17 mai nærmer seg med stormskritt, og som seg hør og bør på denne tiden av året, blir temaet hvorhvidt flaggingen denne dagen skal være forbeholdt det norske. For min del, begriper jeg ikke at noen i det hele tatt kan vurdere å flagge noen annen nasjon på denne dagen..
Ikke sånn å forstå at Norge er perfekt, og at det ikke finnes nok av ting de fleste av oss gjerne skulle sett en endring på også her, men når det er sagt, er Norge faktisk det beste alternativet som denne planeten har å by på. Landet vårt har hatt monopol på topplasseringen på FN’s årlige rangering som beste nasjon å tilhøre, og det samme gjelder andre rangeringer av denne typen.
Vi er kun drøye 5 mill som innehar et norsk statsborgerskap, og å være født til dette, innebærer ikke mindre enn å ha trukket alle fødesteders jackpot. Eksempelvis, fører dette statsborgerskapet alene til at en er blandt de 1/8 rikeste i verden. Videre er vi et demokrati med ytringsfrihet, samt at vi i allefall er godt på vei til full likestilling, både m.h.t kjønn & seksuell legning. Ei heller skal det glemmes at har vi et av verdens beste legestand & helsevesen, som attpåtil er gratis, sammen med skole, trygdeordninger, osv, osv.
Dette er goder vi i vår tid har en lei tendens til å ta som en selvfølge, men det er de vitterlig ikke når vi ser hvordan folk har det andre steder i verden. Selv sammenlignet med andre vestlige land, er vi priviligerte her på berget. Ingen av disse godene har imidlertid kommet rekende på ei fjøl. Folk har faktisk ofret livet for at vi skal få leve et liv i frihet, trygghet og med alle primærbehov dekket. De som har fått innpass i dette landet, og derav får ta del i de goder våre forfedre har kjempet for med livet som innsats siden tidenes morgen, burde dermed ha såpass med ydmyk takknemmelighet at de på denne spesielle dagen burde kunne legge sin egen nasjonalitet til side for å feire sin nye.
Når det er sagt, mener jeg på ingen måte dette burde være lovbestemt, da dette faktisk vil være i strid med de grunnprinsipper om frihet vi feirer på denne dagen. Jeg mener imidlertid det burde være et spørsmål om ren skjær anstendighet at en på norges nasjonaldag heiser det norske flagget.
Jeg har aldri hatt noen form for bucket-list, da det eneste konkrete jeg ‘må’ sørge for å få opplevd i løpet av min tid på planeten er å hoppe i fallskjerm. Derimot har jeg en langt klarere formening når det kommer til ting jeg vil la forbli ugjort, hvilket gjør at jeg istedet kan sies å ha en ‘anti bucket-list’..
• Feriere i Australia: ..Eller andre steder hvor det kryr av alskens dødelige planter og dyr.. Det er imidlertid ikke de store kjøtteterne, haier og krokodiller, jeg frykter så til de grader at jeg gladelig ofrer alt kontinentet faktisk har å by på. Haier og krokodiller har en kontroll på, og er dermed sperret ute fra visse områder. Værre er det med alle disse små og ukontrollerbare gift-bombene som farer rundt der nede; Slanger, etterkopper, sjø/sandyr som ligger skjult under sanden og bare venter på at noen skal tråkke på den lille giftnålen den har stikkende opp, osv, osv.
• Forsøke meg i slalombakken for andre gang: Been there, done that etter å ha blitt lurt med på en runde ut av et annet helvete første gang, hvilket selvsagt inkluderte sort kuleløype, ser jeg overhodet ingen grunn til å gjenta bedriften. Å komme igjennom den runden der uten så mye som en forstuning, anser jeg som min største idrettsprestasjon noensinne [-hvilket i mitt tilfelle vil si at det rangerer høyere enn en seier i ungdoms-NM i friidrett].
• Få barn: Jeg har faktisk hatt en uvilje mot å få barn helt siden jeg selv var et barn i 11-12 årsalderen. I ungdomstiden, trodde jeg imidlertid at jeg ville endre meg på dette punktet slik det var meg fortalt. Men etter å ha grudd meg, og utsatt tidspunkt for når denne endringen kunne forventes gjennom 20 -årene, ble jeg slått av noe tilnærmet en åpenbaring et par dager før jeg fylte 30 hvor jeg innså at den ventede forandringen aldri ville inntreffe i mitt tilfelle..
