En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Nå er det dessverre blitt noen dager der jeg rett og slett ikke har hatt tid til å blogge grunnet at har jobbet en del i restauranten, i tillegg til at jeg har en julemeny som må ferdigstilles innen ukens utløp! Vel.. ‘Ikke hatt tid’, er vel i utgangspunktet en anelse drøyt å si, for teknisk sett, kunne jeg selvsagt ha skviset inn et innlegg i løpet av dagen.. – Sannheten er snarere den at jeg ikke har hatt tid til å blogge ut i fra den standarden jeg mener bør følge en blogg med respekt for seg selv! Å slenge ut en 3-4 bilder i ‘Quotes til Kvelds’ e.l, krever rett og slett at dette kommer som en avslutning på en dag der det er utkommet noe av en viss substans tidligere, for å si det sånn. Så derfor er det altså ikke blitt noe blogging siden jeg kuppet Vixen i forrige uke..
Nå skal det sies at jeg så langt i fra er ferdig med den nevnte julemenyen, hvis fjorårsmodell så slik ut:..
første- og siste sidemidtsidene
Nå innebærer jo årets utgave på langt nær så mye arbeid som det var i fjor, i og med at malen er der! Men det er allikevel nok, i det prisene skal reguleres, en og annen rett skal byttes ut, og ikke minst er skal samtlige overskrifter høyrestilles (- what was I thinking!?) I tillegg skal logoen (forsiden) endres i tråd med firmalogoen som sådan, som ser slik ut:
Dette høres ut som noe som er gjort i en håndvending, men jeg kan skrive under på at det så visst ikke er tilfelle! Men det er imidlertid utrolig artig å kunne presentere det ferdige resultatet til slutt! Dessuten er det jo noe med denne mestringsfølelsen.. – Det å ha et eget dommene, so to speak, der du er eksperten (-og derav får anledningen til å sjefe litt med sjefen som bonus *hehe*..)
Men nå er jeg, som sagt i gang, gjenåpningen har skjedd fyllest i alle tre lokaler, slik at ting dermed er i ferd med å gli over i god, gammel rutine. – Og med dette på stell, så også tidsskjemaet mitt!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Gryxen Awards 2021!..
Lovlig sent ute på en elendighetens dag.. I motsetning til gårsdagens elendighet, så er dagens som fortjent: Den sure 21 plassen er altså atter igjen en realitet.. Og med tanke på hva jeg ser ut til å kunne rekke over i dag, er jeg stygt redd morgendagen ikke blir stort å rope hurra for den heller.. Men slik er det nå for oss alle; Win some, loose some..
Men på den positive siden, så er iallfall spleisen for en god advokat til ALS-rammede Vivian, aka Mamma på hjul (som kan leses mer om her) nå inne i sine siste timer, hvor det sist gang jeg sjekket nærmet seg kr. 85 000,-
Advokaten er for lengst sikret, så da får vi håpe at han får sving på sakene slik at Vivian kan få levd det livet hun ønsker mens hun fremdeles er i stand til det!
For min egen del, er det å ta del i dette prosjektet det desidert mest givende jeg har fått oppleve som blogger. Å sende av gårde en 200 -lapp eller hva det nå var, er en ting, men å bidra til at så mange gjorde det samme igjennom bloggen, er hva som virkelig føles betydningsfullt. Så i den anledning, så må jeg bare få takke alle dere som har klikket inn på spleisen, bidratt, spredt, og i det hele tatt latt dere engasjere sammen med oss her på blogg.no.
Nå har jeg dessverre ingen pris å dele ut, og om Vixen utdelingen er over for i år, så har de vist seg så blottet for verdier at det neppe ville spilt noen rolle okke som.. Men jeg tillater meg allikevel å utrope Chanett, aka Min lille dagbok til hva jeg er cocky nok til å utrope som ‘Årets [rettmessige] forbilde‘. For all del, jeg har så visst ikke noe i mot Vixens utkårede, men en podcast omhandlende ‘kukk & fitte, dildo og fetisjer’ kan i anstendighetens navn ikke måle seg opp i mot det å la seg engasjere så til de grader i et annet, bort i mot ukjent menneskes skjebne at man trosser egne problemer og sykdom, og igangsetter en spleis for å få til en endring! Hadde alle kunnet utvise den medmenneskeligheten kombinert med det initiativet Chanett har utvist i gjennom å organisere denne spleisen, så ville verden helt enkelt vært et langt bedre sted. – Og det er jo nettopp det å stå frem som et eksempel til etterfølgelse som er selve definisjonen på et forbilde.. – Derfor tar jeg meg rett og slett skamløst den frihet å sette Vixen-juryens avgjørelse til side, og utrope Chanett til tittelen Årets [reelle] forbilde!
