Enkelte mennesker ser på andre kun som ‘verktøy’ som kan brukes til å skaffe og/eller oppnå det de måtte ønske og behøve. Problemet er at de som regel er særdeles gode til å skjule sine intensjoner, slik at offret gjerne ikke har en anelse om hva de står ovenfor, og ender opp med å bli fullstendig knust. Heldigvis er det visse fellestrekk ved disse menneskenes oppførsel som avslører dem.. 

• De er ‘passive-aggressive:  Manipulatorene unngår åpen/direkte konfrontasjon etter beste evne. Istedet lar de gjerne sin frustrasjon komme til uttrykk gjennom en tredjeperson, som ved at en felles venn forteller deg at ‘X er ikke særlig fornøyd med deg for tiden. Du burde virkelig ta en prat med ham/henne’. Dette er manipulativt fordi X har alt ansvaret over på deg til å få skværet opp mellom dere.
• De lytter aldri til det du har å si:  Samtalene dere har dreier seg skjelden om deg og ditt liv, og når de en skjelden gang gjør det, har du en sterk fornemmelse av at de ikke hører etter. De kan f.eks sitte å trykke på telefonen, eller så går de rett og slett inn og avbryter med noe som ikke har noe med saken å gjøre. Uansett forholder de seg til deg på et vis som tilsier at det du har å si er fullstendig uinteressant, -eller i allefall langt fra er langt fra så interessant som det de har å berette.
• De er maktsyke og sørger for å ha overtaket:  De vil bestandig være den som har ‘øverste kommando’. Av den grunn sørger de gjerne for å be deg hjem til seg, og/eller gjøre ting hvor h*n føler seg på hjemmebane. Videre har de en tendens til å lure/presse deg med på ting som er utenfor din komfortsone for å sette seg i en sårbar posisjon, og derav måtte ty til ham/henne for veiledning/hjelp.
• De går rett i forsvar om de konfronteres for sin oppførsel:  Når en konfronterer en manipulator med noe de har gjort eller noe ved deres oppførsel, går de rett i forsvar, og utviser ingen intensjoner om å høre din side av saken. De tyr imidlertid ofte til følelsesutbrudd i slike situasjoner for å dra fokus vekk fra det respektive problemet som tas opp til deres nåværende tilstand, eller så klandrer de gjerne en tredjeperson og/eller en spesiell hendelse e.l for at de har opptrådt sånn eller slik. Altså; Føler du at du ikke når igjennom når du tar opp ting med vedkommende, er det meget mulig at du blir manipulert.
• De spør om en masse tjenester:  En skal bestandig gjøre sitt ytterste for å hjelpe sine venner, det er ikke dét, men dersom det bestandig kommer noe i veien/ikke passer når det er du som måtte trenge en hjelpende hånd, er det grunn til uro..
• De trekkes mot folk med makt/posisjon til å hjelpe de opp/frem:  De enesta gangene en manipulator stiller opp for andre, er når de har noe å vinne på det på sikt. Å stille opp for deg passer aldri, men med en gang en som er i posisjon til å kunne hjelpe de opp og frem, er det ikke måte på hvor langt de kan strekke seg.
• De ‘jatter’ med, og sier bare det du vil høre:  Om de ikke finner noen/noe å legge skylden på, og det heller ikke finnes noen andre utveier, ‘jatter’ de gjerne med, og sier akkurat det de vet du vil høre uten å ha noen intensjon om å endre sin oppførsel. Dette innebærer at dersom du har ‘fått snakket ut’ med en sannsynlig manipulator, og kommet frem til en løsning på problemet, bør du vente å se om de faktisk følger opp det dere er blitt enige om i praksis, slik at du ikke tar seieren på forskudd.
• De benytter seg av kompliment og smiger for å få deg på gli:  Et av mankipulatorens beste våpen, er å ta i bruk noe flatterende om deg for å få deg på gli, som f.eks: ‘Du som er så engasjert i kampen mot fattigdom i u-land, hvordan kan du i det hele tatt vurdere ikke å hjelpe denne gutten som befinner seg i din egen bakgård!?’
• De ‘guilt-tripper’ til den store gullmedaljen:  Manipulatoren er også ekspert i å spille på følelsene dine generelt og samvittigheten spesielt for å få deg til å danse etter deres pipe.
• De spiller dumme og hjelpesløse:  Dette er et så vanlig triks hos den kvinnlige manipulatoren at det ofte ikke engang gjøres bevisst. Like fult er og blir det manipulasjon når de får deg til å gjøre ting for de ved å si slikt som f.eks: ‘Jeg er jo helt håpløs på slikt! -Jeg kommer jo bare til å rote til alt.. -Please, du må bare hjelpe meg!..’

