For en tid tilbake kom jeg over noen direkte sjokkerende fakta angående det norske asylsystemet som ble oppgitt av en politiker som tidligere hadde vært tilsett denne komiteen som behandler asylsøknader her på berget. Etter å ha gått inn og fått bekreftet at det han opplyste var korrekt- og ikke farget av slikt som politisk ideologi, etc, ble jeg rett og slett sittende som lamslått. Saken er nemlig den at disse her kan lyve, svindle, forfalske og bedra, ikke bare ustraffet, da de til og med belønnes for det!!
Galskapen i dette her, lar vitterlig ikke vente på seg; Det har seg nemlig slik at det norske asylsystemet er tillitsbasert. – TILLITSBASERT!! Det vil m.a.o si at staten tar utgangspunkt i at de ankomne er sannferdig. Følgelig, er det det UDI som sitter med bevisbyrden i saker som går på uriktige opplysninger og derav utvisning fra landet – Hvor naivt og regelrett selvdestruktivt er det mulig å få blitt, undrer nå jeg!
.Ille blir så til verre ved at en asylsøker som har fått sin søknad avvist etter å ha blitt tatt i løgn står fritt til å ENDRE sin historie, for så å levere inn en ny søknad
Videre er det så at bare en klorer seg fast lenge nok, -og i særdeleshet dersom de skulle ha fått barn under oppholdet, så vil de overveiende sannsynlig ende opp med å få opphold allikevel, tross et hav av avslåtte søknader og like mange løgner og forfalskninger. – Om ikke annet, så får argumentet ætil barnets beste’ alltid gjennomslag.
Forøvrig er konsekvensene for å kjøre på med slikt svindel og bedrag i år til ende, og derav svindler den norske trygdekassen for uhorvelige summer, i realiteten null, niks og nada. Om dette ikke var mer enn galt nok i seg selv, tas det jo til et helt nytt nivå når en setter dette frikortet til å svindle trygdekassen i sammenheng med de hinsides avstraffelsene som venter oss som tross alt er eiere av disse pengene om vi bare skulle bli tatt i å snike til oss et par skarve tusenlapper..
Ellers kan nevnes at de som får sin søknad om opphold avslått grunnet løgn og forfalskning av papirer gjerne får bli i landet allikevel. Avslaget innebærer kun at de får en slags karantenetid bestående av at de må vente tre år eller noe slikt før de kan søke på nytt.
Om de så har max uflaks og er beordret ut av landet, så er de allikevel ‘home free’ bare de klarer å kare seg over til nærmeste gudshus før purken står på døren. For i kirker og gudshus er det som kjent ‘fritt’, og derav utenfor rekkevidde for lovens lange arm. Her er det også relevant å minne om at dette friområdet ikke gjelder etnisk norske/vest-europeiske kriminelle.
Om du skulle være blant de som gir faen i den skaden dette gjør på landet, så burde det i det minste røre ei nerve at dette har ført til at rettmessige asylsøkere har møtt på folk som de kjenner igjen som tyranner som jobber for det regimet de har sett seg nødt til å flykte hals over hode i fra! Og de har ikke kommet fordi de angrer sine synder og ønsker å slutte i stillingen som torturist e.l, men fordi de er sendt hit fra de respektive terrorregimer for å spionere (alternativt ‘ta’ de som altså har rømt landet dersom muligheten skulle by seg). At særs traumatiserte mennesker skal måtte risikere å møte på sin torturist, angiver e.l i døren fordi den norske stat lar de få bli som belønning for sin svindel, må da være fullstendig uakseptabelt for alle og enhver!
