Er NAV’ere og trygdede en byrde for samfunnet?

Norge har i følge FN verdens mest velutviklede velferds- og trygdeordninger. Dette er jo i utgangspunktet noe å være stolt av, men det er også mange som mener det er alt for lett å kunne livnære seg på statens regning slik det fungerer i dag. For en betydelig andel av befolkningen assosierer faktisk langtidsledige (såkaldte ‘NAV’ere) og trygdede for snyltere som er en belastning for samfunnet.. 

 

 

..- Og fra et rent økonomisk perspektiv, har de jo helt rett; De trygdede er en belastning for samfunnet av den enkle grunn at de ikke er i arbeid. Dermed produserer de jo hverken noe av verdi, eller bidrar til statskassen som skattebetalere. Nå er jo strengt tatt de fleste pensjons- og trygdeordninger skattepliktige, men det kan jo ikke stikkes under en stol at disse skatteinntektene ikke er annet enn staten som trekker tilbake en viss prosentandel av den oppgitte trygdesatsen.. De tilfører jo ikke noe av økonomisk verdi til samfunnet, så uansett hvordan en vrir og vrenger på det, utgjør de som ikke er i arbeid en økonomisk tapspost for samfunnet, hvilket jo er ensbetydende med at de faktisk må sies å være en belastning i så måte.

Men på den annen side, kan en overhodet ikke måle et liv i kroner og øre. For det første, finnes det en rekke andre måter en kan være en ressurs for samfunnet på enn det rent økonomiske. Ved rett og slett å være et medmenneske, utgjør en jo vitterlig en ubetalelig samfunnsverdi!

Videre har en jo de som av mange ikke blir ansett som syke nok eller er å betrakte uskyldige nok i hht at de ikke er i lønnet arbeid. Her hersker det jo utvilsomt en temmelig snever virkelighetsoppfatning hvor det kun tas høyde for det som syntes på utsiden, for å si det slik. Men det er nå en gang slik at ‘ethvert menneske kjemper en kamp vi andre ikke aner noe som helst om’, så her er det virkelig mange som burde se seg selv i speilet og spørre seg hvilken rett de har til å sette seg til døms over folk de ikke engang kjenner!..

 

 

Når det er sagt, er imidlertid også jeg tilbøylig til å mene at antallet som pr. i dag livnærer seg av en eller annen form for trygd eller statlig støtteordning kunne vært redusert gjennom en langt bedre tilrettelegging. Mange har f.eks dager de er i tipp-topp form, men ikke fungerer i en arbeidssituasjon pga de dårlige dagene. Om ting virkelig hadde vært velorganisert og tilrettelagt, ville en fått til ordninger som gjorde at disse kunne ha arbeidet når formen deres tillot det. Klart mest ville det imidlertid vært å hente på å igangsette en omfattende ordning for omskolering. For hvor mange av de som i dag er uføre eller langtidssykemeldte er ikke dette grunnet i yrket de hadde da sykdommen/skaden intraff? Om disse imidlertid hadde blitt plassert i helt andre yrker, vil jeg gå så langt som å si at de fleste ville fungere i ett eller annet! Eksempelvis ville det jo overhodet ikke vært noe som hindret en ryggskadet rørlegger fra å være konfransier på diverse arrangement, likesom en med sosial angst kunne strikket/sydd husflidartikler hjemme i egen stue..

Alt i alt, er den norske velferdsordningen en trygghet for oss alle i mine øyne, liksom det slettes ikke er greit å sette seg til døms over de som lever av trygd uten at en har alle fakta på bordet. Men ‘bra’ betyr imidlertid overhodet ikke at det ikke er ting som kan gjøres bedre. -Mye bedre..

 

 

Hvordan bryter man ut av et vennskapsforhold?