– Og nå da jeg allerede har kuppet en tittel, så tar jeg like greit og døyver den strimen av dårlig samvittighet ovenfor Vixens utkårede, som tross alt ikke har gjort noe for å fortjene å bli detronisert av meg på denne måten, ved å opprette tittelen ‘Årets tabubryter‘ i hennes navn!
Når jeg har dratt det såpass langt, så kan jeg jo ikke bare la de opprinnelige agg jeg har til årets utkåringer fra nevnte prisutdeling få passere uten også å kuppe følgende titler;
– Og hva meg selv angår, er jo dette opp til andre å avgjøre. Men jeg kan da vitterlig ikke skjønne annet enn at jeg, ved å gå inn og kuppe titler fra den offisielle prisutdeleren på denne måten, burde inneha et greit sterkt kandidatur til å få tittelen Årets metaforiske bulldoser opprettet i mitt navn (alternativt; Årets nazi eller Årets Kim Jong-un, alt ettersom en velger å vektlegge kuppingen av titler eller den totale mangelen på demokrati i avgjørelsene..)
Ikke desto mindre, så erklæres herved årets Gryxen -Awards for avsluttet, og takker for oss ehh.. –meg med å gratulere de utkårede med sine rettmessige titler..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
W.A.F!??
Nå har jo jeg plassert bedre enn fortjent ut i fra besøkstall i flere dager, senest i går så at jeg i dag endte opp med å bli underbetalt jmf det sjikt besøkstallet normalt tilsvarer, ville jeg bare ha måtte akseptere..
Men som den observante leser muligens har lagt merke til, så tilsier ordvalget at her er det forhold rundt denne 23 plassen som skurrer..
Det har seg nemlig slik at det er dukket opp flere forlengst døde blogger med lesertall som ikke har rot i virkeligheten på dagens liste (hvilken jeg dessverre ikke får lagt ved i det jeg blogger fra telefonen, hvorpå jeg enda ikke har funnet ut av hvordan skjermbilder tas). – Og dette er ikke bare noe jeg tror, men derimot noe jeg kan si med 100% sikkerhet. Eksempelvis, er det ikke en gang er en snøballs sjanse i helvete for at bloggen ‘Strikkepiken’, som hadde sitt siste innlegg omtrent på samme tid jeg hadde mitt første en gang i 2018, ble lest av flere enn min i løpet av det foregående døgnet..
– Og dette er slett ikke den eneste.. Jeg kunne telle hele fire(!) blogger på høyere plasseringer enn meg på den listen som det ikke finnes den minste lille mulighet for at skulle plassert på topplisten i det hele tatt, for ikke snakke om blant de topp 20 med et antall sidevisninger som overgår mine åttehundere-og-ett-eller-annet!
Dessuten så jeg at det også fantes slike for lengst døde ‘oppkomlinger’ under meg på listen, hvilket innebærer at det er andre som følgelig har flere ufortjente foran seg på dagens liste enn de fire det dreier seg om i mitt tilfelle.
Dette har jo ikke all verden å si for de som uansett ville plassert innenfor samme sjikt (1-20, 21-40 & 41-100), men for de av oss som er henvist til et lavere sjikt som følge av dette, så har det faktisk konsekvenser utover det lettere irriterende som ligger i å stå oppført på en lavere passering enn den rettmessige; Lavere sjikt innebærer nemlig en reduksjon i promotering på hjemmesiden, hvilket igjen gir færre klikk. .
Og hvorfor gjøre så stort nummer ut av dette? Det finnes da viktigere ting i verden!
– Ja, det er riktig det! – Akkurat som det finnes viktigere ting i verden enn at du blir forbigått på jobben mht den forfremmelsen du har rettmessig krav på, eller at noen går inn og fullfører salgene dine, for så å høste din rettmessige provisjon!