• Delta på ekstremsportsarrangement for mosjonister: Hva som får folk til å gå mann av huse for å delta på arrangementer som maraton, Wasaloppet, Birken på ski og/eller sykkel, osv, osv, er utenfor min fatteevne. I mitt univers, trener en enten kun for å holde ‘skrotten’ up to speed slik jeg gjør nå, ellers er en aktiv utøver som trener for å vinne. Å trene for å fullføre et helvete av et blodslit som strekker seg over flerefoldige timer, fortoner seg derimot helt meningsløst i mine øyne.
• Bli gammel til sinns: Stadig oftere hører jeg, til min irritasjon, gjevnaldrende komme med uttalelser typ; ‘Ja, en er jo ikke noen ungdom lenger..’ – Jo, visst faen er jeg det!.. Greit nok at en ikke ubetydelig del av forklaringen på mitt totale fravær av ‘ting som kommer og/eller svekkes med alderen’ er at jeg har vært heldig med genitikken, men like fullt er jeg hellig overbevist om at innstillingen har vel så mye å si. Jeg ser jo daglig hvor vannvittig mye bedre det mindretallet som aldri vil kunne finne på å betrakte seg selv som gamle holder seg og hvor mye yngre de fremstår enn øvrigheten.
I disse sosiale media -tider, tør jeg påstå at det knapt finnes de som men hånden på hjertet kan erklære at de er fullstendig likegyldige til- og ditto uberørte av dette med ‘likes’. For mange, spiller antallet ‘likes’ de får på det de legger ut en betydelig rolle for selvfølelsen deres, så en kan med andre ord gjøre den berømmelige forskjellen kun ved å trykke ‘liker’ på de bilder som kommer opp når du skroller deg nedover hjemmesiden på Instagram. – Så hvorfor er folk så gjærrige på ‘likes’ene sine?..
[FOTO: DF-FOTO] To av bildene som har høstet flest ‘likes’ på mine sosiale medier. Like fullt som vi alle er opptatt av at folk liker bilder og annet vi legger ut på sosiale medier, er vi alle opptatt av dette med å kunne ‘gjøre en forskjell’. – At ens opphold på planeten ikke forløper uten å ha betydd/bety noe som helst, men at ens eksistens helt eller delvis har ført til noe av betydning, det være seg for enkeltindivider eller for samfunnet som sådan. For stadig flere, og spesielt blandt de yngre, har dette med antallet ‘likes’ så stor betydning at det faktisk er avgjørende for selvfølelsen deres, mens det for de fleste er slik at det f.eks kan lysne opp humøret på en ellers grå dag. Det forholder seg med andre ord slik at noe som knapt kan sies å ta brøkdelen av et sekund når vi alikevel skroller nedover hjemmesiden på Instagram, har plenty av potensiale med seg til å gjøre et hav av forskjell. – Men ikke desto mindre er det store flertallet svært så restriktive/tilbakeholdne med å klikke den knappen, -og jeg forstår det virkelig ikke!.. Selv tilhører jeg heldigvis de som ikke lar seg påvirke av antallet ‘likes’ i den grad at det påvirker livskvaliteten, men har klart å holde det på et nivå der det stort sett begrenser seg til en kortvarig glede/skuffelse der og da når en er inne på kontooversikten. Ikke desto mindre opplever selv de med meg og mine likemenns relativt avslappede forhold til det hele at antallet mennesker som har tatt bryet med å klikke ‘liker’ for innleggene våre har det med å påvirke humøret på en dårlig dag o.l. Dette viser i mine øyne mer enn tydelig hvilket potensiale det å gidde ta seg bryet med å klikke ‘liker’ på ens vei nedover siden på sosiale medier har for det å virkelig kunne gjøre en forskjell, men alikevel er folk latterlig gjærrige på ‘likes’ene sine. Selv om folk er fullt klar over den betydningen som ligger i et ‘like’ for sitt eget vedkommende, skal det alikevel mye til for at de selv klikker denne knappen, og jeg begriper virkelig ikke hvorfor! For mitt vedkommende har det etterhvert blitt viktig for meg å kunne glede familie, venner & bekjente ved å gi uttrykk for at jeg liker det de deler i sosiale medier, og ønsker dermed å gjøre andre bevisst på det samme. Folk er paradoxalt nok langt mer rause m.h.t liker-klikk for det som legges ut av kjendiser de overhodet ikke kjenner og derav har et gjensidig personligv forhold til enn de er ovenfor folk som kjenner til og verdsetter deres eksistens. Det skulle jo vitterlig vært motsatt! For det første er disse kjendisene mottakere av fler ‘likes’ pr bilde enn det gjennomsnittsbrukeren har på sin konto tilsammen. For det andre hører det jo ingensteds hjemme at ‘likes’ene våre ikke bare plasseres der de ikke spiller noen nevneverdig rolle hverken fra eller til, samtidig som de er fraværende der de faktisk har en betydning for mottakeren. – Hvilket på toppen av alt er en mottaker som i det minste anerkjenner ens eksistens i såpass grad at han/hun følger en tilbake!..
