Mamma-politiet = Nett-troll i forkledning!

Selv jeg som ikke har barn, og dermed heller ikke leser stort av ‘mamma-blogger’ har fått med meg hvordan dette såkaldte ‘mamma-politiet’ går inn og på skinnhellig vis går løs på folks omsorgsevne. Bare i går kveld, ble det meg bekjent at både ‘Pilotfrue’ og Jessica Eneberg, som er innehaver av bloggen ‘Mamma som 16’ var blitt angrepet på en måte som ikke kan sees på som noe annet enn nett-mobbing på lik linje med den mer grovkornede sorten. 

 

df-foto 

 

Selv jeg, som hverken har- eller har noe ønske om å få barn, og dermed ikke har den største innsikten i morsrollen, for å si det slik, har full forståelse for hvordan disse kommentarene på hvordan den respektive forelderen velger å oppdra og/eller ta seg av barna sine. I de nevnte tilfeller, var det i ‘pilotfruens’ tilfelle et bilde av deres roterbare barnesete vendt fremover, og ikke motsatt vei, slik forskriften sier en trygger barn i bil. At de sto parkert, og etter alt og dømme var i ferd med å frakte ting inn eller ut av bilen ble ikke tatt til etterretning. For Jessica Eneberg sin del, gikk ‘synden’ helt enkelt ut på at de hadde barnet i barnehagen når de selv ikke skulle avgårde på jobb/skole.

I begge tilfeller er kritikken så åpenbart uberettiget at det sett utenfra fremstår direkte latterlig. Samtidig har jeg ingen vanskeligheter med å relatere meg til hvordan en lett vil kunne ta ting innover seg, uansett hvor uberettiget det måtte være, når det kommer til nettopp dette med omsorgsevnen. Jeg trenger jo faktisk ikke gå lengre enn til meg selv og hvor ‘touchy’ jeg er når det kommer til de firbeinte! Her stilles jo betydelig mindre krav som sådan, da disse både spiser, sover om natten, og trengs ikke å skiftes på, men de er nå uansett det kjæreste jeg har, hvilket medfører at deres ve og vel har høyeste prioritet.

Vi syntes å ha dannet oss et alt for ensidig bilde av ‘nett-trollet’ som direkte og grov i sin fremtoning. Vi forbinder de med fornærmelser som går på utseendet, forsøk på å så splid i forhold, samt i enkelte tilfeller rene trusler. I mine øyne, er imidlertid slike som ‘mamma-politiet’ like fullt nett-troll, om ikke enda værre. Disse er langt mer utspekulerte i sin fremferd, hvorpå de evner å treffe svært hardt, både m.h.t at de går på folks omsorgsevne, men også at de benytter seg av fakta, slik at det kan være vanskelig å se det irrasjonelle i det de sier.

Jeg mener dermed at det bør bli et økt fokus på denne gruppen. Det er nemmelig så langt fra bare den direkte mobbingen som må bekjempes etter beste evne, men den subtile, kamuflerte ondskapen er minst like viktig å komme til livs!..

 

 

 

Fra A til Å

Hiver meg på nok en blogg-trend jeg klikker inn på hos andre; Her har dere meg, fra A til Å! 

 

df-foto

 

Astronomi: Min store interesse så langt tilbake jeg kan huske. Som voksen, er det spesielt kosmologi-delen jeg har festet meg ved.

Barnløs: Jeg hverken har barn, eller noen ønsker om å få barn.

Cravings: Jeg går ‘all in’ og dytter innpå uten restriksjoner ‘what so ever. Utvilsomt fordelen ved min kroppstype/bygning.

Diskusjon: Var blandt de som ledet an i diskusjonstimene fra 1 klasse og ut gymnaset, og evner fremdeles ikke å la min mening være usagt..

Empat: Jeg er etter alt å dømme en såkaldt empat (også kaldt hypersensitiv), men heldigvis med evnen til å skille egne fra andres følelser.

Fobi: Fobien for enkelte innsekter og kryp er såpass at den påvirker livsutfoldelsen, og dermed faller inn under sykdomsbegrepet.

Grynet mitt: Hva min mor pleide å kalle meg som barn [og fremdeles kan dukke opp fra tid til annen].

Humor: Jeg er god på å få folk til å le gjennom satire og presentasjon av dette og hint fra en annen vinkel enn hva som er vanlig.

Idrett: Jeg er atletisk som få, og ble ansett for å være et kjempetalent innen løping. Men interessen for fest & gutter vant drakampen om unge Gry..

Jålete: Har klart å bli kvitt avhengigheten av å legge full make-up hver dag, men vil alltid ha behov for å ta meg godt ut.

Klarinett: Spilte i Hauge skolekorps fra 3.klasse og helt til jeg var i 15 års alderen.

Liberalist: Jeg er en ihuget forkjemper for frihet under ansvar, og koker nærmest over for hver nye lov som går på ens personlige frihet.

Modell: Er så heldig at jeg fremdeles får ett og annet oppdrag innen dette som er blandt det aller morsomste jeg gjør.

