‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Ikke sånn å forstå at jeg noen sinne har reflektert over hva som faller inn under norm i hht trærs røtter og greners plassering i forhold til hverandre, så jeg kan derfor ikke si et skvatt om hva jeg ville ha antatt gikk inn under disse rammene. Men én ting kan jeg iallefall si, og det er at de iallefall ikke inkluderte en nærmest perfekt stjerneformasjon bestående av 6 grener perfekt plassert i forhold til hverandre når treet er falt. Hvorvidt det er knekt rett av grunnet en stamme som åpenbart var for tynn i forhold til høyden på treet, eller om det er hugget ned i tråd med den mildt sagt uforsvarlige hogsten som er standard i dette skogholtet.. Iallefall er det nærmest absurd at det skulle skapes til å fremstå med denne stjerneformasjonen fra stien den dagen det skulle møte sitt borderline uortodokse endelikt i et virrvarr av øvrige falne trær og buskas…
En solfylt vårdag oppfyller gjerne de (- når sant skal sies) regelrett urimelige krav til vær- og føreforhold som må være oppfylt for at Pepsi skal gå med på å sette så mye som en pote utenfor døren. – Men om det allikevel ikke lot seg gjøre med noen ‘familietur’, siden både Rusken og Knert ute på egne ærend, så fikk vi i det minste tatt oss en jentetur!
Dolly (t.v) og Tufsa holder sammen som erteris, både ute og inne. Det er også disse to som ikke har noen grense for hvor langt hjemmefra de er villige til å bli med å gå, for ikke snakke om at de faktisk kan bes vente utenfor enhver bygning jeg måtte gå inn i, hvorpå de står som påler til jeg kommer ut. – Faktisk er det særs langt mellom de hunder som en kan stole like solid på i forhold til at de vil forholde seg til dette her slik som disse to..
Disse to har det også med å forårsake massive ‘jaw-drops’ ved å utvise en regelrett absurd synkronitet/samstemthet, hvilket i dette tilfellet innebar å samtidig snu seg vekk fra kamera, samtidig som de beholdt både vinkelen- og poseringen i forhold til hverandre..
Hva Pepsi angår, så brytes det jo også totalt med artsrelatert adferd, men med utgangspunkt i motsatt ytterlighet, kan en vel nesten si, for hun setter jo i en pipekonsert ut av denne verden i det avstanden til utgangsdøren overskrider en max 200-300m på skogsvei (til enden av innkjørselen på bilvei).
..- Og her sees hun i det grensen hennes er nådd, hvorpå hun altså setter seg ned og piper non-stop til vi snur. Om en skal avgårde et sted til fots herifra, så bør en dermed helst besørge at dette skjer utenfor Pepsis synsfelt. For om hun står ved veikanten når jeg skal på jobb, så kan det være at den samme ‘gråten’ som fulgte når en gikk til, er den som møter deg i et omvendt cresendo ved hjemkomst! Da kan det nemlig være at hun brått dukker opp fra buskaset på samme sted som hun ble ‘forlatt’. Hvorvidt hun da har stått der hele tiden, er jeg imidlertid langt i fra sikker på, for å si det sånn, men det er faktisk kun ett annet alternativ, hvilket er at hun vet hvilket tidsrom jeg kommer hjem, hvorpå hun da setter seg til og venter..
Tufsa var definitivt den som hadde dagen m.h.t å ville la seg fotografere. – Og når Tufsa først er i den respektive poseringsmodus, så leverer hun imidlertid så det holder. Da er det praktfullt som gjelder!..
Dolly, derimot, var i den modusen som tilsier at her gis ikke det kameraet en dritt! – Og den beste måten å gjøre det på, er å sitte plantet i den perfekte ‘pose’, for så å tverrvende akkurat i det øyeblikket en trykker fingeren på utløserknappen..
Her følges det bare på i hht årets noe forsinkede gang. Mens siste fotorunde var sentrert rundt det siste, tynne islaget, så har vannet som utgjør de små bekker og dammer rundt om nå i sin helhet igjeninntatt sin flytende form. I den anledning, er valget av motiv diverse rusk og rask som måtte ligge under det respektive vannet..
“If I’m with someone I truly love, and I go out and fuck, and I come back, and I don’t care about her and I only love my girl, that’s not cheating. – That’s exercise!..”
Sitatet innledningsvis, er en ordrett gjengivelse av verdens desidert største og mektigste mannlige influencer, Andrew Tate.
Har du en sønn fra 10-12 år og oppover, innebærer altså dette at det mennesket på planeten som utøver den by far største innflydelsen på din(e) sønn(er) pr. i dag, er identisk med den nyfrelste muslim og voldtektsmann hvis kvinneforakt, genuine rasisme, og voldsforherligelse. -Med (absolutt) alt hva dette innebærer.
