For ett år siden, var alt annerledes..

At ‘tiden går så alt for fort’ er jo omkvedet som går igjen i det uendelige; Et minne dukker opp, og vipps så legger vi ut om hvor nærmere i tid dette virker å være enn det faktisk er. 

Men at opplevelsen av tid også ‘kladder seg til’ den andre veien, har ikke vært nevnt med et ord for det jeg kan huske. Jeg tenkte derfor å trekke frem en del ting som har rukket å bli en del av vår hverdag, men som var oss fullstendig fremmed på denne tiden i fjor. For vår opplevelse av disse tingene, er nemlig at det er mye lenger siden de inntraff en hva som er realiteten.. 

 

Hvor går grensen for hva DU kan tollerere? 

Trump var riktignok presidentkandidat, men dog var denne trioen fra helvete ikke-eksisterende for bare ett år tilbake.

 

For ett år siden, altså den 16 april, 2024, var et scenarie bestående av at Trump faktisk skulle klare å vinne tilbake det amerikanske presidentembetet fullstendig absurd. Den gang levde vi i trygg vestlig stabilitet med den gomodige Jo Biden som leder av den frie verden, der den store ‘bekymringen’ dreide seg om at han vitterlig begynte å dra på årene.

Om vi skrur klokken ett år tilbake, var fremdeles trioen fra helvete, bestående av Donald Trump, videpresident JD Vance- og skyggepresident Elon Musk ikke-eksisterende. Det er borderline absurd å tenke på at for kun et år siden, hadde den godeste skyggepresidenten fremdeles en temmelig høy stjerne hos meg som den som endelig skulle få ‘skippet’ oss til Mars..

Dette er allikevel ingenting i forhold til at vi faktisk kun skal et drøyt halvår tilbake hvor vi levde i en virkelighet der Marius Borg Høiby fremdeles var kronprinsessesønnen kronprinsen betraktet som sin egen- og kongeparet anser som sitt eldste barnebarn. MBH var, den 16 april 2024, i vår kollektive bevissthet ‘lille Marius’ som var blitt stor; Et fullverdig medlem av kongefamilien uten noen opphøyd tittel, men som ved hjelp av den statusen som følger kombinert med et godt over gjennomsnittelig utseende var en ‘damemagnet’ av rang, men som forøvrig ble fremstilt som en diskret fyr med upåklagelig adferd og presentabel fremtoning. For skarve ett år siden, levde vi altså i den hellige overbevisning om at han vitterlig kunne lære sin ‘bonustante’, Martha Louise, ett og annet om hvordan en ter seg som medlem av den kongelige familie. Det syntes temmelig fjernt nå, gjør det ikke!?

Den gang var det en selvsagthet at mitt ambivalente forhold til kongehuset skulle fortsette med Haakon; Altså at jeg prinsippielt er i mot at noen skal fødes til opphøyd status, men at kongen var så glimrende i sin kongegjerning at jeg lot det prinsippielle fare.. Nå, derimot, er den påtroppende monark en tilrettelegger for vold- og voldtektsforbrytelser ++..

 

Til tross for at det kun er halvannet år siden hun ankom planeten, kan jeg ikke en gang forestille meg et liv uten at hun er en del av det.

 

Forøvrig, er det kun 15 mnd siden Leah ble innlosjert i ‘casa Henriksen’, og jeg evner ikke engang å forestille meg et liv hun ikke er en del av.

For ett år siden, raste også Eurovision-krangelen, der folk var i harnisk over at Israel fikk delta til tross for folkemordet som ble- og forsåvidt fremdeles blir utført mot palestinerne. Det virker faktisk veldig fjernt, her jeg sitter i dag.. Tiden både er- og oppleves m.a.o relativ, der den ikke bare påvirkes av hhv fart og gravitasjon, men opplevelsen av den varierer også fra person til person- og fra minne til minne.

Påskevann!

Vi kommer oss ned fra trærne igjen, for med det å dedikere atter et bildedropp til det våte element..

 

White willow-flower featuring as the water lily..

En må vel trygt kunne si at høsten kom litt vel tidlig for dette nyutsprungne løvet..

..- Mens påskeliljene imidlertid har dukket opp i nøyaktig rett tid i år.

Trendy hjemmefødsel vs. egen- og barnets sikkerhet?

