Mitt bidrag denne gang, er et bilde fra den gang da Knert var bitte, bitte liten.
Som jeg har fortalt om tidligere, ble Knert funnet på søppelplassen og bragt hit da han var anslagsvis 3 uker gammel. Den omsorgen de andre kattene umiddelbart utviste ved hans ankomst, er det mest rørende jeg har opplevd i mitt liv. F.eks er det ingenting i en hannkatts natur som gär i retning omsorg for kattunger, og iallefall ikke en som ikke er deres egen. At Rusken så besörger varme og trygghet for den bittelille pjokken, er derfor utelukkende en viljestyrt handling som viser hvilket enormt hjerte han har.
Om vi ikke akkurat går fra blomsten til bien, så går vi i det minste fra blomsten til bug’en. Og da snakker vi ‘bugs’ så godt kamuflert at de knapt er mulig å få øye på i sine rette element, samtidig som de for meg er det mest skremmende som finnes der jeg får øye på dem..
En skal temmelig nære for å fä øye på denne karen her der han sitter i sitt åpenbart rette element.
Men når en først ser denne skapningen, er den så skremmende det kan få blitt for en med blodskrekk for insekter. Så skremmende, faktisk, at den antagelig skremmer vekk potensielle insektsetere när den befinner seg i omgivelser der den synes.
Målet er jo å unngå å ende sine dager som den stakkaren som her blir dratt av sted til et passende spisested..
Det har vært en oppsiktsvekkende økning i aktivitet fra regjeringen Støre nå som vi nærmer oss valg. – Desverre ikke av det gode, jeg vil vel heller si av det katastrofale. ‘But every duck has its day’, som det sies over ‘dammen’, så også den nevnte regjering, skulle det vise seg..
[foto: Gorm Kallestad / NTB]
Inntil den siste måneden eller så, er det eneste vettige regjeringen Støre har kunnet skilte med ved siden av utvidelsen av abortloven at det fra i fjor av ble tillatt for lærere å gripe inn fysisk for å hindre skader på person og eiendom. Nå utvides denne loven med at de fra høsten av også skal kunne gripe inn på tilsvarende vis mot uakseptabel adferd generelt, slik som f.eks truende oppførsel, nedsettende kommentarer, skjellsord, og filming/fotografering av andre uten samtykke.
Det var jo ikke et sekund for tidlig, spør du meg!!
Inntil i fjor, kunne de altså i utgangspunktet ikke en gang gripe inn fysisk for å stanse en slåsskamp og/eller fysiske angrep på seg selv eller medelever. Hvordan dette i det hele tatt har kunnet gjennomføres uten at unger er blitt kjørt på legevakter og sykehus over en lav sko, er hinsides min fatteevne.
Denne policyen med at all form for fysiske inngripen mot barn både er strengt forbudt i lovs form og fordømt blant folket, er fra mitt ståsted nok et eksempel på en utvikling hvis oppstart har vært høyst nødvendig og utelukkende positiv, for så at det hele dras så alt for langt, og derav ender opp i motsatt ytterlighet, som gjerne er like giftig som det var i utgangspunktet. For det er selvsagt ikke greit med den julingen som var en selvsagt del av barneoppdragelsen i tidligere tider. Greia er bare at det så langt i fra er forsvalig å ikke kunne gripe inn med fysisk makt i det hele tatt heller!
Det krever jo ingen ekspertise innen barneoppdragelse, helse og barnepsykologi for å se at det er pokker så langt mellom pryling med belte og bjerkeris, og det fysisk å fjerne- og eller holde fast en rabiat unge. En viss bruk av fysikk er, så langt jeg kan se, påkrevd for både å besørge sikkerheten deres- og til å få oppdratt de til sosialt velfungerende voksne.
Å sette seg ned i den pedagogisk korrekte barnehøyden, for så å rolig og behersket forklare hvorfor de ikke kan gjøre ditt og datt fungerer sikkert i et og annet tilfelle det også, for all del! Jeg har jo vitterlig ingen holdepunkter for å påstå det motsatte, jeg som verken har barn eller ønsker barn. Men selv jeg skjønner jo at dette så langt i fra vil funke i alle tilfeller. – Og jeg mistenker sterkt at det er i de tilfeller det er mest prekært å få ungen til å lystre at det ikke funker. Som f,eks når en unge slår seg fullstendig vrang fordi h*n vil bade i den elven hvor det er brådypt i tillegg til strøm, eller klatrer oppover skaphyllene, etc. Videre evner jeg heller ikke å se hvordan det kan forsvares ikke å røske tak i en krakilsk tass som går løs på en som er enda mindre..
