Denne gang rekker jeg jammen å få ut Ut i frilufts helgeutfordring mens det enda er helg! – Og starten på påsken blir dermed som seg hør og bør i det ukens tema er GULT.
Da det ikke har vært noen hestehov å spore dette året, var det bare å dukke ned i fjorårsarkivet, -for denne utfordringen kunne jo bare ikke gå sin gang uten hestehoven på plass!
Videre var det jo tilsvarende pokka nødt til å være noe påske-stæsj innkludert i dette her. – Og siden jeg aldri har vært noen påskepynter, ville jeg vært heldig om jeg fant en kylling eller to nede på kistebunnen før påsken var over, så da ble den biten fikset ved hjelp av en en illustrert kyllingutgave istedet.
Men Dolly er i det minste rimelig gul- og god som gull!
Månen, derimot, er avhengig av å få farge fra solen for å bli den gule ‘lysklumpen’, slik vi er vant til å se den.
Så var altså mine første to måneder som Leahs ‘mamma’ passé. Paradoksalt nok, føles det på den ene siden som hun har vært del av ‘casa Henriksen’ i årevis, mens det på den andre føles som om ankomstdagen var i går.
Hva som imidlertid ikke er det minste utvetydig, er hvor mye hun har vokst og utviklet seg, både fysisk og mentalt på disse skarve 60 dagene! I tillegg har hun vist seg å være forbløffende lettlært!
To av de aller første bildene som ble tatt av den lille vofseprinsessen i sitt nye hjem på ankomstdagen den 20 januar. I det hun slippes ned på gulvet, løper hun rett bort til Knert, som til både lettelse og forundring umiddelbart besvarer den slikkerunden som kan se ut som er nær ved å drukne ham med ‘head-bumps’ og kos. De knytter et ubrytelig bånd der og da, og er forblitt edsvorne BFF’s fra det øyeblikket de møttes.
Hva de øvrige nye kattesøsknene angår, var Rusken først totalt forvirret over det han viste med all tydelighet at han anså for fullstendig irrasjonell adferd, samtidig som han også viste seg fullstendig inneforstått med at denne nyankomne raringen var en liten ‘baby’, og derav må underlegges ‘kongens’ spesialbeskyttelse. Noen uker- og x-antall reale potespark i den logrende bakende senere, fikk han imidlertid såpass dressur på villstyringen at hun i det minste vet å ikke mokke med ham når han spiser og slapper av. – De hun har sine krangler med, er m.a.o jentene..
I utgangspunktet så det ut som om hun skulle joine Knerts i forhold til hans ferskenfargede nemisis, Dolly. En stund kunne det til og med se ut som om hun hadde inngått en tilnærmet våpenhvile med den nevnte Knert for å fokusere fresingen på Leah’s, i hennes øyne, brautende og irriterende ustabile adferd. Men så skulle utviklingen gå dithen at Dolly i det minste klarte å opparbeide seg en viss respekt, for så at den nevnte våpenhvilen med den sort-hvite glad-pøblen iallefall gikk kjepprett til helvete i det han gikk all in med et frontalangrep uten sidestykke, for så å sette etter henne istedet for å klokelig gi seg så sent som i går. Istedet er det ‘puseprinsessen’ Pepsi som inntatt den rollen hos Leah som Dolly har hos Knert, med Tufsa som en god nr. 2 i så måte.
Her har vi så Leah i dag, der hun vel ikke kune vært klarere i sin ‘tale’ i hht at nå har denne bildegreia vart lenge nok, så det er på høy tid å få ‘ræva i gir’.
De siste par ukene har vi startet opp med en mer systematisk opptrening. Her sees hun i det vi trener opp evnene hennes til å bruke esen sin ved å kaste et knippe små hundegodter av gårde, for så at hun lukter seg frem til de.
Hva som det dessverre enda ikke har latt seg gjøre å forevige, er ‘hinderhoppene’ hennes! Hun formelig svever nemlig over de respektive hindringer på komandoen ‘hopp’. -Men enda så følges denne kun under forutsetning av at vi begge hopper, -ellers kryper hun nemlig under, og det å få filmet henne når en selv er i svevet, har vist seg rett og slett ikke å la seg gjøre.