En ting som aldri slutter å forundre meg når det kommer til folks vurdering av eget utseende, er hvor ofte det er slik at trekk den ene er mest misfornøyd med ved seg selv, er trekk andre kunne ‘drept’ for. – Ikke minst gjelder dette for meg, da det faktisk ikke følger noe færre komplekser ved det å være født inn I en tynn kropp enn det gjør for andre. Jeg håper dette innlegget vil kunne gjøre folk oppmerksom på at det er helt OK å beundre visse trekk ved andre, og samtidig være fornøyd med den kroppstypen en har selv.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

5 PÅ TOPP:

• Øynene, da de er klare, har en original blå-grønn farge, og utgjør en markant del av ansiktet. 
• Håret, da det er passe tykt, sterkt, har litt bølger, og er svært medgjørlig. Slipper slikt som ‘bad hair -days’, og bruker skjelden stylingprodukter.
• Magen, da den er flat med lett synlig muskelatur.
• Beina, da de er lange og jeg er blandt det heldige mindretall som ikke har noen cellulitter (appelsinhud).
• At jeg er symmetrisk både i ansikt og kropp.

5 PÅ BUNNEN: 

• Puppene, da de ikke engang faller inn under definisjonen små, men ikke-eksisterende.
• Tennene, da de ikke bare er stygge, men også dårlige.
• Halsen, da jeg har en svært markant halsgrop slik at jeg føler det ser ut som et krater.
• Neglene, da jeg var neglbiter gjennom hele oppveksten, og de dermed er ‘beyond repair’. Dessuten fikser jeg ikke kunstige..
• Hudfargen, da jeg er så bleik at jeg kvier meg for slikt som å kle av meg om sommeren før jeg er såpass ‘innsauset’ med selvbruning at jeg ikke forårsaker skader på øynene til folk. (Sol er uaktuelt da jeg har noia for både hudkreft og rynker).

Politisk korrekthet er ikke en faktor jeg tar hensyn til når jeg gjør meg opp en mening. Følgen er dermed at jeg har en del synspunkter som strider mot allmennhetens oppfatning, og her følger et knippe av mine største kontroverser vs den allmenne oppfatning.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

→  For meg, er ikke et dyreliv (i betydningen de arter som innehar en bevissthet) noe mindre verdt enn et menneskeliv. I mine øyne, er vi kun en fingerferdig, nysgjerrig og meddelsom primat med et oppblåst selvbilde. -.Hverken mer eller mindre.

→  Jeg ser ikke noe galt i at folk skal kunne velge seg ut visse egenskaper de ønsker nedarvet i sine barn, -altså et såkaldt segregeringssamfunn. Det er faktisk segregering som har fått oss dit vi er i dag gjennom evolusjonens ‘survival of the fittest’, og det er segregering som må til for at vi som art eventuelt skal kunne utvikle oss videre herfra.

→  Jeg mener ei dame som blir med en ukjent mann hjem alene, og gjerne råkliner med ham, faktisk må bære noe av skylden selv om hun blir voldtatt. Fra mitt ståsted, er og blir det en vesensforskjell mellom disse scenariene og det tilfeldige ofret som blir overfalt i oppgangen til leiligheten. Ikke sånn å forstå at det er greit å utøve utilbørlig press/tvinge seg til sex, men jeg mener det er en gradsforskjell her..