Debatten rundt hjemmefødsler raser over det ganske land, uten at jeg kan verken fatte eller begripe annet enn at dette burde ha vært en ‘no brainer’. Å velge bort den sikkerheten, både for ens egen del og barnets som følger av å føde på et sykehus assistert av det ypperste av medisinsk personell for i stedet å føde hjemme med minimal assistanse, er beyond me.

 

Marius og Gjert

[foto: Ernest F.]

Greit nok.. Jeg verken har født barn, kommer til å føde barn, eller har nonsinne hatt noe ønske om verken å føde- eller å ha barn. Følgelig forstår jeg de som eventuelt måtte mene at jeg ikke har noe jeg skulle sagt i dette anliggendet, og derav burde vite å holde kjeft. Men forståelse betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig i at erfaring er en ‘betingelse’ for å kunne ha en mening i anliggendet som er like valid som den mest erfarne ‘babyprodusent’. For så langt jeg kan se, dreier dette seg simpelthen om sunn fornuft basert på uttalelser fra folk med ekspertise innen nettopp graviditet og fødsel.

Å bli født- så vel som å føde er blant de aller mest risikable opplevelsene i et menneskeliv. I følge anestesilege Trond Nordseth, er nemlig et barn praktisk talt druknet i fostervann i det det blir født. Oksygen og næring har jo blitt tilført gjennom navlestrengen, og det er den stimuli den nyfødte får gjennom selve fødselen som gjør at de som følger ‘oppskriften’ trekker pusten for første gang i det de kommer ut. Dette første åndedraget åpner lungene, og sørger for at det fostervannet som har samlet seg der presses ut og over i blodsirkulasjonen. Som følge av dette, reduseres blodstrømmen fra navlestrengen til et minimum, for med det at blodet istedet strømmer til lyngene for å frakte det innåndede oksygenet rundt til kroppens celler.

Problemet er imidlertid at en fødsel slett ikke er gitt å følge den respektive ‘oppskriften’. Rundt 15% av de nyfødte foretar ikke dette første åndedraget av egen maskin, og er dermed helt avhengig av assistanse for å overleve. Om det svikter her, vil ungen helt enkelt drukne i fostervann, da tilstrømningen fra navlestrengen ebber ut, samtidig som intet åndes inn. Av disse igjen, er ca en av 20 nyfødte avhengig av aktiv pustehjelp fra sykehuset. – Og slikt utstyr er jo ikke akkurat noe en har på lur ute i boden, for å si det sånn!..

I tillegg har man en hel serie av andre ting som kan vise seg å bli prekære under en fødsel. For min egen del, gjorde den iboende latskapen seg gjeldende allerede i mors liv, da jeg rett og slett ikke gadd å sette i gang et sånt styr når jeg hadde det helt fint der jeg var. Dermed bar det på fødestuen på dato for regelrett ‘utkastelse’. Dette syntes jeg åpenbart var uhørt. så jeg motsetter meg utkastelsen såpass at jeg måtte dras ut med hva jeg mener å huske (for ordens skyld vil jeg presisere at denne husken dreier om hva jeg er blitt fortalt- og ikke selve opplevelsen) var tang. Når en i tillegg kan legge til at jeg er et utkomme av en Rh- mor og en Rh+ far, så hvis mutter’n hadde vært blant dagens ‘back to the nature’ -fantaster, er sjansene store for at jeg enten ikke ville overlevd- eller levd med en hjerneskade.

 

[foto: sykepleien.no)]

Når så broder’n finner det for godt å ankomme verden ‘mooning’, -altså med ‘ræva’ først, med den følge at det blir vakuumfødsel, i tillegg til at den nevnte Rh+/- miksen førte til at han hadde gulsot ved ankomst, så trenger jeg faktisk ikke å ha født selv for å være vel så kvalifisert til å uttale meg i dette anliggendet som en hvem som helst flermarnsmor.

Og mens vi først er inne på den fødende, er det vel neppe noen som har behov for at jeg informerer de om at det å skulle skvise ut et ferdig utviklet ca ½ meret langt- og 3-4 kg tungt menneske der nedenfra. Man trenger jo vitterlig ingen ekspertise på feltet for å skjønne at det å skvise en melon uskadd igjennom et nøkkelhull er gitt å by på visse utfordringer..