Etter lek/trening og en god posjon med mat, er det en sliten, mett og lykkelig liten ‘vofs’ som er klar for fangkos med ‘gnagepinne’ attåt, inntil øynene til slutt siger igjen.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Det er vel antagelig først og fremst i forbindelse med GRYXEN -utdelingen at det synliggjøres at jeg gjør en del grafikk. Men ett og annet hint i den retning har nå dryppet i andre anledninger også..
Som den fullstendig talentløse søsteren til Fredrikstads mest kjente tattoveringsartist og tegner, har jeg ønsket at jeg hadde hatt talent for tegning/maling helt fra jeg hadde den særs ubehagelige åpenbaringen i hht at jeg brått så realiteten, i all sin gru, i øynene: Min 3 ½ år yngre bror, som må ha vært i 10-11 årsalderen den gang, hadde passert mine tegneferdigheter med (særs) klar margin. Fremdeles oppleves det som det er noe regelrett naturstridig over dette her, bare at nå går det ikke lenger på alderen, men snarere på at jeg aldri før har hørt om et tilfelle der den ene gjør seg bemerket igjennom et unikt talent, hvorså den andre ikke kan skilte med NOE som helst i den retning! ALLTID så har det talentløse søskenet noe av det respektive talentet, om så bare et snev. – Untatt hos oss..
Og det verste er når han liksom skal bortforklare det ved å si at han er bare blitt god på dette her fordi han tegnet jo hele tiden, og den slags. – For det gjorde da for faen jeg også!! – Ja, dvs. inntil den nevnte erkjennelsen. På viljen går det ihvertfall ikke, da dette er det talentet jeg virkelig skulle ønske jeg hadde hatt (-sammen med sang, -hvor jeg om mulig er enda mer talentløs).
Men brått så kom det en dag der jeg innså at jeg faktisk hadde et viss talent når tegningen ble tatt fra blekk, maling og fargestifter til PC’en! – Ikke sånn at jeg bare kan sette i gang, og vipps så har jeg et særs godt levebrød, men det er nå i det minste så at det gir en følelse av faktisk å kunne skape noe på den kreative fronten.
Med masse regn og sludd på dagtid, for så at kvikksølvet kryper under 0 så snart solen kryper ned bak horisonten, er synonymt med de mest spekulative istapper..
Her kan det vel trygt sies at jeg virkelig har gått ut av mitt gode skinn i hht min typiske detaljfotografering!
Det blir vitterlig ikke mye fuglebilder når en har et turfølge bestående av flere katter + en hund, men every duck has its day, som det så funt heter seg ‘over there’ i det store Britania, så..
Nødvendigheten av et spesifikt reglement i hht grensesetting i forhold til hvem som kan aksepteres for bloddonasjon i hht å ivareta sikkerheten til både den potensielle giver- og mottaker, er selvsagt hevet over all tvil.
Når det kommer til HVILKE grupper som skal omfattes av denne grensesettingen, er det imidlertid langt i fra alle som er enige om..
Føler seg diskriminert: Christian Unosen har lenge ønsket å bli blod-donor, men får ikke anledning til dette fordi han er homofil. (foto; Sondre Skjelvik / NRK)
I det den såkalte AIDS -epidemien som slo ned over hele verdenssamfunnet som en bombe i 1982 (om jeg ikke husker feil), viste det seg fort at viruset smittet like forbannet via blodoverføring på sykehus som gjennom sexuell kontakt og sprøytespisser, ble det brått fart på sakene i hht å øke nøysomheten hva det å påse at donorblodet som ble gitt var fritt for smittestoffer. Følgelig ble det i tillegg til de obligatoriske testene i forkant innført bestemmelser om ikke å akseptere de tilhørende grupper hvis seksualitet og livsstil ble gitt å avstedkomme en høyere risiko for å bære med seg ett eller annet smittestoff av den lumske typen som blodgivere. Her på berget, ble de siste justeringer i dette lovverket foretatt i 2017, der det (bla.a) ble foretatt noe lemping i hht å akseptere homofile donorer, men det er allikevel et stykke igjen til at homo- og hetrofile likestilles i dette anliggendet.
