Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Hver eneste gang Dolly kommer meg/oss i møte ute, -uansett vær, underlag, føreforhold, og hva det ellers måtte være av forhold, så skal det ned i liggende- og rulles. – Og når jeg sier ‘rulles’, så mener jeg RULLES! – Flere ganger, fra den ene- til den andre siden- og tilbake igjen. -Og for hver gang hun er halvveis over fra denne ene- til andre siden, så passer hun på å gnukke pelsen skikkelig ned i underlaget..
Paradoksalt nok, er denne frøkna også en pus som tar dette med renslighet og pelsstell på største alvor, så det å da gni seg ned i møkka innebærer jo dermed at hun lager hinsides med ekstrajobb til seg selv!
Hun er selvsagt helt skjønn når hun driver på med dette tegnet på hengivenhet, men at hun iallefall ikke legger det på is til vi kommer oss inn når det f.eks bøtter ned, og underlaget er jørme fra ende til annen, er hinsides min fatteevne.
Om ikke annet, fikk dette toppliste-trøbbelet vi har gående meg til endelig å ‘få ut fingeren’ i hht å få satt opp den interngruppen for oss bloggere til å ta opp problemer og issues som jeg har irritert meg over ikke å ha hatt hver gang noe har oppstått.
Konkret, er det en Facebook-gruppe der vi kan ta opp interne spørsmål og annet som angår selve bloggingen- og plattformene det blogges på. Den er m.a.o ikke til promotering av innlegg. – De har vi tross alt mer enn nok av fra før.
Om du også syntes det høres greit ut med en slik gruppe for ‘bransje-issues istedet for å legge det ut på bloggen, er den nå åpnet for innmelding.
Mens menneskets holdninger og tankesett i vesentlig grad formes- og utvikles av den kultur og den tidsepoke de fødes inn i, er det ett stigma som har stått standfast i toppen av skalaen over nedrige betegnelser i samtlige kulturer og til alle tider; Nemlig ‘hore’ -betegnelsen..
Videre, er hore det eneste begrepet som iallefall jeg greier å ‘spa opp’, som er blitt stående som en påle i språket tross innføringen av det (antatt) mer respektfulle ‘prostituert’. Ikke sånn å forstå at alle disse utskiftninger av begrep har stått seg i forhold til det som i utgangspunktet var formålet (F.eks ble betegnelsen ‘mongoloid’ i sin tid endret til det nåværende politisk korrekte ‘downs syndrom’ fordi det var rasistisk i hht mongolerne, hvis etnisitet begrepet i utgangspunktet avstedkom fra, til å bli en fornærmelse mot de som er rammet av dette syndromet, av uviss grunn (-hvilket mange, dog i sine stille sinn, sikkert vil tenke må være den ultimate krenkelsen av de stakkars mongolerne, men non the less, altså)). Men der begrepsendringer har blitt innført i takt med tidens politisk korrekte kutyme, har de i det minste blitt stående, om ikke annet.
Aller mest oppsiktsvekkende, er det kanskje at de som har sitt virke innen dette, som jo er antatt å være verdens eldste yrke, også er de eneste som ikke oppnår nevneverdog statusøkning i takt med en økning i formue..
Det er m.a.o særs mange ytterst særegne faktorer som følger det å tjene til livets opphold ved å selge kroppen sin. -Og når vi nå er inne på betydningen av dette ‘hore’ -begrepet, kommer vi ei heller utenom hvordan dette også, paradoksalt nok, er et globalt(!) skjeldsord av aller verste sort ovenfor kvinner som, ut i fra de respektive kulturers standard, har gjort noe- eller generelt ter- og/eller kler seg på et vis som bryter med den rådende loven og/eller normen for den pålagte kvinnelige anstendighet. Mens det i land som styres av fundamentalistiske grupperinger som Taliban og IS holder med at hht bhurkaen/niqaben slumper til å skli opp noen cm ved rask gange slik at en ørliten flik av en ankel kan ha kommet til syne, skal det gudsjelov langt mer til her på berget. Men ikke desto mindre, har heller ikke vi, i dette herrens (u)år, 2024 kommet lenger enn at jenter/kvinner får denne merkelappen dersom de kler seg mer utfordrende enn norm, og ikke minst dersom hun er kjent for å ha lagt bak seg et over gjennomsnitts antall sengevarmere, for å si det sånn.