Nå og da hører en om folk som har- eller har planer om å bryte ut av et vennskapsforhold uten at det foreligger noen spesifikk grunn. Jeg er evig takknemmelig for ikke å ha havnet i en slik situasjon hvor jeg er så lei av en venn at jeg ser meg nødt til å avslutte forholdet. -For hvordan i himmelens navn gjør en noe slikt!? Med en ‘det er ikke deg, det er meg’ -klisjé??.. 

 

 

Jeg mener.. Å avslutte et kjæresteforhold er fryktelig vanskelig, men det er tross alt en vanlig foretredelse blandt folk, og dermed noe en til stadighet hører om. Å avslutte et vennskapsforhold, syntes derimot for meg å være tilnærmet umulig! Ikke er det på noen måte å regne som en hverdagslig sak som dermed er hyppig omtalt, og ei heller eksisterer det så vidt jeg kan begripe noen mulighet for å avslutte et vennskapsforhold som venner.. Så langt jeg kan begripe, finnes det ingen måte å ‘gjøre det slutt’ med en venn på noe som i det hele tatt er i nærheten av en skånsom måte!

Her forutsettes jo at vedkommende ikke har gjort noe ‘galt’ i så måte. Det finnes ingen bakenforliggende krangel/konflikt. Det er bare det at du ikke har noe som helst til felles med denne personen lenger, slik at vennskapet føles som en tvangstrøye som henger over deg. Dere har ikke bare en vidt forskjellig livsstil, men også vidt forskjellige verdisyn så vel som livssyn, og enhver samtale med vedkommende gjør deg vekselsvis provosert og kjeder ‘livskiten’ av deg. Men dette er kun grunnet i at dere er vidt forskjellige som mennesker, og har overhodet ikke noe med at noen av dere er ‘dårlige’ mennesker! Men å skulle kunne nå ut med dette i det en gjør det klart at en ønsker å avslutte vennskapsforholdet, begriper iallefall ikke jeg hvordan skal kunne la seg gjøre! For det at det ikke foreligger noen bestemt hendelse, krangel eller konflikt, gjør jo at det er og blir en avvisning av vedkommende som person! Dette er og blir slik at vedkommende er veid, men funnet for lett, og det vil jeg tro kan være en svært så vrien ting å håndtere..

Så langt jeg kan begripe, vil man kun evne å foreta et slikt brudd dersom en; A) Gir fullstendig faen i hvordan vedkommende tar denne avvisningen, eller B) ‘Ghoster’ vedkommende.

Fra mitt hypotetiske ståsted, holder jeg definitivt en knapp på ghostingen. Å avslutte forholdet til en venn gjennom en samtale, kan jeg overhodet ikke se meg selv kunne ha klart. Derfor ville jeg utvilsomt tydd til den feige måten ved aldri å ha tid til møter, slutte å ringe, osv. Om et ‘cleant break’ ville vært den ærefulle måten å gjøre det på får så være. -Her hadde jeg bare ikke sett noen annen vei ut enn gjennom nødutgangen, for å si det sånn..

 

 

 

Hva jeg liker best ved meg selv

Av en eller annen grunn, har det blandt oss skandinaver oppstått en kultur som går ut på at det ikke er sosialt akseptabelt å erkjenne egen dyktighet, positive sider og gode egenskaper. For meg, er imidlertid dette en like selvsagt del av det å tilegne seg selvinnsikt som det å være kjent med sine dårlige sider, og heldigvis ser vi nå også en tendens til at samfunnet som sådan er i ferd med å få en økt aksept for at folk også skal kunne vedgå seg sine gode sider. I den anledning hopper jeg i det, og deler de sider jeg virkelig liker ved meg selv.. 

 

 

⇒  Jeg danner mine meninger på selvstendig grunnlag, og tillater aldri omgivelsene å utforme mine synspunkter.

⇒  Jeg står for det jeg mener, uansett hvor kontroversielt det måtte være i allmennhetens øyne.  Jeg er med andre ord den som tør der andre tier.