Norge: Jeg er ytterst stolt av mitt land, folk og min arv, og ekstremt ydmyk ovenfor de som har ofret livet for de goder vi nyter godt av i dag.

 

 

 

Original: Mine bestrebelser i oppveksten til tross; Jeg klarte aldri å passe helt inn i ‘normalboksen’, hvilket jeg i dag har lært å verdsette.

Psyke: Typ kjærringa mot strømmen. Nærmest uovervinnelig på områder de fleste syntes er vanskelig, og fikser dårlig det folk flest anser problemfritt

Queen: Ikke bare er Queen mitt absolutte favorittband, men jeg innehar også betegnelsen ‘dronningen’ blandt venner.

Regn: Jeg elsker å gå ute i øs pøs regnvær, -uten regntøy. Intet er mer forfriskende enn en skikkelig regndusj!

Spydig: Jeg kan være skikkelig spydig når jeg blir sint/provosert.

Tolleranse: Dette er noe jeg er oppdratt til, og så absolutt viktig. Samtidig er det er grenser for hvor langt jeg er villig til å strekke meg i så måte.

Ulykke: Jeg har mesteparten av livet slitt med en form for vrangforestillinger som går på å vokte meg vel for ikke å gjøre ting som bringer ulykke.

Venner: De nærmeste er for familie å regne i mitt tilfelle.

www: Er fullstendig avhengig av internett!

Xylofon: Favorittleketøy som barn, og noe jeg fremdeles syntes det er kjempeartig å spille.

Yndig: Er en annen ting jeg ikke evner å være..

Zoo: Har i stedet for barn en voldsom omsorgstrang ovenfor dyr. Husstandens firbeinte representanter teller nå en hund + 6 katter. – Det reneste zoo.

Ærlig: Jeg er kjent for å kunne være brutalt ærlig i mine uttalelser.

Økonomisk: Bruker mye på unødvendigheter i perioder med god råd, men vet også å klare meg på langt mindre enn de fleste ville klart i motsatt fall.

År: Jeg oppgir av prinsipp aldri alderen min frivillig, da det rådende aldersfokuset er den faktoren som irriterer meg aller mest i dagens samfunn.

 

 

DEN følelsen..

Vi opplever vel alle fra tid til annen DEN følelsen i det vi ser oss selv i en aller annen lettere absurd sammenheng og/eller fra en litt snodig vinkel.. 

 

df-foto

 

Etter å ha tatt en titt på hva jeg har lagt ut på sosiale medier i løpet av det siste året, samt tatt en liten ‘trip down the memory lane’, har jeg kunnet samle sammen en aldri så liten kolleksjon av mine opplevelser som har frembragt DEN følelsen..

 

…- Den følelsen når noe vannvittig gledelig skjer, og en setter alle krefter til for å hindre den boblende gleden som følger i å ta overhånd av redsel for hva en har for seg dette vil innebære m.h.t å ‘jinxe’ det hele big-time -med både tilleggsrenter og mva.

…- Den følelsen når en innser at en ikke har peiling på hvorvidt noe har skjedd/blitt sagt i en drøm eller i virkeligheten.

…- Den følelsen når en innser at ens latskap er så altoverskyggende at en går ‘all in’ for noe så til de grader usmakelig som å finne en gjenglemt sneip i askebegret for å få utsatt den 150m lange turen til butikken.

…- Den følelsen når en innser det absurde i den stressituasjonen som oppstår ved at det gedigne lasset en har av klær gjør det klin umulig å finne noe å ha på seg.

…- Den følelsen når en oppdager at en har gått rundt på jobb og betjent kunder med tennene fulle av leppestift, øyensminke på kinnene, e.l. uten at det er blitt lagt merke til (eller i allefall ikke påpekt) av kolleger (eller andre, for den saks skyld) før det er nødt til å ha vært slik en god stund.

 

…- Den følelsen når en innser at en har glemt igjen solbrillene på jobb, og det eneste reserveparet som lar seg oppdrive er av den typen som får en til å ligne på ei flue i kjempeformat.

…- Den følelsen når et blogginnlegg (eller hva det enn måtte være) en har lagt  masser av tid og arbeid i av en eller annen grunn ender opp med å bli slettet rett før det er ferdigskrevet.

…- Den følelsen når en går ute tilsynelatende mutters alene sent på kveld eller nattestid, og hva som startet som nynning eskallerer via det å synge lavt (om en kan kalle det sang i mitt tilfelle) til gauling av full hals i det det plutselig dukker opp et annet menneske i ens umiddelbare nærhet.

…- Den følelsen når en møter personen som en etter sigende skal være svært lik av utseende, og det viser seg å stemme så til de grader, selv i egne øyne.

…- Den følelsen (av skam) når en innser hvordan en brått kan havne i en situasjon hvor de “kvaler” en har hatt for å være ‘flatbrystet’ (for mitt vedkommende), eller hva som enn måtte være av tilsvarende kompleksområder for andre, erstattes med de [reelle] kvaler som følger det å ha en kropp som ikke lenger fungerer.