Nå får vi jo indelig håpe dette følges opp, slik at lovverket tar fornuften fangen på hjemmefronten også. Det er ikke barnemishandling å dra avkommet vekk fra situasjonen. I de fleste tilfeller, vil jeg heller si det er forsømmelse IKKE å gjøre det.
Om så jeg hadde ønsket barn, tror jeg jaggu ikke jeg hadde turt å fått noen under de rådende forhold, som simpelthen gjør det klin umulig å oppdra de.
‘The Pels’ Angels’ nyter den begynnende sommeren i fulle drag. En nytelse som i normaltilstand ikke kunne utspilt seg mer forskjellig fra de dovneste katter til den helsprelske hund..
Men den respektive husfreden i ‘Casa Henriksen’ er som en tidsinnstilt bombe. For når de dovne først våkner, er det brått en løveflokk med en liten ulv innkludert som braker løs..
Spesifikt, skjedde det jeg har sett komme med gru, krydret med en klype fasinasjon; Nemlig at katter og hund slår sine emminente jegeregenskaper sammen. Det jeg imidlertid IKKE så komme, var at den som skulle bli hovedpusen i dette scenarioet brått skulle vise seg å være Tufsa, for så at Pepsi(!) hiver seg inn i det satans spetakkelet, som altså oppstår når førstnevnte kommer fykende inn med en fugl i ‘nebbet’, sammen med Leah..
Jeg mener.. Tufsa har vel ikke fanget så mye som en mus på 7-8 år (hun er 9), og Pepsi har ikke engang vært inne på tanken på å jakte noe som helst i sitt liv! Dolly er faktisk den eneste som i løpet av de siste årene har kommet hjem med et ‘bidrag til husholdningen’ dann og vann. Det er derfor med henne jeg hadde sett for meg at Leah hadde gått i tospann med i opprettelsen av dette ‘jaktlaget’, mens jeg har takket min skaper for at Leah’s kattebror in crime, Knert, er like blank på jegerfronten som Pepsi. Årsaken til at Knert har dannet seg et virkelighetsbilde av ‘jakt’ som tilsier å kauke etter bløtmat fra han ankommer boligfeltet, er at han ble funnet og brakt hit da han bare var rundt 3 uker gammel, og derav fikk med seg borderline nada opplæring i kunsten å være katt. For puseprimadonnaen Pepsi derimot, er slike sysler bare under hennes verdighet. – Hvilket hun tar til et helt nytt nivå ved å være den eneste katten jeg noensinne har hørt om som er REDD for mus..
Vel inne, så slipper jo selvsagt Tufsa denne fuglen, etter alt å dømme for felles (forbudt) forlystelse, slik at den da flakser ut i stuen, hvorpå Tufsa, -som har en vannvittig spenst selv til katt å være, spretter opp på sofaryggen, for så at hun kaster seg ut som et forbannet flyveekorn og fanger fuglen i luften. Pepsi hopper nå rundt beina på henne som en kenguru på speed, hvorav det hele er akkopagnert av Leah, som har igangsatt et bjeffeleven uten sidestykke.
Og i det fuglen slippes for andre gang, for så å fages på tilsvarende spektakulært vis, med et markhopp denne gang, er armageddon komplettert med den tobeinte moder’n hylende i kor med bjefferabaldret som Leah holder gående mens hun etter beste evne etteraper stuntene til Tufsa. Det brases så inn i den digre potten med den etterhvert svært så velvokste orkideen, så det er et rent mirakel at den ikke gikk i gulvet etter å ha stått og svaiet på høykant på vindushyllen. Ergo slapp vi i det minste å få stuen jordbelagt på toppen av alt det andre som braste i gulvet så det ljomet etter.
Og det er vel her jeg innser at denne situasjonen ikke vil kunne løses ved hjelp av et vidåpent vindu som det stakkars byttet kunne fly ut i sikkerheten igjennom. – En erkjennelse som også innebærer en særs raskt eskallerende blodangst i hht at enden på visen dermed blir at det er jeg som må sørge for den nødvendige avlivingen for å forhindre ytterligere lidelser hos en fugl som jeg nå er helt på det rene med ikke står til å redde.