Kort oppsummert, innebærer altså en barnefødsel en reell risiko for at moderne medisinsk assistanse vil vise seg nødvendig for å berge eget- og/eller barnets liv og helse. Det er her det altså blir ubegripelig for meg å gå ut med krav om hjemmefødsel under påskudd av ønsket om en ‘naturlig’ fødeopplevelse, trygge omgivelser, og den slags piss. – Jepp, det er piss, da disse såkalte ‘behovene’ for ethvert tenkende menneske vel er så underordnede de kan få blitt. Om en har faglig assistanse under hjemmefødselen, -javel, men de kommer da for pokker ikke med alt det av apperatur og utstyr som kan vise seg å bli nødvendig i håndvesken! Jeg mener.. Get real!

Om det kun var eget liv det sto om, be my guest. Men nå er det faktisk snakk om at det også dreier seg om dette fiks ferdigutviklede barnet sitt liv, helse, og ikke minst det å få vokse opp med sin mor, for ikke snakke om å få slippe å leve med den byrden av at ens mor døde som følge av at det ble født..

 

Hvor går grensen for hva DU kan tollerere?

Verden har, som kjent, gått fra vettet.

– Som vi har vært inne på ved flere tidligere anledninger i denne utgivelsen, har vi mennesker den svakheten at så lenge en utvikling går gradvis, er det nærmest grenseløst hvor langt grensen for hva vi kan tollerere kan strekkes. Om vi er bevisst på dette, og tenker igjennom hvor tolleransegrensen vår går i ulike senarioer, vil vi øke oddsen betraktelig i hht å kunne unngå å bli dratt med i dragsuget ned til avgrunnen når det respektive scenariet eventuelt blir virkelighet.. 

 

Nå er det flaut å være menneske

Vår aksept for statlig overvåkning er blitt strukket hinsides ut av proposjoner. (foto: Unite.ai)

 

Det ultimate eksemplet på hvordan vår tolleransegrense kan strekkes hinsides fatteevne gjennom en gradvis utvikling der det ‘trykkes på de rette knappene’, er den allmene aksept som har utviklet seg i hht statlig overvåkning. I Norges grunnlov står følgende:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»

Vår tolleransegrense hva dette angår, har de siste tiårene blitt strukket hinsides det som grunnloven åpner for gjennom at det gradvis er åpnet for mer og mer overvåkning. Parolen som har blitt brukt for å øke aksepten for sådan overvåkning; «Har du ikke noe å skjule [les; kriminalitet og/eller annen lyssky aktivitet] vil da ikke dette være noe problem.» har vist seg særs effektiv, slik at den grunnlovsgitte beskyttelsen har endt opp som ikke stort mer enn en papirregel. – Ingen vil jo risikere å bli assosiert med ‘de som har noe å skjule’ i den underliggende betydningen begrepet her er gitt. Følgelig er folk i dag villig til å gå med på det utroligste hva overvåkningsvirksomhet angår. Om en hadde spurt de samme menneskene om hvor de mente grensen gikk for slik virksomhet for f.eks 70 år siden, ville folkemeningen etter alt å dømme vært i tråd med grunnlovsbestemmelsen. Men når en først begynner å ‘spise’ innpå en rettighet, lar vi oss strekke med utviklingen som en forbannet gummistrikk.

COVID-19 fikk virkelig dratt den allmene tolleransegrense for hva vi finner oss i ut av alle proposjoner, og det i et heidundrende tempo. En ting som ble klart som dagen i denne perioden, er effekten av å skremme til lydighet. Eksempelvis, brukte de kun et drøyt halvår på å få konseptet vaksinepass til å gå fra ‘ondsinnet konspirasjonsteori uten rot i virkeligheten’ til allmen aksept. Var det ikke for at det kom for en dag at hakket for mange ble hakket for syke av den vaksinen akkurat i det vaksinepasset var i ferd med å bli en betingelse for å delta i samfunnet, ville man definitivt blitt nektet alt fra å jobbe til å få adgang til butikker og offentlige faciliteter uten å kunne vise bevis for fullvaksinering. – Og dette til det samme folkets fulle aksept som det som kun måneder i forveien anså dette som en uhyrlighet som ikke ville bli akseptert her til lands.