→  Jeg mener bestemt at foreldrene er de som kjenner sine barn best, og derav er de eneste som er skikket til å avgjøre om de har godt av å ‘eksponeres’ i blogg og på sosiale medier eller ikke. Jeg vet at dersom ansiktet til det barnet jeg engang var hadde blitt sladdet, ville jeg opplevd det som urettferdig eller i værste fall sårende..  Videre mener jeg det blir for dumt å snakke om barnearbeid om ungen blir fotografert når han/hun leker på gulvet e.l. I mine øyne er denne plutselige allmenne fordømmelsen av de som ‘eksponerer’ ungene sine en slags heksejakt hvor folk lar seg rive med så til de grader at de fleste som har innsigelser ikke våger å stå i mot presset.

→  I mine øyne, er det å anse det verdensbildet som gis gjennom religionene i den opplyste delen av verden i det herrens år 2019 rett og slett for dumt. Jeg er dermed også sterk motstander av all statsstøtte til religion. Om folk skal hengi seg til den hebraiske mytologien, bør det gjøres for egen regning.

→  Jeg mener det er feil å definere folk som fattige så lenge de har nok mat, klær, medisiner og tak over hodet (altså samtlige av de primære behov dekket). Fattig blir en først i det en f.eks må velge mellom mat og medisin, e.l. Å snakke om fattigdom hos velfødte nordmenn fordi de ikke har råd til å dra på ferie, syntes jeg blir for dumt, og ikke minst respektløst i forhold til de som virkelig lider nød. Å ha dårlig råd er en ting, men å være fattig, er noe helt annet, da dette i mine øyne innebærer at en ikke klarer å få de nødvendige behov dekket.

Ca 20% av befolkningen er høysensitive, eller ampater, som det også kalles. Selv ofret jeg ikke engang muligheten for at jeg kunne være blandt disse før en dag jeg av ren kjedsomhet tar en test.. 

..Da den innledningsvis nevnte testen slo ut ‘positivt’ på at jeg faktisk var høysensitiv, avfeide jeg det med latter og himlende øyne, for så å google meg frem til det mest omfattende og anerkjente innen slike tester jeg kunne oppdrive. – Og da denne også var klokkeklar i sin ‘tale’, begynte jeg seriøst å lure på hva dette var for noe tull, og utvider søket fra norske testsider til engelskspråkelige, hvorpå valget til slutt falt på en eviglang sak av en eller annen anerkjent psykolog. -Positiv igjen! Men jeg har da for pokker ingen problemer med å skille egne- fra andres følelser, tenkte jeg, men nå var jeg alikevel tvunget til å lese meg opp på emnet istedet for å gå for atter en test for avkreftelse..

– Og det var da jeg først ble klar over at det fantes flere ulike typer for høysensitivitet at bitene brått falt på plass! For selv om de som har problemer med å skille egne følelser fra andres utgjør den største gruppen, utgjør de så langt fra den eneste..

På bakgrunn av dette tenker jeg det antagelig finnes flere som meg der ute; Folk som har visse særtrekk ved sin personlighet de aldri har forstått seg på. -Og kanskje noen av disse er lesere av denne bloggen! Jeg har derfor listet opp 10 punkter, hvorpå det å kunne svare ja på de fleste, innebærer at en har all grunn til å teste seg for å finne ut hvorvidt en kan være en høysensitiv, eller empat som det også kalles..

1. Du kjeder deg skjelden alene, og har et rikholdig ‘indre liv’.
2. Du er ømfintlig ovenfor ett eller flere sanseorgan. Dvs en kan være lysømfintlig, lydsensitiv (hvilket er min ‘greie’), ha lav smerteterskel, osv.
3. Du trenger mer søvn enn folk flest.
4. Du er god på å ‘lese’ andre mennesker, og blir lett påvirket av andres kroppsspråk, humør og følelser (glede, sorg, smerte, osv).
5. Du utfører ditt arbeid med samvittighetsfull flid, og er svært opptatt av ikke å gjøre feil (prestasjonsangst).
6. Du blir fort overstimulert (sliten, stresset, osv) fordi du sanser mer enn andre.
7. Du føler deg ‘annerledes’, uten helt å kunne sette fingren på hva som ligger til grunn for denne følelsen (spesielt fremtredende i oppveksten).
8. Du har behov for å trekke deg tilbake etter travle dager eller overhveldende opplevelser for å være alene, skjermet for ytre stimuli.
9. Du mister fokus og blir irritabel når du er sulten, og/eller du er sensitiv ovenfor effektene av slikt som koffein, sukker, alkohol, osv.
10. Du kan bli svært beveget av kunst, musikk, litteratur, skuespill/film, osv.