Men gudsjelov glemte jeg i forbifarten å ta min egen redning med i beregningen; Nemlig Leah.. For om Tufsa har en katts fulle kontroll over kraften i bittet, så kan det samme vitterlig ikke sies om Leah, som nå får prøve seg på, -og lykkes såpass i dette forsøket på et Tufsa-stunt at hun fanger det nå temmelig medtatte byttet. – Og ‘fanget’ når det kommer til den særdeles oppgirede lille logreren, er synonymt med umiddelbar finale i et jafs, for å si det sånn. Det hele tar vel ikke stort mer enn et minutt eller så, men det var til gjengjeld et minutt hvis firbeint tornado drønnet så til de grader at en slettes ikke kan se bort i fra at det kan ha gitt utslag på Richters skala. Om det i utgangspunktet klinger brutalt, er jeg faktisk uhorvelig lettet over at de etter alle solemerker har skjønt hverandres styrker og svakheter såpass at kattene overlater selve avlivingen av det de bytter de måtte gidde å ta på farten og spensten til Leah.
Lyden av det respektive knaset som følge av Leahs grep, gjør meg så lettet at det går en god stund før det faktum at det fremdeles befinner seg et fuglelik i leiligheten som må fjernes blir meg bevisst. At noen av disse ‘smultbollene’ mine kunne ha spist byttet, slo meg ikke engang som en mulighet. Det de (hvilket i denne sammenhengen garantert er ensbetydende med Pepsi) imidlertid HADDE gjort, var å legge sitt bidrag til kosten pent plassert på kjøkkenbenken for preparering!..
Om ikke dette rabalderet var mer enn nok for en dag, skulle det faktisk ikke gå mer enn en time-halvannen før det oppstår et mjaueleven utenfor her. Et mjauespetakkel som var iscenesatt av en tålig forurettet Dolly som demonstrerer sin posisjon som eneste katt med en katts jegerferdigheter i form av et, gudsjelov steindødt, rottetrofé som er dandert til fullt display. At disse vitsene av noen ‘jaktkatter’ brått skulle ha stått for dagens fangst, -som hun var akkurat for seint ute til å få bidratt til, var tydeligvis en skam tyngre enn hun kunne bære.
Som jeg vil tro de fleste har oppfattet, ble det ikke foretatt noen fotografering under den respektive pelstornadoen, slik at det som dermed kunne blitt en temmelig morbid bildekavalkade dermed er utelatt til fordel for et knippe langt mer flatterende setringer.
Etter stortinget fikk stoppet regjeringen Støre i hht lovforslaget som ville tilrettelagt for en fremtidig Trump-administrasjon på steroider, slår de jaggu til igjen. Denne gang gjelder det væpnet politi..
Regjeringen, med justisminister Astri Aas Hansen i spissen, foreslår såkalt generell bevæpning, hvilket innebærer at politiet skal få bære våpen i det daglige arbeidet. Med unntak av særskilte perioder, har de i dag våpnene sine innelåst i bilen. Forslaget er begrunnet med at et bevæpnet politi vil øke tryggheten/sikkerheten for oss borgere i en tid der kriminaliteten øker ‘as we speak’.
I utgangspunktet høres jo dette riktig så fint og flott ut. – Borderline nobelt, må jeg vel si! Og jeg tviler heller ikke på at et bevæpnet politi ville hatt sine fordeler, om det bare ikke hadde vært for de talløse episodene de har vist seg å ikke kunne håndtere det ansvar det faktisk innebærer å ha et sådan voldsmonopol som følger dette lovforslaget. – Herregud, det er jo utallige eksempler på at de ikke engang evner å trygge seg selv mot eget våpen! Her har det gått fingre og føtter over en lav sko grunnet fingring med våpnet i hylsen, og i det hele tatt. Min personlige ‘favoritt’, er dog han som skulle tøffe seg forran garderobespeilet i den tro at han var alene i rommet, for så at han klarer å trekke av, med det utkommet at kulen sneier en kollega som viste seg å stå på andre siden av dette speilet. – Og sånt innbyr jo vitterlig ikke til tillit!
Disse episodene er imidlertid ingenting i forhold til de tilfellene der folk har blitt skutt som resultat av alt fra overreaksjoner til feilvurderinger. I tillegg kommer så x-antall tilfeller av oppmøter på feilaktige adresser og den slags i full mundur som har vært svært traumatiske for de som har blitt ofre for dette her.
Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi, så vidt meg bekjent, ikke et eneste eksempel på at bevæpnet politi er av det gode i hele forbannede verden. Da kommer iallefall ikke jeg utenom spørsmålet hva faen det er som får de til å tro at Norge vil bli det første og eneste land hvor dette tenkes å bli av det gode, når det etter alle solemerker vil bli det stikk motsatte. Det er jo ikke sånn at de går ubevæpnet inn i situasjoner der det er voldskriminelle involvert! Det regelverket som er i dag holder m.a.o lenge både i hht å beskytte seg selv og oss borgere. Poenget med et politi er jo at de skal få oss til å føle oss trygge. – At vi skal stole på de. Og et ladd skytevåpen hengende langs siden innbyr iallefall ikke til tillit og trygghet hos meg!
Det eneste som kan matche irritasjonen over det årlige bunadsbråket fra det såkalte bunadspolitiet for mitt vedkommende, er ‘avholdspolitiets’ evinnelige gnål rundt sjenketider på hva så mange av en eller annen grunn har fått for seg er barnas dag. I forbindelse med at Oslo kommune har tillatt kranene å åpne fra kl. 08:00, er omkvedet fra de krenkede at dersom man ønsker alkohol tidlig på dagen, burde så heller gjøres ved å arrangere champagnefrokost med venner o.l. Hvordan en anbefaling om å innta sine alkoholholdige preferanser i en setting uten så mye som et minstemål av vakthold i hht sjenkenekt for å hindre flatfyll, kontra det som er lovpålagt på et sjenkested er å skjerme barna for fulle voksne, er beyond me..
[foto: Fredrik Ringnes / NTB]
Har man valgt å få barn, har en selvsagt et ansvar for å sørge for at deres trygghet, ve og vel ivaretas, det være seg om det er 17.mai, jul, eller en hvilken som helst annen dag. Nå er det jo imidlertid en kjennsgjerning at ikke alle er seg dette ansvaret bevisst, og nettopp derfor må det jo være bedre at den pålagte serveringsstansen som foreligger på en uterestaurant får mulighet til å kicke inn som en bremsekloss i disse tilfellene enn at de dras med på en eller annen privatfest hvor intet sådant foreligger!
Samtidig mener jeg samfunnet som sådan har dratt denne ‘fy-fy’ -greia i hht å nyte alkohol i barns nærvær alt for langt. Barn har vitterlig ikke vondt av å se voksne har det moro. For det store flertall er jo sitt ansvar høyst bevisst, og vet å utvise det nødvendige måtehold. Selv rakk jeg akkurat å vokse opp i tide i hht å unngå den overbeskyttelsen av unger som bedrives i dag, og derav også det respektive alkoholhysteriet; Der det i forkant av hver ferie og høytid slås opp i det vide og det brede hvordan ungene oppfatter den minste alkoholpåvirkning hos voksne, og hvor skadelig dette angivelig skal være for trygghetsfølelsen. At denne minste alkoholpåvirkning kan oppfattes, kjøper jeg så absolutt. At dette erklæres skadelig på generelt grunnlag, er noe ganske annet. På fredagskveldene lå jeg nemlig i sengen på rommet mitt vegg-i-vegg med kjøkkenet og ventet på lyden av isbiter som slo ned i glasset- og posen med peanøtter e.l som ble åpnet og helt ut i bollen, for så å sprette opp og ut i stuen. Den første påvirkningen som angivelig skal føre til en sånn utrygghet, var for meg nemlig det stikk motsatte; For meg, var denne ensbetydende med at helgeroen senket seg. Hverdagsstresset var som forduftet, og etterlot seg hva jeg den dag i dag forbinder med kos.
I anledning kongerikets nasjonaldag, er jeg også nødt til å stille spørsmåøstegn rundt dette med at den er erklært barnas dag. Hva i granskauen er det som begrunner at feiringen av denne dagen først og fremst skal tilrettelegges for barna, det være seg om en har barn eller ei. Jeg er nemlig rimelig sikker på at det ikke var noen barn involvert i nedtegnelsen av den grunnloven hvis verifikasjon som feires på 17.mai i dette landet. Jeg evner m.a.o ikke å komme opp med en legetim grunn til at vi som ikke har påtatt oss ansvaret for barn skal underlegges restriksjoner av hensyn til denne gruppen.
