De siste ‘fotodroppene’ herfra, har vært sentrert rundt hvordan naturen våkner til liv på denne tiden av året. – Og denne runden kan en vel trygt si tar denne livligheten enda et hakk, for her bærer det nemlig rett ut i andedammen med et kvekk!
Å komme ‘elgende’ igjennom skogen med både katter og hund i følget, er generelt et elendig utgangspunkt for fuglefotografering, men parkendene er imidlertid unntaket som bekrefter regelen. Men disse to tok det hele til et helt nytt nivå, i det de rett og slett gav seg til å posere.
..- Og hva ‘duck-face’ angår, viste de seg umiddelbart å være i en klasse for seg, hinsides alle ANDre!
De stoppet ikke med å feie all duck-face motstand av banen heller, for de viste seg faktisk minst like overlegne i hht å bruse med fjærene!
Black & white -party!
Ufin oppførsel forekommer også blant herrene i dammen. Her ser vi f.eks en kar som tar seg til rette i form av et dykk for å se hva frk. Anka skjuler under fjærene..
Nå er imidlertid ikke innbyggerne i andedammen et fugleferd som lar seg krenke i tide og utide. Et lite men bestemt slag med vingen er nok for å få en slutt på tøyset, og da blir det ikke sagt et kvekk mer om den saken.
..- For så lenge enden(e) er gode, er nemlig allting godt.
Bare i løpet av den siste uken har USAs vandrende katastrofe av en president, Donald Trump erklært navnskifte for The gulf of Persia (Den persiske gulf) til The gulf of Arabia (Den arabiske gulf), beordret økt spionasjevirksomhet på Grønland og sagt rett ut at han er villig til å bruke militærmakt for å få slutt på de massive demonstrasjonene mot hans ‘politikk’ generelt og utkastelsen av innvandrere spesielt. Og fremdeles har det ikke kommet så mye som et knyst fra kongressen i hht at det tross alt følger et ansvar med det at de, iallefall så vidt meg bekjent, er de eneste som kan få stanset denne rabiaten.
Det burde jo vitterlig klinge ei bjelle et sted når USAs president åpent uttrykker beundring for Russlands diktator, Vladimir Putins lederstil, for så å toppe dette ved å inngå en ren, skjær ‘bromance’ med fyren! [foto: Michail Klimentyev /AFP/ Getty Images]
Atter igjen har jeg brukt timer av min tid til å finlese, grave og spa i alt jeg evner å finne ang. Watergateskandalen og derav daværende president Richard Nixons avgang i 1974. For Donald Trumps katastrofe av et presidentskap oppleves på et vis som er best sammenlignet med en ballong i så måte; Som ballongen fylles med luft til den til slutt er strukket ut til bristepunktet, for så at den sprekker, fyller Trump sine hinsidige beslutninger og grandiose fadeser seg opp til den metaforiske ballongen sprekker. Og når så skjer, -at det altså fyller seg opp mer innenfor et gitt område enn jeg evner å ta inn over meg og fordøye, så reagerer jeg med å frenetisk grave etter informasjon som eventuelt kan føre meg nærmere en forståelse av det som utgjør den respektive stressfaktoren.
Ikke sånn å forstå at dette her nødvendigvis spiller nevneverdig rolle for utkommet av saken som sådan. Men om det så tilhører sjeldenhetene at jeg har kunnet gjøre nevneverdig fra eller til i hht de respektive anliggendet, har hvert eneste ett av disse studieraidene på steroider jeg har gjennomgått så langt i livet avstedkommet med avsindig mye kunnskap (av varierende nytteverdi). Sist gang jeg gjennomgikk et slikt ‘anfall’, under pandemien, førte f.eks til at jeg svei av et par tre uker på en bersjerkgang av et studie i virusets biologi etter å ha kommet over et hint som trigget det hele. Og da min samboer ble rammet av alvorlig hjertesvikt var jeg blitt den reneste hjertespesialisten under hans sykehusopphold etter å ha sittet ved PC’en nærmest 24/7 og slukt all info jeg evnet å spa frem. – For ikke snakke om da jeg etter terrorangrepet på undergrunnsbanen i London leste hele forbannede koranen fordi jeg måtte finne ut hvorvidt det var noe spesifikt ved akkurat islam som lå til grunn for galskapen eller om det hele var grunnet i det samme som hadde grunnet den faenskapen som har blitt gjort under kristent flagg opp igjennom historien.