 

 

 

  

To drink or not to drink.. (that’s the question)

Mens kampen mot kropps- og utseendepress har pågått for fullt i godt over et år nå, må vi ikke glemme at det også finnes andre områder hvor det utøves utilbørlig press i dagens samfunn. Et av de mest utbredte, og ikke minst alvorlige i så måte, er et stadig økende drikkepress, både blandt ungdom og voksne.. 

 

 

Inspirasjonen til dette innlegget kom etter å ha sett innslaget på TV2 -programmet ‘Sommeåpent’ med medblogger, Martine Halvorsen fortalte om sine opplevelser som avholdskvinne i samtale med programleder Petter Pilgaard.

Det er ikke til å stikke under en stol at det forventes at en drikker alkohol i festlig lag, iallefall om en ikke har dedikert sitt liv til en eller annen religion hvor det råder full fordømmelse over alt som er gøy. Folk tenker ikke over at det faktisk er fullt mulig å være tilhenger av ‘gøy’ samtidig som en ikke har sansen for alkoholholdige drikker og/eller rusen som følger. Følgen er at de som velger å være avholds regelrett må ‘stå til rette’ for sitt valg. Mange tyr til og med til løgnhistorier om medisinkurer, sykdom, og til og med alkoholisme for å få slutt på maset..

Jeg er ikke det en kan kalle totalavholds, men har redusert det til å kun dreie seg om små mengder (typ et-to glass champagne) ved spesielle anledninger etter nærmest å ha drukket hver hver helg tidligere. Årsaken? Den får du her:..

En ting er at jeg ikke liker smaken. – Men samtidig elsker jeg virkningen..

Jeg bruker presensformen bevisst, for det er intet nytt under solen på dette området. Å drikke for kosens skyld, har dermed aldri vært min greie. At det f.eks er menneskelig mulig å kose seg med slikt som rødvin, for ikke snakke om Wiskey, er over min fatteevne. For min del, har det stort sett gått i øl i yngre dager, for så å gå over til rusbrus etterhvert som økonomien ble romsligere. Rusbrusen er slettes ikke vond, men kommer heller ikke opp mot slikt som Cola og Solo smaksmessig. Jeg har drukket for virkningen, og den frie, sorgløsheten ved å være brisen. Men samtidig som jeg ikke har en bekymring i verden i festlig lag, for å si det slik, er angsten som slår ned som et knyttneveslag i det jeg våkner ‘dagen derpå’ horribel. Dessuten opplevde jeg at de ‘black-out’ene som for mange av oss har en tendens til å inntreffe et sted mellom slutten av vorspielet og den første tiden på byen både kom stadig oftere, og stadig ble lenger. Til slutt ble prisen for noen timers ‘eufori’ rett og slett for høy, da angsten gjerne ikke slapp taket før godt utpå mandagen..

Det skal også nevnes at jeg er såpass jålete at alkoholens innvirkning på utseendet også har vært en medvirkende faktor i så måte. Det er imidlertid ikke snakk om hverken graviditet, medisinering, sykdom eller sykelig alkoholisme i mitt tilfelle. Sannheten får pent holde, både for meg så vel som for alle andre som ikke drikker, eller drikker svært lite og/eller skjeldent. Folk må huske på at de faktisk ikke har noe ‘krav’ på en forklaring i det hele tatt, da dette ene og alene er et personlig valg som slett ikke innebærer at en hverken er kjedelig eller religiøs ‘mørkemann’ og fanatiker.

 

 

 

Det er så himla rart å tenke på!..

Nå og da, ser en plutselig en eller annen sammenheng en ikke har sett før, eller det kan være at ett eller annet åpenbarer seg fra en annen vinkel enn hva som er normalen. At det respektive fenomenet er en realitet, -at det er et bevist faktum er hevet over all og enhver tvil. Det er bare at en blir helt satt ut av tanken på dette som gjerne syntes like absurd som artig! Her følger noen gullkorn å bryne seg på:.. 

 

 

  • Alt som er, ikke bare på jorden, men i hele universet, er enten en gulrot eller så er det ikke en gulrot..
  • Den personen nærmest til venstre for en, er faktisk like fullt den som er lengst unna en på høyre side [-og her snakker vi på planeten]..
  • En som studerer og/eller forsker på atomer, er i realiteten en haug av atomer som forsøker å finne ut av- og/eller forstå seg på seg selv..
  • Teknisk sett, var det hjernen som bestemte at ordbetegnelsen for seg selv..
  • Dersom den ene i et sett eneggede tvillinger er skikkelig prematur og fødes en 6-7 uker for tidlig, mens den andre lar vente på seg til godt over termin, vil det være ca to måneders aldersforskjell på de. Det må være rimelig surrealistisk å oppleve ens barns utvikling to ganger som om en hadde skrudd tilbake tiden..
  • Like absurd er tanken på at et norsk barn som fødes i samme sekund som et barn i USA meget vel kan ha fødselsdagen sin dagen før det amerikanske barnet (grunnet ulike tidssoner)..
  • Det befinner seg flere atomer i et glass vann enn det antallet glass med vann som finnes i alle verdens hav..
  • Det gikk mye lengre tid fra pyramidene ble bygget til Cleopatras tid, enn det har gått fra Cleopatras tid og frem til i dag..
  • Vi har alle som en opplevd å være verdens yngste!..
  • En standard kortstokk har flere potensielle legg enn jordens samlede antall atomer..