Nå har imidlertid Bodøværingen Christian Unosen sørget for at denne forskjellsbehandlingen atter igjen settes på agendaen i det han rett og slett har sett seg lei på det han opplever som ren, skjær diskriminering.
For at samtlige skal være på det rene med innholdet i saken, gjengir jeg like greit oppsummeringen som ble forelagt på NRKs nettside (hvorav jeg bare kan beklage ny-norsken):
Christian Unosen frå Bodø vart nekta å gi blod på grunn av at han er homofil.
Unosen hadde meldt seg for å gi blod etter at Helsedirektoratet i fjor sommar sa at homofile skulle få gi blod frå nyttår.
I februar snudde blodbanken og sa at homofile likevel ikkje får gi blod, men Unosen fekk aldri denne beskjeden.
Unosen meiner at han og ei heil gruppe menneske blir haldt for narr.
FHI har vurdert at monogame homofile menn ikkje har spesielt auka risiko for seksuelt overførbare infeksjonar samanlikna med personar i stabile, heterofile forhold.
Blodbanken meiner derimot at dette ikkje er nok, og at dei burde ha blitt spurt før avgjerda om at homofile skulle kunne gi blod vart tatt.
Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAi. Innhaldet er kvalitetssikra av NRKs journalistar før publisering.
At smittefrekvensen for (fortrinnsvis) HIV var såpass mye høyere hos seksuelt aktive/praktiserende homofile enn hos befolkningen forøvrig at det i sin tid ble bestemt at det ikke kunne tillates donorer med tilhørighet i denne gruppen, kan en vel strengt tatt ikke si noe på. At det så i det herrens år 2024, etter den frem- og tilbake vingling som fremkommer i oppsummeringen over, til slutt blir bestemt å opprettholde de begrensninger som i utgangspunktet gjaldt i hht homofile blodgivere, syntes iallefall fra mitt ståsted langt mer betenkelig. -Spesielt siden FHI, etter sin vurdering av det respektive anliggendet, kunne konkludere med at det ikke lenger foreligger noen reell risikoforskjell mellom homofile- og hetrofile i monogame forhold..
Den norske blodbanken har et stort behov for å få inn mer blod generelt, og av de mindre vanlige blodtypene spesielt. (foto: Colourbox)
Nå skal det for all del tas forbehold i at jeg ikke innehar noen medisinsk ekspertise, og dermed ei heller er kvalifisert til å si noe fra eller til i hht det som måtte foreligge av faglig begrunnelse for dette og hint. Samtidig har jeg dratt med meg hva som vel må sies å være en real posjon med erfaringer etter å ha vært nærmeste pårørende til en med alvorlig hjertesvikt hvor årsaken er ukjent i en 11-12 års tid, med alt fra det å reddes av en kardiologiens superhelt – til å være farlig nær ved å kverkes i møte med ditto ubrukelige fastleger med alt hva dette innebærer av feilmedisineringer og feilvurderinger. I tillegg, kommer en over ting og tang ang. de forhold som råder på norske sykehus, bla.a hva angår blodbanken og donorblod som jeg nå kan se i lys av det som fremgår av denne saken.
Nå blir det selvsagt i overkant å gå inn på noen detaljert redegjørelse over dette her, og ei heller er det nødvendig i så måte, da det rett og slett koker ned til at det er et enormt behov for donorblod i den norske blodbanken generelt, og for de mindre vanlige blodtyper spesielt. Dette til tross for at det i dag produseres kunstig blod til blodoverføringer, da dette angivelig ikke på langt nær skal nå opp til ekte vare. Slik jeg har forstått det virker det knapt som om det er stort mer enn en typ nødløsning.
Det er selvsagt ikke dermed sagt en skal la noe gå på bekostning av at pasientene på norske sykehus skal kunne stole 100% på at de respektive blodoverføringer er så sikre som det lar seg gjøre å få blitt. Hva dette dreier seg om sett fra mitt ståsted er at det er en vesensforskjell på det å ivareta sikkerheten i hht det blodet som doneres til blodbanken, og reinspikket diskriminering som er grunnet i HIV/AIDS -bølgen for en 30-40 år siden, da det var en sterk overvekt av homofile menn som ble rammet i vår del av verden.