Men for første gang, opplever jeg nå ikke å finne en dritt som kan forklare hvorfor Donald Trump & co gis fritt leide til å holde den pågående galskapen gående. Grunnen til at jeg, som nevnt, har lagt hovedfokus på Nixon og Watergate, er simpelthen at Nixon, som kjent, ble tvunget til å gå av som president som følge av sine ugjerninger. Jeg har dermed vært på en nærmest desperat jakt etter noe ‘mer’ enn det som har kommet ut til allmenheten, da Watergate rett og slett fremstår som en forbannet bagatell sammenlignet med de hasardiøse overtramp, lovovertredelser og renspikkede føderale forbrytelser Trump har begått. M.a.o skjønner jeg ikke hvordan det kan ha seg at Trump kan bli sittende, tilsynelatende uten at det løftes en finger for å få satt en stopper for galskapen, mens Nixon måtte gå!!
Richard Nixon måtte fratre som president som følge av Watergateskandalen, så hvordan kan det ha seg at Trump får bli sittende? (foto: Universal History Archive/Universal Images Group via Getty Images)
Kongressen reagerte jo resolutt da Nixons lyssky affærer kom for en dag (nå hadde de hatt en mistanke om at han var ‘up to no good’ i et par års tid, men allikevel..), så hvorfor i helvete sitter de på hendene og bare lar Trump herpe hele forbannede nasjonen, med fare for at han tar med seg store deler av verden forøvrig i dragsuget?? Det henger jo bare ikke på greip!
– Og når så kongressen bare sitter der og laller som en gjeng retards blottet for handlekraft, -hvorfor kommer ikke sånt som sikkerhetstjenesten, -eller CIA, for den saks skyld, på banen!? For å si det rett ut; Hvordan kan det ha seg at den mannen ikke er funnet død på et hotelrom etter å ha blitt rammet av et akkutt ‘hjerteinfarkt’ e.l for lenge siden? Jeg mener.. Disse her har da vitterlig ikke latt seg hemme i sin utførelse av handlinger som går langt utenfor den allmene oppfatning av rett og galt tidligere!
Sist, men visst pokker ikke minst må en så spørre seg hva som forklarer verdenssamfunnets passivitet! Det lengste jordens øvrige statsledere går, er jo å brumme litt innenfor egne landegrenser og i samtaler med sine nærmeste allierte, men så snart faenskapen kommer stabbende inn i rommet og fyller det med sin karakteristiske spyorange glød, så legger de seg jo så paddeflate at det neste steget ville vært å tilby seg å pusse skoene hans! Ukrainas hardt prøvede leder, Volodymyr Zelensky, er den eneste som har utvist et minstemål av ryggrad her, og det til tross for at han er den som definitivt har mest å tape på ikke å gå for en sådan flatlegging! Det nærmeste en kommer så mye som en antydning til ‘baller’ etter ham, er faktisk duoen Stoltenberg/Støre, som i det minste kunne vise til at de foretok den respektive flatleggingen i sitt møte med Trump med tanke på at de hadde å gjøre med en jævla idiot som kan manipuleres i ønsket retning ved å smøre det allerede hinsides forvokste egoet hans. – Og det sier vitterlig sitt, spør du meg!
Leahs store ‘tigerbamse’ holdt stand lenger enn de fleste av sitt slag, men i går morges våknet jeg opp til at utkommet av et opprevet plysjhode lå som et dekke over praktisk talt hele leiligheten..
