I motsetning til forrige innleggs ‘to do’ -liste, finnes også de ting jeg så absolutt ikke har noen ønsker- eller planer om å gjøre..
Dykke for å se haier på nært hold: Hva som får folk til å la seg fire ned i et vaklevorent bur for å lokke til seg så mange glupske haier som mulig med rått kjøtt, er ‘beyond me’..
Bade i havet i Australia: Med alle de dødelige manetene, fiskene og øvrige sjødyr, får havet være så forlokkende det bare vil. Jeg er rett og slett ikke klar for å spille russisk rulett med livet..
Jungelsafari: Som i punktet over; Alt for mange dødlige arter av ymse slag å møte på for min smak..
Stå på ski/snowboard ned en fjellkjede: En traumatisk opplevelse av å ha blitt lurt med på ‘the grand tour’ i Trysilfjellet med alt som var av svarte- og kuleløyper innkludert er mer enn nok for mitt vedkommende..
Bestille mat i utlandet uten å vite nøyaktig hva retten inneholder: Brått så har en inntatt både snegler, froskelår og det som værre er! -Nei, takk som byr.. Det kan være så velsmakende som det får blitt. Finner jeg ut at jeg har spist noe sånt, kommer det straka vegen opp igjen, det er iallefall sikkert!
Nakenfotos for et mannfolkblad: Alt for kleint for mitt vedkommende!
Opptak av stemmen min: Jeg fikser rett & slett ikke å høre min egen stemme på opptak, hvilket utelukker både bloggerne, Skal vi danse, og hva nå det måtte være for mitt vedkommende..
Alle har vi vel visse ting vi ønsker å oppleve såvel som å utrette her i livet, en såkaldt bucket-list. – Her får dere se min:..
Hoppe i fallskjerm: Har bestandig vært absurd fascinert av høyder, og jeg kan bare begynne å forestille meg det rushet en får i det en kaster seg ut av flyet, for så å sveve gjennom luften..
Se pyramidene i Egypt: Disse enorme byggverkene med alle mysteriene som følger de er bare noe som må oppleves.
Se Auschwitz fra innsiden: Vår klasse fikk aldri denne touren gjennom skolen, og når sant skal sies, tror jeg kanskje det var like greit.. Jeg vil iallefall tro vi ikke var voksne nok til å få fullt utbytte av et slikt arrangement som 15-16 åringer, men nå derimot, blir det imidlertid noe ganske annet..
Adoptere hjemløse dyr: Nå har jeg forsåvidt allerede reddet flere, men dette er noe jeg ønsker å fortsette med, da dyrevelferd og dyrs rettigheter er min store hjertesak.
Leve under fattigslige kår noen uker: Tror det å gjøre som ‘Petter Uteligger’, det være seg i Norge eller i utlandet, gjør en ufatterlig mye klokere som menneske..
Nå de mål jeg har satt meg m.h.t bloggingen: Som den meningssterke personen jeg er, med mye på hjertet, står og faller dette med selvrealisering med det å nå ut til folk. -Å få en sterk stemme.
Forbli ung til sinns, og aldri gi opp å se fremover: Her er Olav Thon mitt store forbilde. Jeg mener.. Mannen går hen å gifter seg, -med utdrikningslag og det hele i en alder av 96 år. Urkult!!
Årsaken til at jeg ikke har innført noen ‘Ukens spørsmål’ -spalte, er først og fremst at en direkte kommunikasjon med leserne har vært av høyeste prioritet, samt at brorparten av mottatte spørsmål har dreid seg om tematikken i innleggene. Men etter å ha mottatt en rekke relevante spørsmål av en mer generell karakter fra en leser, ser jeg at tiden er inne for en runde med spørsmål og svar også på denne bloggen.