I dag er jo både testmetodene hinsides raskere- så vel som sikrere og bedre, samt at homofili er såpass akseptert i dag at de ikke lenger er praktisk talt henvist til disse mer eller mindre lugubre ‘knullelokalitetene’ for å kunne leve ut legningen sin. Følgelig, har samfunnet i vår del av verden utviklet seg dithen at homofile i dag stort sett ‘hooker’, dater og inngår/lever i parforhold på lik linje med hetrofile, -for ikke snakke om at det å ha ubeskyttet sex med tilfeldige partnere i denne gruppen sitter særs mye lenger inne i dag, mye pga. nettopp å beskytte seg mot HIV -smitte så vel som andre sykdommer.
(foto: lovdata.no)
På bakgrunn av dette, evner jeg ikke å se noe som helst som i det hele tatt kan tenkes å kunne forsvare følgende krav som må innfris for å kunne donere blod:
Hvem kan være blodgiver:
Blodgiveren skal være frisk.
Alder ved første givning skal være minst 18 år og høyst 60 år. For førstegangsgivere over 60 år foretas det et skjønn av blodbankens lege, og blodgivere over 65 år kan gi blod etter årlig tillatelse fra blodbankens lege.
Det er krav til vekt, blodtrykk, hemoglobin, medikamentbruk m.m.
Det er også krav til at blodgiveren ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod.
Personer som har solgt seksuelle tjenester aksepteres som blodgivere når det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt.
Menn som har hatt sex med menn kan gi blod når det har gått 12 måneder siden siste seksuelle kontakt.
Hvem kan IKKE bli blodgiver:
Personar som ikkje er friske.
Personar under 18 år.
Personar som vegar under 50 kg.
Personar som bruker medikament fast. Unntak er p-piller, allergimedisin og middel mot lågt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.
Personar som har hjarte-, lever- eller lungesjukdom, eller har hatt blødingstendens, livstruande allergiske reaksjonar eller kreft. Unntak kan vere basalcellecarcinom og celleforandringar på livmorhalsen, kontakt blodbanken.
Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med menn. Minimum 12 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med menn som har hatt sex med menn, får minimum 6 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Personar som bruker eller har brukt dopingmiddel eller narkotiske middel som sprøyter.
Personar som har eller har hatt seksuell kontakt med person som bruker eller har brukt dopingmiddel eller narkotiske middel som sprøyter, får minimum 6 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Personar som sel eller har selt seksuelle tenester: Minimum 12 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Personar som har oppheldt seg samanhengande i minst 6 månader i land der malaria har stor utbreiing. Ein del blodbankar tar malariatest. Dersom man testar negativt for malaria etter opphaldet, kan man framleis bli blodgivar.
Personar som har oppheldt seg i Storbritannia i over 1 år til saman i perioden 1980–1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.
Personar som er født i Amerika sør for USA, har ei mor født i disse landa eller fått blodoverføring i disse landa, på grunn av mogeleg førekomst av T. Cruzi. Nokre stader godkjennast blodgivarar frå disse landa ved negativ test på T. Cruzi og etter å ha budd 6 månader i Noreg.
Personar som har oppheldt seg meir enn 5 år til saman i Afrika sør for Sahara (gjeld ikkje Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko). Det same gjeld om seksualpartnar har oppheldt seg meir enn 5 år til saman i disse områda. Viss du har partnar frå et land med høgare førekomst av Hepatitt C, får du karantene i 5 år etter at samlivet starta. Viss samlivet eventuelt opphøyrer må du vente 6 månader med å gi blod.
Nå har imidlertid lovverket tilrettelagt for en endring på dette området, men det hjelper jo fint lite når det ikke tas ut i praksis..
Mange brenner for å kunne bistå på denne måten, og da er det jo regelrett tragisk at det finnes de som i aller høyeste grad må ansees for trygge blodgivere som allikevel ikke gis adgang. (foto: Røde kors)
Hva de punktene som går på geografiske oppholds- og fødesteder, har jeg ikke på langt nær lest meg tilstrekkelig opp på for å kunne gjøre meg opp noen vitenskapelig begrunnet formening om, slik ståa er nå, og velger derfor å la dette anliggendet ligge inntil videre. Men når det kommer til den regelrett utestengelsen av homofile, så anser jeg meg imidlertid berettiget til å si at dette her oser av diskriminering på grunnlag av en forlengst ‘foreldet’ HIV -risiko som innebærer en betydelig økning av risiko for allerede alvorlig syke og skadede pasienter som er fullstendig grunnløs. Iallefall så langt jeg evner å fatte og forstå, er nemlig ikke sikkerhet og nøysomhet synonymt med irrasjonelitet og regelrett paranoia..