Siden dette tøydyret har, -eller hadde er vel mer riktig å si her, en innsnevring som skildte hodet fra resten, er det mye bamse igjen å leke med. Samtidig er imidlertid skaden stor nok- og plysjmengden mer enn massiv nok til at den blir å ende sine dager i utelek. – Og utelek betyr langt større mulighet for brukbare forevigelser
Shake it away, Leah!!
«Det er ingen som kan se meg nå, er det vel!?? Bak her har jeg nemlig skumle planer om å gjemme meg, for så å sprette frem og skremme ‘livskiten’ av kattene, slik de gjør med meg.»
#paybacktime #hevnenersøt
Sliten men lykkelig etter vel gjennomført tøydyromgang. Slik bersjerkgang tar på når leksaken er typ dobbelt så stor som den respektive ‘bersjerken’
17.mai er rett rundt hjørnet, og dere er like ved å nå klimaks i hht å prakke på oss andre den hinsidig irriterende synsingen deres om hvordan folk skal bruke deres egne, høyst dyrekjøpte bunader
Og i år har dere faktisk klart kunststykket å ta det hele til et helt nytt nivå ved at dere ikke lenger engang er konsekvente!..
Mens bunadskjorte med farge er ansett for intet mindre enn å ‘pisse på’ norsk tradisjon, er det å blande islam inn i denne helligdommen av det urnorske i form av en bunadshijab brått helt greit.. [foto: Jonas Harr Friestad]
Mens jeg, som det naive fjols jeg har vært, har levd i hellig overbevisning om at det ikke har vært menneskelig mulig å få den årlige klagesangen deres ang. feil sko, søljer, sko, og faen hakke hans oldemor mer irriterende, så har dere i år virkelig fått vist hva dere er kapable til i så måte.
Én ting er at hylekoret, som forventet, er blitt tatt til et helt nytt nivå som følge av at folk har begynt å bytte ut den tradisjonelle hvite med fargede bunadsskjorter. Om det hadde stoppet her, ville det i det minste ha vært en konsekvent motstand ovenfor ethvert brudd med- og modernisering av den elgamle, urnorske bunadstradisjonen. Følgelig ville dere ‘kun’ vært til irritasjon for å legge dere opp i andres valg av bekledning som dere overhodet ikke har noe med. Når dere så kan føye til en inkonsekvens uten sidestykke ved glatt å tillate at islam føres inn i denne urnorske ‘helligdommen’ dere står på barrikadene hvert eneste år med ønske om å detaljkontrollere i form av hijaber med bunadsmønster, så har dere tatt steget godt innenfor det absurde. (kildehenv: https://www.aftenbladet.no/meninger/i/gLBg5/bunadspolitiet-hva-er-egentlig-problemet-med-hijab-til-bunad)
Jeg mener.. Ett eller annet sted burde det jo vitterlig ha klinget ei bjelle i hht at det er ett eller annet som liksom ikke adder opp her..
Den kjente artisten Sandra Lyng har lansert en kleskolleksjon hvis skjorter har blitt svært populære å bruke til bunad. Dette faller imidlertid ‘bunadspolitiet’ svært tungt for brystet. [foto: Sandra Lyng / Lyngwear]
At det for dere, som altså hvert eneste forbannede år har vist dere villig til å gå i krigen for at norske kulturtradisjoner skal forbli uendret, og opptrer som den reneste sovjetdiktator når det kommer til bunadsbekledning, syntes fullstendig uproblematisk at kulturelle elementer fra islam innkluderes i denne urnorskheten henger jo overhodet ikke på greip! At dere, som ikke engang tåler at den hvite skjorten byttes ut med lys pastell brått er udelt positive til at bunaden tillegges et element som ikke har den minste tilknytning til norsk kulturtradisjon, er jo et reinspikket paradoks.
En hijab er et kulturelt plagg fylt til randen med symbolikk. – En symbolikk som ikke er hjemmehørende i den norske folkearven ‘by a long shot’. Skjorte/blusefarge, derimot, har ingen symbolikk ‘what so ever’.