Hvordan er ditt perspektiv på sannheten annerledes enn flertallet? Min store velsignelse såvel som forbannelse, er en tendens til ikke å godta slike gitte sannheter vi får inn med morsmelken, som f.eks demokrati er bedre enn diktatur, politiet er snille mens kriminelle er slemme, osv, uten videre. Jeg må istedet grave frem det jeg kan av følger, for såvel som imot, som følger det respektive fenomen før jeg eventuelt kan si meg enig eller uenig. Konsekvensen, er at denne gravingen fører til at intet blir svart-hvitt lenger, men istedet en haug av grånyanser, for å si det slik. På den positive siden, fører det til et videre perspektiv, såvel som at jeg stiller bedre forberedt når de mer ukjente aspektene viser seg, mens det på den negative siden, koster mye av den tryggheten som råder hos folk flest.
Hva er din sannhet? Generelt sett, anser jeg sannhet for å være et nærmest abstrakt begrep, da den har en tendens til å være svært subjektiv. For min egen del, forsøker jeg å være dette bevisst, og dermed være nøye på å fremlegge mine meningsytringer som nettopp det; Meningsytringer ut fra mitt personlige syn på dette og hint. Det er som kjent et ordtak som sier at ‘en har hans versjon, hennes verson, og sannheten’, hvilket jeg har stor tro på. Forøvrig, har jeg tillit til det som er erklært vitenskapelig bevist.
Hvor står du politisk? Jeg er liberalist på min hals, hvilket kort fortalt innebærer frihet under ansvar.
Hva/hvem har du jobbet som modell for? De fleste oppdragene jeg har hatt, har dreid seg om frisørjobber og fotografutstillinger. Bortsett fra det, kan nevnes fargeanalyse- og kosmetikkselskapet Gloria Mundé og Life4You, ved siden av visning for G-sport.
Hvordan er dette en samfunnsblogg? Her skal det sies at bloggen har utviklet seg til å få et vesentlig større personlig preg enn hva jeg i utgangspunktet så for meg. Ikke desto mindre, er en betydelig del av innleggene viet mine refleksjoner rundt samfunnsfenomen og det som skjer i nyhetsbildet.
Hvor lenge har du blogget? Drøye halvannet år.
Hvorfor begynte du å blogge? Blogg slo meg som en ypperlig utløpskanal for det jeg til enhver tid ville ut med.
Hva jobber du med ellers? Resturantmedarbeider.
Hvem redigerer bildene dine? Selfies gjør jeg selv, mens flesteparten av de resterende er moderert av fotografen eller på oppdrag fra vedkommende.
Hvorfor er bildene så sterkt redigert? At jeg ofte velger de mest redigerte bildene på bloggen, har å gjøre med at jeg i utgangspunktet føler det litt kleint med denne bilde-greia (hehe). For å unngå det, har jeg fokusert på at bildet/bildene skal reflektere stemningen i det innlegget omhandler. På det viset, føler jeg at jeg skaper en viss avstand mellom det som legges ut og det faktum at det er jeg som figurerer på alle disse bildene (ikke spør meg hvorfor, det bare er slik det føles). Jeg kan bare ikke se det interessante i å se meg i alskens poseringer og situasjoner.. Når det er sagt, må jeg imidlertid få påpeke at det aldri har dreid seg om redigering av kroppen.
Hvor gammel er du? Orker jeg ikke å tenke på engang (haha)..
Hvordan lærte du å skrive på den måten du gjør? Jeg har bestandig hatt anlegg for språk, såvel som det å skrive. Selvsagt har 12 års skolegang + grunnfag på universitetet hatt sitt å si for meg som for alle andre, men bortsett fra det, kan jeg ikke si annet enn at det er blandt mine sterkeste sider fra naturen av.
Hva er det viktigste for deg å oppnå med denne bloggen? Å inspirere folk til å ‘tenke selv’ og i større grad å stå for egne meninger snarere enn å la seg styre av tidens trend og hva som ansees politisk korrekt i øyeblikket. Ellers er jeg nå ikke bedre enn at jeg har et ønske om å bli ‘hørt’, -og at folk skal få øynene opp for at det er jeg som sitter på fasiten (hahaha).