Det hele koker ned til min liberale ideologi bestående av at jeg brenner for den personlige frihet. – En frihet som kommer med et tilsvarende ansvar i hht det en velger å foreta seg under denne friheten. Og på 17.mai, innebærer dette at enhver burde stå fritt til å feire etter ønske, hvorav det følger et ditto ansvar i hht å unngå å påføre andre skade, å være til graverende sjenanse- og/eller utsette andre for en uforholdsmessig risiko for sådan. På en dag hvor såpass mange er samlet, ligger det selvsagt i dette ansvaret å ta dette med i beregningen. Det burde da ikke være så forbannet vanskelig at det må gnages og gnetes om hvert eneste år, burde det vel!?
Mangt om møye får vi kravlet oss opp av andedammen, og skrider til verket med dagens blå-blå fotodropp..
Hva som ligger til grunn for å gi den lysblå vakre blomsten navnet Forglemmegei, måtte gudene vite. Det er da ingen som kan tenkes å glemme en av de aller flotteste markblomstene vi har!
For de som har vært innom denne utgivelsen tidligere, kommer det vel neppe som noen overraskelse at den nye paveutnevnelsen fra mitt ståsted ikke har hatt noen betydning utover det at det er en pinlig påminnelse om at den hebraiske mytologien lever i beste velgående, stikk i strid med all fornuft. Hvorvidt den utkåredes navnevalg skulle bli Leo, Theo eller Knut, for den saks skyld, var meg derfor knekkende likegyldig. Jeg merket meg bare i forbifarten at denne her utgaven i utgangspunktet så like creepy ut som de foregående.
Men i det jeg ved en tilfeldighet får med meg at han åpner ballet ved å banne i kirken, nærmest like grovt og høylydt som om jeg skulle gjort det selv, var det brått slutt på likegyldigheten..
USAs president, Donald J. Trump (t.v) og pave Leo XlV. [foto: Getty]
Kan verden virkelig ha gått så til de grader av hengslene at den ihugede motstanderen av etablert religion har fått en pave av sin smak!??
Tro det eller ei, men denne nyutnevnelsen som har valgt pavenavnet Leos debut på den internasjonale arena peker vitterlig i den retning. – Ikke sånn å forstå at jeg har blitt noe mildere stemt i hht dette med at religionen er roten til praktisk talt all den menneskelige faenskap som er blitt begått i løpet av de siste to tusen år, for all del! Og det er vel nettopp derfor en pave som benytter sin debut til å ‘banne i kirken’ så det ljomer etter er en pave ‘right up my alley;
Om Elon Musk:
«I think it’s time for the church to reexamen its stand on contraception. In the case of mr. Musk, I think we should have done it when his father decided to have children.»
Vatikanet kuppet min fulle oppmerksomhet allerede her, men dette var faktisk bare begynnelsen! Min personlige favoritt, må vel være følgende..
Om Donald Trump:
«All people are seen as equal in the eyes of god, but not everyone reads at the level of a 4th grader!»
Og sånn fortsetter han med den ene perlen etter den andre; Om Cash Patel:
«Rash Patel?»
«No, Cash..»
«Oh well.. Calling him Rash is not a very christian thing to do, despite the fact that he’s irritating, annoying and looks like he itches. It’s not a christian thing to call that man Rash, as his name is Rash.. – No, I mean Cash..»
Og sist, men så avgjort ikke minst, må vi ta med denne!..
Om Howard Nutlick:
«As a christian, I’d say that’s how I think we should respond to people like that (med referanse til Jesus), but as a Chicagoan, the only way to define Howard Nutlick is with the words Jack off!»
..- Og dette er bare et lite utvalg av de perler denne paven allerede har rukket å avlevere. Jeg mener.. Hvor episk er ikke dette her! Dessuten tas det jo til et helt nytt nivå når det er gjort i kjølvannet av at den vandrende katastrofen av en president gikk ut med brask og bram med påstanden om at det var han som hadde sørget for at valget av ny pave altså falt på denne amerikaneren. – Hvilket selvsagt er løgn fra ende til annen, da dette foretas av disse kardinalene bak dører så lukkede og låste at de får selveste Fort Knox til å fremstå åpent og imøtekommende i forhold.
Ut i fra dette her, tror jeg det trygt kan slås fast at ringen er sluttet i hht all verdens galskap ved at den har klart kunststykket å oppdrive en pave etter min smak. Mer skrudd enn det, har jeg vanskelig for å se for meg at det lar seg gjøre å kunne bli..