 

 

ADVARSEL: Hårfjerningskrem(!) i Shampoo- & Balsamflasker

Den meningsløse ondskapen kjenner åpenbart ingen grenser, ei heller syntes det å være grenser for hvor spekulative folk kan være.. Jeg fikk nemmelig litt av et sjokk da jeg for et par timer siden klikket meg inn på nettsiden til den britiske avisen ‘The Sun’. Det første oppslaget som fanger min oppmerksomhet i det nyhetsoversikten åpenbarer seg på skjermen, er nemmelig at noen har sett sitt snitt til å sørge for at folk får håret sitt fullstendig ødelagt ved å bytte ut betydelige andeler av inneholdet i shampoo-/balsamflasker med hårfjerningskrem.. 

 

 

Saken i ‘the Sun’ omhandlet 21 åringen Ashley Rose Robinson, som ikke nølte med å gå offentlig ut med hva hun var blitt utsatt for, hvorpå hun tok til Facebook for å dele sin historie med omverdnen. Hun polianmeldt forholdet, så vel som at utsalgsstedet er koblet inn for mulig å kunne bistå i jakten på jerningsmannen/-mennene. Utsalgsstedet har igjen har informert leverandøren av det respektive produktet for at de også skal være på det rene med sabotasjen av det respektive produktet.

Robinson forteller om sjokket hun fikk i det hun står med store klaser av hår i hendene, i tillegg til at dusjkabinettet var fullt av hår.. Opplevelsen har traumatisert den unge jenta, og hun har angst for å gå ut. Hun har imidlertid gjort det eneste hun følte hun kunne gjøre m.h.t å vinne tilbake kontrollen, nemmelig å shave hele hodet. Men det forhindrer alikevel ikke den sosiale angsten hun opplever som følge av hendelsen, hvorpå tanken på å vise seg på jobb med bart hode og rød, irritert hodebunn trekkes frem som spesielt ubehagelig..

Traumer og angst til tross, levner Robinson altså ingen tvil om at hun vil gjøre det hun kan m.h.t å advare slik at dette forhåpentligvis ikke vil ramme flere. Under sees et av bildene 21 åringen la ut i sin hjerteskjærende Facebook-post, hvis tekst lyder som følger (sitat):

“As I type this I’m crying bc that’s all I have done since this incident. This is raw and has hit me like no other. My hair was finally the way I loved it to be and now it’s gone. These photos I’m sharing are personal to me but apparently needs to get out there, most of these were from last night, through the night and morning on hair had fallen out and still was falling out in clumps before I shaved it. Picture do not do it justice or show the 100% damage it has caused me. My heart hurts terribly I don’t even have any words to say to anyone as I just can’t get anything out but that it hurts and has been scary. My only intentions for sharing is to prevent it from happening to anyone else. Check your bottles where ever you get them, nothing can be trusted anymore…Please do not bash me.”

– Ashley Rose Robinson –

Ashley Rose Robinson (21) fikk håret sitt fullstendig ødelagt etter at noen hadde byttet ut betydelige deler av balsamen i flasken med hårfjerningskrem. Hun har valgt å gå offentlig ut med sin historie til skrekk og advarsel for å forhåpentlig forhindre at andre blir offer for den samme ugjerningen. 

 

At det, iallefall såvidt meg bekjent ikke er flere kjente tilfeller av folk som er blitt offer for denne “spøken” fra helvete enn britiske Ashley Rose, har minimalt med beroligende effekt for mitt vedkommende. Jeg har nemmelig bebodd denne planeten lenge nok til å vite hvordan ting og tang fungerer, og kan si meg hellig overbevist at dette selvsagt vil gjentas da nyheter spres like fort blandt det søppelfolket som dedikerer sine liv til å skade andre (fysisk, psykisk & økonomisk) som de gjør blandt den øvrige befolkningen. – Og med tanke på hvor kort avstand det faktisk er mellom de britiske øyer og eget kongerike, både geografisk og ikke minst språklig, mener jeg det ville være hinsides naivt å innbilde seg noe annet enn at det kun dreier seg om et tidsspørsmål før hårfjerningskrem i ymse hårprodukter også vil bli testet ut her på berget.

Min oppfordring til dere alle, er dermed å ta lærdom av erfaringene til Ashley Rose Robinson; Pass på alltid å sjekke forseglingen på varene du kjøper, samt vær oppmerksom på slikt som farge, lukt og konsistens. Greit nok at håret vokser ut igjen, men jeg syntes en ufrivillig skallethet, om enn i en begrenset periode, alikevel ikke er noe å trakte etter, for å si det slik. – Så langt derifra!..

Blogganbefalinger!

Blogger kommer og blogger går, og nå og da er det desverre en av ens favoritter som takker for seg, mens nye favoritter heldigvis kommer til.. Tiden syntes derfor å være moden for en oppdatert liste over mine absolutte favoritter på bloggfronten. 