 

USAs visepresident JD Vance (t.v) og president Donald Trump pusher på for tilbakeskritt og negativ utvikling på et utall områder. Får deres ideologi og verdisyn fotfeste, er den vestlige verden, slik vi kjenner den, historie. (foto: Stephen Maturen / Ghetty images)

 

Når verden så, som nevnt innledningsvis, har gått fullstendig fra både vett og forstand, kan jeg ikke skjønne annet enn at det perfekte grunnlag er lagt for at ytterligere negative utviklinger kan skyte fart. Bla.a er det tydelige signaler på at likestillingen- og derav jenters/kvinners rettigheter vil bli (forsøkt) trukket bakover i utvikling, og ytringsfriheten er allerede sterkere truet enn den har vært på hundrevis av år. Argumentene for å ta den første lille ‘biten’ av en rettighet/et gode, retter seg bestandig mot en uønsket ekstremitet som ‘alle’ vil til livs, og derfor blir det også så alt for lett å få gjennomslag for å få tatt denne første, lille biten. Men så snart denne barriæren er brutt, er utviklingen i gang. Ytringsfriheten er allerede fått sin første slike begrensning i form av den såkalte ‘rasismeparagrafen’. I tillegg har de store plattformene innen sosiale media egne retningslinjer som i praksis vel må sies å utgjøre den største trusselen, da en ytringsfrihet uten noen plattform å kunne ytre seg på, ikke blir stort mer enn en papirbestemmelse.

Men om så mange som mulig av oss kunne tenke igjennom hvor grensen deres går i slike anliggende FØR snøballen begynner å rulle, vil disse bli det stoppskiltet en trenger den dagen den respektive utviklingen faktisk HAR begynt. For om nok personer har dannet seg slike mentale stoppskilt, vil det være nøkkelen til å stanse den negative spiralen. – Uten folkets medgjørlige samarbeid, stanser spiralen, og vi slipper å bli dratt med i dragsuget kjepprett til helvete.

Ut(fordring) i Friluft! – Påske

Denne helgen har rast av sted så til de grader at det var nesten så jeg glemte hele utfordringen, -og da har det vitterlig gått for langt. Vi lar dermed søndagsroen senke seg, og erklærer dermed at det er utfordringsdags! 

Ukens oppgaveord lyder, ikke overraskende.. 

PÅSKE!

 

Klikk her for forrige ukes utfordring

Siden jeg aldri har hatt noe nevneverdig forhold til påskehøytiden, er det ei heller noen kyllinger spredt rundt i ‘casa Henriksen’. Synet av den første påskeliljen blir dermed det nærmeste jeg kommer en påskestemning, sammen med:..

..- Priskrigen på smågodt, selvsagt!!

Men at jeg ikke har påskedekorasjoner er ikke ensbetydende med at påskeutfordringen avleveres uten den obligatoriske kyllingen! Den blir bare til ved tegnebordet istedet! – Eller tegne-programmet/soft ware’n er vel strengt tatt den korrekte terminologi her.

Ikke desto mindre, vil jeg tro en tegnet kylling som er i ferd med å tømme egget for (egge)likør har det artigere enn en sober kyllingdekorasjon!..

 

 

Vårtrær!

Her fortsetter vi i den vårlige ånden som har preget ‘fotobombardementene’ den siste tiden. Men denne gang flytter vi i midlertid fokus oppover, hvilket i praksis innebærer at vi hever oss fra vårblomstene på bakkeplan og helt opp i trærne!..

 

Ɓ

En kan vel trygt kunne slä fast at naturen leverer i både pose og sekk med dette treet hvis vårknopper kommer i høstfarger!

Men den gode, gamle sølvgrå gåsungen er da like kjærkomm9

Et vegetativt bustehode, – eller bed-head, som det går under i moteverdenen

Om så vi ikke elsker absolutt ALT det grønne, så elskes iallefall friskheten i denne!

Nå er det pinlig å være menneske..

Det er påske, og som seg hør og bør valfarter fremdeles horder av mennesker i vårt angivelig opplyste samfunn til kirken i de kommende høytidsdager. Her lovprises gudeskikkelsen fra den hebraiske mytologien som om dens eksistens var en ubetinget realitet til samfunnets fulle aksept. Samtidig ville man blitt ansett for gal dersom en skulle hengi seg til de gode, gamle norrøne guder, til tross for at konseptet er påfallende likt. Det hele er så dumt at det er gått langt over grensen til det absurde.. 

 

Jeg er så jævla lei!