Å røpe innholdet i vesken er nok en artig bloggtrend det ikke er mer enn rett og rimelig at jeg følger opp..  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ved siden av et par lightere og ei sigarettpakke jeg ikke ser noen grunn til å reklamere ytterligere for, drasser jeg rundt på følgende:

Sminke i langt større kvanta enn jeg var klar over..

Lommebok med Visakort og et par hundre i kontanter.

Diverse hårstrikker, pynt og spenner.

Tyggis for umiddelbar fresh pust er et must.

Parfyme kan alltids komme godt med..

Notisbok og penn.

Solbriller.

Nøkler.

Og sist, men ikke minst, er et par tamponger også lurt å ha for hånden.

Generelt sett, er også jeg en tilhenger av den siste tidens trend som går på å feire mangfoldet og individualismen fremfor spesifikke kroppsideal. Samtidig trigger det trangen i meg til å ‘røske’ litt opp i denne nyvunne toleransen, da jeg lurer på om den er så genuin som den later til å være grunnet at det ikke lenger er ‘lov’ å uttale seg negativt om slikt som overvekt.. For om du skal være 100% ærlig med deg selv.. Føler du ikke fremdeles et snev av avsky når du ser kraftig overvektige mennesker handle kalloribomber i store kvanta?.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dessuten;  Vil ikke dette nyvunne ‘tabu’ mot å kritisere overvekt lett kunne falle negativt ut da det helseskadelige aspektet ved dette er hevet over enhver tvil?..

Det er vitterlig en vesensforskjell på det å ha en kraftig beinbygning og det å være (kraftig) overvektig. Videre må det påpekes at jeg ikke snakker om det å ‘ha noen kg ekstra på kroppen’, men det å være overvektig, i ordets fulle betydning. – For overvekt (i denne betydningen) er faktisk det desidert hurtigst eskallerende helseproblemet i den vestlige verden. Folk utvikler diabetes og problemer med hjertet ‘left, right & center’, for ikke snakke om de ledd- og generelle bevegelsesproblemer som følger det å ha mye overflødig å ‘drasse på’.

Og hvor overfladisk det måtte høres ut-, og hvor lite politisk korrekt det måtte være å tenke-, for ikke snakke om å ytre det; Kraftig overvekt er ikke et vakkert skue. Dette er en kjensgjerning, hvor lite ønsket den enn måtte være, for de fleste av oss. -Hvilket igjen fører oss til overskriften for dette innlegget; Føler vi ikke, når sant skal sies, det samme som tidligere når vi har en kraftig overvektig person forran oss i køen på gatekjøkkenet, i butikken eller på bordet ved siden av oss i resturanten som bestiller kalloribomber i store kvanta? Blir vi ikke like fullt slått av tanker om lite selvdisiplin og spørsmål om hvordan noen kan ville seg selv så vondt nå som før, uansett hvor lite politisk korrekt det er å føle slik i disse dager?

Sist, men definitivt ikke minst, følger så spørsmålet om denne fortielsen virkelig gagner de menneskene det gjelder, eller om den rådende fortielsen helt eller delvis må kunne sies å være en bjørnetjeneste?..

For det kan jo ikke fornektes at samfunnets generelle negative syn på overvekt, da dette var ‘akseptert’ i betydelig grad bidro til å holde antallet nede, samt bidro til å motivere til slanking, og derav et bedre og sunnere liv for de det gjelder. Samtidig, har en jo det åpenbare argumentet i det andre hjørnet om at ingen fortjener å bli ‘disset’ for kropp og utseende, og at det å fordømmes på grunn av ens ytre kan få fatale konsekvenser for de det gjelder..

Hva er deres syn på dette, om dere skal være 100% ærlige, og med alt som er av tidens rådende politisk korrekt- og ukorrekthet lagt til side?..