Takk til ‘Nysgjærrig’ og andre for flotte og høyst relevante spørsmål! Dersom noen skulle ha flere ting dere lurer på, er det bare å fyre løs, her på bloggen, på Instagram, Facebook eller e-post. (Snap-chat bruker jeg imidlertid nesten aldri, så det er neppe veien å gå i mitt tilfelle).
Som så ofte før, endte dagens leteraid med at jeg fant alt mulig annet enn det jeg lette etter. Dvs. flere ting jeg har vært på leting etter i evigheter, i tillegg til de fullstendig uforklarlige tingene; Ting jeg hverken har kjøpt, mottatt, eller ervervet på annen måte, men som alikevel har funnet veien til skap og skuffers skjulte indre gemakker..
Kanel, usaltede(!) nøtter & grøtris (og jeg kan ikke fordra grøt)..
Dagens raid gjennom kjøkkenskap og skuffer, resulterte i følgende uervervede fangst:
Nøtteblanding, usaltet: Det eneste nøtteslaget jeg liker, er peanøtter, men det forutsetter at de er saltet! – At jeg, iallefall jeg ved mine fulle fem, skal ha kjøpt disse er helt utenkelig. Ei heller lar den seg forene med et feilkjøp, da jeg ikke kan se for meg noe som helst med selv den minste likhet med denne irrgrønne emballasjepakningen.. Like lite evner jeg å bli klok på hvem som kunne ha funnet på å etterlate denne her hos meg.. Hvordan denne har funnet veien inn i mine kjøkkenskap, er rett & slett utenfor min fatteevne..
Grøtris & kanel: Disse vil en lett kunne tenke er stuet vekk og glemt etter en fordums jul.. Men for det første, er jeg like fjernt fra å være en grøtelsker i dag som jeg var til jul i fjord, i forfjord, og årene før der, og for det andre, har jeg kun bodd i denne leiligheten i snaue to år. -Og hverken grøtris eller kanel var med på det flyttelasset, det er sikkert og visst, for når jeg flytter, kaster jeg absolutt alt jeg ikke ser noen bruksverdi i, -samt ‘noko attåt’ som følger med i dragsuget. Det vil altså si at både grøtremediene og nøtteposen har kommet meg i hende en eller annen gang i tidsrommet mellom 1. september 2017 og frem til i dag, hvilket gjør det hele om mulig enda mer ubegripelig..
Maizenamel: Det dukklet ikke opp noe maizenamel denne gang, men i den ovenfor nevnte flyttesjau, dukket en eske opp på uforklsrlig vis for andre(!) gang! Jeg opplevde nemmelig å være i besittelse av denne varen jeg ikke engang har den ringeste anelse om bruksområde også noen år tidligere..
Ved to anledninger har jeg på uforklarlig vis vært i besittelse av denne varen jeg ikke engang har peiling på bruken av..
Nå skal det sies at jeg fant et eget bruksområde for maizenamelet en djevelsk morgnen jeg hadde forsovet meg, og var tom for tørrshampoo.. Som det vises til i dette ordtakket med den nakne kvinnen som lærer å spinne, skulle også jeg vise meg oppsiktsvekkende kreativ i min ytterste nød, der jeg føyk rundt som et lemen på speed, dyrisk stresset, med et hår som var uegnet å vise seg ute med, og ikke tid til å vaske. Tro det eller ei, men det funket faktisk!!
For all del.. Dette er ikke ment som en presentasjon av et billigere og fullgodt alternativ til tørrsjampoen, for håndpåføring har såvisst sine ulemper, bare så det er sagt. Men ikke desto mindre, er det himla greit å ha som et alternativ av typen kriseløsning de dagene en skal av sted, og den frustrerende ‘pfff’ -lyden som indikerer at kun luftgass og nada tørrshampo kommer ut av flasken en ‘jo nettopp har kjøpt’.