 

Mens julen er en familiehøytid fylt til randen av kultur og tradisjoner som ikke er knyttet til religion, er påsken nærmest ensidig religiøs. – Iallefall for de av oss som ikke har noen tradisjoner i hht å dra til fjells. For meg personlig, har den ikke vært annet enn en drepende kjedelig serie av helligdager siden det gikk opp for meg at påskeegget ikke var annet enn det ukentlige lørdagsgodteriet levert i et pappegg istedet for den sedvanlige papirposen.

Når en er vokst opp i et hjem kjemisk renset for kristentro, og selv har hatt en opplevelse av å ha slalomski på beina, og denne var borderline traumatisk, så sitter en bare igjen med en serie totalt meningsløse røde dager hvor jeg takker de høyere makter for at jeg har en jobb der man i vestentlig grad opererer mens flertallet har fri. For en uforholdsmessig stor del av den fritiden som blir igjen i denne høytiden, går med til å gremmes og skjemmes over at dette religiøse virkelighetsbildet fremdeles innehar en såpass stor plass i det norske samfunnet.

I påsken er det rett og slett flaut å være menneske; Å tilhøre en art som på den ene siden erklærer seg selv intellektuelt overlegen planetens øvrige arter, mens flertallet av verdens befolkning fremdeles dedikerer livene sine til en mytologi som burde vært gått inn i historien med middelalderen. Dette til tross for at vitenskapen for lengst har kommet dithen hvor en trygt kan slå fast at disse hellige skriftene ikke har rot i virkeligheten, men kun er roten til praktisk talt all den menneskelige faenskap som er blitt begått de siste 2000 år.

Om vi konsentrerer oss om kristendommen i denne omgang, er jo hele den forbannede hellige blekka gjennomsyret av ‘hull’, logiske brisyer og reinspikkede paradoks. Selv hovedbudskapet om den tilgivende gud faller jo fullstendig på steingrunn i det det ikke er snakk om tilgivelse så lenge noen er nødt til å ta straffen for de respektive ugjerninger som er begått. Videre har vi dette med Jesus’ syndefrihet som går på en del ‘smeller’ igjennom historien; Først bryter han budet om hedring av foreldre ved å stikke av som 12 pring, for så å svare temmelig opsnasig når foreldrene endelig fant ham i en synagoge. Dernest utnyttet han Judas på det groveste..

Jesus visste jo hva som var selve målet med hans jordiske tilværelse; Han skulle tortureres til døde, for med det altså å ta straffen for de menneskelige ugjerninger. Når han var ved full visshet om dette, må denne vissheten også ha innkludert hva som skal føre ham tid. – Hvilket altså innkluderer det berømmelige sviket fra disippelen ved navn Judas. At mannen får panikk i den settingen han befant seg i, og dermed angir Jesus, er jo fullt forståelig. Men om han så redder livet ved å gjøre så, blir prisen han må betale i form av livslange kvaler og traumer skyhøy. Det hele ender så med at han provoserer på deg en korsfestelse selv.. I tillegg må ettermælet hans trygt kunne sies å være det verste igjennom alle tider, -med Hitler som en god nummer to. Kort oppsummert, bruker Jesus altså Judas for å oppnå det han har til fore å oppnå, uten hensyn til hva fyren må gjennomgå som følge av dette her, og gjør man noe sånt, har toget i allefall for mitt vedkommende forlatt stasjonen hva syndefrihet angår.

 

Her befinner vi, altså kronen på universets skaperverk, i følge religionen, oss i galaksen Melkeveien, kretsende rundt en av dens anslagsvis 400 milliarder stjerner. (foto: NASA)

 

Men der denne aksepten av de religiøse budskap som sannhet skjærer seg desidert mest for mitt vedkommende, er faktisk ikke knyttet til det latterlige virkelighetsbildet som sådan. Om det hadde stoppet her, ville jeg etter alt å dømme klart meg med å smile overbærende akkopagnert av en lettere oppgitt hoderysting. Fysisk smertefullt å bevitne blir idiotiet først i form av at disse virkelighetsbildene forutsetter at mennesket er selve kronen på skaperverket..