Da jeg etter innlegget 9 tegn på at du er høysensitiv har mottatt mange tilbakemeldinger om stor interesse for dette emnet, tenkte jeg vi bare kunne fortsette der vi slapp, og se på de ulike undergruppene innenfor dette..
Som jeg såvidt var inne på i det nevnte innlegget; Når en eventuelt har funnet ut at en tilhører denne mennesketypen, gjelder det å finne ut hvilken/hvilke undergruppe(r) en tilhører. I motsetning til hva de fleste later til å tro, er nemmelig dette begrepet høysensitiv (også kaldt empat) nærmest for en sekkebetegnelse å regne, da det er betydelige forskjeller på de som faller inn under denne betegnelsen avhengig av hvilken type/gruppe en tilhører.
Da jeg selv skulle finne ut av betydningen av dette med å være høysensitiv, og derav ble klar over disse underkategoriene, opplevde jeg det som mildt sagt forvirrende, da de ulike kildene som dukket opp opererte med alt fra 5 til 15 av disse. Etter en del om & men og frem & tilbake, landet jeg til slutt på de følgene 6 hovedgruppene. Da har en i det minste et godt utgangspunkt med former hvis realitet/eksistens det er bred enighet om, også får en eventuelt ta det videre derfra:..
Emosjonell empat: Den vanligste formen for høysensitivitet, og også den jeg personlig tenker må være noe skikkelig herk til tider. Dette er nemmelig den hvor en selv føler effekten av de følelser/sinnsstemninger en fanger opp fra folk rundt en på kroppen som de var ens egne. Disse klarer rett & slett ikke skille mellom egne og andres følelser og sinnsstemninger. De tilhørende denne gruppen vil dermed føle alskens sorg og smerte tilhørende de som befinner seg i deres nærvær dersom de ikke går inn for å lære seg de teknikker som kreves for å klare å dra dette skillet.
Dyreempat: Dette er gruppen jeg selv tilhører, i tillegg til å innehaha en stor grad av av den intuitive, som beskrives i punktet nedenfor. Det som kjennetegner denne gruppen, er at de gjerne føler en sterkere tilknytning til/kjærlighet for dyr enn for mennesker, og derav tilbringer så mye av sin tid som mulig i deres selskap. Høysensitive tilhørende denne gruppen, har også en helt spesiell evne til å kommunisere med dyr, det være seg spesielle arter eller dyr generelt.
Intuitiv empat: I tillegg til min tilhørighet hos dyreempatene, har jeg også et bein solid plantet innenfor denne gruppen. Den intuitive empaten snapper ubevisst opp det sansene i utgangspunktet ikke evner fra omgivelsene, hvilket gir de en oppsiktsvekkende treffsikker ‘magefølelse’. Videre evner den intuitive empaten å lese andre mennesker som ei åpen bok. Han/hun snapper derfor automatisk opp eventuelle skjulte agendaer/hensikter fra sine medmennesker, hvilket gjør de til eksperter når det kommer til å avsløre løgnere.
Fysisk/medisinsk empat: Denne gruppen har det med å ‘plukke opp’ den fysiske/kroppslige energien til de rundt seg. Empater tilhørende denne gruppen har en tendens til å ha talent innen healing, da de plukker opp ulike blokkeringer og forstyrrelser i sine medmenneskers energibaner.
Geomantic (steder/omgivelser) empat: For høysensitive tilhørende denne gruppen, er det faktisk geografiske steder som leses. Er du en geomantic empat, føler du gjerne en spesiell tilknytning, velbehag, ubehag osv til de steder du befinner deg tilsynelatende uten noen som helst grunn. Denne gruppen føler gjerne en dragning til historiske steder, minnesmerker, etc der det er lagt igjen mye/sterke energier. Videre har de gjerne en sterk følelse for de miljøskader o.l som måtte foreligge der de befinner seg, samt at de har en sterk fornemmelse av den respektive naturens sårbare sider.
Planteempat: Denne gruppen er rett & slett spesialister på planters behov, og er dermed viden kjent for sine ‘grønne fingre’. Disse menneskene vet instinktivt slikt som den rette plasseringen for enhver plante, eksakt vannmengde, osv.
[Når du skal søke videre i dette emnet, anbefaller å søke/google på engelsk, typ; ‘Different kind/types of empaths (test)’, da dette iallefall for meg har avstedkommet med de beste og ikke minst mest presise resultatene].