Så skulle altså 2024 gå inn i historien som året Norges hovedstad, Oslo, ble dekorert for Ramadan for første gang. – Hvilket er helt i tråd med de årlige steg som tas i retning en regelrett ‘islamisering’ av kongeriket.
Som seg hør og bør i disse henseende, stiller jeg spørsmålstegn ved hvorvidt denne sidestillingen av muslimske høytider med de tilhørende vår egen, vestlige kultur VIRKELIG er i tråd med flertallsviljen, samt hvordan dette her står seg i forhold Grunnloven §2..
Lysoppsatser som dette for å markere den muslimske høytiden Ramadan er nå en del av bybildet i Oslo, -Norges hovedstad.. (foto: Oke-Petter Olaisen / NRK)
Som seg hør og bør (må det være lov å si), er pressens dekning av den offentlige markeringen av Ramadan i Oslo praktisk talt udelt positiv. – Noe som, tradisjonen tro, skjærer seg fullstendig for meg, i form av at det virkelighetsbildet de tegner opp bryter fullstendig med virkeligheten slik jeg opplever den. I følge våre nyhetsformidlere, fremstilles både den pågående sidestillingen av muslimske høytider med de tilhørende vår egen kultur generelt, og den nyinnførte bepyntningen spesielt å ha en tett innpå udelt støtte i befolkningen. – Et opptegnet virkelighetsbilde som bryter fullstendig med hvordan virkeligheten fortoner seg i dette anliggendet for meg som borger med et relativt bredt kontaktnett..
Såpass graverende er avstanden mellom mine opplevelser i hht hvordan folket stiller seg til dette her, og hvordan pressen premstiller det hele at det kun har to mulige forklaringer:
A) Den samlede forening av mennesker hvis meninger og holdninger i hht den pågående innføringen av alt fra moskeer til høytidsmarkeringer og øvrige tilpassninger og tilrettelegginger for muslimer som kommer meg for øret, det være seg direkte- eller indirekte, og gjennom de ulike roller jeg innehar på de ulike arenaer jeg opererer, av en eller annen grunn strider mot befolkningen forøvrig.
B) Den respektive ‘islamiseringen’ finner sted på tvers av flertallsviljen. for så at våre nyhets/informasjonskilder serverer publikum, -altså det norske folk, et feilaktig bilde av de faktiske forhold i dette anliggendet for at vi skal sitte igjen med et inntrykk av at det motsatte er tilfellet.
(foto: Halgeir Braastad / NRK)
For all del.. Er det noe jeg har lært igjennom mine år på planeten, er det at intet kan utelukkes før det foreligger ubestridelige, håndfaste bevis for at så er tilfelle. Men SANNSYNLIGHETEN for at det respektive spriket har sin forklaring i det første alternativet, kan imidlertid ikke ansees som annet enn forsvinnende liten. Vi snakker tross alt så langt i fra kun om de signaler jeg fanger opp som privatperson, -hvilket i betydelig grad dreier seg om det som kan sies å hentes fra egen krets, men også om de jeg fanger opp i yrkeslivet, -hvilket i mitt tilfelle dtrekker seg over hele tre arenaer: Som blogger, som servitør og bartender og i forbindelse med de styreverv jeg innehar i hhv Mental helses lokallag- og Metal helse Viken.
Her snakker vi m.a.o et godt over gjennomsittet utbredt kontaktnett fordelt på flerfoldige vidt forskjellige arenaer, hvorpå det i tillegg kan legges til de signaler som tas inn i kraft av bare det å bevege seg rundt i samfunnet. At de oppfatninger som jeg har blitt til del igjennom denne samlede mengden ‘informasjonskanaler’ skal kunne slumpe til å avvike nevneverdig fra de som råder hos det norske folk forøvrig, anser jeg dermed for tilnærmet umulig.