Men ikke desto mindre, har samtlige av disse tingene kommet meg i hende på fullstendig uforklarlig vis.. Det mest sannsynlige forklarlige alternativet, at noen har hatt de med, er som sådan nemmelig langt fra sannsynlig, da jeg for mitt bare liv ikke evner å se for meg noen jeg kjenner, -og som derav kjenner meg, ha med seg disse varene til meg. -Og det er jo strengt tatt kun kjente mennesker innen omgangskretsen som kommer på besøk!..
Måten disse tingene plutselig dukker opp ‘av seg selv’, syntes rett og slett å være fullstendig uforklarlig. For det blir nemmelig ikke det grann mindre uforklarlig dersom det mot formodning skulle vise seg å komme fra besøkende.. – Jeg mener.. De kjenner meg jo, hvilket innebærer en sikker viten om at dette er ting jeg ikke liker og/eller hverken vet hvordan brukes, eller vil ha noen interesse av å finne det ut!
Det er imidlertid et spørsmål i denne forbindelse jeg i det minste har et visst håp om å komme nærmere svaret på, og det er om det finnes det noen andre der ute som opplever dette, eller om det er en annen av disse viderverdigheter som hefter kun ved meg?..
For en tid tilbake, deltok flere ‘angrende syndere’ av overgrepsdømte i et prosjekt kaldt ‘Gjennom voldtektsmannens øyne’, hvor de delte sine erfaringer for med dette å kunne bidra til å redusere antallet overgrep ved at kvinner gis innsikt i gjerningsmannens tenkesett og hvordan han opererer. – Og hvem sitter vel inne med både mest såvel som best kunnskap om hva som trigger- og hva som skremmer en overgriper enn tidligere overgripere!?.. Følger du punktene i listen nedenfor kan det meget vel vel redde deg fra en voldtekt, eller i værste fall et drap..
df-foto
Den røde tråden i overfallsmannens tenkesett og måte å operere på, går på at ting skal skje så fort- og umerkelig (lydløst) som mulig. Herav følger dermed at den røde tråden når det kommer til å gjøre seg uattraktiv i overgrepsøyemed såvel som til å slippe unna et påbegynt overfall, består i å gjøre det klart at en vil være alt annet enn lavmælt og medgjørlig..
–>>> Det første en overgriper ser etter i jakten på et egnet ‘bytte’, er: A) Hår som er lett å raskt å gripe fatt i for et solid grep for så raskt å kunne røske deg med seg før du vet ordet av det. Har en kort hår, har du med andre ord en betydelig fordel vs. de med langt hår. Men nå sitter det å anlegge en kortklippet frisyre langt inne hos de fleste av oss, for å si det slik, så da får en istedet sørge for å gjøre håret så lite egnet som raskt gripetak som mulig når en er ute nattestid, f.eks på vei hjem fra byen; Unngår du hestehale, samt ‘gjemmer’ håret ned i klærne, er mye gjort. B) Klær som raskt lar seg fjerne. Svært mange har med saks nettopp for å klippe klærne.
–>>> Videre værer overgripere umiddelbart jenter/kvinner som er opptatt med å snakke/tekste på mobilen, rote etter noe i vesken, osv. Det at de har fokus på slike ting, gjør at de blir svært mye enklere å overmanne.
–>>> De vanligste steder å overfalle jenter/kvinner, er; Parkeringsplasser, parkeringshus og kontorgarager & offentlige toaletter. Overgriperen er, som nevnt over, fullt fokusert på å få fatt i ofret, og få henne med seg til et sted hvor det er liten risiko for vitneobservasjoner og arrestasjon.
–>>> Dersom noen imidlertid har grepet fatt i deg, eller forsøker sådant, Gjør motstand og skrik! I de fleste tilfeller holder det med 1-2 minutter før du blir ansett for risikabel å satse på.
–>>> De færreste overgripere vil gå for en jente/kvinne med slikt som en paraply, eller hva det måtte være av gjenstander de kan forsvare seg med.