‘Hore’ er et av de aller mest brukte ‘merkelappene’ hva sexuell trakassering angår- så vel som sexuelt ladet mobbeord. (ill: Stortinget)
Det påfallende ved denne bruken av hore-begrepet, er jo at det blir ilagt en stikk motsatt betydning enn den profesjonen som ligger i ordets reelle betydning! For når det benyttes som skjeldsord mot noen som provoserer ved å, på ett eller annet vis, å opptre sexuelt utagerende, om en kan bruke det uttrykket, så går jo dette ut på at den fornærmedes eskapader er gratis! På toppen av det hele, legges gjerne ‘billig’ til denne ‘hore’ -betegnelsen, -hvilket unekjtelig gjør referansen til profesjonen enda sterkere..
Uansett om det gjelder de som er yrkesprostituert eller de som får ‘hore’ -stemplet fordi de har/har hatt mange partnere- og/eller kler seg på et vis som så alt for mange føler seg berettiget til å la seg krenke av, er dette begrepet en degradering av mennesker som overhodet ikke er greit. Denne så til de grader stigmatiserende betegnelsen, som faktisk består den dag i dag, er, ironisk nok, det eneste av sitt slag hvor jeg er FOR en begrepsendring. Å fjerne benevnelsen ‘mongoloid’ er altså, som nevnt over, fullstendig meningsløst når det er blitt vridd til en fornærmelse mot de rammede, ‘neger’ har aldri vært noe annet enn en ren utseendebeskrivelse her på berget, osv. Men den benevnelsen som altså ER stigmatiserende har altså fått bestå.
Om så en selv verken ønsker- eller kan tenkes å ha fikset å tjene til livets opphold verken som prostituert eller noe annet innen sexindustrien, og/eller ikke er typen til å ha tilfeldige partnere, og ei heller kunne funnet på å ikle seg en uttringning ned til navelen, så må andre få gjøre hva faen de ønsker uten å bli stigmatisert. At JEG opplever noe som smakløst, er faktisk MITT problem, og ikke vedkommendes. En har m.a.o ingen rett til å sette seg over andre med nedsettende benevnelser fordi de lever- og handler annerledes enn en selv. Å fritt kunne gjøre hva faen en måtte ønske med eget liv og legeme så fremt en ikke er til skade- eller utøver en uforholdsmessig risiko for sådan, er en av grunnpilarene dette landet er bygget på, slik at vi vitterlig burde vite bedre enn å dømme andre ut i fra den livsstil som passer en selv.
De av dere som eventuelt måtte ha fått kvoten oppfylt av idylliske sommerblomster, kan nå sette dere godt til rette, da det vitterlig ikke er mye idyllisk over det utysket som nå skal presenteres; Nemlig insekter, hvorav fire er levende, to uidentifiserbare, og en som er stein dau..
Hva pokker er dette her for slags flue?? Den orange neonfargen får den jo til å fremstå som en ‘left-over’ fra 80 -tallet!
Men for all del.. Av det totale antall insektarter en snubler over i løpet av en sesong, er minst halvparten av de av en eller annen art en i allefall ikke kan huske å ha sett tidligere, -og en iallefall ikke vet navnet på!
Ironisk nok, er humlen, som i det minste er kapabel til å forvolde et viss ubehag igjennom stikkene sine en av de ytterst få insektarter jeg i beste fall syntes er plagsomme og ekle, og i verste fall har totalfobi for. I denne sammnnhengen er det åpenbart at det er utseendet som teller! – Og det så til de grader at det visuelle faktisk trumfer sunn fornuft- og erfaring med flying colors.
Her har vi så yppersterepresentanten for kategorien ‘ekkel- og irriterende, men ikke redd’ i form av en flue av den ordinære typen.
Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi synet som møtte meg i det jeg kom på jobb- og slo på lyset i går; – En møll str. Extra Large!