→ Ungemas: Unger som skriker, unger som løper [mer eller mindre] ukontrollert rundt m.m på t-bane, buss, butikk.. -Hva det nå måtte være av hverdagsnødvendigheter som finner sted innenfor et lukket område.. Likeså irriterende er mødre med spedbarn som på død og liv skal dra på kafé- og handletur med ungen og den medfølgende kolossen av en vogn + babybag i kjempeformat inn på buss, tog & T-bane i rush-tiden!..
→ Kø: Jeg hater å vente, og dette hatet blir tatt til et helt nytt nivå når ventingen foregår i en kø. Kø er trangt, blottet for annet utsyn enn en haugen av hoder tilhørende de som i køens gru utpekes som de mest irriterende menneskene på planeten av den enkle grunn at det er disse som utgjør kø-helvetet!..
→ Religion: At dette latterlige virkelighetsbildet som blir gitt gjennom disse fremdeles blir respektert i den opplyste del av verden i det 21 århundre, i tillegg til å inneha en sentral plass i samfunnet, er etter alt å dømme den forekomsten som irriterer meg aller mest. I mine øyne er religiøs tro rett & slett ensbetydende med enfoldighet, og blir dermed en nagende påminnelse om at verden er sulteforet på interlekt..
→ Uhøflighet: De som rett & slett mangler takt & tone, dannelse og ren etikette i ethvert samspill med andre mennesker: Det er de en møter på jobb som den sist ankomne i en fullsatt resturant som med grettent oppsyn og nedlatende tone kauker typ: “Kan jeg få den halvliteren nååå, el!?.. ” [Som nevnt, er jeg oxo blandt de som virkelig hater å vente, men ventetiden for bestilling har såvidt meg bekjent til dags dato aldri oversteget 5 min. og klarer en ikke et par minutter i en bekvem sitteanretning ved et resturantbord i behagelig innetemperatur, burde en rett & slett tvangsinnlegges]. Videre har en de som står for ‘smådryppene’ ala “Se å gi meg en pose, da!” i butikken og lignende oppvisninger av manglende folkeskikk.
→ Sommel: De som uten gangsyn & tanke på kassakøen bak seg begynner å lete, rote & telle opp småmynt for å finne ut om de har betalingssummen i kontanter først når køen er unnagjort og alle varene slått inn.. – Eller de som her begynner å prøve det ene kortet etter det andre i jakt på hvorfra transaksjonen kan utføres, for ikke snakke om de som rundt denne tiden har misset både det ene & den andre som de nå etter de andre varene er slått inn fyker ut i butikken igjen for å finne..
→ Kroppslukt: Jeg har en generelt ømfintlig nese i hht kroppslukt, men med en særs sterk hang til bilsyke, har helvete for alvor åpenbart seg når denne odøren kommer inn på bussen. Dess trangere, varmere & dårligere utsyn gjennom frontruten dess mer uutholdelig, inntil en faktisk ikke har annet valg enn å gå av for å vente på neste buss, ta taxi, eller gå. -Alt etter som…
→ ‘Besser-wissere’ og selvutnevnte sjefer/ledere: De som retter på hva en sier og/eller gjør, det være seg ute i det offentlige rom, på jobb eller privat, uten dekning for- og/eller myndighet til det. I slike tilfeller, er det klare begrensninger på det maximale antall kameler jeg er i stand til å svelge før det glefses tilbake, uansett setting.
→ Lover & bestemmelser som begrenser den enkeltes selvråderett: Som svoren liberalist, er jeg lite begeistret for alt av lover & bestemmelser utover det som er nødvendig for at et samfunn skal kunne fungere. I mine øyne er det ideelle en nærmest ubegrenset frihet til å råde over eget liv og legeme så lenge dette ikke går ut over andre, eller utgjør en betydelig risiko for dette. Sammen med friheten, ligger oxo et ditto ansvar for de skader som måtte følge av ens handlinger. På bakgrunn av dette, er det nok ikke så vanskelig å tenke seg hvordan slikt som røykelover og annen ‘ barnehagelovgivning’¨har ført til et par ildske uttalelser i presseorgan såvel som i direkteforsendelse til den lovgivende makt, for å si det slik..
At jeg irriterer meg grenseløst over disse mennesketypene og elementer i omgivelsene, hvorav det nå og da faktisk koker over så frustrasjonen kommer til uttrykk, er ikke ensbetydende med at den gitte reaksjon nødvendigvis er rimelig. En må vel være så ærlig å innrømme at det finnes tilfeller der mine reaksjoner & irritasjoner er regelrett urimelige..