⇒  Jeg har en sterk rettferdighetssans også der dette ikke berører meg selv, og er ikke redd for å synge ut der jeg mener noen behandles dårlig/galt.

⇒  Jeg har et talent for å kunne gi negative tilbakemeldinger og kritikk på en slik måte at det trigger mottakeren til å følge opp istedet for at de blir såret og lei seg.

⇒  Jeg er grenseløst lojal som venn.

⇒  Jeg tør å ta egne valg, og gå utenfor normen når det kommer til mitt eget liv.

⇒  Jeg er intelligent, velreflektert, og har en særs god evne til å se ting i perspektiv.

⇒  Jeg er svært glad i- og har et svært godt lag med dyr.

⇒  Jeg har en relativt særegen personlighet, og har lært meg å verdsette det å skille seg ut fra mengden.

⇒  Jeg er meget dedikert til jobben min.

⇒  Jeg har vist meg tøff nok til ikke å la meg knekke av de slag livet har gitt meg.

⇒  Jeg betrakter alle som likeverdige uansett hvilken sosial status de er gitt av samfunnet som sådan.

⇒  Jeg har god selvinnsikt og evner å være ærlig mot meg selv, både når det kommer til det positive såvel som det negative.

⇒  Jeg søker stadig ny kunnskap, og etter å utvide mitt perspektiv som menneske.

 

Nei, ingen Viagra på meg, takk..

Ja, da ser det ut til at teknikken sviktet, slik at jeg blir nødt til å presentere det siste innlegget ved å linke det herfra.. 

Det respektive innlegget som er en anmodning til de som står bak den siste tidens eskallerende spamming av salgssteder for illegale medikamenter generelt og Viagra spesielt, er å finne  ->>> HER <<<-

Nei takk, ingen Viagra på meg i dag heller..

Kjære spammer av kommentarfeltet mitt.. 

Jeg er redd dere har bommet grovt når det kommer til publikum dere har rettet markedsføringen deres mot ved å ‘spamme’  kommentarfeltet hos meg. For min egen del, kan jeg opplyse at selv om jeg skulle vært dum nok til å klikke meg inn på ‘spammede’ linker, ville Viagra fremdeles ikke stått på handlelisten, av den enkle grunn at jeg, som kvinne, mangler den penisen produktet retter seg inn mot.. 

 

 

Men nå er jeg gudskjelov heller ikke så til de grader korket i toppetasjen at jeg ville gått hen og klikket meg inn på noen side hvis innehavere valgte å markedsføre på denne måten. Årsaken er så enkel som at den spammingen dere bedriver, gjør at min tillit til dere er ikke-eksisterende. Spam er synonymt med forsøpling av internett, og i mine øyne, plassert i samme kategori som virus-sprederne. -Altså blant de som bryter seg inn der de ikke er ønsket, og gjerne begår nedrige tyverier fra kontoen til de respektive ofrene attpåtil. Det skriker jo ikke akkurat tillit av slikt, gjør det vel!?.. For mitt vedkommende, så er tanken på å dytte ett eller annet legemiddel som kommer fra en leverandør som utviser en ikke-eksisterende moral i markedsføringen av disse inn i ‘skrotten’, intet mindre enn paradoksal!

Nå kan jo ikke jeg snakke for andre enn meg selv, men jeg ville blitt særdeles overrasket om jeg skulle bli møtt med selv det minste ymt av uenighet i dette anliggende, for å si det sånn!

Tro meg, jeg vet hvordan det kan synes håpløst å synliggjøre seg i den vrimmelen av nettsteder som retter seg inn på det samme markedet som deg selv. Å jobbe seg opp fra scratch uten å ta i bruk noen snarveier, vil sannsynligvis ta sin tid, og virkelig kreve alt av tolvmodighet. Men dessverre, må det være lov å si, er dette eneste veien dere kan gå for å kunne oppnå tillit hos de menneskene dere når ut til. – For ikke snakke om at de dere evner å nå ut til ‘the hard way’ til gjengjeld vil være relevante mht til produktet som markedsføres.