Her snakker vi fobi på max-nivå, så aldri i denne verden om jeg hadde våget å nærme meg nok til å få tatt dette bildet dersom jeg ikke hadde kunnet konstatere at den iallefall var så tett opptil død, -og derav ikke lenger mobil, som den kunne få blitt.. Etter å sterkt ha vurdert å tilkalle ‘bossen’, kan jeg med latterlig stolthet erklære at jeg egenhendig klarte brasene med å få den fjernet ved hjelp av en heavy dose med håndsprit (mitt irrasjonelle ‘selv’ ballanserende på på grensen til det paniske, fikk det fore at sprit måtte være et mer effektivt drukningsmiddel enn vann), for så å kjøre på med håndsåpe, for med det å forsikre meg om at dersom den, mot absolutt alt av odds, skulle vise seg å være i live på dette tidspunktet, ville dette sørge for at den ville være for seig og tung til å røre seg..
‘Hei hå, nå er det helg igjen, vi spiser kosemat- og tar utfordringen!’
..- Det vi snakker om da, er selvsagt slikt som fredagstaco og lørdagspizza, mens den respektive utfordringen som hører helgen til. er selvsagt den som ‘er oss givet’ Ut i Friluft!
Og oppgaveordet som skal tolkes denne gang, er ‘PÅ VANN’.
Uten overdrivelse, lar det seg vel simpelthen ikke gjøre å få en bildetolkningsoppgave som er så til de grader ‘right up my alley’ som denne her som lyder ‘På vann’..
Nærbilder av alskens ting & tang, rusk & rask som flyter rundt på et eller annet vann, må vel trygt kunne sies er blitt mitt varemerke mer enn noe annet på fotofronten!
Her kunne jeg vitterlig bare lasset på med bilder i det uendelige.
Same shit, different seasons..
Nå hender det jo at jeg ‘snubler over’ ett og annet flytende av det fotogene slaget jeg ikke har kastet ut i selv også, hvilket denne ‘bade-anda’ er et eksempel på.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Av en eller annen grunn blir jeg like overrasket over hvor tidlig morellene modnes hvert eneste år..
Med mine tidligere omtalte markjordbærstasjoner, er det nå som jeg får meg et reelt måltid på mine daglige turer med pels-gjengen!
Til eieren av dette- og andres bespiste frukttrær, kan jeg imidlertid forsikre om at all bespisning forsynes av de greiner som kan nås fra veien, av den enkle, men dog urokkelige grunn at et potensielt scenarie bestående av å bli fersket på fruktslang, er så forbannet langt under min verdighet at jeg kan garantere at dere ALDRI vil finne meg på innsiden tomtegjerdet! I tillegg er det mer enn nok å ta av fra utsiden, så det ville ikke engang hatt noen hensikt å ta for meg inne i hagen om så jeg ikke hadde innehatt denne verdigheten som strengt tatt burde innehas av ethvert boenlunde oppegående individ ved nådde myndighetsalder *hehe*
Vi har ikke før fått domfellelsen av Jan-Helge Andersen for Baneheiadrapene, så faller altså dommen i rettssaken mot mannen bak masseskytingen i Oslo 25.juni for to år siden, islamisten Zaniar Matapour. – En domfellelse som avstedkom med den lengste fengselsstraffen som noensinne er idømt i en norsk rettssal; 30 års forvaring, hvorav det også er ilagt en minimumstid på 20 år.
Dommen er m.a.o så korrekt som den kan få blitt i så måte, selv om han, fra mitt ståsted, strengt tatt burde fått 30 år til, da dette er et umenneske av verste sort som rett og slett ikke burde slippes løs blant folk igjen.
Islamisten Zaniar Matapur. (foto: Jonas Been Henriksen / TV2)
Når sant skal sies, burde samtlige med tilhørighet i Matapours IS -bevegelse- og tilsvarende islamistiske grupperinger enten ‘pælmes’ kjepprett ut av landet- eller bures inne av hensyn til rikets sikkerhet. De nærer et så altoverskyggende hat- og forrakt ovenfor den norske- og vestlige befolkning at de ikke engang bryr seg med å legge skjul på at de vil begå terrorangrep ‘left, right & center’ så snart en anledning byr seg, og i mine øyne burde vi vitterlig håndtere de deretter. (Hvilket i bunn og grunn også gjelder for de høyreekstreme som er ute i tilsvarende ærend, for å si det sånn). Om dommen så hadde vært pålydende 60 år, ville det m.a.o ikke vært en dag for mye, spør du meg.