Jeg mener.. Om vi ‘kun’ tar for oss det synlige univers (den del av universet som ikke ligger lengre unna enn at lyset har rukket å nå oss i løpet av de anslagsvise 13,8 milliarder år som er gått siden ‘the big bang) så består altså det nevnte ‘skaperverket’ av følgende:

– I følge Det store norske leksikon datert til den 21 februar i år (altså 2025), har det nå blitt gjort oppdagelser som tilsier at det, i det synlige univers, finnes over en trilliard, – 1 000 000 000 000 galakser. Hvilket er ensbetydende med 1000 milliarder- eller en million millioner.

– I en galakse finnes det i gjennomsnitt ca 200 milliarder, – 200 000 000 000, stjerner med stort og smått.

– Om en så ganger antallet stjerner i en enkelt galakse med det totale antallet galakser, -altså 1 000 000 000 000 x 200 000 000 000, får vi det totale antallet stjerner i det synlige univers. – Hvilket er den nette sum av 200 000 000 000 000 000 000 000 stk. Hvilket jeg ikke har den ringeste anelse av tallordet på en gang.

– Og det stopper pokker ikke her heller, da det rundt hver av disse stjernene kretser et gjennomsnittsantall planeter, -hvilket bare ut i fra dagens oppdagelser ligger på rundt tre stk. for så at det er all grunn til å gå ut i fra at det rundt disse igjen kretser måner som vi ikke engang har begynt å oppdage enda. Antallet planeter i dette synlige universet får man da ved å gange antallet stjerner med tre (-hvilket er et tall som antagelig vil øke ettersom vi blir bedre på å påvise de), og du får 600 000 000 000 000 000 000 000.

– Og vi, en særs narsissistisk, selvgod og undelig behåret primat med en så til de grader ubrukelig fysikk at arten overlevde på ren slump, skal altså være selve rosinen i den pølsen bestående av alt dette her!?? Jeg mener.. Get real.. Å forholde seg til en så hinsides navlebeskuelse gjør det rett og slett så pinlig å være menneske at det er fysisk smertefullt å ta inn over seg.

 

 

 

Marius og Gjert..

Marius Borg Høiby og Gjert Ingebrigtsen: De to har regelrett tapesert førstesidene de siste månedene.

To menn som i utgangspunktet var blant kongerikets mest velansette og tiljublede på hver sin arena; Marius som kronprinsessens eldste sønn, kronprinsens bonusbarn og av kongeparet ansett som deres eldste barnebarn. Gjert som trenerfaren som gjorde det umulige mulig på friidrettsbanen ved å bistå tre av sine sønner til å oppnå det som oppnås på den arena der det er aller sterkest konkurranse. But the fall from grace is brutal.. 

 

Går vær varsom-plakaten på bekostning av pressefriheten?

 

Nå har riktignok ingen av de to blitt dømt for noen av de forholdene de hhv er siktet/står tiltalt for, og jeg er i utgangspunktet ‘all for’ prinsippet ‘uskyldig inntil det motsatte er bevist’. Men i tillfellene Gjert Ingebrigtsen og Marius Borg Høiby har vi vel kommet dithen hvor det må ansees hevet over enhver tvil at de to iallefall ikke er uskyldige i hht tiltale. Her må det vel trygt kunne slås fast at det snarere er snakk om grad av skyld i antall tiltalepunkter.

I den berømmelige trenerpappaens tilfelle, ser jeg for det første ingen mulighet for at 5 av 6 søsken brått skal ha funnet på å anklage sin egen far for hva som vel må sies å være temmelig grove forhold (Ingebrigtsens yngste sønn er for ung til å ytre seg i retten). Videre ble det avdekket flere ‘hull’ i Ingebrigtsens forklaring under krysseksamineringen av ham i den pågående rettssaken, samt at det er fremlagt både lydopptak, bildebevis, m.m som støtter opp om søsknenes forklaring.

Hva kronprinsessesønnen angår, har han jo ikke bare tilstått et par av forholdene, men det finnes også flust med bilde- og videobevis for at han er skyldig i langt fler av forholdene enn det han har erkjent.

Det jeg vitterlig ikke skjønner, er hvordan to som tilsynelatende har alt et menneske kan begjære kan finne på å ‘fucke opp’ så til de grader! – For ikke snakke om hvordan to A-kjendiser har kunnet holde det gående under radaren i det ene året etter det andre uten at det verken har kommet allmenheten for øre- eller at det fra noe hold er blitt tatt grep. Det er jo faktisk en god del som enten har visst- eller burde ha visst at de glansbilder omverdenen har hatt av de to ikke har rot i virkeligheten!