Altså, for å være konkret, så fortoner det seg slik; Sett utelukkende fra deres perspektiv, vil dere via den spammingen dere bedriver pr. i dag, så visst nå ut til flere mennesker, dersom en ikke legger mer i begrepet ‘å nå ut’ enn at sideadministrator ser faenskapen, for så umiddelbart å få den fjernet. For antall er så langt i fra alt!

Ved å pøse ut spam slik dere antatt illegale potensmiddelselgere bedriver, så vil nemlig et betydelig flertall av menneskene som utgjør dette antallet befinne seg lysår unna deres kundegruppe!

I dette konkrete tilfellet, altså mitt, vil det altså si at dere går ut med brask og bram med markedsføring av denne ereksjonspillen til ei dame, som i form av sitt kjønn ikke er i besittelse av det organ det respektive legemiddel er rettet mot! – Men produktets ikke-eksisterende nytteverdi hos yours truly er bare for en kuriositet å regne vs. det faktum at de som utgjør bloggens målgruppe strengt tatt ikke ikke engang burde vært belemret med den gjeldende artstilhørighet til de lavpannede individene som potensielt kunne slått til på den nettsøpla dere sprer rundt dere med.

Så av hensyn til oss begge, altså både dere og meg, anmoder jeg herved på det sterkeste om å drite i å smøre disse reklamelinkene for Viagra- og hva det ellers måtte være av shady legemidler i kommentarfeltene mine.

Takk!

 

Tidenes mest idiotiske støtteordning!

Det kom meg akkurat for øret at samtlige personer med ADHD vil få innvilget kr. 600,- i støtte for klær om de bare sender inn en søknad. Begrunnelsen er at disse visstnok både skal slite mer på klær og sko enn andre, samt at de glemmer de igjen hyppigere. Om ikke dette var idiotisk nok i seg selv, later det til at slikt som støtte til briller/linser vil bortfalle, mens denne her altså står fjellstøtt.. 

 

 

Om mulig enda mer absurd syntes dette å være om en legger til alle de som ikke får livsforlengende medisin, m.m pga at dette blir oppgitt å være for dyrt! Om en hadde sluttet å dele ut penger til folk med ADHD, -hvilket jeg må få presisere at det finnes medisiner mot, slik at den såkaldte hyperaktiviteten bortfaller, ville de ha kunnet dekke kostnadene til livsforlengende og den slags nødvendigheter for en god del personer, for å si det sånn. Selv satt opp mot støtten til synshjelp, syntes det for meg regelrett absurd at denne later til å kunne bortfalle, mens nødvendigheten av dette ADHD -våset ikke engang er tatt i betraktning. Greit nok at synshjelp ikke er livsnødvendig i den forstand, men det er unektelig en nødvendighet for å kunne fungere i hverdagen.

Jeg mener.. Selv om det skulle vise seg at jeg i vesentlig grad undervurderer de ekstrautgifter de med ADHD har på klær og sko, kan faktisk ikke denne ordningen forsvares. Disse vil jo isåfall ikke være den eneste gruppen i befolkningen hvor det hefter noe ved deres person som medfører økte utgifter på ett eller annet! Om en følger den logikken som begrunner denne støtteordningen, burde f.eks matstøtte til storvokste menn (høye med en kraftig beinbygning) være en selvfølge, da disse faktisk er avhengig av et høyere matinntak enn andre for å kunne fungere! – For ikke snakke om at menstruerende jenter/kvinner burde være berettiget støtte til bind og tamponger!

Seriøst.. Dette blir bare for dumt, altså..

 

Google analytics er sporløst forsvunnet!

For et drøyt halvår siden, ‘krasjet’ Google analytics -funksjonen min (hvilket er tjenesten som gjør oss i stand til å følge med på antall besøkende på bloggen til enhver tid) første gang, da den hos meg, som hos flere medbloggere her på portalen, plutselig sluttet å registrere noe som helst. Etterhvert fikk da også jeg denne telleren opp og gå igjen, hvorpå den har forblitt gående uten nevneverdige problemer – inntil i går kveld..  