–>>> Dersom noen følger etter deg inn i en heis, garagebygning, osv, snu deg mot ham, og se ham i ansiktet mens du f.eks kommenterer været, spør om noe slikt som klokken e.l. En overgriper vil neppe gå for et offer som har sett ansiktet hans, og dermed kan kjenne ham igjen.
–>>> Får noen tak på deg slik at du ikke får slått eller sparket, – Klyp, -så hardt du makter! – Under armen, mellom albue og armhule og på innsiden, øverst på låret er å anbefalle. Det er bare å prøve på seg selv, så skjønner en fort hvor vondt det gjør! Videre er et godt råd å ta tak i en-to av fingrene hans, og benne de bakover av alle krefter. – Og ikke glem å skrike av full hals og lungers kraft!
–>>> Klassikeren å unngå å gå alene ute i ‘de små timer’ alltid en kjempefordel.
Bloggere, de yngre spesielt, blir til stadighet fremstilt som litt enfoldige, uvitende og overfladiske mennesker med et vakkert, dog kjøpt og betalt utseende. Hvorfor har da jeg, med alle de bloggerne jeg har vært i kontakt med av stort og smått, enda til gode å møte på noen som matcher denne karakteristikken!?..
Da jeg både er utadvendt og meningssterk, er jeg også aktiv på andres blogger gjennom kommentarer. Følgen er at jeg ikke bare har vært i sporadisk kontakt med et utall bloggere, jeg har også stiftet hva som absolutt må kunne defineres som bekjentskaper og vennskap. Fra mitt ståsted, har nemmelig bloggere generelt, og mine medbloggere her på blogg.no spesielt, vist seg å være særs imøtekommende mennesker. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har sett så mye som en antydning til den ignoransen og overfladiskheten som ifølge store deler av den øvrige befolkningen skal være så typisk for bloggere. – Heller det motsatte! De bloggene jeg har vært i kontakt med, har nemmelig alle som en vært særs sympatiske, og ikke minst velreflekterte. – ‘Gammel’ som ung, alle som en!
Noe av det første som slo meg i det jeg selv tok steget inn i bloggverdnen for ikke bare å åpne egen blogg, men også startet å lese så mange av de andres, var at selv bloggere med den høyeste kjendisfaktoren, om en kan bruke det uttrykket, aldri var ‘for store’, hverken for meg nystartet blogger og helt ‘grønn’ på området eller besøkende uten blogg. Blandt episodene som virkelig har festet seg, var da jeg klikket inn på et innlegg om anbefalte TV-serier hos den jeg vil anta er den aller største stjernen på blogghimmelen; men som jeg derimot ikke hadde vært innom mer enn et par ganger tidligere (uten å kommentere); Sophie Elise.. På toppen av alt, mener jeg å huske dette besøket fant sted midt i ‘Skal vi danse’ -perioden..
Blandt de anbefalte seriene, skulle det nemmelig vise seg å være en serie jeg hadde lett ‘nettet rundt’ etter en mulighet for å få sett etter at den forsvant fra de norske TV-skjermer. Som seg hør og bør, legger jeg igjen en kommentar på dette, hvorpå jeg så for meg en mulighet for at en av de andre besøkende visste hvor serien var å finne. At Sophie-Elise selv, ‘in person’, skulle ta seg tid til å svare, og da spesielt i denne perioden, var ikke engang i mine tanker. -Og det var ikke bare stedet hvor serien var å finne, heller! Det var et riktig så utfyllende svar som også viste at hun også hadde lest kommentaren utover ren skumlesing for å kunne besvare spørsmålet. På den tiden, var jeg fremdeles såpass ny i ‘gamet’ at jeg lot meg overraske av hvordan en blir ‘sett’ av selv de aller største blandt landets bloggere. I dag er dette noe jeg har rukket å vli vant til, hvilket i seg selv er en faktor som gjør at jeg syntes det er på sin plass med en aldri så liten hyllest.