Er det virkelig så at et kjent ansikt og høy status fungerer som en metaforisk rustning, -at det gjør en tett innpå uangripelig? Ligger det virkelig så til de grader mye makt i en kjendisstatus!??

Dessverre er det ikke til å komme utenom at, så langt jeg evner å se, er svaret på dette ‘ja’.

Det er jo det samme vi ser her som kom for en dag hva angår de globale kjendisene som f.eks Harvey Weinstein, Kevin Spacey og Bill Cosby; Folk våger ikke sette seg opp i mot mennesker med høy status. – Og det med rette, må det vel være lov å si, da troverdigheten av en eller annen grunn øker proposjonalt med lommebok og kjendisfaktor. Du trenger bare å gå i deg selv så skjønner du greia, for hvem ville du trodd dersom du sto ovenfor soe slikt som f.eks en velrennomert konserndirektør og en sosialklient?

Når sant skal sies, trenger en strengt tatt ikke dra det lenger enn til sosialklienten vs. konsulenten hans..

At vi trenger en total holdningsendring på dette punktet er vel tett innpå ‘the understatement of the century’.

Røde hunder??..

Altså.. Er DU i stand til å spotte hva som er feil på dette bildet av Leah?

Kan en hund få røde hunder, eller har vi da snarere å gjøre med en rød hund??

Vel.. Her behandles disse spørsmålene jeg uten å nøle kan si meg skråsikker på at du ALDI har stilt!..

 

Sølevannspreferanser

Vel.. Det holder vel strengt tatt å ikke være blind for å legge merke til de rødfargede potene..

Og her kan jeg røpe at det som fremgår av bildene er betraktelig formildende kontra hvordan hun faktisk så ut i dag morges.

«Hvordan har så denne fargen oppstått?» anser jeg vel for å være det naturlige oppfølgingsspørsmålet her..

..- Och svaret på den frågan är helt enkelt att hennes mamma är en idiot som aldrig kan lära..

Kort fortalt er det du her er vitne til utkommet av å være dum nok til å sovne mens en make-up -palett ligger på bordet.

Ikke sånn å forstå at det lå lett tilgjengelig, eller noe, men for denne lille rampen er hvorvidt noe er lett for fullstendig irrelevant å regne. Det som står og gjelder i så måte, er hvorvidt det er fysisk mulig å få fatt i. Er svaret på det spørsmålet ‘Ja’, vel.. Da går det som dette her.

Synet som møtte meg da jeg slo opp øynene, var, som nevnt, verre enn som så..

– Langt verre.. Da var det nemlig temmelig rødfarget på kroppen også, for så at prikken over i’en var satt med et ikke så alt for kledelig hint av rødt på snutepartiet. På dette forstørrede bildet av siden, ser man at det fremdeles er rester igjen etter den umiddelbare ‘avfargingen’.

Her kan også nevnes at den respektive misserien virkelig kom til sin rett slik vi var plassert sånn ca ¹/100 sekund før dette bildet ble en realitet..

M.a.o just another day in the asylum, aka ‘casa Henriksen’.

 

Sølevannspreferanser

Det er sider ved ‘The pels’ angels’ jeg virkelig ikke forstår meg på, og en av disse er unektelig dette med å drikke sølevann.. 

Her har de altså friskt, rent springvann stående fremme 24/7 kun minutter fra der de altså tar seg til å drikke reinspikket sølevann fra bekker og vanndammer.. 

 

Mens noen må jobbe for snacksen..

Nå gjelder det riktignok ikke alle.

..- For Pepsi ville jo selvsagt aldri kunne funnet på noe slikt!

Mens Rusken og Leah, derimot, har ingen restriksjoner what so ever. Selv om en forsøker etter beste evne å forhindre dette her, holder det med 1/10 sekunds uoppmerksomhet for at de står med snuten nedi vannet. – Og Leah tar seg gjerne et bad i samme slengen, -og sjansene for at hun vil gå for en svømmetur i vann som ikke er bifalt av ‘mutter’n øker proposjonalt med hvor nydusjet hun er..

Og bare så det er sagt, har de rent og friskt vann stående fremme 24/7, så hva som ligger bak disse sølevannspreferansene, er rett og slett hinsides min fatteevne..