Realiteten er nemlig den at sjansene for at Zaniar Matapour og hans likemenn er ‘rehabilitetbare’ vel må kunne sies å være ikke-eksisterende. Jeg anser m.a.o muligheten for at vi vil få se flygedyktige villsvin som større enn at Matapour, Arfan Bhatti og deres likemenn vil kunne overbevises om at de har tatt feil, hvorpå de går all in for å bidra til berikelse for samfunnet for å gjøre bot for skade. På bakgrunn av dette, burde det i det minste tas en seriøs debatt på hvorvidt det å besørge folk- og samfunns sikkerhet faktisk kan berettige å bure de som uten skygge av tvil er terrorister i påvente av den rette anledningen inne og ‘hive nøkkelen’.
Det blir spennende å høre hva Matapours bestekammerat, den viden kjente islamisten Arfan Bhatti, som her poserer på grensen mellom Pakistan og Afghanistan, idømmes for medvirkning. (foto: TV2)
Men for all del.. Jeg er selvsagt så fornøyd med den dommen som nå er falt som det lar seg gjøre å få blitt. Ikke minst gir den et klokkeklart signal om at slike handlinger overhodet ikke tolereres. – Hvilket vel ikke kunne kommet på noe bedre tidspunkt med tanke på den faenskapen vi ser disse hatgrupperingene skape i vesten generelt og i Sverige spesielt.
Som nevnt over, gjelder mitt syn i dette anliggendet i utgangspunktet tilsvarende for de av samme ulla med tilhørighet blant de høyreekstreme (eller hva det ellers måtte være). Samtidig ville jeg løyet dersom jeg ymtet frempå med noe annet enn at dette hatet- med det tilhørende ønske om å skade har et ekstra lag til seg i det islamistenes hat er rettet mot et land og et folk som har tatt de imot- og latt de få all tenkelig tilgang til de goder og ressurser som våre forfedre har kjempet seg frem til siden tidenes morgen. Jeg er, for all del, vel vitende om at dette ikke nødvendigvis er rettmessig, men like forbannet ligger denne følelsen der som ‘det lille ekstra’. Men for guds skyld.. Den verste forbrytelsen på Norsk jord, er fremdeles begått av høyreekstremisten Anders Behring Breivik! Så det er vitterlig ikke snakk om noen nevneverdig utslagsgivende greie, dette her!
Og når vi nå er inne på Behring Breivik, så har altså Zaniar Matapour nå blitt idømt en enda strengere sikringsdom enn den som ble idømt for 22.juli -massakeren. Da kommer en jo ikke utenom spørsmålet hvorvidt dette er rettferdig, tatt i betraktning at Behring Breiviks ‘killing-spree’ altså endte med å ta 77 liv- mens Matapours bersjerkgang tross alt “bare” endte med to liv som gikk tapt.
Arfan Bhatti (t.v) og Zaniar Matapour. (foto: Tv2 og politiet)
Her må det først og fremst fastslås at denne ulikheten har oppstått fordi Behring Breiviks straff er for lav, -og ikke at Matapours er for hard. Sannheten er at de begge er livsfarlige fullblods psykopater som i mine ølyne altså burde vært buret inne for godt. Selv om det er en vesensforskjell i antall ofre mellom de to, så kan jeg ikke se annet enn at de innehar den nøyaktig samme graden av ondskap- så vel som hat og onde hensikter. Matapour lot seg så langt i fra stoppe av sambvittigheten, for å si det sånn! Den mannen gikk utvilsomt ut i den hensikt å få plaffet ned så mange som overhodet mulig, hvilket også ville blitt utkommet dersom det ikke var for at det tilfeldigvis befant seg personer hvis mot viste seg så grenseløst at de faktisk gikk fysisk til verks mot en bevæpnet ‘gale-mathias’ på ‘killing-spre’. Ulikheten i forvoldt skade har dermed snarere sin årsak i at Behring-Breiviks massakre etter alle solemerker var langt bedre planlagt. Følgelig utgjør de begge en tilsvarende fare for samfunnet, liksom de begge også må ansees for å være borderline umulige å rehabilitere.
M.a.o gis all kred. til retten for å ha avsagt en 100% rettmessig kjennelse ut i fra det den hadde hjemmel til.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Kjærligheten mellom bestevennene Knert og Leah, alias “Kneah” lyser opp selv de dårligste dager. Det er rett og slett umulig ikke å la seg varmt og gledelig påvirke av synet av disse to her vise sin grenseløse hengivenhet til hverandre.