Nå fører ikke jeg denne argumentasjonen fordi jeg ønsker bunadhijabene til livs. Hva jeg måtte syntes og mene om at dette plagget blir ilagt bunadsbekledningen som sådan, er nemlig fullstendig irrelevant. Det er like forbannet irrelevant i forhold til den frihet enhver borger har til å leve sine liv etter eget forgodtbefinnende, -hvilket innkluderer en rett til å ikle seg hva faen de måtte ønske som hva dere måtte syntes og mene om fargede skjorter, alternative sko, osv, osv.
Det er jo som en skjebnens ironi at denne innblandingen i andres valg av bekledning faller i forbindelse med nettopp 17.mai. – Grunnlovsdagen. – Dagen da det vi feirer, paradoksalt nok, er nettopp den friheten som utgjør selve fundamentet kongeriket Norge er bygget på. Om det er noe som bryter med det ‘urnorske’ på forkastlig vis i anledning denne dagen, er det jo å uttale seg- og opptre på et vis som går stikk i strid med denne grunnlovsfestede friheten som er ment å skulle feires med brask og bram på årsdagen for verifikasjonen av dette lovverket som fant sted den 17. mai 1814.
Med et fåfengt håp om at dere vil ta til vettet slik at vi slipper å måtte gjenta dette tullet i fremtiden, ønskes dere en fortryllende 17.mai, om så iført den korrekte bunadsbekledning, en sådan tradisjonsdrakt med en alternativ vri, eller rett og slett iført noe helt annet.
Til stadighet dukker det opp nyheter og forskningsartikler som omhandler kampen for menneskehetens overlevelse som art. Som regel presenteres dette ved at det er en eller annen naturskapt apokalypse som legges til grunn, som f.eks kollisjon med en asteroide, at en supervulkan bryter ut, e.l. Men mest sannsynlig er det vel at vi eventuelt utrydder oss selv. Uansett foreligger det en kamp mot tiden for at vi skal kunne overleve til tross for at moderplaneten er blitt ubeboelig, hvorav det er underforstått at vår art er høyst verneverdig.
Om menneskeheten forduftet i dag, ville det tatt forsvinnende kort tid før alle spor etter vår eksistens var slettet. [foto: Shutterstock]
Her gidder jeg ikke engang å gå rundt grøten ved å resonere meg frem til konklusjonen, da svaret på spørsmålet om det virkelig ville vært av det onde om menneskeheten forsvant ut av virkeligheten er så åpenbart det kan få blitt; Menneskehetens sorti ville vært et ubestridt gode.
Hvorfor?
Fordi vi gjør ikke stort annet enn å ødelegge! Vi har tatt et eierskap over en planet som faktisk ikke har større rettigheter til enn noen av planetens øvrige arter. Men i vår egen opphøyde forestilling av egen art, driter vi langflatt i jordens øvrige livsformer, hvilket vi ynder å begrunne med vår selverklærte interlektuelle overlegenhet. Ironisk nok, innebærer denne angivelige ‘intelligensen’ at vi herper det eneste stedet vi er i stand til å overleve per i dag. Hadde vi bare hatt et snev av den intelligensen vi skryter på oss, ville vi handlet ut i fra det faktum at vår overlevelse er betinget av at livet består helt ned til det mest primitive.
Ironisk nok, må det vel være lov å si, vil de synlige sporene etter vår eksistens forsvinbne faderlig fort. Storbyer som f.eks London og New-York vil faktisk være fullstendig oversvømt etter bare noen få skarve timer uten mennesker som opererer vannpumper o.l som fordeler regnvann- og stigende grunnvann. Undergrunnsbanene skal i følge ledende ingeniører være historie i løpet av en 36 timers tid pga oversvømmelse. Samtidig vil det oppstå talløse branninfernoer og kjernefysiske strålebølger når det ikke lenger er noen som styrer oljepumper, kjernekraftverk og den slags som vil vedvare en god stund, og ikke minst prege hvordan livet vil fortsette på de respektive områder en god stund fremover.
