefits’ -relasjoner jeg heller, for jeg er nå vitterlig ingen helgen. Men jeg har iallfall begrenset det til enkeltepisoder, vel vitende om hvordan det å gjøre en rutine av det er programforpliktet til å ende.
Før vi går videre, må jeg presisere at jeg har overhodet ingen moralske motforestillinger i hht slikt som hvem og hvor mange folk måtte ligge med, eller hvordan de velger å utfolde seg, for den saks skyld. I mine øyne, er det for en naturlov å regne at ethvert individ er født med et fullstendig eierskap av eget liv og legeme, og er derav i sin fulle rett til å gjøre hva pokker en måtte ønske uten at andre har noe med å legge seg opp i/dømme dette. Frivillig sex mellom voksne mennesker er hverken til skade for andre eller utgjør noen risiko (i det minste ikke for andre enn de selv), så eventuelle moralister kan i bunn og grunn bare klappe igjen.
Det som imidlertid er problemet med ‘friends with benefits’ -relasjoner, er som sagt at det å holde alt av følelser utenfor har vist seg å være lettere sagt enn gjort. -Mye lettere sagt enn gjort!.. For det som i utgangspunktet syntes å være en helt enkel overenskomst mellom venner om at sex kun skal være sex, -100% uforpliktende og no strings attached, har en lei tendens til å slå tilbake på (minst) en av partene. Uforpliktende sex syntes så enkelt; Du har en lekker person tilgjengelig uten å ha noen følelser for vedkommende på et tidspunkt i livet hvor du ikke ønsker noe forhold.. – Genialt, ikke sant!?.. – Men det kinkige med sex, er at uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er og blir det det nærmeste en kommer et annet menneske, og det er ikke gitt at en er i stand til å legge alt av følelser rundt det tilside. Mitt inntrykk er at det ofte går helt fint inntil den ene av partene benytter sin frihet som singel til (også) å vie andre oppmerksomhet, eventuelt ‘hooke’ med en eller annen. Dette skaper gjerne en reaksjon hos den andre som denne ikke nødvendigvis så komme ‘by a long shot’, men som like fullt er reell. – Og om jeg ikke føler meg berettiget til å oppfordre folk til å unngå slike relasjoner, vil jeg iallefall råde de det måtte gjelde til å være seg disse ‘fallgruvene’ bevisst. Du kan nemlig være hellig overbevist om at det ikke vil skje deg, men tro meg.. Det vet du ikke før situasjonen eventuelt oppstår!
Det behøver ikke engang dreie seg om en plutselig erkjennelse av romantiske følelser! Minst Like vanlig, -om ikke enda vanligere, dreier de såre følelsene seg rett og slett om at ingen liker å få demonstrert at man er erstattelig, og enda mindre at man typ er veiet og funnet for lett! Sånt går rett og slett på selvfølelsen løs, og det så til de grader! – Og kjenner jeg meg selv rett, er det nok her jeg ville ha slitt..
I mine øyne, er det å være bevisst på at en er trolig til å reagere uventet, nærmest en forutsetning for at dette i det hele tatt skal kunne ha en mulighet til å funke. For om en er seg bevisst på at en faktisk kan komme til å reagere på et følelsesmessig irrasjonelt vis, vil en være forberedt, og dermed ha vesentlig større forutsetninger for å håndtere det som eventuelt måtte komme.
Det klart beste, er om partene faktisk er såpass nære venner at de gjør seg bevisst på denne muligheten sammen, slik at de også kan være beredt på å stille opp som venn for den som eventuelt måtte ende som ‘den sårede/sjalu parten’ dersom situasjonen skulle inntreffe (hvilket den mest sannsynlig vil gjøre).
DAGENS BLOGG! [solliv]
– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er….
38
..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..
Det gleder meg stort at også dagens trekning har bragt meg til kjente trakter, -både på blogg og i livet ellers, for å si det sånn. Her har vi nemlig en blogger som vet å profilere Norges vakreste by, hvilket også er min hjemby; Fredrikstad.