 

foto: df-foto 

 

I det jeg skulle foreta en siste sjekk før leggetid, var nemmelig hele ‘spetakkelet’ forduftet fra kontrollpanelet! Der og da tvang jeg imidlertid frem hva som er best beskrevet som en falsk tro på at den antagelig bare var midlertidig nede, og at alt ville være på stell ved neste innlogging. – Et luftslott jeg bygget opp rundt det faktum at jeg ikke hadde vært nær en innstillingsfunksjon på evigheter, samt vissheten om at alt fungerte som det skulle da jeg forlot den etter den foregående visitten.  -Men jeg visste jo innerst inne at jeg facet et nytt Analytics-helvete, men orket bare ikke å forholde meg til det der og da..

Det trengs vel strengt tatt ikke å presiseres, men sånn for ordens skyld kan jeg bare stadfeste at det selvfølgelig ikke var noen Google Analytics å oppdrive i kontrollpanelet i dag morges heller. -Og det er iallefall ingen sideanalyse å spore nå, etter at frustrasjonen tok overhånd, og jeg har rast rundt i det ‘Analytic’ske riket med opprettelser av nye kontoer og all verdens innstillinger på den ‘gamle’. Nå vet jeg når sant skal sies ikke hvem som (tilsynelatende) er aktiv en gang, og om denne er tilsvarende den hvis ID jeg har lagt til siden..

Når det er sagt, ser det i det minste ikke ut til at jeg har gjort vondt værre, -av den enkle grunn at det rett og slett ikke kan se værre ut enn at hele driten brått er forsvunnet som dugg for solen!..

Finnes det noe mer irriterende en å få slike overraskelser fra helvete kastet over seg som lyn fra klar himmel!?.. For mitt vedkommende, utgjør de iallefall en alvorlig trussel for min mentale tilstand, det er iallefall helt sikkert!!

 

 

 

Små ting som irriterer meg grenseløst

Enkelte ting irriterer meg grenseløst, til tross for at jeg er fullstendig klar over at de er bagateller det er helt meningsløst å la seg affisere av. – Like fullt, evner jeg bare ikke å la være..

 

 

⇒  Gramatikkfeil:  Dette går meg fullstendig på nervene både når det forekommer i norske/skandinaviske tekster og i engelske. Når jeg kommer over tekster hvor f.eks alt som uttales ‘å’ skrives med en ‘å’, hvor engelske utgivelser flommer over av feil former av ‘to be’ og den slags, setninger begynner med liten bokstav, hvor det utvises null forståelse m.h.t bruken av da og når, osv, og rett og slett dårlig språk i utgivelser fra folk som har skriving som profesjon. Stavefeil ser jeg som regel glatt gjennom fingrene med, da dette ofte skyldes dette idiotiske auto-spell -herket enhver telefon og nettbrett er infisert med. Gramatikkfeil derimot, er selvforskyldt.

 

⇒  Faktafeil:  Uansett hvilken type utgivelse eller sending det dreier seg om, kjennes det ut som om jeg har en innvendig trykkoker på bristepunktet når jeg oppdager faktafeil. Dette topper seg fullstendig i de tilfeller hvor de respektive faktafeil legges til grunn for den videre redegjørelsen og/eller hypotesefremleggingen. Det fikser jeg rett og slett ikke! I det jeg kommer over hypoteser/redegjørelser basert på faktafeil, er jeg bare nødt til å få meldt fra om dette, og har faktisk gått så langt som til å ringe en utgiver ved et tilfelle dette var eneste mulighet for kontakt..