Dermed sitter vi altså igjen med den overveldende sannsynlige realiteten bestående av at den praksis som føres i hht fremmedkulturell innvandring- og innførigen av deres skikker og høytidsmarkeriger i den norske offentligheten bryter med de demokratiske prinsipper bestående av at denne skal være i tråd med flertallsviljen. Her er det også grunn til å merke seg at den motstanden til dette her står stadfast på tross av den konstante, ensidige føringen til motsatte retning som vi bombarderes med fra alle hold, hver eneste dag.
Om det er aldri så mye tabubelagt, og ‘straffes’ aldri så hardt å ta til orde for, anser jeg det dermed trygt å kunne slå fast at det faktisk er et solid flertall av det norske folk som føler den samme uviljen i forhold til å få de elementer tilhørende den muslimske kulturen innført i den norske offentligheten. Som privatpersoner må de selvsagt få praktisere den religion og de kulturelle skikker og markeringer de måtte ønske, så fremt dette ikke strider mot norsk lov. Men i den norske offentligheten, derimot, har disse skikkene og markeringene ingenting å gjøre.
I ethvert tilfelle der en av Norges talløse øvrige lovbestemmelser kommer i et motsetningsforhold til en av Grunnlovens paragrafer, er det denne som må vike.
Her kommer jeg heller ikke utenom å bringe Grunnlovens §2 på banen, -hvilken lyder som følger:
«Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»
Denne paragrafen må så sees i sammenheng med grunnlovsbestemmelsen for religionsfrihet som er nedfeldt i dens §16:
«Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.»
Her kan det forsåvidt oppstå en viss forvirring, da det videre står og lese at de øvrige trossamfunn (altså alt annet av sådant som ikke er statskirken) er å betrakte som likestilte. Nå er det (selvsagt) ikke rom for å dra i gang med en juridisk gjennomgang/drøftelse i et blogginnlegg, slik at det dermed blir å gå direkte til konklusjonen. – En konklusjon som (åpenbart) må sees på med det forbehold at jeg ikke innehar juridisk embedseksamen. MEN.. Om jeg kun tok eksamen i grunnfag i den hensikt å lære meg juridisk metode, så kan jeg like forbannet skilte med å ha stått til ‘Laud’ med karakteren 2,7 på den delen av jusstudiet som omhandler konstitusjonen, så det skulle vel i det minste kvalifisere til å ansees med en viss fagelig innsikt i så måte:
Riksforsamlingen på Eidsvoll malt av Oscar Wergeland.
Altså.. Etter å ha veid de faktorer av relevans som fremgår av de henvisninger som er gitt i lovsamlingen, samt det av øvrige faktorer som avstedkommer fra det innen den juridiske metode som kjapt kunne oppdrives, syntes det for meg at den praksis som våre styresmakter har gitt seg inn på, definnitivt skulle vært satt opp i mot- og ev. klargjort i forhold til gr.l §2 før den ble igangsatt. Hva min personlige oppfatning angår, ville jeg så ha landet på at denne innføringen av ikke-norske/nordiske kulturer med det som mål at disse skal sidestilles med den som avstedkommer fra ‘vår kristne, humanistiske arv’, er grunnlovsstridig, og dermed ikke gjennomførbar før en eventuell grunnlovsendring er foretatt. Men dette er, som sagt, kun utkommet av min personlige vurdering. Hva jeg imidlertid vil si bør ilegges en langt større tyngde, er den langt mer objektive konklusjonen om at de foreliggende forhold er av en slik karakter at jeg ikke kan skjønne annet enn at den ‘islamiseringen’ som praktiseres krever en gjennomgang i forhold til de respektive bestemmelser.
Og om en så er enig- eller uenig i den respektive praksis, mener jeg at en uansett bør kunne se på disse forholdene isolert sett, da det tross alt både er snakk et potensielt reinspikket grunnlovsbrudd- samt et brudd på det grunnleggende demokratiske prinsipp i hht flertallsviljen her..