Men om ens mer usjarmerende sider er aldri så mye urimelige, usympatiske, og gud vet hva, er det med disse som med alt annet; Forekomster er som de er og eksisterer like fullt om en later som de ikke finnes, og fornekter alt annet enn ens elskverdige og synpatiske sider. I mine øyne, er det iallefall usjarmerende kun å møte omverdnen med en falsk fortreffelighet. Slik jeg ser det, har dessuten det å gi omverdnen et ærlig bilde av en selv en positiv effekt for både psyke & selvbilde, både for en selv og andre. Ved å gjøre dette, gir en nemmelig andre innblikk i grums de kjenner seg igjen i. -Ikke slik å forstå at halve Norge deler mine ‘vrangsider’, men ut i fra egen erfaring er det gjerne oppsiktsvekkende mange som deler ens mørkeste feil og mangler, ev. har sider av samme sort. Når alle holder inne om negativene, blir det oxo slik at alle går rundt og tror de er alene om disse, hvilket faktisk har en lei tendens til å ende opp som en belastning for mange..
Når en hverken har noen religiøs tilhørighet eller er født med ski på beina, får påsken sin spesielle betydning ved å kunne dedikere hele fem dager til kunsten og ikke gjøre en dritt..
Som en kirkelig/kristen høytid, er påsken minst like betydningsfull som julen, om ikke mer. For de av oss som ikke har noe mer tro på den hebraiske mytologien enn den norrøne, er derimot ståa en ganske annen..
Det er jo ingen tvil om at julen står i en særstilling når det kommer til høytider her til lands, og dens stilling har paradoksalt nok blitt forsterket på en tid hvor antallet troende har vært i fritt fall nedover. For mens julen trygt kan sies å være like betydningsfull for de av oss blottet for kristentro som for de med klokketro, har påsken derimot ingen betydning utover sine fem fridager uten denne troen. For mitt vedkommende, har det åpenbart vært en tid i de tidlige barneår hvor jeg anså utdelingen av påskeegg på påskeaften som noe tilnærmet gavene på julaften, da jeg har øyeblikket illusjonen brast friskt i minne.. Det var nemmelig da det ble klart for meg at disse påskeeggene i realiteten ikke var annet enn det ukentlige lørdagsgodteriet, da påsken kommer på de samme ukedagene hvert år..
Når en heller ikke har noe forhold til dette med påskefjellet, oppleves denne høytiden som noe best beskrevet som et vakuum hvor det ikke skjer en dritt fem dager til ende. Jeg kan nemmelig røpe at jeg ble født med skøyter istedet for de berømmelige skiene på beina, hvilket kan bekreftes ved at jeg ikke blitt sett på langrennski siden jeg deltok i en vellykket rømningsmanøver fra skolens skidag i 8.klasse. Siste, -hvilket også var den første, opptreden i slalombakken, fant derimot sted langt senere, da jeg i voksen alder skulle vise meg dum nok til å tro de løfter som ble gitt om hvor moro dette ville bli. Vel.. Dette med moro kommer vel i grunnen helt an på øyet som ser.. For jeg, som aldri før i mitt liv hadde hatt et par slalomski på beina, og derav ikke hadde den minste anelse hva angikk både svinging såvel som bremsing, og dermed etter sigende skulle følges til begynnerbakken (også kaldt barnebakken), ble istedet lurt med på et helvetes raid i alt annet enn nybegynnervennlig terreng! For de som måtte være bevandret i de høyereliggende områder, var stedet Trysil, hvorav jeg var stasjonert i en av de rimelig luksuriøse hyttene som ligger helt opptil skianlegget. Om det er sant eller ei, har jeg ikke engang tatt meg bryet å finne ut av (før det muligens fremkommer nå som følge av dette innlegget), men etter på mirakuløst vis å ha kommet helskinnet fra en ferd ned hva jeg vil definere som et stup, ble jeg fortalt at det ikke var mulig å komme tilbake til hytta fra der vi var uten å fullføre en hel serie av bakker! – Og som om det ikke var mer enn ille nok som det var, -ikke minst m.h.t den risiko jeg innebar for de mange andre som befant seg i disse anleggene samtidig som denne høna uten hode og fullstendig blottet for kontroll, skulle dette kretsløpet av bakker på toppen av det hele vise seg å inneholde såkaldte svarte løyper. – Og da snakker jeg svarte kuleløyper!..