**(den gamle finner du HER).

 

Denne listen er kun basert på mine interessefelt og personlige oppfatning, og utvelgelsen er dermed foretatt uten hensyn til besøkstall og listeplasseringer. Det er et  forsåvidt variert utvalg av blogger fra ulike kategorier, men samtidig bærer den selvsagt preg av at jeg ikke har gjort noe forsøk på å være objektiv i denne sammenhengen.
Videre er samtlige listet helt uavhengig av hvorvidt jeg og min blogg vil være å finne på deres listinger av denne typen. Finnes jeg blandt deres favoritter, er dette ene & alene grunnet i en gjensidig sans for hverandres arbeid. 

 

[Bloggene er listet i tilfeldig rekkefølge]
DEVENY: Samtidsblogg av høy klasse med det ene interessante emnet etter det andre av forfatter & blogger Lene B. Kanden. Lene er kort og godt en blogger ‘right up my alley’. Hun har sterke meninger, hun vet og tenke selv og bøyer ikke unna å bryte med de politisk korrekte rammer, og kan være befriende kontroversiell både gjennom romanfigurene sine så vel som i forbindelse med meningsytringer. Videre har Lenes liv bydd på noen durable utfordringer hun beriker leserne ved å dele både i blogg og bokform. På toppen av alt, er dette ei vannvittig kul og interessant dame tvers igjennom.

 

MARIO RIERA: Paradise hotel -blogger som har vist seg være ‘anything but’. Fyren er bare 21-22 år gammel, men har alikevel rukket å gjøre seg noen rimelig ‘voksne’ erfaringer. Mario ser ut som en Hollywoodstjerne, men bak denne overflaten finnes et genuint godt og særs velreflektert menneske som går ‘all in’ for å bruke den stemmen realitydeltagelsen har gitt ham til å bruke sine erfaringer til å hjelpe andre. Riera lider nemmelig av en kroniske tarmsykdom, hvis tabu han ønsker å bidra til å få fjernet. I tillegg forteller han åpent om vanskelige barne- og ungdomsår med mye mobbing.

 

TOONJE: Denne bloggen er rett og slett 16 år gamle Tonje Omdahls kamp mot den uretten som er blitt, -og fremdeles blir begått mot henne og hennes familie av barnevernstjenesten i kommunen (med støtte fra andre off. instanser). Dette er virkelig en blogg alle burde få med seg, for det som foregår i denne lille vestlandsbygda utenfor Stavanger, er hinsides hva en evner å forestille seg i ens villeste fantasi. Hadde hun ikke dokumentert det hun forteller, ville en rett og slett konkludert med at jenta led av paranoid schizofreni med vrangforestillinger og forfølgelsesvannvidd av værste sort. Men Tonje legger ved bilder av ethvert motatt brev, og hun tar opp hver eneste samtale i sakens anledning fra begynnelse til slutt, så det er ikke den minste antydning til tvil om at dette er den gale virkelighet.

 

NORGES- OG VERDENSNYTT:  Rett & slett et hendig oppslagsverk hvor det presenteres en oversikt over de siste hendelser på nyhetsfronten. 

 

SMINKEDILLA:  En oversiktelig og fin vurdering av de make-up produkter hvis merkesortiment er de som folk flest faktisk kjøper. 

 

FULLSTENDIG KAOS:  Jeg tror ikke det er mulig å plassere blogger Aylar von Kuklinski i noen kategori, men en kan i det minste si såpass at Kuklinski i allefall aldri er kjedelig! Aylar er også en blogger jeg har lært å kjenne, og av alle gale mennesker jeg kjenner, er Kuklinski den galeste. Det finnes ingen grenser for hva denne mannen kan finne på å legge ut på blogg, men muligens enda mer på Instagram. Aylar har en subjektiv måte å se ting på, han finner det avsurde i det utroligste, og verden blir rett og slett litt galere med Kuklinski.

 

FRODITH:  ‘Frodithen’ er kort og godt landets mest fargerike og sprudlende dame. Frodith har en type positiv energi over seg som faktisk når ut gjennom bloggen. Dette er en blogg som rett og slett fungerer som en energi-booster

 

TOTJUS DØLO: Torjus Dølo har en helt unik evne til å få sagt det han vil si ved å benytte seg av satire, eller humor med en sarkastisk snert, om du vil som jeg rett og slett digger. Mannen er en fantastisk skribent, og synger ut rett fra levren, hvorvidt det er innenfor de politisk korrekte rammer eller ei. – Med andre ord; En blogg skreddersydd for min smak.
VESTFRØKEN:  Også en samtidsblogg med variert og interessant innhold fra ei dame med meningers mot. Liker du TV-serier med et litt dypere mening, og en sitter igjen med noe i etterkant, klikk deg inn hos Vestfrøkna.

 

TASTATURHEKS: Tastaturheksa er blandt mine seneste funn på blogghimmelen, for å si det slik. Heksa, som går under navnet Lena på de andre områdene i livet, er også ei dame som også har vist seg virkelig å ha meningers mot. Dessuten har vi også her å gjøre med ei helt toppers, tvers igjennom sympatisk dame som skriver aldeles glimrende.