For de av oss hvor bloggen enten helt eller delvis utgjør ens inntektskilde, samt de med ambisjoner i den retning, jobber nemlig som faen for å nå de mål vi har satt oss. – Både langsiktig, og fra dag til dag. Det har f.eks tatt meg drøye 3 1/2 år fra den spede begynnelse til å komme dit jeg er i dag, og det samme gjelder samtlige av de som utgjør dagens aktive bloggere. Enkelte har riktignok gjort grunnarbeidet på SoMe i forkant, men poenget er at det å plassere i de øvre gemakker krever at en legger ned en masse arbeid over tid.
Hva denne spesifikke dagen, så innebar det å ferdigstille de to omfattende innleggene som skulle avstedkomme med et sted mellom 8 og 900 sidevisninger, i tillegg til timene tilbragt i restauranten, en drøye 11 timers arbeidsdag. Nå er jo ikke blogging en arena der det er noen automatikk i retning av å lønnes etter innsats, så dersom det var 20+ blogger med høyere besøkstall enn meg det foregående døgnet, så ville det selvsagt ikke vært noe å si på det! Men nå er det derimot IKKE 20 blogger som har overgått mine sidevisninger det respektive døgnet, og jeg har lagt ned alt for mye innsats i den topp 20, og derav story-plasseringen som rettmessig er min til bare å kunne la det passere uimotsagt!
Nå er det imidlertid ikke første gang døde blogger har dukket opp fra intet med besøkstall uten rot i virkeligheten, så feilen blir forhåpentligvis rettet opp i løpet av dagen med den følge at skadeomfanget minimeres. Så en får jo bare vente og se om noe skjer.. Jeg kan nå bekrefte at FEILEN ER RETTET slik at den listen som nå ligger ute er korrekt, og sjelefreden følgelig gjenopprettet ved synet av egen trynesnylte i story-glideren på sidetoppen.
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Sur & fornøyd..
Aller først skal det sies at dagens plassering er som et mirakel å regne, og trodde knapt mine egne øyne da jeg fikk øye på eget smått sleskt smilende åsyn i miniformat på plass nr.19.. – Om gårsdagens 15 plass var særs overraskende basert på de gjeldende besøkstall, så er dagens topp 20 -plassering regelrett absurd!..
Da jeg klikket inn på blogg.no hadde jeg nemlig stålsatt meg i forkant av å få bekreftet omfanget av hva jeg ikke var et øyeblikk i tvil om ville være en regelrett katastrofe, grunnet gårsdagens horrible besøkstall! Greit nok at jeg rakk å komme ut med to innlegg, men i det jeg så at klokken nærmet seg 23.00 i det jeg hadde klikket ‘Send’, så innså jeg allerede da at jeg var for seint ute til at det ville kunne rette opp i den ødeleggelsen som avstedkommer fra ikke å ha kommet med noe i all den tid folk er på nett..
Nå får det imidlertid være måte på gnål og gnetete utgreinger om årsaker for gårsdagens elendige besøkstall! Et sted må grensen for uttrykt narsissisme gå selv i denne spalten!..
For som det antydes innledningsvis, så følger det faktisk ikke noen blidhet i kjølvannet av at jeg er fornøyd i denne omgang. Når sant skal sies, er det snarere den etter alt å dømme særs usedvanlige kombinasjonen sur og fornøyd som råder på humørfronten i skrivende stund.. – Hvorpå den negativt ladede halvdel av denne selsomme mixturen har sitt utspring i en irritasjon som har ligget og murret under overflaten i månedsvis selvsagt måtte få den triggeren den har ligget å ventet på ved at jeg, som seg hør og bør med min erkeflaks, måtte komme opp med en så til de grader ræva timing for å klikke inn på TV2 at jeg får Vixen i overdoseformat pælmet rett i fleisen. – Og som jeg går ut i fra at en god del av dere, om ikke de fleste, nå er vel vitende om, så falt alle mine edle forsetter om å slutte fred, og komme til forsoning med Vixen mens stemmenominasjonen pågikk, fullstendig i fisk..