Eldstemann i katteflokken, Rusken (6) er ikke bare regjent innenfor husets fire vegger.. Med sine 10 kg, er han bort imot like stor som Ferrari, og ruler over en stor del av kommunen. Slikt krever sin mann pus når en må gjøre all patruljering til fots, samtidig som en ikke tollererer ‘uautorisert vandring’ rundt på landområdet. Katteverdnens Nord-Korea styres fra leiligheten min, og diktatoren er ingen ringere enn den infamøse Kim Jong-pus, alias ‘Rusken’ blandt mennesker.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Rusken kom til meg 11 mnd gammel etter å ha blitt tatt tilbake fra sin opprinnelige eier av de han ble født hos. De hadde imidlertid ikke mulighet til å ha flere katter, og Rusken ble dermed en hastesak som måtte ha et hjem asap.

Jeg hadde bestandig ønsket meg katt og hund sammen, men tenkte I utgangspunktet  å vente med å skaffe katt til jeg hadde funnet et mer egnet bosted. Men når situasjonen var som den var, nølte jeg ikke med å ‘adoptere’ Rusken.

Det var en ganske så medtatt pusegutt som ankom påsken 2014, men det tok imidlertid ikke lange tiden med rett oppfølging og ubegrenset tilgang til mat før den nydelige men smått pjuskete lille herremannen tok til å vokse. I dag er han tilnærmet like stor som Ferrari med full vinterpels, og veier ca 10 kg uten å være det minste feit.  Han er med andre ord kroppslig perfeksjon med en såpass muskelatur kombinert med en katts hurtighet og bevegelse. – En fysikk han virkelig vet å benytte seg av..

Rusken har nemmelig typ to personligheter; Kosepus inne, og en tyrann av en diktator ute. – Videre er året hans delt inn I to deler: Innehalvåret (høst/vinter) og utehalvåret (vår/sommer), hvor han stort sett kun kommer inn for å spise, før det bærer rett ut igjen. Når det kommer til revir, må det være lov å si at han har tatt vann over hodet m.h.t størrelse med tanke på at dette skal patruljeres til fots. Rusken tollererer nemmelig ikke slikt som uautorisert gåing innenfor hans enemerker, og spesielt ikke av andre hanner..

Selv om Ferrari, terrier som han er, kan innbilde seg at det er han som regjerer blandt husets firbeinte, er det Rusken som er den sanne eier av denne tittelen. Han er I grunnen svært tollerant ovenfor Ferrari’s ‘crap’, men når han går for langt, blir han imidlertid satt kraftig på plass med et realt rapp over snuten..

Rusken er rett og slett kattekongen av Norge, og jeg elsker ham mer enn ord kan beskrive.

Nå og da tar jeg turen innom kvinneguiden for å få meg en god latter, rett og slett. Her finnes nemmelig ingen grenser for hva folk kan få seg til å si/spørre om! Under dagens besøk, slo det meg at her har jeg jo et himla morsomt innlegg! Dernest var det bare å skride til verket, og foreta en kåring av de aller mest avsindige trådene.  

[Tro det eller ei, men dette er 100% autentiske innlegg på kvinneguiden.no..]

⇒ “Hvor mye toalettpapir bruker dere?..”  

Her har vi ei dame i 30-årene som syntes det går med en uforskammet mengde toalettpapir pr. uke i heimen. Brukeren kan opplyse at husstanden kun består av henne selv og samboeren, og at toalettpapiret kun benyttes ved toalettbesøk, og ikke som erstatning for tørkepapir e.l. Videre forklarer utdyper hun hva denne mistanken om overforbrulk er basert på at hun kjøpte en åtte-pack sist lørdag, hvorav det skal være en drøy rull igjen 8 dager etter..

Svar: Ei gjevngammel dame hvis husstand også består av henne selv + samboer kan informere at de har ca halvparten av trådstarters forbruk, men at en del av forklaringen nok ligger i at de har investert i en rompevasker. Hun fortsetter så med å ta ‘over-sharing’ til et helt nytt nivå ved å gi et pinlig detaljert referat om hvordan bruken av toalettpapir vs. rompevasker fortoner seg ved mye og løs bæsj kontra normal, m.m. Djeeze!..

⇒ “Menn over 25: Hadde dere mistet lysten av disse brystene?..”

Så har vi ei dame som åpenbart har et over gjennomsnitts eksponeringsbehov, for å si det sånn. Hun poster nemmelig et bilde av sel selv fra halsen til midt på lårene, kun iført truser, hvorpå hun henvender seg til menn på 25+ med spørsmål om puppene hennes er ‘turn-off’ eller ei..