Dette favner faktisk videre enn bloggerne som sådan også. For også blogg.no -staben har vist seg enestående i det de har tatt seg tid til å besvare alt av spørsmål jeg har hatt manuelt. Ikke at det er så himla mange, men ikke desto mindre, vil jeg gå ut fra at det å drive et selskap som blogg.no innebærer at de har himla mye å gjøre..
Nå er det selvsagt enkelte en ikke har like stor sans for i blogg-verden også, men de lar en simpelthen bare være å besøke. -Værre er det ikke! De er også forsvinnende få, slik at de nærmest forsvinner helt i det store bildet, alikevel. For bloggere generelt og blogg.no -bloggere spesielt er intet mindre enn enestående. Jeg vil dermed benytte anledningen til å takke samtlige, både bloggere og staben i blogg.no for måten jeg er blitt tatt i mot og hjulpet fremover gjennom dette første halvannet året som blogger.
Jeg har, som jeg vil tro en del av dere kjenner til fra tidligere, både hund og katter som elskes over alt på jord. Underskjønne er de selvsagt bestandig, men når de koser med hverandre, så tar de nydlig til et helt nytt nivå..
Dette er med andre ord et bildedryss med skyhøy ‘Awww’ -faktor!..
Knerten var akkurat blitt funnet/reddet (ca 3 uker gammel), og Ferrari lar ham få sengen sin mens han selv ligger og passer på.
Her er det sjefen selv, Rusken, som viser hvilken rørende omsorg de hadde for Knerten da han var liten.
‘Mamma-tid’ med Ferrari
Tasseen (t.v) & TwoFace
Som hell var, hadde TwoFace fremdeles kattunger da Knerten ble funnet, så han fikk litt morsmelk. Her sees han ankomstdfagen med sine drøyt dobbelt så store ‘søsken’
Er det realistisk for en blogger som begynner fra ‘scratch’, og som i tillegg henvender seg til en annen målgruppe enn den hvor en finner brorparten av bloggleserne å ha successambisjoner?
Jeg er helt på det rene med at jeg virkelig ikke har gjort det lett for meg selv gjennom den kursen jeg har valgt ut for bloggvirksomheten. I mangel på den boost som følger slikt som en realitydeltagelse, hadde jeg jo i det minste over 10 års praksis i hud. og kroppspleiebransjen samt en grei posjon av erfaring som modell jeg kunne benyttet for alt det var verdt for å få et og annet ‘boost’ på vei mot blogg-Norges øvre sjikt.. – Men istedet velger jeg altså, med vitende og vilje, å gå ‘the hard way’ gjennom å jobbe meg oppover, sakte menn sikkert.. – ‘All the way’, uten noe drahjelp overhodet.
Noe hud- og skjønnhet har det da blitt, men kun iform av emner jeg kan stå 100% inne for er trygt og egnet for alle, uansett hudtype, osv. Det eneste som har ført meg fra bunnen og frem til hit jeg er i dag; Relativt hyppig innslag på topplistens nedre sjikt, er bloggen som sådan. Ingen clickbaits, kun et sakte men sikkert økende antall lesere med interesse for dagsaktuelle tema.
Javel, så vil en eventuell innfrielse av ambisjonene ta vesentlig lenger enn det ville gjort som PH -deltager. Men til syvende og sist, er det alikevel ikke noe annerledes for realitydeltageren og meg; For mens de kanskje har fått en uforskammet lett vei til toppen, er de like avhengig av å levere et solid stykke arbeid for å unngå å rase nedover på statistikken som jeg er for å vinne nye følgere på min vei oppover. Ser en det store bildet, er det dermed det samme kriteriet som gjør seg gjeldende uansett hvem en er eller kommer fra i utgangspunktet; Varig success forutsetter at en leverer ‘varene’. – Enkelt og greit!