foto: byas.no
Denne gjeninnførte avstandstagen hadde sin direkte årsak i ‘unreconcilable differences’ hva faktorer som bør vektlegges i kategorier som beste forretningsdrift, sterkeste mening, ‘gullpenn’, årets influencer m.fl. Men i det jeg intetanende fikk fesjået i fleisen, og det i all sin gru, så finner imidlertid ‘de små grå’ det for godt å foreta de siste resterende koblinger som kreves for at det nevnte murrende issue får sin trigger;
Det hele begynte med at jeg intetanende satt meg til for å se Harm & Hegseth for hva som iallfall må nærme seg et år tilbake, om ikke det er enda lenger, der den tilsiktede underholdningen skulle få en brå slutt, for så å ende opp i en salig miks av sjokk og provokasjon i det de presenterer hovedinnslaget i den respektive episoden; Det store frafallet av etablerte [rosa]bloggere som fant sted på den tiden, og som dermed ligger til grunn for den totalendringen av bloggen som genre som vokste frem i kjølvannet av dette. I seg selv, så var det jo i aller høyeste grad relevant for et program hvis konsept består av nyheter fra underholdningsbransjen, å gjøre et innslag på at det hadde forekommet et såpass stort frafall av aktører som tross alt utgjorde de mest erfarne og veletablerte på bloggfronten. Men det skulle imidlertid vise seg at disse kun ble viet en lynkjapp oppramsing før det ble klart at dette innslaget slettes ikke var dedikert til de frafalne og eventuelle årsaker til det inntrufne, men snarere en diskreditering borderline karakterdrap av oss som utgjør de resterende; Altså det blogg-Norge som på det tidspunktet står i startgropen til å vokse frem i kjølvannet av det som nå er passé i det de legger ut på en hinsides redegjørelse bestående av en demonstrasjon med ditto ‘bevisføring’ for at blogg-genren nå var å betrakte som død og begravet. Dette utføres hovedsakelig i form av en seanse hvor de blar seg nedover alle nyutgivelser i skjønn forening med opplistede blogger på en uttrykt fåfengt jakt på nettopp blogger på blogg.no’s hjemmeside, der TV-kameraene er siktet inn på skjermene deres, slik at seerne tas med på dette paradokset av en søken. På denne ferden nedover hjemmesiden, får jeg øye på både egen- så vel som kjente og ukjente medbloggere i den grad at både plassering den aktuelle dagen, så vel som hvilke innlegg som lå ute for promotering i tidsrommet for innspillingen! – Og det var nettopp det å se min egen- og venners opplistinger i tillegg til annonseringene av de tallrike innlegg hvorpå det bak hvert eneste ett av disse står et menneske som har lagt ned betydelig tid og innsats like tydelig som jeg selv skulle vært inne på siden som gjorde det hele til en fornærmelse jeg aldri har kjent maken til..
dav_vivid
For jeg er nemlig alt annet enn en person som lar meg fornærme i tide og utide! For dette var faktisk min aller første opplevelse av å føle meg skikkelig tråkket på for det jeg kan huske!..
Dernest, så skal dette vise seg å bare være begynnelsen på en rekke hentydninger til at bloggen som genre er passé i riksdekkende medier. Følgelig så innebærer dette en regelrett motarbeidelse av det som unektelig er en betydelig kvalitativ oppgradering av konseptet som er i ferd med å vokse frem i kjølvannet av de rosa 20-somethings! Måten de avfeier genren i sin helhet, viser med all tydelighet at de respektive aktører har slått om seg med konklusjoner og stadfestelser uten så mye som å foreta en stikkprøve for å forsikre seg om korrektheten i påstandene som fremmes! – Og Vixen viste til fulle igjennom årets utdeling at dette med å være en organisasjon i de gode utgivelsers tjeneste, der kvaliteten skal stå i høysetet uavhengig av besøkstall overhodet ikke er i tråd med de faktiske forhold!
Dersom en skal forhindre at disse aktørene skal få rett i sine ‘dødsannonseringer’ av bloggen, med den følge at et utall utgivelser av ypperste kvalitet for enhver smak skal gå tapt, så er vi faktisk nødt til å synliggjøre oss, og ta til motmæle slik at det neste forsøket med å tråkke oss ned, forblir med forsøket! Folket har rett til å få vite om vår eksistens, liksom vårt arbeid har krav på sin rettmessige anerkjennelse!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
I og med jeg tilbragte en god del av gårsdagen i restauranten, i det vi jobbet på spreng for å ferdigstille 2 etg. til det første arrangementet huset i lokalet på drøye halvannet år, så rakk jeg kun å få gitt ut spalte-innlehhet i går. Og da dette i tillegg utkom lovlig seint, og det for 2 dag på rad, var jeg ikke akkurat kjempeoptimistisk i det jeg klikket inn på blogg.no for å sjekke status! Ikke for dét; Besøkstallet er slettes ikke verst for bare å ha utkommet med et spalteinnlegg, i motsetning til den likeså travle torsdagen, da jeg klarte å få skviset ut to. Kort oppsummert, så håpet jeg på det beste, mens jeg fryktet det verste.. Men at jeg skulle havne helt oppe på en 15 plass med gårsdagens sidevisninger, den så jeg virkelig ikke komme! Det føles litt sånn borderline ufortjent, når sant skal sies..