Og i går kveld, ble Leahs lojalitet til Knert tatt til et helt nytt nivå..
I likhet med sine ‘katte-søsken’, har Leah all respekt for eldstemann i flokken, ‘kattekjempen’ Rusken. Når Rusken setter poten ned, så adlyder man. Men respekt er jo noe helt annet enn å være direkte redd for noen! Og om Leah ikke er direkte redd for Dolly, slik som Knert gjerne blir når hun legger ørene baklover og freser i vei som et lemen på rohypnol utelukkende fordi han går forbi, så har heller ikke hun våget å nærme seg når husets kjeftesmelle er på krigsstien, selv om hun aldri så mye er minst av alle.. – Dvs inntil i går kveld:..
For i det den sort-hvite gladkjukkens ferskenfargede nemisis kommer opp på siden av de to ved matplassen, hvor hun så avleverer sitt mest mugne fres med tilhørende ‘eye-stab’, som seg hør og bør når hun får Kvert innenfor potelengdes avstand, -og enda litt når Leah er med på ‘kjøpet’..
Knert rygger som vanlig tilbake over det (i hans øyne) fullstendig uprovoserte utbruddet fra dette ustabile kattedyret, men der Leah har opptrådt enda mer tilbaketrukket i så måte, hørte jeg istedet et riktig så bestemt ‘VOFF!!’. Og i det jeg snur meg, ser jeg at hun står som en pålesånn beskyttende på skrått forran Knert.. Hun hadde altså ingen intensjoner om å mukke med den ilske lille frøkna på egne vegne når hun er på ‘freser’n, men når det ‘køddes’ med Knert, da var tydeligvis grensen hennes oversteget!
Ja, da har altså endelig dommen falt.. Tross et forsvarer-team på nivå med OJ Simpson’s ‘dream-team, var ikke retten i tvil om at det faktisk var Jan-Helge Andersen alene som sto bak den bestialske drapene på Lena S. Paulsen og Stine S. Sørstrønen den 19.mai I 2000.
Selv om det utvilsomt var en påkjenning for den nå frikjente Viggo Kristiansen å bli hovedpersonen i denne rettssaken mot sin tidligere bestekammerat, der han ironisk nok, ikke sto tiltalt for noe som helst, så sørget faktisk Andersen’s brilliante forsvarer-team, bestående av Svein Holden og Celine Krogh Furness, for at hans uskyld nå bør være hevet over all tvil..
Retten har talt; Den er ikke I tvil om at Baneheiadrapene ble utført av Jan-Helge Andersen alene. (foto: Politiet)
Som tidligere nevnt, har jeg, paralellt med håpet og troen på at rettferdigheten endelig skulle skje fyllest I denne saken, paradoksalt nok, ikke kunnet unngå å heie på forsvarer-teamet, da dette ledes an av en gammel treningskompis fra Fredrikstad, Svein Holden. Det er jo ikke til å komme utenom at en gledes av å se folk en kjenner brilljere pā sine respektive felt, uansett anledning. Men non the less, var det jo hevet over all tvil at denne rettssaken vitterlig burde ende med at Andersen ble kjent skyldig.
I motsetning til Orderudsaken, der jeg har vært hellig overbevist om de antatte hovedmennene, Per og Veronica Orderuds, uskyld siden domsavsigelsen, var jeg, i likhet med tett opptil resten av kongerikets befolkning, ikke øyeblikk I tvil om Viggo Kristiansens skyld i Baneheiadrapene Det streifet meg ikke engang som en mulighet at det bildet vi fikk forelagt av Viggo Kristiansen som den gjennomgående onde hovedmannen som hadde tvunget den stakkars tufsen av et ‘side-kick’ til å bistã ham i utførelsen av det som har blitt stående som et av de mest bestialske drap vi har i nyere norsk historie ikke var korrekt. Det var først da jeg var blitt gjort kjent med innholdet i denne siste gjenopptagelsesbegjæringen, som altså skulle bli innvilget med et nødsskrik, at det rokkes ved min klokketro på en korrekt domsavsigelse I den saken.
Viggo Kristiansen (t.v) og Jan-Helge Andersen slik de så ut ved pågripelsen i 2000.