Soliv er en blogg hvis utgangspunkt var å være en stemme for hørselsvake, for med tiden å utvikle seg til å bli en personlig blogg der det legges stor vekt på bilder. – Og dette er ei dame som kan sin fotokunst! Her får vi nemlig daglige serier av prospektkortlignende bilder fra turer i både skog og mark, by og land. Selv er jeg spesielt imponert over evnen til å finne forbløffende motiv i de minste ting. – Ting vi ‘vanlig dødelige’ som regel ikke engang legger merke til, blir de reneste underverk gjennom kameralinsen til Solveig, som er den driftige damens navn.
Som nevnt, var Soliv i utgangspunktet sentrert rundt det å være hørselsvak, men selv om hun har glidd bort fra den opprinnelige agenda, betyr det slettes ikke at bloggeren ikke lengre har noen misjon! Solveig er nemlig glødende opptatt av å få folk ut av sofaen og ut å gå, hvilket fremkommer gjennom hennes ukentlige ‘gå-skole’.
Soliv er først og fremst en koselig blogg. – En utgivelse av den typen en tar frem sammen med kaffekoppen for å stenge verdens elendig ute for en stakket stund. Men nå og da smeller hun til, og vi gjøres oppmerksom på at dette i aller høyeste grad også er ei dame med meningers mot! – Og sånt er jo unektelig som musikk i ørene for en samfunns- og aktualitetsblogger som meg..
I bunn og grunn er dette en blogg som favner svært bredt, både mht til aldersgrupper og preferanser forøvrig. For selv om det hovedsakelig er ‘kos’, blir det aldri meningsløst, og det er vel hovedsakelig her man finner grunnen til at jeg i sin tid begynte å følge nettopp denne bloggen i en kategori der det vitterlig er stor konkurranse. – Og vi kan dermed konkludere med av Soliv er en blogg som på det varmeste kan anbefales alle, og spesielt de på 30+ som har sansen for natur og vakre bilder, med en ‘dæsj’ av verbal slagkraft dann og vann.
Quotes til Kvelds!
Toppen av galskap!!
Brått slår det meg at det er jo gått alt for lang tid siden siste dypdykk ned i internettets galehus, Kvinneguiden for å kåre de topp 3 sprøeste!..
Førstemann ut, har åpenbart en særegen mannlig bekjentskapskrets, men svaret som følger får denne tråden opp på et helt nytt nivå..
Er det bare menn som lurer på hvordan det er å ha pupper?
By AnonymBruker,
April 29 in Skråblikk og generaliseringer
Andremann ut i dagens kåring, er så far out at det er fysisk smertefullt å bevitne..
Det er andre sin feil at jeg er feit. Det er de som produserer og lager all den gode maten. Om det bare var jeg som levde i denne verden, ville jeg sannsynligvis vært ganske undervektig. Da måtte jeg dyrke min egen mat, jakte eller sanke.
Så når jeg skylder på verden om at jeg er feit. Så er det hundre prosent sant.
Sist, men så absolutt ikke minst, har vi forslaget som, hvis gjennomført, ville svertet vår tids ettermæle så til de grader at selv middelalderen ville fremstått som den sunne fornuft og rasjonelle tenkingens tidsalder i forhold..
Har gamle tråder på KG en kulturhistorisk verdi? Litt som gamle bygninger, minnesmerker osv.
By AnonymBruker,
April 27 in Skråblikk og generaliseringer
Hva tenker du?
Anonymkode: 38325…2f4
1
Har liksom alltid hørt at menn lurer på hvordan det er å ha pupper. Sikkert fordi de ikke har, men hva med damer som har veldig små eller ikke i det hele tatt, lurer de også på hvordan det er å ha pupper, eller større pupper?
Anonymkode: c9b84…900
Enhver utrent, overvektig eller bola mann vet da presist hvordan det er å ha pupper. Så menn flest har følelsen inne. Om de tror noe annet så må de ha skulka eller sovet gjennom store deler av grunnskolen.