I ettertid er det nærmest for et mirakel å regne at mine hasardiøse ferder ned disse fjellveggene med et ditto eskallerende raserinivå ikke tildro seg mer uønsket oppmerksomhet enn de gjorde, men det hele toppet seg altså da det gikk opp for meg at jeg hadde fått en tre-fire kompiser som ‘haleheng’.. Trysil anlegget er nemmelig såpass massivt at det skal vanskelig la seg gjøre å støte på den samme personen to ganger, for ikke snakke om at de samme folkene skal ta en pust i den bakken en selv raser hodestups nedover såpass mange ganger at en kjenner de igjen.. Men heller ikke her skulle det vise seg å være så galt at det ikke var godt for noe, for dette gjorde at jeg nå tok rasforbannet til et helt nytt nivå. -Et nivå som skulle vise seg innebar å gi fullstendig faen i absolutt alt og alle, hvorpå det eneste som hadde betydning var å komme innenfor de nå rimelig angrende, og ikke minst engstelige venners hørevidde for ytterligere utskjelling. Følgen var at jeg faktisk sto fjellstøtt ned det som skulle vise seg å være siste stup ut i den tvungne serien av skiferder i fritt fall. I stedet for å sette rumpa i bakken for å dempe farten, fortonte slikt som de øvrige skituristers liv & helse seg nå knekkende likegyldig. Siden slalom fremdeles ikke lot seg gjøre uten evnen til å svinge med disse glassfiberinnretningene på beina, var det kun ren utfor som gjaldt. – Det var ikke lenger snakk om å sette rumpa i bakken i det farten nådde et ukontrollerbart nivå. Med den nå nada omtanken for eget så vel som mine medmenneskers ve & vel, ble den likeså ikke-eksisterende evnen til brems og stopp først noe jeg forholdt meg til da jeg godt inne i bakkens sluttparti gjenvant såpass sans og samling at en i overkant brutal nedsetting av rumpa tross alt var å foretrekke fremfor å måtte fortelle skiutleieren at disse var knust til pinneved i det jeg braste inn i vantet..
.. – Og med den betryggelsen som ligger i dette uforbeholdne løftet om at jeg aldri igjen vil sette mine bein i en slalombakke, ønsker jeg dere alle en riktig god påske!
Nyhetskanalenes fokus på tragedier, katastrofer & lidelser dominere, har ført til at vi sitter igjen med et virkelighetsbilde som tilsier at verden er et langt værre sted enn den faktisk er! For tallenes tale kunne ikke vært klarere: Verden blir faktisk et stadig bedre sted å være!
Et prakteksempel på at verden faktisk faktisk er i en rasende utvikling mot å bli et bedre sted, er at det ved årtusenskiftet var hele 28% av verdens befolkning som levde i ekstrem fattigdom, mens det i dag kun er 11%. Dette innebærer intet mindre enn et daglig antall på 250 000 mennesker som tar/har tatt steget ut av den ekstreme fattigdommen!
Videre har antallet underernærte blitt halvert i samme periode, hvorav hele 2 milliarder har fått tilgang på rent drikkevann! Et annet kvantesprang i riktig retning, er at også barnedødeligheten er halvert siden årtusenskiftet, mens antallet kvinner som dør i barsel, er redusert med ca 45%. Hva den globale helsesituasjonen forøvrig angår, er meslingvaksinen er alene anslått å ha reddet et sted mellom 15 og 16 millioner liv, og antallet smittede av sykdommer som malaria, tuberkulose, for ikke snakke om HIV er på stø kurs nedover.
Ellers får stadig fler barn skolegang, hvorav det er stadig fler som gis muligheten til, -og tar utdannelse, og det voldsomme fokuset på miljø og klima den siste tiden, gjør at det ser bedre ut enn på lenge også her.
Tingenes tilstand er med andre ord langt bedre enn de ser ut, folkens!
Folk flest har et rimelig sort-hvitt bilde av høysensitive (også kaldt empater) som en overfølsomhet når det kommer til andre menneskers sinnsstemninger, hvorpå de ikke evner å skille andres smerte fra sin egen. Men dette fenomenet er faktisk mer komplekst enn som så, med flerfoldige undergrupper. Det kan derfor være at du, i likhet med meg, er høysensitiv uten at dette er noe som i det hele tatt har streifet deg som en mulighet tidligere..
De følgende punktene er derfor en liste over trekk som går igjen hos mange høysensitive/empater, men de færreste (om noen) innehar alle. I praksis innebærer dette at det er grunn til å gå dette nærmere etter i sømmene dersom du innehar en 4-5 av disse personlighetstrekkene:
(Over)sensitivitet ovenfor en eller flere av sanser: Selv er jeg lydsensitiv, mens andre kan være overfølsomme ovenfor lys, lukter, osv.
Mer følsom enn normen på flere områder: Du opplever ofte at du reagerer relativt kraftig på ting andre anser for å være bagateller, og/eller du har problemer med å la ting ‘passere’.