 

METTE ASK: Det er faktisk ikke mer enn et par-tre ukers tid siden jeg oppdaget denne bloggen. Dette er en personlig blogg hvorav det som gjør henne interessant, er at hun har turt å ta valg som får brorparten av det norske folk til å sperre opp øynene mens kjeven ramler ned i sjokk og vanntro. Mette Ask giftet seg nemmelig med sin tyrkiske ‘ferieflirt’ kun 8 mnd. etter de møttes. -Og sånt blir det såvisst bråk av.. Jeg ble imidlertid fascinert av dette mennesket, da det overhodet ikke var noen ved henne som pekte i retning av ‘dørmatte’. Kort fortalt, så evner Mette, med hjelp av ektemannen Husseyn som bidrar med gjesteinnlegg, å få vist land og folk at dette her faktisk later til å være langt mer gjennomtenkt enn man skulle tro. Dessuten er det umulig ikke å like denne mannen, som sammen med sin familie har tatt i mot, og lagt sin elsk på sine nye familiemedlemmer i form av kone såvel som bonusbarn. Digger folk som tenker selv, og det gjør definitivt Mette Ask.

 

En økende aksept av sykelig sjalusi & kontrollbehov i parforhold

Norge: Fritt, trygt og opplyst. – Et moderne foregangsland innen likestilling og likebehandling, både i hht kjønn, seksuell legning m.m. Her ligger ingen makt hos religiøse fundamentalister, og her råder ingen sharialov.. 
En følge av vårt nyanserte verdisyn, samt det eierskap hver enkelt av oss har over eget liv og legeme som ligger i bunnen som et av grunnprinsippene den moderne norske kulturen er bygget på, er at det i flere tiår har vært helt naturlig med vennskap på tvers av kjønn.
.. – Så hvordan kan det ha seg at det plutselig ble snakk om utroskap og alskens snusk når to av motsatt kjønn tilbringer tid sammen? – Og hvorfor har det stadig blitt mer vanlig for en eller begge partene i et forhold å finne seg i restriksjoner m.h.t vennskap og sosial omgang med det motsatte kjønn løpet av de siste årene !??..

 

Jeg har hatt en høy andel mannlige venner gjennom hele mitt voksne liv, Her er jeg foreviget under en grimase-.runde med en av de nærmeste..

 

  Jeg opplever at det i løpet av de siste årene har blitt en stadig økende aksept, og da spesielt blandt unge, for å [mer eller mindre] avslutte vennskap med personer av motsatt kjønn som følge av at de har gått inn i et forhold.  Dette er en tendens som provoserer like i samme skyhøye grad som den skremmer, da dette er steg i GAL retning!

Etter all den tid det har vært folk som har kjempet med livet som innsats for at vi skulle kunne oppnå den tolleransen du, jeg og våre samtidige er blitt gitt privilegiet av å bli født inn i.. Ingen av de samfunnsgodene vi myter godt av i dag har kommet rekende på eio fjøl! Gud vet hvor mye blod, svette, lidelse og tårer som ligger bak hvert eneste trinn i denne utviklingen, og så skal vi brått begynne å  ta steg tilbake til gammel styggdom!? – En styggdom som dominerer områder styrt av religiøse fundamentalister, og dessuten fremdeles har et fast grep på mange av områder i store deler av verden forøvrig..

Men når det er sagt, er religionen som sådan ei heller i disse landområdene annet enn midlet som muliggjør undertrykkelse og maktmisbruk som den har vært i uminnelige tider. Alle verdens religioner har det til felles at de er det perfekte skalkeskjul for eie- og maktsyke, i stor- så vel som liten skala; Religion er det som stort sett må tas i bruk dersom en person skal kunne få uinnskrenket makt, og bedrive undertrykkelse av en hel nasjon. Videre må det foreligge særlige omstendigheter for at et helt borgerskap skal ville ofre livet i krig/terrorangrep for noe annet enn religion. Likeså er det heller intet nytt under solen når det kommer til hvordan religionen er midlet for den ondskap som foregår helt ned til minste enhet; Familien. Den undertrykkelse og mishandling vi i dag ser foregå i betydelig skala i de landområder som styres av fundamentalister, hvis praksis de respektive ektemenn og fedre tar med seg til eventuelle nye hjemland, bunner i den nøyaktig samme sykelige sjalusien og eiesyken en finner igjen i alle land og folk. Ei heller er det grunn til å tro det er noen forskjell når det kommer til andelen av folk med en hang til sykelig sjalusi og eiesyke blandt mennesker med nevnte bakgrunn og hos oss med vestlig kulturbakgrunn. Det er bare at vi befinner oss i en tid hvor vi ligger et hestehode forran i utviklingen når det kommer til dette med religion. Fordi vi i løpet av de siste par århundrer har klart å kjempe oss ut av religionens vold, og derav brutt det mønster som har fått råde i årtusner, har det vokst frem en allmenn enighet om likeverd, og at familievold etc ikke er greit. Da dette også støttes opp av lovverket, blir jo konsekvensen langt strammere kår både m.h.t ‘fritt’ å få utvikle disse egenskapene, så vel som for selve utførelsen av de ugjerninger som følger sjalusi og eiesyke. Men som nevnt;