De utenkelige horder av søppel vi vil etterlate oss, vil være et kapittel for seg. Plastikk lar seg ikke nedbryte i en håndvending, for å si det sånn!
Ved menneskehetens sorti, ville vegetasjonen nærmest umiddelbart trengt igjennom, for så å igjengro alt av asfaltveier og menneskeskapte bygg og anlegg. [foto: Aron Katz / Unsplash]]
Så om vi fordufter i morgen, vil det, på bakgrunn av de nevnte faktirer, riktignok være en periode hvor planeten som sådan kan sies å gjennomgå en ‘set-back’. Men totalt sett er det ikke tvil; Vi er noe destruktivt faenskap naturen utvilsomt er best tjent med å bli kvitt. – Helst fortere enn svint, da vi allerede har begynt å utvide vår sfære for forsøpling og ødeleggelse. Å sende avfallet vårt ut i verdensrommet er påbegynt, det står vrak av ubemannede romfartøy og romsonder både på Mars og Saturnmånen Titan, for ikke snakke om at stormaktene har begynt å rasle med sablene ang. opprettelse av militærbaser på månen.
At menneskehjernen har sin forse når det kommer til kreativitet, og kan virkeliggjøre denne kreativiteten ved hjelp av finmotorikken i hendene, liksom lydarsenalet har muliggjort detaljert kommunikasjon. Tragedien i så måte, er at vi av natur er narsissistiske med en selvopphøyelse ut av denne verden, samtidig som vi er i total mangel av evne til å ta inn over oss at våre handlinger har konsekvenser. Vi er rett og slett den eneste arten på planeten som er dum nok til å sage over greinen vi sitter på.
Mennesket er m.a.o gitt å herpe hvert eneste sted- og hver eneste verden vi måtte få tilgang til. Om vi forsvant, ville en annen intelligens overtatt. – Hvilken etter alle solemerker er av en annen natur enn den giftige menneskenaturen. Ved menneskets bortfall, ville naturen gjenopprette sin ballanse, evolusjonen fikk atter igjen gå sin gang uforstyrret, og alt ville ligge tilrette for et jordisk paradis.
Kjærligheten mellom Leah (Jack Russell -terrier) og Knert (katt) er ut av denne verden. Her koses det ‘like there were no tomorrow’ hver gang de treffes igjen etter at en av de har vært ute.
Paradoksalt nok, må det vel være lov å si, har Leah med tiden også knyttet sterke bånd til leder, grunnlegger og eneste medlem i ‘the anti-Knert association’, Dolly (aka frk.Fres).
En trøstende ‘snuteslikk’ er godt å få med seg for en pusejente som insisterer på å være med ut på tur i pøsregnet som hun hater (forstå det den som kan).
Rusken og Leah er husets ‘sleeping buddies’. Intet er vel vakrere enn synet av en katt og en hund som krøller seg sammen på dette viset..
I norsk strafferett er rehabilitering det grunnleggende formålet. Denne filosofien at alle kan rehabiliteres- og derfor fortjener en ny sjanse ligger rotfestet i selve folkesjela, slik at det er oppsiktsvekkende sjelden noen tar til orde for å åpne for sånt som livstidsdom i ordets fulle betydning: Altså at de verste av de verste forbryterne kan dømmes til å tilbringe resten av sine liv bak lås og slå. Men samfunnet er jo i stadig endring, og de grusomste forbrytelsene blir stadig grusommere, så kan det være at tiden er inne for i det minste å lempe aldri så lite på dette prinsippet?