Men på den annen side, så viser det jo at det kun er 14 blogger som oppnådde et høyere antall sidevisninger dette døgnet, av hvilket det jo følger at jeg plasserer som nr. 15.
I det jeg har vist meg riktig så observant den siste tiden, har jeg også merket meg at det er enkelte ukedager hvor det er generelt langt flere som både blogger- og leser blogg enn andre dager, og mens søndagene ligger på topp, ligger fredagene på bunnen. Så med tanke på de søndagene jeg har fått svi maksimalt for lav aktivitet på bloggfronten, så er det vel i grunnen på sin plass at jeg også får nyte godt av motpolen!
Uansett, så er det iallfall ingen tvil om at jeg at jeg i det minste er nødt til å innføre et minstemål av struktur dersom jeg skal kunne kombinere restaurantjobb med blogging på et akseptabelt nivå! For så her heldig vil jeg så visst ikke være hver dag, for å si det sånn! Nå skal jeg også jobbe i dag, men da med dette innlegget i boks før jeg drar, for så å kunne legge ut det neste når jeg er hjemme igjen! Det er jo en start, om ikke annet!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Intet nytt = Godt mytt!
Noe senere enn vanlig bekjennelsetid i dag, i det jeg ikke rakk å ferdigstille før jobb. Men det er nå i det minste bedre sent enn aldri!
I det jeg står standfast på den samme 18 plassen på dagens liste som den jeg innehadde på gårsdagens, kan jeg også bekrefte validiteten et annet ordtak; Nemlig ‘Intet nytt er godt nytt!’
– Dvs.. Det stemmer for min bloggstatus i dag! Men sånn generelt så er det jo ikke så veldig mye hold i dette ordtaket!
Et ‘status squaw’ er jo unektelig kun av det gode dersom utgangspunktet er positivt! For meg er jo derfor en stillstand på denne 18 plassen på blogglisten positivt, i og med det innebærer en plass blant de topp 20 og derav det sjikt jeg sikter meg inn i mot! Men vi trenger ikke gå lenger tilbake til årets første kvartal for at situasjonen var en ganske annen!.. Da jeg gikk inn i mitt fjerde år som blogger, hvilket vil si i januar/februar en gang, var min beste plassering noensinne en 43 plass, mens jeg som regel lå rundt 60-70 plass med mellom 150 . 250 sidevisninger. – Og det verste var at jeg på det tidspunktet hadde hatt en større fremgang enn noensinne!
Da går det trådt, for å si det sånn!
– Og hadde det ikke vært for at jeg bokstavelig talt ble båret opp til dagens nivå, ville jeg i aller beste fall kunne hatt et realistisk mål om å komme blant topp 40 på de aller beste av dager.. Dette blir gjerne særs demotiverende i lengden, og jeg gikk igjennom en periode med minimalt med blogging både i fjor sommer og i vinteren som var.. – Men en står jo som kjent seg selv nærmest, så det har faktisk aldri slått meg at andre kunne føle på det samme før nå!
Eller rettere sagt; I går!..
Min bloggvenninne Solveig aka Solliv etter å ha blitt ‘fotosminket’ av meg i forbindelse med en fargeanalyse for en tid tilbake.
Lettere treig i ‘sassen’ som jeg er, så må jeg gjerne ha ting svart på hvitt for at det skal gå opp et lys. – Og i går, så fikk jeg nettopp dette svart på hvitt i det min venninne og medblogger, Solliv la ut et innlegg som like gjerne kunne vært skrevet av meg for bare et drøyt halvår tilbake..