Å komme hit vi er i dag har, som sagt, vært en mildt sagt lang og tornefull prosess, og jeg mener vi har en moralsk plikt til å være oss bevisst på de utallelige mennesker som har ofret livet opp igjennom hele vår historie for at du og jeg til slutt har kunnet nyte godt av den samfunnsmodellen vi har i dag.  Derfor blir jeg både vettskremt og provosert når slikt som f.eks ‘forbud’ mot å å gå på byen med kammerater/venninner, påtrykk for å kutte kontakten med venner, ‘forbud’ mot å ha private bekjentskaper av motsatt kjønn oppført på kontaktlisten kommer meg for øre. Jeg kan imidlertid ikke si hva som treffer hardest; – Det å forlange at ens partner gjør slike oppofrelser [med ditto telefoninspeksjoner for å kontrollere at ingen ‘ulovlig’ person er oppført i kontaktlisten, for ikke snakke om tlf.loggen og sendte/mottatte mld for å påse at ingen ‘uautorisert’ kommunikasjon har funnet sted], – eller det å finne seg i dette..

Ofte går det imidlertid begge veier, hvor det ene tar det andre av innskrenkninger, hvorpå partene virvler seg inn i en stadig eskalerende spiral av sjalusigrep og frihetsbegrensninger.  Dette er sykt, og selv det minste baby-steg bakover mot økt aksept av slikt, så vel som en generelt lavere aksept for platoniske forhold på tvers av kjønn er hinsides ødeleggende for samfunnet som sådan! Slalusi av denne typen, er ene og alene vedkommendes eget ansvar å få kontroll på. En skal ALDRI finne seg i å kutte folk ut av livet etter ønske fra en partner UANSETT hvor forelsket en måtte være! Det vil være intet mindre enn en tragedie om vi begynner å reversere utviklingen.. Så om dere det gjelder ikke har selvrespekt nok til å ta de grep som kreves for å ta deres del av ansvaret, så gjør det i det minste for de som kommer etter oss, og av respekt for de som var før oss som gav oss denne friheten.

 

df-foto

 

Desverre er det som nevnt ikke bare innen parforholdene man kan se en utvikling i gal retning. Også i befolkningen som sådan har tidligere tiders forestilling om at to av motsatt kjønn ikke kan tilbringe tid sammen [og iallefall ikke utenfor andres påsyn], uten at det er nødt til å foregå noe ‘snusk’ i det skjulte gjenoppstått. Og det jeg ser her, er hva som skremmer meg aller mest. Hva sykelig oppførsel i parforhold angår, rent isolert sett, er dette opp til de to, og den enkelte er selv gitt muligheten til å sette klare og ufravikelige grenser for hva han/hun finner seg i. Hva reaksjonene på vennskapsforhold på tvers av kjønnene angår, gjenspeiler dette at utysket er på god vei til å gjennerobre folkesjelen, om en kan bruke det uttrykket. For mitt vedkommende, slo realiteten i dette ned med full styrke i forbindelse med årets utgave av ‘Farmen Kjendis’ på TV2, og reaksjonene som fulgte vennskapsforholdet som (naturlig nok, spør du meg) hadde oppstått mellom de tidligere Paradise hotel -deltagerne Erik Sæter og (medblogger) Martine Lunde. Det liksom bare haglet på med alskens beskyldninger om utroskap fra begges side, hvorpå det fulgte skråsikkerhet i stor skala hva årsaken til Sæters følgende brudd med kjæresten. Enda popper disse absurde beskyldningene opp hist og her, og de oppleves like opprørende som de gjorde i utgangspunktet. For meg, er denne episoden rett & slett blitt et slags symbol på en utvikling som det er helt nødvendig å få satt en stopper for pronto. Den eksempliserer hvor galt av sted vi faktisk er på vei i så henseende.. Det eneste som kan sies å være oppløftende hva denne saken angår, er at galskapen gudsjelov ikke later til å ha skadet/begrenset vennskapet mellom de to, og at Lundes kjæreste heller ikke gir uttrykk for å ha latt seg affisere av disse ryktene..

Men ikke desto mindre, er alle de tendenser som har oppstått [-og vil oppstå i fremtiden, for den saks skyld] når det kommer til disse tingene et samfunnsproblem i ordets fulle betydning som jeg anser det for helt prekært at vi, som folk, tar tak i ig ‘kveler ved roten’ asap.

Det jeg angrer på..

Et av standardspørsmplene ved portrettintervjuver o.l er hvorvidt intervjuvobjektet har noe de angrer på, og en overraskende stor andel av de spurte svarer som Edith Piaf i den tidløse klassikeren; ‘Je ne regrette rien’ (jeg angrer ingenting).. 

Jeg for min del, lurer imidlertid på hvordan det i det hele tatt kan være menneskelig mulig å igjennom livet, -det ene tiåret etter det andre, uten et eneste feilskjær, da det for mitt vedkommende er utfordrende nok bare det å klare seg gjennom et år uten å ‘gå (skikkelig) på trynet’. Her følger de aller mest graverende feilvalg i egne øyne.. 