Svarene indikerer at det faktisk finnes langt flere mannlige brukere av dette forumet enn jeg i det hele tatt hadde kunnet forestille meg, og disse kunne heldigvis gi damen de bekreftelser hun åpenbart søkte.

⇒ “Hallo folkens. Jorden er faktisk flat!..”  

Dette forumet ville jo neppe vært hva det er dersom det ikke hadde rommet en viss andel av pinlig ignorante mennesker. – Og denne mennesketypen er så absolutt tilbøylige til å føye seg inn i rekken av de såkaldte ‘flat earthers’, hvilket er en sekkebetegnelse på folk som faktisk er overbevist om at jorden er falt som ei fregne. Her er det ei dame som hevder det er umulig å tro annet etter å ha sett en innlagt YouTube video av en åpenbart respektert ‘flat earther’ ved navn Terry Pratchet.

Svarene inneholder en skremmende andel av støtteerklæringer til idiotiet, iuspedd en sekundær diskusjon om hvorvidt det er greit å gi faen i hvilken form det er på planeten.. Selv får jeg ikke bestemt meg hvorvidt denne demonstrasjonen av uvitenhet iblandet ren dummhet er hysterisk morsomt eller skremmende som faen..(?)

Jeg vet ikke hvor vanlig det er å tidvis bli slått av vemod over hvordan så mange gjevngamle eller yngre har oppnådd så mye mer enn en selv, uten å ha gjort noe spesielt (som utdannelse e.l) for det. Det gjelder alt fra toppolitikere til programledere, og det som ellers måtte være av innbringende, høyprofilerte karriærer. For mange har muligheten praktisk talt bare deiset ned i fanget, hvorpå alle dører har åpnet seg på vidt gap. En kan virkelig bli nedtrykt av langt mindre.. – Og i slike stunder, er det eneste som kan få en opp igjen det å gå inn på hvilke fordeler en har ved hverken å være spesielt rik eller berømt. Når sant skal sies, har jeg faktisk googlet det mer enn en gang, så her har jeg altså opparbeidet meg en solid kunnskap som er verdt å videreformidle.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her følger altså noen ulemper ved rikdom og berømmelse jeg vil tro kan muntre de fleste rett tilbake til normal tilfredshet med det livet en lever:..

Rike & berømte er som magneter for falske mennesker:  Er en rik og/eller berømt, kan en ikke lenger ta vennlighet for hva det er. Disse kan aldri vite om imøtekommenheten de blir møtt med er grunnet i at de blir likt eller at de ønsker noe, det være seg noe direkte pengerelatert, å bli brukt som ‘springbrett’ for å komme i kontakt med de ‘rette’ menneskene, eller at de rett og slett ynder å sole seg i glansen fra vedkommende.

Rike & berømte får ikke gå i fred på gaten:  Uansett om de er i matbutikken, er på stranden, et utested, eller hvor det enn måtte være, vil de bli stanset av folk som ber om bilder, autografer, og gud vet hva. Slikt tar tid, og må være noe skikkelig herk, og spesielt når en skalk rekke frem til et bestemt klokkeslett. Det er heller ikke bare å avvise noen, uansett hvor velberettiget det er og hvor høflig og beklagende det blir gjort; Avviser de noen, blir de øyeblikkelig stemplet som overlegne primadonnaer.

Rike & berømte er yndede objekter for ryktesmeder:  Intet selger bedre enn kjendisskandaler, og verden er full av kynikere med ekspertise på å snekre sammen løgner og halvsannheter om de ‘rette’ menneskene.

Rike & berømte opplever stadig at folk forsøker å ødelegge livet deres av misunnelse:  Det være seg privatlivet såvel som det profesjonelle. Eksempelvis blir forholdene deres gjerne utsatt for et konstant trykk fra folk som går ‘all in’ for å skape splid, eller det konstrueres settinger, fakta og situasjoner for å rasere karriæren deres. Dess mer berømt en er, dess flere tiltrekker en seg av folk som ikke eier grenser for hva de er villige til å gjøre og hvor langt de vil gå for å gruse ofret for misunnelsen.