Selv om Solliv, eller Solveig, som hun egentlig heter, og jeg er vesensforskjellig som bloggere, så har vi begge bestrebet oss på en utgivelse av beste merke. For mitt vedkommende, er det språk og dagsaktuelt innhold som i all hovedsak bærer bloggen, mens Solliv sin blogg er i større grad bygget opp rundt fantastiske bilder. – Og det er nettopp denne variasjonen i konsept som har gjort blogg-genren a-la i dag så rikholdig! Men dessverre er det fremdeles forholdsvis vanskelig å bli ‘sett’ av ens respektive publikum som blogger. De eneste kanaler vi har å promotere oss på, er faktisk blogg.no sin hjemmeside, i tillegg til sosiale medier. Dessuten, får en jo, som jeg har vært inne på tidligere, bedre promotering hos blogg.no ut i fra hvilket sjikt en plasserer; Fra plass nr 41 – 100, føres man kun opp med navn, mens plass nr. 21-40 betyr at en oppføres med profilbilde i PC-modus, for så at de 20 øverste plassene også oppføres med bilde i mobilmodus (altså på mobil og nettbrett/iPad), i tillegg til å oppføres på sidetoppen med story. Disse gradene har iallfall jeg merket forskjellene av på mine besøkstall! – Og dette er selvsagt svært velkommen nå som jeg er der! Men samtidig, skal det ikke stikkes under en stol at de som har størst behov for å bli ‘sett’, får minst drahjelp i så måte..
– Og bloggere som Solliv fortjener vitterlig å bli sett! Spesielt om en har interesse for foto, er dette en aldeles eksepsjonell utgivelse, som dessverre ikke får kommet ut i den skala den fortjener.. Blogg-Norge ville unektelig blitt merkbart fattigere uten en aktiv Solliv i den! Så jeg både håper og tror det kun er et tidsspørsmål før også denne utgivelsen får sitt gjennombrudd.. Forhåpentligvis, så vil denne fotokunstneren fra Fredrikstad henge med til så skjer, for det har hun vitterlig fortjent..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Opp og ned viser seg atter igjen å være like langt, i det jeg nå atter igjen innehar plass nr. 18 på dagens liste. Men fremdeles i det ‘gode selskap’, og happy as a horse.
I kjølvannet av det siste halvårets durabelige opprykk på bloggfronten, har det dumpet inn et par spørsmål om hva som skal til for å lykkes som blogger. Første gangen spørsmålet dukket opp, var det jeg faktisk innså at ‘Jøsses! Jeg er jo brått ‘a blogger to be reckoned with’ blitt!’
Og med tanke på hvor kort tid siden gjennombruddet skjedde, skulle en jo vitterlig tro jeg skulle hatt oppskriften linet opp, men det har jeg faktisk ikke! For i teorien er det ikke stort mer jeg kan si om den saken i dag enn hva tilfellet var på nyåret, hvor jeg var super-happy over å komme blant topp 50, og helt på det jevne om jeg lå innenfor topp 70, for å si det sånn! For som jeg har vært inne på ved en rekke anledninger, ville jeg aldri ha kunnet foreta det hoppet om jeg ikke hadde fått hjelp..
Men når det er sagt, så er det i det minste min egen fortjeneste av jeg har klart å bli værende der, hvilket jo tilsier at jeg ikke er fullstendig clueless!
Det snodige med blogg, er at det overhodet ikke foreligger noen kvalitetsforskjell på de som ligger på topp med flest lesere- og ‘småbloggerne’ som gjerne har et sted mellom 80 og 150 som titter innom på en dag. Høy kvalitet er selvsagt en betingelse for å kunne lykkes, men Blogg.no har vist seg være riktig så selektive m.h.t nettopp dette når de foretar sine opptak til hovedplattformen (fra MiniBlogg). Så er en først kvalifisert seg som blogg.no -blogger, er en nødt til å synliggjøre seg med ett eller annet i tillegg til det rent kvalitative;
– Helst flere enn ett innlegg pr dag! Hvilket jeg har løst i form at et spalte-innlegg og et ‘hovedinnlegg’. For de fleste, vil det nok imidlertid være mest gjennomførbart med noe slikt som et temainnlegg og et bildeinnlegg, eller noe i den duren.
– Fengende overskrifter som trigger nysgjerrigheten! Området hvor jeg vil tro jeg har mitt aller største forbedringspotensiale, for å si det mildt..
– Våg å sjokkere- og/eller provosere! Ikke sånn å forstå at en skal provosere bare for å provosere, og her må en også være bevisst hvordan en ordlegger seg slik at en greier å gi et sympatisk inntrykk okke som. Videre er det en absolutt betingelse at du genuint mener- og kan stå fullt og helt inne for det du sier. Dette er med ande ord et punkt for de av oss som har en del kontroversielle meninger, for å si det sånn.
– Networking! For å bli sett, må du gjøre deg sett hos andre. Altså; Vær så aktiv som overhodet mulig på andre blogger; Kommenter innlegg, og sørg for å presentere deg på et sympatisk vis i kommentarfeltene.