Mannen bak masseskytingen i Oslo sommeren 2021, Samiar Matapour, ble idømt den strengeste dommen som er avsagt av en norsk domsstol siden landssvikeroppgjøret. [foto: Lise Aaserud / NTB]
Selv må jeg ærlig innrømme at jeg er rimelig inkonsekvent når det kommer til hvordan vi burde forholde oss til de mest brutale voldsforbryterne her til lands. På den ene siden, har jeg jo unektelig fått grunnholdningen om at hovedformålet med frihetsberøvelse skal være rehabilitering. Derfor reagerer jeg gjerne instinktivt med et ‘nei’ de gangene spørsmålet bringes på bane, og det gjøres på generelt grunnlag. Samtidig reagerer jeg stikk motsatt når jeg blir presentert for fullskala psykopater og utført brutalitet og kynisme ut av denne verden. – Eller folk som er en vandrende trussel for verdensfreden, for den saks skyld; Kort sagt individer verden uomtvistelig ville vært best tjent foruten.
Denne inkonsekvensen ble tatt til et helt nytt nivå i kjølvannet av attentatforsøket mot Donald Trump i fjor sommer. Her er jeg altså på den ene siden prinsippielt motstander av dødsstraff, mens jeg samtidig ærlig må innrømme den der kulen hadde truffet noen få skarve cm til høyre..
Det som iallefall kan slås fast, er at den norske modellen generelt sett fungerer pokker så mye bedre enn f.eks den amerikanske, der hovedprinsippet man går etter er hevn. Til tross for at det både idømmes fengsel på livstid uten mulighet for prøveløslatelse- og ikke minst dødsstraff i mange stater, virker det ikke prevantivt i det hele tatt. Videre er prosenten gjengangere i amerikanske fengsel hinsides den vi har her på berget. Det er m.a.o hevet over all tvil at vi i det store og hele bør holde oss til den policyen vi har. Som en slavisk følger av livsmottoet ‘Never change a winning team’, står jeg iallefall som en påle når det kommer til hovedprinsippet som bør følges.
Ila fengsels- og forvaringsanstalt huser de mest brutale forbryterne her til lands.
Samtidig er jo intet i denne verden sort-hvitt. Samfunnet er i konstant endring, befolkningen blir større, hvilket igjen fører til et oppkomme av reinspikkede despoter som viser seg kapable til blodbad uten sidestykke uten så mye som å heve et øyenlokk. – Voldsutøvere som etter alle solemerker er fullstendig blottet for empati og i det hele tatt topper det psykopatiske spekteret med ‘flying colors’, og dermed faktisk ikke lar seg rehabilitere. Av eksempler kan nevnes Anders Behring Breivik, som faktisk innehar den morbide verdensrekorden for massemord utført i en solo-operasjon (at det ikke engang finnes en amerikaner som har kommet i nærheten av hans 77 ofre, sier jo vitterlig alt), mannen bak masseskytingen i Oslo sentrum, islamisten Samiar Matapour, og jeg vil også si Baneheiadømte Jan-Helge Andersen. Sistnevnte har riktignok ikke forbrutt seg mot noen (ut i fra det vi vet) siden han ble løslatt, men når de finner barnepornografi på PC’en hans, er jeg tilbøyelig til å tro det kun ville vært et tidsspørsmål. Etter endt soning, vil jo også slike forbrytere slippes løs i samfunnet igjen på ett eller annet tidspunkt. Når så skjer, blir de plassert på en annen kant av landet enn der de var hjemmehørende før arrestasjonen med nytt navn slik at de blir uidentifiserbare. Samtidig er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at de vil slå til igjen med en gang sjansen eventuelt skulle by seg..
Dyssosiale personligheter er og blir tikkende bomber. De nyter å påføre lidelse, og er nærmest garantert å begå nye grusomheter på ett eller annet tidspunkt såfremt de fysisk er i stand til det. Ingen psykolog i verden kan trylle frem en ‘sjel’ i et sjeleløst skall, for å si det sånn. På bakgrunn av dette, er vel det nærmeste jeg kommer en konklusjon i dette anliggendet at det faktisk burde åpnes for å sperre disse verste av de verste av umennesker inne livet ut. Når rehabilitering ikke er mulig, må en rett og slett sette behovet for å trygge befolkningen over de rådende prinsipper. Men samtidig er det av avgjørende betydning at kravene for å idømme en slik straff aldri må lempes på noe vis.