Rikdom & berømmelse får en gjerne til å miste perspektivet:  Mens ‘Kari & Ola’ er super-happy over å få tatt seg en årlig chartertur til Rhodos eller ‘Grangka’, må de rikeste blandt oss gjerne stå som eiere av øya de oppholder seg for å oppnå en tilsvarende glede.. Hva nyanskaffelser angår, tapes gjerne gleden over fine ting propesjonalt med at en i stadig økende grad er i stand til å kjøpe alt en måtte ønske. Det syntes nærmest naturgitt at en ikke evner å oppnå den samme gleden over ting når en kanhandle i denne prisklassen etter eget forgodtbefinnende som når en har spart en tid for å kunne finansiere den aktuelle gjenstanden.

Rike & berømte må også svare for de tristeste og vanskeligeste tingene i livet:  Mens en gjerne vil rope ut sin lykke til verden, vil en helst mure seg inne med sin ulykke, og dette gjelder like fullt for de rike og berømte som for alle andre. Problemet er imidlertid at det å kunne bearbeide sin sorg bak lukkede dører og/eller at ens feilgrep får passere i mer eller mindre stillhet er ikke er kjente mennesker forunt. De må svare for sine feilgrep og sorger like fullt som de blir spurt ut omn sine successer og lykke.

En kulinarisk favoritt per bokstav! 

Ananas ->  Favorittfrukt (og alt annet vegetative, for den saks skyld) sammen med mango.

Biffsnadder med Bernaise ->  Og comes frites, selvfølgelig..

Camambert ost ->  Spesielt digg på salte kjeks, men jeg spiser også greit opp en pakke uten noe som helst til også..

Dundersalt ->  Like digg i dag som i barndommen.

Elgkjøtt ->  Viltkjøtt generelt og elgkjøtt spesielt er det desidert beste kjøttet. Dessuten slipper en å uroe seg for forholdene disse dyrene lever under.

Fish’n chips ->  Britenes nasjonalrett faller også i smak hos meg.

Gratinerte Poteter ->  Spiser det helst alene, fordi det er så himla godt.

Hamburger ->  En ‘all time favorit’ jeg aldri blir lei.

Is ->  Dette er vel en favoritt hos de fleste, vil jeg tro..

Japp ->  Verdens beste sjokolade.

Kylling i karrisaus  -> En av mine favorittretter på jobben. Elsker den sausen!

Lapskaus -> Brun eller lys er ett fett. Lapskaus er digg uansett!

Makrell i tomat ->  Som barn var det eneste fiskematen jeg likte, og det er fremdeles blandt mine favorittpålegg den dag i dag.

Nachos ->  Den ideelle kosematen.

Ostepop ->  Enten elsker en det, eller så hater en det, og jeg tilhører definitivt førstnevnte gruppe.

Pannekaker ->  En annen ‘all time favorite’.

Q sjokomelk -> Fyldig og god, og smaker skikkelig av sjokolade.

Reker ->  Ferske reker, kongereker, frityrstekte reker.. Reker er like velsmakende som variabelt.

Sushi ->  Sushi er helt unikt når det kommer til kombinasjonen sundt og godt!

Taco ->  Topper listen for kosemat i følge med de tidligere nevnte nachos.

Uer ->  Smaker veldig mye bedre enn den ser ut.

[Vietnamesiske] Vårruller ->  Det er den vietnamesiske typen som står og gjelder for meg. De kinesiske er fulle av kål, som jeg ikke kan fordra.

Wraps ->  Det er noe ved disse ‘kjempelumpene’ som gjør at de løfter det meste av mat en har inni.

Xtra ->  Mener det er en tyggegummi som bærer dette navnet, hvilket jeg liker for å friske opp ånden. – Så da fikk jeg inn noe her også!

Yeasts ->  Eller søtpoteter som de også kalles er upåklagelig som tilbehør til middager.

Zoo-pastiller ->  Enda et godteri fra barndommen som fremdeles faller i smak den dag i dag..

Æ ->  ???

Ørret ->  Den beste fisken sammen med laks.

Å ->  ??? (Det eneste spiselige jeg vet om her er ål, og det er helt skrekkelig..)