Når det er sagt, vil jeg, som henvender meg ril en målgruppe som til tross for at den syntes å være svært så bred (fra slutten av 20 -årene til pensjonister i 70 -årene), ikke innkluderer de mellom 18 og 25, hvis aldersgruppe det klart største antallet blogglesere befinner seg, mest sannsynlig ikke oppleve å trone på førsteplassen. – Iallefall ikke slik ståa er i dag, da de som innehar disse plasseringene alle leverer et svært solid produkt til et større publikum enn det jeg og mine likemenn har til rådighet. Men det er heller ikke dèt som er målet! Personlig ønsker jeg å stabilisere meg et sted mellom 17-18 til 30 plass. Da vil jeg nemmelig kunne leve riktig så bra av bloggen, uten at oppmerksomheten overgår det jeg vil være komfortabel- og trives med. Forhåpentlig vil jeg vise meg å være god nok til å komme dit..
Det finnes syv sjekkpunkter som indikerer hvor godt rustet en er psykisk/mentalt. Dersom svaret er ‘ja’ på samtlige av disse, er du i besittelse av en mental styrke på toppnivå! For de fleste av oss, er listen en sikker veiviser mht hvor en har sine svakheter, slik at en lettere får klarlagt hva en må jobbe med for å nå denne toppen.
Du kjenner igjen følelsene dine: Du vet nøyaktig hva som må gjøres og hvorfor når du føler sånn eller slik. Videre vet du også hvordan du vil føle i bestemte situasjoner og/eller i møte med bestemte mennesker, og derav hvordan du skal håndtere det hele på best mulig måte.
Du klarer å legge feilsteg bak deg, samtidig som du legger de på minnet for å lære av de: Du lar med andre ord ikke de feil du begår plage deg. Du mestrer kunsten i å legge ting du uansett ikke får endret på bak deg, for så å starte med blanke ark. Episoden vil dermed legges på minnet i læringsøyemed.
Du liker/er glad i deg selv, også når du er på ditt værste: Dette punktet forutsetter på sett det foregående punktet med evnen til å legge ting bak seg. Du ser deg selv som en likandes person som du er glad i, selv i de stunder hvor du virkelig har ‘driti deg ut’. Du evner derav å skille den enkeltstående handlingen fra den du er som person. -Du lar den med andre ord ikke definere deg.
Du tror det er en mening med alt: Er du overbevist om at det er en mening med alt som skjer, vil du ha lettere for å gå videre etter å ha blitt rammet av en tragedie og/eller stor sorg enn de som ikke tror det er noen form for dypere mening bak hendelsene.
Du ser ting i perspektiv: Du foretar valgene dine med tanke på hva som vil være mest fordelaktig i det lange løp. Dersom et alternativ vil gi flest fordeler i lengden, og/eller for de fleste, vil du enkelt kunne utstå et eventuelt ubehag der og da dersom dette tjener ‘the greater good’.
Du er motstandsdyktig: (Da er vi forsåvidt kommet til min egen svakhet her..) Å mestre dette punktet innebærer at du innehar evnen å holde motet oppe, og kjempe deg igjennom dine vanskeligste perioder. Videre har du også lagt planer for hvordan du skal klare deg igjennom eventuelle tøffe tider så vel som akutte kriser/faresituasjoner.
Du er god til å kommunisere: Dvs at du er like dyktig på å lytte, for så å ta til deg den informasjonen som gis deg av andre som du er på å ordlegge deg selv. I tillegg mestrer du den ordløse kommunikasjonen, hvilket innebærer både det kroppsspråket som benyttes sammen med tale, og den lydløse kommunikasjonen (diskret tegn og/eller blikk).
Ytringsfrihet innebærer som kjent at enhver privatperson, presseorgan, organisasjon, eller hva det måtte være fritt kan ytre sin mening, verbalt så vel som skriftlig. I dette, ligger det at også de mest ytterliggående synspunkter må innkluderes, om så et stort flertall betrakter disse som regelrett motbydelig.