 

df-foto 

 

  • .. – At jeg benyttet meg av den medfødte styrken jeg har m.h.t teoretiske fag og arbeid til å ‘seile’ igjennom ungdomsskolen og videregående, og ende opp med drøye 4,5 i snitt uten å ha gjort en dritt (for å si det på godt norsk), når bare en helt normal innsats ville åpnet dørene til nær sagt ethvert studie på vidt gap [uten å være avhengig av å ta opp fag] når jeg [eventuelt] måtte ønske det! Jeg var derimot såre fornøyd og stolt som en hane over at jeg, ved at snittkarakteren over gjennomsnittet på landsbasis, klarte å ‘lure’ foreldrene mine til å tro at jeg faktisk gjorde lekser.. Noe av ‘skaden’ er imidlertid rettet opp gjennom gjestevisitter tilbake til skolebenken i etterkant, men det skal litt til å ta skrittet fullt ut å bli student på heltid igjen i voksen alder..
  • .. – At jeg strengt tatt ikke tok steget og grep den unike muligheten som lå forran meg til å kunne skape meg en karriære etter å ha blitt ‘oppdaget’ av modellagenten fra NTB. Det hadde seg nemmelig slik at jeg for det første er ikke noe særlig til catwalk-modell (jeg er rett & slett ikke utpreget koordinert (hehe)), og et ganske så begrenset norsk marked, er en i realiteten avhengig av å mestre både bildedelen og catwalken for å kunne skape et levebrød å snakke om. Videre, skjedde dette på den tiden den ikoniske stylingformen/looken ‘heroine chic’, -en look jeg ‘ruler’ mer enn noe annet, tok fullstendig av over hele verden. -Bortsett fra her på berget, -hvor den raskt og effektivt ble bannlyst av et samlet korps moralister og selverklærte ‘forståsegpåere’ for sin angivelige glamorisering av narkorusen, i tillegg til å bli assosiert med anoreksi/anorektisk utseende modeller. Kun en halvtimes flytur unna, – i Storbritania generelt og London spesielt, var det både et rikelig marked for rene bildemodeller, for ikke snakke om at Storbritania var blandt de nasjoner som bidro massivt til at glamoriserte junkie -looken ble det enorme fenomenet den ble. Så alt lå med andre ord virkelig til rette for at jeg skulle lykkes m.h.t å skape meg en ganske så lukerativ karriære praktisk talt rett rundt svingen! Men feig og ubeslutsom som jeg var, så klarte jeg å rote bort denne kjempesjangsen jeg fikk servert på et sølvfat. Dette er hva jeg angrer mest av alt her i livet..
  • .. – At jeg kunne finne på noe så idiotisk som å begynne å røyke da jeg strengt tatt var såpass gammel (rundt 18 årsalderen) at det må kunne forventes at en vet bedre..
  • .. – At flere kjæresteforhold har endt med at jeg har opptrådt på en måte som overhodet ikke er greit, og dermed påført helt fantastiske gutter  emosjonelle sår jeg så indelig får håpe ikke tok så alt for lang tid å hele..
  • .. – At jeg ikke heller hadde tatt sjangsen på å måtte ty til telt for en periode i stedet for å omplassere kattene mine. Det må nærme seg 20 år siden jeg tok dette valget, men det plager meg skikkelig den dag i dag. Når alt kommer til alt, er dette det feilvalget som er vanskeligst å bære følelsesmessig, og vil alt å dømme vil bli stående som den feilen jeg aldri vil kunne tilgi meg selv for å ha gjort..

 

 

 

Dagens dilemma-dose!

Siden jeg var så godt i gang med å inkludere ‘blogg/innleggs-trender’ som faller i smak, kjører jeg liksågodt på med å besvare kinkige dilemmaer..   

 

df-foto

1)  Hva er å foretrekke av diarè eller oppkast? 

->> Oppkast.  

 

2)  Kun innlagt vann eller strøm? 

->> Strøm. 

 

3)  På stranden med ushavet bilinilinje eller armhuler? 

->> Denne var vrien.. Men det må bli armhuler, da dette lettere lar seg skjule, i tillegg til at hår stikkende utenfor trusekanten er redselsfullt.

 

4)  Blind eller lam? 

->> Lam. [Blindhet er det værste jeg kan forestille meg..] 

 

5)  Strikkhopp fra 100 meters høyde eller spise et rått egg? 

->> Strikkhopp!!! 

 

6)  Ubegrenset telefonminne eller lagerplass? 

->> Telefonminne. 

 

7)  Ukentlige one-night stands eller aldri ha sex igjen? 

->> Aldri mer sex. 

 

8)  Barn eller (kjele)dyr? 

->> Dyr!  

 

9)  Lottomillionær eller et liv som heks/trollmann i Harry Potters verden? 

->> Hogwarts, here I come!

 

10)  Et Hitler-styrt diktatur (nazi-Tyskland a-la 2019) eller et Nord-Korea under Kim Jong-Un? 

->> Hitler-styrt diktatur  [Ren overlevelsesstrategi. Jong-Un kverker (henger) alle over en kam, mens jeg kunne levd trygt i et nazi-regime].