 

⇒  Dubbing og idiotiske oversettelser av familie- og barnefilmer/serier:  Jeg er hellig overbevist om at den tidligere så mye mer utbredte praksisen av å tekste tegnefilmer o.l har en betydelig del av æren for at jeg, og mange med meg, har tilegnet oss en flytende engelsk. Argumentet om at de minste ikke er i stand til å få med seg teksten, mener jeg faller på steingrunn ved at handlingen gir seg selv i brorparten av disse filmene. Iallefall hadde ingen av de jeg vokste opp med noen problemer i så måte.. Det er en kjensgjerning at mennesket har en begrenset periode i de tidlige barneår med en helt unik, once in a lifetime evne til å tilegne seg språk. -Ergo; En strøken engelsk er betinget av at innlæringen begynner så tidlig som mulig. Det irriterer meg grenseløst at de saborterer denne muligheten for innlæring gjennom dubbing, i tillegg til at det gjerne har en ødeleggende effekt på selve produktet.

Det aller mest irriterende er alikevel når de begynner å oversette navn og fantasiord som ble gjort til Harry Potter -filmene. Jeg mener.. Hva pokker er poenget med å oversette slikt som f.eks Gryffindor til et norsk ord som heller ikke finnes i virkelighetens verden!? Det tjener jo overhodet ikke til annet enn å skape forvirring!

 

 

⇒  Samfunnsdebatter som unnvikes av redsel for betente tema:  Når innvandring og innvandrere blir bragt på bane, gjør jo sammenhengen det åpenbart for alle og enhver at dette ikke dreier seg om svensker og engelskmenn! Når politikerne så kjører på som om de er fullstendig fremmed for at det kan være noen forskjell på innflytting innenfor Schengen og IS-styrte områder i midtøsten, koker det nærmest over innvendig. Jeg mener.. Uansett hvor en står i denne debatten, så er en fullstendig på det rene med at dette dreier seg om fremmedkulturelle innvandrere, og for meg oppleves det dermed som grenseløst provoserende når problemet unnvikes ved å te seg som om det var snakk om innvandring pr. definisjon. For å få en konstruktiv og fruktbar debatt, er første bud å ta det onde ved roten, for å si det sånn. -Kall en spade for en spade, for guds skyld!

 

⇒  ‘Båser’ og unyansert menneskesyn:  Videre irriterer jeg meg til bristepunktet når folk stemples og plasseres i ‘båser’ med gitte egenskaper og kvaliteter. Da dette gjerne kommer fra personer som fremstår like endimensjonale som selvhevdende, er det så jeg føler trang til å rive av meg håret i frustrasjon over hvor enkel og blottet for perspektiv det er mulig å få blitt..

 

 

Den totale mangel på selvinnsikt..

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har latt meg sjokkere av noe som skjer som overgår selv mine villeste fantasier med bravur. Ut i fra alt jeg har sett og opplevd, skulle en tro jeg knapt kunne la meg sjokkere lenger, men jeg fikk nettopp atter igjen en bekreftelse på at verden har kapasitet til å fronte (langt) mer galskap enn som så. -Og mannen som pushet grensen for hva jeg anså som mulig, var denne gang, som så mange ganger tidligere, USA’s president Donald Trump ved bla.a å offentliggjøre en total mangel på selvinnsikt..  

 

 

Det som ikke er fullt så morsomt, -snarere tvert i mot, når sant skal sies, er at mannen utviser en kombinasjon av maktarroganse, uvitenhet på grensen til hva som fremstår som ‘mindre begavet’¨og et uttrykt syn som vitner om betydelig reduserte evner innen slikt som empati såvel som konsekvensanalyse. Når en så tar med i betraktningen at det faktisk er denne vandrende galskapen amerikanerne har plassert i Det hvite hus, hvor han blir sittende å fingre med atomknappen i fire(!) år, trenger en ikke akkurat noen doktorgrad i samfunnsanalyse for å skjønne alvoret..