– Ikke snakk nedsettende om andre bloggere! Om du skal gå ut mot en medblogger, bør det være særskildte grunner. Om du blir angrepet, kan du selvsagt svare på tiltale, men bestreb deg på å fremstå som den siviliserte som ikke tyr til name-calling og drittslenging. For øvrig, er i allfall betingelsen for mitt vedkommende at vedkommende har opptrådt fullstendig uakseptabelt, som f.eks at de har svindlet folk ved hjelp av bloggen sin e.l.
– Korrekt gramatikk og begrenset med stavefeil! For å kunne gjøre det bra som skribent, er en simpelthen nødt til å kunne skrive..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Stabil..
To plasser opp, fra en 18 plass i går til en 16 i dag, må en vel trygt kunne kalle stabilt, da dette er sjiktet jeg har lagt meg på dager med normal blogging en god stund nå. – Hvilket er et nivå jeg faktisk er noe så sjeldent som fornøyd med å ha nådd, i det topp 20 i sin tid var det ultimate drømmemålet for bloggen..
Ikke sånn og forstå at jeg ikke har ambisjoner om å nå ut til stadig flere, og da følger jo gjerne listeplasseringene etter. Men listeplasseringen for mitt vedkommende, er ikke en typ konkurransearena med andre bloggere, men snarere et lanseringsverktøy der synligheten øker i takt med det sjiktet en ligger. – og plasserer en innenfor topp 20 så har en max synlighet.
Å ha klart å bli stabil på dette nivået, innebærer også en følelse av å ha lykkes som blogger. Min vei har jo både vært lang og tornefull som de mer poetisk anlagte ville ha sagt det! Og det skal jo ærlig innrømmes at det har vært mang en gang jeg har tenkt at det hele er fullstendig fåfengt, i det en har lagt ned en masse jobb bare for å måtte slite for å nå ut til en 100-200 stk.
For det første, var det nærmest en umulig oppgave for en voksen samfunns-/samtidsblogger å gjøre seg synlig i en verden fylt til randen av ‘rosabloggere’, i en genre disse dominerte så til de grader at de utgjorde selve definisjonen på hva som var å betrakte som hhv en blogg og en blogger. Videre, så er det jo nok av andre faktorer som kreves. -Faktorer jeg ikke hadde peiling på, -og hvor det fremdeles er mer enn nok og hente, for å si det sånn!
Overskrifter, f.eks, er unektelig et område der jeg har et enormt forbedringspotensial! Jo mer en overskrift trigger nysgjerrigheten, dess bedre. Men samtidig som den skal være fengende, så bør en unngå å henfalle til det som på fagspråket refereres til som ‘click-bait’, hvilket vil si overskrifter som er dramatisert så til de grader at de ikke lenger kan sies å være en referanse til innholdet. Om jeg f.eks hadde hatt overskriften ‘Slutte som blogger’ til dette innlegget, med syltynn henvisning til den ovenfor nevnte tvilen på hvorvidt dette hadde noe for seg, så ville det vært for ‘click-bait’ å regne. For med en slik overskrift ville jeg sjokket leserne med å si at jeg enten hadde bestemt meg- eller sto på vippepunktet om jeg skulle slutte å blogge, hvilket jo ikke stemmer overrens med innholdet i det hele tatt! Sånt gjør en som leser bare irritert! Greit nok at en oppnår klikkene, men når de som står bak disse klikkene føler at de er blitt ‘lokket’ til dette under falske forutsetninger, vil de jo bare sitte igjen med en negativ opplevelse av besøket!
Et besøkstall er jo bare et tall dersom de menneskene som står bak dette ikke leser innholdet! Da har en jo ikke nådd ut til disse i det hele tatt! – Og det er jo nettopp det å nå ut som er kjernepunktet med hele bloggingen..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Som jeg vil tro en del av dere fikk med dere, var gårsdagens bekjennelser en rimelig muggen seanse grunnet i det sedvanlige mandagsfallet som følger dårlig med tid for blogging på søndag. Selv om jeg er fullstendig klar over hva som venter mandags morgen, så har ikke forventede ‘set-backs’ nevneverdig innvirkning på surmulingen min. Derfor var det med betydelig lettelse det kan konstateres at jeg er tilbake i ‘det gode selskap’ og ‘story-privilegium’ på sidetoppen hos Blogg.no.