Slottet har i skrivende stund nettopp bekreftet at han for første gang vil henvende seg til folket i bloggs form. I praksis innebærer dette at han vil figurere som gjesteskribent for den, i manges øyne, i overmåte kontroversielle blogg.no -bloggeren, Gry Henriksen, i det han vil foreta den offisielle åpningen av den 3. utgaven av identitetstyveri/parodikonseptet (avhenger av øyet som ser) ‘Hvis jeg var deg’.
Med dette blir Kong Harald den første ledende monark i verden som tar i bruk denne plattformen. Og GT -redaksjonen er åpenbart ikke de eneste som ikke så dette komme, da talspersonen for slottet besvarte vår henvendelse med følgende; «Vi har ikke mottatt noen opplysninger om hva som skal ha motivert dette. Det kom like overraskende på oss som for dere andre. Mer enn det kan jeg derfor ikke si på nåværende tidspunkt.»
Slutter aldri å overraske
Om den respektive annonseringen fra kongen om å forsøke seg på å henvende seg til folket i bloggs form er aldri så overraskende, er det imidlertid ikke det minste overraskende at kongen atter igjen går ut og overrasker både her hjemme og i verden forøvrig. Kong Harald har jo, som kjent, gjort seg bemerket verden over som den første av sitt slag ved en rekke anledninger, hvorav det aller mest kontroversielle av alt, tidsperioden tatt i betraktning, var da han gav sitt ‘ja’ til frk. Sonja Haraldsen i 1968. Men det som først og fremst har gjort ham til en pionér blant dagens befolkning, i global målestokk, er den banebrytende ‘Nordmenn er…’ (Norwegians are…) -talen han gav i slottsparken i 2016.
Tvil om hvorvidt kongen tok denne beslutningen i egen person.
Det foreligger imidlertid en betydelig grunn til uro rundt denne annonseringen, som i følge slottet ble gjort av kongen personlig, både i hht til den utvalgte bloggen som sådan, hvilken som kjent er driftet av den relativt kontroversielle samfunnsdebattanten og GRYXEN -grunderen Gry Henriksen, generelt, og begivenheten spesielt. Og denne bekymringen går rett og slett ut på hvorvidt kongen valgte å si ‘ja’ til å åpne den nært forestående tredje utgaven av konseptet ‘Hvis jeg var deg’. Som de fleste må antas å huske, er Henriksen også i besittelse av en unik form for hva som vel best kan betegnes som ‘hypnose’, der hun faktisk har evnen til å gå inn i en annens hjerne og overta styringen av vedkommende. Spørsmålet ‘alle’ dermed stiller seg, er altså om det hele i realiteten er hennes verk, med den følge at kongen dermed blir for det første reelle ofret for denne evnen, da hun tidligere kun har bragt denne spektakulære evnen ut i offentligheten ved å innta sine høyst velvillige bloggerkollegers persona i det nevnte konseptet.
I den anledning, kan pressetalsmann for PST fortelle GTs team at dersom det skulle vise seg at det faktisk er hun, i kong Harald Vs person, og ikke kongen i egen person som står bak dette her, bryter hun dermed en barriære. Ved eventuelt å innta en intetanende, for ikke å snakke om prominent person, gir hun klar beskjed om at hun nå vil ta dette videre til uante høyder med en ukjent agenda.
Hadde sitt gjennombrudd med den første utgaven av dette konseptet.
Selv om de fleste nok først og fremst assosierer Henriksen med bloggerprisen GRYXEN-AWARDS, i tillegg til hennes frittalenhet i dag, var det som parodisk hypnotisør i førsteutgaven av ‘Hvis jeg var deg’ -serien at hun hadde sitt gjennombrudd som blogger sommeren 2021 etter å ha figurert i (den ikke-rojale), delvis abdiserte, bloggerkongen Asbjørn “Kokkejævel” Sandøys persona.
Forhåpentligvis har hun også denne gang utelukkende underholdningsrelaterte intensjoner med å ta sin spesielle evne ut i offentligheten, men i kraft at de indikasjoner som kan peke i retning av noe annet, langt mer sinister, vil vi i GT fortsette å følge saken med argusøyne, for så å rapportere fortløpende i det ny informasjon foreligger.
Som bønnhørlig demonstrert i de siste fotoinnleggene, har våren inntatt landet. Men bare solskinn er det vitterlig ikke av den grunn! Våren byr, som kjent, vitterlig på sin dose av drittvær den også, men så er det heldigvis aldri så galt at det ikke er godt for noe. – Og hva Norsk drittvær angår, er dette gode et ubegrenset utvalg av vanndråper..