Atter en uke har gått, og atter en utfordring står dermed for døren.
Hva rundens oppgave angår, kan jeg si såpass at det er best ingen tenker å besvare den med et bilde av meg *hehe*, for ordet som skal fortolkes denne gang, er nemlig..
I det jeg skrider til verket, trenger jeg ikke gå lenger enn ut i boden for å finne denne verktøysaken som har fått dratt på seg et rustlag på den øverste delen (- eller nederste, avhengig av hvilken vei den sees *hehe*).
På samme sted, finner jeg også denne angivelige delen til ett eller annet jeg heller ikke kan si noe sikkert om hvor hører hjemme. Men rustflekker har den iallefall fått dratt på seg her og der.
Når jeg så skal herifra og ut på tur med Leah, har jeg fått blod på tann..
..- For det er jo nok av rustne kumlokk bortetter også!
Og disse kumlokkene viste seg å være riktig så artige motiv som har ligget der uoppdaget frem til nå.
Det oppsiktsvekkende med ytterligheter/ekstremiteter, er at når de tas til max-grensen på hver sin side, så ender de opp på eksakt samme helvete av et sted!
I utgangspunktet lyder nok den innledningen som noe meningsløst vrøvel for de fleste, men jeg kan faktisk garantere at det kun vil ta et par setninger før du er fullstendig om bord m.h.t hva dette dreier seg om..
Hvordan kan det ha seg at denne ‘bromance’n mellom høyreekstreme Donald Trump og venstreekstreme Vladimir Putin har kunnet oppstå?
Ut i fra ren logikk skulle jo ikke de tilørende disse politiske ytterligheter ha noen ting til felles, og derav være like forenlig som olje og vann! Denne oppfatningen er imidlertid utkommet av aldri å ha levd under noe som i det hele tatt er i nærheten av slike ekstremiteter vi her snakker om. Greia er nemlig at dersom en drar det helt til yttergrensen i begge retninger, ender man til slutt opp der hvor ringen er sluttet. – Altså på samme sted!
Altså.. Om A og B starter å gå rett frem i hver sin retning fra samme utgangspunkt, – la oss si fra nord-polen, så vil de til slutt ende opp side om side på sydpolen! – På ekvator ville de hatt halve jordkloden mellom seg, men til slutt hadde de altså dratt det helt ut dit hvor de altså endte opp på samme sted. (Nå vil det vel vanskelig la seg gjøre å følge en rett linje jorden rundt i praksis, men jeg regner dog med at poenget kommer igjennom allikevel). På samme vis møtes man altså til slutt på det samme helvetet av et sted når en drar de politiske ekstremiteter til yttergrensen. Eksempelvis, har vi den høyreekstreme nazismen frontet av Adolf Hitler- og den venstreradikale satan av en diktator, Josef Stalin. Pga at russerne var en del av de allierte under krigen, har de fleste av oss fått et forskrudd bilde av Stalin i hht at vi ikke har tatt inn over oss hvor grusom denne mannen faktisk var! – Og iallefall ikke at han var minst like ond som Hitler, og med enda flere liv på samvittigheten. Vi må jo ikke glemme at de to gikk riktig så godt overrens i utgangspunktet, og dersom Hitler ikke hadde gått fra vettet i hht å la grådigheten ta fullstendig overhånd, og istedet holdt seg til avtalene mellom de to, ville vi etter alt å dømme flagget gult, sort og rødt i dag.
For det verken var eller er noen nevneverdig forskjell på livet under et høyre- og venstreekstremt terrorvelde. I begge tilfeller har vi en tyrann av en leder der vedkimmende selv og hans regjeringsmedlemmer grafser til seg det meste av landets rikdom og ressurser mens folket er nødlidende. I begge regimer er man garantert å tortureres til døde om en skulle finne på å ytre seg negativt om regimet, og i det hele tatt all den faenskap som følger det å være stuck i et terrorregime.