Sterk intuisjon: Intuisjonen din, eller magefølelsen om du vil, er helt ‘rå’.
Levende løgndetektor: Du har en egen evne til å skille løgn fra sannhet, uten at du begriper hvorfor/hvordan.
Påvirkes i stor grad av energien til omgivelsene: Mens du opplever at noen bringer med seg en positiv energi som smitter over på deg, opplever du at andre ‘suger’ all energien ut av deg som de reneste ‘energi-vampyrer’.
Får lett kontakt med andre: Du har særdeles lett for å komme i kontakt med andre mennesker, og er en sosial kamelon som umiddelbart glir naturlig inn i enhver sosial setting.
Avskyr vold: Du avskyr alle former for vold, og ser ikke dette som løsning på noe som helst. Du unngår til og med å se TV -program og filmer der det utøves vold.
‘Tappes’ av store menneskemengder: Å befinne deg blandt en mengde andre mennesker oppleves gjerne som noe tilnærmet klaustrofobisk, og dette gjør at du tappes for energi i løpet av kort tid.
Andres sinnsstemninger er som en åpen bok: Du er nærmest som en tankeleser å regne når det kommer til å fange opp andres sinnsstemning. For mange går dette så langt at de ikke evner å skille mellom egen og andres smerte, hvilket gjerne oppleves som en belastning for de det gjelder.
df-foto
Dersom du skulle vise deg å være en mulig høysensitiv/empat, finnes en rekke tester online. Selv var jeg nødt til å ta en 3-4 stykker før jeg i det hele tatt kunne gå med på at jeg muligens var en høysensitiv. Dette bunnet i det bildet de fleste har av høysensitive som noe tilnærmet ‘mor Theresa’ skikkelser som overhodet ikke har noe vondt i seg.. – Ikke sånn å forstå at jeg anså meg selv for å være ond heller, men det hersket heller ikke den gang noen tvil om at jeg er helt vanlig i så måte; Stort sett grei & imøtekommende, men med en ‘mean streak’ der det er nødvendig eller rett & slett der humøret er på bunn.
Det som imidlertid fikk bitene til å falle på plass, var da jeg fant ut at høysensitive var delt inn i en rekke kategorier, hvorav jeg er en intuitiv- dyreempat.
I møtet med nye mennesker, tar det ikke mer enn noen sekunder før førsteinntrykket er dannet. Derimot vil du måtte legge ned rikelig med både tid og energi for å få den respektive personen til å endre oppfatning av deg dersom du skulle falle litt uheldig ut. Du har med andre ord dårlig tid! Men følger du de følgende punktene, skal det viktige førsteinntrykket derimot være sikret..
♠ God holdning: Alt for mange har en slapp holdning, mens de færreste er klar over at dette spiller en betydelig rolle for hvordan en oppfattes. Men en trenger bare å gå i en selv, og se for seg hvordan en umiddelbart oppfatter de som møter oss rakrygget og et sikkert blikk rett frem for seg, kontra de lutryggede med blikket senket senket ned i gulvet/på bakken for å se betydningen.
♠ Hold øyekontakt: Hold blikket til den du møter gjennom store deler av presentasjonen/samtalen, men sørg samtidig for ikke å stirre. Dette er en bekrefteelse på at en ønsker kontakt med vedkommende, samt en smøring av den delen av oss som liker å bli lagt merke til.
♠ Ikke lag ‘barriære’ med kryssede armer: Dette er en gest underbevisstheten vår oppfatter som at vedkommende ‘stenger oss ute’, og ikke ønsker kontakt.
♠ Smil: Dette uttrykker vennlighet såvel som imøtekommenhet. Det ligger i den menneskelige biologien å like de som gir uttrykk for å sette pris på å møte oss og/eller liker oss.
♠ Gestikuler med hendene: Da signaliserer en at den/de en står ovenfor er interessant(e) og inspirerende å snakke med.
♠ Speil kroppsspråk: Ved å kopiere bevegelser hos den andre, signaliserer en at en liker vedkommende, og det vedkommende har å si/står for.
♠ Still spørsmål: Vis interesse for det den andre sier ved å stille spørsmål rundt det som blir sagt. Dette viser oppriktig interesse, og at en ikke bare venter på at vedkommende skal bli ferdig så en selv får overtatt ordet.
For et toppsidet B-menneske i elitedivisjonen, er det snarere kloakk, og ikke gull morgenstunden har i munn. Konsekvensen av at disse dras opp og ut i gryningen, er at de i disse timene innehar en særs fientlig innstilling ovenfor alt & alle. Gretne og fulle av hat rusher de avgårde blandt den mentalt stabile delen av befolkningen som lettantennelige bomber, hvorpå eksplosjoner kan oppstå for det minste, det meste, og det totalt uforståelige..