Kalenderen forteller oss at det er søndag 11.mai, hvilket ikke bare er wnsbetydende med at 17.mai er rett rundt svingen, men at det også er på høy tid å ta fatt pä ukens utfordring.
Blant veldig mye annet, fikk Albert Einstein vitenskapelig bevist at alt er relativt. I denne konteksten kommer dette til uttrykk i form av at selv om humlen er en storvokst tjukkas til insekt å være, er den jo bitte liten i forhold til oss.
Tilsvarende er jo denne frøkna stor i forhold til humlen over, men like fullt er hun, med sine 8-9 kg bitte liten i forhold til de største hunderasene, som overgår min vekt med ‘flying colors’.
Selv en, fra menneskelig perspektiv, bitte liten vanndråpe er for en gigant å regne sett i forhold til mye annet, bla.a de vannmolekylene den består av.
I dag er det nøyaktig 80 år siden krig og okupasjonstid offisielt ble avsluttet for vår del, og Norge var atter igjen et fritt og selvstendig rike.
At det nå er 80 år siden den 2. verdenskrig var over, er ensbetydende med at besvergelsen ‘Never again!!’ (aldri igjen) har runget over hele verden ved hver eneste årsdag for noe av betydning som skjedde i forbindelse med denne til sammen 6 år lange krigen. Denne gang skulle det vise seg at ‘aldri’ hadde en varighet på snaue 80 år..
‘Aldri’ viste seg denne gang å ha en varighet på snaue 80 år før historien skulle gjenta seg..
Tilsvarende har verden, på denne dag, i 80 år til ende fortvilt og angret over at man ikke så hva som var i gjære, slik at Hitler kunne blitt stanset allerede i god tid før Polen..
Alt virker jo så forbannet opplagt med en gang det får stilt seg ut i etterpåklokskapens lys..
Selv ser jeg med langt mildere øyne på at man ikke skjønte alvoret i det Hitler begynte å rasle med sablene. Greit nok at det burde blitt tatt grep i det alt av avtaler ble feid til side ved innvasjonen av Polen, men samtidig hadde man jo ingen mulighet til engang å kunne begynne å forestille seg hvilket helvete som var i ferd med å bryte løs. Min kritikk av verden anno 1938-1939 har altså begynt og sluttet ved at nazistene skulle blitt stanset i forbindelse med innvasjonen av den enkle grunn at man simpelthen ikke skal tollerere at så gjøres.
I det jeg nå sitter her på denne 80 årsdagen siden freden atter igjen senket seg over Europa, hvorav flaggene vaier som seg hør og bør- liksom gater fylles av folk med faner, og det lyder et unisont ‘ALDRI IGJEN! bevitner jeg imidlertid det hele med den mest udregelige smak i munnen i tillegg til en voksende klump i magen..
For det jeg bivåner på denne årsdagen, er ikke den samlende globale kraften som sammen sverger at noe tilsvarende det helvetes inferno som fant sted under den krigen aldri skal tillates skjedd igjen som fyller meg på sintt sedvanlige gripende vis. Sånn rent visuelt, er det nøyaktig det samme som utspiller seg på denne årsdagen som på alle de markeringer som har funnet sted i løpet av disse 80 år, men i dag bivåner jeg det hele som den globale ironi. – Det ultimate paradox.
– Det jeg ser, er rett og slett det ultimate paradox utspille se på den globale scene, hvor verden runger ut sine besvergelser ‘NEVER AGAIN!!’ samtidig som historien er i full gang med å gjenta seg til punkt og prikke. Og med ‘gjenta’ mener jeg så til de grader at vi snakker Hitlers taler ilagt en dårlig engelsk oversettelse, hvor man kun har byttet ut originalens jøder og kommunister med mexikanere og muslimer!
Og like forbannet sitter de altså der, de høye herrer, og gjentar seg selv i form av det evinnelige spørsmålet ‘hvordan kunne vi unngå å se hva som var i gjære den gangen!??
Om jeg skulle være blant de overlevende som får kommentere denne historiens gjentagelse i etterpåklokskapens lys, vil det imidlertid ikke så mye som kunne anes et minstemål av forståelse for at det gikk så galt som det gjorde. For denne gang måtte man nemlig være både stokk blind og totalt ‘dævhørt’ for ikke å kunne se for seg det scenariet som utspilte seg rett for øynene på oss mens vi var opptatt med å hyle om det som aldri måtte skje igjen.
Vel.. Denne gang viste ‘aldri’ seg altså å ha en varighet på snaue 80 år..