Om vi så flytter blikket til dagens supermakter, har vi altså kommunistlederen Vladimir Putin på den ene siden, og USAs president, Donald J. Trump fra republikanernes ytre høyre fløy som ikke bare har gitt uttrykk for en stor beundring av Putin og hans lederskap ved en rekke anledninger, men også har gått ut med et ønske om å forbli ved makten. De to er av personlighet like som to dråper vann: Begge anser seg hevet over de lover som gjelder for alle andre, for ikke snakke om at de føler eierskap over planeten som sådan. – M.a.o andre nasjoners landeområder så vel som ressurser, i tillegg til at de ikke har så mye som et minstemål av respekt hverken for andres liv eller levekår. Kort oppsummert, har Trump funnet sitt forbilde i den russiske kommunistlederen, og deres ekstreme personkjemi skyldes helt enkelt at Trump nå er i ferd med å dra sitt lederskap like langt ut på høyresiden som Putin har dratt det til venstre, at de nå er like ved å nå det punkt der de møtes der hvor ringen er sluttet.
For de av oss som har bevandret planeten lenge nok til å kunne minnes den gang Russlands leder Michail Gorbachev rakte ut en hånd til USAs president Ronald Reagan, hvorpå jernteppet falt mens en hel verden jublet Glasnost og perestroika, er det som skjer nå fullstendig absurd. For atter igjen opplever vi at øst forenes med vest, bare at de denne gang møtes i galskapen og tyranniet istedet for i ønsket om fred og forsoning. Vi facer m.a.o Glasnost fra helvete.
Bromance’n fra helvete. [foto: Michail Klimentyev /AFP/ Getty Images]
Med sin manglende tradisjon hva demokrati og individuell frihet angår, kan vi neppe forvente at redningen vil kunne komme fra russisk side. Håpet om at menneskeheten skal kunne komme seg noenlunde helskinnet igjennom dette her, står dermed og faller på om Trump klarer å få fucket opp så til de grader i løpet av den påbegynte firersperiode at selv hans mest ihugede MAGA -tilhengere blir nødt til å innse hva, – eller snarere hvem som har skylden for elendigheten. Vel.. Nå tok jeg vel kanskje munnen litt for full, da de som utgjør kjernen av Trumps MAGA-tilhengere beviselig går rundt i hellig overbevisning om at jorden er flat, og er mangeårige medlemmer av QAnon. Det vi må satse på, er m.a.o at mange nok av de amerikanere hvis uvitenhet er såpass graverende at de gav sin stemme til Trump ved 2024 -valget får kjenne på såpass konsekvenser at de etterhvert må innse at den elendigheten de opplever ikke kan forklares på annen måte enn den politikken de har stemt frem.
Og sett fra den vinkelen, ser det hele brått svært så mye lysere ut, for er det noe selv jeg er overbevist om at Donald Trump kan klare bedre enn noen andre, -og da snakker vi bedre enn noen andre i hele verden, så er det å fucke opp så mye som det fuckes opp kan..
Det som imidlertid uroer meg, er at den likheten- og felles galskapen som oppstår i det det ekstreme høyre møter det ekstreme venstre ikke adresseres i det hele tatt, liksom det kun er litt ‘murring’ i hht at Trump kom til makten som en blåkopi av det Adolf Hitler i sin tid vant frem med. Eneste forskjellen mellom de to, er at Hitlers jøder og kommunister er byttet ut med muslimer og mexikanere fra Trumps side. Jeg mener.. Jeg er jo garantert ikke den eneste som har klart å trekke disse paralellene her, så da sitter en jo igjen med spørsmålet hva som ligger til grunn for at dette ikke er bragt på bane- og tatt tak i fra verdenssamfunnet.. Og dermed kan det ei heller ikke utelukkes at det foregår ett eller annet i kulissene her, og at dette dermed er noe vi, befolkningen, ikke er ment å skulle være klar over, uten at jeg skal begynne å spekulere noe mer i det før det eventuelt har latt seg gjøre å få noen holdepunkter.