Som representant for denne gruppen, tenkte jeg det kunne være på sin plass å benytte noe av den tiden hvor jeg ville vært i seng for lengst dersom jeg var tilnærmet normal til å gi noen generelle råd om hvordan en best kan unngå å trigge disse vandrende agresjonsbombene..
Som sagt, er det gjerne helt uforståelige ting som kan utløse ekstremisten blandt B-menneskenes vrede før kl 10:00. – En vrede som kan oppleves som både skremmende og regelrett traumatisk for de den rammer..
Noen fellesnevnere finnes det likevel som det kan være verdt å merke seg:
1) Ungeskrik & ungemas: Dette er virkelig ikke tiden for å slippe ungen løs i butikken/kiosken, og kanskje minst av alt på offentlige transportmidler som buss, tog & t-bane. Om dette eller noe annet avstedkommer med høylytte protester fra det/de respektive krapyl, vil jeg faktisk råde de som måtte nære et ønske om å forskåne den lille for bannskap og stemmebruk som oppstart på dagen til å unngå offentlige transportmidler i disse timene. Om du alikevel skulle insistere på gjøre dette av ett eller annet likerettsprinsipp, er du imidlertid nødt til å ta følgene av ens valg i form av kraftige utskjellinger, det være seg til deg som ansvarshavende eller direkte til den det gjelder [altså; ungen], hvilket ikke er den beste starten på dagen, for å si det slik..
2) Sommel i kassen: Ei heller er dette en tid hvor en med tanke på egen sikkerhet bør foreta seg slikt som å gå etter noe en har glemt i det du blir betjent i Narvesen-kiosken e.l. Det samme gjelder spørsmål om varer, priser, etc, samt at du bør sørge for at betalingen forløper knirkefritt. Det siste innebærer at dersom du f.eks planlegger å betale kontant; Sørg for å ha nok kontanter så du ikke etter mye telling & knoting ser deg nødt til å bruke kortet likevel.. Likeså, anbefaler jeg å betale med sedler eller ha summen noenlunde klar, så du ikke blir stående å telle kronestykker & femmere. Planlegger du derimot å betale med kort, bør dette virke knirkefritt, og for guds skyld; Sørg for å ha dekning på kontoen!.. Overtramp her, risikerer du verbale overhalinger så vel som tydelige og ikke minst obskjøne gester fra potensielle piss-mægger og grinebitere bak deg..
3) Folk som blir stående i veien: Blir du stående på stedet hvil i det folk strømmer til tog, t-bane, e.l, gjør du dette på eget ansvar. Her er det nemmelig ikke gitt at vi nøyer oss med en verbal utblåsning, da vi meget vel også kan finne på å deise til deg -med fullt overlegg.. Her finnes også de som faktisk er på vei i samme retning som strømmen, men som ikke klarer å få ‘ræva i gir’ ved å blokkere midtgangen i opptil flere minutter i sin streben etter å få satt seg.
df-foto
Men som sagt; Selv om du skulle overholde all verdens forhåndsregler, er det ikke dermed gitt at du vil fri deg fra de morgengretnes vrede. For en topp-sidet morgen-grump reduseres nemmelig samtlige av hans/hennes medmennesker til å oppfattes som intet mer enn idioter som flyr i veien. De eneste som kan utgjøre et unntak i så måte, er ens likesinnede. Denne unntakstilstanden inntreffer når to morgen-grumper slår ned på samme irritasjonsmoment på samme tid. Dette fører til en oppsiktsvekkende kjedereaksjon hvorav det båndet som knyttes i det de to [el. fler] fyrer av mot samme mål, faktisk eliminerer mørkesinnet for de begge! Utskjellingen av ofret forandrer derav gjerne karakter til at det i stedet gjøres narr, hvilket i bunn & grunn forblir sjargongen mellom de to vedrørende dette & hint frem til de blir nødt til å skilles ad..
Ja, vi er så absolutt både et merksnodig, lunefull & tidvis urovekkende og regelrett skummelt folkeferd vi daggryens grinebitere. Det beste tipset jeg kan gi deg om du tvinges til å oppholde deg i samme lokalitet som en av mine like, enten hjemme eller ‘ute’, er å sørge for at vi får inntatt kaffe/koffein så raskt -og i så store mengder som mulig. Da kan jeg garantere at vi er en sann glede å omgås allerede fra 12:30 – 13:00 -tiden!