For de som ikke er i overmåte interessert i fotball eller idrett generelt, og dermed faller utenfor rekkevidden til Haaland, CR7 & co, så vil jeg faktisk gå så langt som å si at han er det eneste mannlige ‘forbildet’ av en viss størrelse pr. d.d. Selvsagt finnes det fremdeles et og annet forbilde i musikkbransjen og den slags, men den ENESTE som har ren, skjær influencing som agenda, er ingen ringere enn den by far giftigste mannen på planeten, -Trump, Putin og Kim Jong-Un iberegnet, Andrew Tate.. De øvrig nevnte har riktignok sine atomparker, diktatorposisjoner og formuer, men Ingen av de kommer i nærheten av Tates gehør hos unge menn og gutter.
– Og det som er aller mest skremmende, er at jo flere plattformer han er blitt bannlyst fra, dess mer synlig er han blitt, hvilket igjen har gitt ham en stadig sterkere stemme i verdenssamfunnet. Som et djevelens paradox øker pengestrømmen, og derav makten til denne mannen proposjonalt med de grep som gjøres for å få ham kneblet.
Fra mitt ståsted, er det verden nå er vitne til i hht at Andrew Tate syntes ustoppelig i det han gjennomsyrer menneskeheten med en giftighet tilsvarende den vi finner hos de mest ihugede IS -sympatisører, ‘bare’ den naturlige følgen av kneblingsforsøk på steroider. Altså.. Jeg har sagt det før og sier det igjen; Holdninger forsvinner ikke selv om de ikke lenger gir seg uttrykk i det offentlige rom. Når det ikke lar seg gjøre og åpenlyst gå ut å spre gift ut i samfunnet, så gjøres det ‘under jorden’ i stedet. Og den gift som spres under jorden har kanskje en mindre rekkevidde i utgangspunktet, men når allikevel inn til flere, da den her får fritt leide inn i hodene på de respektive ofre i det de her forblir uimotsagt. Om ikke et budskap får fremlegges den offentlige debatten, vil det jo heller ikke kunne imøtegås!
Enden på denne visen, ser vi jo til fulle nå, er at giften formelig sprenger seg opp- og ut i nitro-speed, da dens uimotsagte forlokkende ‘forbudthet’ er uimotståelig for dens respektive målgruppe. Og i det giften eksploderer som i tilfellet Tate, -ja da er det rett og slett fucked…
Så om du skulle være blant de som HAR en sønn eller flere som du rett og slett blir fysisk syk ved tanken på en mulig innflydelse av Andrew Tate, så er du faktisk nødt til å aktivt motarbeide dette. For selv om den håpefulle tilsynelatende gir uttrykk for en full score hva holdninger og verdier angår, med et ditto totalfravær av uttrykt Tate-sympati, så er faktisk dette lysår fra å være synonymt med å konkludere med at dette er realiteten. Jeg tar det for intet mindre enn borderline sikkert at de som fanges inn av Tates holdninger vil fremstå som ‘anything but’ hjemme. – Iallefall inntil de er greit etablert i egen bolig, for så at sannheten vil komme for en dag i form av et sjokk av uante proposjoner når de er så gjennomsyret at det er for sent å få gjort noe som helst.
Andrew Tate
Ergo er enhver forelder, foresatt eller på annet vis en myndighetsperson i fremtidens menn pokka nødt til å ta tak i temaet Andrew Tate på eget initiativ. Å imøtegå holdningene hans er nemlig den eneste ‘vaksinen’ som virker mot en gift av den kraft og størrelsesorden som det her er snakk om! I dette, ligger også nødvendigheten av at det åpnes for at ungdommen fritt kan dele ideer og spørsmål som eventuelt måtte HA nådd inn. Følgelig, er det m.a.o best å sørge for å være beredt på at du med stor sannsynlighet vil bli forelagt noe i utgangspunktet sjokkerende, slik at du er i stand til å motta dette her uten at hjernen forkludres av følelsmessige reaksjoner.