Denne nevnte lettelsesbølgen som akkurat utspant seg her i bloggerboblen, er hovedsakelig grunnet i at det var på hengende håret at det foreskrevne minimum av to innlegg lot seg gjøre i går, og det derav ble nok en dag i ‘eksil’.
En ting var at jeg klarte å sovne igjen etter frokost, og dermed ikke rakk å ferdigstille spalten før jeg skulle i et møte kl. 14.30. For det som er problemet med å jobbe med noe hjemme, er nettopp det faktum at en er hjemme! – Og er man hjemme, så er man tilgjengelig for å kunne snakkes til (les; alt fra spurt om ting til regelrett mast på), hvilket i aller høyeste grad forekommer selv de gangene en gir ettertrykkelig beskjed om at en ikke er mottagelig for henvendelser før det respektive arbeid er utført. Dessuten, så har det med å dukke opp folk på døren når en er hjemme, og siden en jo verdsetter ens venner, så åpner man når det banker på. – Sånn er det bare.. Nå skal det sies at jeg er ganske flink til å si i fra om jeg har noe jeg skal ha ferdigstilt, så om vedkommende da kan ha meg unnskyldt i den tid det måtte ta for å bli ferdig, eller at det skal passe inn med en pause. Men nå og da, så skjer det brått veldig mye på en gang, og disse tilfellene har en lei tendens til å sammenfalle med de tilfellene hvor jeg har knapt med tid! – Og i går ettermiddag var et av disse tilfellene, i det det brått dukker opp 3 stk på en gang, pluss at samtlige ble sittende en god stund. Dernest, så har sistemann av disse knapt rukket å passere postkassestativet før den første av en serie folk dukker opp i små ærender bestående av alt fra naboer som må ringes fordi de ikke finner telefoner til hyggelige forespørsler fra folk som stikker innom på vei til butikken, og lurer på om det er noe de skal ta med i samme slengen. Samtlige henvendelser er altså ubetinget hyggelige og ditto verdsatt, men tiden flyr som kjent når en har det gøy! – Så plutselig så jeg at klokken nærmet seg faretruende de tider hvor folk begynner å forlate internettet til fordel for sengehalmen, så dermed ble det brått riktig så travelt å få sendt ut det respektive innlegget innenfor det tidsrommet hvor blogger normalt leses!
Nå skal det sies at mine topper hva klikk angår, av en eller annen grunn er langt senere enn normalen, da jeg topper mellom 20.00 – 23.00, mens ‘standardtiden’ for bloggere er ettermiddagstimene. Dette innebærer at jeg har store muligheter for å maxe ved å legge ut innlegg ved 21.00 – 22.00 tiden, Men det bør ikke bli noe seinere enn det om en skal ha noe håp om brukbar respons, forutsatt at det ikke dreier seg om ‘mini-innlegg’ a-la ‘Quotes til kvelds’ o.l
Nei, jeg er ikke helt som andre bloggere, liksom jeg ikke er helt som andre folk. – Men nå er det imidlertid et fåtall bloggere, iallfall av de jeg kjenner, som er som folk flest, så..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Her går det fort fra himmel til helvete, det skal være ‘snickers & twist! Selv om slike stup er vanlig mandagskost for mitt vedkommende, grunnet arbeidstider som forhindrer at det blir gjort stort på bloggfronten på søndag, er det like forbannet surt! Fra en 15 plass i går til å figurere på plass nr. 30 i dag gir så visst ikke grunn til å sprette champagnen, for å si det sånn!
Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no
Ellers kan nevnes det selvsagte i at det å tro en kan rette opp i en elendighet grunnet dårlig med leveranser på bloggfronten den respektive dagen ved å slippe et innlegg noen minutter før midnatt ikke gjør en dritt fra eller til! Det har riktig nok gitt en grei start inn i denne dagen, men ikke desto mindre, vil en være best tjent med å vente med å slippe innlegg som ferdigstilles nattestid til solen atter igjen står opp, og det faktisk er folk på nett!
Ja, stort mer enn denne elendigheten er det vel i grunnen ikke å melde herifra bloggerboblen denne oktobermandagen. Ikke for dét; Jeg kunne glatt sittet her og klaget min nød uendelig mye lenger, men jeg anser både dere og meg for å være best tjent med å la det bli med dette. – Så får det bare blogges videre med krum hals, og håpe på bedre tider i morgen..