 

Foto: Brendan Smialowski and Gianluigi GUERCIA / various sources / AFP

 

Donald Trump evner å kombinere ur-komisk med ‘ei tikkende bombe’ som jeg neppe vil tro hverken har vært gjort før ham eller vil bli gjort etter ham i fremtiden. Denne gang har han altså nok en gang overgått seg selv på et vis jeg ikke evner å si noe mer om enn det som taler for seg selv, så jeg siterer (fra Twitter);

Donald J. Trump

@realDonaldTrump

As I have stated strongly before, and just to reiterate, if Turkey does anything that I, in my great and unmatched wisdom, consider to be off limits, I will totally destroy and obliterate the Economy of Turkey (I’ve done before!). They must, with Europe and others, watch over…

Donald J. Trump

@realDonaldTrump

….the captured ISIS fighters and families. The U.S. has done far more than anyone could have ever expected, including the capture of 100% of the ISIS Caliphate. It is time now for others in the region, some of great wealth, to protect their own territory. THE USA IS GREAT!

Jeeze!..

Bloggeren Gry har blitt gjenkjent på gaten!..

Siden jeg bla.a var et omtalt idrettshåp i tenårene og siden har jobbet i scerviceyrker som hudterapaut og resturantmedarbeider, er jeg jo forsåvidt vant til å bli gjenkjent av folk jeg ikke nødvendigvis drar kjensel på selv. Eventualiteten for at jeg en dag skulle bli gjenkjent som bloggeren Gry på gaten generelt, og at dette skulle skille seg ut fra de øvrige opplevelser av å bli gjenkjent, hadde jeg derfor ikke ofret en tanke. Men selv om opplevelsene utad ikke har skildt seg fra ‘normen’, har opplevelsen føltes unektelig større.. 

 

 

Det er jo ikke akkurat snakk om å bli nedrent av folk som vil ha bilde og/eller autograf her, da det kun dreier seg om et par episoder hvor fremmede har komplimentert bloggen i forbifarten henholdsvis i butikken og på gaten, så jeg ble temmelig overrasket over min egen reaksjon. For all gjenkjennelse har for meg vært av det positive, da de er grunnet i at folk er fornøyd med den scervicen de er blitt gitt. Men hva angår det å bli gjenkjent ene og alene som bloggeren Gry, har det ikke lenger vært snakk om ‘bare’ et positivt lysglimt i hverdagen, for dette har blitt følelsesmessig dratt ut av sine proposjoner til noe stort! – Uforholdsmessig stort, fra et rasjonelt ståsted.

Om en skulle være så heldig at dette eskallerer til å bli noe jeg opplever hver dag, vil jo selvsagt opplevelsen av det også bli en del av ‘normen’, for å si det slik. Men forhåpentligvis vil jeg da ta med meg den stoltheten jeg har følt over disse enkelttilfellene i det minste følge med til å gjelde helhetsopplevelsen av det å bli gjenkjent på gaten..

For det er nemmelig særs viktig for meg som blogger å forbli den jeg er, og derav holde fast på de holdninger og prinsipper jeg har nå i som relativt ny i gamet dersom jeg skulle komme dit jeg ønsker med bloggingen. -Og et av disse grunnprinsipper for meg som blogger, er at en blogg er en utgivelse hvor det er en direkte kontakt, og ditto kommunikasjon mellom utgiver (hvilket i dette tilfellet vil si meg) og publikum (altså leserne). Dette innebærer at samtlige spørsmål, meningsytringer og tilføyelser skal besvares direkte  Her har en bla.a årsaken til at jeg har fint lite av spørsmål og svar -innlegg. Det jeg har hatt av slike, har hovedsaklig bestått av hyppig stilte spørsmål, og da gjerne via sosiale medier og på e-post.

Å bli gjenkjent som blogger, blir for meg dermed både en anerkjennelse av bloggen som sådan, i tillegg til et uttrykk for at folk føler de har blitt sett som enkeltmennesker. Samlet sett, gjør altså disse faktorene gjenkjennelse til en slik stor ‘greie’ for mitt vedkommende.