Jeg kan bare ikke fatte og begripe hva i himmelens navn som gjenspeiles i denne dråpen!.. Å huske hvor bildene ble tatt, hjelper ingen verdens ting, for her har motivet virkelig blitt vrengt til det ugjennkjennelige, for å si det sånn. – Eller det mest korrekte er kanskje heller rundet til det ugjenkjennelige!?
..Ikke at det er så lett å stedfeste disse speilbildene uansett, da landskapet trygt kan sies å bli en smule kryptert.
At katter er noe helt for seg selv, både som art- og som enkeltindivider, er intet nytt under solen for de av oss som har/har hatt katt/er. Men at de også er bevist å ha følgende sider- og egenskaper, vil nok føre til massive ‘jaw-drops’ selv hos kattefolket!
1. Katter er som regel enten høyre- eller venstrehendte, og unntaksvis ‘beggehendte’ slik som oss!
Når du observerer katten din gjøre sine daglige aktiviteter, som å vaske seg selv eller leke, vil du sannsynligvis legge merke til at den foretrekker å bruke den ene labben fremfor den andre. I motsetning til mennesker, der dominansen av høyrehendte ligger på rundt 90 %, er fordelingen langt jevnere hos katter. Her er overvekten av høyrehendte kun 39% mot 36 % venstre. Men den respektive jevnfordelingen til tross, forekommer ‘keivhendthet’ like forbannet hyppigere hos både menneskemenn og hannkatter..
Dolly (t.v) og Tufsa
2. Katter kan ikke smake søtt!
Dette er grunnet i at katter utelukkende er rovdyr fra naturens side. Da den naturlige kosten deres utelukkende består av kjøtt, innebærer dette at de ikke har behov for inntak av karbohydrater, hvilket altså avstedkommer med den følge at det ikke vært behov for å få utviklet denne smaken.
Her vil det garantert være de som stusser i hht at deres katt/er har vært riktig så ivrige etter å få smake av iskremen, o.l, men da er et ikke sukkeret som utgjør fristelsen, men fettet.
3. Katter kan- i likhet med hunder, oppdage graviditet og sykdom før vedkommende selv har merket noe som helst!
Katter har en særs høyt utviklet sensor for å oppdage dyreféromoner, hvilket selvsagt forekommer i menneskelig utgave på samme vis som enhver annen av planetens arter. Det er jo hinsides den menneskelige nesen å kunne sanse lukten av de hormonelle endringer som skjer i forbindelse med en graviditet, men hva katte- og hundeneser angår, kjenner de det utroligste av kropslige endringer på lukten. – Og som om ikke dette var nok, har de i tillegg en hinsides evne til å snappe opp frekvensendringer i form av slikt som de minste endringer i kroppstemperatur og hjertefrekvens/puls.
Pepsi
4. En huskatt har aldri tatt steget inn i voksentilværelsen fullt ut!
I vill/naturlig tilstand, maler ikke voksne katter, og mjauer stort sett kun i forbindelse med paring. Når så huskatten gjør begge deler, er det for å kommunisere alt fra behov til sinnstilstand til sine eiere, -hvilket i deres verden har overtatt rollen som kattemoren deres.
Videre har forskerne en teori om at at vibrasjonsfrekvensen til katters mjauing kan ha en betydelig innvirkning i hht leging av skader og sykdommer. Med en lav frekvens på 26 Hertz samsvarer katters mjauing nøyaktig med frekvensen som brukes i vibrasjonsbasert fysioterapi for mennesker.
Knert
5. ‘Kulene’ på kattesnuten er helt unike, som fingeravtrykk hos oss mennesker!
Kattens eiere er godt klar over at det ikke er to identiske katter, men de færreste er nok klar over at en, ved å ta snuten deres nærmere i øyesyn, vil oppdage at det hos hver og en er et helt unikt mønster av ‘kuler’.
Merkelig nok, har ingen tenkt på å lage en database basert på disse istedet for å måtte påføre de disse mikrobrikkene for at de skal kunne identifiseres.