Det kan kanskje virke i overmåte cocky av en som hverken har- eller interesserer seg nevneverdig for barn å begynne å belære de som faktisk HAR barn. Greia er at jeg i dette anliggendet kompenserer de mangler den nevnte barnløshet måtte avstedkomme med den erfaring jeg etterhvert har opparbeidet meg i hht det å være menneskelig. For om jeg ikke HAR barn, så har jeg vitterlig vært et! Dessuten har jeg en voksentilværelse som har strukket seg langt nok ut i tid til at jeg har kunnet konkludere med at vi aldri blir upåvirkelige av samfunnets bevegelser. – Og dette her serveres så i følge med utkommet av å ha en ‘hatteholder’ med logikk- og derav logiske slutninger og ditto brister som sitt spesialfelt. Dette her er m.a.o gjennomgående for en betydelig andel av de faktorer som medvirker til at samfunnet har foretatt en kursendring siden pandemiens ankomst som etter alle solemerker fører oss kjepprett til helvete; Den stadifge innsnevringen av tillatte meningsuttrykk i det offentlige rom. Knebling, eller forsøk på sådan, faller nemlig ALDRI heldig ut! Dette gjelder like forbannet om det så strekkes helt dit hvor det er snakk om holdninger en opplever så til de grader avskyelig at en brått slås av erkjennelsen av at en glatt ville kunnet plaffet ned de respektive representanter med kaldt blod og et smil om munnen dersom dette kunne gjøres uten mulighet for straffeforfølgelse. Skal en lykkes i å bekjempe noe, MÅ det nemlig få komme til uttrykk der de får blitt imøtegått!
Den sittende regjering har tatt to(!) beslutninger halvannet år inn i perioden, i tillegg til å vedta de prisøkninger som følger deres totale mangel på handlekraft hva ivaretagelse av folkets ve- og vel angår;
1) Vedta en innstramming i utenlandskvoten jeg ikke kan se for meg at en kjeft vil respektere (hvis tema er behandlet her).
2) Hjemhenting av ytterligere to IS-kvinner med barn..
Onsdag denne uken ble det altså annonsert at de rød-grønne hadde fått igjennom hva en, når sant skal sies, burde sett kommet på bakgrunn av partiprogrammene deres, men som allikevel slo ned som ei bombe grunnet det sittende ministeriets totale mangel på handlekraft halvannet år inn i perioden.
Og som seg hør og bør, grunnes det mildt sagt tvilsomme vedtaket også denne gang de angivelig blødende hjerter for de stakkars arme ungene. For de hadde jo forsøkt å hente ut de tilsammen tre avkom alene, hvorpå foreldrene selvsagt satt seg på bakbeina. – For la oss kalle en spade for en spade her; De ungene er jo det verktøyet de har for å få fullfinansiert en risikofri flight tilbake til den norske velferden, må vite!.. Ikke desto mindre, presiserer altså utenriksminister Anniken Huitfeld at beslutningen er grunnet i de to søstrenes tilsammen tre avkoms liv og helse. Videre kan hun fortelle at denne i overmåte trøstesløse forfatningen de tre er gitt å være i, fremkommer av konkret informasjon som er gjennomgått av medisinsk ekspertise i Norge. Men hva konkret det dreier seg om, snor hun seg selvsagt glatt unna å si så mye som et knyst om ved hjelp fra taushetsplikten.,
– Næmmen, så flott da, Anniken, tenker så jeg! For, som du sier, så skal da ikke barna måtte betale prisen for foreldrenes synder! Jeg må nå imidlertid ærlig innrømme at jeg er en smule usikker på hvordan dette edle prinsipp skal kunne la seg gjennomføre i praksis på de ulike områdene dette da vil måtte inkluderes..
(foto: Delil Souleiman /AFP / NTB) Disse menneskene, som altså med vitende og vilje har reist av gårde for å bistå fienden i en krig Norge var del av, er altså så blottet for skam at de går hen og stiller KRAV til regjeringen om at de skal hentes tilbake! – Og det er faktisk VI som betaler regningen!
De kan da vitterlig ikke innføre et prinsipp som dette på ett område, mens det på andre forblir status squaw i form av at det ikke gis rom for hensyn til de som er barn av personer som har begått grove kriminelle handlinger. – Og langt mindre der det er snakk om krigsforbrytelser/landssvik! Sist gang det var snakk om å kjempe for fiendens side i en krig, var det vitterlig ingen som kunne brydd seg mindre om de respektive arvingene i det disse ble vekselsvis skutt og hengt over en lav sko. Ei heller har iallefall jeg kunnet spore så mye som et fnugg av hensynstagen til den stakkars skolegutten Torstein Treholdt i anledning farens (angivelige) spionasjevirksomhet for russerne under den kalde krigen!
For saken er og blir nemlig den at selv om krigen ikke foregikk på norsk jord denne gang, var Norge, i kraft av sitt NATO -medlemskap, like forbannet i krig mot IS som det vi i sin tid var mot Tyskland. Følgelig, innebærer da dette at det å dra til det respektive krigsområdet for å bistå fienden like forbannet et landssvik som de handlinger som i sin tid ble begått av folk som Henry Rinnan! Så det er med andre ord INGEN verdens ting som forklarer hvorfor disse IS-kvinnene blir hentet hjem, for så å face en tiltale som ikke er annet enn et rent hån mot det norske folk generelt, og de som utkjempet denne krigen, for ikke snakke om måtte bøte med livet i den spesielt..