Det har nå i ettertid, når alt tilsynelatende endelig er opp og avgjørt, vært interessant å gå tilbake til det innlegget som ble sendt ut over eteren 30. November, 2019 (hvilket kan leses ved å Klikkeher). Her luftes nemlig de tankene som avstedkom umiddelbart etter at det virkelighetsbildet vi hadde levd med i tett opptil 20 år brått var nært ved å revne fullstendig..
Derfra økte troen på at vi kunne stå ovenfor et justismord på et helt nytt nivå her til lands for hver eneste nye opplysning som fremkom I saken. Det hele kulminerte så i at jeg kunne si meg tett opptil overbevist da den ene DNA-analysen etter den andre viste seg å tilhøre Jan-Helge Andersen, samtidig som det verken på på ofte eller åsted ble funnet så mye som en forbannet hudcelle under en fingernegl fra Kristiansen.
Og nå kan jeg trygt erklære at den aller siste spikeren er dunket inn den berømmelige kisten i så måte..
For når retten ikke engang evnet å se en, i realiteten, teoretisk mulighet for at Kristiansen befant seg i Baneheia da drapene ble begått, -etter at Holden og Krogh Fornes hadde gjort absolutt alt som i det hele tatt er menneskelig mulig i hht å muliggjøre Kristiansens delaktighet, kan det trygt erklæres for ugjenkallelig bevist at han vitterlig ikke var delaktig i denne ugjerningen.
Når det kommer til dette med juss- og retterganger, har vi jo fått prentet inn dette sort-hvite bildet som tilsier at den ene siden vinner, mens den andre siden taper. Strafferettslig, tilsier altså dette at dersom tiltalte blir kjent skyldig, er det aktoratet (påtalemakten) som går av med seieren, hvorav da forsvarer-teamet blir stående igjen som den tapende part på vegne av sin klient. I dette rettsoppgjøret, er imidlertid det bildet jeg sitter igjen med hakket mer nyansert..
Viggo Kristiansen, som i fjor ble frikjent etter å ha sonet en forvaringsdom i drøye 20 år, på vei inn for å vitne mot sin tidligere kamerat, Jan-Helge Andersen. (foto: Terje Pedersen / NTB)
For det innledningsvis nevnte paradokset i hht gleden over å se noen en kjenner brilljere på sine felt, hvilket i dette tilfellet var synonymt med Andersen’s forsvarer, og ønsket om en korrekt, og ikke minst rettferdig dom, lot seg surrealistisk nok forene..
Når et helt folk har vært hellig overbevist om et spesifikt hendelsesforløp i over 20 år til ende, så vil det for mange av oss, naturlig nok, være på grensen til umulig å legge denne virkelighetsoppfatningen til side. (Å svitsje fra en sannhet til en annen, just like that, er jo langt enklere når en grunnet et iboende tillitsproblem har utfordret etablerte sannheter fra barnsben av *hehe*). I allefall har en svært stor andel av de jeg har snakket med i større eller mindre grad vært av den oppfatning at det å dømmes på feil grunnlag ikke er synonymt med uskyld, om en kan si det på den måten. Ergo har jeg oppfattet det slik at det igjennom hele den prosessen som altså begynte med den innvilgede gjenopptagelsesbegjæringen, for så å ender med frifinnelse, har rådet en generell tvil om Kristiansen virkelig er uskyldig, eller om han ‘bare’ ble urettmessig dømt. Så når vi så fãr en dom i en sak der forsvarer-teamet brilljere på nivå med drømmelaget til OJ Simpson, så er jo realiteten den at det respektive forsvaret har bistått like mye til at rettferdigheten altså skulle skje fyllest som det som kan tilskrives aktoratet. I det Viggo Kristiansens angivelige uskyld faktisk sto seg igjennom den ultimate prøvelsen som den nå har vært igjennom denne rettssaken, kan jeg ikke skjønne annet’ enn at selv den mest inngrodde overbevisning om Kristiansens skyld nå har mãttet vike for hva som faktisk skjedde denne fatale maidagen for 24 år siden
Siden det I det minste blomstrer bra når sommerværet er dårlig, gidder vi ikke å forlate blomstringen riktig enda. Ergo bare dundrer vi på videre ved å ta et utvalg av våre velkjente sommerblomster nærmere I øyesyn..