Det er nå engang en bakside til absolutt alt, -selv ytringsfriheten, og denne har vi i bunn og grunn her. Ytringsfrihet er alikevel langt å foretrekke fremfor sensur, da fordelene ved dette veier hinsides mye tyngre enn ulempene.
En ser imidlertid stadig oftere at ulempen ved at ekstremister også innkluderes av ytringsfriheten blir forsøkt fjernet av selskapene som drifter de ulike talerørene og sosiale medier gjennom regelverk som legger begrensninger. Vi har faktisk kommet dithen at regelverket på de fleste sosiale medier så vel som nettforum med base i USA har passert hva som i videste forstand kan kalles ‘ekstremt’ og ‘ytterliggående’, da de gjerne feier med seg alt som kan være en smule betent, som f.eks religionskritikk og ‘parfymert språkbruk’. Dette er i mine øyne å betrakte som en logisk konsekvens av at de tillot avkortninger/begrensninger på ytringsfriheten i utgangspunktet. For i det en først er begynt, vil det nemmelig bestandig ‘spise seg’ innover, bittelitt av gangen, før det til slutt ender med å være redusert slik at det eneste som gjenstår nærmest er som et ‘skall’ av det som en gang var å regne..
Slik jeg ser det, holder det med bare å legge begrensninger for ekstremistene for at det ikke lenger kan sies å være ytringsfrihet. Enten så velger en det ene alternativet eller det andre, og da med alt som følger med. Så gjelder også her. Det finnes ikke noe ytringsfrihet-light! For hvem skal i såfall sette standarden for hvor grensen går for hva det skal være greit å mene!?? De på høyresiden?.. Venstre?.. – Eller noen av de som befinner seg et sted på midten?.. Hadde jeg f.eks hatt som oppgave å legge disse begrensningene i en slik samfunnsmodell, ville jeg gått for å kneble religiøse uttalelser, mens f.eks KrF’s Kjell I. Robstad ville gått for begrensninger på de områder jeg antagelig helst ville sett debattert til enda større ytterlighet enn de er i dag! Her er vi antagelig inne på det eneste området hvor jeg faktisk ikke ønsker å få viljen min, da konsekvensen av at jeg fikk det som jeg ville her, ville vært slutten på en av de grunnleggende prinsipp det norske samfunnet er bygget på.
YouTube oppdaterte nylig regelverket sitt, og hva som tilsynelatende høres svært så soledarisk, fint og flott ut, er i realiteten ikke annerledes enn tankespinnet i avsnittet over. YouTube melder nemmelig at det ikke lenger er adgang for bla.a hatytringer, ekstremisme som f.eks nazisme, osv. Videre meldes det at en rekke innlegg allerede er fjernet..
Her skal det imidlertid tilføyes at det er forskjell på det å ytre en ekstrem mening og å oppfordre til hat. Å gå ut med slikt som ‘la oss samles for besørge at XXX skal blø’ er ikke en meningsytring, men en oppfordring, og omfattes dermed ikke av ytringsfriheten i så måte. Lyder det derimot som følger; ‘Vi ønsker en lovendring som tillater voldelige reaksjoner mot XXX’, da har vi en meningsytring. Grensene kan nok sikkert være svært så flytende i enkelte tilfeller, men det gjelder bare å ‘holde tungen rett i munnen’, for å si det slik.
Saken er nemmelig slik at selv om jeg også ville ha innkludert nazismen i tankeeksperimentet tidligere, da dette en like motbydelig ideologi i mine øyne som nær sagt alle andres, er jeg helt på det rene med at dette ikke lar seg forene med ytringsfrihet. – Og for meg, veier fordelene ved å ha denne friheten så ekstremt mye tyngre enn ulempen som avstedkommer av at en og annen skarve nazi, kommunist, eller hva det måtte være sender ut noe dritt hist og her. For til syvende og sist, har hverken jeg, Kjell Ingolf i KrF, eller noen andre på planeten for den saks skyld, noen rett til å sette standarder for hva av meninger som kan tollereres.